(vår ref:2014/1567) TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Tjøme kommune Tjøme ungdomsskole

Transkript

1 (vår ref:2014/1567) TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Tjøme kommune Tjøme ungdomsskole

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Tjøme kommune Tjøme ungdomsskole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av lovbrudd Kommunens frist til å rette...21 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Sammendrag Temaet for tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, jf. opplæringsloven kapittel 1, 2 og 5, og forskrift til opplæringsloven kapittel 1 og 3. Temaet for tilsynet er innrettet mot skolens kjerneområde: arbeidet med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Tilsyn med Tjøme kommune ble åpnet gjennom brev Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju. I den foreløpige tilsynsrapporten oversendt den varslet Fylkesmannen pålegg om retting av lovbrudd som ble avdekket under tilsynet: 1) Tjøme kommune / Tjøme ungdomsskole oppfyller ikke opplæringslovens krav til en skriftlig implementert rutine som sikrer at elevens rett til halvårsvurdering blir gitt til riktig tidspunkt. 2) Tjøme kommune / Tjøme ungdomsskole oppfyller ikke opplæringslovens krav om retten til særskilt språkopplæring, jf. 2-8, da skolen ikke har sikrer at det gjøres en konkret vurdering av elevens behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Tjøme kommune har uttalt seg om den foreløpige tilsynsrapporten. Kommunens kommentarer fremkommer i denne rapporten. Tjøme kommune har frist til til å rette opp forholdene som er avdekket gjennom tilsynet. 3

4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Tjøme ungdomsskole i Tjøme kommune. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Vestfold vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 2. Om tilsynet med Tjøme kommune Tjøme ungdomsskole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 1 4

5 Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Tjøme kommune ble åpnet gjennom brev Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven [ 2-3 eller 3-4] og forskrift til opplæringsloven [ 1-1 eller 1-3]. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven [ 2-3 eller 3-4]. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn 5

6 at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven [ 2-3 eller 3-4] og forskrift til opplæringsloven [ 1-1 eller 1-3]. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan 6

7 spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Skolens ledelse består av rektor og to inspektører. En av inspektørene har ansvaret for det spesialpedagogiske arbeidet på skolen (spes.ped.-koordinator). Skolen har i 1 ½ år vært med i prosjekt for vurdering for læring (VFL), og før det i prosjekt om klasseledelse. Skolen er organisert med team på hvert enkelt trinn og faggrupper i seksjon. Skolen mottar elever fra kommunens eneste barneskole. I egenvurderingsskjemaene har samtlige ansatte svart ja på spørsmålene om skolen oppfyller kravene om lokalt arbeid med læreplaner. I kommentarene vises det blant annet til arbeidet med VFL, mal for lokal læreplan, utarbeidelsen av timeplaner/ukeplaner med mål, drøftinger på tema i ulike møter, utarbeidelsen av individuelle opplæringsplaner (IOP) og tilpasset opplæringsplan (TPO, beskrives nærmere senere i rapporten). Arbeidet med VFL er ifølge ansatte godt forankret i ledelsen, og ledelsen følger opp ved blant annet å kontrollere/kvalitetssikre alle planer. Ansatte skriver blant annet at rektor sørger for at kompetansemålene jevnlig blir vurdert/tatt opp i fagseksjonene og at hun sjekker at lærerne lager planer som tar utgangspunkt i kompetansemålene. Rektor sier i intervjuene at hun har gitt lærere klare krav og føringer til arbeidet med lokale læreplaner, ukeplaner med angitte læringsmål og vurderingskriterier. Det foreligger ikke skriftlige rutiner på arbeidet, men det er utarbeidet en mal, satt av tid og satt tidsfrister. Planene skal ligge på Fronter og det er satt av noen dager hvert år ved oppstart av skoleåret for å arbeide med lokale læreplaner i hvert fag. Dette bekreftes gjennom innsendt dokumentasjon og intervjuer. Alle lærere har ansvar for å sjekke at de arbeider etter de siste læreplanene. De lokale læreplanene varer i tre år og kompetansemålene er fordelt på de tre trinnene med begrunnelse om å kunne se helheten og progresjonen. Ledelsen har et mål om at samme lærer har samme faget over tre år, slik at dette sikres ytterligere. Malen vi har fått tilsendt er utformet slik at kompetansemålene skal stå først, deretter skal hovedområder med aktiviteter, arbeidsmåter og vurdering plasseres på det enkelte trinn. Det skal videre angis lærestoff og antall timer og organisering. Planene skal være dynamiske og det skal derfor fremgå hva som eventuelt utsettes, velges bort, flyttes til neste trinn etc. Rektor sier i intervjuene at lærerne kvitterer ut for at arbeidet med læreplanene er gjort, og at hun deretter kvalitetssikrer arbeidet gjennom bl.a. utsjekk av planer på Fronter, halvårsvurderinger, elevenes karakterer, medarbeidersamtaler og at hun ofte gir tilbakemeldinger til lærere på deres planarbeid. Som en del av kvalitetssikringen av dette arbeidet trekkes det også fram at lærerne jobber i fagseksjoner, som sikrer drøftinger på tema, og at ingen sitter med dette alene. Når det gjelder innkjøp av nytt læreverk, er dette fagseksjonene sitt ansvar. Ønsker må begrunnes, og et av sjekkpunktene er ivaretagelsen av kompetansemålene i faget. Samtidig understreker rektor at det er viktig at ledelsen har tillit til at lærerne gjør jobben sin. Intervjuer med lærerne bekrefter rektors beskrivelse av det lokale læreplanarbeidet, selv om det gjennom intervjuene kom fram en viss variasjon i lærernes praksis Gjennom egenvurderingsskjemaene er det en generell oppfatning blant de ansatte at arbeidet med individuelle opplæringsplaner skjer i samsvar med opplæringsloven. Det er 7

