Fylkesmannen i Finnmark TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging

Transkript

1 Finnmark fylkeskommune ved fylkesrådmannen Fylkesmannen i Finnmark TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Finnmark fylkeskommune Hammerfest videregående skole

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Finnmark fylkeskommune Hammerfest videregående skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak Rettslige krav og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Enkeltvedtak om spesialundervisning Rettslige krav og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Rettslig krav og vurderinger Fylkesmannens konklusjon System for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd Tilsynet er ikke utvidet til å omfatte skoleeiers system Frist for retting av brudd på regelverket Fylkeskommunens frist til å rette...21 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Sammendrag Formål Tema for tilsynet er skolens forvaltningskompetanse. Tilsynet vurderer skolens rutiner rundt generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak. Mer konkret skal tilsynet vurdere skolens rutiner rundt enkeltvedtak om spesialundervisning og enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Formålet med tilsynet er å bidra til at alle elver får et godt utbytte av opplæringen og da spesielt elever med behov for tilrettelegging ut over ordinært opplæringstilbud. Gjennomføring Tilsynet med Hammerfest videregående skole ble åpnet gjennom brev datert Dokumentasjon fra Hammerfest videregående skole ble mottatt og Dette var innen oppsatte frister. er basert på den skriftlige dokumentasjonen vi har mottatt fra Hammerfest videregående skole. Tilsynsrapporten er avgrenset til tilsynstemaet, og er ikke en uttømmende tilstandsvurdering av skolens øvrige virksomhet. Avdekkede brudd på regelverket Det er avdekket 1 lovbrudd, med i alt 2 korreksjonspunkter i tilsynet. Begge disse er knyttet til skriftlig forhåndsvarsling om spesialundervisningsvedtak. Fylkesmannen vil gjerne kommentere at skolens praksis for forhåndsvarsling ikke er funnet lovstridig, men at den skriftlige malen for forhåndsvarsel på dette punktet, er vurdert å ikke være i tråd med regelverket. De øvrige regelverksbruddene avdekket i foreløpig rapport, har Finnmark fylkeskommune og Hammerfest videregående skole dokumentert rettet før denne rapporten skrives. Status på rapporten og veien videre Dette er en endelig tilsynsrapport. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Finnmark vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 3

4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging i Finnmark fylkeskommune. Undersøkelsene har vært på skolenivå ved Hammerfest videregående skole. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse (som denne rapporten omhandler) og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er fylkeskommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Fylkeskommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av brudd på regelverket som er avdekket under tilsynet. Fristen er Dersom brudd på regelverket ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Finnmark vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 2. Om tilsynet med Finnmark fylkeskommune Hammerfest videregående skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som brudd på regelverket, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er skolens forvaltningskompetanse i avgjørelser om særskilt tilrettelegging av opplæringen. Det overordnede formålet med det nasjonale tilsynet er å bidra til at elever får et godt utbytte av opplæringen. For å sikre at dette gjelder for alle elever, er elever med behov for særskilt tilrettelegging gitt egne rettigheter i opplæringsloven. Særskilt tilrettelegging for elever innebærer avvik fra ordinært opplæringstilbud og er enkeltvedtak etter loven. Hovedpunkter i tilsynet vil være: - Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak 1 4

5 - Enkeltvedtak om spesialundervisning - Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Tilsynet tar ikke stilling til: - Enkeltvedtak om punktskriftopplæring - Enkeltvedtak om tegnspråkopplæring Grunnen til dette er at Hammerfest videregående skole ikke har elever med slike vedtak. Tilsynet skal bidra til at fylkeskommunen som skoleeier sørger for at skolen ivaretar elevens rettssikkerhet gjennom å involvere elever (og foreldre) i vurderingene før skolen tar avgjørelser om avvik fra ordinært opplæringstilbud følger reglene for innhold i enkeltvedtak sørger for å vurdere og kartlegge elevens behov på en faglig forsvarlig måte fatter vedtak som gir gode føringer for å tilrettelegge innholdet i opplæringen I tilsynet vurderer vi om Hammerfest videregående skole på denne måten sikrer elevenes rettigheter ved enkeltvedtak. Manglende forvaltningskompetanse i avgjørelser om særskilt tilrettelegging av opplæringen kan medføre at elevene ikke får ivaretatt sine rettigheter. Det kan også medføre at avgjørelsene ikke gir gode faglige føringer for innholdet i opplæringen. Elevene står da i fare for å få en opplæring som ikke gir et forsvarlig utbytte. Det er bare utvalgte deler av saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak som kontrolleres i tilsynet. Opplæringsloven og forskrift til loven har også krav som gjelder spesialundervisning og særskilt språkopplæring som ikke er inkludert i dette tilsynet. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Finnmark fylkeskommune ble åpnet gjennom brev Fylkesmannen har krevd at fylkeskommunen legger frem dokumentasjon, jf. kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon, se vedlegg. 3. Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene som gjelder generelt for saksbehandling av enkeltvedtak. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller forvaltningsloven kravene er knyttet til. 5

