Namsos kommune Postboks 333 Sentrum 7801 Namsos TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Namsos kommune - Vestbyen skole

Transkript

1 Namsos kommune Postboks 333 Sentrum 7801 Namsos TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Namsos kommune - Vestbyen skole 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Namsos kommune Vestbyen skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon System for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd Tilsynet er ikke utvidet til å omfatte skoleeiers system Frist for retting av brudd på regelverket...27 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Sammendrag Tema og formål Temaet for tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Gjennomføring Tilsynet med Namsos kommune ble åpnet gjennom varsel av , og Fylkesmannen gjennomførte et stedlig tilsyn ved Vestbyen skole Avdekkede brudd på regelverket Det ble avdekket fem regelverksbrudd i tilsynet. Status på rapporten og veien videre Dette er en endelig rapport som inneholder konklusjoner om brudd på regelverket. Kommuneloven 60 d sier at kommunen skal få en rimelig frist til å rette disse, før pålegg blir gitt. Kommunen skal, innen den gitte fristen, sende erklæring med nødvendig dokumentasjon når de lovstridige forholdene er rettet. Dersom Fylkesmannen godtgjør at praksis er rettet, så avsluttes tilsynet da. Hvis ikke, vil det på det tidspunktet bli gitt pålegg. Da settes en endelig frist for retting. 3

4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen i Namsos kommune. Undersøkelsene har vært på skolenivå ved Vestbyen skole. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er skoleeier som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Skoleeier er derfor adressat for tilsynsrapporten. Namsos kommune har i epost av gitt tilbakemelding om at de tar den foreløpige rapporten til etterretning og vil følge opp arbeidet ved skolen i forbindelse med mottak av endelig rapport. De viser også til at de har oppdatert kommunale rutiner for oppfølging av 2-8 Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter. Disse rutinene er vedlagt som dokumentasjon på det aktuelle området. Videre viser de til at det er utarbeidet/revidert flere rutiner i forbindelse med oppfølging av 2-8. Dette kan i sammenheng med at kommunen sender inn erklæring om retting, være dokumentasjon som bidrar til å sannsynliggjøre at regelverksbrudd er rettet. Tilbakemeldingen endrer ikke våre konklusjoner i denne rapporten. 2. Om tilsynet med Namsos kommune Vestbyen skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som brudd på regelverket, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 1 4

5 Tilsynet skal bidra til at skoleeier som ansvarlig sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Namsos kommune ble åpnet gjennom brev Skoleeier er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer et arbeid. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. 5

6 Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. En elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene, jf. opplæringsloven 5-5. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). Skolen må sikre at elevens opplæring dekker de individuelle opplæringsmålene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/skoleeier gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en framgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Framgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 6

7 3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Som dokumentasjon på dette kontrollområdet har vi mottatt flere ukeplaner for 4. og 7. trinn, årsplan for 4. trinn, kommunalt skriv om vurdering i Namsosskolene, kommunalt skriv om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, skjema for elevsamtale, liste for bruk ved gjennomførte utviklingssamtaler, eksempler på matteinnføring, eksempler på forespørsel om sakkyndig vurdering, sakkyndige vurderinger, enkeltvedtak om spesialundervisning, individuelle opplæringsplaner, årsrapporter for spesialundervisning og årshjul PPT/skole. Arbeidet er dessuten omtalt i egenvurderingsskjemaene (EVS). Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Rektor kan sikre dette lovkravet gjennom føringer og kontroll. Det er ingen krav til at disse føringene må være skriftlige. Dette betyr at rektors muntlige føringer kan være tilstrekkelig til å oppfylle dette kravet. Rektor kan gi føringer på ulike måter f.eks. gjennom å sette av tid til arbeid med læreplanen, sørge for en forståelse i kollegiet omkring det nasjonale læreplanverket og hva det krever av prosesser for å planlegge, tilrettelegge og organisere opplæringen på skolen i tråd med LK06. Rektors kontroll kan f.eks. være å sette frister for når planer skal ferdigstilles, at planene samles på skolens læringsplattform eller at rektor gjennomfører skolevandring. I egenvurderingsskjemaene (EVS) kommer det fram at det på skolen er krav om å utarbeide årsplaner og ukeplaner. Det er laget felles mal for disse. Ukeplanene skal blant annet inneholde læringsmål og kriterier. Innsendt eksempel på årsplan viser mer til tema og områder i de ulike fagene fordelt ut over skoleåret enn at de viser sammenhengen til læreplanene i de ulike fagene. Dette ble også bekreftet gjennom intervju. Eksemplene på ukeplaner viser at de både har en oversikt over timer og aktiviteter i løpet av uken, læringsmål og kriterier for arbeidet i fagene, hjemmearbeid, arbeid med læringsmiljøet og annen informasjon. Her ser vi at læringsmålene er knyttet til kompetansemålene i fag. Vi ser at det er noe ulik praksis og at ikke alle ukeplaner inneholder alle fag og kriterier for måloppnåelse i faget. Fagene som mangler på ukeplanene er noen av de praktisk-estetiske fagene. I intervju kom det fram at dette kan være på grunn av at det her er faglærere som deler opp faget i ulike aktiviteter, og at det er rullering på aktivitetene. Foruten føringene om krav til årsplaner og ukeplaner, er det føringer på at planer skal lagres på fellesområdet og frister for utarbeidelse av planer. Videre er de ansatte delt inn i team hvor de har felles arbeidsrom, og de har avsatt fellestid flere dager i løpet av uken. Dette muliggjør samarbeid om realisering av læreplanverket Kunnskapsløftet. Vi hører litt om at fellestid i team brukes til arbeid med planer og drøftinger av fag. Det vises videre til at de har fellesmøter og plangruppemøter hvor læreplanarbeid er satt på sakskartet. Gjennom intervju kommer det fram at skolen jobbet med læreplanverket med tanke på å lage lokale læreplaner for flere år siden. Dette ble ikke fullført. Både i EVS og intervju ble det vist til at lokale læreplaner kunne vært et godt bidrag i arbeidet med å sikre progresjonen i fagene. Å utarbeide lokale læreplaner er ikke et krav, men vi ser at mange skoler gjør det. De lokale læreplanene kan være et av de verktøyene skolen bruker for å operasjonalisere den nasjonale læreplanen. 7