8 kontaktlærer som skriver IOP i samarbeid med t-timelærer og med skriftlige bidrag fra faglærere. Ledelsen, ved skolens spesialpedagogisk ansvarlig, kontrollerer dem før de sendes videre. Skolen bruker en mal for IOP som ser ut til å dekke lovkravene og de omhandler også kompetanse som ikke spesifikt går på fag, eksempelvis sosial kompetanse. Enkeltvedtakene om spesialundervisning fattes for hele ungdomsskolen, eller det som gjenstår av ungdomsskolen, avhengig av når spesialundervisningen innvilges. Det fattes tilsvarende enkeltvedtak ved avslag på spesialundervisning. Dette fremkommer av malen og de anonymiserte vedtakene i innsendt dokumentasjon. Enkeltvedtakene som er fattet er generelt tynne når det gjelder beskrivelse av innholdet. De viser til siste sakkyndig vurdering, omtaler omfang og organisering og har ellers et par korte setninger om hvilke fag, ev. kompetanse opplæringen omfatter. Avvik fra LK06 er ikke omtalt i enkeltvedtaket, men kommer tydelig fram i sakkyndig vurdering og IOP. I noen av sakene ser det ut for at det er tildelt færre timer enn det som er tilrådd, uten at det er begrunnet hvorfor omfanget avviker fra tilrådingen i sakkyndig vurdering. Dette ser imidlertid ut til å henge sammen med at det i disse sakene er fattet enkeltvedtak ut fra sakkyndig vurdering gjort mens eleven gikk på barneskolen. I intervjuene sier skolens ledelse at vedtakets varighet har en sammenheng med varigheten på sakkyndig vurdering, og at skolen har vurdert dette ut i fra en tanke om å gi et stabilt tilbud til de det ikke er tvil om har behov for det. Vi oppfattet at skolen gjennom evalueringer av opplæringen gjennom skoleåret, og helt konkret gjennom årsrapporten, gjør en vurdering av om det er behov for endringer i elevens opplæring, og dermed endringer i enkeltvedtaket eventuelt en re-henvisning til PP-tjenesten. Skolen har også gjesteelever fra Oslo kommune. For disse elevene fattes enkeltvedtaket av Oslo kommune, men skolens ansatte skriver IOP og årsrapport. Sikringen av sammenhengen mellom tilbudet om spesialundervisning og den ordinære klassens planer, skjer ofte i samarbeid mellom team/kontaktlærere/t-timelærer/ledelse. Skolens mål er at den spesialpedagogiske undervisningen skal samsvare med klassens undervisning, der det er mulig. Ut fra egenvurderingsskjema fra ledelsen fremkommer det at det er hyppige møter, kartlegging, tester, referater i web-sak og tett dialog om elevene med behov. Utover kommentarene i egenvurderingsskjemaene og i intervjuene finner vi ikke andre skriftlige spor i innsendt dokumentasjon som er med på å sikre denne sammenhengen. 3.3 Fylkesmannens vurderinger Det virker etter Fylkesmannens vurderinger å være en god praksis på arbeidet med å omsette kompetansemål til læringsmål, utarbeide halvårsplaner og ukeplaner. Det er ingen grunn til å betvile at innholdet i opplæringen bygger på kompetansemålene i LK06. Det er videre Fylkesmannens oppfatning at det er liten tvil om hva den enkelte lærer i sitt arbeid skal gjøre når det gjelder lokalt læreplanarbeid. Det foreligger lite skriftlig dokumentasjon på i hvilken grad rektor sikrer dette arbeidet, men gjennom intervjuer med både ledelsen og ansatte finner Fylkesmannens det sannsynliggjort at rektor sørger for at det lokale arbeidet med læreplaner ved Tjøme ungdomsskole oppfyller kravene til opplæringsloven. Fylkesmannen oppfatter at skolen utarbeider IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Av de IOP ene vi har vurdert, ser samtlige ut til å samsvare med 8

