Spesialundervisning Saksgang fra behov til rett En veiledning for Grunnskolen i Sirdal Sirdal kommune oktober 2011

Transkript

1 Spesialundervisning Saksgang fra behov til rett En veiledning for Grunnskolen i Sirdal Sirdal kommune oktober 2011

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 1. Avklaring av behov.s Før henvisning 1.2 Skolens ansvar 1.3 Elevens og foresattes rettigheter 1.4 Henvisning til PPT 2. Utredningsfase...s Hovedelementer i en sakkyndig vurdering 2.2 Samarbeid med elev og foresatte 3. Vedtak om spesialundervisning.s Lovgrunnlag 3.2 Enkeltvedtakets innhold 3.3 Organisering og tilrettelegging 3.4 Særskilt om fosterbarn plassert i en annen kommune 4. Planleggings- og handlingsfase..s Krav om individuell opplæringsplan 4.2 Innholdet i en individuell opplæringsplan 4.3 Særskilt for ungdomstrinnet fritak for karakter? 4.4 Aktører og frister 5. Vurderingsfase.s Krav om halvårlig rapport 5.2 Innholdet i en halvårlig rapport 5.3 Aktører og frister Vedlegg: 1. Mal for søknad om sakkyndig vurdering en oversikt over elever med samtykke 2. Mal for samtykke om sakkyndig vurdering 3. Mal for bekreftelse på mottatt tilbud om sakkyndig vurdering 4. Mal for samtykke til enkeltvedtak om spesialundervisning 5. Mal for enkeltvedtak 6. PPT Listers årshjul 7. PPT Listers henvisningsskjema ( er under omarbeiding. Vi bruker dette fram til nytt føreligg) 8. PPT Listers IOP og halvårsevaluering (er alt på nynorsk og ligg i ephorte)

3 Innledning Ifølge Sirdal kommunes delegasjonsreglement er det rektor som fatter enkeltvedtak om spesialundervisning. Prosessen før og etter selve vedtaket kan imidlertid involvere en rekke aktører, deriblant elev, foresatte, lærere, spesialpedagoger, PPT og andre kompetansemiljøer. Det er et overordnet mål at skolen skal involvere og samarbeide tett med elev og foresatte gjennom hele prosessen. I en forsvarlig saksprosess er det helt nødvendig at skolen skriftlig kan dokumentere de opplysninger som har fremkommet i forbindelse med vurderinger knyttet til spesialundervisning. Sirdal kommune har som mål å lage standardrutiner og standardmaler for all saksbehandling ved skolene. Intensjonen er at dette skal være et verktøy som både kan effektivisere og kvalitetssikre saksbehandlingen. Som et ledd i dette arbeidet er det laget en veileder for spesialundervisning i grunnskolen i Sirdal. Etter å ha vært ute på høring hos skolene i Sirdal og PPT Lister, er den nå klar til å tas i bruk. I disse rutinene er det en gjennomgang av saksgangen i spesialundervisning fra behov til rett. I tillegg er det vedlagt maler for samtykke om sakkyndig vurdering, bekreftelse på mottatt tilbud om sakkyndig vurdering og samtykke til enkeltvedtak om spesialundervisning. Dessuten er PPT Listers eget årshjul, henvisningsskjema og en mal for individuell opplæringsplan (IOP) og halvårsevaluering vedlagt. Disse er i bruk per i dag, men vil etter alt å dømme evalueres i overskuelig fremtid. Malen for enkeltvedtak er kvalitetssikret i forhold forvaltningsloven. Disse er imidlertid kun et utgangspunkt for selve saksbehandlingen. Uformingen bør derfor tilpasses til hvert enkelt tilfelle, slik at det blir hensiktsmessig. I malene er enkelte deler med rød skrift. Det betyr at her må rektor avgjøre i hvert tilfelle om dette skal være med, eller eventuelt å gjøre en vurdering om det skal stå noe annet. Disse rutinene er i hovedsak tuftet på opplæringsloven, forskrift til opplæringsloven, barneloven, Utdannings- og forskningsdepartementets veiledning Spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring (2004), Info Consensus oppslagsverk Elev skole, Opplæringslova kommentarutgave Geir Helgeland (2006), Spesialundervisning veileder til opplæringsloven (2009), innspill fra PPT Lister og skolene i Sirdal samt praksis i andre kommuner. Det er et grunnleggende prinspipp i opplæringsloven at den enkelte elev har rett til tilpasset opplæring. Ifølge Kunnskapsløftet må undervisningen ikke bare tilpasses fag og stoff, men også alderstrinn og utviklingsnivå, den enkelte elev og den sammensatte klasse. I de tilfeller der eleven ikke får et tilfredsstillende utbytte av ordinær undervisning, vil det foreligge rett til spesialundervisning. Selve retten til spesialundervisning er regulert i opplæringsloven 5-1. Av forarbeidene til opplæringsloven følger det klart at retten til spesialundervisning ikke gjelder for de elevene som er for flinke til å få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Samtidig er det viktig at alle elever i rimelig grad har krav på oppmerksomhet ut fra den enkeltes behov, altså tilpasset opplæring. Spesialundervisning er en form for tilpasset opplæring, men ikke all tilpasset opplæring er spesialundervisning. Spesialundervisning er basert på et enkeltvedtak, der det iverksettes særskilte tiltak for eleven. Først må det gjøres en konkret vurdering av om eleven får tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. I vurderingen må man se elevens utbytte i forhold til den kompetansen som forventes ut fra målene i Kunnskapsløftet. Samtidig ligger det en forutsetning om at spesialundervisning skal gi eleven

