Porsanger kommune. v/ rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Porsanger kommune Lakselv ungdomsskole

Transkript

1 Porsanger kommune v/ rådmann TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Porsanger kommune Lakselv ungdomsskole 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Porsanger kommune Lakselv ungdomsskole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av regelbrudd Skoleeiers frist til å rette...33 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Sammendrag Tema for tilsynet i Porsanger kommune var Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa. Temaet Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa er delt i fire deler som skal undersøkes; 1. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa i fag - Lokalt arbeid med LK06 - Individuelle opplæringsplaner 2. Individuell underveisvurdering i fag for å øke elevenes læringsutbytte 3. Individuell underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 4. Særskilt språkopplæring Gjennomføring Det ble sendt ut varsel om tilsyn Skolen gjennomførte egenvurdering og sendte inn underbyggende dokumentasjon. Tilsynet fant sted på Lakselv ungdomsskole den Det ble gjennomført åpningsmøte og samtale med elever og gruppeintervju med lærere. Fylkesmannen hadde på forhånd valgt ut fagene matematikk, samfunnsfag og kroppsøving som skulle danne grunnlag for tilsynet Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa. Avdekkede lovbrudd Gjennom tilsynet har Fylkesmannen avdekket 5 lovbrudd og det vil bli gitt 15 korreksjonspunkt. Status på rapporten og veien videre Rapporten oversendes skoleeier i Porsanger kommune for gjennomsyn. Det avvikles lyd/bildemøte den , der det blir tatt en gjennomgang av foreløpig rapport. Fylkesmannen ferdigstiller sluttrapport i uke 22. Skoleeier har da 3 måneder på å rette lovbruddene. 3

4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Lakselv ungdomsskole i Porsanger kommune. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er skoleeier som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av brudd på regelverket som er avdekket under tilsynet. Fristen er Dersom brudd på regelverket ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Finnmark vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI 2. Om tilsynet med Porsanger kommune Lakselv ungdomsskole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: 1 4

5 Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Porsanger kommune ble åpnet gjennom brev Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3 5

6 Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. 6

7 Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Rektor skal sikre at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til alle kompetansemål i fag ved blant annet å gjennomgå kompetansemålene og innholdet i opplæringen, følge opp lokale planer, observere lærere m.m. Lakselv ungdomsskole er i gang med å utarbeide nye lokale læreplaner, og holder for tiden på med lokale læreplaner i norsk, matematikk og engelsk. Skolen har kjøpt inn læreplaner fra Drammen kommune. Disse skal danne grunnlag for de nye lokale læreplanene som er under bearbeiding på Lakselv ungdomsskole. Skolen er allerede kommet til at det må gjøres endringer med den innkjøpte planen. Det kommer frem i intervju at skolen pr. dagens dato har ikke like maler på de lokale læreplaner. Malen for engelsk og norsk ser annerledes ut, men rammeverket er det samme. Skolen tar sikte på 7

8 at alle lokale læreplanen skal benytte samme mal og at skolen nå skal bli enig om progresjon i planene. Lakselv ungdomsskolen har utarbeidet halvårsplaner som skal følges til nye lokale læreplanene foreligger. Når det gjelder evaluering av lokalelæreplaner er ikke skolen kommet dit enda, ettersom de ikke har tatt de nye planene i bruk. I tilsynet kommer det frem at informantene mener at rektor ikke har lagt føringer for arbeidet med de lokale læreplanene. Rektor på sin side mener at han legger føringer for det lokale arbeidet ved at han spør de ansatte hvordan det går, og følger opp arbeidet videre. Rektor mener at lærerne får tilbakemeldinger på arbeidet underveis, men at han først og fremst sørger for at det er blitt avsatt tid til arbeidet. Rektor planlegger også frikjøp for å sikre at dette arbeidet blir gjort. Det kommer frem i intervju med rektor at skolen har en plan for arbeidet. De lokale læreplanene skal være ferdige til høsten og skal inneholde klare målsetninger og vurderingskriterier for å gi gode tilbakemeldinger til elevene. Vurdering: Rektor må ha et system som sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i fag ved for eksempel gjennomgang og diskusjon av kompetansemålene og innholdet i opplæringen, oppfølging av lokale planer, observasjon av lærere o.l. Systemet må sikre at lærerne i sin undervisning dekker kompetansemålene i læreplanen. Dette betyr at rektor må sikre at lærerne på skolen har en grunnleggende forståelse av læreplanen og læreplanarbeidet. Læreplanen i kunnskapsløftet forutsetter at skolen forankrer, videreutvikler og tilpasser kompetansemålene lokalt. Kompetansemålene er utformet slik at de gir skolen lokalt handlingsrom for å tilpasse innhold, arbeidsmåter og organisering i opplæringen. De lokale læreplanene skal bygge på nasjonale kompetansemål og fremme det som eleven i følge kompetansemålene skal mestre. Opplæringens innhold skal knyttes til kompetansemålene i faget. Lakselv ungdomsskole har fellestid på onsdag (1 klokketime), og teamtid på tirsdager. Skolen har en tempoplan der det fremgår hva som skal skje. Fylkesmannen har ikke fått tilsendt denne. I år har alle onsdager gått med til vurdering for læring (VFL). Det er avtalt at skolen skal arbeide med de lokale læreplanene, men dette er ikke planfestet. Skolen definerer det lokale arbeidet med læreplanen, som det samme som arbeidet som VFL. Tilsynet viser at Lakselv ungdomsskole har lokale læreplaner og årsplaner, men at disse i følge informantene utdaterte. Fylkesmannen har ikke fått tilsendt halvårsplanene som 8