9 enkeltvedtaket når det gjelder innholdet, og flere av de innsendte IOP er inneholder mål for opplæringen som ikke går spesifikt på fag. I de tilfeller der enkeltvedtaket gir et annet omfang eller tilbud enn det sakkyndig vurdering tilrår, så skal dette begrunnes i enkeltvedtaket. Da dette ikke er et tilsyn med forvaltningskompetanse, velger vi i første omgang kun å kommentere på dette som i utgangspunktet er et brudd med opplæringsloven. Vi vil på et senere tidspunkt vurdere om det er nødvendig med et eget tilsyn på forvaltningskompetanse i kommunen. Når det gjelder skolens praksis med å fatte vedtak basert på sakkyndige vurderinger som er utarbeidet for barneskolen, er det Fylkesmannens vurdering at dette er uheldig. På Utdanningsdirektoratets sider om tidlig innsats står: Den nye skolen skal alltid vurdere tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet før saken henvises til PP-tjeneste for sakkyndig vurdering. Men plikten til å prøve ut tiltak før henvisning til PP-tjenesten gjelder ikke i de tilfellene der det etter skolens vurdering er åpenbart at tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet ikke vil føre til at eleven får et tilfredsstillende utbytte. Før det blir gjort en sakkyndig vurdering, skal skolen ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet med sikte på å gi eleven tilfredsstillende utbytte, jf. opplæringsloven 5-4 andre ledd andre punktum 18. Dette gjelder også for de elevene som har hatt spesialundervisning på barnetrinnet. Fylkesmannen ønsker i denne sammenhengen å knytte et par kommentarer til skolens utforming av enkeltvedtak om spesialundervisning. Malen legger opp til at enkeltvedtak om spesialundervisning fattes for det som gjenstår av ungdomsskolen, med mindre endringer inntreffer at en slik karakter at det må fattes nytt vedtak. At dette gjøres bekreftes også gjennom intervjuer med ledelsen. Det er Fylkesmannens og Utdanningsdirektoratets oppfatning at enkeltvedtak om spesialundervisning som hovedregel bør gjelde for ett opplæringsår av gangen. Hvis elevens behov antas å være rimelig stabilt, er det imidlertid mulig å treffe enkeltvedtak om spesialundervisning som gjelder for mer enn ett år Enkeltvedtaket skal videre bygge på den sakkyndige vurderingen og fastsette rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. Vedtaket skal inneholde antall timer med spesialundervisning, hvilke fag og områder spesialundervisningen skal dekke, om det skal være avvik fra LK06, hvordan undervisningen skal organiseres, og hvilken kompetanse personalet skal ha. De vedtakene vi har fått tilgang på beskriver disse punktene i noen grad, men når det gjelder innholdet er dette beskrevet veldig kort. Vedtaket viser for øvrig til den siste sakkyndige vurdering som grunnlagsdokument. Et enkeltvedtak om spesialundervisning skal tydelig si noe om elevens behov og hva som er et forsvarlig opplæringstilbud. I veilederen om spesialundervisning fra Utdanningsdirektoratet står det at skolen kan inkludere hele eller deler av den sakkyndige vurderingen i enkeltvedtaket. Hvor mye av den sakkyndige vurderingen som skal tas inn er opp til skolen, men Utdanningsdirektoratet anbefaler at skolen kun tar inn de delene som eksplisitt er viktige for enkeltvedtaket. Dette kan, som det står, gjøres gjennom en henvisning til et konkret punkt i den sakkyndige vurderingen. Dette forutsetter imidlertid at den sakkyndige utredningen er tilstrekkelig klar og at skolen følger denne tilrådingen. Utdanningsdirektoratet har til orientering lagt ut maler og eksempler i arbeidet med spesialundervisning her: 9

