TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Balsfjord kommune Storsteinnes skole

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Balsfjord kommune Storsteinnes skole 1

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Om tilsynet med Balsfjord kommune Storsteinnes skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av lovbrudd Vedlegg 1: Dokumentasjon...21 Vedlegg 1: Dokumentasjon

3 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Storsteinnes skole i Balsfjord kommune. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten. Tilsynet har avdekket lovbrudd. Denne foreløpige tilsynsrapporten gir et forhåndsvarsel om at Fylkesmannen kan vedta å pålegge kommunen retting av lovbruddet, jf. forvaltningsloven 16. I den endelige tilsynsrapporten får Balsfjord kommune rimelig frist til å rette lovbruddet før vi eventuelt vedtar pålegg om retting. Balsfjord kommune har rett til å kommentere på den foreløpige tilsynsrapporten jf. forvaltningsloven 16. Frist for tilbakemelding er Etter utløp av fristen for tilbakemelding, vil Fylkesmannen utarbeide en endelig tilsynsrapport. 2. Om tilsynet med Balsfjord kommune Storsteinnes skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 1 3

4 Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Balsfjord kommune ble åpnet gjennom brev Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. Tilsynet ble primært rettet inn mot elevene på 7. og 9. trinn, og med hovedfokus på tre utvalgte fag på begge trinnene; norsk, musikk og samfunnsfag. Elevene på disse to trinnene besvarte spørreskjemaer knyttet til deres opplevelse av skolens/lærernes praksis når det gjelder opplæring, vurdering og veiledning i de enkelte fagene. Vi har lagt deres svar til som en del av grunnlaget for våre vurderinger knyttet til rettslige krav der elevenes svar vurderes å være relevante. Vi har imidlertid forsøkt å ta hensyn til at det kan synes som om det har vært utfordrende for enkelte elever å forstå hva som egentlig har vært ment med de ulike spørsmålene. Selv om vi f.eks. kan se ulik praksis på de ulike trinn og/eller fag, har våre vurderinger knyttet til de ulike kontrollspørsmål i det vesentlige vært generelle med fokus på å vurdere skolens etterlevelse av lovkravene knyttet til dette temaet. Både rektor og faglærere på de utvalgte trinnene fylte på forhånd ut egenvurderingsskjemaer (heretter gjerne omtalt som EVS). Her svarte de enten ja eller nei på spørsmålene i EVS. I tillegg skulle alle som besvarte EVS både gjøre en vurdering av situasjonen, samt vise til og legge ved dokumentasjon for å underbygge svaret. Formålet med å fylle ut EVS er blant annet å sette i gang endringsprosesser på skolen på de områdene egenvurderingen konkluderer med manglende regeletterlevelse. Fylkesmannen vurderte den første oversendelse av dokumentasjon som mangelfull med tanke på å dokumentere mange av de forhold som ble etterspurt i EVS. Derfor etterspurte vi, og fikk oversendt, ytterligere dokumentasjon ved to anledninger. Gangen i tilsynet: Veiledning Varsel sendt/tilsynet åpnet Frist for å sende inn dokumentasjon Intervju Brev sendt skoleeier/skolen om endret framdrift i tilsynet 4

5 Foreløpig tilsynsrapport og varsel om pålegg Sluttmøte Frist for å gi merknader til varsel og foreløpig rapport Endelig tilsynsrapport Frist for å rette lovbrudd På bakgrunn av sluttmøtet og den foreløpige rapporten har Storsteinnes skole gitt tilbakemelding på noen av de mulige påleggene vi har varslet. Disse tilbakemeldingene er vurdert og evt. tatt hensyn til mot sluttene av de vurderingene som er gjort av de enkelte temaene. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget/på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal 5

6 da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Rektor og faglærerne i samfunnsfag, norsk og musikk på 7. og 9. trinn fylte ut egenmeldingsskjemaer (EVS) der de begrunnet hvorfor de mener de oppfyller, evt. ikke oppfyller, de ulike kravene til opplæring og vurdering som framgår av EVS. Sammen med vedlagt dokumentasjon i form av bl.a. fagplaner og årsplaner for opplæringen, årshjul, 6