8 Vi ser at rektors kontroll på dette området knytter seg til at planer skal lages innen bestemte frister og lagres på et fellesområde. Vi hører gjennom intervju at rektor har vært inne og lett etter planer på fellesområdet. Vi forstår det slik at det er noe varierende om alle planer er på plass. Fylkesmannen vil understreke at kravet på dette kontrollområdet ikke betyr at rektor skal kontrollere alle læreplaner, men at stikkprøver med tilhørende oppfølging, kan være et av de mulige sikringstiltakene rektor kan gjennomføre. Rektor viser også til at han gjennomfører skolevandring hvor fokus er enten på oppstart av time eller avslutning av time og hvor det gis tilbakemelding og veiledning til lærer i ettertid. Det vises også til at valg av læreverk kan bidra til å sikre at sentrale læreplaner legges til grunn for arbeidet på skolen. Ved innkjøp av nye læreverk, tas det en gjennomgang av læreverket med tanke på å sikre at det forholder seg til kompetansemålene i LK06. Vi erfarer at rektor har gitt føringer og gjennomfører noe kontroll, men vi ser også at det er noe ulik praksis innenfor de føringene som er gitt og at det er noe usikkerhet rundt hvor klare føringer det er. Vi ser at det ved Vestbyen skole gis føringer, det er satt frister for ferdigstilling av planer, det er mappestrukturer som muliggjør innsikt, det er satt av tid til arbeid i fellesskap som kan brukes til arbeidet med operasjonalisering av læreplanen og det gjennomføres skolevandring. Det er samlet sett, satt i verk flere tiltak som skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i fag. Fylkesmannen konkluderer derfor med at rektor sikrer arbeidet med å knytte opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Rektors sikring handler om å sørge for at lærere har forståelse for intensjonene bak dette kravet, og rammene for det, mer enn å sikre lik praksis eller rigide maler for dette arbeidet. Namsos kommune har deltatt i Vurdering for læring-satsingen for noen år siden. Alle skolene i kommunen deltok i dette arbeidet. Gjennom det har lærerne jobbet med en felles forståelse av tematikken. Rektor stiller krav til at ukeplaner skal inneholde læringsmål og kriterier. Det er en tydelig forventing til lærerne om at mål for opplæringen skal formidles til elevene. Kriteriene kan bidra til at elevene blir kjent med hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse. Vi ser at ukeplanene har læringsmål. Dette bidrar til at elevene kjenner målene for opplæringen, i alle fall i det korte tidsspennet. Gjennom intervju hører vi at det er mindre fokus på mål i det lange tidsspennet slik som mål etter et halvår eller ved avslutning av et hovedtrinn. I intervju kommer det likevel fram at lærerne har formidlet litt om hva elevene må kunne når de skal begynne på ungdomstrinnet. Her vises det til variasjon mellom klassene. 8