10 Vi oppfatter at skolens holdning/innstilling er at de fleste elevene kan få et tilfredsstillende utbytte gjennom en organisere innenfor den ordinære opplæringen. Det fremkommer i intervjuene at det er samarbeidsmøter med skolen, foresatte og ppt der dette avklares. Men når det likevel settes i gang spesialundervisning, bør dette gjøres på bakgrunn av en sakkyndig vurdering tilpasset elevens nåværende opplæringssituasjon. Vi har ikke fått dokumentert hvordan skolens ledelse sikrer at skolen samordner IOP er med planer for den ordinære opplæringen, gjennom f.eks. føringer i mal for IOP, fastsatte møtepunkter mellom de samarbeidende lærerne, rollebeskrivelsen til kontaktlærer e.l. Det kan dermed være en fare for at denne samordningen ikke blir ivaretatt. Imidlertid merker Fylkesmannen seg skolens praksis med hyppige møter referater mm, som vi oppfatter både er innarbeidet og kjent for lærerne. Etter en samlet vurdering av opplysningene, finner vi det derfor tilstrekkelig sannsynliggjort at skolens praksis er i samsvar med loven. Selv om vi på dette punktet ikke gir lovbrudd, anbefaler vi skolen å se på sine rutiner på dette området. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Tjøme kommune / Tjøme ungdomsskole oppfyller opplæringslovens krav til arbeidet med individuelle opplæringsplaner, jf. 5-1 og Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. 10

11 Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Samtlige ansatte har svart ja på spørsmålene om individuell underveisvurdering i fag. Dokumentasjon, egenvurderingsskjemaer og intervjuer viser at lærerne utarbeider lokale læreplaner etter en bestemt mal. Denne malen er nærmere beskrevet under punkt 3.2. Skolen har vært med i prosjekt vurdering for læring i 1 ½ år og ansatte beskriver i egenvurderingsskjemaene en økt bevissthet og en bedret praksis i arbeidet med 11

12 mål/læringsmål etter denne perioden. Ledelsen mener at lærerne er flinke til å holde trykket på kompetansemålene oppe for elevene. De bruker begrepet baklengsvurdering, dvs. at undervisningen starter med kompetansemålene. Samtidig vises det til en viss variasjon i de ulike lærernes praksis. Både gjennom egenvurderingsskjemaene og intervjuer vises det til ukeplaner med angivelse av kompetansemål, og at dette er et krav fra ledelsen. Det kommer videre fram at de ansatte bruker vurderingskriterier i forkant av oppgaver, prøver og innleveringer. Lærerne forteller i intervjuene at det ofte er vanskelig å definere og utarbeide gode kriterier, men at de gjøre det. De har fokus på å gi elevene forutsigbarhet og god vurdering i hver oppgave. Noen viser også til lærebøkene som har læreplanmålene først i hvert kapittel. Skolens ledelse viste til at de gjennom VFL brukte mye tid på å drøfte hvordan man skal gi tilbakemeldinger på vurdering og at de også jobbet med å utarbeide plan for jevnlig tilbakemelding fra lærer til elev. Dette er også et av temaene på medarbeidersamtalen. Lærerne viser til at de gir tilbakemeldinger til elevene i etterkant av prøver / innleveringer / oppgaver både muntlig og skriftlig, samt gjennom elevsamtaler og utviklingssamtaler. Det gis både karakterer og en skriftlig tilbakemelding. Ledelsen sier i intervjuet at elevsamtaler ikke er timeplanfestet, men opp til den enkelte lærer. Intervjuer og egenvurderingsskjemaer bekrefter at lærerne gjennomfører elevsamtaler/utviklingssamtaler. Skolens rektor sier at selv om det er noen forskjeller i vurderingsmetode fra fag til fag, mener hun at alle lærerne er tydelige på forventninger og hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene og at vurderingskriterier er noe som jobbes med i alle fag. Når det gjelder å involvere elevene i eget læringsarbeid skriverne lærerne i egenvurderingsskjemaene at dette ikke blir gjort i stor grad, blant annet fordi tiden ikke alltid strekker til. Både ledelsen og lærerne viste gjennom intervjuer til at egenvurderinger og hverandrevurderinger ble gjort, men ikke i så stor grad som ønsket. Hverandrevurdering ble særlig trukket fram ved framføringer, og i kunst- og håndverk blir elevene bedt om å vurdere egne produkter. Hverandrevurderinger blir alltid forberedt i forkant og skulle utelukkende være positive og i forhold til gitte kriterier. I forbindelse med halvårsvurdering for alle elever, beskriver lærerne et samarbeid mellom kontaktlærer, t-timelærer, faglærere og spesialpedagogisk koordinator. Ifølge ledelsen skal alle faglærere legge inn sin vurdering av elevens måloppnåelse (faglige nivå) og framovermelding (forbedringspotensial) i verktøyet IUP (individuell utviklingsplan) i Fronter. Dette verktøyet gjør det mulig for kontaktlæreren å få samlet alle kommentarene fra faglærerne på ett sted. Kontaktlæreren har videre ansvar for å overbringe dette til foresatte på utviklingssamtalen. I slutten av september og i starten av april er det i henhold til årshjulet satt av tid til konferansetimer (les: utviklingssamtaler) med alle elever og foresatte. I årshjulet står det videre at innkalling sendes av kontaktlærer og at det i forkant skal konfereres med t-timelærer vedrørende enkeltelever. Rektor bekreftet i telefonsamtale den at halvårsvurdering blir gitt i disse samtalene. Det er videre fastlagt i årshjulet at karakterkort for 1. termin utleveres i starten av desember og at alle karakterer skal registreres i juni. Malen for årsrapport tilsier at målene fra IOP hentes inn og at det gjøres en konkret vurdering av måloppnåelse ut fra tester/kartlegging/observasjon mm og at det gis forslag til endringer/nye mål/nye tiltak for neste periode. Det er videre tidfestet i årshjulet (midten av juni) når årsrapporten skal leveres. 12