6 Elever og foreldre skal varsles før det fattes enkeltvedtak om avvik fra ordinært opplæringstilbud. Dersom foreldre eller elever ikke allerede har uttalt seg i saken, skal de varsles før skolen gjør et vedtak. De skal ha anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist, jf. forvaltningsloven 16. Skolen skal gi forhåndsvarslet skriftlig. Varselet til foreldre gjelder for elever under 18 år. Når eleven er over 15 år, skal skolen varsle eleven selv om eleven er representert av foreldre. Skolen kan la være å varsle dersom eleven eller foreldre har - søkt eller bedt om vedtaket - hatt anledning til å gi sine synspunkter i saken - fått kjennskap på annen måte til at skolen skal gjøre et vedtak og har hatt rimelig tid til å uttale seg Forhåndsvarslet skal gjøre rede for hva saken gjelder, og gi opplysninger om hvilke bestemmelser vedtaket bygger på, og hvilke forhold rundt elevens skolesituasjon som er grunnlaget for vedtaket. Forhåndsvarslet skal inneholde det som er nødvendig for at elever og foreldre kan ivareta sine interesser på en forsvarlig måte, jf. forvaltningsloven 16. Varslet må derfor inneholde de faktiske forholdene: Hva det varslede vedtaket vil innebære for eleven, hvilken type avvik fra ordinær opplæring det dreier seg om og hvilke forhold som er grunnlaget for vedtaket. Enkeltvedtaket skal inneholde begrunnelse for vedtaket med henvisning til hjemmelen, faktiske forhold som er lagt til grunn, og hvilke hensyn som er vektlagt. Eleven eller foreldrene har rett til å klage på enkeltvedtaket. For å gi eleven eller foreldrene en reell mulighet til å argumentere for sitt syn, må vedtaket være skriftlig og begrunnet, jf. forvaltningsloven 24 og 27. Begrunnelsen skal vise til de regler og faktiske forhold vedtaket bygger på, og hvilke hensyn skolen har lagt mest vekt på, jf. forvaltningsloven 25. Skolen trenger ikke å begrunne vedtaket dersom vedtaket innvilger en søknad, og skolen ikke har grunn til å tro at elevene og foreldrene vil være misfornøyd med vedtaket. Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåte ved klage. Det er et krav at brevet med enkeltvedtaket skal opplyse om de formelle forhold som gjelder dersom eleven eller foreldrene vil klage, jf. forvaltningsloven 27. Nærmere regler for saksbehandling ved klage går frem av forvaltningsloven Skolen må opplyse om at klagefristen er tre uker fra eleven eller foreldrene fikk vedtaket, at klagen skal sendes til skolen, og hvem som er klageinstans. Klageinstans ved de ulike aktuelle typer enkeltvedtak går frem av opplæringsloven Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om retten til å se sakens dokumenter. Foreldrene og elevene har rett til å gjøre seg kjent med dokumentene som inngår i saken, jf. forvaltningsloven 27. Brevet om enkeltvedtaket skal informere om denne retten. I noen tilfeller har skolen grunn til å gjøre unntak fra innsynsretten. Nærmere om innsynsretten og unntak fra innsyn går frem av forvaltningsloven 18 og 19. 6

7 3.2 og vurderinger Elever og foreldre skal varsles før det fattes enkeltvedtak om avvik fra ordinært opplæringstilbud. Avvik betyr her unntak fra den ordinære opplæringa, når det gjelder innhold og/eller organisering. Forhåndsvarsling skal i hovedsak være skriftlig, men er ikke påkrevd når eleven eller foreldrene selv har søkt om opplæring som avviker fra den ordinære opplæringa, heller ikke når de på andre måter allerede har uttalt seg i saken. Forhåndsvarselet skal gi eleven og foreldrene anledning til å uttale seg før vedtak fattes, innen en gitt frist. Forhåndsvarselet skal gjøre greie for hva saken gjelder og ellers inneholde det som er påkrevd for at «parten på forsvarlig måte kan vareta sitt tarv.» jf. forvaltningsloven 16. Hammerfest videregående skole sier i egenvurderingen at man ikke har sendt ut forhåndsvarsel før enkeltvedtak er blitt fattet. I stedet sikres elever og foreldres rett til å uttale seg gjennom samtaler i forkant av at vedtak fattes. Skolen har i tillegg utarbeidet maler for skriftlig forhåndsvarsel. Dokumentasjonen vedlagt egenvurderingen viser fire eksempler på skriftlig forhåndsvarsel. To er maler til bruk der eleven har søkt om spesialundervisning, og de to andre er eksempler på utfylt forhåndsvarsel om igangsetting av utredning om behov for særskilt norskopplæring. Disse følger hvert sitt oppsett, og skolen sier i egenvurderingen at det er utarbeidet en ny mal. Fylkesmannen har mottatt ny mal i det Finnmark fylkeskommune har benyttet seg av retten til å uttale seg om foreløpig rapport. I tillegg har Fylkesmannen mottatt dokumentet Rutiner for å oppfylle retten til særskilt språkopplæring. Her inngår beskrivelse av rutiner for kartlegging og videre saksbehandling, herunder forhåndsvarsling. Hensikten med forhåndsvarselet er at elever og foreldre skal få uttale seg i saken før enkeltvedtaket fattes. Dette skal bidra til at skolen får alle opplysninger som er relevante i saken, eller sagt på en annen måte: at saken er godt nok opplyst før vedtak om avvik fra det ordinære opplæringstilbudet fattes. Dersom eleven eller foreldrene allerede har uttalt seg, for eksempel i from av en søknad, trenger ikke skolen varsle. Dersom skolen likevel ønsker å gjøre det, må varselet inneholde en frist for tilbakemelding. Ved utarbeidelse av foreløpig rapport, bygger Fylkesmannen sine vurderinger på dokumenter innsendt innen Her inngår et forhåndsvarsel utformet til en elev som skal ha særskilt språkopplæring etter oppll Dette sier at man over en tid vil prøve ut opplegg og gi tilpasset opplæring inntil endelig vedtak fattes innen Brevet er ikke datert, men Fylkesmannen legger til grunn at eleven har fått brevet ved skoleårets begynnelse. Fylkesmannen finner at forventet saksbehandlingstid for å fatte et slikt vedtak, i så fall er for lang. Fylkesmannen understreket i foreløpig rapport at særskilt språkopplæring er en rettighet for elever som har et annet morsmål enn norsk/samisk og som ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper til å følge den vanlige opplæringa, herunder tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring vil dermed ikke være tilstrekkelig for at eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringa. Kartlegging av elevens ferdigheter må gjøres så raskt som mulig, slik at vedtak kan fattes, og opplæringen kan komme i gang raskt. 7

