Veiledningsmateriell. Felles nasjonalt tilsyn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veiledningsmateriell. Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017"

Transkript

1 Veiledningsmateriell Felles nasjonalt tilsyn

2

3 Innhold Innledning 4 Skoleeiers ansvar 4 Myndighet til å fatte enkeltvedtak 4 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen 5 Skolens arbeid med opplæringen i fag punkt Individuell underveisvurdering i dag punkt Spesialundervisning punkt Særskilt språkopplæring punkt Forvaltningskompetanse (saksbehandling) 19 Generelle regler om enkeltvedtak punkt Enkeltvedtak om spesialundervisning punkt Enkeltvedtak om punktskriftopplæring punkt Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring punkt Enkeltvedtak om tegnspråkopplæring punkt Skolebasert vurdering 34 Mal for enkeltvedtak 37 Sjekkliste på bakgrunn av kontrollspørsmålene 39 3

4 Innledning I dette veiledningsmateriellet vil vi forklare enkelte ord og uttrykk underveis i margen. Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene skal i gjennomføre et felles nasjonalt tilsyn med skoler og skoleeiere. Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkene fører tilsyn med det samme temaet. Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer: Skolens arbeid med elevenes utbytte opplæringen Forvaltningskompetanse (saksbehandlingen) Skolebasert vurdering Målet med tilsynet er å sjekke om skolen følger opplæringsloven med forskrifter. Det betyr at fylkesmennene i dette tilsynet ikke sjekker om skolene følger alle bestemmelsene i opplæringsloven. Skoleeiers ansvar Mange av pliktene vi har omtalt i veiledningen er rettet mot skolen. Det er likevel alltid skoleeieren som har det overordnede ansvaret. Skoleeier må ha et forsvarlig system for å sikre at kravene i opplæringsloven og tilhørende forskrifter blir oppfylt. Opplæringsloven Delegering: Overføring av beslutningsmyndighet. Myndighet til å fatte enkeltvedtak På de fleste områdene vi beskriver i denne veiledningen, har skoleeier myndigheten til å fatte enkeltvedtak. Skoleeieren kan delegere sin myndighet til rektor. Delegeringen må alltid være forsvarlig. Dette betyr at skoleeieren også har et ansvar for å sikre at rektor har den nødvendige kompetansen til å fatte enkeltvedtak. Nødvendig kompetanse kan for eksempel være at rektor har fått opplæring/kjennskap til det aktuelle området i opplæringsloven og reglene i forvaltningsloven. Bruk av veiledningen Denne veiledningen er tilgjengelig for skoler, kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn. Vi har laget en trykket versjon og en digital versjon. Veiledningen er også tilgjengelig på nynorsk. Hvert fylkesmannsembete velger hvordan de vil bruke dette materialet når de veileder skolene og skoleeierne. 4

5 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Denne delen av tilsynet omfatter skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Her går vi nærmere inn på blant annet: Skolens arbeid med opplæringen i fag (lokalt arbeid med LK06 og individuelle opplæringsplaner) Individuell underveisvurdering i fag (krav til organisering og innhold, halvårsvurdering i fag og vurdering av tilfredsstillende utbytte) Spesialundervisning (lærers meldeplikt) Særskilt språkopplæring (vurdering av retten til særskilt språkopplæring og plikten til å kartlegge elevenes ferdigheter) 1. Sikrer rektor at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i faget? Læreplanene i Kunnskapsløftet forutsetter at skolene forankrer, videreutvikler og tilpasser kompetansemålene lokalt. Kompetansemålene er utformet slik at de gir skolene et lokalt handlingsrom for å tilpasse innhold, arbeidsmåter og organisering i opplæringen. Elevene har rett til å bli kjent med målene for opplæringen, og kan få økt læringsutbytte hvis de forstår hva de skal lære. Skolen bør ta stilling til om det er hensiktsmessig å utarbeide læringsmål for å operasjonalisere kompetansemålene og gjøre innholdet mer forståelig. Læringsmål kan fastsettes for en time, en periode eller et tema. De lokale læreplanene kan omfatte ulike tidsspenn, fag og deler av opplæringen, og kan inneholde læringsmål, arbeidsplaner, ukeplaner, årsplaner eller liknende. Det viktige er at de lokale planene bygger på nasjonale kompetansemål og fremmer det eleven i følge kompetansemålet skal mestre. Når vi viser til Læreplanverket for Kunnskapsløftet, omfatter det også Læreplanverket for Kunnskapsløftet samisk. Kompetansemål fra læreplan i samfunnsfag Vg1/Vg2: Politikk og demokrati: gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg, både norske og samiske, og drøfte fleirtalsdemokratiet Eksempler på læringsmål som fremmer dette kompetansemålet: Eg kan gjere greie for kva maktfordelingsprinsippet inneber, og kva som er roller og oppgåver for dei tre maktene gjere greie for kvifor media kan kallast «den fjerde statsmakta» forklare kva det inneber at Noreg er eit demokratisk, parlamentarisk og monarkisk land gjere greie for fylkesting og kommunestyre/ bystyre sine oppgåver og makt 5

6 Kompetansemål fra læreplan i engelsk trinn Eleven skal kunne bruke ulike situasjoner, arbeidsmåter og læringsstrategier for å utvikle egne ferdigheter i engelsk kommentere eget arbeid med å lære engelsk velge ulike digitale ressurser og andre hjelpemidler, og bruke dem på en selvstendig måte i egen språklæring velge og bruke ulike lese- og skrivestrategier tilpasset formålet bruke egne notater og forskjellige kilder som grunnlag for skriving bruke digitale verktøy og formkrav for informasjonsbehandling, tekstproduksjon og kommunikasjon forstå og bruke ulike uttrykk for tall og andre data i kommunikasjon Forslag til læringsmål om ordlæring Jeg kan bruke ulike strategier for å forstå ukjente ord og huske ordenes form og betydning gjenkalle ordene i nye sammenhenger bruke ordene skriftlig og muntlig i egne tekster om aktuelle nyheter Opplæringens innhold skal knyttes til kompetansemålene i faget. Innholdet kan både være lærestoff og aktiviteter. I arbeidet med læreplanene i fag skal skolen velge innholdet i opplæringen, organiseringen 1 og arbeidsmåter. Skolen/lærerne må velge og avpasse innholdet slik at det bidrar til at eleven mestrer kompetansen som går frem av kompetansemålene i dag og lokale læringsmål. Skolen kan bruke mange typer innhold, og skolen må i det lokale arbeid med læreplaner velge og prioritere hva skolen vil bruke. Som rektor må du ha et system som sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i fag ved for eksempel gjennomgang og diskusjon av kompetansemålene og innholdet i opplæringen, oppfølging av lokale planer, observasjon av lærere o.l. For mer informasjon om lokalt arbeid med læreplaner og eksempler, se Utdanningsdirektoratets veiledning i lokalt arbeid med læreplaner. Opplæringsloven 2-3 og 3-4 og forskrift til opplæringsloven 1-1 og Organiseringen må være i samsvar med opplæringsloven 8-2

7 2. Sikrer rektor at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurdering av elevenes kompetanse og hva som er grunnlaget for vurderingen? Elevene må vite hva de skal lære, det vil si kjenne til målene for opplæringen. I tillegg har de rett til å få kompetansen sin vurdert. Formålet med vurderingen er å fremme læring underveis og uttrykke kompetanse underveis og ved avslutningen av faget. For at vurdering skal støtte elevenes læring, må elevene vite hva læreren legger vekt på. Et alternativ er å beskrive kriterier og/eller kjennetegn på måloppnåelse i opplæringen. Det kan bidra til at det er tydelig både for lærere og elever hva det er forventet at elevene skal mestre og hva læreren vektlegger i vurderingen. Det kan også bidra til at elevene får økt forståelse for egen læringsprosess og hvordan de kan utvikle seg videre. Kompetansemål og kjennetegn for måloppnåelse kan beskrives slik: Kompetansemålene beskriver hva elevene skal mestre etter endt opplæring på ulike trinn, mens kjennetegn på måloppnåelse beskriver kvaliteten på det elevene mestrer i forhold til kompetansemålene. Kjennetegn på måloppnåelse er altså ikke en erstatning for kompetansemål. Selv om skolen formulerer læringsmål, kriterier eller kjennetegn, er det fortsatt kompetansemålene som beskriver hva som er målene for opplæringen og den kompetansen elevene skal arbeide for å utvikle. Skolene bruker ulike begreper om kriterier på måloppnåelse: det vanligste er vurderingskriterier eller kjennetegn på måloppnåelse. Det er ikke avgjørende hvilken metode skolen velger, så lenge skolen sørger for at eleven kjenner til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse og hva som er grunnlaget for vurdering. Det er rektor som har ansvar for at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne målet for opplæringen og grunnlaget for vurderingen. Rektor kan sikre dette ved for eksempel krav i lokale læreplaner om tydelige mål som kommuniseres til elevene på en måte som gjør at de forstår hva de skal lære. I tillegg bør rektor og lærere diskutere seg fram til hvordan kompetanse skal vurderes og hvordan lærere kan utarbeide vurderingskriterier. Rektor kan også legge til rette for diskusjon og oppfølging av lokale planer, observasjon av lærere m.v. Som rektor skal du sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurdering av elevenes kompetanse og hva som er grunnlaget for vurderingen. Forskrift til opplæringsloven 3-1 og

