TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Sande kommune Selvik skole. Vår ref.: 17/214

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Sande kommune Selvik skole Vår ref.: 17/214 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Sande kommune Selvik skole Kort om Selvik skole i Sande kommune Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens observasjoner og vurderinger Fylkesmannens konklusjoner Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens observasjoner og vurderinger Fylkesmannens konklusjoner Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens observasjoner og vurderinger Fylkesmannens konklusjoner Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens observasjoner og vurderinger Fylkesmannens konklusjoner System for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd Tilsynet er ikke utvidet til å omfatte skoleeiers system Forhåndsvarsel om vedtak Skoleeiers rett til å kommentere foreløpig tilsynsrapport...26 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Sammendrag Fylkesmannen i Vestfold har vinteren/våren 2017 ført tilsyn med Sande kommune som skoleeier for Selvik skole, jf. opplæringsloven Tilsynet er en del av et felles nasjonalt tilsyn, og temaet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vi har funnet brudd på regelverket i tilsynet. Tilsynet ble åpnet gjennom Fylkesmannens varsel av Våre vurderinger og konklusjoner er basert på gjennomgang av den skriftlige dokumentasjonen som er innhentet, herunder skolens egenvurderinger foretatt i RefLex, samt opplysninger fra intervjuer med ansatte, foreldre og elever ved Selvik skole. En foreløpig rapport ble sendt Sande kommune den I den varslet Fylkesmannen pålegg om retting av brudd på regelverket som ble avdekket under tilsynet, og kommunen fikk frist til med å kommentere på innholdet i den foreløpige rapporten. Kommunens tilbakemelding ble mottatt innen fristen og sluttmøte ble gjennomført Kommunen tar den foreløpige rapporten til etterretning, men har kommentarer og dokumentasjon som fører til endringer i rapporten, herunder bortfall av to lovbrudd. Det er avdekket følgende lovbrudd i tilsynet: Sande kommune ved Selvik skole oppfyller ikke opplæringslovens krav til om retten til særskilt språkopplæring. Status på rapporten og veien videre: Dette er en endelig tilsynsrapport, og skoleeier er gitt en frist for å rette de brudd på regelverket som er konstatert i denne rapporten, jf. kommuneloven 60d. Frist for retting er Skoleeier må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at bruddet på regelverket er rettet og en redegjørelse for hvordan bruddet er rettet. 3

4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med Sande kommune som skoleeier for Selvik skole og Sande ungdomsskole, jf. opplæringsloven Tilsynet er en del av Fylkesmannens gjennomføring av Felles nasjonalt tilsyn. Denne rapporten omhandler tilsynet med Selvik skole. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og bestod i utgangspunktet av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Fra og med 2016 er i tillegg skoleeiers forsvarlige system for å vurdere og følge opp kravene i regelverket blitt en del av Felles nasjonalt tilsyn. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjonsog veiledningssamlinger. Tema for Fylkesmannens tilsyn med Selvik skole har vært skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, jf. opplæringsloven kapittel 1,2 og 5, og forskrift til opplæringsloven kapittel 1 og 3. Det er Sande kommune, som skoleeier, som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av brudd på regelverket som er avdekket under tilsynet. Fristen er Dersom brudd på regelverket ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Vestfold vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 2. Om tilsynet med Sande kommune Selvik skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som brudd på regelverket, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.1 Kort om Selvik skole i Sande kommune Selvik skole er en barneskole i Sande kommune som ligger rett ved Sandebukta med nærhet til sjøen og flotte turområder. Skolen er en 1-7 skole og har for tiden 220 elever fordelt på 13 klasser. Skolen har et helt nytt bygg, som stod ferdig høsten Skolen har, på samme måte som resten av kommunen, hatt Vurdering for læring som satsingsområde, og var forrige skoleår med i Utdanningsdirektoratets satsing. Selvik 1 4

5 skole var da midt i en ombyggingsperiode, og ledelsen skriver at trykket på VFL nok ikke ble like stort hos dem som hos de andre skolene i kommunen. Ledelsen mener likevel at de ansatte er bevisste på arbeidet med VFL. I henhold til GSI-rapportering 1. oktober 2016 har skolen 220 elever. Personalet består av en rektor, en inspektør i halv stilling som også fungerer som koordinator for spesialundervisning, 21 lærere og 10 assistenter. Personalsituasjonen anses som stabil. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at skoleeier som ansvarlig sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende I tilsynet vurderer vi om elevene får dette på Selvik skole. Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Sande kommune ble åpnet gjennom brev Skoleeier er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. 5

6 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven [ 2-3 eller 3-4] og forskrift til opplæringsloven [ 1-1 eller 1-3]. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven [ 2-3 eller 3-4]. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer et arbeid. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven [ 2-3 eller 3-4] og forskrift til opplæringsloven [ 1-1 eller 1-3]. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. En elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene, jf. opplæringsloven 5-5. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). Skolen må sikre at elevens opplæring dekker de individuelle opplæringsmålene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. 6