7 div. skjemaer, elevenes svar på spørsmål knyttet til temaet, utgjør EVS grunnlaget for våre undersøkelser. Etter at Fylkesmannen mottok den første dokumentasjonen viste det seg at det var nødvendig med ytterligere dokumentasjon, i første rekke enkeltvedtak om spesialundervisning, sakkyndig vurdering som lå til grunn og IOP. Fylkesmannen fant det også naturlig å be om ytterligere dokumentasjon som vedrører spesialundervisningen som gjelder bare de trinnene som var del av dette tilsynet. Vi fikk også tilgang til skolens intranett (Fronter) for på den måten å få mulighet til å hente ut div. planer. Dette var prisverdig av skolen, men vår manglende kjennskap til organiseringen på Fronter gjorde det vanskelig å orientere seg på en slik måte at det i vesentlig grad bidro til å opplyse saken. 3.3 Fylkesmannens vurderinger Alle svar i egenvurderingene sier at rektor sikrer at opplæringen er tilknyttet kompetansemålene i faget. Det framgår at dette først og fremst skjer ved at rektor følger opp bl.a. fagplaner, ukeplaner og arbeidsplaner. Rektor sier også skolen har årlig arbeid med fagplaner, og oppgir i intervju at ledelsen deltar på møter med fagseksjonene, som igjen sikrer at det er fagplanene som er lagt til grunn for opplæringa. Det har utover dette vært vanskelig å få belyst hvordan dette mer konkret skjer. På Fronter har rektor/ledelsen muligheter til å se hvilke lærere som er inne på fagplanene som ligger der. Vi fikk oversendt noen planer som del av dokumentasjonen vi ba om, men dette omhandlet bare to av de tre fagene vi først og fremst skulle kontrollere, og bare 9. årstrinn (samt delvis ungdomstrinnet). Ettersom vi ikke fikk oss forelagt alle de konkrete planene som skolen bruker i de tre utvalgte fagene på både 7. og 9. årstrinn, fikk vi heller ikke en god oversikt over skolens bruk av planene. Fylkesmannen fikk tilgang til skolens planer på Fronter. Dette var både en god og velment intensjon, men det var samtidig utfordrende å finne fram til både relevante og ikke minst gjeldende planer. Dette skyldes delvis Fylkesmannens manglende kjennskap til hvordan planene er organisert på Fronter, men også at det var vanskelig å vite hvilke planer som brukes av skolen i dag. Skolen opererer med minst tre ulike begreper for skolens overordnede planer; fagplaner, årsplaner og lokal læreplan. Vi har fått en forståelse av at skolen har fagplaner som danner grunnlag for årsplanene. Fagplaner og årsplaner fortoner seg for tilsynsmyndigheten som ulike for de ulike fag og de ulike årstrinn, i den forstand at det benyttes ulike maler. Dette vises bl.a. ved at det i en av årsplanene (norsk 9. årstrinn) framkommer både kompetansemål og lokale mål, i en annen (musikk 7. årstrinn) framkommer bare kompetansemålene, og i en tredje årsplan (norsk 7. årstrinn) framkommer målene i liten grad som kompetansemål i samsvar med LK06, i beste fall som læringsmål (hentet direkte fra læreboka). Rektor svarer i EVS at det har vært fokus på at elevene skal kjenne til kompetansemålene, hva som vektlegges i vurderinga og grunnlaget for denne, både under deltakelsen i vurdering for læring og nå sist som en del av satsingen på ungdomstrinnet. Tilsynsmyndighetene har ikke fått tilgang til noen entydig dokumentasjon på hvordan dette blir ivaretatt. Det er ulikt hvordan de ulike planene presenterer kompetansemålene. Det er disse målene, samt vurderingen knyttet til disse, 7