8 3. Sikrer rektor at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet og de individuelle opplæringsmålene i IOP? Elevene har rett til opplæring i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplanverket for Kunnskapsløftet er en forskrift med hjemmel i opplæringsloven, og det betyr at timer og kompetansemål i de enkelte fag er rettslig bindende. Rektor har ansvar for å organisere skolen i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Det konkrete innholdet i opplæringen, hvordan opplæringen skal organiseres og hvilke arbeidsmåter som skal brukes i opplæringen, bestemmes på lokalt nivå. Likevel har rektor og undervisningspersonalet en plikt til å gjennomføre og tilrettelegge opplæringen i tråd med læreplanene. Rektor har ansvaret for å forsikre seg om at skolens opplæring dekker alle kompetansemålene i læreplanverket for alle elever. Dersom elever med spesialundervisning ikke har opplæring i alle kompetansemålene i læreplanverket og/eller egne mål, må skolen sikre at opplæringen de får dekker de individuelle opplæringsmålene fastsatt i den enkelte elevs IOP. Som rektor må du sørge for at skolens opplæring samlet sett dekker alle kompetansemålene i læreplanene og de individuelle målene i fastsatt i IOP-er. Opplæringsloven 2-3, 3-4 og 5-5 og forskrift til opplæringsloven 1-1, 1-3 og Utarbeider skolen IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning? Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) når en elev har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Planen skal utformes på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen fra PPT og enkeltvedtaket om spesialundervisning, og skal beskrive innholdet i, omfanget og organiseringen av opplæringen. IOP-en skal være et arbeidsverktøy for skolen og læreren for å sikre at elevens opplæringstilbud blir i samsvar med det som eleven har rett til etter enkeltvedtaket. Det er skolen som har hovedansvaret for å utarbeide IOP-en. Det er ikke et krav om at skolen samarbeider med foreldrene når de utarbeider IOP-en. Foreldrene skal ha fått uttalt seg om den sakkyndige vurderingen, og skal tas med ved utarbeidelsen av enkeltvedtaket om spesialundervisning. Rektor har ansvaret for å legge til rette for et godt planarbeid og å sikre at de IOP-ene som utarbeides, er innenfor lovens krav og i samsvar med enkeltvedtaket. Det er anledning til å begynne på arbeidet med IOP før vedtak om spesialundervisning foreligger, men det er ikke adgang til å begynne å bruke en IOP før det foreligger et enkeltvedtak som gir eleven rett til spesialundervisning. Dette gjelder også for elever som er under utredning. Inntil rektor har fattet et enkeltvedtak, er det i strid med opplæringsloven å gi elevene en tilrettelegging utover tilpasset opplæring. Det betyr for 8

9 eksempel at det ikke er lov å ta eleven ut av opplæringen for ene-undervisning eller å gjøre avvik fra læreplanverket før det foreligger et enkeltvedtak om spesialundervisning. Som rektor skal du sørge for at det utarbeides IOP så snart en elev har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Opplæringsloven Samsvarer innholdet i IOP med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, eventuelle avvik fra LK06? IOP-en utarbeides på bakgrunn av det som fremgår av enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en kan ikke inneholde nye eller andre rettigheter for eleven enn det som fremgår av enkeltvedtaket. Det vil si at beskrivelsen i IOP-en av omfanget, det konkrete innholdet, eventuelle avvik fra læreplanverket, organiseringen og kompetansen hos undervisningspersonalet skal være i samsvar med det som er fastsatt i enkeltvedtaket. Som rektor må du sikre at skolen sørger for at innholdet i IOP-en samsvarer med enkeltvedtaket Opplæringsloven Omfatter IOP mål for opplæringen der IOP-en avviker fra LK06? IOP-en skal inneholde mål for opplæringen. Målene må settes med utgangspunkt i enkeltvedtaket og kompetansemålene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. De skal angi den kompetansen det tas sikte på at eleven skal opparbeide i de aktuelle fagene. Hva slags kompetanse det er aktuelt å angi i målene i IOP-en, må vurderes i det enkelte tilfellet. Målene i IOP-en kan også omhandle former for kompetanse som er relatert til generell del av Læreplanverket for Kunnskapsløftet, og som ikke spesifikt går på fag. Det kan for eksempel dreie seg om holdninger og sosial kompetanse. Det kan også settes mål knyttet til elever som har atferdsproblemer. ADL-trening kan for eksempel være et mål i en IOP, med trening i av- og påkledning, spising og personlig hygiene. IOP-en skal også angi innholdet i opplæringen. Mål og innhold henger nøye sammen, og skolen må utforme innholdet på grunnlag av målene for opplæringen. Innholdet må velges og avpasses slik at arbeidet bidrar til at eleven opparbeider den kompetansen som går frem av målene. Skolen skal også beskrive hva som vektlegges i vurderingen av elevens kompetanse. 9

10 Som rektor må du sørge for at undervisningspersonalet utarbeider mål for opplæringen der IOP-en inneholder avvik fra læreplanen i fag. Opplæringsloven 5-5 Med «implementert rutine» menes en skriftlig fremgangsmåte som er innarbeidet(gjort kjent for lærerne ved skolen). 7. Har skolen implementert rutine for å sikre at tilbudet om spesialundervisning sees i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer? Skolen må samordne IOP-en med planene for den ordinære opplæringen, det vil si basisgruppens eller klassens plan. I IOP-en skal det stå i hvilke fag og deler av et fag eleven skal få spesialundervisning, og i hvilke fag eller deler av fag eleven skal følge planen for den ordinære opplæringen. Samlet sett skal dette bidra til å ivareta elevens helhetlige opplæringssituasjon. Skolen skal ha utarbeidet skriftlige rutiner for samordning/samarbeid når skolen lager IOP-en. Rutinen skal være kjent for lærerne. Det er også noen elever med spesialundervisning som ikke skal følge klassens planer/ fag i det hele tatt, og dette skal da gå fram av IOP-en. Med ledd menes avsnitt i en paragraf. Som rektor må du sørge for at skolen har en skriftlig implementert rutine for å sikre at IOP-er samordnes med den ordinære opplæringen. Opplæringsloven 5-1 andre ledd siste punktum og 5-5 første ledd 8. Veileder lærerne elevene om hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til? Eleven skal gjøres kjent med målene for opplæringen. Det betyr at elevene uavhengig av årstrinn skal informeres og veiledes om hva som er kompetansemålene i læreplanen for de enkelte fagene. For elever med egne mål i en IOP må læreren informere eleven om innholdet i denne. Dette skal gjøre elevene i stand til å forstå hva de skal lære og hva som er formålet med opplæringen. Lærers ansvar: Som lærer skal du informere elevene om kompetansemålene i læreplanene og eventuelle mål fastsatt i IOP. Forskrift til opplæringsloven 3-1 fjerde ledd 10

11 9. Veileder lærerne elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i faget? Lærerne skal veilede/gjøre elevene kjent med hva som vektlegges i vurderingen av kompetansen deres. Det betyr at elevene skal kjenne til hva du som lærer vektlegger når du vurderer elevenes arbeid og hva som kjennetegner kompetanse på ulike nivåer. Eleven skal fra og med 8. trinn gjøres kjent med hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene, men læreren står her fritt til å vurdere detaljeringsgraden. Kravet til at dette skal gjøres kjent for eleven innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på internett eller kan fås ved å spørre rektor eller lærer. Lærers ansvar: Som lærer skal du gjøre eleven kjent med hva som vektlegges i vurderingen av hans/hennes kompetanse. På trinn med karakter innebærer dette å gjøre eleven kjent med hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Forskrift til opplæringsloven 3-1 fjerde ledd 10. Gir lærerne elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene? Formålet med vurdering er både å fremme læring og gi uttrykk for kompetanse underveis og ved avslutningen av opplæringen. Underveisvurdering er et redskap i denne læreprosessen, og skal gi lærerne grunnlag for tilpasset opplæring og elevene mulighet til å øke sin kompetanse i det enkelte faget. Dette innebærer at elevene må få tydelig og god tilbakemelding og veiledning i løpet av opplæringen. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, og kan gis både muntlig og skriftlig. Underveisvurderingen er todelt. Den skal gi informasjon om elevens kompetanse vurdert etter kompetansemålene i de enkelte fag, og den skal gi veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen. Eleven må derfor få tilbakemelding på hva han eller hun mestrer i faget, ut fra de ulike kompetansemålene i læreplanen for fag. En god underveisvurdering kjennetegnes ved at lærer og elev systematisk bruker informasjonen de får gjennom vurdering og tilbakemelding til å fremme læringen. Elevens oppnådde kompetanse ved avslutningen av opplæringen i faget, skal komme til uttrykk i en sluttvurdering. Underveisvurderingen og sluttvurderingen har ulike formål i vurderingsprosessen, men de må sees i sammenheng for å forbedre opplæringen til eleven. Dette innebærer at læreren må begynne å tenke på sluttvurdering allerede i starten av opplæringen, og synliggjøre hva som kjennetegner kompetansen som kreves for å få de ulike standpunktkarakterene. Lærers ansvar: Som lærer skal du sørge for at elevene under opplæringsprosessen får tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene, gjennom bruk av blant annet jevnlige underveisvurderinger. Forskrift til opplæringsloven 3-2 og