9 I intervju hører vi om skolens praksis med å formidle mål og delvis kriterier ved oppstart av time eller tema. Både elevene og lærerne formidler at dette blir gjort enten muntlig eller ved at det skrives på tavla/ark. Noen viser til at de har gjennomgang av målene for uka ved oppstart på mandag. Det tas da en samlet gjennomgang av hva klassen har som mål for kommende uke. I intervju vises det også til at det å se på de ulike bestanddelene som skal til for å nå et mål, er en måte å vise elevene hva som vektlegges i vurderingen. Rektor viser til at han ved skolevandring har fokus på blant annet oppstart av timer hvor formidling av mål er en del av det han ser etter. Videre viser alle til elevsamtalene og utviklingssamtalene som gjennomføres to ganger per skoleår, som en arene for å formidle mål og hva som forventes av elevene framover i tid. Vi ser at rektor sikrer at eleven skal kjenne til mål for opplæringen både gjennom føringer og maler og mulighet for ledelsen til å gjennomføre kontroll. Vi er usikre på hvor godt skolen ivaretar kravet til at elevene ikke bare skal kjenne til de kortsiktige målene, men også mål på mellomlangt og langt perspektiv. Dette må selvsagt tilpasses elevenes alder og modenhet. Maler og føringer er også på plass i forhold til at elevene skal vite hva som vektlegges i vurderingen av deres kompetanse, men her vises det til at det er mer varierende praksis. Eksempler fra praksis viser likevel en bredde i dette arbeidet. Fylkesmannen konkluderer med at rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne mål for opplæringen, samt til å formidle hva som vektlegges i vurdering av elevenes kompetanse. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Her skal vi vurdere om rektor sikrer at alle kompetansemålene i læreplanverket dekkes i løpet av et tidsspenn på 2-4 år innenfor hovedtrinn, alt etter hvilket fag det er snakk om, og at det samlet dekker læreplanen for barnetrinnet. I EVS vises det her til at årsplaner og ukeplaner bidrar til å sikre at opplæringen dekker alle kompetansemål på hovedtrinnet. Også her er dette med valg av læreverk trukket fram. En vurdering av at læreverket forholder seg til kompetansemålene i læreplanverket, kan bidra til denne sikringen. I intervju viser lærerne til at det i enkelte fag gjennomføres faste kartlegginger som kan vise om en klasse mangler kompetanse på et område. Dette gjelder bare utvalgte fag. Skolen har en praksis for overføringsmøter når elever går fra et trinn til et annet og får ny lærer. Dette kan sikre informasjon om den enkelte elev, men mindre på helheten i læreplanverket. Vi hører også om en skriftlig rapport ved slutten av skoleåret. Ellers er det tillit til at lærerne forholder seg til LK06 og sikrer at opplæringen dekker alle kompetansemål på hovedtrinnet. Gjennom EVS og intervju ser vi at skolens system for sikring på dette området er sårbart. Det bekreftes fra flere at det ved nytilsettinger er vanskelig å få en oversikt over hva klasser har jobbet med tidligere og hva som gjenstår for å dekke helheten i en fagplan. Enkelte av lærerne viser til at lokale læreplaner kunne avhjulpet dette. 9

10 Når vi gjennom EVS og intervjuer får bekreftet at årsplaner delvis ikke er utarbeidet og at lærere ikke har en oversikt over hvilke kompetansemål som klasser har arbeidet med, kan vi ikke si at den samlede praksisen her sikrer dette rettslige kravet. For en elev med spesialundervisning er det den individuelle opplæringsplanen (IOP-en) som er hans/hennes læreplan. Eleven kan ha individuelle opplæringsmål. Dersom dette kommer fram i enkeltvedtaket, skal det speiles i IOP-en. Skolen må sikre at elevens opplæring dekker alle de individuelle opplæringsmålene. For elever med IOP utarbeider skolen IOP-er for hvert halvår. Innholdet i disse sikres gjennom at de utarbeides i fellesskap mellom kontaktlærer og spesialpedagog. Videre har spesialpedagogisk koordinator et oppfølgingsansvar for dette arbeidet. Det innebærer at alle IOP-er blir gjennomgått av koordinator før de går til rektor for underskrift. Skolen har et samarbeid med PPT som gjør at de også gjennomgår skolens IOP-er. Videre har skolen her en skriftlig rutine i forbindelse med elever med IOP. Den viser når IOP-er skal være ferdige, at kontaktlærer har hovedansvaret for utarbeidelsen av IOP og at det er maler for hvordan IOP skal utformes. Fylkesmannen konkluderer med at rektor ikke sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemål på hovedtrinnet / i fag, men at rektor sikrer at opplæringen dekker alle individuelle opplæringsmål i IOP. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Svarene som kommer fram i EVS og intervju, er helt entydige på at elever med spesialundervisning får IOP hvert år. Vi har også mottatt flere eksempler på IOP-er. Det framgår også hvilket tidsintervall IOP-en gjelder for. I skolens prosedyredokument Årshjulet PPT/skole ligger rutiner for utarbeidelse av IOP. Her ser vi at det er frister for å skrive IOP både for høst- og vårhalvåret. IOP lages for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Kontaktlærer har det formelle ansvaret for å lage IOP. Gjennom intervju hører vi at det er et samarbeid mellom kontaktlærer og spes.ped-lærer i utformingen av IOP-en. Spesialpedagogisk koordinator leser så alle IOPer før de sendes til rektor som leser og signerer. Denne føringen er også med på å sikre at IOP skrives for alle elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Fylkesmannen konkluderer med at alle elever som har vedtak som spesialundervisning, får IOP. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. I EVS vises det til hvordan skolen arbeider med IOP. Det tas utgangspunkt i sakkyndig vurdering og enkeltvedtaket. Det er kontaktlærer som har ansvar for å skrive IOP-er. Dette gjøres i samarbeid med spesialpedagogen. Når IOP-en er utarbeidet, sjekker spespedkoordinator at IOP-en samsvarer med enkeltvedtaket. Så sendes denne dokumentasjonen til rektor for underskriving. Systemet som beskrives, kan sikre sammenhengen mellom dokumentene. 10