8 Innen fristen for å uttale seg til foreløpig rapport mottok Fylkesmannen ny mal for Forhåndsvarsel enkeltvedtak om særskilt norskopplæring Malen inneholder hjemmel i opplæringsloven, frist for å uttale seg om forhåndsvarselet og informasjon om hva enkeltvedtaket vil kunne inneholde. Fylkesmannen vurderer malen som egnet til å kunne oppfylle lovens intensjon om forhåndsvarsling, selv om det i tittelen i dokumentet burde stått språkopplæring i stedet for norskopplæring, men dette er en detalj som ikke tillegges vekt i vurderingen gjort her. Blant rutiner som beskrives i dokumentet Rutiner for å oppfylle retten til særskilt språkopplæring, inngår kartleggingsrutiner. Her fremgår det at norsklærer med erfaring med særskilt språkopplæring gjennomfører kartleggingen. Fylkesmannen legger til grunn at det også gjennom denne prosessen er sannsynlig at eleven får en forforståelse av at det kan bli behov for særskilt språkopplæring, og at det gjennom disse samtalene også gis informasjon om hva dette kan innebære. Når det gjelder forhåndsvarsel i saker som gjelder vedtak etter 3-12, finner Fylkesmannen at skolens praksis ikke var tilstrekkelig på tidspunktet for tilsynet, men at bruk av malen fremlagt etter at tilsynet ble gjennomført, i kombinasjon med samtaler som naturlig vil medfølge i kartleggingssituasjoner, vil føre til at skolen får en praksis innenfor regelverket. Fylkesmannen finner det dermed sannsynliggjort at skolen i fortsettelsen vil ha en lovlig praksis på dette området. Når det gjelder forhåndsvarsel i saker som gjelder spesialundervisning, finner Fylkesmannen det sannsynliggjort at skolen gjennom samarbeid med foreldre og elev, både i overgangen mellom grunn- og videregående skole og etter at eleven har begynt som elev i den videregående skolen, ivaretar disses rett til forhåndsvarsling, selv om ikke alle varsles skriftlig. Lovkravet er oppfylt. Forhåndsvarslet skal gjøre rede for hva saken gjelder, og gi opplysninger om hvilke bestemmelser vedtaket bygger på, og hvilke forhold rundt elevens skolesituasjon som er grunnlaget for vedtaket. Hensikten med forhåndsvarselet er altså at elev (og foreldre) skal kunne uttale seg om grunnlaget for og innholdet i enkeltvedtaket skolen tenker å fatte. Forhåndsvarselet må derfor forklare hva saken dreier seg om, og hva enkeltvedtaket vil bety for eleven. Det må gå frem hvilke avvik fra den ordinære opplæringa skolen vurderer å gjøre vedtak om. Skolen må også vise til de aktuelle bestemmelsene i regelverket som vedtaket vil være hjemlet i, og hvilke faktiske forhold som foreligger i den enkelte saken. Til grunn for undersøkelsene, ligger dokumentene omtalt i forrige punkt samt mal for Forhåndsvarsel igangsetting av utredning om behov for spesialundervisning og dokumentet Forhåndsvarsel igangsetting av arbeid med enkeltvedtak om avvik fra det ordinære opplæringstilbudet. Tre av dokumentene er forhåndsvarsel om at eleven skal kartlegges eller utredes. Disse inneholder ikke en beskrivelse av hva et enkeltvedtak i saken vil inneholde. Den nye malen for forhåndsvarsel om særskilt språkopplæring inneholder omtale av dette. Dokumentet «Forhåndsvarsel igangsetting av arbeid med enkeltvedtak om avvik fra det ordinære opplæringstilbudet» er en mal der det fremgår hvilke læreplaner som vil 8

9 berøres av vedtaket, organisering og avvik i timetall. Fylkesmannen har ikke mottatt et utfylt eksemplar i dokumentasjonen som følger tilsynet. Forhåndsvarselet skal gi informasjon om hva enkeltvedtaket vil innebære for eleven, hvilke regler vedtaket hjemles i og hva som ligger til grunn for skolens vurdering. Ingen av dokumentene Fylkesmannen har mottatt inneholder en beskrivelse av hva enkeltvedtaket konkret vil bety for elevens opplæring. Unntaket er malen «Forhåndsvarsel igangsetting av arbeid med enkeltvedtak om avvik fra det ordinære opplæringstilbudet» som har et kommentarfelt der læreplaner, organisering og timetall for gitte fag hvor opplæringa skal avvike fra det ordinære tilbudet, skal komme frem, uten at Fylkesmannen har sett hvordan dette er brukt i praksis. I de to dokumentene som er knyttet til spesialundervisning, omtales 1-3 om tilpasset opplæring, mens kap. 5 kun omtales i forbindelse med utarbeidelse av IOP. Det rettslige grunnlaget for vedtaket kommer dermed ikke tydelig frem. Videre står det at skolen vil gjøre et midlertidig vedtak om spesialundervisning, prøve ut opplegg og gi spesialundervisning både i klassen og i mindre grupper inntil endelig vedtak fattes. Fylkesmannen vil understreke at vedtak om spesialundervisning må gjøres med bakgrunn i en sakkyndig vurdering, jf. 5-3 i opplæringsloven. Den sakkyndige vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning og hvilket opplæringstilbud eleven bør gis. Utprøving av opplegg og organisering kommer inn under bestemmelsen om tilpasset opplæring jf. 1-3 i opplæringsloven, og krever ikke enkeltvedtak. Et tidsbegrenset vedtak kan fattes på bakgrunn av den informasjonen man har når eleven starter ved skolen, for eksempel på bakgrunn av en sakkyndig vurdering fra den kommunale PP-tjenesten I begge malene står det videre at «IOP skal være ferdig i oktober og vil være med å danne grunnlag for endelig vedtak om spesialundervisning.» Fylkesmannen presiserer at dette ikke er i tråd med opplæringslovens bestemmelser i kap. 5. IOP skal utarbeides på grunnlag av enkeltvedtaket og ikke omvendt. I de to første dokumentene knyttet til særskilt språkopplæring, omtales ikke opplæringstilbudet eleven tenkes gitt, mens dette er ivaretatt i ny mal. Ingen av dokumentene Fylkesmannen har mottatt beskriver faktiske forhold knyttet til konkrete saker, heller ikke de to anonymiserte eksemplene sendt elever. I flere av dokumentene omtales klageadgang. Fylkesmannen vil understreke at forhåndsvarselet ikke er å anse som et enkeltvedtak, og det omfattes dermed heller ikke av klageretten. Når klageadgang beskrives rutinemessig i forhåndsvarselet, tror Fylkesmannen det vil kunne skape unødig forvirring hos mottakerne i stedet for å gjøre saken klarere. Det er imidlertid ikke i seg selv i strid med regelverket. Fylkesmannen har merket seg at ny mal for forhåndsvarsel om vedtak om særskilt språkopplæring ikke inneholder informasjon om klage, og oppfatter dermed dette som mer mottakervennlig enn de øvrige. Den nye malen for vedtak om særskilt språkopplæring inneholder de påkrevde momentene. Fylkesmannen vurderer at de skriftlige forhåndsvarslene om spesialundervisning slik de fremgår i tilsynet, ikke oppfyller kravene i regelverket i og med at de ikke sier hva avvikene fra den ordinære opplæringa skolen vurderer å gjøre vedtak om, vil innebære 9