12 Mer informasjon om (underveis)vurdering finner du i Utdanningsdirektoratets rundskriv Udir : og i Utdanningsdirektoratets brosjyrer om vurdering som du finner her: Veileder lærerne elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i faget? I tillegg til å gi uttrykk for oppnådd kompetanse, skal underveisvurdering gi eleven tydelig informasjon om faglig utvikling og hva han eller hun må gjøre for å øke sin kompetanse i faget. Det er derfor viktig at læreren ikke begrenser tilbakemeldingen i underveisvurderingen til det eleven faktisk har lært, men også gir veiledning om hva eleven må jobbe mer med for å øke sin kompetanse. På den måten bidrar underveisvurderingen til å fremme elevenes læring. Lærers ansvar: Som lærer må du sørge for å gi eleven tilbakemeldinger på hva han/hun kan gjøre for å øke sin kompetanse. Forskrift til opplæringsloven 3-2 og Sørger lærerne for å involvere elevene i eget læringsarbeid ved at de får: a) Vurdere eget arbeid? b) Vurdere egen kompetanse? c) Vurdere egen faglig utvikling? Eleven skal delta i vurderingen av sitt eget arbeid, egen kompetanse og egen faglige utvikling. Egenvurdering er en mulighet for eleven til å få et bevisst forhold til egen læring og utvikling, og er viktig for utviklingen av læringsstrategier og kritisk tenkning. En elev som har et bevisst forhold til egen kompetanse i faget og hvilke lærebehov han eller hun har, kan gi læreren verdifull informasjon for å tilpasse opplæringen best mulig. Det er derfor viktig at læreren legger til rette for at eleven får mulighet til slik egenvurdering. Lærers ansvar: Som lærer må du sørge for at eleven får mulighet til å vurdere eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Forskrift til opplæringsloven

13 13. Har skolen en implementert rutine for halvårsvurdering og årsrapportering ved spesialundervisning i alle fag hvor det: a) gis informasjon om elevens kompetanse i fagene? b) gis veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin? Elevene har rett til en halvårsvurdering i fagene som en del av underveisvurderingen. Halvårsvurderingen skal beskrive elevens kompetanse i forhold til kompetansemålene i læreplanverket, og den skal gi eleven veiledning om hvordan han eller hun kan øke sin kompetanse i det aktuelle faget. Det betyr at en halvårsvurdering som utelukkende består av en karakter fra og med 8. trinn, vil være forskriftsstridig. Skolen må sørge for å ha en implementert rutine for utarbeidelse av halvårsvurderinger. Rutinen skal også si noe om innholdet i halvårsvurderingen. På den enkelte skole er det rektor som har ansvaret for at faglæreren gjennomfører halvårsvurderinger i tråd med regelverket. Rektor må sørge for at faglæreren gjennomfører halvårsvurdering både med og uten karakter. Sommeren ble halvårsrapportene for elever med spesialundervisning erstattet med en årlig rapport. I den årlige rapporten skal skolen gi en oversikt over den opplæringen eleven har fått, og en vurdering av utviklingen til eleven i forhold til målene fastsatt i elevens IOP. Denne årsrapporten kommer i tillegg til halvårsvurderingene som alle elever har krav på: også elever med spesialundervisning. Skolen må derfor sørge for å ha en rutine for utarbeidelse av årsrapporter for elever med spesialundervisning. Som rektor må du sørge for at skolen har en skriftlig implementert rutine som sikrer at elevens rett til halvårsvurdering og eventuell årsrapport blir oppfylt. Rutinen må sikre at halvårsvurderingen/årsrapporten gir informasjon både om elevens nåværende kompetanse og hva eleven kan gjøre for å øke sin kompetanse. Som rektor må du sørge for at faglærerne gjennomfører halvårsvurderinger for alle elevene, også for elever med spesialundervisning. Forskrift til opplæringsloven 3-13 og opplæringsloven Har skolen implementert rutine for å sikre at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen? En del av underveisvurderingen innebærer å vurdere om eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Gjennom underveisvurderingen kan lærerne avdekke at det er behov for tilpasset opplæring innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Det kan også avdekkes at en elev kan ha rett til spesialundervisning. 2 Lovendring av 21. juni

14 Alle lærere har en plikt til å vurdere om elevene har et tilfredsstillende utbytte. Lærerne må vurdere elevenes utbytte løpende og kontinuerlig på alle årstrinn, for at skolen skal kunne sette inn tiltak raskt dersom det er nødvendig. For å synliggjøre at det innebærer et løpende og kontinuerlig arbeid, ble plikten tatt inn som en del av underveisvurderingen i Skolen må sørge for å ha en implementert rutine som sikrer at lærerne løpende vurderer om eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Som rektor må du sørge for at skolen har en implementert skriftlig rutine som sikrer at lærerne løpende vurderer om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Forskrift til opplæringsloven 3-11 fjerde ledd og opplæringsloven 5-1 og Sikrer rutinen at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av: a) arbeidsmåter? b) vurderingspraksis? c) læringsmiljøet? Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene hos den enkelte eleven. Det betyr at skolen har en plikt til å tilpasse opplæringen slik at hver enkelt elev kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Tilpasset opplæring gjelder for alle elever, både elever som har vansker med å følge opplæringen og elever som ikke får tilstrekkelige utfordringer. Faglig sterke elever som ikke får tilstrekkelige utfordringer har ikke rett til å få spesialundervisning. Deres behov skal ivaretas gjennom tilpasset opplæring. Før det blir aktuelt å gi en elev som har vansker med å følge den ordinære opplæringen spesialundervisning, må skolen vurdere om vanskene kan avhjelpes gjennom tilpasset opplæring. Dette innebærer at skolen må vurdere om eleven vil kunne få et tilfredsstillende utbytte ved at den for eksempel endrer vurderingspraksis og arbeidsmåter gjennom å gi andre arbeidsoppgaver, bruke annet lærestoff og andre læremidler. Skolen må også vurdere om det må foretas endringer i læringsmiljøet som kan medføre at eleven får tilfredsstillende utbytte; for eksempel gjennom å variere organisering av og intensiteten i opplæringen. Som rektor må du sørge for at lærerne vurderer om eleven kan få et tilfredsstillende utbytte ved å gjøre tilpasninger innenfor den ordinære opplæringen. Opplæringsloven 1-3, 5-1, 5-4 og forskrift til opplæringsloven 3-11 fjerde ledd 14

15 16. Gjennomfører skolen tiltak der det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen? I de tilfeller skolen mistenker at en elev ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, plikter skolen som nevnt å vurdere om den kan gjøre noen endringer eller sette inn tiltak innenfor den ordinære opplæringen. Når skolen vurderer det slik at eleven vil få tilfredsstillende utbytte ved å foreta enkelte tilpasninger innenfor den ordinære opplæringen, plikter skolen å sørge for at tiltakene blir satt i verk snarest. Når læreren mener at eleven, til tross for tilpasninger, ikke vil kunne få tilfredsstillende utbytte, plikter læreren å melde fra til rektor om dette. Rektor skal da be PPT vurdere elevens behov for spesialundervisning. Lærers ansvar: Som lærer plikter du å varsle rektor dersom det er mistanke om at en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Som rektor har du ansvar for at skolen så raskt som mulig setter inn tiltak som gjør at eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Opplæringsloven 5-1 og Har skolen implementert rutine for a) å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning? b) at lærer melder behov for spesialundervisning til rektor? Læreren har en plikt til å vurdere om elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og sørge for at den enkelte får tilpasset opplæring. Dersom læreren vurderer at en elevs vansker ikke kan avhjelpes innenfor den ordinære opplæringen, plikter læreren å melde fra til rektor om et mulig behov for spesialundervisning. Eleven selv eller foreldrene kan også kreve at skolen gjør de undersøkelsene som er nødvendige for å vurdere om eleven har behov for spesialundervisning. Eleven og foreldrene må ikke sende en skriftlig søknad. Det er tilstrekkelig at de tar kontakt med skolen og uttrykker sin bekymring eller ber om at det blir gjort undersøkelser. I Utdanningsdirektoratets veiledning om spesialundervisning kan dere lese mer om undervisningspersonalets plikt til å melde fra til rektor: Når rektor har fått melding om mulig behov for spesialundervisning, skal dette følges opp så raskt som mulig. Det innebærer at rektor innhenter samtykke fra eleven eller foreldrene før det blir utarbeidet sakkyndig vurdering fra PPT. For å sikre at skolen oppfyller sine plikter til å melde fra og undersøke om elever har behov for spesialundervisning, skal skolen ha en rutine som alle ansatte kjenner til. 15

16 Rutinen skal være skriftlig og beskrive fremgangsmåten ved vurdering av og melding om behov for spesialundervisning. Kravet til en slik rutine ligger i skoleeiers og skolens plikt til å se til at kravene i regelverket etterleves. Som rektor må du sørge for at skolen har en skriftlig rutine for vurdering av behov for spesialundervisning. Som rektor må du sørge for at alle lærerne er kjent med plikten til å melde fra til deg, og ha en rutine som beskriver når og hvordan lærerne skal melde fra om et mulig behov for spesialundervisning. Som rektor har du plikt til å sette i gang nødvendig undersøkelser for å finne ut om eleven har rett til spesialundervisning. Som rektor må du sørge for at skolen har en rutine for hvordan slike meldinger/ henvendelser om behov for spesialundervisning skal følges opp. Opplæringsloven Har skolen implementert rutine for kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk? Særskilt språkopplæring er en samlebetegnelse på særskilt opplæring i norsk, morsmåls opplæring og tospråklig fagopplæring. Særskilt norskopplæring innebærer forsterket opplæring i norsk. Morsmålsopplæring er opplæring i morsmålet, mens tospråk lig fagopplæring innebærer at eleven får opplæring i ett eller flere fag på to språk. Elever med et annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring inntil de har fått tilstrekkelige norskferdigheter til å følge den ordinære opplæringen i skolen. Elevenes ferdigheter i norsk skal kartlegges før det gjøres enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Skolen må sørge for å utarbeide en implementert rutine som sikrer at minoritetsspråklige elevers norskferdigheter blir kartlagt før skolen fatter enkeltvedtak. Som rektor skal du sørge for at skolen kartlegger minoritetsspråklige elevers norskferdigheter før det fattes enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Opplæringsloven 2-8 og 3-12 Det er ikke lagt føringer for hvilket materiell som skal benyttes i kartleggingen, men som støttemateriell anbefales Utdanningsdirektoratets Kartleggingsverktøy og veileder til læreplaner for minoritetsspråklige»: Minoritetsspraklige-elever/ 16