7 Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/skoleeier gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens observasjoner og vurderinger Opplæringen skal være i samsvar med kompetansemålene Våre observasjoner Tilsynet har sett flere eksempler på årsplaner, periodeplaner, fagplaner og ukeplaner, Ifølge skolens ansatte er flere av planene reviderte det siste året og det er utarbeidet maler som skal brukes. Skolens ledelse sier at de har fagplaner i alle fag, og at disse fungerer som et utgangspunkt for årsplaner, periodeplaner og ukeplaner. Skolen har utarbeidet en mal for både ukeplan og periodeplan, og har i år satt av utviklingstid til å utarbeide periodeplaner i alle fag. I henhold til malen skal periodeplanen inneholde de grunnleggende ferdighetene, kompetansemål, nedbrutte læringsmål, konkret arbeid for perioden, vurderingsformer og evaluering av perioden. I den siste kolonnen kan lærerne registrere endringer dersom det oppleves at elevene 7

8 trenger noe mer eller noe annet. Noen av lærerne uttrykte at de ikke går videre om ikke elevene mestrer målene. Malen skal etter planen evalueres denne våren. Videre utarbeides det årsplaner for det enkelte trinn som ser alle fagene på tvers og gir en oversikt over hvilke temaer som skal gjennomgås i løpet av skoleåret. Alle planene blir lagret digitalt på Fronter og er tilgjengelig for ledelsen, ansatte, foresatte og elever. Det er dog enighet blant både ansatte og foreldre at Fronter ikke fungerer tilfredsstillende, og at det er planer for ett nytt skoleadministrativt system. Den oversendte fagplanen i norsk er utarbeidet for ett år av gangen. Den er delt i fire perioder og tar utgangspunkt i kompetansemålene i den aktuelle læreplanen. Fagplanen inneholder i tillegg læringsmål, kjennetegn på måloppnåelse, en liste over pålagte metoder, forslag til arbeidsmetoder, forslag til vurdering og forslag til læringsstrategier. I samfunnsfag har vi fått oversendt en årsplan som har målene fordelt utover alle de 7 trinnene på skolen. Denne planen har også en oversikt over aktuelle arbeidsmetode. Mat og helse gjennomføres på et gitt trinn, og skolen har sendt over årsplan/periodeplan med utgangspunkt i periodeplanmalen. Skolen mener at de lokale læreplanene, herunder årsplaner og periodeplaner som er brutt ned til det enkelte årstrinn, skal sikre at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet. Lærerne i norsk har fordelt kompetansemålene på de ulike trinnene i fagplanene. Lærerne er klare på at ingen sitter alene og utarbeider planer, samt at de blir kvalitetssikret av kollegene på samme trinn. Rektor har tilgang til alle planene, og etterspør om planene er laget. Det er en frist for når planene skal være klare. Det var imidlertid ikke klare svar fra alle på i hvilken grad ledelsen kvalitetssikrer planene. Ved endringer i de sentrale læreplanene, er det kommunalsjefen som skal informere om dette til skolens rektor. Rektor sørger deretter for at informasjonen kommer fram til plangruppa. Plangruppa består av rektor, inspektør, SFO-leder (i relevante saker) og teamlederne for henholdsvis trinn og trinn. Det fremgår av møteplan for året for Selvik skole , og egenvurderingen, at det er satt av tid til arbeid og kompetanseutvikling med lokalt læreplanarbeid. Lærerne bekrefter at de har fått tid til å arbeide med de lokale planene. De forteller om mange drøftinger, at det er rom for å komme med innspill og at de føler de blir hørt. Det vises blant annet til teammøter og trinnmøter annenhver uke, og samarbeidstid for lærere og assistenter en gang i uken. De ansatte gir ellers uttrykk for at det er en stor delingskultur på skolen, blant annet når det gjelder undervisningsopplegg og utarbeidelse av planer. Som et ledd i å sikre dette arbeidet har ledelsen en ambisjon om å begynne med vandrende ledelse. Våre vurderinger og konklusjoner Skolen har flere typer planer med noe ulikt formål og innhold, som gjør det litt komplisert å få oversikt. Det er likevel tydelig for tilsynet at rektor setter føringer for arbeidet med lokalt læreplanarbeid. Av skolens møteplan og gjennom egenvurdering og intervjuer ser vi at skolen har satt av tid til å forankre og utvikle/revidere lokale planer som bygger på nasjonale kompetansemål. De lokale planene omfatter fagplaner som er brutt ned til årsplaner, periodeplaner og ukeplaner. Endringer i sentrale læreplaner blir fanget opp og formidlet videre av rektor. Felles maler, arbeid i plangrupper, frister for innlevering og publisering på Fronter er elementer som er med på å sikre lovkravet. 8