8 elevene har en rett til å kjenne til. Det framgår av både egenvurderinger og intervju at arbeids- og ukeplaner av en eller to ukers varighet brukes til å vise elevene målene for opplæringa. Det er også understreket av flere lærere at rektor både har tilgang til disse planene og dermed kan se dem, og ved enkelte anledninger har understreket overfor personalet at mål for opplæringen må være med på arbeids- og ukeplaner. Tilsynsmyndigheten fikk som del av den oversendte dokumentasjonen se en arbeidsplan med slike mål i alle fagene som inngikk på arbeidsplanen, men dette er i hovedsak læringsmål/nedbrutte kompetansemål. I tillegg har vi sett eksempler på denne type planer på skolens hjemmeside, også at nedbrutte kompetansemål brukes på disse planene. Vi mener etter en samlet vurdering at det er sannsynliggjort at det er kompetansemålene i læreplanen LK06 som ligger til grunn for opplæringen ved Storsteinnes skole. De enkelte fag- og årsplaner kan trolig, på tross av deres ulikheter, hver for seg bidra til å sikre at elevene får ei opplæring som henter sitt grunnlag i alle kompetansemålene. Tilsynsmyndigheten mener imidlertid at ulikhetene i denne sammenheng vanskeliggjør rektors mulighet for å sikre at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemålene i det enkelte fag. For at rektor skal kunne sikre at opplæringa dekker alle kompetansemålene i faget på hovedtrinnet må det etter tilsynsmyndighetens vurdering være tydelig hvilke planer som benyttes, samt at planene viser hvordan de samlet dekker kompetansemålene på det enkelte hovedtrinn. Det framkommer også opplysninger i intervju som står i motsetning til hverandre når det gjelder skolens evaluering av årsplanene/fagplanene, og på den måten hvordan dette arbeidet bidrar til å sikre at opplæringa baserer seg på alle kompetansemålene. Det synes for Fylkesmannen som uklart både om dette arbeidet gjøres systematisk, hvordan det gjennomføres, og hvordan dette følges opp av bl.a. rektor. Dette framkommer heller ikke som en aktivitet på skolen årshjul. Fylkesmannen fikk ikke oversendt fullstendig dokumentasjon som viste at det er laget IOP for alle elever som får spesialundervisning. Vi valgte derfor å etterspørre dette, og fikk tilsendt mange enkeltvedtak, men ikke alle var knyttet til de to trinnene tilsynet omfatter. Vi ba derfor spesielt om å få tilsendt enkeltvedtakene for 7. og 9. trinn gjeldende for skoleåret , samt de individuelle opplæringsplanene knyttet til disse vedtakene. Da vi mottok den nye oversendelsen inneholdt den bare enkeltvedtakene (og IOP-ene) for 7. trinn, ingen for 9. trinn, og vi måtte derfor gjøre en ny henvendelse til skolen. Av de IOP-ene vi mottok framkommer det bare delvis når tid de er ferdigstilte. Noen av IOP-ene er derimot datert så sent som mot slutten av høsthalvåret. Fylkesmannen vil derfor anmode skolen om å se til at IOP-ene er klare ved skolestart det året enkeltvedtaket gjelder. Fylkesmannen har ikke kontrollert om enkeltvedtakene fullt ut er i samsvar med tilrådningene i sakkyndig vurdering, men alle vedtakene oppgir sakkyndig vurdering som grunnlag for enkeltvedtaket. Rektor skal dessuten sikre at også elever med IOP får en opplæring som dekker alle kompetansemålene, eller de mål som det av IOP-en framgår avviker fra kompetansemålene, i læreplanen. Ingen av enkeltvedtakene oppgir at det skal være avvik fra LK06. I vurderingen av om innholdet i IOP-en samsvarer med enkeltvedtaket, mener Fylkesmannen at det også finnes eksempler på at opplæringen i praksis avviker fra LK06. Dette skyldes at det i enkelte av vedtakene, sammenholdt med IOP-en, er 8