17 19. Hvis eleven har behov for særskilt norskopplæring; har skolen rutiner som sikrer at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring? Elever som har behov for særskilt opplæring i norsk kan også ha behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Da vil de også ha rett til en slik opplæring. Dette vil gjelde for nyankomne elever og andre minoritetsspråklige elever som har så dårlige norskferdigheter at de ikke klarer å følge opplæringen på norsk. Skolen må ha en rutine som sikrer at når den vurderer om en elev trenger særskilt opplæring i norsk, skal den også ta stilling til om eleven har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler for å kunne følge opplæringen. Som rektor må du sørge for at skolen har en skriftlig implementert rutine som sikrer at det også blir foretatt en vurdering av om en elev, i tillegg til særskilt opplæring i norsk, har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Opplæringsloven 2-8 og Blir elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring kartlagt underveis i opplæringen? Underveis i opplæringen skal skolen kartlegge og vurdere om elever som får særskilt språkopplæring har fått gode nok ferdigheter i norsk til at de kan følge den vanlige opplæringen i skolen. På den måten sikres det at elevene får ordinær opplæring i norsk så snart de har ferdigheter til dette. Hvor lang tid det skal gå mellom hver kartlegging må skolen vurdere i det enkelte tilfellet. Som rektor må du sørge for at elever med særskilt språkopplæring får jevnlige kartlegginger av sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Opplæringsloven 2-8 og 3-12 Mer informasjon om særskilt språkopplæring og innføringstilbud finnes også i Utdanningsdirektoratets Veileder om innføringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever : Minoritetsspraklige/Veileder-Innforingstilbud-til-nyankomne-minoritetsspraklige-elever/ En oversikt over hvilke rettigheter disse ungdommene har, samt hvilket ansvar som påhviler kommuner og fylkeskommuner finnes i rundskriv Udir om Rett til videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom : 17

18 18 I rundskriv Udir Rett til grunnskoleopplæring for barn og unge i asylmottak blir retten til grunnskoleopplæring for barn og unge i asylmottak omhandlet. Videre gis det en oversikt over enkelte rettigheter i opplæringsloven som er særlig relevante for denne gruppen elever:

19 Forvaltningskompetanse (saksbehandling) I denne delen av tilsynet skal Fylkesmannen kontrollere om saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak blir fulgt; både de generelle kravene som fremgår av forvaltningsloven og tilleggskravene som fremgår av bestemmelsene til de enkelte rettighetene i opplæringsloven. Vi presiserer imidlertid at det kun er utvalgte deler av saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak som skal kontrolleres i det felles nasjonale tilsynet, og at kontrollspørsmålene med veiledning ikke er ment å gi en fullstendig oversikt over alle kravene til saksbehandlingen. Dette gjelder for eksempel reglene om spesialundervisning. Dersom det gjennom tilsynet avdekkes andre mulige lovbrudd enn de som skal kontrolleres, skal Fylkesmannen benytte seg av hensiktsmessige virkemidler for å følge opp disse. Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak 1. Varsler skolen elever og foreldre som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, før det fattes enkeltvedtak om avvik fra det ordinære opplæringstilbudet? Skolen skal varsle elevene og foreldrene før den igangsetter arbeidet med å fatte et enkeltvedtak, og de skal få mulighet til å uttale seg om saken innen en frist. Om de allerede har uttalt seg i saken for eksempel gjennom søknad eller på annen måte, trenger skolen ikke å varsle dem. Formålet med dette er å sikre at saken er så godt opplyst som mulig før skolen fatter et vedtak, og ivareta elevene og foreldrenes rettssikkerhet og anledning til å uttale seg om forhold som angår dem. Forhåndsvarselet skal være skriftlig. Skolen kan varsle elektronisk dersom elevene og foreldrene uttrykkelig har samtykket til det og har oppgitt den elektroniske adressen (for eksempel e-postadresse eller mobilnummer) som skal benyttes. Dersom det er særlig byrdefullt å gi varsel skriftlig, kan skolen unntaksvis varsle muntlig. Med avvik menes unntak fra det ordinære opplæringstilbudet, for eksempel eneundervisning i spesialundervisning, innføringstilbud i særskilt språkopplæring. Forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b definerer et enkeltvedtak som en avgjørelse som fastsetter enkeltpersoners rettigheter eller plikter. Som rektor skal du sørge for at elever og/eller foreldre som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken blir varslet, før du kan fatte enkeltvedtak om avvik fra det ordinære opplæringstilbudet. Forvaltningsloven 16 førsteog andre ledd 19

20 2. Redegjøres det i forhåndsvarselet for hva saken gjelder? 3. Inneholder forhåndsvarselet opplysninger om det rettslige og faktiske grunnlaget for det varslede enkeltvedtaket? Forhåndsvarselet skal redegjøre for hva saken gjelder, og ellers inneholde det som anses påkrevd for at elevene og foreldrene på forsvarlig måte skal kunne ivareta sine interesser. For at elevene og foreldrene skal kunne ivareta sine interesser og få et grunnlag for og en anledning til å uttale seg, må skolen opplyse om hva saken gjelder og opplyse om det rettslige og faktiske grunnlaget for det varslede vedtaket. Dette betyr at varselet må forklare hva saken dreier seg om, og hva det varslede enkeltvedtaket vil innebære for eleven. Det må gå tydelig frem hva slags avvik fra den ordinære opplæringen som skolen vurderer å fatte vedtak om (spesialundervisning, særskilt språkopplæring, tegnspråk- eller punktskriftsopplæring). Skolen må også vise til de aktuelle bestemmelsene i opplæringsloven med forskrift, og de faktiske forholdene som foreligger i den enkelte sak. Som rektor må du sørge for at forhåndsvarselet redegjør for hva saken gjelder, og vise til det rettslig og faktiske grunnlaget for det varslede enkeltvedtaket. Forvaltningsloven 16 andre ledd Med hjemmel menes de reglene som vedtaket bygger på. 4. Inneholder enkeltvedtak begrunnelse hvor det vises til a) hjemmelen for enkeltvedtaket? b) faktiske forhold som er lagt til grunn? c) hvilke hensyn som er vektlagt? Reglene om enkeltvedtak finnes i forvaltningsloven. Der finnes reglene for hvordan saken skal behandles, blant annet er det et krav om at enkeltvedtaket skal begrunnes. Denne begrunnelsesplikten bidrar til å sikre at saksbehandlingen blir forsvarlig, og at eleven og foreldrene får god informasjon. Eleven eller foreldrene kan også klage på enkeltvedtak, og derfor må enkeltvedtaket inneholde informasjon om klagerett/ klageadgang. a) I begrunnelsen skal skolen vise til de reglene i opplæringsloven eller forskrift til opplæringsloven som enkeltvedtaket bygger på. Skolen skal også, i den utstrekning det er nødvendig, gjengi innholdet i reglene eller den problemstillingen enkeltvedtaket bygger på. b) Det neste kravet til begrunnelsen er at den skal inneholde de faktiske forholdene som er lagt til grunn i enkeltvedtaket. Ved enkeltvedtak om spesialundervisning kan det for eksempel være tilstrekkelig å vise til den sakkyndige vurderingen. Det er imidlertid ikke noe krav om at skolen må redegjøre for hvilke sider av de faktiske forholdene det er lagt vekt på. Det er nok at det i enkeltvedtaket blir vist til eller redegjort for saken på en generell måte. 20

21 c) Skolen bør i begrunnelsen også nevne de hovedhensynene som har vært avgjørende i den vurderingen skolen har gjort i enkeltvedtaket. Som rektor må du alltid begrunne enkeltvedtaket. I begrunnelsen må du vise hva du har lagt vekt på ved vurderingen (se a, b og c). Forvaltningsloven 24, 25 og Inneholder enkeltvedtaket (eller underretningen om enkeltvedtaket) informasjon om a) Klageadgang? b) Klagefrist? c) Klageinstans? d) Fremgangsmåten ved klage? Det er et krav at enkeltvedtak skal inneholde informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåten ved klage. Enkeltvedtaket skal opplyse om retten til å klage, og at klagefristen er 3 uker fra man mottar underretning om enkeltvedtaket. Det skal videre informeres om at klagen skal sendes til det forvaltningsorgan som fattet det enkeltvedtaket det klages på. Det er Fylkesmannen i det enkelte fylket som er klageinstans for alle enkeltvedtak i grunnskolen. Når det gjelder enkeltvedtak for elever i videregående opplæring, er Fylkesmannen klageinstans for vedtak om spesialundervisning og særskilt språkopplæring. Klage på vedtak om tegnspråk- eller punktskriftsopplæring i videregående skole, skal derimot behandles av (intern) klageinstans i fylkeskommunen. Som rektor må du sørge for at enkeltvedtaket opplyser om forvaltningslovens klageregler: Det må stå hvor lang klagefristen er. Det må stå hvor klagen skal sendes. Det må stå hvem som er klageinstans. Forvaltningsloven og opplæringsloven Inneholder enkeltvedtaket (eller underretningen om enkeltvedtaket) informasjon om retten etter fvl. 18, jf. 19 til å se sakens dokumenter? Foreldrene og elevene har rett til å gjøre seg kjent med dokumentene som inngår i saken, med mindre det foreligger grunner for at dere skal gjøre unntak. Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om denne retten. Hva som skal unntas fra innsyn fremgår av forvaltningsloven 18 og