9 Loven sier at skoleledelsen skal sikre at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget, og at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene i faget. Med sikre menes at skoleledelsen både må gi føringer og følge opp at føringene følges i praksis i opplæringen. Det er ikke tvil om at rektor gir føringer og til en viss grad følger opp gjennom oppfølging av frister. Det er likevel vår oppfatning av innsendte planer og intervjuer at skolens fortsatt har litt å jobbe med, særlig hva gjelder rektors oppfølging. Vår vurdering er likevel at rektor har organisert arbeidet med lokale læreplaner på en slik måte at systemet er egnet til å fange opp og korrigere eventuelle mangler ved planene. Vi finner det dermed sannsynliggjort at rektors system for å sikre dette er i tråd med lovverket. Eleven skal ha informasjon om mål for opplæringen og hva det legges vekt på i vurderingen i faget Våre observasjoner Sande kommune var i med i Utdanningsdirektoratets satsing Vurdering for læring. Alle kommunens skoler var involvert i satsingen. Skolen viser i den forbindelse til kommunens utarbeidede folder om Vurdering for læring, der kommunen har oppsummert de fire prinsippene for god underveisvurdering samt beskrevet skolene i Sandes kjennetegn på måloppnåelse i forhold til disse. Selvik skole var i denne perioden under ombygging, og ledelsen skriver at trykket på VFL nok ikke ble like stort hos dem som hos de andre skolene i kommunen. Innholdet i dokumentet virket likevel godt kjent blant de ansatte tilsynet snakket med. De lokale læreplanene inneholder kompetansemål/læringsmål hentet fra læreplanene i faget. Noen av fagplanene inneholder kjennetegn på måloppnåelse, og flere av planene har med forslag til vurderingsformer og undervisningsmetoder. Lærerne bruker en mal for ukeplaner, som selv om de er noe ulike i innhold, alle omfatter læringsmål. Ukeplanene blir lagt på Fronter, elevene får en utskrift med hjem og de blir sendt på epost til foresatte, med kopi til ledelsen. Ledelsen uttrykker at det er en forventning om hvordan lærerne gjennomfører timer, herunder at lærerne gjør elevene kjent med målene ved oppstarten av en time eller en periode, og vurderingskriterier. Dette gjøres både skriftlig og muntlig. Trinnene har mål på ukeplanene og disse gjennomgås med elevene når planene deles ut. Ansatte opplever at det er satt av fellestid til arbeid med og kompetanseutvikling på å sette gode mål og utarbeide kriterier. I fellestid er det lagt opp til at ansatte skal jobbe med vurdering for læring, og ansatte uttrykker at skolen har en god delingskultur og tipser hverandre om blant annet undervisningsopplegg, vurderingsmetoder mm. Noe av dette blir også nedskrevet i de ulike planene, jamfør tidligere avsnitt. Ledelsen mener at de ansatte har bevisst forhold til elevvurdering. Skolen ser likevel etter en gjennomgang av resultater fra elevundersøkelsen at de må bevisstgjøre elevene i enda større grad hva som er målet. Ledelsen har en forventning om at lærerne skal gjennomføre hyppige, gjerne korte samtaler, med elevene hver uke. I samtalene skal elevens faglig og sosiale ståsted evalueres, men samtalene har til nå først og fremst hatt trivsel/skolemiljø som tema. På 9

