ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 Siljan kommune ved rådmann Jan Sætre Sentrumsveien 22, 3748 Siljan ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Siljan kommune - Midtbygda skole

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Siljan kommune Midtbygda skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Forhåndsvarsel om pålegg om endring Kommunens rett til å kommentere foreløpig tilsynsrapport Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Sammendrag Tema og formål Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Temaet for dette tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Gjennomføring Tilsyn med Siljan kommune ble åpnet gjennom brev Veiledning og formøte ble gjennomført 16.mars. Gjennomføringen av åpningsmøte og intervjuer ble avholdt 22.april. Sluttmøte ble avholdt på Midtbygda skole 9.juni med rektor og ansatt ved PPT i Siljan til stede. På dette møtet kunne Siljan kommune kan uttale seg om både Fylkesmannens tolkning, det faktiske grunnlaget som er lagt til grunn og våre vurderinger og konklusjoner. Kommunen hadde frist 12. juni til å uttale seg skriftlig til forhåndsvarselet, men det har ikke kommet noen innsigelser. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju. Funn Det er avdekket lovbrudd. Vi viser til kapittel 7, Frist for retting av lovbrudd. Status på rapporten og veien videre. Fylkesmannen har i kapittel 3-6 konstatert lovbrudd. I endelig tilsynsrapport vil kommunen få en rimelig frist til å rette lovbrudd. Dersom lovbrudd ikke rettes innen fristen i endelig tilsynsrapport, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Frist for retting og en tilbakemelding til Fylkesmannen er 21.september

4 1. Innledning Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Denne rapporten omhandler skolens arbeid med skolebasert vurdering. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten. Tilsynet har avdekket lovbrudd. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 21.september. Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 2. Om tilsynet med Siljan kommune Midtbygda skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen

5 Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Siljan kommune ble åpnet gjennom brev Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven [ 2-3 eller 3-4] og forskrift til opplæringsloven [ 1-1 eller 1-3]. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må 5

6 organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven [ 2-3 eller 3-4]. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven [ 2-3 eller 3-4] og forskrift til opplæringsloven [ 1-1 eller 1-3]. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. IOP-en Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. 6

7 skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Skolen har egne maler for halvårsplaner, der kompetansemålene kommer tydelig frem. I planen er det tre kolonner som skal fylles ut: 7

8 Kompetansemål, læringsmål/innhold og grunnleggende ferdigheter. I årshjulet er det satt inn frister for når planene skal være ferdige, og det er satt av tid til å arbeide med planene. Det er faglærerne på trinnet som i fellesskap lager planene. De ferdige halvårsplanene legges på Fronter, der de kontrolleres av rektor. Rektor bruker også skolevandring med påfølgende dialogmøter for å få innblikk i innholdet av undervisningen. Dagens system er resultatet av et større læreplanarbeid i 2012/2013, der det blant annet ble gjennomgått hvordan lærerne skal arbeide med å lage halvårsplaner. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Ukeplanene har egne rubrikker for ukas mål, og lærerne opplyser under intervju og på egenvurderingsskjemaet at de rutinemessig starter hver time med å gjennomgå målene. De sier også at dette er en klar forventning fra rektor, som utrykkes muntlig på ulike møter. Skolevandring brukes jevnlig, og det er laget et skjema med mål for skolevandringen. Her opplyses det at skolevandringen innebærer en observasjon av lærers praksis med å kommunisere mål for timene, klasseledelse underveis, tilbakemeldinger og vurderingspraksis samt hvordan lærer trekker trådene fra undervisningsøkten og fremover mot neste økt. Etter skolevandringen skal det være et dialogmøte rundt temaene. Det er også lagt til rette for tid til arbeid med vurderingskriterier, og lærerne har vært på kurs i vurderingsarbeid. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Lærerne er organisert i team på tvers av trinnene, som har egne teammøter. Rektor sier i intervju at lærerne må samarbeide om progresjonen i læreplanen på disse møtene. Lærene bekrefter at rektor har bedt dem om å samarbeide, på tvers av trinnene men mener at det ikke er fastsatt tilstrekkelig tid til dette. Lærergruppens oppfatning, slik den fremkommer i egenvurderingsskjema og intervju, er at de ikke er trygge på at de ulike planene sikrer progresjon i kompetansemålene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen benytter en skriftlig rutine fra 2010 forfattet av PP-tjenesten. Den inneholder saksgang ved henvisning til PPT. De 16 punktene beskriver alle trinn fra bekymringsmelding til utarbeiding av IOP og «halvårsrapporter». Lærerne bekrefter at inspektøren følger opp alle enkeltvedtak, og at rett person utarbeider IOP. 8