9 vanskelig å se at de læringsmålene evt. kompetansemålene som er beskrevet i IOP-en er i samsvar med LK06, i alle fall ikke planen på det hovedtrinn som eleven skal ha opplæring etter. Dette forsterkes i de tilfeller der omfanget beskrevet i enkeltvedtaket i praksis både dekker det meste av timefordelingstallet knyttet til de konkrete fagene, samtidig som det er vanskelig å se at de oppgitte mål i planen er forankret i LK06. Fylkesmannens oppfatning er derfor at rektor heller ikke sikrer at elever med IOP får opplæring i alle kompetansemål i LK06, eller alle de mål som jf. IOP avviker fra LK06. Selv om vi ikke har kontrollert om det er samsvar mellom sakkyndig vurdering og enkeltvedtaket, velger vi å kommentere det forhold at det ikke framgår av IOP-ene verken hvordan vurdering og evaluering av tiltak skjer, innholdet i årsrapporten eller hvordan IOP forholder seg til årsrapport og de vurderinger og konklusjoner som evt. her er gjort. Vi har bl.a. mottatt et eksempel på at IOP for en elev på 7. trinn med spesialundervisning oppgir at boka for engelsk 4. trinn benyttes men det er likevel ikke avvik fra LK06. Her er IOP i engelsk nærmest identisk med IOP for forrige skoleår (6. trinn). Det er ikke gitt noen vurdering av hvorfor, heller ikke vist til halvårs- el. årsrapport. I et annet vedtak har eleven fått spesialundervisning i norsk, matematikk og engelsk. FM har fått elevens IOP-er for både skoleåret og forrige skoleår Det framkommer utydelig hva som tilsier at IOP-ene skal være så forskjellige som de er, uten at det framkommer i den siste IOP-en hvilke vurderinger som ligger til grunn for dette. Fylkesmannens oppfatning er at alle de kontrollerte IOP-ene samsvarer med vedtakene når det gjelder fag, organisering og omfang. Vi ser imidlertid at ett av vedtakene beskriver omfanget i lærertimer à 45 minutter, mens de andre viser omfang i form av lærertimer à 60 minutter. Det er uklart for Fylkesmannen om dette er bevisst, om det skyldes angivelsen i sakkyndig vurdering, eller om dette skyldes andre forhold. Ettersom vi først fikk oversendt enkeltvedtak som også omhandlet andre trinn enn de vi har kontrollert i dette tilsynet, ser vi også eksempler på at noen vedtak fattet ved skolen unnlater å beskrive om omfanget er gitt i lærertimer à 45 eller 60 minutter. Dette bidrar også til å gjøre det utydelig for tilsynsmyndighetene om det er tilstrekkelig sikret at elevene får den opplæringen de har krav på i henhold til fag- og timefordelingen LK06, spesielt i de tilfeller der en del av opplæringen gis som spesialundervisning. Fylkesmannen vil imidlertid påpeke at skolen må sikre at det verken er tvil om omfanget den enkelte får gjennom vedtaket, og at dette i tillegg er samordnet med klassens plan. Det er i beste fall utydelig at det skjer ei samordning mellom klassens planer og IOP. Dette inntrykket forsterkes av at lærertimer beskrives som både 45 og 60 minutters enheter. Skolen har ingen skriftlig rutine for dette arbeidet. I tilknytning til dette temaet, og på bakgrunn av det varslede pålegget knyttet til rektors sikring av at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne til målene for opplæringa, hva som blir vektlagt i vurderingen og hva som er grunnlaget for den, har Storsteinnes skole kommentert at Balsfjord kommune er i gang med et arbeid rundt fagplanene. Slik Fylkesmannen har fått dette muntlig fremstilt under tilsynet går dette arbeidet ut på å lage lokale læreplaner i fag. I tilbakemeldingen viser kommunen til at ukeplaner vil vise både kompetansemål og delmål, samt hvordan en skal nå kompetansemålene, inntil de kommunale planene er på plass. 9

10 I tilbakemeldingen viser kommunen også til ukentlige klasselærermøter hvor kompetansemål og den enkeltes faglige utvikling er gjenstand for drøfting som grunnlag for at rektor sikrer at opplæringen for alle elever dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet (i faget) og individuelle opplæringsmål i IOP. Denne informasjonen var også kjent ved våre første vurderinger. Vårt poeng med det varslede pålegget i pkt. 1 b. var imidlertid å få frem at de planer som rektor oppgav som grunnlag for å sikre at opplæringa ved Storsteinnes skole er knytt til kompetansemålene i faget også bør være grunnlaget for å sikre at samtlige kompetansemål er gjenstand for opplæring og vurdering. I så måte, og med den vurderingen vi allerede har gjort av disse i rapporten, er disse planene etter vår vurdering ikke egnet til å sikre dette. Fylkesmannen mener det er positivt at kommunen har startet arbeidet med lokale læreplaner med tanke på felles praksis i kommunen, inkludert bedre sikring av ovenfor nevnte deler av opplæringa. Vi finner likevel ikke grunnlag for å endre våre konklusjoner og varslede pålegg som framgår av kap. 7 pkt. 1 a. og 1 b. 3.4 Fylkesmannens konklusjon etter tilbakemelding på rapporten Rektor sikrer - at lærerne knytter opplæringens innhold til kompetansemål i fag - ikke at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringa, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse og hva som er grunnlaget for vurderinga - ikke at opplæringa samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet og individuelle mål fastsatt i IOP Storsteinnes skole - utarbeider IOP hvert år for de elever som har vedtak om spesialundervisning - sikrer at innholdet i IOP samsvarer med innholdet i enkeltvedtaket - utarbeider egne mål for opplæringa der denne avviker fra kompetansemålene i læreplanen - har ikke en implementert rutine som sikrer at IOP er samordnet med planene for den ordinære opplæringa i klassen 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. 10

11 Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha en implementert rutine for halvårsvurdering og årsrapportering ved spesialundervisning hvor det gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. 11