4 likeverdigopplæring. Opplæringstilbudet kan forstås som likeverdig når eleven som får spesialundervisning, har de samme muligheter til å nå mål som er realistiske for denne eleven, som andre elever har for å realisere sine mål med det ordinære opplæringstilbudet. Disse saksbehandlerrutinene er delt i følgende fem faser: 1. Avklaringsfase: Perioden hvor skolen, eleven selv eller foreldrene oppdager at ikke eleven får tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Her må fremtidige behov avklares. Skolen forsøker nye tiltak innenfor tilpasset opplæring. I dette arbeidet er det naturlig å involvere PPTs besøksansvarlige gjennom en før-henvisningsamtale. 2. Utredningsfase: For å utrede eleven ytterligere må eleven henvises formelt til PPT ved at skolen og foresatte fyller ut PPT Listers henvisningsskjema. Etter henvisning blir det prøvd ut nye tiltak, i form av tilpasset opplæring, basert på samråd med PPT. Dersom tiltakene ikke fungerer, så kan foresatte gi samtykke til at PPT foretar en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen munner ut i en tilråding. Tilrådingen legger grunnlaget for et vedtak om eventuell spesialundervisning. Samtidig har også foresatte rett til å uttale seg og gi samtykke før det fattes et vedtak om spesialundervisning. 3. Vedtaksfase: Rektor fatter et tidsavgrenset enkeltvedtak basert på PPTs sakkyndige vurdering, samt eventuelt individuelle opplæringsplan og halvårlig rapport der det foreligger. 4. Planleggings- og handlingsfase: Ved spesialundervisning skal det lages en individuell opplæringsplan (IOP) for eleven. Her blir det planlagt et opplæringstilbud basert på sakkyndig vurdering og vedtak. 5. Vurderingsfase: Det lages også en halvårlig rapport om opplæringen og elevens utvikling. I denne perioden vurderes opplæringstilbudet eleven får. IOP danner grunnlaget for vurderingen. Sentrale hovedfrister vedr. spesialundervisning i Sirdalskolen, basert på PPT Listers årshjul: Innen 15. september Innen 1. november Ev. revidering av IOP Henvisning til PPT - hovedfrist nye elever Innen 15. juni IOP og Halvårsrappo rt vår Søknadsfrist for ressurser til spes. undervisning/ Halvårsrappo rt høst Innen 15. desember