9 skal følges i påvente av nye lokale læreplaner. Lærene mener at rektor ikke har gitt føringer for lokalt arbeid med læreplaner på Lakselv ungdomsskole. I intervju med rektor kommer det frem at han har satt i gang en prosess for å tilpasse de innkjøpte læreplaner. Skolen har også benyttet kommunens veileder i Ungdomstrinn i utvikling til dette arbeidet. De innsendte lokale læreplaner for Lakselv ungdomsskole bærer derfor preg av å være uferdige og Fylkesmannen finner ikke lokale tilpasninger i dem. Fylkesmannen registrer at arbeidet med de lokale læreplanene ikke er kommet helt i mål, og vurderer at det ikke er sannsynliggjort at de er på vei, da skolen ikke har kunnet fremvise en plan for dette arbeidet. På bakgrunn av dette vurderer Fylkesmannen at rektor ikke sikrer godt nok at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget. Tilsynet viser at rektor ikke har et system som sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemålene i fag. Arbeidet med å utvikle skolens lokale læreplaner har ikke vært kontinuerlig og det kommer frem i tilsynet at rektor ikke sjekker hvordan lærene arbeider med de lokale læreplaner, lærer blir overlatt til seg selv. Tilsynet viser at rektor heller ikke har sikret at de lokale læreplanene har vært evaluert. Fylkesmannen vurderer at skolen ikke har en grunnleggende forståelse av læreplanarbeidet og at det lokale arbeidet med læreplanene ikke er satt inn i et system, der rektor faktisk følger opp at innholdet i opplæringen i alle fag dekker kompetansemålene i LK06. Rektor er ansvarlig for å sikre en organisering på skolen som sørger for at dette blir ivaretatt. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Tilsynet viser at Lakselv ungdomsskole har ukeplaner/periodeplaner og lokalelæreplaner. På disse planene kommer det fram mål for undervisningen. På høsten gjennomgår læreren med elevene hva de legger vekt på i opplæringa og hva som forventes av elevene. Skolen gjør målene kjent for elevene både muntlig og skriftlig. I tilsynet kommer det frem at rektor ikke har gitt føringer for at lærerne skal gjøre målene for opplæringa kjent for elevene. Fordi de arbeider med vurdering for læring (VFL), drives det ganske likt på skolen. Det kommer frem blant informantene at det å gjøre målene kjent, kan være læreravhengig og informantene har ikke oppfatning av at rektor sikrer at lærerne gjør målene for opplæringen kjent for elevene, men at dette er det lærene som selv som sikrer det. 9

