TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Persbråten videregående skole

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Oslo kommune Persbråten videregående skole 24. februar 2015

2 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Oslo kommune Persbråten videregående... 5 skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Persbråten videregående skole Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser, vurderinger og konklusjon Enkeltvedtak om spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser, vurderinger og konklusjon Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser, vurderinger og konklusjon Frist for retting av lovbrudd Kommunens frist til å rette... 31

3 3 Sammendrag Tema og formål Tema for tilsynet er skolens forvaltningskompetanse i avgjørelser om særskilt tilrettelegging av opplæringen. Det overordnede formålet med det nasjonale tilsynet er å bidra til at elever får et godt utbytte av opplæringen. For å sikre at dette gjelder for alle elever, er elever med behov for særskilt tilrettelegging gitt egne rettigheter i opplæringsloven. Gjennomføring Fylkesmannen åpnet tilsyn med Persbråten videregående skole, Oslo kommune Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon. Egenvurderinger ble gjort av skolens ledelse. Forhåndsvarsel og foreløpig tilsynsrapport ble sendt Oslo kommune og Persbråten videregående skole Sluttmøte ble avholdt Oslo kommune svarte på forhåndsvarsel og foreløpig rapport den I denne tilsynsrapporten er Oslo kommunes uttalelser presentert og vurdert, før Fylkesmannen har påpekt lovbrudd og gitt frist for retting. Avdekkede lovbrudd Enkeltvedtak om spesialundervisning 1. Oslo kommune må sørge for at Persbråten videregående skole ved behov for spesialundervisning oppfyller opplæringsloven 5-1, 5-3 og 5-4, jf. forvaltningsloven 2 og kapittel IV og V. Oslo kommune må i denne forbindelse se til at: a. Skolen gir eleven/foreldre mulighet til å uttale seg om innholdet i den sakkyndige vurderingen før enkeltvedtak fattes. b. Enkeltvedtak om spesialundervisning begrunner avvik fra sakkyndig vurdering, presiserer hva avviket består i, og hva opplæringstilbudet innebærer for eleven. c. Enkeltvedtaket presiserer opplæringens - omfang - innhold (fag/områder og eventuelle avvik fra LK06) - organisering - kompetansekrav for de som skal gjennomføre opplæringen.

4 4 Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring 2. Oslo kommune må sørge for at Persbråten videregående skole ved behov for særskilt språkopplæring oppfyller forvaltningsloven 2 og kapittel IV og V og opplæringsloven Oslo kommune må i denne forbindelse se til at enkeltvedtakene om særskilt språkopplæring viser krav til lærerens språkkompetanse. Status på rapporten og veien videre Frist for retting av lovbruddene er 15. mai Oslo kommune må innen denne datoen sende en erklæring til Fylkesmannen om at ulovlige forhold er rettet, og en kort redegjørelse for hvordan lovbruddene er rettet. Dersom lovbruddene ikke er rettet innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting.

5 5 1. Innledning Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, Forvaltningskompetanse (som denne rapporten omhandler) Skolebasert vurdering. Dette tilsynet handler om forvaltningskompetanse. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. Det er satt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 15. mai Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 2. Om tilsynet med Oslo kommune Persbråten videregående skole 2.1. Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kapittel 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er skolens forvaltningskompetanse i avgjørelser om særskilt tilrettelegging av opplæringen. Særskilt tilrettelegging for elever innebærer avvik fra ordinært opplæringstilbud og er enkeltvedtak etter loven. 1

6 6 Hovedpunkter i det felles nasjonale tilsynet om forvaltningskompetanse er: - Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak - Enkeltvedtak om spesialundervisning - Enkeltvedtak om punktskriftopplæring - Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring - Enkeltvedtak om tegnspråkopplæring Det overordnede formålet med det nasjonale tilsynet er å bidra til at elever får et godt utbytte av opplæringen. For å sikre at dette gjelder for alle elever, er elever med behov for særskilt tilrettelegging gitt egne rettigheter i opplæringsloven. Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at skolen sikrer elevens rettssikkerhet gjennom å involvere elever og foreldre i vurderingene før skolen tar avgjørelser om avvik fra ordinært opplæringstilbud følger reglene for innhold i enkeltvedtak sørger for å vurdere og kartlegge elevens behov på en faglig forsvarlig måte fatter vedtak som gir gode føringer for å tilrettelegge innholdet i opplæringen Manglende forvaltningskompetanse i avgjørelser om særskilt tilrettelegging av opplæringen kan medføre at elevene ikke får ivaretatt sine rettigheter. Det kan også medføre at avgjørelsene ikke gir gode faglige føringer for innholdet i opplæringen. Elevene står da i fare for å få en opplæring som ikke gir et forsvarlig utbytte. Det er bare utvalgte deler av saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak som kontrolleres i tilsynet. Opplæringsloven og forskrift til loven har også krav som gjelder spesialundervisning, punktskriftopplæring og særskilt språkopplæring som ikke er inkludert i dette tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Oslo kommune/ Persbråten videregående skole ble åpnet gjennom brev Fylkesmannen har krevd at kommunen legger frem dokumentasjon, jf. kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon fra skolen. Dokumentasjonsgrunnlaget følger av vedlegg til rapporten. Av brev til Fylkesmannen av fra Persbråten videregående skole fikk Fylkesmannen informasjon om at det ikke var noen elever med enkeltvedtak om punktskriftopplæring eller tegnspråkopplæring ved denne skolen. Disse to vedtakstypene ble dermed ikke en del av dette tilsynet, og vil ikke bli omtalt i denne rapporten.