10 for eleven, eller beskriver de faktiske forholdene. I tillegg gir de opplysninger om saksgang som ikke er i tråd med regelverket etter kap. 5 i opplæringsloven. Lovkravet er ikke oppfylt. Enkeltvedtaket skal inneholde begrunnelse for vedtaket med henvisning til hjemmelen, faktiske forhold som er lagt til grunn, og hvilke hensyn som er vektlagt. Eleven eller foreldrene har rett til å klage på enkeltvedtaket. For å gi eleven eller foreldrene en reell mulighet til å argumentere for sitt syn, må vedtaket være skriftlig og begrunnet, vise til regler og faktiske forhold vedtaket bygger på, og hvilke hensyn skolen har lagt mest vekt på. I dokumentasjonen inngår tre enkeltvedtak om særskilt språkopplæring og fire om spesialundervisning, tre hvor eleven innvilges spesialundervisning og ett der skolen gir avslag. I tillegg har Fylkesmannen fått tilsendt mal til bruk for hvert av vedtakene. I enkeltvedtakene som Fylkesmannen har mottatt, er ikke disse malene brukt. I vedtakene om særskilt språkopplæring vises det til både 2-8 og 3-12 i opplæringsloven og innholdet i disse beskrives kort. Fylkesmannen presiserer at 2-8 gjelder elever i grunnskolen og derfor ikke skal brukes her. I og med at innholdet i bestemmelsen beskrives i vedtaket, finner ikke Fylkesmannen at denne feilen har hatt betydning for oppfyllelse av elevens rett. Lovkravet er for øvrig oppfylt når det gjelder å vise til det rettslige grunnlaget. Videre redegjør vedtaket for hva som ligger til grunn for vedtaket; kartleggingsprøver og samtale med eleven. Vedtaket gir dermed informasjon om hva som er bakgrunnen for vedtaket. Lovkravet er på dette punktet oppfylt. I enkeltvedtakene sies det videre at særskilt språkopplæring tilbys fra et gitt tidspunkt og ut skoleåret. Slik vedtaket er formulert nå, kan det oppfattes slik at eleven har en tidsbegrenset rett. Fylkesmannen understreker at særskilt språkopplæring skal gis til eleven har norskferdigheter gode nok til å kunne følge den ordinære opplæringa, og at det er kartlegging underveis som avgjør når den særskilte språkopplæringa skal avsluttes. Enkeltvedtaket må derfor utformes slik at det ikke sås tvil om hva elevens rett innebærer. Når det er sagt, vil Fylkesmannen likevel understreke at vedtaket ikke er i strid med regelverket slik det fremgår av forvaltningsloven 24 og 25. I vedtakene om spesialundervisning vises det til 5-1 og innholdet i bestemmelsen refereres under skolens begrunnelse for vurdering av om eleven har behov for spesialundervisning. Lovkravet er oppfylt på dette punktet. Videre beskrives elevens vansker og behov. Dette med utgangspunkt i sakkyndig vurdering og i ett av vedtakene også elevens utvikling tidligere i opplæringsløpet ved Hammerfest videregående skole. Her redegjør man for hvilke hensyn som er vektlagt og hvilke faktiske forhold det er lagt vekt på. Dette gjelder for alle vedtakene knyttet til 5-1. Fylkesmannen finner at lovkravet er oppfylt. 10

11 Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåte ved klage. Det er et krav at brevet med enkeltvedtaket skal opplyse om de formelle forhold som gjelder dersom eleven eller foreldrene vil klage, herunder at klagefristen er tre uker fra eleven eller foreldrene fikk vedtaket, at klagen skal sendes til skolen, og hvem som er klageinstans. I egenvurderingen svarer skolen positivt og viser til dokumentasjonen omtalt ovenfor. Alle enkeltvedtakene inneholder informasjon om klagefristen på tre uker, at klagen skal sendes skolen ved rektor og at klageinstansen er Fylkesmannen, dersom skolen ikke er enig i klagen. Saksgangen ved klage er beskrevet på en forståelig måte i alle vedtakene, og i enkeltvedtakene for særskilt språkopplæring opplyses det i tillegg om at skolen kan være behjelpelig med å skrive ned klagen, dersom den levers muntlig. Fylkesmannen finner at lovkravet er oppfylt. Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om retten til å se sakens dokumenter. Foreldrene og elevene har rett til å gjøre seg kjent med dokumentene som inngår i saken, og brevet om enkeltvedtaket skal informere om denne retten. I egenvurderingen svarer skolen positivt og viser til dokumentasjonen omtalt ovenfor. Alle enkeltvedtakene inneholder informasjon om retten til å se sakens dokumenter. Lovkravet er oppfylt. 3.3 Fylkesmannens konklusjon a. Hammerfest videregående skole varsler elever og foreldre før det fattes enkeltvedtak om avvik fra det ordinære opplæringstilbudet. b. Forhåndsvarslet redegjør ikke godt nok for hva saken gjelder når det gjelder spesialundervisning. c. Forhåndsvarslet inneholder ikke opplysninger om: - hvilke bestemmelser i loven vedtaket bygger på Forhåndsvarslet inneholder opplysninger om: - hvilke forhold rundt elevens skolesituasjon som er grunnlaget for vedtaket. 11