11 I tillegg til skolens rutiner, har de også dialog med PPT i arbeidet med IOP-ene. PPT tar en gjennomgang av IOP-ene og kommer med eventuelle tilbakemeldinger til skolen. Skolen vurderer dette som kvalitetssikring av arbeidet. I den tilsendte dokumentasjonen er det eksempel på to sakkyndige vurderinger, to enkeltvedtak og flere IOP-er. Læreplanverket for Kunnskapsløftet gjelder også for elever med spesialundervisning. Det kan være behov for å gjøre avvik fra læreplanverket i spesialundervisningen. Dersom det er behov for større eller mindre avvik fra kompetansemålene, må dette framgå av enkeltvedtaket om spesialundervisning. Elevens IOP må utdype dette ytterligere. Tilrådingen fra PPT skal angi realistiske opplæringsmål for eleven. Opplæringsmålene kan enten være alle kompetansemålene i et fag, et utvalg av kompetansemål, kompetansemål på et annet læreplannivå eller andre nye mål. I den innsendte dokumentasjonen fra skolen, er det en IOP med avvik fra ordinære læreplaner. Her har eleven opplæring etter kompetansemål på et annet læreplannivå i tre fag. Dette følger av enkeltvedtaket. Det er ikke gjort begrensinger i antall kompetansemål på det aktuelle nivået. Vedtaket viser videre til at det i andre fag skal tilpasses elevens forutsetninger. Videre er det ikke vist til at det skal tas inn andre mål. IOP-en inneholder mål i de tre aktuelle fagene. Vi kan se at mål som angis er hentet fra det aktuelle nivået som eleven skal ha opplæring etter. Det er likevel slik at det er gjort en betydelig reduksjon av kompetansemål som ikke angis i enkeltvedtaket. I tillegg er det tatt inn andre mål som mål for selvstendighetstrening og sosial kompetanse. Her er det derfor ikke samsvar mellom enkeltvedtaket og IOP-en. Hvis eleven skal ha et redusert antall kompetansemål på det aktuelle nivået og andre mål, skal dette være tatt inn i vedtaket. I det andre enkeltvedtaket vi har fått tilgang til, vises det til en elev som ikke skal ha avvik fra nasjonal læreplan. Det er ikke eksplisitt sagt hvilke fag det skal gis spesialundervisning i. Vedtaket følger sakkyndig vurdering, og viser til intensive kurs og ellers tilpasninger i alle fag. Selv om det ikke er sagt hvilke fag eleven skal ha spesialundervisning i, vises det i IOP-en til to fag med konkrete tiltak knyttet til organisering. IOP-en som omtaler to fag, har begrensinger i kompetansemål. Slik vi leser vedtaket handler det om å gi et tilbud innenfor organisering av skolehverdagen som det ikke er mulig å legge til rette for i det ordinære opplæringstilbudet. Hvis dette tilbudet skal gis innenfor noen få kompetansemål i læreplanen, skal sakkyndig vurdering og deretter vedtaket omtale dette. Vedtaket viser ikke til avvik fra læreplanen, men det gjør IOP-en. Det er ikke samsvar mellom enkeltvedtaket og IOP-en. I de to sakene er det gjort begrensinger fra vedtaket til IOP-ene når det kommer til kompetansemål. Det er vedtaket som er det juridisk dokumentet som rammer inn elevens opplæring. Begrensinger som gjøres etter dette, vil føre til at det ikke er samsvar mellom enkeltvedtaket og IOP-en. Fylkesmannen konkluderer med at IOP-ene ikke samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og at eventuelle avvik fra LK06 synliggjøres. 11