9 Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. Fylkesmannen har gjennomgått flere elevmapper for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Et vedtak viser en elev som har fått tildelt 228 årstimer med pedagog i liten gruppe i norsk, matematikk og engelsk. Uteskole skal benyttes 3 timer per uke. Årsrapporten viser at eleven har hatt 6 timer per uke med uteskole. Det er ikke spesifisert hvilke mål fra LK06 som dekkes for eleven i utegruppa. Et annet eksempel viser at en elev får opplæringen sin på Tveitan gård en dag i uka. PP-tjenesten har ikke tilrådd dette i den sakkyndige vurderingen. I enkeltvedtakene er innholdet i spesialundervisningen ikke spesifisert. Vedtakene inneholder en standardsetning som sier at han/hun får sin undervisning i tråd med hans/hennes IOP for dette skoleåret. Det er ikke vist til at tilrådingene i sakkyndig vurdering skal gjelde. Fylkesmannen kan ikke se at IOPene vi har sett fullt ut samsvarer med enkeltvedtakene, og avvik fra LK06 synliggjøres ikke. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer PP-tjenesten bruker blant annet formuleringen «arbeide mot målene i LK06 på klassetrinnsnivå». PPT er ikke alltid tydelig på om kunnskapsmål skal fjernes eller erstattes med et annet innhold. I IOP slås det i enkelte eksempler fast at progresjonen til klassen ikke skal følges. Timene til spesialundervisning er for det meste parallellagte med klassens timer. 3.3 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen har i dokumentasjonen av skriftlige rutiner og i intervju med rektor og lærere funnet at rektor har et system for å sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget. Midtbygda skole har også et system som sikrer at elevene på skolen kjenner til målene for opplæring, og vet hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetansen deres. Det finnes ikke en egen skriftlig rutine for dette, men det sikres dels ved muntlige beskjeder, maler og avsatt tid i årshjulet. Lærerne jobber trinnvis med læreplanarbeidet. De ulike læreplanene er tilgjengelige for alle i Fronter, og lærerne har fått beskjed om å bruke teammøtene for å diskutere progresjon. Det er ikke tilstrekkelig for å si at det finnes et system som sikrer samhandling mellom de ulike planene, og 9

10 som fører til at det er en rød tråd mellom trinnene. Fylkesmannen har kommet til at skolen ikke har et system som sikrer at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet. Individuelle opplæringsplaner (IOP) Skolen sørger rutinemessig for at alle elever med enkeltvedtak om spesialundervisning har IOP. Det er imidlertid usikkert hva som skal ligge til grunn for innholdet i IOPene. Det kommer ikke tydelig fram om tilrådningene i den sakkyndige vurderingen skal følges. I enkelte eksempler på IOP som Fylkesmannen har lest, er det beskrevet andre tiltak enn det vi finner i den sakkyndige vurderingen. Dette gjelder for eksempel bruk av alternativ opplæringsarena. Forutsetningen for å benytte blant annet Inn på tunet-tilbud og uteskole, er at det foreligger en tilrådning fra PP-tjenesten om dette. Fylkesmannen forstår det slik at IOP er det retningsgivende dokumentet i spesialundervisningen. Enkeltvedtakene stemmer altså ikke alltid overens med det faktiske tilbudet eleven får. Enkeltvedtakene beskriver ikke innhold eller eventuelle avvik fra LK06. PP-tjenesten er ikke tydelig i sin tilrådning om kunnskapsmåla skal følges slik de kommer fram i læreplanene. Fylkesmannen mener dette blir for utydelig, og gjør det vanskelig for lærerne å forholde seg til når de skal planlegge undervisningen for elever som ikke kan klare å følge klassen. Eksempler på IOP viser at elevene har arbeidet med mål som er et godt stykke unna klassens progresjon på tross av PPT sin tilråding. IOP inneholder likevel alltid tydelige mål for opplæringen. De er imidlertid svært spisset og detaljerte. Men det er, i de eksemplene vi har sett, ikke spesifisert noe sted hva kunnskapsmåla i LK06 er, eller hvilke avvik som gjelder. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Midtbygda skole har et system der rektor sikrer at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget. Systemet ivaretar også at elevene kjenner til målene for opplæringen, og hva som blir vektlagt når kompetansen deres skal vurderes. Det finnes ikke et system som i tilstrekkelig grad sikrer at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet. Alle elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning har IOP. Innholdet i IOP samsvarer ikke alltid med enkeltvedtaket. Hvilke 10