12 d. Enkeltvedtakene inneholder en begrunnelse som viser til: - hjemmelen for enkeltvedtaket - faktiske forhold som er lagt til grunn - hvilke hensyn som er vektlagt e. Enkeltvedtakene inneholder informasjon om: - Klageadgang - Klagefrist - Klageinstans - at klagen skal sendes til skolen f. Enkeltvedtakene inneholder informasjon om retten til å se sakens dokumenter. 4. Enkeltvedtak om spesialundervisning 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene i tilsynet som gjelder for enkeltvedtak om spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller forvaltningsloven kravene er knyttet til. Kravene kommer i tillegg til de generelle saksbehandlingsreglene som er omtalt over i kapittel 3. Foreldre/elever over 15 år skal gi samtykke før det settes i gang utredning av behovet for spesialundervisning. Skolen må hente inn samtykke fra foreldrene til elever under 15 år, før PPT foretar sakkyndig vurdering av behovet for spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-4. Elever som har fylt 15 år, skal selv gi samtykke i saker om spesialundervisning og om at foreldre skal orienteres (forutsatt at de er samtykkekompetente). Dersom foreldrene/eleven selv har bedt om spesialundervisning, ligger samtykket implisitt i søknaden. Foreldrene/eleven skal ha mulighet til å uttale seg om innholdet i en sakkyndig vurdering før enkeltvedtaket fattes. Foreldrene har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og til å uttale seg før skolen fatter et enkeltvedtak, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen kan gi begrensinger i denne retten, jf. forvaltningsloven 19 og reglene om taushetsplikt. Skolen og PPT har ansvar for at samarbeidet med eleven og foreldrene blir ivaretatt på en god måte på de ulike trinnene i prosessen. Foreldrene må få se den sakkyndige vurderingen og få rimelig tid til å uttale seg om innholdet. Elever som etter sakkyndig vurdering har behov for spesialundervisning, skal ha et enkeltvedtak. Etter den sakkyndige vurderingen må skolen fatte et vedtak. Dette gjelder både dersom skolen innvilger spesialundervisning og dersom skolen ikke innvilger dette. Kravet om enkeltvedtak gjelder både når PPT anbefalte spesialundervisning og når de ikke anbefalte dette. En avgjørelse om spesialundervisning gjelder rettigheter for en bestemt person og er derfor et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 og kapittel IV og V. 12

13 Avvik fra en sakkyndig vurdering skal begrunnes i enkeltvedtaket. Dersom skolens vedtak avviker fra den sakkyndige vurderingen, må skolen begrunne dette. Begrunnelsen skal vise hvorfor eleven likevel får et opplæringstilbud som oppfyller elevens rett til spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-3. Skolen må få klart frem hva avviket består i, og hva opplæringstilbudet innebærer for eleven. Begrunnelsen må være slik at foreldrene forstår hvilke vurderinger som ligger til grunn for at skolen ikke følger tilrådningen i den sakkyndige vurderingen. Enkeltvedtaket skal inneholde opplysninger om hvilke omfang, innhold og organisering spesialundervisningen skal ha, og kompetansekrav for de som skal gjennomføre opplæringen. Den sakkyndige vurderingen skal ta stilling til hva som gir et forsvarlig opplæringstilbud, ta stilling til innholdet i opplæringen og gjøre rede for andre særlige forhold som er viktig for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-3. Skolens vedtak om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen. Enkeltvedtaket må vise antall timer med spesialundervisning, hvilke fag og områder spesialundervisningen skal dekke, om det skal være avvik fra LK06, hvordan undervisningen skal organiseres, og hvilken kompetanse personalet skal ha. 4.2 og vurderinger Foreldre/elever over 15 år skal gi samtykke før det settes i gang utredning av behovet for spesialundervisning. I egenvurderingen sier Hammerfest videregående skole at skriftlig samtykke innhentes fra elever og/eller foresatte før behov om spesialundervisning utredes. Fylkesmannen har mottatt flere eksempler på at samtykke er gitt skriftlig, enten i eget skjema eller i brevs form. I tillegg inneholder dokumentasjonen en mal for henvisning til PPT, hvor samtykke er en del av malen. Fylkesmannen vurderer at skolen har en lovmessig praksis på dette området. Lovkravet er oppfylt. Foreldrene/eleven skal ha mulighet til å uttale seg om innholdet i en sakkyndig vurdering før enkeltvedtaket fattes. I egenvurderingen sier Hammerfest videregående skole at foresatte og elever som regel er inkludert i arbeidet med sakkyndig vurdering. Dokumentasjonen viser også flere maler for formålet. En rutinebeskrivelse for hvordan skolen skal gjøre foreldre/elev kjent med og uttale seg om sakkyndig vurdering, beskriver fremgangsmåten for dette. Videre har skolen også en 13

14 mal for brev som sendes når sakkyndig vurdering er ferdig, hvor det går frem at foresatte kan uttale seg om denne før enkeltvedtak fattes. Dokumentasjonen inneholder også referater fra møter og kopi av e-postkorrespondanse der det fremgår at foresatt er bedt om å uttale seg om sakkyndig vurdering. Fylkesmannen finner det godt dokumentert at foresatte og elev er gitt mulighet til å uttale seg om innholdet i sakkyndig vurdering før enkeltvedtak fattes. Lovkravet er oppfylt. Elever som etter sakkyndig vurdering har behov for spesialundervisning, skal ha et enkeltvedtak. Av egenvurderingen framgår det at det fattes enkeltvedtak for alle elever etter at det er gjennomført sakkyndig vurdering. Dette gjelder både for elever som innvilges spesialundervisning og for elever som ikke får det. Dokumentasjonen omfatter som tidligere nevnt fire enkeltvedtak angående spesialundervisning, hvorav ett gir avslag. Fylkesmannen finner det dokumentert at skolens praksis på dette området er i henhold til regelverket. Lovkravet er oppfylt. Avvik fra en sakkyndig vurdering skal begrunnes i enkeltvedtaket. I egenvurderingen viser Hammerfest videregående skole til ett av vedtakene fattet om spesialundervisning. Skolen oppgir at dette vedtaket avviker fra sakkyndig vurdering, og dette fremgår også av vedtaket. Fylkesmannen har ikke mottatt den aktuelle sakkyndige vurderinga, men mener å kunne gjøre en vurdering av dette punktet ut fra enkeltvedtaket som foreligger. Det aktuelle enkeltvedtaket beskriver utførlig elevens forutsetninger, utvikling og historikk. Her fremgår det hvilke vurderinger som ble gjort i sakkyndig vurdering på tidspunktet denne ble skrevet. Av enkeltvedtaket fremgår det at eleven har hatt en raskere progresjon enn forventet, og vedtaket begrunnes ut fra elevens raske utvikling. Fylkesmannen finner at avvik fra sakkyndig vurdering er begrunnet i enkeltvedtaket. Fylkesmannen vil imidlertid anføre at den aktuelle sakkyndige vurderingen ut fra hva som oppgis i enkeltvedtaket, er fra to år tidligere enn vedtaket er gjort. Med den utviklingen eleven har vist, er sakkyndig vurdering sannsynligvis ikke lenger gyldig. Eleven burde derfor fått en ny sakkyndig vurdering slik at enkeltvedtak kunne vært fattet med bakgrunn i denne. Fylkesmannen ber skolen se på sine rutiner når det gjelder å vurdere utarbeidelse av ny sakkyndig vurdering når dette kan være nødvendig. Dette er 14