7 7 3. Persbråten videregående skole Persbråten videregående skole har utdanningsprogram for studiespesialisering og for idrettsfag. På utdanningsprogram for studiespesialisering har skolen programområde for realfag, språk, samfunnsfag og økonomi. Skolen har også en egen avdeling med tilrettelagt undervisning for funksjonshemmede elever. Skolen har ca. 460 elever. 4. Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak 4.1. Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene som gjelder generelt for saksbehandling av enkeltvedtak. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller forvaltningsloven kravene er knyttet til. Elever og foreldre skal varsles før det fattes enkeltvedtak om avvik fra ordinært opplæringstilbud. Dersom foreldre eller elever ikke allerede har uttalt seg i saken, skal de varsles før skolen gjør et vedtak. De skal ha anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist, jf. forvaltningsloven 16. Skolen skal gi forhåndsvarslet skriftlig. Varslet til foreldre gjelder for elever under 18 år. Når eleven er over 15 år, skal skolen varsle eleven selv om eleven er representert av foreldre. Skolen kan la være å varsle dersom eleven eller foreldre har - søkt eller bedt om vedtaket - hatt anledning til å gi sine synspunkter i saken - fått kjennskap på annen måte til at skolen skal gjøre et vedtak og har hatt rimelig tid til å uttale seg Forhåndsvarslet skal gjøre rede for hva saken gjelder, og gi opplysninger om rettslig og faktisk grunnlag for det varslede enkeltvedtaket. Forhåndsvarslet skal inneholde det som er nødvendig for at elever og foreldre kan ivareta sine interesser på en forsvarlig måte, jf. forvaltningsloven 16. Varslet må derfor inneholde de faktiske forholdene: Hva det varslende vedtaket vil innebære for eleven, og hvilke type avvik fra ordinær opplæring det dreier seg om. Enkeltvedtaket skal inneholde begrunnelse for vedtaket med henvisning til hjemmelen, faktiske forhold som er lagt til grunn, og hvilke hensyn som er vektlagt. Eleven eller foreldrene har rett til å klage på enkeltvedtaket. For å gi eleven eller foreldrene en reell mulighet til å argumentere for sitt syn, må vedtaket være skriftlig og begrunnet, jf. forvaltningsloven 24 og 27. Begrunnelsen skal vise til de regler og faktiske forhold vedtaket bygger på, og hvilke hensyn skolen har lagt mest vekt på, jf. forvaltningsloven 25. Skolen trenger ikke å begrunne vedtaket dersom vedtaket innvilger en søknad, og skolen ikke har grunn til å tro at elevene og foreldrene vil være misfornøyd med vedtaket.

8 8 Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåte ved klage. Det er et krav at brevet med enkeltvedtaket skal opplyse om de formelle forhold som gjelder dersom eleven eller foreldrene vil klage, jf. forvaltningsloven 27. Nærmere regler for saksbehandling ved klage går frem av forvaltningsloven 27 til 32. Skolen må opplyse om at klagefristen er tre uker fra eleven eller foreldrene fikk vedtaket, at klagen skal sendes til skolen, og hvem som er klageinstans. Klageinstans ved de ulike aktuelle typer enkeltvedtak går frem av opplæringsloven Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om retten til å se sakens dokumenter. Foreldrene og elevene har rett til å gjøre seg kjent med dokumentene som inngår i saken, jf. forvaltningsloven 27. Brevet om enkeltvedtaket skal informere om denne retten. I noen tilfeller har skolen grunn til å gjøre unntak fra innsynsretten. Nærmere om innsynsretten og unntak fra innsyn går frem av forvaltningsloven 18 og Fylkesmannens undersøkelser, vurderinger og konklusjon Elever og foreldre skal varsles før det fattes enkeltvedtak om avvik fra ordinært opplæringstilbud. Fylkesmannens undersøkelser Når det gjelder varsling før det treffes vedtak om spesialundervisning, viser skolens egenvurdering til mal for samtykkeerklæring som skolen benytter. Her blir elev og foresatte varslet om elevens rett til spesialundervisning før vedtak treffes. Det vises videre til at samtykkeerklæringen er starten på en prosess frem til et endelig enkeltvedtak. I egenvurderingen sies det også at det er flere møtepunkter mellom elev/foresatt og skole før det treffes vedtak, og at disse møtepunktene dokumenteres i skolens årshjul for spesialundervisning. Skolens årshjul for spesialundervisning sier at det skal treffes midlertidige vedtak om spesialundervisning i uke 33. Samtykke innhentes, ifølge årshjulet, i uke og endelig vedtak skal treffes i uke Av rundskriv 5/2011 om spesialundervisning for grunnopplæringen fra Utdanningsetaten går det frem at det skal innhentes samtykke fra elevene eller foreldrene før det blir gjort en sakkyndig vurdering og før det blir gjort vedtak. I skolens mal for samtykkeerklæring til spesialundervisning står følgende: «Sakkyndig vurdering av konkluderer med at ovennevnte elev har rett til spesialundervisning etter opplæringsloven 5-1. Eleven eller elevens foresatte skal gi sitt samtykke til vedtak om spesialundervisning jfr. opplæringsloven 5-4:»

9 9 Fylkesmannen fikk tilsendt åtte vedtak om spesialundervisning med tilhørende sakkyndige vurderinger og samtykkeerklæringer. Det er fattet midlertidig vedtak datert for 2 av elevene. Disse vedtakene er basert på sakkyndige vurderinger fra grunnskolen, datert henholdsvis og Samtykke til vedtak ble gitt og For en tredje elev er vedtak gjort , og samtykke til vedtak gitt For fem av elevene er sakkyndig vurdering utarbeidet etter at elevene begynte i videregående opplæring, og samtykke er gitt før vedtak ble fattet. Om varsling før det treffes vedtak om særskilt språkopplæring, skriver skolen i sin egenvurdering følgende: Når det gjelder særskilt språkopplæring, samtaler skolen med de elevene som har rett til spesialundervisning, og de tar med seg informasjonen hjem til foresatte før elevene samtykker eller ikke. I Utdanningsetatens rundskriv 1/2014 om særskilt språkopplæring fremkommer det at dersom resultatet av kartlegging viser at eleven har behov for særskilt språkopplæring, skal skolen sende ut forhåndsvarsel om vedtak. Av skolens årshjul for særskilt språkopplæring går det frem at forhåndsvarsel skal sendes ut i løpet av uke 39. Dette fremkommer også i skolens mal for samtykke til særskilt språkopplæring. Av skolens mal for samtykke til særskilt språkopplæring fremgår det at det skal sendes forhåndsvarsel om at en elev vil få vedtak om særskilt språkopplæring. Fylkesmannen har fått tilsendt fem forhåndsvarsler, samt fem enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. I forhåndsvarselet ber skolen om at elev/foresatte fyller ut svarslipp/samtykke til vedtak, og sender inn denne svarslippen innen en datert frist. Alle forhåndsvarslene til disse elevene er datert , alle samtykkene er gitt i tidsrommet fra til , og alle vedtakene er datert Alle vedtakene gir eleven rett til 50 timer særskilt norskopplæring i gruppe utenfor klassen/basisgruppe, og opplæringen vil følge vanlig læreplan i norsk. Fylkesmannens vurderinger Formålet med forhåndsvarselet er å sikre at saken er så godt opplyst som mulig før skolen fatter vedtak, og å ivareta elevenes og foresattes rettsikkerhet og anledning til å uttale seg om forhold som angår dem. Når det gjelder forhåndsvarsel for vedtak om spesialundervisning, viser skolen i sin egenvurdering til mal for samtykkeerklæring, og at det er flere møtepunkter mellom elev/foresatt og skole før det treffes vedtak.