11 kunnskapsmål fra LK06 det skal arbeides ut fra kommer ikke fram, verken i enkeltvedtak eller IOP. Skolen har en rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringen. 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. 11

12 Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 12

13 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. I oppstarten av timen og på ukeplaner blir elevene gjort kjent med kompetansemålene. Læringsmålene er synlige på ukeplaner og arbeidsplaner. Elevundersøkelsen bekrefter også at de kjenner til kompetansemålene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Det utarbeides kriterier i fag og temaer, på ukeplaner og arbeidsplaner der det er en beskrivelse av arbeidet. Dette gjennomgås i klassen både felles og individuelt. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Elevene får tilbakemeldinger både muntlig og skriftlig fra lærer. Tilbakemeldingen skjer både felles i klassen og individuelt. Ved muntlige presentasjoner, innleverte arbeider og prøver får elevene informasjon om hva de mestrer og hva de må jobbe videre med. På fredagssjekker blir elevene fulgt opp i etterkant. Rektor etterspør dette på skolevandringen og etterpå i dialogmøtet. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. I elevsamtalene blir elevene gjort kjent med kriterier for måloppnåelse. Det er ikke innført noen gradering, men det jobbes med tre nivåer; er i gang- middels og høy måloppnåelse. Elevene blir involvert i hvordan de lærer, og hvilke læringsstrategier de kan bruke. Ved avslutningen av timen blir de spurt om hvordan de har jobbet og kan gi seg en «tommel opp eller ned». På «Kontakten» som er en arbeidsplan/lekseplan skal elevene snakke sammen med foreldrene om «ukas mål»; hva de kan og hva de må øve mer på. Dette samles inn av lærer og følges opp. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. I skolens Individuelle Utviklingsplan (IUP) for 4.-7.trinn inneholder følgende temaer: Hvordan har eleven det sosialt, elevens faglige ståsted og utvikling i de ulike fagene (herunder resultater fra prøver, diagnostiserende tester og ev. nasjonale prøver), hva eleven bør fokusere 13

14 på i tiden framover faglig, arbeidsinnsats og arbeidsvaner, samt orden, oppførsel og fravær. To ganger i året gjennomføres det en konferansetime for alle elever, og i forkant gjennomføres en elevsamtale der det gis informasjon om elevens kompetanse i fagene og veiledning i hvordan de kan øke den. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. Malen for årsrapport spesialundervisning har fire punkter som tar for seg følgende temaer: 1. TILTAK, ORGANISERING, LÆREMIDLER 2. MÅLOPPNÅELSE (Overordna og langsiktige mål for opplæringen/delmål) 3. VURDERING AV ARBEIDSMÅTER (Hvilke arbeidsmåter fungerer godt) 4. VURDERINGER OG TESTER (Hvilke vurderinger og tester er gjort?) Eksempler på årsrapporter viser at lærerne fyller ut og svarer på det de skal. Når det gjelder «Uteskole», benyttes tiden til praktiske oppgaver. Temaer kan være innen norsk og matematikk, men også trening i å kunne samarbeide og å kunne følge regler i spill og lek. Aktiviteten i utegruppa blir rapportert på i årsrapporten. Det er utformet en egen læreplan for Inn på tunet-tilbudet ved Tveitan gård. Det er bekreftet at denne planen danner utgangspunkt for tilbudet til alle elevene. Det er ikke henvist til måla i LK06. Eksempel på årsrapport fra Tveitan gård viser at den faglige utviklingen ikke er vurdert. 4.3 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen har i dokumentasjonen av skriftlige rutiner og i intervju med rektor, inspektør og lærere funnet at Midtbygda skole har rutiner som sikrer arbeidet med underveisvurdering for å øke elev sitt læringsutbytte. Elevene får veiledning i kompetansemålene, samt kjenner til hva som de kjennetegnes av og hva det legges vekt på. Lærerne gir elevene tilbakemelding på hva de mestrer og veileder videre. Elevene deltar også i eget læringsarbeid. Skolen har en rutine for halvårsvurdering. Skolens mal for årsrapport er ment å skulle sikre vurdering av måloppnåelse ut fra målene i IOP. Det er variasjoner i hvordan 14