10 enkelte trinn har samtalene også omfattet faglige temaer. Skolen har timeplanfestet elevsamtaler for å sikre at de gjennomføres. Det skal gjennomføres utviklingssamtaler en gang per halvår sammen med eleven. Dette er det satt av tid til, og tidspunkter er fastsatt i skolens møteplan. Samtalen tas gjerne i forbindelse med samtalene med foreldre. Skolen har maler og planer for hva samtalene skal inneholde, men de kan tilpasses elevene. Innholdet skal omfatte både sosiale og faglige mål. Lærerne skal skrive kommentarer på elevene i forkant i Fronter, og elever og foreldre skal fylle ut tilsendt skjema i forkant av samtalen. I dette ligger en vurdering av egen kompetanse knyttet til de grunnleggende ferdigheter, og eventuelt mål fra perioden. Dette gjelder både sosialt og skriftlig. De malene og skjemaene vi har sett er nokså like, men de inneholder likevel litt ulike temaer. Vi ble informert om at det høsten 2016 kun ble gitt skriftlig tilbakemelding på norsk, matte og engelsk i tillegg til grunnleggende ferdigheter. Rektor forteller at han leser igjennom alle halvårsvurderingene før han skanner og sender til foresatte. Malene har vært drøftet på utviklingstid i 2016, og skal videre evalueres i plangruppa for å vurdere hvor hensiktsmessige de er med tanke på å gi informasjon om elevenes kompetanse i fagene og sikre at elevene får veiledning om å øke sin kompetanse. Rektor informerte om at han gikk litt rundt og observerte i de ulike klasserommene, men foreløpig ikke på en systematisk måte. Han hadde imidlertid ambisjon om å begynne med vandrende ledelse på et mer systematisk plan. Han viser for øvrig til samarbeidstid på trinn hver uke, med fast innhold som omfatter: felles ledelse (standarder, rutiner, kaosfaktorer, elevsamtaler (deling av nødvendig informasjon), enkeltelever (deling av metoder som virker) og krenkelser. Skolen har i tillegg teammøter og trinnmøter annenhver uke, med lokalt læreplanarbeid og vurdering for læring som tema. Møtene er timeplanfestet og fremkommer av skolens møteplan. Våre vurderinger og konklusjoner Det er Fylkesmannens vurdering at elevene får informasjon om mål og hva som blir vektlagt i vurderingen i tråd med lovens bestemmelser. Ledelsen gir klare føringer om at lærerne skal formidle kompetansemål/læringsmål og vurderingskriterier og lærerne opplever en klar forventning om at dette arbeidet skal gjøres. Arbeidet sikres blant annet gjennom at vurdering for lærings-temaet stadig drøftes i ulike møtefora, som plangruppa, trinnmøter, teammøter og samarbeidstid og maler for planarbeidet. Rektor viser i tillegg til observasjon av undervisningen, men tilsynet opplevde at det ikke ennå var satt i system. Skolen har vært gjennom en byggeperiode og mener selv at de henger etter i vurdering for læringsarbeidet. Det er likevel tilsynets oppfatning at ledelsen har lagt til rette for gode prosesser for dette arbeidet, og at lærerne er bevisste på å sette gode mål og utarbeide kriterier i undervisningen. Lovkravet innebærer at rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til hva som er målet for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen. Med sikre menes at skoleledelsen både må gi føringer og følge opp at føringene følges i praksis i opplæringen. Gjennom mange møtepunkter, observasjon av undervisning, tilgang til og en viss grad av kontroll av lærernes planarbeid samt utviklingssamtaler er det tydelig for tilsynet at rektor gir føringer til undervisningspersonalet om at de skal ivareta elevenes rett til å kjenne mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevenes kompetanse. Det er også vår vurdering at rektor har et system for å følge opp at arbeidet blir gjort. 10

11 Skolens arbeid med individuell opplæringsplan (IOP) og samordning av IOP-en med den den ordinære opplæringens (klassens) planer Våre observasjoner Skolen bruker en kommunal mal for IOP som omfatter ett skoleår og som ser ut til å dekke lovkravene. Malen inneholder en oversikt/tabell som heter Elevens plan, som viser alle fagene på skolen, hvor det for hvert fag skal oppgis klasens timetall og tilrettelegging. Det skal i tillegg lages en halvårsplan eller årsplan for hvert fag som IOPen omfatter, der læringsmål eller kompetansemål og kriterier for måloppnåelse er definert, samt hvilke tiltak, materiell og organisering som er planlagt og VFL (evaluering). Malen legger også opp til å omfatte mål for kompetanse som ikke spesifikt går på fag, eksempelvis sosial fungering, kommunikasjon og motorikk. Det er kontaktlæreren som har hovedansvaret for å utarbeide IOP-er, i et samarbeid med faglærere og spesialundervisningslærere. Rektor skriver i egenvurderingen at ledelsen bestreber seg på å kvalitetsikre alle IOP-ene opp imot enkeltvedtaket før han signerer. Det er satt av utviklingstid både til å skrive IOP-er og til utviklingsarbeid knyttet til dette arbeidet. Lærerne har frist 1.oktober med å ferdigstille IOP-ene. Dette fremkommer både i årshjulet for spesialundervisning og i skolens møteplan. Videre har skolen satt av tid til samarbeidsmøter på trinnet hver uke. Her drøftes enkeltsaker, og ledelsen er ofte tilstede. Elevene som har IOP har samme ukeplan som de andre elevene. De jobber parallelt med egne mål fra sin IOP i form av tilpasset undervisning i klasserommet eller på grupper og har egen lekseplan. Vi har fått oversendt sakspapirene knyttet til 10 elever som får spesialundervisning. Dokumentasjonen omfatter sakkyndig vurdering, enkeltvedtak, IOP og årsrapport. I sakene ser vi at innsendt mal for IOP brukes, men at det er noen forskjeller i utfyllingen av enkelte felter. Dette gjelder særlig Elevenes plan på førstesiden. IOP-en inneholder mål for opplæringen, herunder sosiale mål. I hovedsak ser vi at IOP-ene samsvarer med enkeltvedtaket, men i den eneste saken vi har fått oversendt hvor PPT har anbefalt avvik fra kompetansemålene (kompetansemål på lavere trinn), så fremkommer ikke dette i enkeltvedtaket. I denne saken forelå ikke IOP-en, noe som gjør det vanskelig å sjekke ut kravet om IOP-ene samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og om den synliggjør avvik fra LK06. IOP forelå heller ikke i fem av de andre sakene. Det er rektor som fatter enkeltvedtakene basert på den sakkyndige vurderingen. Flere av enkeltvedtakene ble fattet i januar dette skoleåret. Skolen forklarer dette med forsinkelser i PPT, som på grunn av underbemanning ikke har klart å holde saksbehandlingstiden for henvisninger. Rektor fikk i høst i møte med PPT beskjed om at de skulle vente med å skrive IOP-er, da de innen kort tid skulle ferdigstille nye sakkyndige vurderinger. Skolen lagde derfor, basert på evalueringen av årsrapporten, midlertidige mål, og skolen gjennomførte spesialundervisning. Det ble imidlertid ikke fattet enkeltvedtak i disse sakene. Rektor ble på nyåret klar over at han kunne fatte vedtak basert på eldre sakkyndige uttalelser, i påvente av nye uttalelser. Dette har også medført forsinkelser i utarbeidelsen av IOP-er. Vedtakene siterer i stor grad sakkyndig uttalelse når det gjelder omfang, organisering og innhold på spesialundervisningen. Som nevnt over er det likevel oppdaget mangler ved vedtaket i en av sakene der eleven har avvik fra LK06. 11