10 10 I Utdanningsetatens rundskriv 5/2011 om spesialundervisning går det frem at det skal innhentes samtykke fra elevene eller foresatte før det blir gjort en sakkyndig vurdering, samt før det blir fattet vedtak. Skolen har også vedlagt mal for samtykke for eleven/foresatte. Av skolens årshjul for spesialundervisning går det frem at det skal gis samtykke etter at det treffes midlertidige vedtak. I tre av sakene Fylkesmannen har fått tilstedt, er samtykke til vedtak gitt etter at vedtak er truffet. Både i Utdanningsetatens rundskriv 1/2014 om særskilt språkopplæring, og i skolens årshjul og mal for samtykke, går det frem at det skal gis forhåndsvarsel, og at elev/foresatte skal samtykke før det fattes vedtak. Dette bekreftes også av fem forhåndsvarsler og vedtak som Fylkesmannen har fått tilsendt. I skolens egenvurdering vedrørende varsling før det treffes vedtak om særskilt språkopplæring, står følgende: Når det gjelder særskilt språkopplæring, samtaler skolen med de elevene som har rett til spesialundervisning, og de tar med seg informasjonen hjem til foresatte før elevene samtykker eller ikke. Fylkesmannen bemerker at rettigheter til særskilt språkopplæring ikke er knyttet til retten til spesialundervisning. Fylkesmannens konklusjon i foreløpig rapport Fylkesmannen vurderer at elever/foresatte varsles når det gjelder vedtak om særskilt språkopplæring. Når det gjelder spesialundervisning, er det ikke gitt forhåndsvarsel før det treffes vedtak i tre av eksemplene Fylkesmannen har fått tilsendt. Videre viser skolens årshjul at det skal gis samtykke etter at det treffes midlertidige vedtak. På denne bakgrunn vurderer Fylkesmannen at lovkravet ikke er oppfylt. Oslo kommune ved Utdanningsetaten har gitt tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport Utdanningsetaten peker på at elevene ved innsøking til videregående skole både gir sitt samtykke til at skolen kan iverksette spesialundervisning, og henviser eleven til PPT for sakkyndig vurdering. Som dokumentasjon for dette har Utdanningsetaten sendt inn vedlegg til ordinært søknadsskjema for søkere med behov for spesialundervisning. I dette vedlegget samtykker eleven til at skolen kan iverksette spesialundervisning, og oppdatert/relevant sakkyndig vurdering skal legges ved. Fylkesmannens sluttvurdering og konklusjon Utdanningsetaten har i brev av med vedlegg sendt inn ny dokumentasjon som viser at elever ved innsøking til skolen gir sitt samtykke til at skolen kan iverksette spesialundervisning. Fylkesmannen ser at dette tilfredsstiller kravet til forhåndsvarsel før det treffes midlertidig vedtak. Fylkesmannen forutsetter at også elever med fortrinnsrett blir varslet ved innsøking gjennom eget skjema. På bakgrunn av Oslo kommunes tilbakemelding, vurderer Fylkesmannen at lovkravet er oppfylt.

11 11 Tidligere innsendt dokumentasjon viste at skolen også benytter skjema for samtykke til vedtak. Fylkesmannen vil påpeke at slikt samtykke skal gis før det treffes endelige vedtak Forhåndsvarslet skal gjøre rede for hva saken gjelder, og gi opplysninger om rettslig og faktisk grunnlag for det varslede enkeltvedtaket. Fylkesmannens undersøkelser I skolens egenvurdering vises det til mal for forhåndsvarsel for særskilt språkopplæring og mal for samtykkeerklæring for spesialundervisning, og det sies at disse malene er i tråd med forvaltningslovens krav til hva et forhåndsvarsel skal gjøre rede for. Av rundskriv 5/2011 om spesialundervisning fra Utdanningsetaten går det frem at ved innhenting av samtykke, skal foresatte/elev informeres om at retten til spesialundervisning innebærer retten til å fravike kompetansemålene i fagene, og de skal informeres om hvilke konsekvenser samtykket vil kunne medføre for elevenes videre utdanningsløp. I skolens mal for samtykkeerklæring om spesialundervisning vises det til at eleven samtykker til spesialundervisning i tråd med elevens sakkyndige vurdering. De sakkyndige vurderingene begrunner elevens behov for spesialundervisning, og viser til det rettslige grunnlaget/lovhjemmelen for vedtak om spesialundervisning. Det følger av tilsendte erklæringer for samtykke til spesialundervisning at det varsles om at det vil treffes vedtak om spesialundervisning, og i erklæringen henvises det til en datert sakkyndig vurdering. Av rundskriv 1/2014 om særskilt språkopplæring følger at dersom resultatet av kartleggingen viser at eleven har behov for særskilt språkopplæring, skal skolen sende ut forhåndsvarsel med anmodning om samtykke. I mal for forhåndsvarsel for særskilt språkopplæring vises det til at Persbråten vgs kartla elevens norskferdigheter i Vg1. Denne kartleggingen sammen med norsklærers vurdering, viser at eleven har behov for særskilt språkopplæring. Videre viser malen til at særskilt språkopplæring inneholder tre deler; særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring, samt at rektor skal anbefale hva slags opplæring eleven skal få av disse tre delene. I malen vises det også til lovhjemmelen for vedtaket, og det siteres fra lovteksten. I de fem tilsendte forhåndsvarslene vedrørende særskilt språkopplæring, varsles det om at det vil treffes et vedtak om at eleven skal få særskilt norskopplæring. Videre vises det til lovhjemmel, samt kartlegging av eleven i forhåndsvarselet. Fylkesmannens vurderinger For at eleven og foresatte skal kunne ivareta sine interesser, må varselet forklare hva saken dreier seg om, og hva det varslede enkeltvedtaket innebærer for eleven. Skolen må også