15 imidlertid ikke en del av dette tilsynet, og Fylkesmannen anser det aktuelle lovkravet oppfylt. Enkeltvedtaket skal inneholde opplysninger om hvilke omfang, innhold og organisering spesialundervisningen skal ha, og kompetansekrav for de som skal gjennomføre opplæringen. Alle enkeltvedtakene der eleven innvilges spesialundervisning angir antall timer for spesialundervisninga. Dette gjelder både der eleven er gitt spesialundervisning i fag og der eleven har særskilt tilrettelegging, uten at denne er tilknyttet bestemte fag. Enkeltvedtakene angir også organisering av opplæringa, herunder undervisning i liten gruppe. I alle vedtakene er det gitt både spesialpedagogisk opplæringsressurs og assistent. Videre gir alle enkeltvedtakene en beskrivelse av innholdet i opplæringa. I egenvurderinga svarer skolen bekreftende på disse spørsmålene, men anfører at tidligere vedtak ikke alltid har spesifisert avvik fra læreplanen eller kompetansekrav for de som skal gjennomføre spesialundervisninga. Her vises det til ny mal for enkeltvedtak som ligger ved dokumentasjonen. Fylkesmannen finner at lovkravet er oppfylt når det gjelder at enkeltvedtaket skal inneholde opplysninger om antall timer spesialundervisning og organisering av undervisninga. Dette gjelder både for vedtakene som tidligere er fattet og for ny mal. Når det gjelder kompetansekrav for de som skal gjennomføre spesialundervisningen, er det ingen av vedtakene som angir dette, ut over at eleven er innvilget spesialpedagogisk opplæring. Fylkesmannen finner det uklart om dette innebærer at opplæringa skal utføres av spesialpedagog eller om dette omhandler metodikk. Skolen sier i egenvurderinga at kompetansekrav ofte, men ikke alltid har vært presisert i enkeltvedtak. Ny mal omhandler dette, slik skolen påpeker i egenvurderinga. Fylkesmannen vurderer at på tidspunktet for tilsynet, er lovkravet om at kompetansekrav for de som skal gjennomføre spesialundervisningen skal fremgå av enkeltvedtaket, ikke innfridd, men at bruk av ny mal for vedtak vil ivareta også dette punktet. Når det gjelder innholdet i opplæringa og spørsmål om fag/områder og eventuelle avvik fra læreplanen, sier skolen i sin egenvurdering at avvik ikke tidligere er spesifisert i enkeltvedtaket, men at ny mal ivaretar dette. Fylkesmannen tar i tillegg utgangspunkt i de innsendte enkeltvedtakene når vi skal vurdere dette punktet i tilsynet. To av vedtakene er gjort for elever som skal ha karakter i fag, og dermed følger den ordinære læreplanen og innvilges spesialundervisning for å nå målene her. Her gis det nærmere beskrivelse av hva opplæringa skal inneholde av metode, for eksempel bruk av konkreter og repetisjon. Mål for opplæringa fremgår av læreplanen i det enkelte faget. Avvik fra læreplanen har dermed ikke vært aktuelt her. For den siste eleven er det gjort vedtak om avvik fra alle læreplanmålene. I dette vedtaket fremgår det også tydelig hvilken tilnærming skolen vil ha for opplæringa og hvilket innhold den skal ha, men ikke tydelige mål for hva eleven skal oppnå som følge av opplæringa. 15

16 Lovkravet er at den sakkyndige vurderinga skal inneholde realistiske opplæringsmål for eleven, og videre at enkeltvedtak skal fattes etter at sakkyndig vurdering foreligger. Enkeltvedtaket skal i sin tur være så klart og fullstendig at det ikke er tvil om hvilket tilbud eleven får, før en IOP utarbeides hvor opplæringsmål for eleven fremgår. Fylkesmannen vurderer at enkeltvedtakene ved Hammerfest videregående skole langt på vei er klare og fullstendige, og at de når det gjelder innholdet i opplæringa oppfyller lovkravet. En tydeligere angivelse av opplæringsmål for elever som ikke følger ordinær læreplan, slik man etter ny mal tenker å gjennomføre, vil gjøre vedtakene enda bedre. Lovkravet er på dette punktet vurdert oppfylt. 4.3 Fylkesmannens konklusjon a. Hammerfest videregående skole innhenter samtykke fra foreldrene eller elever over 15 år før det igangsettes utredning av behovet for spesialundervisning. b. Hammerfest videregående skole gir eleven/foreldre mulighet til å uttale seg om innholdet i den sakkyndige vurderingen før enkeltvedtak fattes. c. Det fattes enkeltvedtak for elever etter at den sakkyndige vurderingen er gjennomført. d. Enkeltvedtak om spesialundervisning inneholder begrunnelse for eventuelle avvik fra sakkyndig vurdering. e. Enkeltvedtaket inneholder opplysningen om - antall timer spesialundervisning - fag/områder og om eventuelle avvik fra LK06 i spesialundervisningen - organisering av spesialundervisningen - kompetansekrav for de som skal gjennomføre spesialundervisningen 5. Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring 5.1 Rettslig krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene i tilsynet som gjelder for enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller forvaltningsloven disse kravene er knyttet til. Kravene kommer i tillegg til de generelle saksbehandlingsreglene som er omtalt over i kapittel 3. Elever som har rett til særskilt språkopplæring, skal ha et enkeltvedtak. Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge ordinær opplæring i skolen, jf. opplæringsloven Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må sørge for å kartlegge 16