12 Våre vurderinger og konklusjoner Selv om skolen har tydelige rutiner og klare frister for arbeidet med elever med spesialundervisning, ser vi av innsendt dokumentasjon, egenvurdering og intervjuer, at ikke alle elever med vedtak om spesialundervisning har IOP dette skoleåret. Skolen mener at dette skyldes forsinkelser hos PPT, som på grunn av underbemanning ikke klarte å få ferdig sakkyndige vurderinger til skolestart. Dette har igjen ført til forsinkelser med ferdigstillelse av vedtak og utarbeidelse av IOP. Skolen har likevel gitt spesialundervisning til de elevene som skal ha det, basert på midlertidige IOP-er utarbeidet på bakgrunn av evalueringer av årsrapporten fra forrige skoleår. Skolens rektor har ikke, før ved årsskifte 2016/17, vært klar over at det er mulig å utarbeide midlertidige enkeltvedtak i påvente av nye sakkyndige vurderinger. Fylkesmannen mener derfor at skolen ikke oppfyller lovkravet om at alle elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning, får utarbeidet IOP. Fylkesmannen har fått tilsendt 10 vedtak om spesialundervisning med tilhørende sakkyndig vurdering og IOP. Dette tilsynet omfatter ikke utforming og innhold av selve vedtaket, og det vil derfor ikke bli vurdert lovbrudd på dette området. Fylkesmannen ønsker likevel å minne om at vedtakene skal inneholde eventuelle avvik fra LK06 og at vedtakene skal beskriver ressursens kompetanse. I de vedtakene vi har sett, der IOP følger med, samsvarer IOP-en med enkeltvedtaket. I hvilken grad den synliggjør den avvik fra LK06, er vanskelig å si da det ikke foreligger IOP i den ene saken dette gjelder. Det er Fylkesmannens vurdering at skolen gjennom ulike møtearenaer, felles ukeplaner, til dels beskrivelser av organisering i IOP har et system, eller en innarbeidet fremgangsmåte som i tilstrekkelige grad sikrer at spesialundervisning/iop er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Skolens tilbakemelding etter foreløpig tilsynsrapport Selvik skole har i tilbakemeldingen etter foreløpig rapport informert om at skolens rutine nå er at rektor skriver midlertidige vedtak i saker der eleven venter på ny sakkyndig vurdering fra PPT. Videre viser rektor til et skjema med en oversikt over elever som har spesialundervisning. For hver elev viser skjemaet hvem som er ansvarlig koordinator på skolen, ansvarlig saksbehandler i PPT, dato for sakkyndig vurdering og det tidsrommet den er gyldig, dato for vedtak, antall timer med pedagog og assistent, IOP og ett felt for henholdsvis samarbeidsmøte og ansvarsgruppemøte. For å svare opp lovbruddet, viser rektor til at han i skjemaet krysser av for når IOP ene er levert og lest gjennom. Det er Fylkesmannens vurdering at skolens ledelse har økt sin kompetanse på opplæringsloven og forvaltningsloven knyttet til enkeltvedtak og spesialundervisning. Dette, sammen med vedlagte skjema, som etter vår vurdering kan fungere som en del av en rutine, er med på å sikre at det fattes enkeltvedtak for elever som har rett på spesialundervisning, samt at disse vil få utarbeidet IOP innen rimelig tid. Fylkesmannen minner til slutt om at det for elever som har fått vurdert behovet for spesialundervisning, men der det gis avslag, også skal fattes et enkeltvedtak. 12