10 I intervju med rektor kommer det frem at han sikrer at lærerne gjør målene kjent for elevene gjennom VFL og den metodikken som benyttes i denne satsingen. Dette arbeidet følges opp gjennom dialog med lærene i tillegg til at rektor sjekker arbeidsplaner og periodeplaner. Det kommer frem i intervju at rektor har brukt halvannet år på å sikre dette gjennom å legge føringer for at de ansatte skulle sette mål for timen og gi vurderingskriterier. I intervju med rektor kommer det frem at han ikke driver systematisk skolevandring, men ser at lærene gjør målene kjent for elevene. Gjennom personalmøter og samtaler på team, samt at rektor etterspør progresjon, mener rektor at han sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne til hva som blir vektlagt i vurderingen av elevenes kompetanse. I intervju med rektor kommer det frem at han i tillegg har gitt føringer gjennom en innføring av en felles standard for vurderingskriterier, for å gi elevene en vurdering av egen kompetanse. Vurdering: Tilsynet viser at Lakselv ungdomsskolen har en rutine for hvordan kompetansemålene gjøres kjent for elevene. Dette blir gjort både muntlig og skriftlig, før timen starter, på tavla og på ukeplanene. Tilsynet viser at rektor har tillit til at lærerne gjør målene kjent for elevene. Fylkesmannen finner nedbrutte mål på periodeplaner og i tilsendte lokale læreplanen. Skolen har sendt inn dokumentasjon (Retningslinjer for konferansetimer og oktober/ mars meldinger) som viser hva som blir vektlagt i vurderingen av elevenes kompetanse. Tilsynet viser at det har vært en prosess rundt vurdering på skolen. Her har det vært diskutert hva som skal ligge til grunn for vurderingen/karakterer, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, hva som er grunnlaget for vurderingen og at skolen skal ha en felles praksis. Undervisningspersonalet vet at det er kompetansen til eleven og fremovermeldinger vurderingen skal basere seg på. I intervju kommer det frem at det til tross for deltagelse i VFL- satsningen, ikke finnes en felles vurderingspraksis på skolen. Det blir opp til hver enkelt lærer hvordan de velger å gjøre det. Dette kommer frem i innsendt dokumentasjon, der det varierer om ukeplanene/periodeplanene inneholder vurderingskriterier. Gjennom intervju kommer det frem at det er ulik oppfatning blant informantene av om rektor kvalitetssikrer og gir føringer for vurdering. Fylkesmannens har inntrykk av at skoleledelsen ved Lakselv ungdomsskole har gitt lærene på skolen kunnskap om kravene i forskriften til opplæringslovens kapittel 3 om vurdering, gjennom satsingen Vurdering for læring og at skolen har en rutine rundt å gjøre målene kjent. Skoleledelsen har signalisert at lærerne må kommunisere målene til elevene og har lagt føringer for at vurderingskriterier må utarbeides. Til tross for at det kan være ulik praksis for å gjøre vurderingskriteriene kjent for elevene, vurderer 10

11 Fylkesmannen at rektor gjennom sitt system, sikrer at undervisningspersonalet vet at de skal ivareta elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Tilsynet viser at lærene legger årsplanene på nett, og at de prøver å benytte de lokale læreplanene som verktøy i undervisningen. Informantene kjenner ikke til at rektor sjekker at det er en sammenheng mellom LK 06 og det som skjer ute i klasserommet, og de kjenner ikke til at det finnes noen rutine for dette. Informantene mener at det er lærerne som sikrer at opplæringen dekker kompetansemålene på hovedtrinnene i alle fag, og ikke rektor. I intervju med rektor kommer det frem at han har delegert ansvaret for å sikre progresjonen i de lokale læreplanene, til faggruppene. Tilsynet viser at skolen har brukt IOP for å lage mål for elever som har spesialundervisning. Informantene mener at rektor har ikke vurdert å sjekke spesialundervisningselevene, når det gjelder målene i IOP, men heller konsentrert seg om årsrapporten. I intervju med rektor kommer det frem at rektor sikrer at opplæringen samlet sett dekker individuelle målene i IOP, ved at det leses igjennom alle IOP ene. Rektor sikrer at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/ i faget og de individuelle på læringsmålene i IOP, gjennom å gi teamene tid til å gjøre jobben. Vurdering: Fylkesmannen har fått tilsendt lokal læreplan, men bare i et fag; matematikk. Skolen har sendt inn årsplaner i flere fag. I disse årsplanene kommer det ikke frem at progresjonen blir ivaretatt. På tilsynsdagen mottar Fylkesmannen en ny læreplan i matematikk. I denne læreplanen (nyinnkjøpte) ser Fylkesmannen at progresjonen er ivaretatt, men fordi den ikke er ferdig, finner Fylkesmannen ikke lokale tilpasninger. Tilsynet viser at det er en felles oppfatning av at rektor ikke sikrer at progresjonen i læreplanene blir ivaretatt. For at dette skulle være sikret, burde rektor hatt en rutine for å kvalitetssikre progresjon i planen. Fylkesmannen finner det vanskelig å sannsynliggjøre at rektor har sikret at de lokale læreplanene det undervises etter på Lakselv ungdomsskole p.t ivaretar progresjonen på hovedtrinnet/i faget. 11

