TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Fredrikstad kommune Gressvik ungdomsskole

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering Fredrikstad kommune Gressvik ungdomsskole 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Fredrikstad kommune Gressvik ungdomsskole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Skolebasert vurdering Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Skoleeiers forsvarlige system Rettslige krav Fylkesmannens risikovurdering Avslutning...32 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Sammendrag Tema for dette tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Det er derfor gjennomført tilsyn med om Fredrikstad kommune Gressvik ungdomsskole, Nøkleby skole og Gudeberg barne- og ungdomsskole - oppfyller de kravene i opplæringsloven med forskrifter som skal sikre dette. Denne rapporten omhandler Gressvik ungdomsskole. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon, skolens egenvurdering i Reflex og opplysninger fra intervju. Fredrikstad kommune Gressvik ungdomsskole mottok en foreløpig tilsynsrapport der det fremkom at det var avdekket regelverksbrudd i tilsynet. Skolen har under og etter tilsynet arbeidet for å rette regelverksbruddene. Fylkesmannen har fått tilbakemelding på den foreløpige tilsynsrapporten fra Fredrikstad kommune og Gressvik ungdomsskole, og mottatt redegjørelser for det arbeidet skolen har gjennomført i tillegg til ny dokumentasjon. Skolen har rettet forholdene som fremkom under tilsynet. 3

4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering med Fredrikstad kommune Gressvik ungdomsskole. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering (som denne rapporten omhandler), samt forvaltningskompetanse. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 og egenvurderinger knyttet til tilsynet. Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger med alle skoleeiere i fylket og et formøte med Gressvik ungdomsskole og kommunen før gjennomføring av dette tilsynet. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten. I brev med varsel om tilsyn fra Fylkesmannen til Fredrikstad kommune, ble det også varslet om at tilsynet kunne bli utvidet med tema: Kommunes forsvarlige system for å vurdere om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt på tilsynsområdene. Vi har omtalt dette under punkt 8 i rapporten. Fredrikstad kommune Gressvik ungdomsskole har rettet opp forholdene som fremkom i tilsynet. Det fremkommer ingen regelverksbrudd i denne endelige rapporten 2. Om tilsynet med Fredrikstad kommune Gressvik ungdomsskole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som regelverksbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet omfatter også den skolebaserte vurderingen som er 1 4

5 skolens jevnlige vurdering av sin egen virksomhet og måloppnåelse. Vurdering av egen virksomhet betyr at skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. Elevvurdering, skolebasert vurdering og nasjonal vurdering skal ses i sammenheng. De ulike formene for vurdering skal samlet sett utfylle hverandre og medvirke til at den enkelte eleven blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg, og at de nasjonale målene for opplæringen styrer arbeidet i skolen (Stortingsmelding ). Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Skolebasert vurdering Skoleeiers system for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd - risikovurdering Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Og at kommunen som skoleeier sørger for at skolen ved skolebasert vurdering har gode kilder og relevant informasjon om elevenes måloppnåelse avdekker årsaken til manglende måloppnåelse og gjennomfører endringer sikrer en bred medvirkning i gjennomføringen gjennomfører vurderingen jevnlig I tilsynet vurderer vi om elevene får dette på Gressvik ungdomsskole. Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter for måloppnåelse eller får lite utbytte av opplæringen, at skolen ikke har god kunnskap om måloppnåelse, og hva som eventuelt forårsaker at målene ikke nås. Dette kan igjen medføre at skolen ikke gjør noe med lite tilfredsstillende organisering, tilrettelegging eller gjennomføring av opplæringen. Elevene får dermed ikke det utbyttet av opplæringen som de ellers kunne fått. 5

6 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Fredrikstad kommune ble åpnet gjennom brev Kommunen ble pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer et arbeid. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. En elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene, jf. opplæringsloven 5-5. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). Skolen må sikre at elevens opplæring dekker de individuelle opplæringsmålene. 6

7 Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/skoleeier gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Skolens ledelse har utformet maler som lærerne benytter for å utarbeide årsplan og arbeidsplan. Det fremkommer i både Reflex og i intervjuene at faglærere innen de ulike fagene på trinnet og i fagseksjoner hvert år samarbeider om å lage årsplaner i fagene. I fagene som er omtalt i tilsynet er årsplanen utarbeidet etter felles mal. I de årsplanene som er oversendt i tilsynet fremkommer kompetansemål i læreplanen, delmål (herunder grunnleggende ferdigheter), metode, lærestoff, hvordan kompetansemålet vurderes og tidsperioder. Disse planene blir lagt ut på et felles fil-område. Her er de tilgjengelig for skoleledelsen for kontroll. Det fremkommer i intervjuene at det er inspektør som har et særlig ansvar for å følge opp arbeid med årsplanene. Rektor peker på at inspektørene er 7