13 3.3 Fylkesmannens konklusjoner Sande kommune ved Selvik skole oppfyller opplæringslovens krav om å sørge for at det lokale arbeidet med læreplaner er i samsvar med opplæringsloven 2-3, jf. forskrift til opplæringsloven 1-1, 3-1 og 3-2 Sande kommune ved Selvik skole oppfyller opplæringslovens krav om å sørge for at arbeidet med individuelle læreplaner ved Selvik skole er i samsvar med opplæringsloven 5-1 og Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2 og Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. 13

14 Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen. Dette gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Vurderingen kan være både skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn skal halvårsvurdering både med og uten karakter gjennomføres midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Halvårsvurderingen med og uten karakter gjenspeiler da den samme kompetansen. Skolen må gjennomføre halvårsvurderinger på riktig tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte for at innhold er i samsvar med forskriften. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens observasjoner og vurderinger Sande kommune var i med i Utdanningsdirektoratets satsing Vurdering for læring. Alle kommunens skoler var involvert i satsingen, men Selvik i noe mindre grad da de var i en byggeprosess. I forbindelse med prosjektet utarbeidet kommunen en folder om Vurdering for læring i Sande, hvor det vises til fire prinsipper for god underveisvurdering, samt kjennetegn på god praksis knyttet til de fire prinsippene. Lærerne veileder elevene i hvilke kompetansemål fra LKO6 som opplæringen er knyttet til og hva det legges vekt på i vurderingen i faget Våre observasjoner Tilsynet fikk gjennom dokumentasjon, egenvurdering og intervjuer mange eksempler på hvordan dette arbeidet gjøres. Gjennom skolens planverk, herunder ukeplanene, formidles mål og vurderingskriterier til elevene. Mål formidles skriftlig for eksempel på tavla og i forbindelse med undervisningsopplegg, og muntlig slik at de kan forklares og konkretiseres. Lærerne snakker også om mål med elevene i elevsamtaler og utviklingssamtaler. Hvilke mål som formidles, kompetansemål eller læringsmål varierer, 14

15 særlig med hensyn til alder. Det var en oppfatning at kompetansemålene, slik de fremkommer i læreplanene var kompliserte, særlig med tanke på de yngste elevene. Kompetansemålene ble derfor i stor grad brutt ned til læringsmål, slik at de blir lettere å forstå for elevene. Et eksempel fra en av lærerne i den hensikt å øke forståelsen for mål hos elevene, bestod i at klassen hadde en baklengsdag. Dette innebar at undervisningen startet med oppsummeringen, og på slutten av dagen ble elevene spurt hva de trodde målet for timen var. Lærerne utarbeider vurderingskriterier i forbindelse med undervisningsopplegg og arbeidsoppgaver. Lærerne kan for eksempel bruke tidligere elevarbeider som gode eksempler. Elevene blir gjennom dette klar over hva som forventes av dem for at de skal nå de ulike målene. Kriteriene kan formidles både muntlig og skriftlig. Ansatte ved skolen forteller at det er god kultur for deling av undervisnings- og vurderingsopplegg, og at de snakker mye om vurdering i trinntiden. Ledelsen har lagt fram resultater fra elevundersøkelsen, og på temaet vurdering for læring skårer skolen på eller over landsgjennomsnittet. Elevene viser til at læringsmålene står på timeplanen, men også at lærerne forteller elevene hva de skal lære, gjerne muntlig. Elevene hadde en opplevelse av at lærerne snakket mer om hva som skal skje i løpet av uken/dagen, enn hva de skal lære, og at det varierte mellom å fortelle det i starten av uken, til hver dag. Elevene kunne fortelle om skriftlige tilbakemeldinger på prøver og formidling av vurderingskriterier i forkant av prøver. Våre vurderinger og konklusjoner Gjennom egenvurderingsskjemaer, intervjuer med lærere og elever oppfatter Fylkesmannen at skolen har gitt klare føringer på hvordan de skal ivareta elevens rett til underveisvurdering. Det er Fylkesmannens vurdering at lærerne synliggjør og formidler kompetansemål, læringsmål, vurderingskriterier og hva som vektlegges i vurderingen i henhold til lovkravene. Lærerne gir elevene tilbakemeldinger på faglig mestring og hvordan de kan øke kompetansen Våre observasjoner Gjennom egenvurderinger og samtaler opplyser lærerne om at elevene blir gitt skriftlige og muntlig tilbakemelding om sin kompetanse underveis i undervisningen, etter prøver og gjennom formelle og uformelle elevsamtaler samt gjennom halvårlige utviklingssamtaler. Lærerne har ofte samtaler med elevene underveis i undervisningen, der de får tilbakemeldinger om hva de kan bli flinkere til, og de gir skriftlige tilbakemeldinger på f.eks. lekser og prøver. Som beskrevet i kapittel 3, har ledelsen gitt føringer om, og timeplanfestet, at lærerne skal gjennomføre hyppige, gjerne korte samtaler, med elevene hver uke. I samtalene skal elevens faglig og sosiale ståsted evalueres, men samtalene har til nå først og fremst hatt trivsel/skolemiljø som tema. På enkelte trinn har samtalene også omfattet faglige temaer. Det er likevel en oppfatning at samtalene varierer i hyppighet og innhold, og at samtalene i forkant av utviklingssamtalene var mer faglig rettet. 15