15 måloppnåelse beskrives. Eksempelet fra Tveitan gård er ikke tilfredsstillende. Rapporteringen her inneholder temaer som hører til vurdering av orden og oppførsel. Faglig framgang er ikke vurdert. Generelt kan det sies at de IOPene og årsrapportene Fylkesmannen har lest legger opp til å beskrive mer enn det som kreves i 5-5, for eksempel generelle styrker og svakheter. Dette kan bidra til at forhold utenfor de konkrete målene i IOP får mer oppmerksomhet enn fagutviklingen/andre konkrete mål for spesialundervisningen. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Elevene får veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene får tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Elevene involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Skolen har en implementert rutine som sikrer at halvårsvurderingen gir informasjon om elevens kompetanse i fagene og om hvordan de kan øke den. Skolen har ikke en implementert rutine som sikrer at alle årsrapportene inneholder en vurdering av elevenes utvikling fra målene i IOP. 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for å vurdere systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. 15

16 Skolen må ha implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser Skolen må ha implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen gjennomfører ulike kartlegginger og tester. Dette beskrives i «Plan for gjennomføring av system for kvalitetsvurdering etter 13-10» under punkt 1.3 Årsplan. Resultatene blir samlet og vurdert. Kontaktlærer informerer foresatte i utviklingssamtalen. Resultater fra nasjonale prøver blir lagt fram for foreldre og i foreldremøter. FAU og SU drøfter resultatene. 16

17 Skolen har en skriftlig rutine for elevsamtaler der intensjonen er å få og gi informasjon, tilbakemeldinger, egenvurdering, vurdering for læring og å bli enige om mål og ev. avtaler. Skolen har et skjema for konferansetimer for småtrinnet som omhandler sosial og faglig utvikling inklusiv framovermeldinger. På mellomtrinnet skal lærerne gjennomføre samtale med eleven ut fra IUP (individuell utviklingsplan). Lærerne må bekrefte at de har gjennomført slike samtaler med dette innholdet. Skolen gjennomfører teammøter der blant annet elever med utfordringer drøftes anonymt. Det gir muligheter for å få råd og tips. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. I teamene drøftes det hva slags tiltak som kan være egnet når elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Samtaler og veiledning skjer også i TPO-team eller med inspektøren som har ansvaret for spesialundervisningen. I samtale med lærerne kommer det fram at de vurderer sin egen rolle og metodikk når elever har dårlig utvikling. PPtjenesten er tilgjengelig. Lærerne opplever at det er kort vei dit. Lærerne beskriver en god delingskultur når det gjelder lese- og skriveopplæringen. Ellers brukes nivådeling. I engelsk er det egne grupper hele året. Svake elever får opplæring i norsk og matematikk i små grupper der det skiftes på hvem som er med. Skolen har ifølge lærerne ingen egen plan for tilpasset opplæring. Skolen må ha implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I PP-tjenestens rutinebeskrivelse av saksgang ved henvisning, står det i punkt en og to at bekymringer skal tas opp med kontaktlærer, og at kontaktlærer drøfter med foresatte og internt på skolen. Det henvises her til skolens egne rutiner. Midtbygda skole har ingen egen rutine på dette området. Det er i tilsynsperioden utarbeidet et forslag til rutine. Det fortelles om en innarbeidet praksis på skolen der samarbeid om elever som har utfordringer er vanlig. Inspektøren med ansvar for spesialundervisningen har innsikt i lærernes praksis. Bekymring meldes til 17

18 henne. Meldeplikten er kjent for lærerne. Nye lærere blir oppmerksom på denne når det oppstår behov for hjelp til elever. 5.3 Fylkesmannens vurderinger Skolen har mange kilder for å kunne bedømme elevenes faglig utvikling. Lærerne samarbeider i team, og hjelper hverandre med kollegaveiledning når utfordringer dukker opp. I den skriftlige rutinen «Plan for gjennomføring av system for kvalitetsvurdering etter 13-10» dokumenteres dette. Skolen har ingen skriftlig rutine som beskriver hva, hvordan og når vurderinger av arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø skal skje. Fylkesmannen ser at det er mye omsorg for elevene, og at ulike metoder tas i bruk for å bedre læringsutbyttet til eleven. Vi ser også at det systemiske arbeidet ikke er implementert, og fokus i for stor grad er rettet mot eleven selv. Lærerne forteller også at de evaluerer sine egne metodevalg. Selv om lærerne vurderer sin egen arbeidsmåte, mangler det en praksis for vurdering av læringsmiljøet. For Fylkesmannen ser det ut til av utprøving av tiltak mest skjer ved nivådeling, uteskole og bruk av Inn på tunet-tiltak. Det er fordi vi registrer bruk av denne organiseringen uten at det er gjort konkrete vurderinger om behov for spesialundervisning. En del av tiltakene ser ut til å medføre avvik fra LK06, og må derfor behandles etter reglene om enkeltvedtak. Fylkesmannen oppfatter at tilpasset opplæring først og fremst skjer utenfor den ordinære opplæringen. 5.4 Fylkesmannens konklusjon Skolen har en implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen har ikke en implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Utprøving av tiltak skjer i stor grad utenfor den ordinære opplæringen. Skolen har ingen skriftlig rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at behovet meldes til rektor. 18