8 ute på teamene og følger opp lærerne. Rektor viser til at inspektørene er praktikere og slik sett nære lærerne. Rektor mottar referater fra seksjons- og teammøter. Skolen utarbeider arbeidsplaner for uka etter felles mal. Av egenvurderingen og intervjuene går det frem at arbeidsplanene inneholder kunnskapsmål for opplæringen. Disse er brutt ned fra kompetansemålene. Av dokumentasjonen går det frem at arbeidsplanen opplyser om mål, oppgaver på skolen og ukas arbeid. Dette bekreftes i samtalene med elevene. Kompetansemålene opplæringen er knyttet til, fremkommer ikke på innsendt arbeidsplan. Lærerne går igjennom arbeidsplanene med elevene. I følge elevene fremgår målene for opplæringen på arbeidsplanen. Det å gjøre elevene kjent med mål for opplæringen er også tema på fellesmøter og i fagseksjoner. Arbeidsplanene er tilgjengelige for rektor på samme måte som årsplaner. På forespørsel om hvordan personalet sikrer at endringer i regelverk blir fanget opp og implementert i arbeidet med årsplaner med mer, blir det svart at fagseksjonslederne følger opp dette, og at rektor gir påminnelser om å bruke oppdaterte læreplaner. Av Reflex går det fram at elevene mottar målark ved ulike vurderingssituasjoner. Her er det beskrevet hvordan elevene skal vurderes. I intervjuene opplyses det at bruken av målark kan variere i forhold til prøvene. Det fremkommer at målarkene viser elevene hvordan de skal forberede seg til prøvene. Det fremkommer videre at bruk av målark varierer mellom ulike fag. Det deles ut slike målark i de fleste fag. Fransk og matematikk beskrives som fag hvor dette varierer. I saker om spesialundervisning er det etablert felles maler i kommunen for de ulike dokumentene som utarbeides. I tilsynet er det lagt frem fem saker om spesialundervisning. I sakene foreligger det sakkyndig vurdering, vedtak om spesialundervisning, IOP og evaluering av spesialundervisningen. IOP-ene inneholder en beskrivelse av elevens ferdigheter og kompetanse med bakgrunn i ulike kartlegginger, målene for kommende skoleår. IOP-ene beskriver i hvilke fag eleven har IOP og det fremkommer av hvilke kompetansemål og avvik fra kompetansemål som eleven har. IOP-ene har egne mål der opplæringen avviker fra kompetansemålene i faget. Vedtakene er i tråd med de sakkyndige vurderingene. Det er kontaktlærers oppgave å sette sammen elevens IOP basert på lærernes innspill og hvor utgangspunktet er læreplanen. Samarbeid mellom faglærerne og spesialpedagog omtales som nært, slik at elever med spesialundervisning skal være integrert i klassen der dette er mulig i fagene. Etter foreløpig rapport: Fredrikstad kommune oversendte kommentarer, redegjørelse og ny dokumentasjon fra skolen i brev datert I redegjørelsen fra skolen fremkommer det at skolen nå har utarbeidet en «Rutine for årsplanarbeid». I dette dokumentet fremkommer det at skolen har en rutine for å utarbeide en oversiktsplan for trinn i hvert fag, utarbeide årsplaner i fag og en rutine for skolens ledelse for gjennomgang av alle årsplaner m/tilbakemelding. Kompetansemålene fremkommer som et gjennomgående element i alle planene og skolens ledelse skal følge opp planene ved å kontrollere at kompetansemålene er ivaretatt. I rutinen for periodeplanene fremkommer det at skolen sikrer progresjon og sammenheng mellom vurdering, innhold og kompetansemålene. Elevene rett til å kjenne målet for opplæringen fremkommer av rutine for felles arbeidsplaner, og elevens rett til å kjenne hva som blir vektlagt i vurderingen fremkommer av målark/vurderingskriteriene. 8