22 Som rektor må du sørge for at enkeltvedtaket opplyser om foreldrenes/elevenes rett til å se sakens dokumenter. Forvaltningsloven 18, 19 og 27 Her finner du en mal for utforming av enkeltvedtak: Enkeltvedtak om spesialundervisning 7. Innhenter skolen samtykke fra foreldrene/elevene før det igangsettes utredning av behovet for spesialundervisning? Dersom skolen eller rektor etter forsøk med tilpasninger innenfor den ordinære opplæringen, mener at eleven ikke får tilfredsstillende utbytte, skal eleven meldes til PPT for utredning/utarbeiding av sakkyndig vurdering. Før PPT setter i gang arbeidet med en sakkyndig vurdering må skolen sørge for at det foreligger et samtykke fra foreldrene eller eleven. Om det er foreldrene eller eleven som må samtykke, avhenger av elevens alder. Det er foreldrene som har hovedansvaret for barna, jf. barneloven 30, og dette foreldreansvaret varer helt til barnet er 18 år. Elever som er fylt 15 år kan likevel selv gi samtykke i saker om spesialundervisning 3. Dersom foreldrene/eleven selv har bedt om spesialundervisning, trenger de ikke å gi samtykke til en sakkyndig vurdering. Samtykket vil da ligge implisitt i søknaden. Som rektor må du sørge for at skolen innhenter samtykke fra foreldrene/eleven før eleven blir meldt til PPT. Opplæringsloven 5-4 Du kan lese mer om innhenting av samtykke i Utdanningsdirektoratets veileder om spesialundervisning: Spesialundervisning/ 8. Gir skolen foreldrene/elevene mulighet til å uttale seg om innholdet i sakkyndig vurdering før enkeltvedtak fattes? Foreldrene har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og til å uttale seg før det blir fattet enkeltvedtak. Tilbudet om spesialundervisning skal, så langt det er mulig, utformes i samarbeid med foreldrene og eleven, og det skal legges stor vekt på deres syn. Dette betyr at skolen og PPT har ansvar for at samarbeidet med eleven og foreldrene blir ivaretatt på en god måte på de ulike trinnene i prosessen, slik at man kan komme frem til et egnet opplæringstilbud for eleven. Skolen må derfor sørge for å ha en skriftlig rutine som sikrer at foreldrene gis mulighet til uttale seg til PPT om innholdet i den sakkyndig vurderingen. Innholdet i rutinen kan 22 3 Se blant annet Helgeland, Geir (2006). Opplæringsloven, kommentarutgave

23 skolen selv fastlegge, men den må være forsvarlig og egnet til å ivareta foreldrenes rettigheter. I dette ligger at foreldrene må se/få kopi av vurderingen og rimelig tid til å uttale seg om innholdet. Som rektor må du sørge for at skolen har en skriftlig rutine som sikrer at eleven/ foreldrene får mulighet til å uttale seg om innholdet i den sakkyndige vurderingen før enkeltvedtak fattes. Opplæringsloven Fattes det enkeltvedtak for elever som etter sakkyndig vurdering har behov for spesialundervisning? Vedtak om spesialundervisning er et enkeltvedtak, både dersom eleven får eller eleven ikke får innvilget spesialundervisning. Det skal alltid fattes enkeltvedtak om spesialundervisning etter at sakkyndig vurdering er gjennomført også ved avslag om spesialundervisning. Som tidligere nevnt finnes reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Der finnes reglene for hvordan saken skal behandles, blant annet krav om at enkeltvedtaket skal begrunnes og inneholde opplysninger om klageretten. Som rektor skal du alltid fatte enkeltvedtak om spesialundervisning etter at sakkyndig vurdering er gjennomført. Som rektor må du også fatte enkeltvedtak hvis du avslår å gi spesialundervisning. Forvaltningsloven 2, jf. kapittel IV og V, og opplæringsloven 5-3 første ledd 10. Begrunner enkeltvedtak om spesialundervisning ev. avvik fra sakkyndig vurdering? Dersom enkeltvedtaket om spesialundervisning avviker fra den sakkyndige vurderingen, må skolen i begrunnelsen for vedtaket skrive hvorfor den mener at eleven likevel får et opplæringstilbud som oppfyller retten til spesialundervisning. Skolen må altså begrunne i enkeltvedtaket hvorfor den ikke følger tilrådingen i den sakkyndige vurderingen, slik at eleven eller foreldrene kan forstå hvilke vurderinger som ligger til grunn for dette. Dersom det gjøres avvik fra den sakkyndige vurderingen må det gå klart frem hva avviket består i, og det må være tydelig hva hele opplæringstilbudet innebærer for eleven. Når du som rektor ikke følger det PPT tilrår i den sakkyndige vurderingen, må du begrunne hvorfor du likevel mener at eleven får et opplæringstilbud som oppfyller retten til spesialundervisning. Denne begrunnelsen må du ta inn i enkeltvedtaket. Opplæringsloven 5-3 siste ledd 23

24 11. Fremgår i enkeltvedtaket: a) Omfang(samsvarer timetallet med LK06)? b) Innhold (hvilke fag/områder. evt. avvik fra LK06)? c) Organisering? d) Kompetanse? Det er viktig at enkeltvedtaket klart og tydelig angir hva slags opplæringstilbud eleven skal ha. Enkeltvedtaket må si noe om elevens behov og hva som er et forsvarlig opplæringstilbud. Det skal blant annet beskrive innholdet i opplæringen, den organisatoriske gjennomføringen og omfanget av eventuelle støttetiltak. Enkeltvedtaket skal være så klart og fullstendig at det ikke er tvil om hva slags opplæringstilbud eleven skal få. Et enkeltvedtak som bare tildeler eleven en viss timeressurs uten å fastsette kravet til innholdet i eller den organisatoriske gjennomføringen av opplæringen, er ikke tilstrekkelig. 4 a) Enkeltvedtaket må angi omfanget av spesialundervisningen i tid der det er aktuelt. Vage skjønnsmessige størrelser som stort, middels og lite oppfyller ikke kravet til klarhet. Utover dette er det opp til skolen å avgjøre hvordan omfanget skal angis, men skolen bør ikke bruke ulike angivelser i ulike fag, for eksempel årstimer i et fag og uketimer i et annet. Dette vil gjøre enkeltvedtaket vanskeligere å forstå. Et unntak fra dette kan være elever som har atferdsvansker, hvor det vil være vanskelig å anslå omfanget. Angivelsen i tid skal som hovedregel være i klokketimer, ikke i 45 minutter. En angivelse i klokketimer er i samsvar med tidsangivelsene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Det er også aktuelt å spesifisere hvor mye tid som brukes med lærer, eventuelt en lærer med særskilt kompetanse eller en assistent. En assistent kan ikke ha ansvaret for spesialundervisningen/opplæringen. Dersom det inngår hjelp og undervisning fra andre fagpersoner, som for eksempel logoped, skal omfanget av dette også angis. Elever med spesialundervisning skal ha det samme totale timetallet som andre elever. Det totale antall undervisningstimer må derfor ikke avvike fra det timetallet de andre elevene har etter fag- og timefordelingen. Som rektor må du sikre at det står hvor mange timer med spesialundervisning eleven skal ha i enkeltvedtaket. Det må også gå fram av enkeltvedtaket dersom det blir gjort avvik fra fag- og timefordelingen. Les mer om angivelse av omfang i Utdanningsdirektoratets veileder til spesialundervisning pkt : Ot.prp. nr 46 ( ) s 169

25 b) Enkeltvedtaket må beskrive innholdet i spesialundervisningen. Dersom det skal gis spesialundervisning i enkelte fag, skal det angis hvilke fag og hva slags opplæringstilbud eleven skal ha i de enkelte fagene. Dersom det skal gjøres større eller mindre avvik fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet, må avvikene gå klart frem av enkeltvedtaket og det må angis hvilke fag dette skal gjelde for. For elever på ungdomstrinnet som har behov for spesialundervisning i fagene norsk og engelsk, bør også enkeltvedtaket avklare elevens opplæring i fagene fordypning i engelsk/norsk og fremmedspråk. I tilfeller hvor eleven har behov for avvik fra læreplanen i norsk og/eller engelsk, bør det vurderes særskilt i hvilken grad eleven skal ha opplæring i fordypning i norsk, engelsk eller fremmedspråk. Som rektor må du beskrive innholdet i spesialundervisningen i enkeltvedtaket. Det må stå hvilke fag spesialundervisningen omfatter, om det skal gjøres avvik fra læreplanverket og eventuelt hvilke avvik dette er. c) I enkeltvedtaket må skolen også si noe om organiseringen av opplæringen. Skolen må skrive om eleven skal motta all opplæring i basisgruppen eller klassen innenfor rammen av ordinær organisering eller om andre organiseringsformer skal brukes, for eksempel små grupper eller ene-undervisning. Også elever som har rett til spesialundervisning, skal i utgangspunktet gjennomføre opplæringen på nærskolen i den ordinære opplæringsgruppen. Det kan også være tilfeller hvor elevene bør tas ut av skolen/gruppen og få opplæring på en alternativ opplæringsarena, som for eksempel leirskole, bedrifter, bondegård mv. Hvis eleven skal tas ut av nærskolen eller den ordinære gruppen, må det være basert på en faglig vurdering om at eleven ikke har mulighet til å få tilfredsstillende utbytte der. Det må også være tatt inn i enkeltvedtaket om spesialundervisning. Som rektor må du si noe om hvordan spesialundervisningen skal organiseres i enkeltvedtaket. Det må stå om eleven skal ha opplæring i klassen/basisgruppen, i liten gruppe eller eneundervisning. Det må også stå om eleven skal motta opplæringen på en alternativ opplæringsarena. Les mer om opplæring på alternative opplæringsarenaer her: d) I enkeltvedtaket om spesialundervisning må skolen også beskrive kompetansen som er nødvendig i spesialundervisningen. Det skal fremgå hvorvidt hele eller deler av 25