17 norskferdigheter før skolen vedtar særskilt språkopplæring. En avgjørelse om særskilt språkopplæring gjelder rettigheter for en bestemt person og er derfor et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 og kapittel IV og V. Enkeltvedtaket skal inneholde opplysninger om omfanget av opplæringen, hvilke læreplaner eleven skal følge og organiseringen av opplæringen. Eleven skal kartlegges før vedtak om særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven Kartleggingen vil danne grunnlag for å vurdere behovet for språkopplæring og for å kunne ta stilling til omfanget (antall timer og varighet), for kobling mot ordinær opplæring og eventuelt behovet for tospråklig opplæring i fag eller morsmålsopplæring. Skoleeier må også ta stilling til hvilken læreplan eleven skal benytte: læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter, midlertidig læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge eller ordinær læreplan i norsk. Skolen skal bruke en egen læreplan for morsmålsopplæring for elever som får slik opplæring. Organiseringen må gå klart frem av vedtaket. Kommunen kan organisere tilbudet om særskilt språkopplæring i egne grupper for nyankomne elever i inntil to år, jf. opplæringsloven Vedtak kan bare gjøres for ett år om gangen. Det er en forutsetning at skolen vurderer at egne grupper er det beste for eleven. Denne vurderingen må komme frem av vedtaket. I vedtaket kan skolen også gjøre avvik fra læreplanverket. Det skal fattes enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring når eleven overføres til den ordinære opplæringen. Skolen må kartlegge elever som får særskilt språkopplæring, underveis i opplæringen, jf. opplæringsloven Dette for å vurdere om elevene har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge ordinær opplæring på skolen. Før skolen overfører eleven til å følge ordinær opplæring, må skolen fatte et enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring. Dette gjelder rettigheter for en bestemt person og er derfor et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 og kapittel IV og V. 5.2 og vurderinger Elever som har rett til særskilt språkopplæring, skal ha et enkeltvedtak. Elever som har et annet morsmål enn norsk elle samisk, har rett til særskilt norskopplæring inntil de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å kunne ha tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringa i skolen. De kan også ha rett til tospråklig fagopplæring og/eller morsmålsopplæring. Skolen skal kartlegge elevens ferdigheter for å avgjøre om eleven har rett til slik opplæring, og deretter fatte vedtak etter 3-12 i opplæringsloven, der eleven enten tilbys slik opplæring eller ikke tilbys slik opplæring. 17

18 I egenvurderingen bekrefter Hammerfest videregående skole at det fattes enkeltvedtak for elever som innvilges særskilt språkopplæring. Skolen fatter ikke vedtak i de tilfellene der eleven ikke vurderes å ha rett til slik opplæring. I tilsynet inngår tre vedtak om særskilt språkopplæring for skoleåret 2016/17. Fylkesmannen har som tidligere nevnt mottatt ny dokumentasjon mellom foreløpig rapport og utarbeidelse av denne endelige tilsynsrapporten, blant annet Rutiner for å oppfylle retten til særskilt språkopplæring. I dette dokumentet fremgår det alle elever som kartlegges for å avdekke behov for særskilt språkopplæring, skal ha enkeltvedtak. Dette gjelder både elever med rett og uten rett til slik opplæring. I tillegg har skolen sendt inn dokumentasjon som viser rutiner for og resultater av kartlegging av elever som kan ha rett til særskilt opplæring. Hensikten med enkeltvedtak er å sikre elevens rettsikkerhet; elevens klagerett utløses av vedtaket. Når skolen ikke fatter vedtak for elever som har et annet morsmål enn norsk eller samisk, i de tilfellene der eleven vurderes å ikke ha rett til slik opplæring, kan eleven heller ikke klage. Utdanningsdirektoratet sier om denne bestemmelsen at det skal fattes enkeltvedtak i begge tilfeller. Dette ivaretas nå av skolens nye rutine. Dokumentasjonen viser at det fattes vedtak i de tilfeller hvor man finner at eleven har rett etter 3-12 i opplæringsloven. Av rutinen fremgår det også at alle elever som kan ha slik rett, kartlegges i løpet av de tre første ukene av nytt skoleår. Kartleggingsresultater fra skoleåret 2016/17 er datert , og underbygger dermed at dette er praksis. Fylkesmannen vurderer på bakgrunn av den totale dokumentasjonen at det er sannsynliggjort at vedtak fattes for elever som har rett til særskilt språkopplæring. Ny rutine sier også at det skal fattes vedtak for elever som etter kartlegging vurderes til ikke å omfattes av denne retten. Lovkravet anses oppfylt. Enkeltvedtaket skal inneholde opplysninger om omfanget av opplæringen, hvilke læreplaner eleven skal følge og organiseringen av opplæringen. I egenvurderingen svarer skolen bekreftende på spørsmålene knyttet til dette punktet og viser til dokumentasjonen. I tillegg til de tre forannevnte enkeltvedtakene, består dokumentasjonen av en mal for enkeltvedtak hvor både læreplan, mål, organisering, omfang og antatt nytt kartleggingstidspunkt inngår. De tre vedtakene som inngår i dokumentasjonen inneholder alle opplysninger om antall timer innvilget, og Læreplan for elever med kort botid angis som gjeldende læreplan for alle tre. Hvordan opplæringen blir organisert fremgår ikke av vedtakene. Ingen av disse er ført i malen som er lagt ved. Innen fristen for å uttale seg om foreløpig rapport, har Fylkesmannen mottatt ny mal for slike vedtak, hvor også kompetanse er tatt med. 18

19 Fylkesmannen vurderer at Hammerfest videregående skole i sine vedtak inkluderer opplysninger om omfang (antall timer) og hvilken læreplan eleven skal ha opplæring etter. Fylkesmannen finner imidlertid ikke at enkeltvedtakene som er fattet på tidspunktet for tilsynet, fastsetter organisering av tilbudet eleven skal ha. Imidlertid vil den nye malen for vedtak ivareta både dette kravet i regelverket, samt angi hvilken kompetanse personalet må inneha for å ivareta den enkelte elevs opplæringsbehov. Videre sier malen at elevens behov for morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring skal vurderes. Fylkesmannen vil gjerne kommentere positivt hva malen sier skal være innholdet i disse vurderingene, men gjør samtidig oppmerksom på at behovet for slik opplæring skal vurderes før vedtaket fattes. I malen er disse to punktene listet opp under overskriften Ved endringer i elevens behov underveis i opplæringen. Dette kan gi signaler om at slike behov bare skal vurdere underveis og ikke før opplæringen starter. Dette vil i så fall være i strid med oppll første ledd. Dette omfattes imidlertid ikke av tilsynsteamet her. Fylkesmannen vurderer at ny dokumentasjon er tilstrekkelig for å anse dette lovkravet oppfylt. Det skal fattes enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring når eleven overføres til den ordinære opplæringen. Elever har rett til særskilt språkopplæring inntil de har norskferdigheter som er gode nok til at de kan ha et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringa. Kartlegging underveis skal avdekke når eleven har fått oppfylt retten og ikke lenger skal ha et slikt opplæringstilbud. I egenvurderingen sier skolen at enkeltvedtak om særskilt språkopplæring er tidsbegrenset, oftest for ett år av gangen. Skolen har til nå ikke fattet enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring. Skolen har imidlertid nylig laget en mal for opphørsvedtak. Dokumentasjonen inneholder i tillegg til denne malen en rutinebeskrivelse, der det fremgår at vedtak om opphør av særskilt språkopplæring skal fattes når kartlegging viser at eleven har tilstrekkelige norskferdigheter. Fylkesmannen vil, slik vi også gjorde i foreløpig rapport, for ordens skyld understreke at retten til særskilt språkopplæring ikke er tidsbegrenset, men avgjøres av elevenes individuelle behov som avdekkes gjennom kartlegging. Rutinen som er lagt ved i dokumentasjonen er i henhold til regelverket. I ny mal for vedtak fremgår nå elevens rett tydelig og tidligere formulering der elevene innvilges språkopplæring for ett skoleår, er fjernet. 19