12 12 vise til de aktuelle bestemmelsene i opplæringsloven med forskrifter, og de faktiske forholdene i den enkelte saken. Fylkesmannen legger til grunn at varselet om spesialundervisning består i et samtykke som henviser til datert sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen viser til opplæringsloven 5-1 og 5-3, og grunnlaget for at eleven har behov for spesialundervisning. Fylkesmannen vurderer at de elevene som skal få vedtak om spesialundervisning, og som har samtykket før det treffes vedtak, får tilstrekkelig varsel før det treffes vedtak. Forhåndsvarselet om særskilt norskopplæring som gis ved skolen, viser til lovhjemmel for vedtak, kartlegging av eleven og at eleven skal få særskilt norskopplæring. Dette innebærer at forhåndsvarselet om særskilt språkopplæring inneholder det som det stilles krav om i forvaltningsloven. Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen vurderer at forhåndsvarselet/samtykkeerklæringen gjør rede for hva saken gjelder, og gir opplysninger om rettslig og faktisk grunnlag for det varslede enkeltvedtaket. Lovkravet er oppfylt Enkeltvedtaket skal inneholde begrunnelse for vedtaket med henvisning til hjemmelen, faktiske forhold som er lagt til grunn, og hvilke hensyn som er vektlagt. Fylkesmannens undersøkelser I skolens egenvurdering sies det at malene for vedtak om spesialundervisning og vedtak om særskilt språkopplæring er i tråd med forvaltningslovens krav til enkeltvedtak. Videre at innholdet i vedtak om spesialundervisning forankres og begrunnes i den sakkyndige vurderingen, og at det kan vurderes om skolen formulerer seg presist nok når skolen skal forklare hvilke forhold rundt elevens skolesituasjon som er grunnlaget for vedtaket og hvilke hensyn som er vektlagt. Av rundskriv 5/2011 om spesialundervisning går det frem at enkeltvedtaket skal være så tydelig at det ikke er tvil om hvilken opplæring eleven skal få, og skal inneholde innhold, omfang, organisering, vedtakets varighet og begrunnelse for vedtaket. I mal for vedtak om spesialundervisning står det at datert sakkyndig vurdering, samtykke og halvårsvurdering skal legges til grunn for vedtaket. I vedtakene Fylkesmannen har mottatt om spesialundervisning følges ovennevnte mal. Det vises til sakkyndig vurdering, men det skrives ikke alltid dato for den sakkyndige vurderingen. I rundskriv 1/2014 om særskilt språkopplæring fra Utdanningsetaten står følgende: Vedtak om særskilt språkopplæring skal nå inneholde opplysninger om innhold (læreplan), omfang og organisering.

13 13 I skolens mal for vedtak om særskilt språkopplæring går det frem at rektor skal fatte vedtak på bakgrunn av kartleggingsresultatene i norsk. Det er spesifisert i malen at vedtaket kan gjelde både særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Videre er det i malen vist til at omfanget av den særskilte språkopplæringen skal angis i årstimer, og det skal angis hvilken læreplan som skal følges. I vedtakene om særskilt språkopplæring som Fylkesmannen har fått tilsendt, gjøres en generell henvisning til at skolen har kartlagt norskferdighetene til. Det sies ikke noe om norskferdighetene til den konkrete eleven. Fylkesmannens vurdering Rektor må sørge for at et enkeltvedtak alltid er begrunnet. Begrunnelsesplikten bidrar til at saksbehandlingen blir forsvarlig, og at eleven/foresatte får god informasjon. I begrunnelsen skal vedtaket vise til reglene i opplæringsloven eller forskrift til opplæringsloven, samt de faktiske forholdene som vedtaket bygger på. Når det gjelder vedtak om spesialundervisning, kan det være tilstrekkelig å vise til den sakkyndige vurderingen. Dette forutsetter at den sakkyndige vurderingen oppfyller lovkravene i opplæringsloven 5-3 første og andre ledd. Skolen skriver i sin egenvurdering at innholdet i enkeltvedtak om spesialundervisning forankres i den sakkyndige vurderingen. Skolens mal for vedtak om spesialundervisning viser også dette. Malen inneholder i tillegg henvisning til gjeldende regelverk. Også de tilsendte vedtakene viser til 5-1 og til sakkyndig vurdering. I alle vedtakene Fylkesmannen har fått tilsendt er det opplyst at vedtaket blant annet bygger på sakkyndig vurdering. I noen av vedtakene er det imidlertid ikke vist til dato for sakkyndig vurdering. Fylkesmannen vil påpeke at det bør oppgis dato for sakkyndig vurdering. For enkeltvedtak om særskilt språkopplæring gjelder de samme formelle kravene som for vedtak om spesialundervisning, bortsett fra kravet om sakkyndig vurdering. Kravet er i stedet at eleven sine norskkunnskaper skal kartlegges før det blir fattet vedtak. Omfang og tilbud skal være grunngitt ut fra resultatene i kartleggingen. I de vedtakene om særskilt språkopplæring Fylkesmannen har innhentet, er det opplyst at vedtakene bygger på kartlegging av elevens ferdigheter i norsk. Det er også vist til opplæringsloven Alle vedtakene Fylkesmannen har innhentet er standardiserte og helt like. Fylkesmannen vil påpeke at et enkeltvedtak om særskilt språkopplæring må begrunnes individuelt. Det må stå i vedtaket hvorfor den konkrete eleven skal ha særskilt språkopplæring. Fylkesmannens konklusjon Etter en samlet vurdering anser Fylkesmannens at skolens enkeltvedtak om spesialundervisning og særskilt språkopplæring oppfyller forvaltningslovens krav til begrunnelse. Lovkravet er derved oppfylt.

14 Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåte ved klage. Fylkesmannens undersøkelser I skolens egenvurdering står det at mal for begge typer vedtak inneholder informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og hvor klagen skal sendes. Innsendte maler for vedtak inneholder også disse punktene. Også vedtakene Fylkesmannen har fått tilsendt inneholder informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og hvor klagen skal sendes. Fylkesmannens vurdering Det er et krav at enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåten ved klage. Rektor må sørge for at enkeltvedtakene opplyser om forvaltningslovens klageregler. Både maler, rundskriv og eksempler på vedtak om spesialundervisning og særskilt språkopplæring inneholder informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og hvor klagen skal sendes. Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen vurderer at lovkravet er oppfylt Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om retten til å se sakens dokumenter. Fylkesmannens undersøkelser I skolens egenvurdering er det opplyst at malene for vedtak inneholder informasjon om retten til å se sakens dokumenter. Tilsendte maler for vedtak om spesialundervisning og for vedtak om særskilt språkopplæring inneholder informasjon om retten til å se sakens dokumenter. Det gjør også vedtakene Fylkesmannen har fått tilsendt. Fylkesmannens vurderinger Elever og foresatte har rett til å gjøre seg kjent med dokumentene som inngår i saken, med mindre det foreligger grunner for at man skal gjøre unntak. Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om denne retten. Skolens vedtak om spesialundervisning og særskilt språkopplæring inneholder informasjon om retten til å se sakens dokumenter. Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen vurderer at lovkravet er oppfylt.