12 For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger og årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Se beskrivelse under pkt Fylkesmannens vurderinger De tre første kontrollpunktene under pkt. 4 retter seg direkte mot lærers praksis knyttet til den konkrete veiledningen som her omtales. I egenvurderingen svarer rektor at veiledning om kompetansemål fra LK06 skjer gjennom årsplaner, IOP, samt gode bøker. Rektor viser også til årsplaner, men i tillegg til fagplaner og prosjektet Vurdering for læring som tiltak for at elevene skal kunne kjenne til hva som vektlegges i vurderingen. Det synes ikke å være praksis på skolen at årsplanene deles ut til elevene, men disse kan leses på Fronter. Slik tilsynsmyndigheten ser dette, basert på de eksempler på planer vi har sett, er det i første rekke læringsmål, gjerne for en kortere periode, og gjerne ikke alltid så tydelig relatert til kompetansemålene, som framkommer i de ulike planene. Ukes- og arbeidsplaner gjøres tilgjengelig på skolens hjemmeside. Lærerne oppgir disse planene som de viktigste for å formidle målene til elevene. Det framgår heller ikke av ukes- eller arbeidsplanen noen klar kobling mellom disse og kompetansemålene, men i intervju sier noen lærere at de muntlig viser til hva de overordnede målene i læreplanen er, samt at de underveis minner om målene. Det synes som om lærerne kjenner til sitt veiledningsansvar i forhold til dette, og tar ansvaret, men det synes langt på vei å være opp til den enkelte lærer å bestemme hvordan. Den samme oppfatningen har vi når det gjelder den veiledningen elevene har rett til for å forstå hva som er vektlagt i vurderingen, hva eleven i lys av dette mestrer, og hva han/hun må gjøre for å øke sin kompetanse i faget. I de fag og årsplaner vi har hatt tilgang til er ikke vurdering som begrep spesielt fremtredende, utover det som framkommer av kompetansemål, eller egne utarbeidede læringsmål i planene. Derfor er ikke disse planene, etter Fylkesmannens vurdering, spesielt godt egnet til å sikre at elevene får kjennskap til hva som vektlegges i vurderingen. Det er dessuten ikke tilstrekkelig å henvise til at planer med mål og kriterier ligger på internett/fronter, men det må derimot kunne forventes at dette aktivt formidles til elevene. Lærerne viser til uke- og arbeidsplaner som arena for denne veiledningen. Lærerne oppgir nærmest unisont at de gjennom daglige samtaler og elevsamtaler gir elevene tilbakemelding om hva de mestrer og hva de bør gjøre for å øke sin kompetanse. I tillegg benyttes egen individuell utviklingsplan (IUP) som fylles ut i forbindelse med utviklingssamtalene. Elevene på 7. og 9. årstrinn har på spørreskjemaene svart både på om læreren forklarer hva som er målene i faget, og om læreren forklarer hva det legges vekt på når arbeidet i faget blir vurdert. Det er litt forskjell på de svarene elevene på de ulike årstrinn har gitt, og i tillegg forskjell på svarene knyttet til de enkelte fagene. Dersom vi ser på svarene samlet svarer over 90 % av elevene ja på spørsmålet om de får forklaring på hva målene er. Litt under 80 % av elevene, samlet sett, svarer at de får vite hva læreren legger vekt på når arbeidet blir vurdert. De som ikke har svart ja har enten svart nei, både ja/nei, 12