16 Det er satt av tid til utviklingssamtaler en gang per halvår sammen med elever og foreldre. Skolen har maler og planer for hva samtalene skal inneholde, men de kan tilpasses elevene. Lærerne skriver kommentarer på den enkelte elev knyttet til fag på forhånd i Fronter, og elever og foreldre skal fylle ut tilsendt skjema i forkant av samtalen. Det er i samtalene fokus på både hva eleven mestrer og hva de må jobbe videre med, og det legges opp til at elever og lærere sammen med foresatte blir enige om nye mål elevene skal jobbe videre med. Dette bekreftes av både elever og foresatte. Våre vurderinger og konklusjoner Det er Fylkesmannens oppfatning at skolen jobber målrettet og godt med bevisstgjøring og utvikling av underveisvurdering. Vi vurderer at lærerne både gir elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene og hva de må gjøre for å øke kompetansen. Lærerne involverer elevene i egenvurdering av læring Våre observasjoner Skolens har nylig utarbeidet periodeplaner, der det er en egen kolonne for vurdering for å sikre at det blir benyttet ulike vurderingsmetoder. Denne ble tilført periodeplanen etter en gjennomgang av elevundersøkelsen som viste et lavere resultat enn ønskelig. Lærerne kunne vise til at de brukte flere metoder for egenvurdering, som for eksempel hverandrevurdering, bruk av læringspartner, retting av eget arbeid etter gitte kriterier, elevene lytter på opptak av seg selv som leser, to stjerner og et ønske, tommel opp, gul lapp på døra, hviske i øret på vei ut, lesebestillinger mv. I mat og helse kunne det for eksempel gjøres ved at elevene vurderte maten de hadde laget, for deretter å komme med løsning på hvordan den kan bli bedre. Det ble nevnt av lærerne at elevene også kunne være med å utarbeide vurderingskriterier. Elevene bekreftet at de selv var med på å bestemme arbeids- og vurderingsmetoder. Skolen har i tillegg som system at elevene vurderer egen kompetanse i forbindelse med halvårsvurderingen. Våre vurderinger og konklusjoner Etter en vurdering av resultatene fra elevundersøkelsen, mener skolen at elevenes involvering i vurdering av eget læringsarbeid er et område de må jobbe videre med. Forskrift til opplæringsloven 3-2 stiller krav om at elevene skal delta aktivt i vurderingen av egen utvikling og læring. Tilsynet opplevde at dette ble gjort i de tre fagene vi har sett på, om enn noe ulikt. Ansatte ser ut til å ha oversikt over flere metoder og delte stadig tips og ideer med hverandre. Elevene får også to ganger i året i forbindelse med halvårsvurderingen vurdere seg selv. Fylkesmannen er derfor av den oppfatning at dette lovkravet er oppfylt. Halvårsvurdering uten karakter Våre observasjoner Elevenes halvårsvurdering blir ivaretatt i utviklingssamtalen. Utviklingssamtalene gjennomføres en gang per halvår sammen med eleven. Dette er det satt av tid til, og tidspunkter er fastsatt i skolens møteplan. Samtalen tas gjerne i forbindelse med samtalene med foreldre. For skoleåret 2016/17 ble disse lagt til uke 45/46 og uke 13/14. 16