15 15 5. Enkeltvedtak om spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene i tilsynet som gjelder for enkeltvedtak om spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller forvaltningsloven kravene er knyttet til. Kravene kommer i tillegg til de generelle saksbehandlingsreglene som er omtalt over i kapittel 4. Foreldre / elever over 15 år skal gi samtykke før det settes i gang utredning av behovet for spesialundervisning. Skolen må hente inn samtykke fra foreldrene til elever under 15 år, før PPT foretar sakkyndig vurdering av behovet for spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-4. Elever som har fylt 15 år, skal selv gi samtykke i saker om spesialundervisning og om at foreldre skal orienteres, forutsatt at elevene er samtykkekompetente. Dersom foreldrene/eleven selv har bedt om spesialundervisning, ligger samtykket implisitt i søknaden. Foreldrene/eleven skal ha mulighet til å uttale seg om innholdet i en sakkyndig vurdering før enkeltvedtaket fattes. Foreldrene har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og til å uttale seg før skolen fatter et enkeltvedtak, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen kan gi begrensinger i denne retten, jf. forvaltningsloven 19 og reglene om taushetsplikt. Skolen og PPT har ansvar for at samarbeidet med eleven og foreldrene blir ivaretatt på en god måte på de ulike trinnene i prosessen. Foreldrene må få se den sakkyndige vurderingen og få rimelig tid til å uttale seg om innholdet. Elever som etter sakkyndig vurdering har behov for spesialundervisning, skal ha et enkeltvedtak. Etter den sakkyndige vurderingen må skolen fatte et vedtak. Dette gjelder både dersom skolen innvilger spesialundervisning og dersom skolen ikke innvilger dette. Kravet om enkeltvedtak gjelder både når PPT anbefaler spesialundervisning og når de ikke anbefaler dette. En avgjørelse om spesialundervisning gjelder rettigheter for en bestemt person og er derfor et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 og kapittel IV og V. Avvik fra en sakkyndig vurdering skal begrunnes i enkeltvedtaket. Dersom skolens vedtak avviker fra den sakkyndige vurderingen, må skolen begrunne dette. Begrunnelsen skal vise hvorfor eleven likevel får et opplæringstilbud som oppfyller elevens rett til spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-3. Skolen må få klart frem hva avviket består i, og hva opplæringstilbudet innebærer for eleven. Begrunnelsen må være slik at foreldrene forstår hvilke vurderinger som ligger til grunn for at skolen ikke følger tilrådningen i den sakkyndige vurderingen.

16 16 Enkeltvedtaket skal inneholde opplysninger om hvilket omfang, innhold og organisering spesialundervisningen skal ha, og kompetansekrav for de som skal gjennomføre opplæringen. Den sakkyndige vurderingen skal ta stilling til hva som gir et forsvarlig opplæringstilbud, ta stilling til innholdet i opplæringen og gjøre rede for andre særlige forhold som er viktig for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-3. Skolens vedtak om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen. Enkeltvedtaket må vise antall timer med spesialundervisning, hvilke fag og områder spesialundervisningen skal dekke, om det skal være avvik fra LK06, hvordan undervisningen skal organiseres, og hvilken kompetanse personalet skal ha Fylkesmannens undersøkelser, vurderinger og konklusjon Foreldrene/elevene skal gi samtykke før det settes i gang utredning av behovet for spesialundervisning. Fylkesmannens undersøkelser Skolen skriver i sin egenvurdering at de legger opp til tett kontakt med elev og elevens foresatte før enkeltvedtak om spesialundervisning treffes. Dette gjelder alle trinn i prosessen frem til det treffes enkeltvedtak, herunder vurdering av om det skal gjøres henvisning til PPT. Det henvises til rundskriv 5/2011 om spesialundervisning fra Utdanningsetaten, og til skolens mal for samtykkeerklæring for spesialundervisning. Av rundskriv 5/2011 går det frem at det skal innhentes samtykke fra eleven eller fra foreldrene før det blir gjort en sakkyndig vurdering. I skolens mal for samtykkeerklæring til spesialundervisning står følgende: «Sakkyndig vurdering av konkluderer med at ovennevnte elev har rett til spesialundervisning etter opplæringsloven 5-1. Eleven eller elevens foresatte skal gi sitt samtykke til vedtak om spesialundervisning jfr. opplæringsloven 5-4:» Skolens årshjul for spesialundervisning viser at rektor i uke 33 skal fatte midlertidig vedtak for alle elever med 5-1-vedtak og IOP. I ukene innkaller rådgiver og PPT elev/foresatte til en mottakssamtale for å avklare hvorvidt eleven trenger/ønsker spesialundervisning. I ukene foregår «oppfølgingssamtaler» med elever som har spesialundervisning, sammen med foresatte. Samtalen skal avklare om eleven har behov for ny utredning, eller kan ivaretas innenfor ordinær tilpasset opplæring. Eleven skal her signere på henvisningsskjema til PPT eller på at eleven frasier seg retten. I ukene skrives nye sakkyndige rapporter. I ukene skriver rektor nye vedtak på bakgrunn av de nye sakkyndige rapportene. Fylkesmannen har bedt om å få tilsendt dokumentasjon på samtykke fra foresatte og/eller elev før det igangsettes utredning av behovet for spesialundervisning. Fylkesmannen har

17 17 ikke mottatt slike samtykkeerklæringer; og heller ikke signert henvisningsskjema som skolens årshjul viser til. Fylkesmannens vurderinger Før PPT setter i gang arbeidet med en sakkyndig vurdering, må skolen sørge for at det foreligger et samtykke fra foreldre eller eleven. Elever som har fylt 15 år skal selv gi samtykke i saker om spesialundervisning. Dersom eleven eller foreldrene selv har bedt om spesialundervisning, trenger de ikke gi samtykke til en sakkyndig vurdering. Samtykket vil da ligge implisitt i søknaden. Fylkesmannen ser av skolens årshjul at det er møteplasser mellom eleven/foresatte og skolen før henvisning til PPT. I en av disse samtalene (oppfølgingssamtale), som skal foregå i uke 38-39, skal det avklares om eleven har behov for ny utredning. I samtalen skal også eleven signere på henvisningsskjema til PPT. Fylkesmannen har imidlertid ikke mottatt noen slike signerte henvisningsskjema. Fylkesmannen har heller ikke mottatt annen dokumentasjon på samtykke før det igangsettes utredning fra elev/foreldre i noen av de 8 sakene om spesialundervisning som Fylkesmannen har fått tilsendt. Fylkesmannens konklusjon i foreløpig rapport I foreløpig rapport vurderte Fylkesmannen at det ikke var sannsynliggjort at skolen innhenter samtykke før det settes i gang utredning av behovet for spesialundervisning. Lovkravet er derved ikke oppfylt. Oslo kommune ved Utdanningsetaten har gitt tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport Utdanningsetaten har i brev av med vedlegg lagt ved ny dokumentasjon som viser at elever ved innsøking til skolen gir sitt samtykke til at skolen kan henvise eleven til PPT for sakkyndig vurdering. Det er lagt ved fire eksempler på utfylte skjemaer for Henvisning til PPT. I dette skjemaet samtykker foresatte/elev på henvisning til PPT. Fylkesmannens sluttvurdering og konklusjon På bakgrunn av ny innsendt dokumentasjon fra Oslo kommune, vurderer Fylkesmannen at lovkravet er oppfylt Foreldrene/eleven skal ha mulighet til å uttale seg om innholdet i en sakkyndig vurdering før enkeltvedtaket fattes. Fylkesmannens undersøkelser Det følger av skolens egenvurdering at skolen ikke har en konkret rutine som gir elev/foresatte mulighet til å uttale seg om innholdet i sakkyndig vurdering før vedtak fattes. Foreldre/elever gjøres kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen ved at de får dokumentet tilsendt i posten. Rundskriv 5/2011 fra Utdanningsetaten presiserer at eleven/foresatte må være delaktige i arbeidet med spesialundervisningen, blant annet når det gjelder «utredning, samtale med PPT.»