12 IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Dersom vedtaket om spesialundervisning inneholder avvik fra LK06; enten ved at eleven følger læreplanmål på et lavere nivå eller at deler av læreplanen er beskåret, må dette komme klart fram i IOP-en. Vi ser av IOP-ene at disse inneholder egne mål for opplæringen i de tilfeller at opplæringen avviker fra ordinære læreplaner. Det må også komme klart fram i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en framgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng. Framgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. I EVS vises det her til det samarbeidet kontaktlærer og spesialpedagog har om å utarbeide IOP. Ved at kontaktlærer har hovedansvaret for å lage IOP-en, vil det være lett å se sammenhengen med klassens plan. I det daglige arbeidet med dette området, kommer det i intervju fram at spesialpedagogene har tilgang til klassenes ukeplaner. Her ser de når det er egnet for elever med spesialundervisning å være i klassen. Rektor presiserer at i utgangspunktet skal spesialundervisningen foregå i klassen. Vi erfarer gjennom intervju at det gjøres kontinuerlige vurderinger av hvilket innhold opplæringen har, for å vurdere om det er egnet å være sammen med klassen. Gjennomgående får vi høre at spesialundervisningen tilrettelegges ut fra klassens plan i dialog med kontaktlærer. Fylkesmannen konkluderer med at skolen har en innarbeidet framgangsmåte for å sikre at IOP er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. 3.3 Fylkesmannens konklusjon Rektor ved Vestbyen skole sikrer arbeidet med å knytte opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget. Videre sikrer rektor at lærerne ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som vektlegges i vurdering av elevens kompetanse. Rektor sikrer at opplæringen dekker alle individuelle opplæringsmål i IOP, men rektor sikrer derimot ikke at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet. Vestbyen skole utarbeider IOP-er hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning, og IOP-en har egne mål for opplæringen når elevens opplæring skal avvike fra ordinære læreplaner. Skolen har også en innarbeidet framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringen (klassens) planer. Skolen har imidlertid ikke et innhold i IOP som samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, herunder når det er gjort avvik fra LK06. 12

13 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2 og Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen. Dette gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Vurderingen kan være både skriftlig og muntlig. 13

14 Skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Som dokumentasjon på dette kontrollområdet har vi mottatt flere ukeplaner for 4. og 7. trinn, kommunalt skriv om vurdering i Namsosskolene, kommunalt skriv om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, skjema for elevsamtale, liste for bruk ved gjennomførte utviklingssamtaler, eksempler på matteinnføring, kriterier for elevstyrt time med kroppsøving, planer for elevstyrt aktivitet i kroppsøving, skjema for halvårsvurdering høst 2016 og mål for neste periode, eksempel på skjema brukt ved utviklingssamtale, enkeltvedtak om spesialundervisning, individuelle opplæringsplaner og årsrapporter spesialundervisning og årshjul PPT/skole. Arbeidet er dessuten omtalt i egenvurderingsskjemaene (EVS). Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen. Dette handler om hvordan lærerne tilrettelegger for både ordinær opplæring og spesialundervisning. For ordinær opplæring i fag finnes kompetansemål eller læringsmål på elevenes ukeplaner. Vi ser flere eksempler på dette. Skolen har en mal på ukeplaner hvor både læringsmål og kriterier skal beskrives. I EVS beskrives også at mål formidles muntlig i dialog med klassen. Lærerne presiserer at de gjør kompetansemålene forståelige for elevene. Dette skjer ofte gjennom å lage læringsmål. Det er eksempler på at mål skrives på tavle ved oppstart av time eller finnes skriftlig i klasserommet når de gjelder for en lengre periode. Det kommer fram at det kan være både skriftlig og muntlig formidling av mål. For elever med IOP tas det utgangspunkt i målene i denne. Elevene gjøres kjent med målene for timen og de drøfter på slutten av timen hva de har lært. Det formidles hva som er hovedfokuset i arbeidet nå. Framgangsmåten her er den samme som for den ordinære opplæringen. Det kan være både skriftlig og muntlig formidling. I det kommunale dokumentet Vurdering i Namsosskolene er det gitt føringer på at all undervisning skal være målrelatert. Læringsmål og kriterier for måloppnåelse må være av en slik art at de er forståelige for elever og foresatte. I intervju kommer det fram at det er bevissthet rundt å formidle mål. Enkelte har en samlet gjennomgang av mål ved ukestart. På ukeplanene ser vi likevel at det er enkelte fag som ikke har mål. Vi hører i intervju f.eks. at mål i kroppsøving formidles muntlig ved oppstart av timer, og at det er nødvendig å bevisstgjøre elevene på hva de skal igjennom i faget. Vi erfarer at lærerne stort sett jobber med læringsmål i fag og ikke 14