26 spesialundervisningen skal gis av lærer eller assistent, eventuelt andre personer med særskilt kompetanse som for eksempel spesialpedagog. Dersom eleven har behov for logopedisk eller synspedagogisk kompetanse, skal dette også fremgå av vedtaket. Assistenter kan ikke ha ansvaret for spesialundervisningen. Som rektor må du sikre at det står hvem som skal gi spesialundervisningen i enkeltvedtaket; lærer, spesialpedagog, logoped mv. Enkeltvedtak om punktskriftsopplæring 12. Fattes det enkeltvedtak for elever som etter sakkyndig vurdering har behov for punktskriftsopplæring? Sterkt svaksynte og blinde elever har rett til nødvendig opplæring i punktskrift og opplæring i bruk av nødvendige tekniske hjelpemidler. Elevene har også rett til nødvendig opplæring i å ta seg fram på skolen, til og fra skolen og i hjemmemiljøet. Retten gjelder bare for blinde og sterkt svaksynte. Hvis en elev har behov for opplæring i en eller flere av de ferdighetene som omfattes av bestemmelsene, og behovet kommer av elevens manglende syn, har eleven rett på slik opplæring. Når det henvises til m.m. menes nødvendig opplæring i punktskrift, opplæring i bruk av nødvendige tekniske hjelpemidler, og opplæring i å ta seg frem på skolen, til og fra skolen, og i hjemmemiljøet. Elever i grunnskolen som har rett til punktskriftsopplæring m.m. har rett til inntil 1525 timer i løpet av grunnskoletiden til blant annet nødvendig opplæring i punktskrift, opplæring i bruk av nødvendige tekniske hjelpemidler, og opplæring i å ta seg frem på skolen, til og fra skolen, og i hjemmemiljøet. Elever i videregående opplæring som har rett til punktskriftsopplæring m.m. har rett til inntil 456 timer til nødvendig opplæring i punktskrift m.m. Disse timene kommer i tillegg til den ordinære timerammen i fag- og timefordelingen. En avgjørelse om punktskriftsopplæring m.m. gjelder rettigheter for en bestemt person, og da skal skolen alltid fatte et enkeltvedtak etter reglene i forvaltningsloven. Som rektor må du sørge for at det blir fattet enkeltvedtak om punktskriftsopplæring m.m. dersom eleven har behov for slik opplæring. Forvaltningsloven 2, jf. kapittel IV og V, og opplæringsloven 2-14 og Er enkeltvedtaket om rett til punktskriftopplæring basert på en sakkyndig vurdering? Før det fattes enkeltvedtak om punktskriftsopplæring m.m., skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Det kan derfor ikke fattes enkeltvedtak om punktskriftsopplæring m.m., før det foreligger en sakkyndig vurdering. Retten til punktskriftsopplæring er ikke spesialundervisning i opplæringslovens forstand. Det innebærer at reglene i 26

Veiledningsmateriell. Felles nasjonalt tilsyn Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen for skoler godkjent etter privatskoleloven

Veiledningsmateriell. Felles nasjonalt tilsyn Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen for skoler godkjent etter privatskoleloven Veiledningsmateriell Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen for skoler godkjent etter privatskoleloven 1 Innhold Innledning 4 Styrets ansvar 4 Myndighet til

Detaljer

Veiledningsmateriell. Felles nasjonalt tilsyn Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Veiledningsmateriell. Felles nasjonalt tilsyn Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Veiledningsmateriell Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Innhold Innledning 4 Skoleeiers ansvar 4 Myndighet til å fatte enkeltvedtak 4 Skolens arbeid med

Detaljer

Felles nasjonalt tilsyn

Felles nasjonalt tilsyn Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Bakgrunn for tilsynet Kvalitet i skolen Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkene fører tilsyn med det samme temaet. Perioden er 2014-2017. Utdanningsdirektoratet

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

Forvaltningskompetanse (saksbehandling)

Forvaltningskompetanse (saksbehandling) Forvaltningskompetanse (saksbehandling) Agenda - forvaltningskompetanse Lovtolkning og juridisk metode Litt om forvaltningsloven Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak Krav til saksbehandling

Detaljer

Til Karasjok kommune. v/rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Karasjok kommune Karasjok skole

Til Karasjok kommune. v/rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Karasjok kommune Karasjok skole Til Karasjok kommune v/rådmann FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Karasjok kommune Karasjok skole 20. mai 2015 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Forvaltningskompetanse (saksbehandling) forts. Generelle regler om enkeltvedtak. Forhåndsvarsling.

Forvaltningskompetanse (saksbehandling) forts. Generelle regler om enkeltvedtak. Forhåndsvarsling. Generelle regler om enkeltvedtak. Forhåndsvarsling. Rektor skal: varsle elevene og foreldrene før arbeidet med å fatte et enkeltvedtak igangsettes sørge for at elevene og foreldrene får mulighet til å

Detaljer

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer: Hva er FNT? Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkesmennene fører tilsyn med det samme temaet Perioden er 2014-2017 Utdanningsdirektoratet har ansvaret for tilsynsopplegget og fylkesmennene gjennomfører

Detaljer

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer: Hva er FNT? Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkesmennene fører tilsyn med det samme temaet Perioden er 2014-2017 Utdanningsdirektoratet har ansvaret for tilsynsopplegget og fylkesmennene gjennomfører

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Oslo Handelsgymnasium

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Oslo Handelsgymnasium TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Oslo kommune Oslo Handelsgymnasium 24. februar 2015 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 5 2. Om tilsynet

Detaljer

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 - Opplæringsloven - Pålegg om retting - Vegårshei kommune

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 - Opplæringsloven - Pålegg om retting - Vegårshei kommune Utdannings- og barnehageavdelingen Vegårshei kommune 4985 Vegårshei Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/1606 / FMAAIMS 29.06.2015 Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 - Opplæringsloven

Detaljer

FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND

FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING 19.01.16 HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND 1 Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene skal i 2014-2017 gjennomføre et felles

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Vetland skole og ressurssenter for hørselshemmede

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Vetland skole og ressurssenter for hørselshemmede TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Oslo kommune Vetland skole og ressurssenter for hørselshemmede 17. desember 2015 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning...

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Kautokeino kommune ved rådmann Bredbuktsnesveien 6 9520 Kautokeino FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Kautokeino

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering. Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering. Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering Bergen kommune - Mjølkeråen skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...

Detaljer

Felles nasjonalt tilsyn

Felles nasjonalt tilsyn Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Tilsynstema Tilsynsprosessen Innledning Gjennomgang av regelverket Egenvurderingsskjema, hva og hvordan Felles Nasjonalt Tilsyn (FNT) Alle fylkene fører tilsyn med det

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Renate Grytnes Vår dato: Vår referanse: 07.09.2015 2015/3152 Deres dato: Deres referanse: Lisleherad Montessoriskole Sa ved styrets leder Bjarne Hansens Vei 22 3680 NOTODDEN TILSYNSRAPPORT

Detaljer

SKOLENS ARBEID MED OPPLIERINGEN I FAG

SKOLENS ARBEID MED OPPLIERINGEN I FAG Egenvurdering av regelverksetterlevelse For lærergruppen SKOLENS ARBEID MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN ( Som et alternativ til dette skjemaet kan det web-baserte verktøyet RefLex benyttes (Se varselbrevet

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt språkopplæring Stor- Elvdal kommune Stor-Elvdal ungdomsskole Arkivkode: 14/4420

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Nord-Aurdal

Detaljer

Dagens innhold. Tema, formål og bakgrunn for Felles nasjonalt tilsyn Innhold og gjennomføring av tilsynet

Dagens innhold. Tema, formål og bakgrunn for Felles nasjonalt tilsyn Innhold og gjennomføring av tilsynet Dagens innhold Tema, formål og bakgrunn for Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Innhold og gjennomføring av tilsynet Utdanningsdirektoratets veiledningsmateriell Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017: Tilsynstema:

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Spydeberg kommune Spydeberg ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Spydeberg kommune Spydeberg ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Spydeberg kommune Spydeberg ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Spydeberg

Detaljer

Klage på standpunktkarakter

Klage på standpunktkarakter Klage på standpunktkarakter Elevens navn: Klagerens navn: Adresse: Fødselsnr. Trinn: Fag: Karakter høsttermin: Standpunktkarakter: Begrunnelse for klage: ( Her skal det kun en kort saklig redegjørelse