12 Det kommer frem blant informantene i tilsynet at de ikke kjenner til at rektor har et system for å sikre at kompetansemålene blir ivaretatt på hovedtrinnet. Fylkesmannen registrer at det ikke har vært evaluering av planene tidligere, men at dette arbeidet nå er påbegynt. Fylkesmannen vurderer at rektor på Lakselv ungdomsskole ikke sikrer godt nok at opplæringen de gir elevene dekker alle kompetansemål på hovedtrinnet. En evaluering av opplæringen og fagplanene er heller ikke satt i et system. Skolen har ikke et godt system for å melde inn dersom en ikke en lærer skulle klare å dekke alle kompetansemålene på et trinn. Skolen må ha et system som sikrer at alle kompetansemål blir dekket i løpet av hovedtrinnet og på den måten sørge for at det er progresjon i opplæringen. Dersom læreboka er styrende for opplæringen i et fag, og dersom målene i denne ikke er i samsvar med de nasjonale kompetansemålene, kan det tenkes at noen kompetansemål ikke blir dekket i det hele tatt. Gjennom intervjuene kommer det frem at skolen har et system for å sikre at opplæringa dekker de individuelle målene i IOP, der inspektøren går igjennom alle IOP-er og årsrapportene, og gir tilbakemelding hvis det er mangler ved dem. Dokumentet Retningslinjer i forhold til SU- elever og undervisning underbygger dette. På bakgrunn av skolens spesialpedagogiske rutiner vurderer Fylkesmannen at opplæringa samlet sette for elever med IOP blir kontrollert og fulgt opp av rektor. Fylkesmannen vurderer derfor at rektor har et system for å sikre at opplæringen dekker de individuelle målene i IOP. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning skal ha IOP. På Lakselv ungdomsskole er det de som ansvarlig for eleven, som skriver IOP. Tilsynet viser at lærene kjenner til denne rutinen. Lærerne samarbeider med PPT og med foreldre ved utarbeidelse av IOP. Det sjekkes da blant annet om det er målbare mål. Informantene har inntrykk av at elevene med IOP blir svært godt ivaretatt. Dokumentasjon viser at det fremgår av IOP- en hvilket tidsintervall den gjelder for. Rektor gir føringer om at alle elever som har spesialundervisning skal ha IOP. PPD er med som rådgivere når dette arbeidet skal gjøres, og de deltar i samarbeidsmøtene. PPD skriver sakkyndig vurdering og rektor skriver enkeltvedtaket. Deretter utarbeides det IOP som skal være i tråd med disse. Årsrapporten sendes også til PPD og avvik skal fremgå av denne. Rektor deltar ikke på IOP-møter, fordi disse møtene består av fagpersonene som er nærmest eleven. Rektor leser igjennom alle IOP ene og disse evalueres i 12

13 samarbeid med lærer. I intervju med rektor kommer det frem at alle elever som har vedtak om spesialundervisning får utarbeidet en IOP. Vurdering: Innsendt dokumentasjon viser at Lakselv ungdomsskole utarbeider IOP for elevene som har vedtak om spesialundervisning. Skolen har sendt inn en rutinebeskrivelse som viser dette (IOP og IOP- rapporter). På bakgrunn av intervju og innsendt dokumentasjon vurderer Fylkesmannen at det er sannsynlig gjort at Lakselv ungdomsskole utarbeider individuelle opplæringsplaner (IOP) for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06 Rektor må sikre at skolen sørger for at innhold i IOP-en samsvarer med enkeltvedtak. Lakselv ungdomsskole har en mal for IOP, og denne benyttes av de som er ansvarlig for å skrive IOP. Fylkesmannen har mottatt eksempler på enkeltvedtak og IOP for 3 elever. I intervju med rektor kommer det frem at avvik i enkeltvedtaket kan skyldes at virkeligheten noen ganger kan har endret seg. Endringene vil da fremgå av årsrapporten, f. eks med tanke på organisering. En annen årsak kan være at PPD har vært underbemannet og utsatt for stort tidspress, slik at disse feilene har oppstått. Vurdering: I IOP-en skal det komme frem omfanget, det konkrete innholdet, eventuelle avvik fra læreplanen, organiseringen og kompetansen hos undervisningspersonalet skal være i samsvar med det som er fastsatt i enkeltvedtaket Fylkesmannen har fått tilsendt dokumentasjon- Retningslinjer i forhold til SU- elever og undervisning. Her kommer det frem at det er kontaktlærer som er ansvarlig for at IOPen blir skrevet, sammen med de andre lærene som har eleven. I overnevnte dokumentasjon kommer det frem at SU- lærene skal ha ett tett samarbeid med faglærerne, og at SU elevene, så langt det er mulig skal arbeide med de samme emnene som klassen, men på sitt nivå. Tilsendte dokumentasjon (sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og IOP) viser at det ikke er samsvar med enkeltvedtak når det gjelder innholdet i opplæringen og avvik fra LK06 i to av tre innsendte IOP- er og enkeltvedtak. Det fremgår ikke av enkeltvedtaket hva opplæringen skal inneholde og det vises til sakkyndig vurdering. I sakkyndig vurdering kommer det frem at eleven skal følge noen opplæringsmål for 3.-5 trinn i et fag, uten at 13