5 1. Avklaring av behov 1.1 Før tilmelding Før tilmelding til PPT er det viktig at skolen gjør en del vurderinger knyttet til den enkelte elev. Først må man vurdere om det er mulig å ivareta elevens behov gjennom tilpasset opplæring innenfor det ordinære undervisningstilbudet. En naturlig problemstilling er: Kan skolen utvikle eller forbedre det ordinære undervisningsopplegget, slik at eleven får et tilfredsstillende utbytte av undervisningen? Her er det naturlig å rådføre seg med PPT Lister. Før tilmelding bør skolen vurdere både individfaktorer og systemfaktorer: Hva består elevens vansker i? Hvilke tiltak har vært iverksatt? Hvordan har disse tiltakene fungert? Kan endringer innenfor eksisterende rammer, for eksempel arbeidsmåter, organisering, materiell, læremidler og hjelpemidler, bidra til økt utbytte av opplæringstilbudet? Er det forhold rundt eleven som forårsaker eller forsterker vanskene? Har vanskene sammenheng med gruppe-/klassesammensetning, med forholdet til jevnaldrende eller forholdet til voksne? Er det rutiner eller organisatoriske løsninger som bidrar til å forsterke problemene? 1.2 Skolens ansvar Skolen har et selvstendig ansvar for å vurdere at alle elever får forsvarlig utbytte av undervisningen, jf. opplæringsloven 5-4. Ansvaret for å ivareta dette ligger hos undervisningspersonalet, som deretter må melde fra til rektor. Dersom tiltak innenfor tilpasset opplæring ikke har ønsket effekt, for eksempel at en lærer opplever bekymring for en elevs trivsel, utvikling og læring, har skolen plikt til å undersøke videre. Det kan være nødvendig å drøfte dette med kollegaer, spesialpedagog, elev, foresatte og skolens ledelse. Samtidig er det naturlig å drøfte anonymt med PPT. Deretter kan det være nødvendig at skolen kartlegger og tester eleven gjennom prøver og kartleggingsprøver. 1.3 Elevens og foresattes rettigheter Ifølge opplæringsloven 5-4 kan også foresatte kreve henvisning til utredning når eleven er under 15 år, og eleven selv kan kreve det når eleven er over 15 år. Dersom skolen oppdager at en elev trenger spesiell oppfølging, er det viktig å involvere foresatte/elev så tidlig som mulig i prosessen. Før man henviser til PPT, må det innhentes samtykke fra elev eller foresatte, jf. opplæringsloven 5-4. Her skal PPT Listers henvisningsskjema brukes (se vedlegg). I de tilfeller der omsorgsretten er delt, så skal begge foresatte gi samtykke. Hvorvidt det er elev eller foresatte som skal gi samtykke, kommer an på barnets alder. Ifølge barneloven 32 avgjør barn som er over 15 år valg vedr. utdanning, mens ifølge 31 skal det legges stor vekt på hva barnet mener når det har fylt 12 år. Dersom foresatte ikke gir samtykke, blir konsekvensen vanligvis at skolen må tilpasse innenfor rammen av ordinær undervisning. Ved graverende tilfeller, der det er åpenbart at eleven ikke får dekket sitt behov, bør skolen melde fra til barneverntjenesten. 1.4 Henvisning til PPT Før skriftlig henvisning sendes til PPT Lister, så skal skolen ha gjennomført en førhenvisningssamtale med besøksansvarlig for PPT angående eleven, for å få veiledning på

6 hvordan man kan legge tilrettelegge opplæringen for den enkelte eleven. Det er viktig at skolen ikke henviser for tidlig til PPT, først må skolen forsøke tiltak innenfor tilpasset opplæring. Ethvert problem er ikke alltid et læreproblem eller sosialt problem. At en elev har vansker med å mestre sosiale ferdigheter og/eller ett eller flere fag, trenger ikke å være ensbetydende med at eleven har behov for spesialundervisning. Det er viktig å se på helheten for eleven, og det er først når eleven ikke får et tilfredsstillende utbytte av undervisningen at spesialundervisning må vurderes. Ifølge opplæringsloven 5-6 skal også PPT hjelpe skolen med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. PPT skal med andre ord hjelpe skolen som organisasjon til å bli bedre på å tilpasse opplæringen til hver enkelt elev. I tillegg er PPT ansvarlig for å utarbeide sakkyndige vurderinger knyttet til enkeltelever, dersom det søkes om dette. I forbindelse med henvisning til PPT er det viktig at skolen formidler følgende forhold knyttet til eleven i henvisningsskjemaet: Hva slags vurderinger og undersøkelser skolen har gjort. Hvordan eleven fungerer i gruppen/klassen. Hvordan utviklingen har vært over tid. Hva slags tiltak som har vært prøvd ut og en vurdering av disse tiltakene. Hovedfrist for henvisning av nye elever er 1. november. Skolen kan henvise fortløpende, men bør tilstrebe å henvise innen hovedfristen. 2. Utredningsfase Etter henvisning tar PPT ansvar for at det gjennomføres en henvisningssamtale, der skolen, foresatte (ev. elev) og PPT deltar. Her blir man enige om videre arbeid. Dersom dette ikke gir tilfredsstillende utbytte, så kan det søkes om at PPT foretar en sakkyndig vurdering av eleven. Før en sakkyndig vurdering vurderes, vil det bli foretatt tester og observasjon av eleven for å analysere årsakene til at eleven eventuelt ikke får et tilfredsstillende utbytte av undervisningen. For å kunne iverksette en sakkyndig vurdering må foresatte eller elev (over 15 år) gi samtykke. Ved samtykke brukes vedlagt skjema. Ved hovedfristen fyller skolen også ut en oversiktliste over elever som har samtykke om sakkyndig vurdering. Listen sendes sammen med skjema for samtykke til sakkyndig vurdering for hver enkelt elev til Kommunalsjef for Oppvekst innen 15.desember. Kommunalsjef videresender dette til PPT Lister. Slik får Kommunalsjefen oversikt over behov for sakkyndige vurderinger i kommunen. Dersom foresatte ikke ønsker en sakkyndig vurdering selv etter tilbud fra skolen, kan skolen dokumentere dette ved å bruke vedlagte mal om bekreftelse på mottatt tilbud. 2.1 Hovedelementer i en sakkyndig vurdering