9 Rektor sier at arbeidsplanene skal inneholde delmål (læringsmål), og at elevene får målark eller vurderingskriterier forut for vurderingssituasjoner, slik at de sikrer at elevene får vite hvilke mål de jobber mot og hva som blir vektlagt i vurderingen. Rektor informerer i sin redegjørelse om at det er lederne i de ulike fagseksjonene som leder arbeidet med å sette opp hvilke kompetansemål som skal gjennomgås på det enkelte klassetrinn i oversiktsplanen. Faglærere utarbeider årsplanene, og skolens ledelse kontrollerer at planene ivaretar alle kompetansemålene i det enkelte fag og at de samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet. 3.3 Fylkesmannens vurderinger Skolens ledelse har utformet maler for å utarbeide årsplan og arbeidsplan, og personalet minnes om å bruke oppdaterte læreplaner. Undervisningspersonalet samarbeider om å lage årsplaner i fagene og dokumentasjonen eksemplifiserer årsplaner hvor kompetansemål i læreplanen og delmål kommer frem. Skolens ledelse kan kontrollere disses på felles filområde. Det er inspektør som har et særlig ansvar for oppfølging uten at det fremkommer spesifikt hva dette ansvaret består i. Rektor får referater fra seksjons- og teammøter. Etter vårt syn følger rektor og skoleledelsen opp undervisningspersonalet på en slik måte at dette bidrar til en enhetlig og likeverdig praksis hos undervisningspersonalet med å knytte opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget. Vi finner det imidlertid ikke godtgjort at rektor har et system for gjennomgang og oppfølging av de lokale planene i de enkelte fag eller for skolen sett under ett. Det utarbeides arbeidsplaner for uka etter felles mal. Disse inneholder kunnskapsmål for opplæringen som er brutt ned fra kompetansemålene. Lærerne går igjennom arbeidsplanene med elevene. Samtalen med elevene bekrefter disse punktene. Kompetansemålene opplæringen er knyttet til fremkommer ikke på innsendt arbeidsplan. Selv om skolen formulerer læringsmål, kriterier eller kjennetegn, er det fortsatt kompetansemålene som beskriver hva som er målene for opplæringen og den kompetansen elevene skal arbeide for å utvikle. Å legge felles mal til grunn for arbeidet med arbeidsplaner og drøfte det å gjøre elevene kjent med mål for opplæringen på fellesmøter og i fagseksjoner, bidrar til felles eller likeverdig praksis hos undervisningspersonalet. Arbeidsplanene er tilgjengelige for rektor på samme måte som årsplaner. Vi kan imidlertid ikke se at rektor følger opp de lokale planene gjennom kontroll og tilbakemelding til undervisningspersonalet for skolen sett under ett. Elevene mottar målark ved ulike vurderingssituasjoner, og disse forteller hvordan elevene skal vurderes og hvordan eleven kan forberede seg. Bruken av målark kan variere i forhold til prøvene og med fag. Matematikk beskrives som et fag hvor dette varierer. Gjennom undersøkelsene kan vi ikke finne at det det er arbeidet frem en felles eller likeverdig form på slike målark. Vi finner det derfor ikke godtgjort at rektor har sikret elevens rett levens rett til å kjenne til å kjenne til hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse. Alle elevene som har vedtak om spesialundervisning, har IOP. På grunnlag av sakene om spesialundervisning som er fremlagt i tilsynet er det vår vurdering at vedtakene om spesialundervisning er i tråd med sakkyndigvurdering. Innholdet i IOP-en samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjør avvik fra LK06. Der det er avvik fra kompetansemålene i faget er det utarbeidet egne mål for elevene. Det er 9

10 også vår vurdering at rektor sikrer at opplæringen dekker de individuelle opplæringsmålene i IOP-ene, dette synliggjøres i den årlige oversikten over den opplæringen elevene har fått og vurderingene av elevenes utvikling knyttet til målene i IOP-en. Etter foreløpig rapport: På bakgrunn av ny dokumentasjon og redegjørelse fra Gressvik ungdomsskole finner vi det sannsynliggjort at skolen har endret praksis og rettet forholdene som fremkommer over. Det er vår vurdering at rektor nå har et system for gjennomgang og oppfølging av de lokale planene i de enkelte fag, at rektor følger opp de lokale planene gjennom kontroll og tilbakemelding til undervisningspersonalet. Det er også vår vurdering at rektor sikrer elevens rett levens rett til å kjenne målet for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse. Det er imidlertid også vår vurdering at skolen må jobbe videre med disse områdene for å sikre at rutinene er iverksatt i praksis på alle trinn og i alle fag. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Med bakgrunn i den informasjonen som har fremkommet i tilsynet, er det vår konklusjon at Fredrikstad kommune Gressvik ungdomsskole har en innarbeidet praksis som gjør at rektor sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemålene i det enkelte fag og samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet. Fredrikstad kommune Gressvik ungdomsskole har en rutine som gjør at rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Fredrikstad kommune Gressvik ungdomsskole har en innarbeidet praksis og rutine for at det utarbeides IOP hvert år for elever med spesialundervisning og innholdet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen. Skolens IOP-er har egne mål når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner og skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at IOP er samordnet med klassens planer. 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en 10

11 IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2 og Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen. Dette gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Vurderingen kan være både skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn skal halvårsvurdering både med og uten karakter gjennomføres midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Halvårsvurderingen med og uten karakter gjenspeiler da den samme kompetansen. Skolen må gjennomføre halvårsvurderinger på riktig tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte for at innhold er i samsvar med forskriften. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. 11