18 18 Det følger ikke av malen for samtykkeerklæring at eleven/foresatte gis en mulighet til å uttale seg vedrørende den sakkyndige vurderingen. Fylkesmannen har bedt skolen om dokumentasjon som viser at foresatte har fått uttale seg om innholdet i den sakkyndige vurderingen før enkeltvedtak om spesialundervisning fattes. Fylkesmannen har ikke mottatt slik dokumentasjon. Fylkesmannens vurderinger Tilbudet om spesialundervisning skal, så langt det er mulig, utformes i samarbeid med eleven/foresatte, og det skal legges stor vekt på deres syn. Skolen må derfor sørge for å ha en skriftlig rutine som sikrer at eleven/foresatte gis mulighet til å uttale seg til PPT om innholdet i den sakkyndige vurderingen. I dette ligger at eleven /foresatte må få kopi av vurderingen og rimelig tid til å uttale seg om innholdet. Det følger av Utdanningsetatens Rundskriv 5/2011 om spesialundervisning at eleven skal gis mulighet til å uttale seg. I skolens egenvurdering sies det imidlertid at eleven/foreldrene gjøres kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen ved at de får dokumentet i posten. Det er ikke gitt opplysninger som viser at elevene/foresatte får tid, eller gis mulighet til, å vurdere og å uttale seg om den sakkyndige vurderingen. Fylkesmannens konklusjon i foreløpig rapport I foreløpig rapport vurderte Fylkesmannen at det ikke er sannsynliggjort at skolen sikrer at elevene/foresatte gis mulighet til å uttale seg om den sakkyndige vurderingen før enkeltvedtak blir fattet. Lovkravet er derved ikke oppfylt. Oslo kommune ved Utdanningsetaten har gitt tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport Utdanningsetaten viser til at de ivaretar dette kravet gjennom et tilbakemeldingsmøte med skolen og elev/foresatte når sakkyndig vurdering er ferdig. De uttaler også at eleven/foresatte har tre uker til å uttale seg om innholdet, før rektor fatter vedtaket om spesialundervisningen. Videre viser Utdanningsetaten til at dette følger av handlingshjulet mellom PPT og skole som vedlegges. Det følger av handlingshjulet at foresatte skal gi tilbakemelding til PPT etter at det er utarbeidet sakkyndig vurdering. Fylkesmannens sluttvurdering og konklusjon Skolen opplyste i sin egenvurdering at de ikke hadde en rutine på dette området. Innsendte handlingshjul er utarbeidet av PP-tjenesten i Utdanningsetaten. Det er ikke lagt ved revidering av skolens årshjul for spesialundervisning, og det er ikke sannsynliggjort at skolen har en implementert rutine på dette området per i dag. Fylkesmannen opprettholder tidligere konklusjon. Lovkravet er ikke oppfylt.

19 Elever som etter sakkyndig vurdering har behov for spesialundervisning, skal ha et enkeltvedtak. Fylkesmannens undersøkelser Av skolens egenvurdering fremgår at det fattes enkeltvedtak fortløpende etter at den sakkyndig vurderingen foreligger. Det vises til skolens årshjul vedrørende spesialundervisning. Skolens mal for enkeltvedtak, innsendte enkeltvedtak og rundskriv 5/2011 fra Utdanningsetaten viser at elever får enkeltvedtak når sakkyndig utredning viser at de har behov for det. Fylkesmannens vurderinger Vedtak om spesialundervisning er et enkeltvedtak, både dersom eleven får, og dersom eleven ikke får spesialundervisning. Det skal alltid fattes enkeltvedtak om spesialundervisning etter at sakkyndig vurdering er gjennomført, også ved avslag. Fylkesmannen har mottatt 8 saker som gjelder spesialundervisning. Alle elevene det gjelder fikk innvilget spesialundervisning, og fikk enkeltvedtak. Fylkesmannen har ikke mottatt eksempler på enkeltvedtak etter sakkyndig vurdering der spesialundervisning ikke ble innvilget. Fylkesmannens konklusjon På bakgrunn av enkeltsakene vi har mottatt, skolens egenvurdering og øvrig dokumentasjon, vurderer Fylkesmannen at det fattes vedtak etter at det er utarbeidet sakkyndig vurdering. Lovkravet er oppfylt Avvik fra sakkyndig vurdering skal begrunnes i enkeltvedtaket Fylkesmannens undersøkelser Skolen skriver i sin egenvurdering at rektor sikrer at avvik fra sakkyndig vurdering begrunnes. I rundskriv 5/2011 punkt 9 står det at dersom rektor velger å avvike fra den sakkyndige vurderingen, skal rektor gi en begrunnelse på hvorfor/hvordan vedtaket oppfyller elevens rett til et forsvarlig opplæringstilbud, jf. opplæringslovens 5-1. For elev nr. 1 er midlertidig vedtak fra , og sakkyndig vurdering fra Vedkommende var elev i grunnskolen, på 9. trinn, da sakkyndig vurdering ble utarbeidet. Sakkyndig vurdering sier opplæringen bør organiseres i enetimer/mindre grupper og med økt voksentetthet i store grupper. I vedtaket står det at organiseringen skal være i klassen med støtte av kontaktlærer og faglærer. Når det gjelder innholdet, sier vedtaket kun at eleven skal ha spesialundervisning i norsk, engelsk og matematikk. Dette er samme fag som i sakkyndig vurdering, der det sies det at eleven «kan nå målene for læreplanen for trinnet på laveste nivå». Vedtaket sier ikke noe om avvik fra sakkyndig vurdering.