13 4.3 Fylkesmannens vurderinger Det er Fylkesmannens vurdering at skolen har en god praksis med utarbeidelse av lokale læreplaner og ukeplaner. Det er noe varierende hvilke fag som er med på ukeplanene til de ulike trinnene, og det er derfor ikke like synlig for oss i hvilken grad mål fra fagene som er utelatt blir formidlet til elevene. Gjennom intervjuene og egenvurderingsskjemaene virket det likevel som om dette i praksis er ivaretatt muntlig i opplæringen i det enkelte fag. Vi har funnet at elevens rett til å bli kjent med målet for opplæringen i de fleste fag, til å få vite hva som blir vektlagt i vurderingen og hva som er grunnlaget for vurdering blir ivaretatt. Lærerne mener at elevens rett til kjennskap til kompetansemålene også blir ivaretatt gjennom jevnlige elevsamtaler og i tilbakemeldinger og framovermeldinger i forbindelse med fremføringer, prøver og skriftlige arbeider mm. Skolen vurderer selv at vurdering for læring har bidratt til en bedret vurderingspraksis. Det er Fylkesmannens oppfatning at selv om ikke alt er på plass med hensyn til rutiner og praksis når det gjelder underveisvurdering, blir den i hovedsak gjennomført av de fleste lærere i de fleste fag. Bruken av IUP i Fronter og fastsatte tidspunkter for konferansetimer/utviklingssamtaler i skolens årshjul vil være del av en rutine som sikrer at elevenes rett til halvårsvurdering blir oppfylt. Egenvurderingsskjema, intervjuer og fremgangsmåte for bruk av IUP indikerer at skolen har en implementert rutine for halvårsvurdering hvor det sikres at a) elever får informasjon om sin kompetanse i fagene og b) gis veiledning om hvordan de kan øke sin kompetanse i alle fag. Fylkesmannen mener at halvårsvurdering ikke blir gitt til riktig tidspunkt. I 3-13 fjerde ledd står det at hovedregelen er at halvårsvurdering uten og med karakter skal gis midt i opplæringsperioden på alle trinn, og at det med unntak av 10. årstrinn også skal gis halvårsvurdering ved avslutningen av årstrinnet. Halvårsvurdering med og uten karakteren må ses som en helhet, og det er opp til skolen hvordan dette organiseres. Halvårsvurderingen kan gis i samtalen med eleven, jf tredje ledd, og kan også sees i sammenheng med foreldresamtalen etter Dersom halvårsvurderingen og samtalen med eleven gjennomføres samtidig, er det viktig å huske at halvårsvurderingen er knyttet til en bestemt tid. Fordi informasjonen om elevens faglige ståsted skal være grunnlaget for den karakteren som blir satt, innebærer dette at karakteren kan gis litt etter at halvårsvurdering er gjennomført, men ikke senere enn at karakteren gjenspeiler den kompetansen som ble beskrevet i halvårsvurderingen. Det er to forhold som Fylkesmannen her ønsker å bemerke. For det første dersom halvårsvurderingen legges tidlig på høsten, kan det mangle et tilstrekkelig grunnlag for å gi en halvårsvurdering. Skolen gjennomfører ifølge årshjulet konferansetimer i slutten av september og starten av april. Dersom halvårsvurderingen gis i denne samtalen er Fylkesmannen i tvil om læreren på dette tidspunktet har et tilstrekkelig grunnlag for å gi adekvat vurdering. For det andre så skal det være direkte samsvar mellom halvårsvurderingen og karakteren som fastsettes. Dersom halvårsvurderingen gis i slutten av september og karakterkortene deles ut i desember, har det etter Fylkesmannens oppfatning gått for lang tid mellom halvårsvurderingen og karakteren. Vi kan dermed ikke se at skolen har sikret elevens rett til en halvårsvurdering med og uten karakter i henhold til lovkravene. 13