14 målene er skissert. En IOP kan ikke inneholde nye eller andre rettigheter enn det som fremgår av enkeltvedtaket, den skal være i samsvar med enkeltvedtaket. For at IOP og enkeltvedtak skal samsvare i dette tilfellet, må beskrivelsen i IOP for disse elevene si noe om målene i alle fag, ikke bare noen utvalgte, evt. så skal det fremkomme i IOP-en hvorfor disse fagene er valgt og ikke de andre. Tilsendte enkeltvedtak viser at IOP ikke omfatter mål for opplæringen, der IOP avviker fra LK06. Fylkesmannen finner også avvik i anbefalt timetall i tilsendte sakkyndig vurdering, og i enkeltvedtak fattet av rektor på Lakselv ungdomsskole. På bakgrunn av innsendte dokumentasjon og intervju på Lakselv ungdomsskole vurderer Fylkesmannen at innholdet i IOP ikke samsvarer med enkeltvedtaket, når det gjelder innhold i opplæringen, ved avvik fra LK06. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at tilsendt dokumentasjon viser at målene i IOP er lite målbare og fremstår mer som aktivitetsbeskrivelser. Fylkesmannen registrer at det i årsrapporten ikke tas stilling til måloppnåelse, men at det her også en aktivitetsbeskrivelse. Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringen (klassens) planer En IOP skal ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner. I intervju på Lakselv ungdomsskole kommer det frem at elever som har IOP er med på innføring av tema i klassen, for så å gå videre på egen gruppe der arbeidet fortsetter. Tilsynet viser at lærerne som har elever med IOP, passer på at disse elevene arbeider med de samme temaene som klassen. Tilsynet viser at elever som har IOP er med på å lage sine egne mål, slik at de skal være klar over hva de arbeider mot. Det kommer frem i intervju at IOP en skal inneholde konkrete målbare mål. Dette har informantene fått ettertrykkelig beskjed fra PPT om. Undervisningen som gis tar utgangspunkt i disse målene. I tilsendt dokumentasjon (Retningslinjer i forhold til SU- elever og undervisning) kommer det frem at faglærerne må være tidlig ut med årsplanene, slik at SU- lærene kan planlegge opplegg for SU- elever. Det kommer også frem at alle som har eleven må samarbeide og avtale hvilke elementer fra IOP som skal inn hvor. Vurdering: Tilsynet viser at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP er samordnet med klassens plan og at denne er kjent for informantene. Dette gjøres gjennom planlegging på team, der man kobler på den som har spesialundervisning. 14

15 Rektor er oppdatert på hva de jobber med og har tilgang til planer på Fronter. Dette kommer også frem i dokumentet Retningslinjer i forhold til SU- elever og undervisning. På bakgrunn av intervju vurderer Fylkesmannen at det er sannsynliggjort at Lakselv ungdomsskolen har en innarbeidet rutine som sikrer at IOP-en samordnes med den ordinære opplæringsplanen. 3.3 Fylkesmannens konklusjon a. Rektor sikrer ikke at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget. b. Rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til - mål for opplæringen Rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til - hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse c. Rektor sikrer ikke at opplæringen samlet dekker - alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget d. Skolen utarbeider IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. e. Innholdet i IOP samsvarer ikke med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, herunder når det er gjort avvik fra LK06 f. IOP-en har ikke egne mål for opplæringen når elevens opplæring skal avvike fra ordinære læreplaner g. Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringen (klassens) planer. 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en 15