12 For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Av Reflex går det fram kompetansemålene i læreplanen brytes ned til kunnskapsmål på arbeidsplanen. Skolens arbeidsplaner har en rubrikk for kunnskapsmål - det vil si hva eleven skal lære den aktuelle uken. Noen ganger skrives kompetansemålene på egne ark sammen med prøveoppgaver, jf. fransk og matematikk. Av intervjuene fremkommer det at mål for opplæringen står på arbeidsplanene. Ukeplanen blir presentert for eleven og lærerne opplyser også at de forteller elevene hva de skal lære. Elevene viser til at det står på ukeplanene hva de skal lære og kunne, og at de får like arbeidsplaner. Dette omfatter alle fag. Elevene viser videre til en nivådifferensiering som kan gå frem av arbeidsplanene. Elevene forteller også at de ved enkelte anledninger får målark knyttet til prøver i det fleste fag. Det varierer hvordan de elevene oppfatter dette for matematikkfagets del. Av Reflex fremgår det at arbeidsplanene inneholder vurderingskriterier. Dette går ikke eksplisitt frem av tilsendt dokumentasjon. Det opplyses samtidig at skolen har arbeidet mye med vurdering og vurderingskriterier på team og i fagseksjoner. Arbeidsplanene er tilgjengelige for rektor. De ansatte kjenner ikke til om det er system for hvordan ledelsen følger opp og tilbakemelder om mangler i utfylling av malen. Lærene benytter også målark ved ulike vurderingssituasjonen. Av dokumentasjonen fremgår det at målark inneholder vurderingskriterier. Det går frem at elever med spesialundervisning skal tilsvarende vurderingssituasjoner som de øvrige elevene, men at prøve/test tilpasses. Elevene viser til at de litt avhengig av prøveform, får målark. Her står det hvordan de skal vurderes. Dette oppleves som en hjelp til hvordan de skal forberede seg til prøvene. Eleven opplyser om at de mottar slike målark i de fleste fag og gir uttrykk for å være kjent med når og hvordan de vurderes. Skolen har ikke vurdering med karakter unntatt ved halvårs- og sluttvurderinger. Av intervjuene går det frem at det det er viktig å gi elevene gode og tydelige tilbakemeldinger på elevenes læring og hvilke nivåer eleven er på og på å gi elevene faglige fremovermeldinger. Lærerne opplyser at de setter av tid til dette overfor elevene. I forhold til elever med spesialundervisning foregår en del av underveisvurderingen ved at læreren snakker med elevene. Rektor og lærerne opplyser om at faglige tilbakemeldinger og å sette læring i fokus gjennom vurderingsarbeidet, er et fokusert arbeid ved skolen og hos lærerne. De ansatte drøfter innhold og form i tilbakemeldingene til elevene. Det fremgår av intervjuene at tilbakemeldinger gis både skriftlig og muntlig. Skolen hadde på tidspunktet for intervjuene noen problemer med å bruke de teknologiske mulighetene som bidrag i tilbakemeldingsarbeidet. Elevene opplever at de får tilbakemeldinger om hva de skal jobbe med. Samtidig varierer inntrykkene fra at man alltid får tilbakemeldinger om ulik grad av måloppnåelse, til at man i noen fag aldri får det. Eleven forteller om variasjon i hvor gode lærerne er til å gi tilbakemeldinger. Elevene opplyser om at de kan spørre læreren om hvordan de ligger an, men at det i noen fag kan være vanskelig å vite hvor en ligger. 12