15 kompetansemål slik de framkommer av LK06. Det kommer fram at lærerne til en viss grad informerer om mål på lengre sikt slik som hva som forventes før oppstart på ungdomstrinnet. Det er formidlet at elevene skal vite hva de skal lære og hva de skal gjøre, men at dette kan skje muntlig og/eller skriftlig. I intervju kommer det fram at elevene kjenner til mål for opplæringen da disse står på ukeplanen. De vet hva de skal gjøre og hva de skal lære. De forteller også om en praksis hvor mål formidles muntlig og skrives på tavla. De opplever derimot at de ikke får mye informasjon om de langsiktige målene som her naturlig kan være kompetansemål, men det er noe ulik praksis fra lærer til lærer. Rektor gjennomfører av og til skolevandring hvor fokuset blant annet er på oppstart av timer og formidling av mål. Han har dermed en mulighet for å bli kjent med hvordan praksisen er på dette området på skolen. I intervju kom det fram at lærerne hadde kjennskap til dette, men at ingen av de vi snakket med hadde erfart det. Fylkesmannen konkluderer med at elevene får veiledning om målene som opplæringen er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. I det kommunale dokumentet Vurdering i Namsosskolene er det gitt føringer på at all undervisning skal være målrelatert. Læringsmål og kriterier for måloppnåelse må være av en slik art at de er forståelige for elever og foresatte. Vestbyen skole har en mal for ukeplaner som inneholder kriterier. Av de tilsendte ukeplanene ser vi at noen har kriterier og noen ikke. Det forteller oss at det er varierende praksis på skolen. Vi ser i EVS at det vises til elevsamtaler og ukeplaner som grunnlag for at elevene skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen. Det kommer også fram at utviklingssamtaler og muntlige og skriftlige tilbakemeldinger brukes i denne sammenhengen. Vi er usikker på om utviklingssamtaler og tilbakemeldinger dekker det at elevene skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av fag eller oppgaven, før de blir vurdert. Det vil derfor være hensiktsmessig å gi denne type informasjon tidlig i en læreprosess f.eks. slik skolen har som hensikt å gjøre på ukeplanene. I intervju får vi høre eksempler på at elever blir gjort kjent med en prøve i forberedelsesfasen, informasjon gis i dialog med elevene, det introduseres sammen med mål ved å se på bestanddeler i målet, muntlig varsel om hva det er fokus på, gi eksempler på begrep som det forventes at de skal kunne bruke, modellering av tekster som derved viser eksempel på en god tekst, vise til hva elevene spesielt skal legge merke til og bruk av nøkkelord. Det vises til at dette også kan formidles individuelt etter elevens ståsted. Elevene viser i intervjuet til at dette skjer muntlig og på ukeplanene. De forteller om bruk av BISON, bildetekster, illustrasjoner, siste avsnitt, oversikt og nb-ord som hjelper de til å vite hva som blir lagt vekt på. De beskriver også at de kan få oppgaver til prøvene før prøven for å kunne forberede seg, eller at lærer skriver på tavla hva de ser etter. Ellers kommer det fram at det er noe varierende praksis blant lærerne på dette området. 15

16 Kriterier skal beskrive hva som kreves av en oppgave eller et arbeid. De kan derfor bidra til at elevene får veiledning i hva det legges vekt på i faget. Når det gjelder bruk av vurderingskriterier, synes det som om dette er en mindre innarbeidet praksis enn arbeidet med å formidle mål for opplæringen. Svarene vi får i EVS, og i intervju varierer mer. Til tross for dette ser vi at både ansatte og elever viser til ulike måter å formidle hva som legges vekt på i vurderingen av fag. Fylkesmannen konkluderer med at lærerne veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i fag. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, og den kan både være skriftlig og muntlig. Tilbakemeldingen skal inneholde begrunnet informasjon om hva elevene mestrer i fagene, samt veiledning om hva de kan gjøre for å øke kompetansen sin. I EVS vises det til at elevene får tilbakemelding på hva de mestrer og veiledning om hva de må gjøre for å øke kompetansen sin løpende gjennom muntlig dialog med elevene hver dag og hver time. Det gis tilbakemeldinger ut fra mål og kriterier i ordinær opplæring for elever med IOP, og dette tilpasses den enkelte elev eller klasse. Tilbakemeldinger ut over arbeid i timer, gis både muntlig og skriftlig på f.eks. innleveringer, kartlegginger, prøver og ukeslutt. Elevene kan få hjelp til å vite hvordan de kan øke kompetansen sin gjennom læringsstrategier, lesestrategier, bruk av f.eks. BISON og VØL-skjema. I Namsos kommunes skriv om Vurdering i Namsosskolene, vises det til elevsamtalen, utviklingssamtalen og halvårsvurdering med og uten karakter. Dette viser til den systematiske underveisvurderingen. Tema på elevsamtalen skal være elevens utvikling i forhold til kompetansemålene i læreplanen for fag. Det skal være en samtale om faglig utvikling, og det betyr at den både skal vise hva eleven mestrer i fagene og hvordan de kan øke kompetansen sin. Til utviklingssamtalen skal faglærere formidle skriftlig elevenes måloppnåelse for grunnleggende ferdigheter på trinn og for alle fag for mellomtrinn og ungdomstrinn. Det presiseres her at utviklingssamtalen skal angi minst to framovermeldinger i alle fag. I utviklingssamtalen som i forskrift til opplæringsloven omtales som en planlagt og strukturert samtale mellom kontaktlærer og foreldrene minst to ganger per år, skal gis tilbakemelding på alle fag. Det vil si at de kommunale retningslinjene ikke følger forskriften i forhold til at samtalen skal si noe om elevenes kompetanse i fagene også for trinn. Vi har fått tilgang på et skjema som brukes til elevsamtale. Det er positivt at skjemaet hjelper eleven til å forberede seg til samtalen, men det viser ikke til alle fag. Det blir derfor lærer sitt ansvar å sikre at elevene får tilbakemeldinger og framovermeldinger i alle fag. Vi har også et eksempel på et utfylt skjema til bruk i en utviklingssamtale. Skjemaet viser til fag, status i faget og hva eleven må jobbe videre med. Her ser vi et eksempel på skriftlige tilbakemeldinger og framovermeldinger. Disse er av noe varierende kvalitet, men flere av dem oppfyller forskriftens krav i denne sammenheng. 16