16 IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. 16

17 Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. Skolen må gjennomføre halvårsvurdering uten karakter på riktig tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærernes vurdering har et innhold i samsvar med forskriften. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Innsendt dokumentasjon (årsplaner/periodeplaner) viser ulike rutiner der det fremgår at målene gjøres kjent. Det kommer også frem i intervjuene at elevene veiledes om målene i oppstarten av timen både muntlig og skriftlig. Tilsynet viser at informantene forsøker å konkretisere målene før prøver, ved for eksempel å gi oppgaver som ivaretar målene. I matematikkfaget brukes det kriterier for måloppnåelse. Når informantene jobber med et tema, snakkes det om målet, men det er ikke alltid det skrives mål for timen på tavla. Informantene hevder at erfaring over tid har vist at dette ikke er nødvendig. Lærerne på Lakselv ungdomsskole veileder også elevene i hvilke kompetansemål fra LK06 opplæringa er knyttet til, ved å ta en gjennomgang av planene på begynnelsen av året. 17

18 Enkelte informanter hevder at skolen har like arbeidsplaner med læringsmål og vurderingskriterier på dem, i tillegg til at de har periodeplaner og mål for timen. Informantene i tilsynet hevder at elevene får kjennskap til målene sine fordi de skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. SU- elevene(spesialundervisningselevene) følger klassen sine mål og IOP-målene, og blir vurdert på lik linje med de andre elevene. Det kommer frem i intervjuene at skolen ikke en felles rutine på dette arbeidet, og lærene ikke tror de gjør det likt på skolen. Gjennom intervju kommer det frem at rektor har et klart inntrykk av at veiledning av kompetansemål skjer både skriftlig og muntlig, i tilpasset opplæring og i spesialundervisning. Det kommer også frem av tilsynet at elevene kjenner til hva som blir vektlagt i vurderingen av deres kompetanse, men at dette er læreravhengig. Vurdering: Lakselv ungdomsskole har en felles mal for årsplaner, men de har ikke felles mal for periodeplaner/arbeidsplaner. Dette fremgår av den dokumentasjon som skolen har sendt inn i forbindelse med tilsynet. Det kommer frem i tilsynet at lærere kan utarbeide egne arbeidsplaner, utfra sine egne behov. For elever som har IOP utarbeides det egne ukeplaner. Lakselv ungdomsskole har i forbindelse med tilsynet gjennomført en spørreundersøkelse blant elevene. Her kommer det frem at alle elever som deltok i undersøkelsen sier at lærene forklarer hva målene for opplæringa er, slik at elevene vet hva de skal lære. Lakselv ungdomsskole har også et dokument som heter Klasseledelse der det kommer frem at læreren skal sette læringsmål for timen. Fylkesmannen finner på bakgrunn av overnevnte at lærene på Lakselv ungdomsskole veileder elevene i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP- en som opplæringen er knyttet til. Det vil helt klart være en fordel for elevene på Lakselv ungdomsskole at skolen har like periodeplaner/arbeidsplaner, slik at det sikres at alle elevene blir informert om hva de skal lære og at det ikke blir opp til hver enkelt lærer å gjøre det. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at dette ikke et krav. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes 18

19 kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Læreren har ansvar for å gjøre dette kjent for eleven. I tilsynet kommer det frem at elevene på Lakselv ungdomsskole får vite hva som vektlegges i vurderingen, ved at vurderingskriteriene settes på periodeplanen. Det kan også utarbeides spørsmål til prøver. Denne skriftliggjøring av hva som vektlegges i vurderingen, er ønsket fra ledelsen. Det kommer frem i intervjuet at noen lærere gjør dette muntlig pga. tidsbruk. I intervju med rektor kommer det frem at han har lagt føringer for at dette skal skje i alle fag. Det kommer også frem av tilsynet at elevene vet hva det legges vekt på, gjennom muntlig presentasjon av mål og muntlig vurdering. Av intervju med lærere og elever kommer det frem at elevene i stor grad får vurderingskriterier knyttet til det arbeidet som skal gjøres. Fylkesmannen har også fått tilsendt eksempler på vurderingskriterier i flere fag. Vurdering: Spørreundersøkelsen blant elevene viser at majoriteten av elevene mener at lærene veileder dem i hva det legges vekt på i vurderingen i de enkelte fagene. Skolen har også sendt inn ulike vurderingskriterier for fag. Fylkesmannen finner at lærene på Lakselv ungdomsskole gir elevene veiledning i hva det legges vekt på i vurdering i fag. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Formålet med vurdering er både å fremme læring og gi uttrykk for kompetanse underveis og ved avslutningen av opplæringen. Underveisvurderingen er todelt og skal gi informasjon om elevenes kompetanse vurdert etter kompetansemålene i de enkelte fag og den skal gi veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen. Tilsynet viser at skolen arbeider med dette temaet, da de deltar i vurdering for læring (VFL). Av intervju fremgår det at elevene noen får ganger tilbakemelding på tester underveis, mens andre ganger går lærer inn på nett og gir tilbakemelding på arbeidet til elevene der. Det kommer frem i intervju at skolen i enkelte tilfeller benytter skjemaer når de gir tilbakemelding. Skolen har nye skjemaer der de skriver måloppnåelse, hvordan elevene er vurdert underveis og hvordan de skal bli bedre. På skolen jobber alle forskjellig med vurdering- og det kommer frem blant informantene at det er mye opp til hver enkelt lærer hvordan de gjør det, men at det blir gitt både muntlig og skriftlig tilbakemelding fortløpende på hva elevene mestrer. Når det gjelder veiledning for å øke kompetansen i fag, viser tilsynet at skolen arbeider med dette gjennom VFL. 19