13 Rektor opplyser om at egenvurdering fra elevenes side fortsatt er et område som har utviklingspotensiale. I intervjuene av lærerne fremkommer det at dette er et område som kan utvikles mer. Det opplyses her at lærerne ikke gjør dette så mye, da det ikke er funnet noen god form på det. Det fremkommer at involveringen av eleven i eget læringsarbeid skjer gjennom den løpende dialogen med eleven. Dette gjelder også for elever med spesialundervisning. Her oppleves det noe vanskelig å få med elevene med, men at lærer gjør stopp og tar eleven med på kortere samtaler om læringen. Ansatte viser til at elever kan oppleve usikkerhet i forhold til vurdering av eget læringsarbeid særlig på å se hva som hva som skal gjøres fremover. Elevene peker både på et avgrenset tilfelle med involvering i eget læringsarbeid i matematikk og at det ikke forekommer i dette faget. I matematikk forteller elevene at det hender at de ikke skjønner hva de bør jobbe med, men dette fungerer godt i samfunnsfag. I fransk viser elevene til erfaringer med «hverandre-retting». Elevene ved Gressvik ungdomsskole får halvårsvurdering med karakter ved juletider og ved skoleslutt. I tillegg til karakteren får eleven en skriftlig vurdering i form av faglærers kommentarer til karakteren. Her går det frem hvor eleven står, og hva eleven skal jobbe videre med. I fagene fransk og matematikk nevnes det at det også finner sted en samtale mellom faglærer og elev før hver halvårsvurdering. Eleven opplyser at det følger en tilbakemelding sammen med karakteren ved halvårsvurdering. Elevene viser samtidig til tilfeller hvor de har spurt faglærer om begrunnelse for karakteren, uten å få dette. I sakene om spesialundervisning foreligger dokumentet «Evaluering av spesialundervisning etter opplæringsloven 5-1 Skoleåret 2015/2016». Dette dokumentet inneholder punktet «Evaluering av elevens utvikling og læring effekt av spesialundervisningen», som er den årlige oversikten over den opplæringen elevene har fått. Det kommer frem av intervjuene at spesialundervisning i første rekke ikke vil omfatte elever som skal ha vurdering med karakter, og som følger læreplanens mål. Det går også frem at det ofte drøftes hva som vil være tilpasset opplæring, og hva som er spesialundervisning. Dette er vurdering som gjøres i hver enkelt sak. I intervjuene kommer det frem at man kontakter spesialpedagogisk veileder når elevene opplever større faglige utfordringer. I intervjuene blir det opplyst at spesialpedagogisk veileder har ansvaret for organiseringen av spesialundervisningen ved skolen, herunder fase 1 arbeidet. Det vises til at spesialpedagogisk veileder kommer raskt med når det avdekkes utfordringer hos en elev. Da tas det tester, og lærerne skriver pedagogisk rapport. Foreldrene er løpende orientert om arbeidet. Det vurderes her om eleven eventuelt skal ha spesialundervisning eller følges opp med tilpasninger i opplæringen. Dette arbeidet finner sted før eleven blir henvist til PPT. Etter foreløpig rapport: Fredrikstad kommune oversendte kommentarer, redegjørelse og ny dokumentasjon fra skolen i brev datert I redegjørelsen fra skolen fremkommer det at Gressvik ungdomsskole har utarbeidet et eget vurderingsdokument, «Vurdering Gressvik ungdomsskole». Her er nå pkt. 2, «Underveisvurdering Vurdering for læring», nå endret. Det fremkommer nå at tilbake- og fremovermeldinger tar utgangspunkt i kjennetegn i faget/temaet og gis i alle fag. Informasjon om arbeidsinnsats og elevens faglige nivå blir gitt i forhold til kompetansemålene i faget. I rutinen for årsplanarbeidet fremkommer det i punkt 4 at egenvurdering er en del av skolens underveisvurdering i fag. Skolen har korrigert dokumentet «Vurdering-Gressvik 13

14 ungdomsskole» under pkt 5 egenvurdering fremkommer det nå at elevene gjennom egenvurdering skal reflekterer over hvordan de jobber og hvordan dette påvirker den kompetansen de oppnår, og hva de må gjøre for å utvikle seg videre. Egenvurdering skal hjelpe elevene til å se egen mestring og framgang. Faglærere skal planlegge og gjennomføre egenvurdering som en del av læringsarbeidet. 4.3 Fylkesmannens vurderinger Kompetansemål fremgår av Gressvik ungdomsskoles periodeplaner og føres på egne målark sammen med prøveoppgaver. På skolens arbeidsplaner brytes kompetansemålene i læreplanen ned til kunnskapsmål. Ukeplanen blir presentert for elevene. Også elevene viser til at det står på ukeplanene hva de skal lære og kunne, og at de får likeartede arbeidslaner i alle fag. Det er Fylkesmannens vurdering at undervisningspersonalet ved skolen gjør elevene kjent med målene for opplæringen, og at elevene informeres og veiledes om hva som er kompetansemålene i læreplanen for de enkelte fagene. Det samme gjelder elver med IOP med egne mål i denne i denne planen. Det går ikke eksplisitt frem av dokumentasjonen om arbeidsplanene inneholder vurderingskriterier. Målarkene som benyttes ved skolen, inneholder vurderingskriterier. Elevene opplever at det fremgår av målarkene hva lærerne legger vekt på når de vurderer. Elevene opplyser om at de mottar slike målark i de fleste fag og gir uttrykk for å være kjent med når og hvordan de vurderes. Skolen har ikke vurdering med karakter unntatt ved halvårs- og sluttvurderinger. Det fremkommer samtidig i intervjuene med både ansatte og elever, at elevene er godt orientert om hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene, og at det er få overraskelser. Etter Fylkesmannens syn gjør undervisningspersonalet elevene kjent med hva som vektlegges i vurderingen av kompetansen deres. Da Gressvik ungdomsskole ikke har vurdering med karakter unntatt ved halvårs- og sluttvurderinger, vektlegger skolen å gi elevene gode og tydelige tilbakemeldinger på elevenes læring og hvilke nivåer eleven er på og veiledning for det videre arbeidet. Dette gjelder også i forhold til elever med IOP. Slike tilbakemeldinger gis både skriftlig og muntlig, og etter vårt syn opplever elevene også at de får tilbakemeldinger om hva de skal jobbe med. Samtidig varierer elevens inntrykk fra at man alltid får tilbakemeldinger om ulik grad av måloppnåelse til at man i noen fag aldri får det. Opplevelsen av hvor gode lærerne er til å gi tilbakemeldinger, varierer. Underveisvurdering skal gi informasjon om elevens kompetanse vurdert etter kompetansemålene i de enkelte fag, og den skal gi veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen. Elevene må derfor få tilbakemelding på hva de mestrer i alle fag, ut fra de ulike kompetansemålene i læreplanene for fagene. Elevene må også få veiledning i hva de må jobbe mer med for å øke kompetansen sin. Fylkesmannen finner det ikke godtgjort at undervisningspersonalet sørger for at alle elevene under opplæringsprosessen får tilbakemeldinger på hva de mestrer i alle fag, gjennom bruk av blant annet jevnlige underveisvurderinger. Vi finner det videre ikke godtgjort at undervisningspersonalet sørger for å gi eleven tilbakemeldinger på hva de skal gjøre for å øke kompetansen sin i alle fag. Rektor og de ansatte opplyser om at egenvurdering fra elevenes side fortsatt er et område som har utviklingspotensiale ved skolen. Det fremkommer at lærerne generelt sett ikke gjør dette så ofte. Dette gjelder også for elever med spesialundervisning. Elevene peker på spredte erfaringer innen enkelte fag og at de har fag der det ikke forekommer. Eleven skal delta i vurderingen av sitt eget arbeid, egen kompetanse og 14