14 I sluttmøte oppfattet vi fra en av skolens ansatte at lærerne i praksis gjennomfører halvårsvurdering uten karakter rett i forkant av at halvårsvurdering med karakter gis. For at rektor skal kunne sikre at faglæreren gjennomfører halvårsvurdering med og uten karakter i henhold til kravene i lovverket, må skolen ha et system på hvordan dette skal gjøres. Systemet bør på en eller annen måte være skriftliggjort, f.eks. som et fast avsatt tidspunkt i skolens årshjul, eller et punkt i arbeidsinstruksen til den enkelte lærer. I tillegg er det et krav at det skal dokumenteres at slik halvårsvurdering er gitt, jf annet ledd. Da skolen ikke kan fremlegge dokumentasjon på at halvårsvurdering uten karakter gis, og heller ikke dokumentasjon på rutiner eller prosedyrer som omhandler tidspunktet for eller innholdet i denne halvårsvurderingen, opprettholder Fylkesmannen sin konklusjon om at skolen ikke oppfyller opplæringslovens krav på dette punktet. Når det gjelder elever med spesialundervisning er det Fylkesmannens vurdering at skolen gjennom bruk av mal for årsrapport og tidfesting av innleveringer samt kvalitetssikring av innholdet, har en implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP en. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Tjøme kommune / Tjøme ungdomsskole oppfyller ikke opplæringslovens krav til en skriftlig implementert rutine som sikrer at elevens rett til halvårsvurdering blir gitt til riktig tidspunkt. 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for å vurdere systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette 14

15 må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser I egenvurderingsskjemaer og intervjuer viser skolens ansatte til STAS-testing av elevene (alle nye 8-trinns elever blant annet), sol, nasjonale prøver, tentamen, eksamen, prøver og tester generelt, fagdager, fagkurs, elevsamtaler mv. En lærer kommenterte at det er hyppige vurderinger av læringsutbytte i alle fag. Videre registreres alle resultater i Vokal. Skolens ledelse sier i intervjuer at de har en liten skole, med få elever og dermed god oversikt over elevene og de utfordringene som er. Både ledelse og lærere kommenterer på at skolen jobber tett med kommunens eneste barneskole for å sikre overgangen for elever med spesialundervisning. Her vises det til plan for overgang mellom Lindhøy barneskole og Tjøme ungdomsskole. Gjennom årsplanen ser vi at elementer fra denne planen er tidfestet. Dette gjelder blant annet møte mellom skolens rektorer om elever med enkeltvedtak, kontakt med elevenes foresatte, at rektor på barneskolen gir rektor på ungdomsskolen full tilgang til elevmappene for elevene det gjelder i web-sak, og at enkeltelever fra barneskolen besøker skolen. Ved bekymring for om eleven har tilfredsstillende utbytte, sier de ansatte at de ofte starter med å diskutere eleven på trinnmøter, før eller samtidig med at bekymringen drøftes med spesialpedagogisk koordinator og eller rektor. Skolens ansatte har flere samarbeidsfora der elevbekymringer drøftes og viser her til trinnmøter, ansvarsgruppemøter / skolemøter, kontinuerlig dialog mellom kontaktlærer, t-timelærer, spesialpedagogisk koordinator, rådgiver og sosiallærer. Både ledelse og lærere viser til skolens samarbeid med foresatte og PP-tjenesten både i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen og i forbindelse med en utredning. Skolen har en rutine for spesialundervisning som heter «Ved bekymring / før henvisning til ppt». Rutinen har kun ni korte punkter, og beskriver den fremgangsmåten skolens ansatte skal forholde seg til ved bekymring for en elev. Fremgangsmåten inneholder en beskrivelse av drøftinger og samtaler med alle involverte, kartlegginger, igangsetting av TPO, evalueringer og ev. ytterligere kartlegginger og tiltak. Til slutt i rutinen står det at dersom tiltak ikke gir forventet resultat, eller vanskene er svært omfattende, skal eleven henvises til PP-tjenesten. Det bekreftes både gjennom egenvurderingsskjema og intervjuer at ansatte melder til spesialpedagogisk koordinator eller rektor dersom de har bekymring for en elev. Det skal i de fleste saker forsøkes ut ulike tiltak før det henvises til PP-tjenesten. Ledelsen sier at det ofte settes i gang strakstiltak uten at PP-tjenesten 15