20 Vurdering: Underveisvurderingen skal være løpende og systematisk, og det skal ikke være slik at dette er læreravhengig. Alle elever skal få tilbakemelding og fremovermeldinger på sitt arbeid. Det er også viktig at lærerne ikke begrenser tilbakemeldingene til det elevene har lært, men også gir veiledning om hva eleven må jobbe med for å øke sin kompetanse. Fylkesmannen har bare fått tilsendt vurdering i matematikk der det fremgår elevenes kompetanse og hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Fylkesmannen finner at det i matematikkfaget er flere ulike måter å gi denne veiledningen på. Dette forstår Fylkesmannen som om at det er ulik praksis på skolen for å gi veiledning i hva elevene mestrer og hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Fylkesmannen finner derfor at det ikke er sannsynliggjort at alle elevene ved Lakselv ungdomsskole får tilbakemelding på hva de mestrer i alle fagene og hva de må gjøre for å bli bedre. Fylkesmannen vurderer derfor og at det ikke er en felles rutine på skolen hvordan denne tilbakemeldingen skal gis. Dette bekreftes også gjennom spørreundersøkelsen blant elevene. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Egenvurderingen er en mulighet for eleven til å få et bevisst forhold til egen læring og utvikling, og er viktig for utviklingen av læringsstrategier og kritisk tenking. Tilsynet viser at Lakselv ungdomsskole er i gang med dette arbeidet. For å involvere elevene i eget læringsarbeid lar de elevene være med på å lage vurderingskriteriene i fagene, teknikker som tommel opp- tommel ned og kameratvurdering benyttes også ved skolen. Tilsynet viser at informantene mener at elevene ikke vurderer seg selv så mye, og at de kan bli bedre på dette. Det fremsettes et ønske om en fast plan for når og hvordan de skal gjøre det. Innsendt dokumentasjon viser eksempler på at elevene har vært med på å vurdere seg selv. Vurdering: Innsendt dokumentasjon viser at elevene kan være med å vurdere seg selv på blant annet periodeplanen i matematikk. I undersøkelse blant elevene kommer det frem at Lakselv ungdomsskole ikke involverer elevene nok i vurderingene av eget arbeid, egen kompetanse og faglig utvikling. Fylkesmannen finner at Lakselv ungdomsskole ikke har en felles praksis der elevene involveres vurderingen av eget læringsarbeid. Slik det er pr. dagens dato, er det opp til hver enkelt lærer hvordan de involverer elevene i eget 20