15 egen faglige utvikling. Egenvurdering er en mulighet for eleven til å få et bevisst forhold til egen læring og utvikling, og er viktig for utviklingen av læringsstrategier og kritisk tenkning. Dette arbeidet kan videre gi undervisningspersonalet verdifull informasjon for å tilpasse opplæringen best mulig. Undervisningspersonalet skal derfor legge til rette for at eleven får mulighet til slik egenvurdering. Det er Fylkesmannens syn at undervisningspersonalet ved Gressvik ungdomsskole ikke i tilstrekkelig grad sørger for at elevene får mulighet til å vurdere eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Elevene ved Gressvik ungdomsskole får halvårsvurdering med karakter ved juletider og ved skoleslutt. I tillegg til karakteren får eleven en skriftlig vurdering i form av faglærers kommentarer til karakteren. Det er vårt syn at undervisningspersonalet gir vurderingene slik at vurderingsgrunnlaget for halvårsvurdering uten karakter og halvårsvurdering med karakter et det samme. Undervisningspersonalet gir også halvårsvurdering på slutten av opplæringsåret. Gressvik ungdomsskole har en innarbeidet fremgangsmåte for utarbeidelse av halvårsvurderingen som sikrer at kravet til innholdet i halvårsvurderingen blir ivaretatt. Etter Fylkesmannens syn gir skolens årsrapporter for elever med IOP en oversikt over den opplæringen eleven har fått, og en vurdering av utviklingen til eleven i forhold til målene fastsatt i elevens IOP. Ved skolen kommer denne årsrapporten i tillegg til halvårsvurderingene som alle elever ved skolen får. Etter foreløpig rapport: På bakgrunn av skolens redegjørelse og innsendt dokumentasjon er det vår vurdering at det nå er sannsynliggjort at skole sørger for at alle elever får tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene, og at undervisningspersonalet sørger for å gi eleven tilbakemeldinger på hva de skal gjøre for å øke kompetansen sin i fagen. Videre er det også vår vurdering at elevene nå får mulighet til å vurdere eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Det er imidlertid også vår vurdering at skolen må jobbe videre med disse områdene for å sikre at rutinene er iverksatt i praksis på alle trinn og i alle fag. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Med bakgrunn i den informasjonen som har fremkommet i tilsynet, er det Fylkesmannens konklusjon at Fredrikstad kommune Gressvik ungdomsskole veileder elevene på en sånn måte at de har kjennskap til hvilke kompetansemål fra LK06 som opplæringen er knyttet til i de fagene og utvalgene som har vært en del av tilsynet. Det er vår konklusjon at Fredrikstad kommune Gressvik ungdomsskole veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte fag og at skolen gir eleven tilbakemelding på hva de mestrer i fagene, og hva de skal gjøre for å øke sin kompetanse i de fagene. Skolen har en rutine for å involvere elevene i eget læringsarbeid i alle fag. Det er Fylkesmannens konklusjon at Fredrikstad kommune Gressvik ungdomsskole har en implementert praksis for å sikre en halvårsvurdering som - gir informasjon om elevens kompetanse i fagene. - gir veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin. 15

16 Det er vår konklusjon at Fredrikstad kommune Gressvik ungdomsskole også har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevenes utvikling ut fra målene i IOP 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte slik at lærerne vurderer systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være kjent og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en fremgangsmåte som er kjent og innarbeidet blant lærerne slik at de vurderer og melder behov for spesialundervisning. 16