7 Ifølge opplæringsloven 5-3 skal det foreligge en sakkyndig vurdering før det blir gjort et vedtak om spesialundervisning. Vurderingen skal vise om eleven har behov for spesialundervisning og eventuelt hva slags opplæringstilbud som bør gis. En sakkyndig vurdering gjelder vanligvis for ett skoleår, men kan ved stabilitet gjelde for flere skoleår. Sakkyndig vurdering er en: Utredning av elevens læreforutsetninger og utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Tilråding om hva slags opplæring som vil gi eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Den sakkyndige vurderingen er rådgivende, og skal ikke ta stilling til om spesialundervisning skal gis eller ikke. I den sakkyndige vurderingen skal det minimum gjøres greie for følgende: Eleven sitt utbytte av det ordinære undervisningstilbudet. Lærevansker hos eleven og andre særlige forhold som er viktige for opplæringen. Realistiske opplæringsmål for eleven. Om det er mulig å tilpasse for eleven innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Hva slags opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud. 2.2 Samarbeid med elev og foresatte De foresatte står også fritt til å innhente en alternativ sakkyndig vurdering i tillegg til den som skal utarbeides av PPT. Denne kan legges ved PPTs sakkyndige vurdering. Ifølge PPT Listers årshjul er man etter planen ferdig med sakkyndige vurderinger innen 15. mars (hovedfristen). PPT Lister sender deretter en kopi av den sakkyndige vurderingen sammen med samtykke til enkeltvedtak om spesialundervisning (se vedlegg) til foresatte og skolen. Elev og foresatte har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og til å uttale seg innen tre uker. Skolen må kvalitetssikre på at dette er ivaretatt før det fattes et enkeltvedtak. Det kan være nødvendig å arrangere et oppfølgingsmøte der de foresatte og/eller eleven involveres, både med PPT og/eller skolen. Ifølge opplæringsloven 5-4 skal tilbud om spesialundervisning så langt det er mulig formes i samarbeid med eleven og foresatte.

8 3. Vedtaket om spesialundervisning Før det kan fattes et vedtak om spesialundervisning, så skal foresatte eller elev ha gitt samtykke til at det kan fattes et vedtak om spesialundervisning (se vedlegg). Skolen må derfor sikre at skjemaet for samtykke til enkeltvedtak er signert før det kan fattes et enkeltvedtak. Det betyr at foresatte og/eller elev har gjort seg kjent med den sakkyndige vurderingen og har hatt rett til å uttale seg før det blir fattet et enkeltvedtak. Enkeltvedtaket må bygge på den sakkyndige vurderingens innhold. 3.1 Lovgrunnlag Et enkeltvedtak må følge reglene i forvaltningsloven kapittel 4 og 5. Vedtaket skal også ta utgangspunkt i den sakkyndige vurderingen. Et vedtak skal alltid begrunnes. Ved avvik fra den sakkyndige vurdering er det særlig viktig med konkret begrunnelse, jf. opplæringsgloven 5-3. Se for øvrig egen mal for enkeltvedtak (vedlegg). I de tilfeller den sakkyndige vurderingen ikke tilrår ressurser så skal det likevel fattes et enkeltvedtak, med klageadgang i tråd med forvaltningsloven. 3.2 Enkeltvedtakets innhold Vedtaket fattes i utgangspunktet for ett skoleår, men kan ved stabilitet gjelde for flere skoleår. Enkeltvedtaket skal klargjøre hvilket opplæringstilbud eleven skal få. Den skal også fastsette prinsippene for innholdet i og den organisatoriske gjennomføringen av opplæringen, for eksempel avvik fra læreplan, omfang, hvilke fag, skole/klassetilhørighet, gruppestørrelse/individuelt, særskilt lærerkompetanse, utstyr samt vedtakets varighet. Eleven har også krav på likt totalt antall undervisningstimer som andre elever. I tillegg til sakkyndig vurdering kan enkeltvedtaket også ta utgangspunkt i IOP og halvårlig rapport fra forrige skoleår. Skolen sender vedtaket til elev og foresatte samt kopi til PPT Lister samt eventuelle andre instanser. Sakkyndig vurdering vedlegges vedtaket. Ifølge forvaltningsloven kan vedtaket påklages til Fylkesmannen. Klagefristen er 3 uker. Ved eventuell klage vurderer rektor vedtaket på nytt. Dersom vedtaket opprettholdes, så videresendes klagen til Fylkesmannen med kopi til Kommunalsjef for Oppvekst og kultur. 3.3 Organisering og tilrettelegging Ifølge opplæringsloven 8-2 kan elever deles i grupper, men ikke etter faglig nivå. Det betyr at elever normalt ikke kan flyttes permanent ut av den gruppen eleven normalt tilhører. Det er viktig at alle elever sikres et arbeidsfelleskap.