20 20 For elev nr. 2 sier midlertidig vedtak (8.8.14) at det skal gis spesialundervisning i norsk og matematikk. I sakkyndig vurdering ( ) anbefales spesialundervisning i norsk og matematikk, og det tas sikte på å nå målene i læreplanen på redusert nivå for alderstrinnet. Vedkommende var elev i grunnskolen, på 9. trinn, da sakkyndig vurdering ble utarbeidet. I samtykkeerklæringen har eleven samtykket til spesialundervisning i fagene norsk, engelsk, matematikk og naturfag. Organiseringen skal i følge vedtaket være i klassen med støtte av kontaktlærer og faglærer innenfor skolens rammer. Sakkyndig vurdering anbefaler mindre grupper og med økt voksentetthet i store grupper. Vedtaket sier ikke noe om avvik fra sakkyndig vurdering. For elev nr. 3 skal det i følge vedtaket gis spesialundervisning i fagene norsk og matematikk. I sakkyndig vurdering er det anbefalt at eleven gis spesialundervisning i form av mindre gruppe i norsk og engelsk, og nivådifferensiering og tett oppfølging i matematikk og naturfag. I samtykkeerklæringen har eleven samtykket til spesialundervisning i norsk, matematikk og naturfag. I vedtaket er det gitt et omfang på 112 timer per skoleår. I sakkyndig vurdering anbefales et omfang på timer. Det er ikke gitt noen begrunnelse i vedtaket for dette avviket i innhold og organisering. For elev nr. 4 sier vedtaket spesialundervisning i norsk i et omfang av 168 timer, herav 112 timer i liten gruppe. Av sakkyndig vurdering (8.1.13) følger at eleven bør gis spesialundervisning i matematikk. Det er ikke gitt noen begrunnelse for avviket i enkeltvedtaket. Fylkesmannens vurderinger Dersom skolen ikke følger det PPT har tilrådd i den sakkyndige vurderingen, må skolen begrunne hvorfor den likevel mener at eleven får et opplæringstilbud som oppfyller retten til spesialundervisning. Skolen må begrunne i enkeltvedtaket hvorfor den ikke følger tilrådingen i den sakkyndige vurderingen, slik at eleven/foreldrene kan forstå hvilke vurderinger som ligger til grunn for dette. Det må komme klart frem hva avviket består i, og det må være tydelig hva opplæringstilbudet innebærer for eleven. Skolen skriver i sin egenvurdering at rektor sikrer at avvik fra sakkyndig vurdering begrunnes. Utdanningsetatens rundskriv (5/2011) påpeker også at rektor skal begrunne eventuelle avvik fra sakkyndig vurdering i enkeltvedtaket. I tillegg er det til enkeltvedtakene fra skolen lagt ved «sentrale bestemmelser som vedtak om spesialundervisning bygger på». Her vises det til opplæringsloven 5-3 fjerde ledd om begrunnelse ved avvik fra sakkyndig vurdering, og at «Dette innebærer at kommunen har en utvidet begrunnelsesplikt der PPtjenestens anbefaling ikke følges». I videregående opplæring skal elevene følge læreplanene for fagene og fag- og timefordelingen i videregående opplæring. Når det gjelder elev nr. 1 og 2, er sakkyndige vurderinger fra 9. trinn i grunnskolen, mens elevene nå går Vg1. I sakkyndige vurderinger for disse elevene står det at eleven skal nå målene i læreplanene på laveste nivå/redusert nivå for trinnet. Her er det uklart hva avviket består i, og hva dette eventuelt innebærer for eleven. Det er uklart om elevene får opplæring etter læreplaner for 9. trinn i grunnskolen,

21 21 eller etter læreplanene i studiespesialiserende utdanningsprogram på Vg1. Det er heller ikke samsvar mellom organiseringen av opplæringen i vedtaket og den organiseringen sakkyndig vurdering anbefaler. Sakkyndig vurdering anbefaler opplæring i enetimer/mindre grupper og økt voksentetthet i store grupper. I vedtaket sies det at opplæringen skal foregå i klassen med støtte av kontaktlærer og faglærer. For elev nr. 2 er det heller ikke samsvar mellom de fagene eleven har samtykket til å få spesialundervisning i, og det som står i vedtaket. For elev nr. 3 er det heller ikke samsvar mellom vedtakets innhold og sakkyndig vurdering. I følge vedtaket skal eleven få spesialundervisning i norsk og matematikk. I sakkyndig vurdering er det anbefalt norsk og engelsk, samt nivådifferensiering og tett oppfølging i matematikk og naturfag. I samtykkeerklæringen har eleven samtykket til spesialundervisning i norsk, matematikk og naturfag. Det er heller ikke samsvar mellom anbefalt timetall i sakkyndig vurdering ( ) og antall timer i vedtaket (112). Det er ikke gitt noen begrunnelse for avviket. For elev nr. 4 sier vedtaket spesialundervisning i norsk i et omfang av 168 timer, herav 112 timer i liten gruppe. Av sakkyndig vurdering (8.1.13) følger at eleven bør gis spesialundervisning i matematikk. Det er ikke gitt noen begrunnelse for avviket i enkeltvedtaket. Fylkesmannens konklusjon i foreløpig rapport Fylkesmannens gjennomgang av de tilsendte enkeltvedtakene med samtykkeerklæringer og sakkyndige vurderinger viser at skolen ikke begrunner avvik fra sakkyndig vurdering i enkeltvedtaket. Det kommer heller ikke klart frem hva avviket består i, og hva opplæringstilbudet innebærer for eleven. Skolen oppfyller ikke kravet til utvidet begrunnelsesplikt. Lovkravet er ikke oppfylt. Oslo kommune ved Utdanningsetaten har gitt tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport Utdanningsetaten er enig med Fylkesmannens faktabeskrivelse og konklusjon. Utdanningsetaten vil veilede skoleledelsen i hvordan avvik fra sakkyndig vurdering kan begrunnes. Fylkesmannens sluttvurdering og konklusjon Fylkesmannen opprettholder tidligere konklusjon. Lovkravet er ikke oppfylt I enkeltvedtaket skal det gå frem hvilke omfang, innhold og organisering spesialundervisningen skal ha, og krav til personalets kompetanse. Fylkesmannens undersøkelser Av skolens egenvurdering fremgår at mal for vedtak om spesialundervisning omtaler omfang, innhold og organisering av spesialundervisningen. Skolen opplyser også at det er kvalifiserte lærere som gjennomfører spesialundervisningen, og at kompetansen ivaretas gjennom dette.