16 involveres, og viser til at skolen har rutiner for kartleggingsmetoder. Skolens ledelse bekrefter for øvrig at de ikke melder opp mange elever til PP-tjenesten. Når det gjelder tiltak som settes inn, kan dette dreie seg om f.eks. lesekurs, tilpassede ukeplaner, nivådelt lekseplaner, støttelærere mm. Gjennom intervjuer ble vi gjort oppmerksom på at skolen har gått fra kursbaserte tiltak til styrking med ekstra ressurser i klassene. Dette etter en evaluering der de kom fram til at kursbaserte tiltak hadde lett for å bli statisk. Det bekreftes av lærerne at alle trinn er tilført lærerressurs i alle basisfag, og at hvordan denne ressursen skal brukes blir besluttet etter drøftinger av behov på det enkelte trinnet. Det er lagt ved en mal for tilrettelagt plan (TPO), som er et skjema til internt bruk for skolen. Det fremkommer av malen at kopi også sendes til foresatte. I malen skal det fylles ut for elevens styrker, utfordringer og behov, samt de aktuelle målene med tilhørende tiltak og vurderingstidspunkt. Gjennom intervju med ansatte bekreftes at TPO utarbeides av kontaktlærer, og at øvrige lærere bidrar med skriftlige uttalelser, samt at den evalueres. Flere av de ansatte ved skolen er av den oppfatning at tilpasset opplæring (inkludert utarbeidelse av TPO) ofte er mer heldig for mange elever enn spesialundervisning. Skolen har videre lagt ved skjema for henvisning til PP-tjenesten, der det stilles krav til hvilken dokumentasjon som skal medfølge, samt mal for enkeltvedtak om spesialundervisning. Skolens ledelse og lærere forteller om et tett og godt samarbeid med PP-tjenesten og en PP-tjeneste som er en drøftingspartner i større grad enn tidligere. Gjennom intervjuer oppfattet vi at skolen har som mål om å hjelpe flest mulig elever innenfor det ordinære opplæringstilbudet, både for å bidra til å redusere antall elever med vedtak om spesialundervisning på ungdomstrinnet, og fordi skolens ledelse mener at man på denne måten unngår stigmatisering og segregering. Dette har ført til at elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning på den tilhørende barneskolen ikke uten videre har fått dette videreført på ungdomsskolen, med unntak av de helt klare tilfellene. I de sakene hvor eleven har hatt spesialundervisning på barneskolen og der ungdomsskolen ikke viderefører dette, har skolen fattet et enkeltvedtak om avslag på spesialundervisning. I det samme enkeltvedtaket har skolen informert om det i stedet for ville bli utarbeidet en tilpasset opplæringsplan (TPO) for eleven. Skolen sier at beslutningen om å ikke tilby spesialundervisning har blitt gjort i samråd med PPtjenesten og foresatte i overgangsmøter på våren. At skolen fatter vedtak om avslag på spesialundervisning selv om foresatte teknisk sett ikke har søkt om spesialundervisning, begrunner de med at de ønsker å trygge foresatte på at tilbudet eleven får er like godt. Skolen viser til at de enda ikke har opplevd uenighet mellom skolen og foreldre om dette, og forteller at de i denne prosessen går gjennom enkeltvedtak fra barneskolen og ser sammen hva ungdomsskolen kan klare innenfor det ordinære undervisningsopplegget med tilpasninger. Videre er det uttalt at elevens TPO jevnlig skal evalueres og revideres basert på ulike kartlegginger. Skolen opplever at PP-tjenesten gir tilbakemeldinger på og anbefaler at elven kan klare seg innenfor det ordinære undervisningsopplegget. Skolens ansatte oppfatter dette som et fleksibelt og et godt fungerende system for de elevene det gjelder. Det er mindre stigmatiserende enn spesialundervisning, og omfatter både de faglig sterke og de faglig svake elevene. 16