17 5.2 Fylkesmannens undersøkelser Gressvik skole legger fram dokumenter som viser skolen sitt arbeid med elever som av ulike grunner har behov for en oppfølging utover en tilpasset opplæring. Håndbok for Gressvik ungdomsskole sos.ped inneholder Elevenes hjelpeapparat ved Gressvik ungdomsskole. Dokumentet beskriver tre faser. Nivå 1, teamet og kontaktlærernes arbeid. Nivå 2, tverrfaglig møte og kontakt med PPT. Nivå 3, saker som henvises fra Tverrfaglig møte til kommunens overordnede tverrfaglige team. Dokumentet inneholder også en beskrivelse om hva som skal gjøres i de ulike fasene. Skolen har laget en kortversjon av PPT - Fredrikstad kommune sine skriv om Melding til Pedagogisk psykologisk tjeneste om hvordan det skal gås fram ved saker som henvises til PPT. Intervjuene viser til at vurderingen om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, foregår som en del av kontakten hver enkelt av lærerne har med elevene i opplæringssituasjonen og i vurderingssituasjoner. Det kommer frem i intervjuene at elevene minnes om å tilbakemelde dersom de ikke forstår hva lærer sier, og at det observeres i undervisningstimene om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Man kan se dette gjennom elevenes oppmerksomhet. Det er opp til den enkelte faglærer å gjøre noe med det og eventuelt ta det opp i teamet. Samtidig fremkommer det at det er mange elever i klasserommet, og det er ikke alltid like enkelt å observere elevene her. Gjennom vurderingsarbeidet vil undervisningspersonalet kunne se utbyttet elevene har av opplæringen. Undervisningspersonalet forteller at det skal være lov til «å feile» eller stille «dumme spørsmål». Av intervjuene kommer det frem at også dyktige elever vil kunne bli fulgt opp spesielt, jf. ta fag på videregående skole eller få oppgaver på videregående-nivå. Dette drøftes med eleven og foreldrene. Det er ofte prøvene som viser at det handler om faglig sterke elever. I samtalene med elevene kommer det frem at alle får utfordringer på sitt nivå, og at elevene opplever at lærestoff differensieres. Eleven forteller også at de opplever å få ekstra faglige utfordringer når de synes at faget blir lett. Skolens spes.pedveileder har ansvaret for organiseringen og oppfølgingen av den spesialpedagogiske opplæringen ved skolen. Skolen følger kommunens rutiner med hensyn til utprøving, utredning og henvisning av elever til PPT. Spes.pedveileder gir støtte og hjelp til kontaktlærere når det avdekkes utfordringer hos elever, og støtter kontaktlærere utformer IOP-er etter innspill fra andre lærere. Spes.pedveileder går igjennom alle IOP-ene før blir forelagt rektor. Spes.pedveileder gjennomfører tester og støtter lærerne i utforming av pedagogiske rapporter. Det opplyses at elevens foreldre er informert gjennom hele prosessen, alt fra Fase 1 ved den spesialpedagogiske utredningen. Det opplyses at det er individuell vurdering om tiltak blir å regne som tilpasset opplæring eller om det blir konkludert med behov for spesialundervisning. PPT er med i tverrfaglig team hvor elever kan diskuteres anonymt før videre utredning. Er lærerne i tvil om en elevs utvikling faglig eller sosialt, kan eleven diskuteres anonymt med representanter fra PPT og skolens ledelse. Elevene diskuteres på teamene, og teamene gjør tilpasninger innen egne rammer. Elever som har hatt vedtak om spesialundervisning, blir også tilbakeført til ordinær undervisning, og tilpasset opplæring. Spes.pedveileder er med på denne type vurderinger. 17