22 22 I rundskriv 5/2011 fra Utdanningsetaten står det at enkeltvedtaket skal være så tydelig at det ikke er tvil om hvilken opplæring eleven skal få, og skal inneholde innhold, omfang, organisering og kompetanse. Av skolens mal for vedtak om spesialundervisning går det frem at sakkyndig vurdering skal legges til grunn for vedtaket, og at det skal redegjøres for spesialundervisningens innhold, omfang og organisering. I vedtakene Fylkesmannen har fått tilsendt står det at sakkyndig vurdering ligger til grunn for vedtaket. I fire av de åtte vedtakene Fylkesmannen har fått tilsendt (elev 1,2,3 og 4), er det i enkeltvedtaket ikke henvist til dato for den sakkyndige vurderingen som ligger til grunn. Når det gjelder vedtak for elever ved Tilrettelagt avdeling (TL), er det vist til dato for sakkyndig vurdering. Omfanget av spesialundervisningen er beskrevet i årstimer i alle vedtakene vi har innhentet. Når det gjelder innholdet, er det for fire av vedtakene oppgitt hvilke fag det skal gis spesialundervisning i (norsk, engelsk, matematikk). I de sakkyndige vurderingene er innholdet eksempelvis beskrevet slik: Norsk og matte eleven skal nå målene i læreplanen på laveste nivå for trinnet.. For to av elevene er det benyttet sakkyndig vurdering fra grunnskolen. Organiseringen av spesialundervisningen er i fire av vedtakene beskrevet på følgende måte: I klassen med støtte av kontaktlærer og faglærer innenfor skolens rammer. I den sakkyndige vurderingen for tre av disse elevene er organiseringen beskrevet på følgende måte: Opplæringen bør organiseres i ene-timer/mindre grupper og med økt voksentetthet i store grupper. For den fjerde eleven er det tilrådd liten gruppe, og tett oppfølging i større gruppe, samt nivådifferensiering. Hvilken kompetanse undervisningspersonalet skal ha, er ikke beskrevet i vedtakene eller i de sakkyndige vurderingene. Opplæringen beskrives kun som timer med spesialundervisning per skoleår. Under beskrivelsen av organiseringen av spesialundervisningen står det i flere eksempler at spesialundervisningen skal skje i klassen med støtte av kontaktlærer og faglærer innenfor skolens rammer. Fylkesmannens vurderinger Et enkeltvedtak skal være så klart og tydelig at det ikke er tvil om hva slags opplæringstilbud eleven skal ha. Enkeltvedtaket må vise antall timer med spesialundervisning, og hvilke fag og områder spesialundervisningen skal dekke. Videre skal enkeltvedtaket vise hvordan undervisningen skal organiseres. Det må tas inn i vedtaket om eleven skal motta all opplæring i klassen, eller om andre organiseringsformer skal brukes, for eksempel smågrupper eller eneundervisning. Dersom det skal gjøres avvik fra læreplanverket (LK06), må avvikene gå klart frem av enkeltvedtaket, og det må angis hvilke fag dette skal gjelde for. I enkeltvedtaket må skolen også beskrive kompetansen som er nødvendig i spesialundervisningen.

23 23 Fylkesmannen fikk tilsendt åtte enkeltvedtak om spesialundervisning. I enkeltvedtakene vises det til at sakkyndig vurdering ligger til grunn for vedtaket. Den sakkyndige vurderingen er på denne måten gjort til en del av begrunnelsen for enkeltvedtaket. For elever som har hatt spesialundervisning over flere år, har det gjerne blitt utarbeidet flere sakkyndige vurderinger. Det kan også være tilfeller der flere enn én sakkyndig vurdering ligger til grunn for vedtaket. Av den grunn bør dato for sakkyndig vurdering stå i vedtaket, slik at det er tydelig hvilken sakkyndig vurdering som ligger til grunn. Det følger av «Veilederen Spesialundervisning» fra Utdanningsdirektoratet pkt. 6.4 Overgang fra grunnskolen til videregående opplæring at for elever som har hatt spesialundervisning, må det utarbeides ny sakkyndig vurdering ved overgangen til videregående opplæring. Den nye sakkyndige vurderingen skal vurdere elevens behov knyttet til videregående opplæring og det utdanningsprogrammet eleven er tatt inn til. Å bruke en sakkyndig vurdering fra grunnskolen som grunnlag for enkeltvedtak om spesialundervisning i videregående opplæring, er en saksbehandlingsfeil. Det er ikke adgang til å treffe et enkeltvedtak og utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) i videregående opplæring på bakgrunn av en sakkyndig vurdering utarbeidet på grunnlag av elevens behov for spesialundervisning i grunnskolen. Ett unntak fra dette er tidsbegrensede vedtak, siden søkere til videregående opplæring først vil være fylkeskommunens ansvar etter inntak og skolestart på høsten. Et tidsbegrenset vedtak gjelder bare inntil elevene er utredet av PP-tjenesten for videregående opplæring, og dette skal skje så raskt som mulig etter at elevene er tatt inn i videregående opplæring. Det er viktig at kommunen/fylkeskommunen henviser til PP-tjenesten så snart de er kjent med elevens behov. For elever som har hatt spesialundervisning, er dette kjent ved inntaket. Fylkesmannen har fått tilsendt midlertidige vedtak datert for elever i Vg1, som er fattet på bakgrunn av sakkyndige vurderingen fra 2012, da elevene gikk 9. trinn i grunnskolen. Skolens årshjul viser at de elevene som kommer fra grunnskolen og begynner på Vg1, ikke blir utredet av PPT før i ukene 42-51, og da blir det fortløpende fattet endelige vedtak. Når et midlertidig vedtak er basert på en sakkyndig utredning fra grunnskolen, ville dette etter Fylkesmannens vurdering kreve at enkeltvedtaket er ekstra tydelig på hvilken opplæring eleven skal få. Når en elev begynner i Vg1, skal opplæringen være i henhold til læreplanene i fag, samt fag- og timefordelingen som gjelder i videregående opplæring. Dersom spesialundervisningen innebærer avvik fra LK06, skal det gå frem av enkeltvedtaket. Vedtakene fra Persbråten som Fylkesmannen har fått tilsendt oppfyller ikke kravene på dette området. De åtte enkeltvedtakene beskriver presist omfanget av spesialundervisningen i antall årstimer. For elev nummer 3 er det imidlertid ikke samsvar mellom anbefalt timetall i sakkyndig vurdering ( timer) og antall timer i vedtaket (112 timer). Det er derfor ikke klart og tydelig hvor mange timer denne eleven skal få.