17 Etter det vi oppfattet ble ikke avslagene gitt på bakgrunn av en ny sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten, selv om PP-tjenesten har vært med i drøftingsmøtene. Gjennom tilsynet oppfattet vi at det var en lang saksbehandlingstid i PP-tjenesten, og at dette medvirket til at det ikke ble utarbeidet nye sakkyndige vurderinger i alle tilfeller ved overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen. Skolene forsøker i samarbeid med PP-tjenesten å få til at de fleste elevene med behov får en ny utredning før de går over på ungdomsskolen, men dette er de ikke i mål med. 5.3 Fylkesmannens vurderinger Gjennom intervjuer har vi forstått at fremgangsmåten for å fange opp og eventuelt sette inn tiltak gjennom utarbeidelsen av en TPO, samt tilmelding til PP-tjenesten, er godt kjent i personalet og at det praktiseres. Skolen har en kortfattet rutine/fremgangsmåte ved som beskriver fremgangsmåten som praktiseres. Selve rutinen ivaretar ikke kravet om å angi at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljøet skal vurderes for å avdekke om disse kan være årsak til manglende utbytte av opplæringen, men Fylkesmannen oppfattet at dette ble drøftet i trinnmøter, med den spesialpedagogiske tjenesten ved skolen og / eller eventuelt PP-tjenesten. Skolen utarbeider en TPO for elever de er bekymret for, hvor hensikten blant annet er å dokumentere de utfordringer og behov eleven har. I tillegg listes i planen opp elevens mål, med tilhørende tiltak og evalueringspunkter. Fylkesmannen ser at skolens praksis med utprøving av tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingsformer og arbeidsmiljø før tilmelding, tilfredsstiller lovens bestemmelser. Når ulike tiltak er utprøvd og eleven fortsatt ikke har tilfredsstillende utbytte, meldes eleven til PPT, i henhold til den skriftlige rutinen. I artikkelen Overganger for barn og unge som får spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning ( står det blant annet at det ved et skolebytte er viktig at planleggingen begynner tidlig, og at dette er spesielt viktig dersom barnet har særlige behov som den nye skolen må ta hensyn til. Videre står det at den nye skolen alltid skal vurdere tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet før saken henvises til PPtjenesten for sakkyndig vurdering. Men plikten til å prøve ut tiltak før henvisning til PPtjenesten gjelder ikke i de tilfellene der det etter skolens vurdering er åpenbart at tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet ikke vil føre til at eleven får et tilfredsstillende utbytte. Vurderingen av om en elev har behov for spesialundervisning på ungdomstrinnet, kan begynne før skolestart i en dialog med eleven/foreldrene og den tidligere skolen. Etter våre vurderinger av opplysninger gitt i tilsynet er det sannsynliggjort at skolen har en praksis som er innenfor lovverket, med tanke på at det ikke er noe automatikk i at elever med spesialundervisning på barnetrinnet også får dette på ungdomstrinnet. Uten at Fylkesmannen har fått noen indikasjoner på at dette er tilfellet, ønsker vi likevel å understreke viktigheten av at skolen ikke veileder foresatte bort fra retten til spesialundervisning til fordel for tilpasset opplæring gjennom TPO, dersom det er spesialundervisning eleven har krav på. At skolen ønsker å få ned antallet elever med spesialundervisning og forsøker å legge opp til en mindre segregerende form gjennom tilpasset opplæring, er i seg selv ikke noe lovbrudd, men det er viktig at skolens ledelse hele tiden har en klar linje på hvor grensen mellom tilpasset opplæring og 17

18 spesialundervisning går, og at det ikke er økonomiske eller andre årsaker til avslag på enkeltvedtak om spesialundervisning. 5.4 Fylkesmannens konklusjon Tjøme kommune / Tjøme ungdomsskole oppfyller opplæringslovens krav om å sikre at den enkelte elevs utbytte av opplæringen blir systematisk vurdert og fulgt opp, jf. opplæringsloven 1-3, 5-1, 5-4 og 5-5 og forskrift til opplæringsloven Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må implementert rutine sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som sikrer dette. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser I GSI er det registrert 10 elever med enkeltvedtak om særskilt norskopplæring for skoleåret Ingen av disse mottar morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring, og samtlige elever får opplæring etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Det er ingen elever som hovedsakelig får undervisning i egne undervisningsgrupper. Det er ikke frambrakt noen egen skriftlig rutine for dette området. Gjennom egenvurderingsskjemaene kommer det fram at skolen har en fast rutine for å kartlegge med STAS, kartleggingsmaterialet til Utdanningsdirektoratet og nasjonale prøver og andre tester, og at alt registreres i VOKAL. Skolen viser også til overgangsmøter med barneskolen som en del av sin rutine. Det kommer fram at skolen har plassert ansvaret 18