9 Retten til spesialundervisning etter opplæringsloven omfatter også utstyr som er nødvendig for å gjennomføre undervisningen. En del av hjelpemidlene kan omfattes av folketrygdloven Etter denne bestemmelsen gjelder det blant annet skolehjelpemidler, med unntak av læremidler. Hjelpemidler vil fortrinnsvis bli gitt som utlån og vanligvis gjennom NAV hjelpemiddelsentralen. De foresatte må selv søke til NAV, gjerne med en begrunnelse fra PPT eller annen aktuell instans. 3.4 Særskilt om fosterbarn plassert i en annen kommune I noen tilfeller kan barnevernstjenesten plassere barn i fosterhjem i en annen kommune. Barnevernstjenesten i hjemkommunen har imidlertid ansvaret for barnet den tiden barnet er i fosterhjem. I forskrift til opplæringsloven 18-1 er det gitt bestemmelser om at formelt sett skal hjemkommunen fatte enkeltvedtaket om spesialundervisning. Hjemkommunen skal også dekke utgifter til undervisning og tilleggsressurser for barn som bor i fosterhjem i en annen kommune. Den sakkyndige vurderingen skal imidlertid gjøres av fosterhjemskommunen. Skolen må også sørge for at hjemkommunen får en kopi av den sakkyndige vurderingen, IOP samt av den halvårlige rapporten. Når det gjelder samtykke fra foresatte for å gjennomføre en sakkyndig vurdering, kan dette stille seg annerledes ved fosterhjemsplassering. Hvorvidt fosterforeldre har mulighet til å fatte beslutninger, vil kunne variere fra sak til sak. I tilfeller der plassering i fosterhjem er frivillig, vil som hovedregel biologiske foreldre ha det juridiske foreldreansvaret for barnet. I de tilfeller hvor barnevernet har overtatt omsorgen for barnet uten foreldrenes samtykke, vil som hovedregel barneverner være den som fatter beslutninger på barnets vegne. Skolen bør derfor kontakte kommunes barnevern for ytterligere informasjon i hvert enkelt tilfelle.

10 4. Planleggings- og handlingsfase 4.1 Krav om individuell opplæringsplan I henhold til opplæringsloven 5-5 skal det for elever som får spesialundervisning utarbeides en individuell opplæringsplan (heretter IOP). Hensikten med IOP er å bidra til å sikre elever med spesialundervisning et likeverdig og tilpasset opplæringstilbud. IOP skal utarbeides av skolen på bakgrunn av sakkyndig vurdering og vedtaket om spesialundervisning. IOP-en skal bare utfylle/operasjonalisere enkeltvedtaket og være et arbeidsverktøy for skolen/lærerne. Foresatte har ikke klagerett eller trenger å gi samtykke til IOP, men skolen bør samarbeide tett med elev/foresatte om utformingen. Dersom IOP avviker fra læreplanen, må det gå frem av enkeltvedtaket. 4.2 Innholdet i en individuell opplæringsplan En IOP kan ikke ferdigstilles før vedtaket foreligger, men det er viktig å begynne prosessen så tidlig som mulig. Se for øvrig PPT Listers mal for IOP (vedlegg). IOP gir muligheter for helhetlig perspektiv på læring og utvikling der oppmerksomheten vendes både mot system og individ, samarbeid mellom lærere og andre samarbeidsinstanser, dialog og samarbeid mellom skole og hjem, målrettet bruk av ressurser, kontinuitet i opplæringen og dokumentasjon på elevens opplæringstilbud. Samordning med den ordinære undervisningsplanen og å vurdere individuell tilpassing vs. inkludering. Hva bør IOP inneholde: Mål for opplæringen hvilken kompetanse forventes at elevene skal få. Målene bør være tydelige, målbare og tidsfestede. Innholdet i opplæringen lærestoff, læremidler, aktiviteter, arbeidsmetoder, og arbeidsområder.