13 eller blankt. Det store flertallet av elevene gir likevel gjennom spørreskjemaet uttrykk for at lærerne både forklarer hva som er målene i faget, samt hva som vektlegges i vurderingen. Dette gjelder uavhengig av hvilket av de tre fagene spørsmålet gjelder. Fylkesmannen mener elevenes svar bidrar til å underbygge at de får informasjon om hva som er målene og også får kjennskap til hva som vektlegges i vurderingen. På spørsmålene som går på om de får tilbakemelding om hvordan de gjør det i faget, og hva de bør gjøre for å heve kompetansen, gir flertallet av elevene uttrykk for at de får både tilbakemeldinger og veiledning med tanke på forbedring. Dette gjelder på tvers av de to trinnene og fagene vi kontrollerte. Dersom en ser på svarene elevene har gitt på spørsmålet om hvorvidt kontaktlæreren i de to halvårige samtalene med eleven forteller hva eleven får til, og hva eleven bør gjøre for å forbedre kompetansen i faget, er andelen som har svart bekreftende enda større. Det er imidlertid også et relativt stort mindretall av elever, også dette på tvers av de to trinnene og fag, som har svart nei på spørsmålene knyttet til dette. Dette viser at ikke alle elevene velger å gi uttrykk for at de får tilbakemelding og veiledning fra læreren. Det er likevel, etter en samlet vurdering, overveiende sannsynlig for Fylkesmannen at lærerne på de kontrollerte trinn ved skolen både gir elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer, og på samme måte veiledning i hva de bør gjøre for å forbedre sin kompetanse, og at dette skjer både løpende og systematisk. Skolen har som en del av sine uttalte rutiner gjennomføringen av de to halvårlige samtalene, inkl. den individuelle utviklingsplanen (IUP) som fylles ut og benyttes i forbindelse med disse samtalene. Skolen må imidlertid få sine rutiner nedfelt som en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte som samlet viser at halvårsvurderinger for alle elever og årsrapporter for elever med spesialundervisning gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. Retten til løpende underveisvurdering gjelder også for barn med spesialundervisning. For disse elevene skal skolen også, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. For Fylkesmannen er det opplyst at vurdering knyttet til planen og årsrapport skal framkomme i IOP-en. Fylkesmannen mottok et eksempel på slik årsrapportering etter spesialundervisning, men etter vår vurdering bør skolen se på om rapporten oppfyller lovens krav om at den skal vurdere elevens utvikling i lys av de målene som er satt i elevens IOP. Retten til elevvurdering er regulert i I det skjemaet for egenvurdering som er blitt benyttet ved tilsynet med Storsteinnes skole, omhandler dette kontrollpunktet både involvering i læringsarbeidet og vurdering som en del av dette. I ettertid er kontrollspørsmålet blitt revidert i både veilederen og egenvurderingsskjemaene. Innholdet i veiledningen er imidlertid ikke endret. I intervju under tilsynet ble også dette spørsmålet begrenset til å omhandle hvordan skolen og lærerne involverer elevene i vurdering av eget læringsarbeid og på den måten oppfyller retten til elevvurdering jf. forskrift til opplæringsloven I følge rektors redegjørelse i egenvurderingen prøver lærerne å involvere elevene i eget læringsarbeid. Vi mottok også noen konkrete eksempler på skjemaer brukt i faget kunst og håndverk. Utover dette er det ikke dokumentert hvordan dette er implementert som praksis ved skolen. I intervju kom det fram at det varierte både i hvor stor grad og hvor systematisk dette arbeidet skjer. Også en stor andel av elevene svarer at de verken får være med på 13

14 å vurdere sitt arbeid i faget (60 % av svarene uttrykker nei eller både ja og nei) eller får være med på å utvikle seg i faget gjennom skoleåret (47-48 % av svarene uttrykker nei eller både ja og nei). Fylkesmannen mener at tilfredsstillende elevvurdering krever en systematisk involvering der lærerne gir eleven mulighet til å vurdere både eget arbeid, egen kompetanse og egen faglige utvikling. Vi har ikke funnet grunnlag for å konkludere med at dette skjer på en tilfredsstillende måte ved Storsteinnes skole. På bakgrunn av skolens tilbakemelding har Fylkesmannen gjort noen endringer i våre vurderinger. Vi hadde mottatt et eksempel på årsrapport. I våre vurderinger sier vi imidlertid at denne ikke viser at det gjøres ei vurdering av elevens utvikling basert på målene i IOP. Vi ser at det er ulike måter å beskrive elevens utvikling på i de ulike fagene som IOP omfatter. I denne sammenheng er det ikke tilfredsstillende å bare beskrive graden av måloppnåelse som det i eksempelet er gjort for faget matematikk. Det er også utfordrende å se hvordan vurderingene får betydning for den opplæring, inkludert spesialundervisning, som blir gitt påfølgende år. Det er i dette konkrete eksempelet vanskelig å forstå på hvilken måte vurderingene i årsrapporten har fått konsekvenser i påfølgende års IOP. Dette er en utfordring som også gjelder samordningen av IOP med klassens plan (vurdert i pkt. 3). Det vedlagte eksempel på IUP (individuell utviklingsplan) bidrar ikke, etter vår oppfatning, til å dokumentere elevens kompetanse, utviklingsmuligheter og at det er kompetansemålene som er grunnlaget for denne vurderingen. Dette dokumentet vil uansett ikke alene kunne vise at skolen har implementerte rutiner for arbeidet med halvårsvurdering for alle elevene. Fylkesmannens konklusjoner opprettholdes. 4.4 Fylkesmannens konklusjon - Lærerne veileder elevene i hvilke kompetansemål opplæringa er knyttet til - Lærerne veileder elevene i hva som vektlegges i vurderinga i faget - Lærerne gir elevene tilbakemelding på hva de mestere i faget og hva de bør gjøre for å forbedre kompetansen - Lærerne sørger ikke for at elevene involveres i eget læringsarbeid slik at elevene får vurdere eget arbeid, egen kompetanse og faglige utvikling - Storsteinnes skole har ikke en implementert skriftlig rutine for halvårsvurdering for alle elevene og årsrapport for elever med spesialundervisning 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. 14