19 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må implementert rutine sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven 2-8. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som sikrer dette. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8. Dette gjøres for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser Skolen må ha implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må implementert rutine sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Skolen har lagt frem to skriftlige rutiner. Den ene er en integreringsplan for hele Siljan kommune, mens den andre planen heter «Språkopplæring for minoritetsspråklige Et arbeidsdokument for Midtbygda skole». Denne 19

20 er datert I rutinen står det at kontaktlærer har hovedansvaret for at det blir foretatt kartlegging av nye minoritetsspråklige elever. Det står i rutinen at gno-lærer (grunnleggende norskopplæring) skal hjelpe til med kartleggingen. Skolen har en lærer (gno-lærer), som har et særskilt ansvar for disse elevene. Det er hun som i praksis kartlegger elevene, og bruker kartleggingsmateriellet til Utdanningsdirektoratet. Skolen ved gno-lærer opplyser at det i denne kartleggingen vurderes om eleven har behov for morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring, i tillegg til særskilt norskopplæring. Likevel gis det ikke morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring i Siljan kommune. Det kommer frem både i samtaler med skolens ledelse, og i skolens rutine. Her står det at «i dag har ikke Midtbyga skole morsmålsundervisning for sine minoritetsspråklige elever». Rektor bekrefter at morsmålsundervisning ikke gis, selv om kartleggingen viser et behov. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Både i samtaler med gno-lærer og i konkrete saker, kommer det frem at særskilt språkopplæring håndteres som en midlertidig ordning og at elever kartlegges underveis for å sjekke ut om de har «tilstrekkelig dugleik» til å følge ordinær undervisning. Det kommer også frem av rutinen at elevene skal evalueres årlig. 6.3 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen har i dokumentasjonen av skriftlige rutiner og i intervju med rektor og lærere funnet at skolen kartlegger elevenes ferdigheter i norsk, og at de kartlegger underveis i opplæringen. Det er også klart at det på Midtbygda skole ikke gis morsmålsundervisning eller tospråklig fagopplæring, uavhengig av om det er behov for det. Det er et lovbrudd. Det må vurderes om elevene har et slikt behov, og dersom behovet er der så plikter kommunene å forsøke skaffe elevene slik undervisning. 6.4 Fylkesmannens konklusjon Midtbygda skole har rutiner for å kartlegge elevens ferdigheter i norsk, og de har et system for å kartlegge norskferdighetene underveis i opplæringen. 20

21 Skolens elever får ikke morsmålsundervisning eller tospråklig fagopplæring selv om de har behov for det. 7. Forhåndsvarsel om pålegg om endring Fylkesmannen har i kapitlene 4 til og med 6 konstatert lovbrudd. I denne rapporten gis Siljan kommune frist til å rette lovbrudd, jf. kommuneloven 60 d. Frist for retting er 21. september Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at det ulovlige forholdet er rettet og en redegjørelse for hvordan lovbruddet er rettet. Dersom lovbrudd ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som vedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten: Skolens arbeid med opplæring i fag 1. Siljan kommune må sørge for at det lokale arbeidet med læreplaner ved Midtbygda skole oppfyller kravene til opplæringsloven 2-3. Siljan kommune må i denne forbindelse se til at: a. Rektor sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet i faget. 2. Siljan kommune må sørge for at arbeidet med individuelle opplæringsplaner ved Midtbygda skole er i samsvar med opplæringsloven 5-5. Siljan kommune må i denne forbindelse se til at: a. innholdet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, herunder når det er gjort avvik fra LK06 b. avvik fra LK06 kommer tydelig fram i sakkyndig vurdering og enkeltvedtak 21