20 I rutinebeskrivelsen for hvordan retten til særskilt språkopplæring skal oppfylles, fremgår det ikke at opphørsvedtak skal fattes når den særskilte språkopplæringa avsluttes. Fylkesmannen anbefaler at dette tas inn i rutinebeskrivelsen. Fylkesmannen finner imidlertid, at det faktum at man nå har en mal for opphørsvedtak, tyder på at skolens praksis på dette området vil endres og følgelig være i tråd med regelverket. Fylkesmannen vurderer at ny dokumentasjon er tilstrekkelig for å anse også dette lovkravet oppfylt. 5.3 Fylkesmannens konklusjon Hammerfest videregående skole fatter enkeltvedtak for elever som har rett til særskilt språkopplæring. Enkeltvedtaket inneholder opplysninger om omfanget av opplæringen, hvilke læreplaner eleven skal følge og organiseringen av opplæringen. Hammerfest videregående skole fatter enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring når eleven overføres til den ordinære opplæringa. 6. System for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd 6.1 Tilsynet er ikke utvidet til å omfatte skoleeiers system Vi har vurdert å utvide tilsynet til å omfatte om skoleeier har et forsvarlig system for å vurdere og følge opp om kravene i regelverket er oppfylt, jf. opplæringsloven andre ledd. Dette gikk frem av vårt varselbrev. Til å vurdere dette har vi lagt til grunn dokumenter og funn i tilsynet. Samlet sett vurderer vi at informasjon fra disse kildene ikke tilsier en utvidelse av tilsynet til å omfatte om skoleeier har et forsvarlig system innenfor det temaet tilsynet omfatter. Vi understreker at denne informasjonen ikke er et godt nok grunnlag til å vurdere om skoleeiers system oppfyller alle kravene i regelverket. Vi kan derfor på et senere tidspunkt gjennomføre tilsyn med om skoleeier har et forsvarlig system innenfor temaet i dette tilsynet eller på andre områder. 7. Frist for retting av brudd på regelverket Fylkesmannen har i kapittel 3 konstatert brudd på regelverket. I denne rapporten gis Finnmark fylkeskommune frist til å rette brudd på regelverket, jf. kommuneloven 60 d. Frist for retting er Fylkeskommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at bruddet på regelverket er rettet og en redegjørelse for hvordan bruddet er rettet. 20

21 Dersom brudd på regelverket ikke rettes innen den fastsatte rettefristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som vedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten: 1. Finnmark fylkeskommune må sørge for at saksbehandlingen ved Hammerfest videregående skole oppfyller forvaltningslovens krav til forhåndsvarsel, jf. forvaltningsloven 16. Finnmark fylkeskommune må i denne forbindelse se til at: a. Forhåndsvarslet redegjør for hva saken gjelder i saker der vedtak om spesialundervisning varsles skriftlig b. Forhåndsvarslet inneholder opplysninger om - hvilke bestemmelser i loven vedtaket bygger på 8. Fylkeskommunens frist til å rette Som nevnt i kapittelet ovenfor er kommunen gitt frist for å rette de brudd på regelverket som er konstatert i denne rapporten. Frist for tilbakemelding er Fylkeskommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Christina Zahl Tilsynsleder 21

22 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Dokumenter innsendt før tilsyn: Egenvurdering i RefLex Forhåndsvarsl igangsetting av utredning om behov for spesialundervisning (mal) Forhåndsvarsel igangsetting av arbeid med enkeltvedtak om avvik fra det ordinære opplæringstilbudet (mal) Forhåndsvarsel igangsetting av utredning om behov for særskilt norskopplæring Informasjon til elev og foresatt om kartlegging av behov for særskilt norskopplæring (mal) Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste for videregående opplæring (mal) Mal for sakkyndig vurdering Rutine: Foreldre/eleven får anledning til å gjøre seg kjent med og uttale seg om innholdet i sakkyndig vurdering før enkeltvedtak blir gjort, jfr. Opplæringsloven 5-4 Melding om at sakkyndig vurdering er ferdig og foresatte kan uttale seg om den før det blir gjort enkeltvedtak (mal) Vedtak om rett til spesialundervisning (mal) Avslag på spesialundervisning (eksempel) 3 enkeltvedtak om spesialundervisning Eksempler på utfylte samtykkeskjemaer Sakkyndig vurdering for fire elever Eksempler på korrespondanse skole-hjem Rutine: Blir det gjort enkeltvedtak om opphør av særskilt opplæring når eleven blir overført til den ordinære opplæringen? Vedtak om ikke lenger behov for særskilt språkopplæring (mal) 3 enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Mal for enkeltvedtak etter 3-12 Dokumenter innsendt etter at mottak av foreløpig rapport: Forhåndsvarsel om enkeltvedtak om særskilt norskopplæring (mal) Rutiner for å oppfylle retten til særskilt språkopplæring Vedtak om rett til særskilt språkopplæring (mal) Vedtak om rett til spesialundervisning (mal) Resultater fra kartleggingstester (anonymisert) av alle elever som kan ha rett til særskilt språkopplæring Eksempel på vedtak om avslag på rett til særskilt språkopplæring skoleåret 2015/ eksempler på gjennomførte kartleggingssamtaler med minoritetsspråklige elever (Startsamtalen) 22