15 Skolen må ha en implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for å vurdere systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser Se beskrivelse under pkt Fylkesmannens vurderinger Rektor viser i sin egenvurdering til Balsfjord kommunes egen kartleggingsplan. Denne planen inneholder både sentralt initierte obligatoriske prøver og lokalt initierte prøver (til sammen utgjør dette både nasjonale prøver og ulike kartleggingsprøver). Det framgår av skolens årshjul at disse skal gjennomføres, noen tidfestet med konkret dag, andre med henvisning til uker. Det framgår også delvis hvem som synes å være ansvarlig for gjennomføringen av de enkelte prøvene. I intervju ble det sagt at planen for kartlegging følges, og som en del av denne at resultater knyttet til elever i etterkant blir diskutert på klassemøter. Jevnlige klassemøter gjennom hele året sikrer, i følge rektor, at ingen med behov for tilpassing eller vurdering av om det kan være nødvendig med spesialundervisning blir oversett. Her blir det vurdert om det må gjøres egne tiltak overfor elever, evt. om R-teamet bør kontaktes. Av tiltak som kan være aktuelle å iverksette er jf. svar i egenvurderinger og intervju, bruk av mindre grupper, andre hjelpemidler som f.eks. PC, konkretiseringsmateriell o.a. 15

16 Det ble imidlertid også sagt i intervju at kartlegging gjennomføres når en er bekymret for elevens utbytte av opplæringen. Det fremgår ikke av noen dokumentasjon om dette er andre kartlegginger enn de som framgår av kartleggingsplanen. Fylkesmannen er heller ikke gjort kjent med om det finnes noen mer konkret beskrivelse av hva som tilsier at eleven ikke har et tilfredsstillende utbytte. De kartleggingene som brukes er i hovedsak rettet mot fagene norsk, matematikk og engelsk. Plikten til å vurdere om elevene har et tilfredsstillende utbytte gjelder imidlertid for alle fag. Det framgår ikke tydelig hva som skjer etter gjennomføring av kartleggingene/prøvene. Det er sagt i intervju både at R-team kontaktes etter at kartleggingen er gjennomført, mens andre sier at R-team kontaktes dersom kartleggingene tyder på at det kan være behov for spesialundervisning. Det er Fylkesmannens inntrykk at elever som lærerne er bekymret for henvises til rektor, via skolens R-team. Fylkesmannens inntrykk er også at i de tilfeller saker meldes til R-team, blir disse fulgt opp ved bl.a ytterligere undersøkelser og evt. tiltak rettet mot arbeidsmåter, læringsmiljøet og vurderingspraksis. Det finnes imidlertid ingen skriftlig rutinebeskrivelse som beskriver hvordan lærerne løpende (også mellom kartlegginger og prøver) plikter å vurdere om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Selv om Fylkesmannen oppfatning er at det, bl.a. i klassemøter, diskuteres om elevene har tilfredsstillende utbytte, er det etter vår oppfatning ikke nedfelt i en skriftlig rutine som sikrer både at det skjer, og at det skjer i samsvar med regelverket som regulerer dette. Dette kan, etter Fylkesmannens vurdering, føre til at det blir opp til den enkelte lærer å vurdere om det bør settes inn tiltak og sørge for at det skjer, evt. henvise til R-team. I tilbakemeldingen knyttet til påleggene i pkt. 4 c og d i den foreløpige rapportens har skolen lagt ved det den beskriver som «hjul»/handlingsplaner, ett for oppfølging av elever med IOP og ett som viser saksgang for oppmelding til PPT og sakkyndig vurdering. Fylkesmannen mener disse kan være et godt utgangspunkt for både å sikre og vise at skolen setter inn tiltak i de tilfeller det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte, samt være grunnlag for en implementert rutine for å vurdere behov for spesialundervisning, samt melde fra til rektor. Disse handlingsplanene alene oppleves som mer overordnet og er etter vår vurdering ikke egnet til å sikre f.eks. at det ikke blir opp til den enkelte lærer om det bør settes inn tiltak jf. siste avsnitt i vår første vurdering. Fylkesmannens konklusjoner på dette punkt. opprettholdes. 5.4 Fylkesmannens konklusjon Storsteinnes skole har ikke - en implementert rutine som sikrer at lærerne fortløpende, systematisk og løpende vurderer om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringa - en implementert rutine som sikrer at det blir gjennomført en vurdering av arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringa 16