22 Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 3. Siljan kommune må sørge for at årsrapporteringen ved Midtbygda skole bidrar til at elevene får realisert sine muligheter til å nå målene for spesialundervisningen, jf. opplæringsloven 5-5 Siljan kommune må i denne forbindelse se til at: a. skolen har implementert rutine som sikrer at årsrapporten til alle elever inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 4. Siljan kommune må sørge for at Midtbygda skole sikrer at den enkelte elevs utbytte av opplæringen blir systematisk vurdert og fulgt opp, jf. opplæringsloven 1-3, 5-1, 5-4. Siljan kommune må i denne forbindelse se til at: a. skolen har en implementert rutine for å sikre at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av - arbeidsmåter - vurderingspraksis - læringsmiljøet b. skolen har en skriftlig og implementert rutine for - å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning - at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 5. Siljan kommune må sørge for at elevene på Midtbygda skole får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8. Siljan kommune må i denne forbindelse se til at: a. skolen har en rutine som sikrer at elever med behov for særskilt norskopplæring også får vurdert om de trenger morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring 22

23 8. Kommunens frist til å rette Som nevnt i kapittel 7 ovenfor er kommunen gitt frist for å rette de ulovlige forholdene som er konstatert i denne rapporten. Frist for tilbakemelding er 21.september Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Skien, 15. juni 2015 Berit Aarnes Berit Moen Helga Lilleland 23

24 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Det ble gjennomført formøte med informasjon og veiledning Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynetinnsendt : Oversikt over innsendt dokumentasjon fra Midtbygda skole Egenvurderingsskjema fra skolens ledelse Egenvurderingsskjema fra lærergruppen Plan for gjennomføring av system for kvalitetsvurdering etter Opplæringslovens Oversikt over fellestid våren 2015 Årshjul Midtbygda skole høsten og 2.trinn Årshjul Midtbygda skole høsten og 4.trinn Årshjul Midtbygda skole høsten trinn Årshjul Midtbygda skole Norsk halvårsplan 3.trinn Musikk halvårsplan 6.trinn Samfunnsfag halvårsplan 6.trinn Høsten 2014 og våren 2015 KONTAKTEN 3.trinn Uke 11 KONTAKTEN 3.trinn Uke 12 Ukeplan 6.trinn, uke 12 Ukeplan 6.trinn, uke 13 Ukesjekk 13 Vurderingsskjema i norsk 6.trinn Vurderingsskjema i naturfag 6.trinn Elevsamtale for S-trinnet (3.trinn) Elevsamtaler 6.trinn Spørsmål før elevsamtalen 6.trinn Til utfylling under elevsamtalen 6.trinn Skjema til konferansetimer ved Midtbygda skole 3.trinn Midtbygda skole: Uttalelser våren 2015 (IUP-individuell utviklingsplan) 6.trinn Midtbygda skole: Uttalelser våren 2015 (IUP-individuell utviklingsplan) 6.trinn Midtbygda skole: Uttalelser våren 2015 (IUP-individuell utviklingsplan) 6.trinn Trivselsundersøkelse ved Midtbygda skole for 2. og 3.trinn. Klasseundersøkelse Teammøte Teammøte Referat fra teammøte

25 Språkopplæring for minoritetsspråklige. Et arbeidsdokument for Midtbygda skole, Siljan kommune, 2013 Siljan kommune Integrering april 2013 (kun skole) 4 elevsaker med enkeltvedtak om spesialundervisning (Sakkyndig vurdering, enkeltvedtak, IOP (individuelle opplæringsplan), årsrapport fra våren 2014). Ettersendt: Rutiner for TPO og spesialundervisning for Midtbygda skole Rutiner Saksgang ved henvisning til PP-tjenesten skolene i Siljan kommune Rutiner Saksgang henvisning til kartlegging med LOGOS 4 enkeltvedtak om Særskilt norskopplæring- 4 GNO-vedtak Plan for 3.trinn (timeplan) Plan for 4.trinn våren 2015 (timeplan) Plan for 7.trinn våren 2015 (timeplan) Rutiner henvisning til LOGOS-kartlegging Rutiner for TPO og spesialundervisning Rutine for henvisning til PPT Info ang. «skolevandring» Tilstandsrapport Grunnskolen i Siljan kommune Skoleåret 2013/14 Midtbygda barneskole og Siljan ungdomsskole Det ble gjennomført stedlig tilsyn Det ble avholdt intervjuer med: To lærere på 3. trinn som underviser i norsk Tre lærere på 6.trinn som underviser i samfunnsfag og musikk En lærer som har ansvaret for særskilt språkopplæring Rektor Anton Halvor Lofstad og undervisningsinspektør Reidun Johannessen 25