17 I intervju kommer det fram at de på Vestbyen skole i elevsamtaler og utviklingssamtaler bruker f.eks. to stjerner og et ønske for å formidle hva eleven mestrer og hvordan de kan øke kompetansen sin. Dette brukes også i den løpende tilbakemeldingen. Det veiledes underveis og elevene gis individuelle utfordringer. Elevene bekrefter at de får tilbakemeldinger på hva de kan og hvordan de kan øke kompetansen sin gjennom samtaler, delvis i timene, men også i elevsamtaler og utviklingssamtaler. Samlet ser vi at skolen har en noe variert praksis både muntlig og skriftlig, og de gir tilbakemeldinger og framovermeldinger både løpende og systematisk. Dette sannsynliggjør at elevene får vite hva de mestrer i fagene og hva de må gjøre for å øke kompetansen sin i fagene. Fylkesmannen konkluderer med at elevene ved Vestbyen skole får tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene, samt hva de må gjøre for å øke kompetansen sin. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Formålet med egenvurdering er at elevene reflekterer over og blir bevisst på egen læring. I EVS vises det til ulike metoder skolen bruker for å involvere elevene i vurdering av eget læringsarbeid. Eksempler på dette er egenvurdering og hverandrevurdering ved ukeslutt. Hverandrevurdering kan bidra til at elevene lærer seg å se etter kjennetegn på måloppnåelse hos andre, og at de gjennom det også lærer seg å gjøre en vurdering av eget arbeid. Lærerne spør elevene om vurdering av eget arbeid i løpet av timer, ber dem om f.eks. å vurdere hva de må jobbe mer med. Elevene utfordres til å rette eget arbeid og finne områder hvor de har utfordringer, med utgangspunkt i bruk av kriterier eller eksempeltekster/modeller. Elever kan utfordres til å lage egne mål og vurdere måloppnåelse, de lager logg over hva de har lært, de deltar på utsjekk etter timer, de deltar i gjennomgang av prøver med det samme prøven er gjennomført og de utfordres i samtale en og en eller i klassen på måloppnåelse og hva de bør jobbe mer med for å øke kompetansen sin. Ellers viser lærerne i intervju til at de også ber elevene vurdere om de har forklart begrep, om de har med illustrasjoner o.l. i oppgaver. Elevene bes om å gå inn i en tekst og f.eks. finne modale hjelpeverb noe som øker bevisstheten om det de jobber med, de blir bedt om å gå gjennom en tekst med spesielt fokus på f.eks. dobbel konsonant. Bruk av kriterier er godt egnet når elevene skal vurdere seg selv. I kroppsøving trenes det på små detaljer som hvordan man holder hånda når man skal kaste ball i håndball. Elevene utfordres da til selv å vurdere hva de gjorde som var riktig og hva de kan prøve neste gang. Elevene viser i intervju til at de blir spurt om hvordan de føler at det går i fagene, og at det kan være både lett og vanskelig å svare på et slikt spørsmål. Elevene viser også til at de forbereder seg til elevsamtalene. Videre har de prøvd seg på å sette egne mål for ei uke i et fag. For å vurdere om de kan temaet godt nok, skal de forklare det til en annen elev. Så må de vurdere om de skal jobbe med det samme en stund til. 17