17 - sikret at det gjennomføres tiltak når elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen - en implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning, og sikre at lærer melder behov for spesialundervisning til rektor 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må implementert rutine sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven 2-8. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som sikrer dette. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser Se beskrivelse under pkt Fylkesmannens vurderinger I egenvurderingen fra rektor sier hun at skolen bruker Utdanningsdirektoratets verktøy for å kartlegge grunnleggende ferdigheter i norsk. I følge egenvurderingen følger disse elevene i tillegg samme kartlegging som de andre elevene på skolen. Hun sier også at det i første samtale med eleven som har rett til særskilt norskopplæring blir tatt opp hvorvidt eleven har behov for morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. 17

18 Vi mottok ikke noen dokumentasjon som kunne underbygge dette. I intervju fikk vi imidlertid bekreftet at kartlegging av grunnleggende norskferdigheter ikke var blitt gjennomført i praksis, heller ikke underveis i opplæringen. Det ble også sagt i intervju at elever ved skolen ikke mottar morsmålsopplæring. Skolen har heller ingen skriftlig rutine som sikrer at dette eventuelle behovet vurderes. Kommunen/skolen viser i sin tilbakemelding til de varslede påleggene gitt i pkt. 5 a, b, og c til kvalitetslosen. Kvalitetslosen var ikke tema verken i egenvurderingene eller i intervju under tilsynet, og hvilken rolle denne har i dette arbeidet er derfor heller ikke kjent for Fylkesmannen. Dersom kommunen/skolen (som det er blitt gitt uttrykk for under tilsynet) bruker Udirs «Kartleggingsverktøy og veileder til læreplaner for minoritetsspråklige» er ikke denne alene nok til å vise at kommunen har implementerte rutiner for dette arbeidet. Fylkesmannens konklusjoner opprettholdes. 6.4 Fylkesmannens konklusjon Rektor sikrer ikke - at skolen har en implementert rutine som sikrer at elevenes ferdigheter i norsk kartlegges før det fattes enkeltvedtak - at skolen har en implementert rutine som sikrer at det blir foretatt en vurdering av om eleven har behov for morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring - at elevene med rett til særskilt språkopplæring blir jevnlig kartlagt underveis i opplæringen 7. Frist for retting av lovbrudd Fylkesmannen har i kapitlene 3 til og med 6 konstatert lovbrudd. I denne rapporten får Balsfjord kommune frist til å rette lovbrudd, jf. kommuneloven 60 d. Frist for retting er satt til Kommunen må innen denne dato sende Fylkesmannen en erklæring om at de ulovlige forholdene er rettet, og en redegjørelse om på hvilken måte dette er gjort. Dersom lovbruddene ikke er blitt rettet innen den fastsatte fristen vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som et enkeltvedtak og kan derfor klages på, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløpet av rettefristen i denne rapporten: Skolens arbeid med opplæring i fag 1. Balsfjord kommune må sørge for at det lokale arbeidet med læreplaner ved Storsteinnes skole oppfyller kravene til opplæringsloven 2-3, jf. forskrift til opplæringsloven 1-1, 3-1 og

19 Balsfjord kommune må i denne forbindelse se til at: a. Rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. b. Rektor sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/i faget og individuelle opplæringsmål i IOP. 2. Balsfjord kommune må sørge for at arbeidet med individuelle opplæringsplaner ved Storsteinnes skole er i samsvar med opplæringsloven 5-1 og 5-5. Balsfjord kommune må i denne forbindelse se til at: a. Skolen har en implementert rutine for å sikre at IOP-en er samordnet med planene for den ordinære opplæringen Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 3. Balsfjord kommune må sørge for at den individuelle underveisvurderingen ved Storsteinnes skole bidrar til at elevene får realisert sine muligheter til å nå målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5 og forskrift til opplæringsloven 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og Balsfjord kommune må i denne forbindelse se til at: a. Lærerne sørger for å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid. b. Skolen har en implementert rutine for halvårsvurdering og årsrapportering ved spesialundervisning hvor det - gis informasjon om elevens kompetanse i fagene. - gis veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 4. Balsfjord kommune må sørge for at Storsteinnes skole sikrer at den enkelte elevs utbytte av opplæringen blir systematisk vurdert og fulgt opp, jf. opplæringsloven 1-3, 5-1, 5-4 og 5-5 og forskrift til opplæringsloven Balsfjord kommune må i denne forbindelse se til at: a. Skolen har en implementert rutine for å sikre at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. b. Skolen har en implementert rutine for å sikre at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av - arbeidsmåter - vurderingspraksis - læringsmiljøet c. Skolen gjennomfører tiltak i de tilfeller hvor det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. 19