11 Hvordan opplæringen skal drives gruppedeling, tid, personalressurser, læremidler, utstyr, organisering 4.3 Særskilt for ungdomstrinnet fritak for karakter? Ifølge 3-6 i forskrift til opplæringsloven kan elever med IOP fritas fra karakter. Når eleven får opplæring etter en IOP, avgjør foresatte om eleven skal ha vurdering med eller uten karakter. Det gjelder bare i fag der eleven får opplæring etter slik plan. I fag det blir gitt både muntlig og skriftlig karakter, kan de foresatte til elev med IOP i faget velge om eleven skal ha bare muntlig eller skriftlig karakter. I særlige tilfeller kan rektor, etter søknad fra foresatte, frita elever som har IOP fra vurdering med karakter i orden og oppførsel. Ved slike vurderinger er det viktig å sørge for at eleven og de foresatte får nødvendig veiledning om hva valg av vurdering uten karakter innebærer for eleven. 4.4 Aktører og frister Det er viktig å involvere aktuelle lærere, foresatte, PPT og eventuelt andre kompetansemiljøer. Dersom det er involvert mange instanser rundt et barn skal det etableres en ansvarsgruppe. Hvorvidt det er behov, må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Skolen har ansvar for at det etableres en ansvarsgruppe. I ansvarsgruppen må det tas stilling til om barnet har behov for en individuell plan (IP). Det blir valgt koordinator av gruppen, som har ansvar for å kalle inn og skrive referat. Dersom det ikke etableres en ansvarsgruppe, kan det avholdes samarbeidsmøter mellom PPT Lister, foresatte og skolen. Ifølge PPT Listers årshjul er fristen for IOP 15. Juni. Spesialundervisningen iverksettes i tråd med IOP, som igjen er en forutsetning for ny sakkyndig vurdering. 5. Vurderingsfase 5.1 Krav om halvårlig rapport: I henhold til opplæringsloven 5-5 skal det hvert halvår utarbeides en skriftlig rapport over den opplæringen eleven har fått og en vurdering av utviklingen til eleven. 5.2 Innholdet i en halvårlig rapport: Det skal skje en løpende vurdering av eleven og opplegget. En halvårlig rapport er et minstekrav for å få dokumentert at det faktisk skjer en evaluering. Den halvårlige rapporten er både en dokumentasjon på opplæringen eleven har fått, men også en vurdering av utviklingen til eleven. Vurderingen kan igjen danne grunnlage for å justere IOP. Dersom evalueringen konkluderer med at det ikke lar seg gjennomføre innenfor det enkeltvedtak som er fattet, så må det fattes et nytt enkeltvedtak. Aktuelle spørsmål å stille i vurdering: Hvordan har elevens opplæring vært og hva har vært bra og mindre bra i prosessen? Hvordan har elevens utvikling vært sett i forhold til oppsatte mål i IOP? Er de oppsatte målene fortsatt relevante, eller er det behov for å justere dem? Er det fortsatt behov for spesialundervisning? Et eventuelt bortfall av behov i den angitte perioden må formaliseres i et nytt enkeltvedtak. Hvordan bør det videre arbeid legges opp? Bør det gjøres justeringer i opplegget for øvrig? 5.3 Aktører og frister

12 Det er også her viktig å involvere aktuelle lærere, foresatte, PPT og eventuelt andre kompetansemiljøer. I henhold til PPT Listers årshjul er frist for halvårsrapport for spesialundervisning høstsemesteret 15. desember og vårsemester 15. juni. For eventuell revidering av IOP er fristen innen 15. september. Foresatte og elev skal ha en kopi av den halvårlige rapporten. Med bakgrunn i barneloven 32 er det naturlig at når barnet er over 15 år, så sendes den halvårlige rapporten til eleven. Og tilsvarende til foresatte når eleven er under 15 år. Dette kan imidlertid avklares under evalueringsarbeidet.

13