18 Ser vi på resultater fra elevundersøkelsen, kan vi se at resultatene på 7. trinn har vært litt varierende i løpet av en fireårsperiode. Sammenlignet med fylkesgjennomsnittet, ligger 7. trinn under snittet i fylket og også under landssnittet, men de er på snitt med de andre skolene i Namsos kommune. Fylkesmannen ser eksempler på en praksis for å involvere elevene i eget læringsarbeid, og dette framkommer i EVS og i intervju med ansatte og elever. Fylkesmannen konkluderer derfor med at elevene involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Med innarbeidet framgangsmåte menes at skolen må ha avklart hvordan lærerne skal gå fram for å oppfylle kravet og at lærerne er kjent med og følger denne framgangsmåten i praksis. I EVS ser vi at det ikke er en felles forståelse av om skolen har en innarbeidet framgangsmåte i denne sammenhengen. Noen mener at arbeidet med å gi informasjon om kompetansen til elevene og veiledning om hvordan de kan øke kompetansen sin, blir gjort, mens den innarbeidede framgangsmåten mangler. Andre mener at de også har en innarbeidet framgangsmåte. Det vises til gjennomføring av elevsamtaler og utviklingssamtaler som ivaretar kravet til tilbakemelding og framovermelding knyttet til elevenes kompetanse. Samtalene gjennomføres to ganger per år. Skolen har et skjema som brukes ved utviklingssamtalen og hvor foreldrene må signere på at de har fått informasjon om eget barn. Dette skjemaet arkiveres på skolen. Elevsamtalen og utviklingssamtalen kan sees i sammenheng med halvårsvurderingen. I Namsos kommune sitt skriv Vurdering i Namsosskolene, presiseres at halvårsvurderingen på barnetrinnet skal sees i sammenheng med utviklingssamtalen. Det samme dokumentet sier at utviklingssamtalene skal gjennomføres etter kommunale kriterier og i hht forskrift til opplæringslovens De kommunale kriteriene sier at for trinn skal det skriftlig formidles elevenes måloppnåelse for grunnleggende ferdigheter og på mellomtrinnet i alle fag. I samme dokument framkommer det også at matematikk, norsk, engelsk og naturfag skal vektlegges under samtalen på mellomtrinnet. Vi ser at dette kan være med å bidra til i beste fall, et uklart forhold til hva som faktisk skal formidles. Videre ser vi på eksempel på utfylt skjema til utviklingssamtale at den inneholder de fire fagene som er nevnt i kommunens skriv. Maler for halvårsvurdering høsten 2016 forholder seg i den ene malen til norsk, matematikk og engelsk, mens den andre malen i liten grad bruker navn på fag, men forholder seg mer til grunnleggende ferdigheter og navn på komponenter i fag. 18

19 I intervju med elevene kom det fram at de får halvårsvurdering i noen fag, men at de var usikre på om dette gjelder alle fag. Det er klart at de i utviklingssamtalen får informasjon om norsk, matematikk og engelsk. Det er noe mer usikkert om de får en skriftlig vurdering for alle fag eller noen fag. I intervju med ansatte ser vi også at det er noe ulikt hva som formidles. Noen formidler at utviklingssamtalene skal i hovedsak forholde seg til norsk, matematikk og engelsk, samt sosiale ferdigheter. Det er krav om skriftlighet i disse fagene, mens de andre fagene også nevnes. Andre formidler at det skal gis skriftlig vurdering i fire fag og orden og oppførsel. Ut over dette er det ikke noe system slik at det blir opp til den enkelte sin profesjonalitet å sikre gode tilbakemeldinger. Rektor viser til tre fag på trinn og fire fag på trinn. Det har vært ønske om skriftlige vurderinger i fag fra høsten, men at det ikke nødvendigvis er gitt halvårsvurdering i alle fag. Halvårsvurdering kan gis muntlig og/eller skriftlig. Det at det ikke er skriftlige vurderinger i alle fag, er ikke et brudd på regelverket. Det at det derimot ikke gis halvårsvurdering i alle fag og at det ikke er en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at dette blir gjort, dekker ikke lovkravet i dette kontrollspørsmålet. Fylkesmannen legger derfor til grunn, at skolen ikke har en innarbeidet framgangsmåte og konkluderer med at lovkravet ikke er oppfylt. Skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. Med innarbeidet framgangsmåte menes at skolen må ha avklart hvordan lærerne skal gå fram for å oppfylle kravet, og videre at dette etterfølges i praksis. Skolen har Årshjulet PPT/skole som gir frister for arbeidet med blant annet årsrapporten for elever med IOP. Denne viser at det er frist 1. februar for å ferdigstille årsrapporter for elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning. Skolen har også et skriv Rutiner i forbindelse med elever med IOP. Her opereres med samme frist. Det vil si at januar brukes til å utarbeide årsrapport. Kontaktlærer har ansvaret for at årsrapporten skrives. Skjema til bruk ligger på lærer-vbs. Årsrapporter skal leveres til spespedkoordinator. De blir så journalført, sendt ut og arkivert i elevmapper. I EVS kommer det tydelig fram at kontaktlærer samarbeider med spesialpedagog om å utforme årsrapporten. Spespedkoordinator sikrer at det er samsvar mellom årsrapporten og målene i IOP. Både kontaktlærer, spesialpedagog og spespedkoordinator skriver under årsrapporten. I siste instans kommer årsrapportene til rektor. I intervjuene vises det til at det er nødvendig å kjenne målene i IOP for å lage årsrapporten. Mål som ikke er nådd, må det jobbes videre med. Videre vises det til at det er punkter i skjemaet som den som lager en årsrapport må forholde seg til. Dette skal sikre at det gjøres en vurdering opp mot mål i IOP. Vi har mottatt to årsrapporter knyttet til to ulike IOP-er. Vi ser at årsrapportene inneholder gode beskrivelser av den opplæringen som er gitt, men at vurderingene opp mot målene i IOP er utydelige. De vurderingene vi finner i årsrapportene er knyttet til detaljer i den gjennomførte opplæringen. 19