21 læringsarbeid. Fylkesmannen finner derfor ikke at praksisen er god nok, og vurderer at Lakselv ungdomsskole ikke involverer elevene i vurdering av eget arbeid. Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Elevene har rett til en halvårsvurdering i fagene som en del av underveisvurderingen. Når det gjelder tidspunkt for halvårsvurdering uten karakter, går det frem av intervju at de ansatte først gjennomfører en elevsamtale og deretter foreldresamtale, der informasjon om faglig ståsted gis. Foreldresamtalene skal være gjennomført innen 15. november. Tilsynet viser at de ved Lakselv ungdomsskole nå holder på å utvikle en mal for halvårsvurdering hvor eleven skal få informasjon om utviklingen i fagene. Tilsynet viser at halvårsvurdering med karakter blir gitt i oktober og i mars. Vurdering: Tilsynet viser ingen innarbeidet fremgangsmåte per dato, men skolen er i gang med å utvikle en felles mal for halvårsvurdering. Tilsynet viser også at halvårsvurdering med og uten karakter gis på feil tidspunkt i forhold til kravet i opplæringsloven. Av regelverket fremgår det at halvårsvurdering skal gis halvveis i undervisningsåret (januar), og på slutten av året (juni), og halvårsvurdering uten karakter rett før halvårsvurdering med karakterer, dette for at elevene skal forstå grunnlaget for karakterene som gis. Tilsynet viser derfor at Lakselv ungdomsskole dermed gir halvårsvurdering uten karakter omtrent to måneder før halvårsvurdering med karakterer i januar. Fylkesmannen vurderer at Lakselv ungdomsskole på bakgrunn av tidsperspektivet mellom halvårsvurdering uten karakter og med karakter, ikke har en praksis som ligger innenfor lovverket og at elevene fra og med 8. årstrinn ikke får halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Fylkesmannen har ikke mottatt ferdig utfylte eksempler på halvårsvurderingen fra Lakselv ungdomsskole, men maler på oktober / mars meldinger. Vurdering: Fylkesmannen har fått tilsendt oktober/mars meldinger, men ingen utfylte eksemplarer. Disse dokumentene inneholdt ikke fremovermeldinger. På tilsynsdagen 21

22 mottok Fylkesmannen nye eksempler på oktober/ mars melding fra Lakselv ungdomsskole. Disse malene på oktober /mars meldingene inneholder faglig veiledning om kompetanse i fag, og råd til utvikling. Fylkesmannen finner det vanskelig å sannsynliggjøre at Lakselv ungdomsskole har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærene i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene eller gir veiledning om hvordan elevene kan øke sin kompetanse. Dette med bakgrunn i at det på tilsynsdagen ikke kunne fremvises ferdig utfylte halvårsvurderinger. Dette tolker Fylkesmannen dit hen, at denne halvårsvurderingen ikke er godt nok kjent, og tatt i bruk. Dette bekreftes også i intervju der det kommer frem at informantene ikke kjent med en felles mal for hva halvårsvurderingen eller hva de skal inneholde. Fylkesmannen vurderer derfor at Lakselv ungdomsskole ikke har en innarbeidet framgangsmåte som sikre at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevens kompetanse i fagene, og veiledning om hvordan elevene kan øke sin kompetanse. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en I tilsendt dokumentasjon Rutiner for henvisning av barn til PPD for Lakselv skole finner vi en veiledning for hvordan spesialundervisningen skal vurderes. Her kommer det frem at det skal skrives en rapport etter høst og vårhalvår, en evaluering av målene, tiltakene og organiseringen. Av øvrig dokumentasjon har skolen sendt inn eksempler på Rapport om barn som får spesialundervisning (høst). Tilsynet viser at lærerne vet hva de skal skrive i IOP etter kursing fra PPD. Evaluering av elevens utvikling ligger til grunn for neste års vedtak. I tilsynet kommer det frem at det skrives årsrapporter for alle elever som har IOP. Vurdering: I Rapport om barn som får spesialundervisning, ser Fylkesmannen at det i liten grad blir tatt stilling til grad av måloppnåelse, men det redegjøres for hva som har vært tema i undervisningen. Tilsendt dokumentasjon viser at vurderingen inneholder vurdering av aktiviteter og innsats og at det ikke beskriver hva eleven må gjøre for å øke sin kompetanse. I tillegg finner ikke Fylkesmannen konsekvent vurdering opp mot målene. Dette er ikke tilstrekkelig for å oppfylle lovens krav. Innsendt dokumentasjon viser ikke at Lakselv ungdomsskole har årsrapport, men fremdeles utarbeider rapporter for hvert halvår. 22

23 Fylkesmannen vurderer derfor at Lakselv ungdomsskole ikke har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP. 4.3 Fylkesmannens konklusjon h. Lærerne veileder elevene om hvilke kompetansemål fra LK06 / mål i IOP som opplæringen er knyttet til. i. Lærerne veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget. j. Alle lærerne gir ikke elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene. k. Lærerne veileder ikke elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i det enkelte faget. l. Lærerne sørger ikke for å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid. m. Elevene fra og med 8. trinn får ikke halvårsvurdering uten karakter - midt i opplæringsperioden i alle fag - på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet n. Skolen har ikke en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen - gir informasjon om elevens kompetanse i fagene - gir veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin o. Skolen har en ikke en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen 23