17 Det er utviklet en mal for utviklingssamtaler, med individuelle tilpasninger på trinn. Lærerne på trinnet blir enige om hva som vektlegges på det enkelte trinnet ut fra malen. I forkant av samtalen skal faglærerne skrive kommentarer på hver enkelt elev, og elever og foreldre skal fylle ut tilsendt skjema som følger med invitasjonen. I dette ligger en vurdering av elevens egne kompetanse knyttet til de grunnleggende ferdigheter, og eventuelle mål fra perioden. I samtalen vurderer eleven seg selv, læreren vurderer elevene og foresatte kan komme med innspill. De malene og skjemaene vi har sett er nokså like, men inneholder litt ulike temaer. Alle malene omfatter imidlertid en vurdering av oppnådd kompetanse og framovermeldinger. Vi ble informert om at det høsten 2016 kun ble gitt skriftlig tilbakemelding på norsk, matte og engelsk i tillegg til grunnleggende ferdigheter. Våre vurderinger og konklusjoner Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurderingen skal gis midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. Halvårsvurderingen kan være både skriftlig og muntlig, og Selvik skole har valgt å gjennomføre skriftlig vurdering for noen fag i forbindelse med utviklingssamtalen. Dette har skolen både rutiner og en innarbeidet praksis for. Tilsynet har ikke sett rutiner for å sikre at de andre fagene som ikke omfattes av det skriftlige, blir ivaretatt i halvårsvurderingen. Fylkesmannen mener derfor at et slikt system kan føre til at halvårsvurdering i de andre fagene blir uteglemt eller ikke gitt med det innholdet som følger av kravet. Selv om skolen har et system med hyppige elevsamtaler, oppfattet tilsynet at disse i hovedsak handlet om elevens trivsel, og ikke fag. Fylkesmannen mener derfor at skolen ikke har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at innholdet i halvårsvurderingen er i samsvar med forskriften i alle fag. Skolens tilbakemelding etter foreløpig tilsynsrapport Skolen har etter foreløpig rapport, meldt tilbake at de har utvidet malen til å omfatte alle fagene. Den nye malen for utviklingssamtaler er i henhold til rektor tatt i bruk på skolen. Rektor skriver også at han på utviklingstid har formidlet at «alle faglærere har ansvar for å gi en halvårsvurdering i sitt fag som gir elevene informasjon om deres kompetanse i faget og veiledning om hvordan de kan øke sin kompetanse.» Det er Fylkesmannens vurdering at malen kan fungere som en del av en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at det blir gitt halvårsvurdering i samsvar med forskriften i alle fag. Når det gjelder å sikre at innholdet i halvårsvurderingen er i tråd med lovkravet, har vi gjennom tilsynet sett at dette er ivaretatt for de fagene som den tidligere halvårsvurderingen omfattet. Ny mal for halvårsvurdering sammen med tiltak som opplæring og forankring i personalet, som i henhold til rektor allerede er påbegynt, mener vi er tilstrekkelig til at ny praksis vil bli etablert. 17

18 Årsrapport for elever med IOP Våre observasjoner Skolen har et årshjul for spesialundervisning. I denne fremkommer at de ansatte har frist 1. mars på å gjøre ferdig årsrapporter, bortsett fra for 7. trinnselever der det er satt en tidligere frist. Spesialpedagogisk koordinator kan delta i årsrapporteringen, ved behov. Skolen benytter IOP-malen også for årsrapportering, gjennom å evaluere målene i en egen kolonne (VFL) underveis i opplæringen. Vi har fått oversendt årsrapporter i de fleste sakene. De tar utgangspunkt i halvårsrapportene og årsrapportene i IOP-en og inneholder en vurdering av elevenes utvikling i faget, eller den ferdigheten det er laget en plan for. I flere av planene ble det konkludert med om målene var nådd eller ikke. Våre vurderinger og konklusjoner Når det gjelder spesialundervisning er det Fylkesmannens vurdering at skolen gjennom bruk av mal og tidfesting av innleveringer samt kvalitetssikring av innholdet, har en implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. Fylkesmannen ønsker imidlertid å knytte en kommentar til fristen for ferdigstillelse av årsrapporten som er satt til 1. mars for de fleste elevene og tidligere for 7. trinnselevene. Dette fremstår etter Fylkesmannens vurdering som altfor tidlig. 4.3 Fylkesmannens konklusjoner Sande kommune ved Selvik skole oppfyller opplæringslovens krav om å sørge for at den individuelle underveisvurderingen ved Selvik skole bidrar til at elevene får realisert sine muligheter til å nå målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5 og forskrift til opplæringsloven 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte slik at lærerne vurderer systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. 18

19 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være kjent og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en fremgangsmåte som er kjent og innarbeidet blant lærerne slik at de vurderer og melder behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens observasjoner og vurderinger Lærerne skal systematisk og løpende vurdere om læringsutbytte til alle elevene er tilfredsstillende Våre observasjoner Løpende underveisvurdering og kartlegging skal sikre at elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, blir fanget opp. Ulike vurderingsformer fremgår av periodeplaner og årsplaner og som eksempel på dette viser ansatte til kapittelprøver, diktat og Kahoot. Ansatte følger i tillegg et årshjul for kartleggingsprøver, som viser hvilke kartlegginger som skal gjennomføres på de ulike trinn, samt forslag til kartleggingsprøver som kan brukes ved behov. Inkludert i årshjulet er blant annet nasjonale prøver, obligatoriske kartleggingsprøver, STAS og Carlsten. Videre følger skolen kommunens leseplan. Denne inkluderer et systematisk og obligatorisk kartleggingssystem, SOL (systematisk observasjon av lesing), som innebærer at leseferdighetene overvåkes jevnlig med tanke på tilrettelegginger. Resultater fra SOL og andre kartleggingsresultater skal legges inn i Vokal, som ledelsen har tilgang til. Ulike elementer av SOL fremkommer i skolens møteplan, som opplæring for nye lærere, hvordan SOL kan brukes for elevene samt møtetid for ressurslærerne for SOL i kommunen. Skolen har flere faste møtepunkter, som teammøter og trinnmøter, der enkeltelever drøftes. Dette gjelder for øvrig både faglig og sosialt bekymringer. I tillegg viser lærerne 19