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Spydeberg kommune Hovin skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Spydeberg kommune Hovin skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Spydeberg kommune Hovin skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Spydeberg kommune

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Vår referanse: 2014/1606

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Vår referanse: 2014/1606 Utdannings- og barnehageavdelingen TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Vegårshei kommune - Vegårshei skule Vår referanse: 2014/1606 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Inger

Detaljer

Veiledningsmateriell Felles nasjonalt tilsyn Margareth Halle Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Veiledningsmateriell Felles nasjonalt tilsyn Margareth Halle Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Veiledningsmateriell Felles nasjonalt tilsyn 2012-2017 Veiledningsmateriell til felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Veiledningen er tilgjengelig for skoler, kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn. Det finnes

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nordland fylkeskommune Sandnessjøen videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nordland fylkeskommune Sandnessjøen videregående skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Nordland fylkeskommune Sandnessjøen videregående skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

Veiledning Ofoten. 22. September 2016

Veiledning Ofoten. 22. September 2016 Veiledning Ofoten 22. September 2016 Mål for dagen Informasjon om tilsynet Veiledningen skal stimulere til igangsetting av endringsprosesser og selvrefleksjon hos skoleeierne og skolene forut for at det

Detaljer

Videregående opplæring. Unntatt offentlighet jf. Forvaltningsloven 13

Videregående opplæring. Unntatt offentlighet jf. Forvaltningsloven 13 Videregående opplæring Unntatt offentlighet jf. Forvaltningsloven 13 VEILEDER Til utfylling av mal for vedtak om særskilt språkopplæring Når det tas stilling til elevens rett til særskilt språkopplæring

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Oslo kommune Trosterud skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Oslo kommune Trosterud skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Oslo kommune Trosterud skole 26. juni 2015 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 5 2. Om tilsynet med Oslo kommune Trosterud

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Østfold fylkeskommune Mysen videregåendeskole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Østfold fylkeskommune Mysen videregåendeskole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Østfold fylkeskommune Mysen videregåendeskole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Østfold fylkeskommune

Detaljer

FNT : Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

FNT : Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Dagsorden Velkommen Formål med og tema for felles nasjonalt tilsyn Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Forvaltningskompetanse Skolebasert vurdering RefLex Skoleeiers forsvarlige system FNT

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Åssiden videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

Endelig tilsynsrapport Kautokeino barneskole

Endelig tilsynsrapport Kautokeino barneskole Kautokeino kommune ved rådmann Bredbuktsnesveien 6 9520 Kautokeino FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Endelig tilsynsrapport Kautokeino barneskole Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging

Fylkesmannen i Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Fylkesmannen i Vest-Agder Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Felles nasjonalt tilsyn 2015 Kvinesdal kommune Liknes skole og

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Tønsberg kommune Ringshaug ungdomsskole. Arkivnr.

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Tønsberg kommune Ringshaug ungdomsskole. Arkivnr. TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Tønsberg kommune Ringshaug ungdomsskole Arkivnr. 2016/878 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Dok.id.: 2.1.1.2.3.8 VP-S-Retningslinjer for vurdering Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.00 Gjelder fra: 12.08.2014 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 10

Detaljer

Jan Petter Nielsen Mette Hallan John Dietrichson

Jan Petter Nielsen Mette Hallan John Dietrichson Jan Petter Nielsen Mette Hallan John Dietrichson Dagens innhold Tema, formål og bakgrunn for Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Innhold og gjennomføring av tilsynet Utdanningsdirektoratets veiledningsmateriell

Detaljer

Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak

Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak Møte i Dysleksi Kristiansand og omegn 05.11.13 Fylkesmannen i Vest-Agder v/ seniorrådgiver Elisabeth Attramadal Opplæringsloven

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Forvaltningskompetanse - avgjørelser om særskilt tilrettelegging

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Forvaltningskompetanse - avgjørelser om særskilt tilrettelegging TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Forvaltningskompetanse - avgjørelser om særskilt tilrettelegging Eigersund kommune Grøne Bråden skole 1 Innhold: 1. Innledning... 4 2.

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Oppland fylkeskommune Postboks 988 2626 Lillehammer Tilsynsperiode: juni 2014 juni 2015 TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Oppland fylkeskommune Hadeland videregående

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Fet kommune Hovinhøgda skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Fet kommune Hovinhøgda skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Fet kommune Hovinhøgda skole 13. april 2016 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 3. Hovinhøgda skole...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Opplæring i svømming. Tysfjord kommune - Kjøpsvik skole

TILSYNSRAPPORT. Opplæring i svømming. Tysfjord kommune - Kjøpsvik skole TILSYNSRAPPORT Opplæring i svømming Tysfjord kommune - Kjøpsvik skole 20.11.2013 1 Innhold FORELØPIG TILSYNSRAPPORT... 1 1 Innledning... 3 2 Om tilsynet med Tysfjord kommune Kjøpsvik skole... 3 2.1 Fylkesmannen

Detaljer

Veiledningsmateriell. Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Veiledningsmateriell. Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Veiledningsmateriell Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Innhold Innledning 4 Skoleeiers ansvar 4 Myndighet til å fatte enkeltvedtak 4 Skolens arbeid med

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Høylandet kommune Høylandet skole Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Høylandet

Detaljer

Minoritetsspråklige elever i grunnskole og videregående opplæring. Christian Øhren Nordset, Fylkesmannen i Buskerud

Minoritetsspråklige elever i grunnskole og videregående opplæring. Christian Øhren Nordset, Fylkesmannen i Buskerud Minoritetsspråklige elever i grunnskole og videregående opplæring Christian Øhren Nordset, Fylkesmannen i Buskerud Grunnskoleopplæring Opplæringsloven 2-1 andre ledd: «Retten til grunnskoleopplæring gjeld

Detaljer

Revidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS

Revidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS 1 FORORD Retningslinjer for vurdering bygger på kapittel 3 i forskrift til friskolelova og gjelder hele løpet i videregående opplæring.

Detaljer

BEGRUNNELSE FOR STANDPUNKTKARAKTERER

BEGRUNNELSE FOR STANDPUNKTKARAKTERER SENTRALADMINISTRASJONEN KLAGE PÅ KARAKTERER Videregående opplæring Veiledning til faglærere BEGRUNNELSE FOR STANDPUNKTKARAKTERER April 2015 Side 1 av 8 INNLEDNING Den enkelte faglærer skal ha grundig kjennskap

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Aust-Agder fylkeskommune Møglestu videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Aust-Agder fylkeskommune Møglestu videregående skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Aust-Agder fylkeskommune Møglestu videregående skole Saksnummer:2016/2433 Kontaktperson i fylkeskommunen: Stein Kristiansen,

Detaljer

ERKLÆRING OM RETTING AV LOVBRUDD AVDEKKET I NASJONALT TILSYN, VEGÅRSHEI KOMMUNE, VEGÅRSHEI SKULE.

ERKLÆRING OM RETTING AV LOVBRUDD AVDEKKET I NASJONALT TILSYN, VEGÅRSHEI KOMMUNE, VEGÅRSHEI SKULE. Fylkesmannen i Aust Agder, utdannings og justis avdelingen Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Vegårshei kommune Molandsveien 11 4985 Vegårshei Telefon: 37 17 02 00 Telefax: 37 17 02 01 E-post: post@vegarshei.kommune.no

Detaljer

Realkompetansevurdering i grunnskolen for voksne. Ylva Christiansen Sundt, JUR1 Inger Lise Stieng, VU2

Realkompetansevurdering i grunnskolen for voksne. Ylva Christiansen Sundt, JUR1 Inger Lise Stieng, VU2 Realkompetansevurdering i grunnskolen for voksne Ylva Christiansen Sundt, JUR1 Inger Lise Stieng, VU2 Formålet med retningslinjene Bidra til god kvalitet på realkompetansevurderingene Lik praksis i kommunene

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Arendal kommune - Rykene skole. Vår referanse: 2014/5140

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Arendal kommune - Rykene skole. Vår referanse: 2014/5140 Utdannings- og barnehageavdelingen TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Arendal kommune - Rykene skole Vår referanse: 2014/5140 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Spesialrådgiver,

Detaljer

Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nittedal kommune Holumskogen skole

Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nittedal kommune Holumskogen skole Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Nittedal kommune Holumskogen skole 11. oktober 2016 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag...

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Spesialpedagogisk hjelp, opplæringsloven 5-7 Karasjok kommune 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Karasjok kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører

Detaljer

Endelig tilsynsrapport

Endelig tilsynsrapport Endelig tilsynsrapport Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter 27.01.2015 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning...

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Kautokeino Kommune v/rådmann Bredbuktnesveien 6 9520 Kautokeino FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Kautokeino

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Nordkapp kommune Postboks 403 9751 Honningsvåg ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Nordkapp kommune Honningsvåg skole 22.01.2016 Innholdsfortegnelse Sammendrag...

Detaljer

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak.

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak. Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak. 16. (forhåndsvarsling). Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Farsund kommune ved rådmann Postboks Farsund

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Farsund kommune ved rådmann Postboks Farsund Farsund kommune ved rådmann Postboks 100 4552 Farsund TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Farsund kommune Farsund barne- og ungdomsskole skole Innholdsfortegnelse Sammendrag...