18 Spes.pedelever får vurderingssituasjoner som andre elever, og det legges opp til underveisvurdering som for elever generelt. Elever med vedtak om spesialundervisning skal få tilbud de kan strekke seg innen, opplyser lærere. Kommunen har rutiner for tilmelding til PPT som lærerne opplyser å kjenne til. Dokumentene er oversendt Fylkesmannen. Skolen har en spesialpedagogisk koordinator som følger opp det spesialpedagogiske arbeidet, og er sentral i veiledningsarbeidet ut mot lærerne og i samarbeidet med PPT. Det vises til Saksgang ved melding til Pedagogisk psykologisk tjeneste. Denne er felles for alle skolene i kommunen, og Fylkesmannen har fått oversendt rutinebeskrivelsene. Enkeltvedtak blir fattet når en elev er utredet hos PPT og det foreligger en konklusjon. Skolen bruker kommunens mal til vedtaket, og til IOP-en som utarbeides etter at vedtak om spesialundervisning er fattet Lærere og rektor opplyser at det skrives rapporter om alle elever med vedtak om spesialundervisning halvårlig i tillegg til at de har underveisvurdering som de resterende elevene. (se pkt 4.3 i denne rapporten) Lærere, elever og rektor opplyser at elever som er faglig sterke, får utfordringer å arbeide med i fagene. Lærerne og rektor viser til at elevene gjennomfører nasjonale prøver og kartlegginger etter Fredrikstad kommune sitt kvalitetssystem. I tillegg gjennomfører lærerne jevnlige tester /prøver for å følge elevenes læringsutvikling, opplyser lærerne og rektor. Skolen bruker mye tid til Vurdering for læring-arbeidet. Etter foreløpig rapport: Fredrikstad kommune oversendte kommentarer, redegjørelse og ny dokumentasjon fra skolen i brev datert I redegjørelsen fra skolen informerer rektor om at skolen har en kontinuerlig prosess for å vurdere om enkelt elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det var imidlertid ikke helt klargjort for lærerne hvilket rammeverk som skulle legges til grunn ved denne vurderingen, og når den skulle gjøres. Skolen har derfor utarbeidet en rutine for hvordan de kan bruke underveisvurderinga i fag for å vurdere hvorvidt elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringa, Rutine for å sikre tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Denne rutinen sikrer at alle elever blir vurdert i forhold til tilfredsstillende utbytte av opplæringa. Både de som har spesialundervisning, ligger på svært lav måloppnåelse, og de som ikke får tilstrekkelig utfordringer i faget. 5.3 Fylkesmannens vurderinger Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene hos den enkelte eleven. Det betyr at skolen har en plikt til å tilpasse opplæringen slik at hver enkelt elev kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dokumentasjon og intervjuer viser til at vurderingen om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, foregår som en del kontakten hver enkelt av lærerne har med elevene i opplæringssituasjonen og i vurderingssituasjoner. Slik Fylkesmannen vurderer, er praksis at det er opp til hver enkelt lærer hvordan og når i underveisvurderingen lærerne vurderer om eleven har et tilfredsstillende utbytte. Det fremkommer heller ikke om lærerne og skolen har et felles rammeverk å vurdere tilfredsstillende utbytte i forhold til. Plikten til å vurdere om 18

19 elevene har et tilfredsstillende utbytte må ivaretas løpende og kontinuerlig på alle årstrinn, for at skolen skal kunne sette inn tiltak raskt dersom det er nødvendig. Fylkesmannen finner det ikke sannsynliggjort at Gressvik ungdomsskole har sørget for å ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne løpende vurderer om eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fylkesmannen vurderer at undervisningspersonalet ved Gressvik ungdomsskole kontakter spesialpedagogisk veileder når elevene opplever større faglige utfordringer. Det tas da tester og lærerne skrives pedagogisk rapport. Foreldrene er løpende orientert om arbeidet. Det vurderes her om eleven eventuelt skal ha spesialundervisning eller følges opp ved tilpasninger i opplæringen. Dette arbeidet synes i tråd med Fredrikstad kommunes dokument «Saksgang ved melding til Pedagogisk-psykologisk tjeneste», og det er Fylkesmannens vurdering at Gressvik ungdomsskole har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø. Lærerne som deltok i intervjuene, var kjent med hvordan de kunne gå frem om elever ikke fikk et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Vi finner det godtgjort at rektor sørger for at lærerne vurderer om eleven kan få et tilfredsstillende utbytte ved å gjøre tilpasninger innenfor den ordinære opplæringen. Gjennom bruken av «Melding til PPT» har skolen en rutine for hvordan elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, får en vurdering av ulike arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø. Dette fremkommer også i intervjuer av lærere og rektor. Fylkesmannen vurderer det til at skolen har en rutine for å vurdere om elever har behov for spesialundervisning som sikrer at lærerne melder behov for spesialundervisning til skolens ledelse gjennom spesialpedagogisk veileder ved skolen. Ved at spesialpedagogene er knyttet til trinn vil de allerede i planleggingsfasen av opplæringen kunne se hvordan en tilrettelegging av opplæringen må være til stede for å tilfredsstille disse elevenes behov, og at de i størst mulig grad kan dra nytte av den ordinære opplæringen. Fylkesmannen vurderer det til at også elever som har god kompetanse i fag, får faglige utfordringer, og slik også en tilpasset opplæring jf. samtaler med elever, lærere og rektor ved skolen. I skjemaene for egenvurdering har flere lærere svart at spesialpedagogisk veileder er svært sentral i skolens arbeid på det spesialpedagogiske feltet. Vi vurderer det til at skolens system, ut i fra dokumenter vi har blitt forelagt og informasjon vi har innhentet, sikrer at elever med behov for spesialundervisning får sine rettigheter oppfylt, og at oppfølgingen av elever med behov for spesialundervisning er nært knyttet til skolens ledelse, til spesialpedagogisk veileder og arbeid i grupper og på trinn. Etter foreløpig rapport: På bakgrunn av skolens redegjørelse og innsendt dokumentasjon er det nå vår vurdering at det er sannsynliggjort at skolen har et felles grunnlag og fremgangsmåte for å sikre at lærerne løpende vurderer om eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen 19