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging

Fylkesmannen i Finnmark TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Finnmark fylkeskommune ved fylkesrådmannen Fylkesmannen i Finnmark TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Finnmark fylkeskommune Hammerfest videregående skole 12.06.2017

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Anita Tøien Johansen Vår dato: Vår referanse: 10.04.2014 2014/350 Deres dato: Deres referanse: Torderød skole Adventistkirkens grunnskole ved styrets leder Folke Bernadottes Gate 8 1511

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Persbråten videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Persbråten videregående skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Oslo kommune Persbråten videregående skole 24. februar 2015 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 5 2. Om

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT A Skolens arbeid med elevenes utbytte av Opplæringen B Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Lund kommune Lund ungdomsskole 13.06.2016 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Harstad kommune Seljestad ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Harstad kommune Seljestad ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Harstad kommune Seljestad ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Harstad kommune Seljestad

Detaljer

Regelverksforståelse Erfaringer fra tilsyn. introduksjonsloven og opplæringsloven. Ann-Karin Bjerke og Marit Kvamme

Regelverksforståelse Erfaringer fra tilsyn. introduksjonsloven og opplæringsloven. Ann-Karin Bjerke og Marit Kvamme Regelverksforståelse Erfaringer fra tilsyn introduksjonsloven og opplæringsloven Innhold i presentasjonen Rett til opplæring etter introduksjonsloven Rett til opplæring etter opplæringsloven To lovverk

Detaljer

Spesialundervisning Saksgang fra behov til rett En veiledning for Grunnskolen i Sirdal Sirdal kommune oktober 2011

Spesialundervisning Saksgang fra behov til rett En veiledning for Grunnskolen i Sirdal Sirdal kommune oktober 2011 Spesialundervisning Saksgang fra behov til rett En veiledning for Grunnskolen i Sirdal Sirdal kommune oktober 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 1. Avklaring av behov.s. 5 1.1 Før henvisning 1.2 Skolens

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Ammerud skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Ammerud skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Oslo kommune Ammerud skole 5. februar 2016 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 1. Innledning... 3 1.1 Ammerud skole... 3 1.2

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT SAMISKE ELEVERS RETTIGHETER ETTER OPPLÆRINGSLOVEN RANA KOMMUNE 18.07.2014 Innhold 1. Tema for tilsynet... 3 2. Gjennomføringen av tilsynet... 3 3. Det som er kontrollert i tilsynet...

Detaljer

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Den didaktiske relasjonstenkingsmodellen av Bjørndal og Lieberg

Detaljer

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Felles nasjonalt tilsyn- «Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa» Bjugn kommune, Botngård skole

Detaljer

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Tilsynstema: - Hovedfokus på skolens kjerneaktiviteter, organisering av opplæringen og underveisvurdering - Kontrollert for alle elever, herunder elever

Detaljer

Endehg TILSYNSRAPPO RT

Endehg TILSYNSRAPPO RT Fylkesmannen -, ibuskerud Endehg TILSYNSRAPPO RT Tilsyn med skolens arbeid med elevens utbytte av opplaeringen Buskerud fylkeskommune Gol vidaregåande skule Innholdsfortegnelse 1. Innledning..... 3 2.

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Aust-Agder fylkeskommune Arendal videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Aust-Agder fylkeskommune Arendal videregående skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Aust-Agder fylkeskommune Arendal videregående skole Saksnummer:2016/2433 Kontaktperson i fylkeskommunen: Stein Kristiansen,

Detaljer

Voksnes rett til opplæring

Voksnes rett til opplæring Voksnes rett til opplæring Rett til grunnskoleopplæring og rett til spesialundervisning Christina Nyeng Thon, rådgiver oppvekst- og utdanningsavdelingen, Fylkesmannen i Nordland Hvem er Fylkesmannen? Fylkesmannen

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Planlegging og gjennomføring av spesialundervisning. Bamble kommune 14.03. 28.05.2013. Barnehage- og utdanningsavdelingen

TILSYNSRAPPORT. Planlegging og gjennomføring av spesialundervisning. Bamble kommune 14.03. 28.05.2013. Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT Planlegging og gjennomføring av spesialundervisning Bamble kommune 14.03. 28.05.2013 Barnehage- og utdanningsavdelingen Innhold 1. Tema for tilsynet: Planlegging og gjennomføring av spesialundervisning

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Tøndergård skole og ressurssenter 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag...3 1. Innledning...4 2. Om tilsynet med Tøndergård

Detaljer

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011 Samling i NAFO- skoleeiernettverket Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011 Dokumenter fra Utdanningsdirektoratet Veileder: Regelverk knyttet til minoritetsspråklige elevers og voksnes opplæringssituasjon

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vest-Agder fylkeskommune - Mandal videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vest-Agder fylkeskommune - Mandal videregående skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Vest-Agder fylkeskommune - Mandal videregående skole Sendes til: Vest-Agder fylkeskommune ved fylkesrådmann Tine Sundtoft Vår

Detaljer

Endefig 11LSYNSRAPPORT

Endefig 11LSYNSRAPPORT å: åg Fylkesmannen i Buskerud Endefig 11LSYNSRAPPORT Tilsyn med skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen Buskerud Fylkeskommune - Eiker videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning.....3

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Frogn kommune Dyrløkkeåsen skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Frogn kommune Dyrløkkeåsen skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Frogn kommune Dyrløkkeåsen skole 16. september 2016 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 1. Innledning... 3 1.1 Dyrløkkeåsen

Detaljer

Høgskolen i Oslo. Oslo 6. mai 2011

Høgskolen i Oslo. Oslo 6. mai 2011 Høgskolen i Oslo Oslo 6. mai 2011 Dokumenter fra Utdanningsdirektoratet Veileder om minoritetsspråklige elevers og voksnes rettigheter (2009) Rundskriv Udir-4-2009 Rett til inntak til videregående opplæring

Detaljer

VÅREN 2016. Eksamensavvikling ved Skullerud Skole

VÅREN 2016. Eksamensavvikling ved Skullerud Skole Eksamensavvikling ved Skullerud Skole VÅREN 2016 INFORMASJON TIL ELEVER OG FORESATTE OM EKSAMEN, STANDPUNKTKARAKTERER OG KLAGERETTEN PÅ KARAKTERER VÅREN 2016 Revidert: 06.04. 2016 1 Innhold Tidsplan for

Detaljer

Opplæring i svømming

Opplæring i svømming Hurum Kommune Nedre Sætrevei 1 3475 Sætre Fylkesmannen i Buskerud Oppvekst og utdanningsavdelingen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Opplæring i svømming Hurum kommune Filtvet skole Innholdsfortegnelse TILSYNSRAPPORT...

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Karmøy kommune - Åkra ungdomsskole A Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen B Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging 1 Innhold 1. Om tilsynet

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Larvik kommune Frøy skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Frøy skole...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens gjennomføring av nasjonale prøver. Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens gjennomføring av nasjonale prøver. Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Skolens gjennomføring av nasjonale prøver Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Grong kommune Grong barne-

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Renate Grytnes Vår dato: Vår referanse: 15.09.2015 2015/3149 Deres dato: Deres referanse: Stiftelsen Farsund Kristne grunnskole ved styrets leder Postboks 139 4552 FARSUND TILSYNSRAPPORT

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolenes gjennomføring av nasjonale prøver Kautokeino kommune. Maze skole, Kautokeino barneskole, Kautokeino ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Skolenes gjennomføring av nasjonale prøver Kautokeino kommune. Maze skole, Kautokeino barneskole, Kautokeino ungdomsskole Kautokeino kommune ved rådmannen Bredbuktnesveien 6 9520 Kautokeino TILSYNSRAPPORT Skolenes gjennomføring av nasjonale prøver 2014 I Kautokeino kommune Maze skole, Kautokeino barneskole, Kautokeino ungdomsskole

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE

RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE 1. Slik sikrer rektor at undervisningspersonalet knytter opplæringens

Detaljer

Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer. Styringsdokument 1/2011. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet

Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer. Styringsdokument 1/2011. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer Styringsdokument 1/2011 Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet Forord Å sette karakterer og ellers foreta vurdering er underlagt strenge regler

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Oslo mai 2013 INNLEDNING Denne veiledningen er ment

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vest-Agder fylkeskommune - Kvadraturen skolesenter

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vest-Agder fylkeskommune - Kvadraturen skolesenter TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Vest-Agder fylkeskommune - Kvadraturen skolesenter Sendes til: Vest-Agder fylkeskommune ved fylkesrådmann Tine Sundtoft Vår

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Måsøy kommune Havøysund skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Måsøy kommune Havøysund skole FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Måsøy kommune Havøysund skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2.

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Bodø kommune Hunstad ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Bodø kommune Hunstad ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Bodø kommune Hunstad ungdomsskole Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Bodø kommune Hunstad

Detaljer

Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole

Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Barn på asylmottak - Under skolealder: Ingen lovfestet rett til barnehageplass Regnes først som «bosatt» og rett til plass, når fattet vedtak

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering

Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering Mål for økta Tydeliggjøre sammenhengen mellom lokalt arbeid med læreplaner og vurdering Hvordan kan du som skoleeier og skoleleder utnytte det lokale handlingsrommet

Detaljer

FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGEN

FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGEN FYLKESMANNEN I ROGALAND UTDANNINGSAVDELINGEN TILSYN MED HAUGESUND KOMMUNE TIDSPUNKT: Våren 2009 Vår ref: 09/882 KOMMUNENS ADRESSE: Haugesund kommune, postboks 2160, 5504 Haugesund KOMMUNENR: 1106 TILSYNSGRUPPE:

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolens forvaltningskompetanse Hå kommune Varhaug skule Dato: 23.06.2017 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer