TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Tønsberg kommune Byskogen skole. Vår ref: 2014/6998

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Tønsberg kommune Byskogen skole Vår ref: 2014/6998

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Tønsberg kommune Byskogen skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Kort om Byskogen skole Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av lovbrudd Kommunens frist til å rette...19 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Sammendrag Temaet for tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, jf. opplæringsloven kapittel 1, 2 og 5, og forskrift til opplæringsloven kapittel 1 og 3. Temaet for tilsynet er innrettet mot skolens kjerneområde: arbeidet med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Tilsyn med Tønsberg kommune ble åpnet gjennom brev av Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju. En foreløpig tilsynsrapport ble sendt Tønsberg kommune den I den varslet Fylkesmannen pålegg om retting av lovbrudd som ble avdekket under tilsynet. Kommunen kunne kommentere på innholdet i den foreløpige rapporten innen 1. september Fylkesmannen mottok kommunens tilbakemelding den 27. august Tønsberg kommune/byskogen skole sendte inn ny mal for enkeltvedtak om spesialundervisning, informerer om innføringen av Acos IOP verktøy ved alle skolene i kommunen samt gir en kort oversikt over etterarbeidet på Byskogen skole for å sikre at rutiner og praksis er i tråd med lov og forskrift. Etter Fylkesmannen vurdering sannsynliggjør kommunens/skolens tilbakemelding at et av lovbruddene som ble varslet i foreløpig rapport er rettet. Fylkesmannen har avdekket følgende lovbrudd under tilsynet. Dersom det ikke blir endringer i den endelige rapporten, kan Fylkesmannen vedta å pålegge kommunen retting av eventuelle lovbrudd, jf. forvaltningsloven 16: 1) Tønsberg kommune / Byskogen ungdomsskole oppfyller ikke fullt ut opplæringslovens krav om at rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å vite hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse. 2) Tønsberg kommune / Byskogen skole oppfyller ikke opplæringslovens krav til en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at halvårsvurdering uten karakter gis på riktig tidspunkt, og at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevens kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Tønsberg kommune har frist til til å rette opp de ulovlige forholdene som er avdekket gjennom tilsynet. 3

4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Byskogen skole i Tønsberg kommune. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Vestfold vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 2. Om tilsynet med Tønsberg kommune Byskogen skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 1 4

5 Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Tønsberg kommune ble åpnet gjennom brev av Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. 2.4 Kort om Byskogen skole Byskogen skole er en kombinert barne- og ungdomsskole, og er videre organisert med en forsterket enhet for elever fra hele Tønsberg kommune som har særlige spesialpedagogiske behov. Vi har valgt å begrense tilsynet til å omfatte skolens ungdomstrinn, som omfatter om lag 350 elever. Skolens ledelse består av rektor, assisterende rektor, leder SFO og tre inspektører; en for barnetrinnet, en for ungdomstrinnet og en for forsterket avdeling. Skolen har tre koordinatorer for spesialundervisning (KSU), og det er assisterende rektor som er KSU på ungdomstrinnet. Ungdomstrinnet er videre organisert med team på hvert enkelt trinn og faggrupper i seksjon. Nåværende rektor på Byskogen skole har vært ansatt siden august Ledelsen forteller at skolen de 10 siste årene har vært preget av skiftende ledelse grunnet uheldige omstendigheter. De sier videre på at dette førte til en del uformell ledelse og en teamstyrt skole med i stor grad selvgående og autonome lærere på hvert team. I 2013 ble i tillegg skolens ungdomstrinn slått sammen med Sem skoles ungdomstrinn. Dette innebar, ifølge flere av intervjuobjektene, en sammenslåing av to ganske så ulike ungdomsskolekulturer. De samme ansatte forteller at dette skillet nå er i ferd med å bli borte. Skolens ledelse forteller at de har fått god veiledning av veilederkorpset i sitt lokale utviklingsarbeid. Etter foreløpig tilsynsrapport har skolen gjort en endring i lederstrukturen på ungdomstrinnet. Skolen ønsker å være tettere på gjennom å sette inn en skoleleder for hvert trinn. 5

6 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. 6

7 Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser I egenvurderingsskjemaene har samtlige ansatte svart ja på spørsmålene om skolen oppfyller kravene om lokalt arbeid med læreplaner. Dette bekreftes også gjennom intervjuer av ledelse og ansatte. Skolens ledelse har gitt føringer på arbeidet med lokale læreplaner. Dette er nedfelt i dokumentet «Stifinner for ansatte». Det blir informert om på planleggingsmøter og det blir satt av tid til hvert år. Fagteamene utarbeider/reviderer halvårsplaner og årsplaner hvert år innen en gitt frist. Planene skal utformes etter en fast mal, der punkter som kompetansemål, lærestoff, arbeidsformer og vurderingsformer er med. Fylkesmannen fikk tilsendt planene for fagene engelsk, naturfag og kroppsøving. Med unntak av planen for kroppsøving beskrives også vurderingskriterier. Alle planene legges ut på skolens hjemmeside slik at de blir tilgjengelige for elever og foresatte. Vi ble orientert om fra ledelsen at de kvalitetssikrer planene før de legges ut på skolens hjemmeside, selv om ikke alle lærere oppfattet at dette ble fulgt like opp godt. Tønsberg kommune har 7

8 utarbeidet felles mal for årsplaner i fagene norsk, engelsk og matematikk, med bidrag fra lærere fra Byskogen. Dette arbeidet vil etter hvert omfatte flere fag. Som en del av kvalitetssikringen av dette arbeidet trekkes det også fram at lærerne jobber i fagseksjoner, som sikrer drøftinger på tema, og derigjennom sikrer at ingen enkeltlærere sitter med dette alene. Intervjuer med lærerne bekrefter rektors beskrivelse av det lokale læreplanarbeidet, selv om det gjennom intervjuene kom fram en viss variasjon i lærernes praksis. Halvårsplanene danner utgangspunkt for læringsplaner (elevenes ukeplaner), som i henhold til «Stifinner for ansatte» skal utarbeides for elevene i alle fag. På læringsplanene er kompetansemålene i mange tilfeller brutt ned til læringsmål. I likhet med årsplanene, skal også disse planene publiseres på skolens hjemmeside. Elevenes læringsplaner er bygd opp etter en mal, varer i en eller to uker avhengig av trinn og inneholder blant annet mulighet for å sette inn mål og vurderingskriterier for hvert fag. På det utvalget av læringsplaner Fylkesmannen har sett, står det oppgitt vurderingskriterier for de fleste fag. Dette varierer noe fra uke til uke og med hvilket fag det gjelder, men er i hovedsak oppgitt for de mest sentrale fagene. Gjennom årsplaner og læringsplaner, samt publisering av disse på skolens hjemmeside, gjøres det kjent for elevene hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen og hva som er grunnlaget for vurdering. De fleste av lærerne hadde rutine på å gå gjennom målene ved oppstart av undervisningstimen, og målene ble ofte skrevet på tavla. Dette ble også bekreftet av elevene Fylkesmannen snakket med. Det foreligger ikke skriftlige rutiner fra ledelsen som forplikter lærere til å utarbeide og bruke vurderingskriterier. Likevel synes det som om de lærerne vi snakket med gjorde dette, særlig i forkant av prøver. Lærerne mener de har et bevisst forhold til vurderingsarbeidet. Ifølge de ansatte har vurderingsarbeidet stadig vært tema på personalsamlinger, og assisterende rektor har flere ganger hatt vurderingsforskriften som tema for internopplæring. Skolen har videre implementert rutiner for elevsamtaler og foreldresamtaler, blant annet tidfesting av disse i skolens årshjul. Forberedelse til samtalene er også beskrevet i «Stifinner for ansatte». Skolen har elever med vedtak om spesialundervisning, jf. opplæringsloven kapittel 5. Det er rektor som fatter vedtak om spesialundervisning på grunnlag av sakkyndig vurdering. Gjennom egenvurderingsskjemaene er det en generell oppfatning blant de ansatte at arbeidet med individuelle opplæringsplaner skjer i samsvar med opplæringsloven. Det er kontaktlærer som skriver IOP, i samarbeid med KSU (koordinator for spesialundervisning) og eventuelle faglærere. Det er satt en tydelig frist for innlevering av IOP er til KSU, som kvalitetssikrer alle IOP er. Skolen bruker en mal for IOP og sakkyndig vurdering som omfatter ett skoleår og som sannsynliggjør ivaretagelsen av lovkravene. De IOP ene vi har gjennomgått beskriver elevens sterke sider, vansker og eventuelle hensyn som må tas. I tillegg beskrives elevens langsiktige mål og mål for og innhold i opplæringen dette skoleåret, samt hvordan den skal gjennomføres. IOP ene beskriver også kompetanse som ikke spesifikt går på fag, eksempelvis sosial kompetanse. I de sakene vi har sett på er det tydelig at IOP bygger på sakkyndig vurdering, da det er godt samsvar mellom disse når det gjelder synliggjøringen av eventuelle avvik fra LK06. Derimot ser vi at enkeltvedtakene ikke alltid er like tydelige og konkrete når det gjelder å 8

9 beskrive eventuelle avvik som f.eks. avvik fra de fagspesifikke læreplanene som gjelder for det trinnet eleven går på, fritak fra vurdering med karakter og/eller fritak fra opplæringsplikten. Skolen skriver årsrapport en gang i året innen en gitt tidsfrist. Årsrapportene kvalitetssikres av KSU. Skolen har ikke egne skriftlige rutiner for å sikre at IOP en er samordnet med den ordinære opplæringen, men i «Stifinner for ansatte» fremkommer det at kontaktlæreren har ansvar for å legge til rette for samarbeidsarenaer der opplæringstilbud, utviklingsplaner og lignende blir koordinert. Skolens ledelse og ansatte bekrefter også at samordningen gjøres i praksis. De aller fleste elever med vedtak om spesialundervisning, bortsett fra elever som hører til forsterket enhet, går i ordinære klasser. Elever med spesialundervisning med mål som ikke avviker fra ordinære læreplaner følger klassens mål med tilpasninger. Dette kommer også fram av elevens læringsplan. Skolen er i tillegg organisert med spesialundervisningslærer som del av teamet på det enkelte trinn, dvs. at planleggingen på teamet ivaretar en del av samordningen. 3.3 Fylkesmannens vurderinger Gjennom tydelige føringer fra skolens ledelse utarbeider/reviderer faglærere på Byskogen skole lokale læreplaner etter en gitt mal hvert år. Etter det Fylkesmannen har oppfattet, kvalitetssikrer skolens ledelse enkelte av læreplanene, og de publiseres på skolens hjemmeside. Det er Fylkesmannens oppfatning at det er liten tvil om hva den enkelte lærer i sitt arbeid skal gjøre når det gjelder lokalt læreplanarbeid. Det foreligger lite skriftlig dokumentasjon på i hvilken grad rektor følger opp dette arbeidet, men etter intervjuer med både ledelsen og ansatte finner Fylkesmannens det sannsynliggjort at rektor sikrer at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemålene i faget og at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen. Underveisvurdering skal brukes som redskap i læreprosessen og skal bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Byskogen skole har ikke egne skriftlige rutiner for dette arbeidet, men gjør elevene kjent med målene for opplæringen delvis gjennom bruk av læringsplaner utformet ut fra en gitt mal, og delvis muntlig i timene. Dette bekreftes av både ansatte og elever. Skolen benytter vurderingskriterier på lokale læreplaner, læringsplaner (ukeplaner) og prøver, slik at elevene kan bli kjent med hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse. Lovkravet innebærer at rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Med sikre menes at rektor/ledelsen både må gi føringer og følge opp. Fylkesmannen kan til en viss grad se at det er gitt føringer for dette arbeidet, men vi kan ikke se hvordan dette arbeidet følges opp av rektor. Rektor har et system som sikrer at skolen utarbeider IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Av de IOP ene vi har vurdert, ser samtlige ut til å samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder omfang, organisering og kompetanse, og flere av de innsendte IOP er inneholder mål for opplæringen som ikke går spesifikt på fag. 9

10 Det er rektor som fatter vedtak, i tett samarbeid med KSU. Vedtakene beskriver innhold, omfang, organisering og kompetanse, men er ikke klar og tydelig nok i beskrivelsen når det gjelder hva slags opplæringstilbud eleven skal ha. I ett av de to innsendte vedtakene, er ikke fritak fra vurdering med karakter og fritak fra opplæringsplikten beskrevet i vedtaket, selv om vi ser at dette kommer tydelig fram av IOP og sakkyndig vurdering. Det er understreket i forarbeidene til opplæringsloven at det blant annet må gå klart fram om eleven skal ha avvik fra læreplanverket; herunder kompetansemål og timer, hvilke fag avviket skal gjelde for, fritak fra vurdering mv. Dersom det for eksempel ikke går frem av enkeltvedtaket at eleven skal ha avvik fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet, kan ikke dette fastsettes i IOP. Selv om vi i foreløpig rapport baserte vår vurdering på mangler ved ett vedtak, så var det etter vår oppfatning alvorlige mangler. Fylkesmannen mente på det tidspunktet, etter en samlet vurdering av innsendte vedtak og lite kjente rutiner, jf. rapportens kapittel 5, at skolen ikke fullt ut sikret at arbeidet med individuelle opplæringsplaner ved Byskogen skole var i samsvar med opplæringsloven 5-1 og 5-5. Fylkesmannen ser av innsendt dokumentasjon etter foreløpig rapport at Tønsberg kommune har utarbeidet og tatt i bruk en ny mal for enkeltvedtak om spesialundervisning basert på malen fra Utdanningsdirektoratet. Kommunen har videre tatt i bruk Acos IOP verktøy ved alle skolene, og mener at de med dette i større grad sikrer at det er samsvar mellom sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og IOP, herunder når det er gjort avvik fra LK06. Videre gjennomførte Byskogen skole i august en opplæring i Acos IOP-verktøy for lærerne, hvor de tydeliggjorde skolens rutiner knyttet til spesialundervisning og informert om nye kommunale vedtaksmaler. Vi har vurdert malen til at den er egnet til å oppfylle forvaltningslovens krav til enkeltvedtak om spesialundervisning, og anser at dette sammen med kommunens nye system og innføring i dette for hele personalet sannsynliggjør at enkeltvedtakene vil bli fattet i samsvar med lovens krav om en klar og tydelig beskrivelse av elevens opplæringstilbud, herunder beskrivelse av eventuelle avvik. Dokumentasjonen på hvordan skolens ledelse sikrer at skolen samordner IOP en med den ordinære opplæringens planer er begrenset til stillingsbeskrivelse for kontaktlærer i «Stifinner for ansatte». Dette dokumentet var, slik Fylkesmannen oppfattet det, ikke like godt kjent/brukt av alle ansatte. Vi vurderer likevel at skolens organisering med spesialundervisningslærere på hvert team, at det meste av undervisningen skjer innenfor den ordinære opplæringen og utarbeidelsen av elevenes læringsplaner likevel ivaretar samordningen i praksis. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Tønsberg kommune / Byskogen skole oppfyller ikke fullt ut opplæringslovens krav om at rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse. 10

11 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. 11

12 Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. Skolen må gjennomføre halvårsvurdering uten karakter på riktig tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærernes vurdering har et innhold i samsvar med forskriften. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Elevundersøkelsen gjennomført høsten 2014 viser at Byskogen skole gjennomgående skårer likt eller høyere enn landsgjennomsnittet på temaet «vurdering for læring». Det er spørsmålene om egenvurdering og medbestemmelse som ligger lavest, på samme måte som for resten av landet. Ut ifra skolens egen vurdering, mener ledelsen og ansatte i all hovedsak at de oppfyller opplæringslovens krav når det gjelder underveisvurdering i fag. Unntaket er spørsmålene om elevenes mulighet for egenvurdering og halvårsvurdering. Ut fra elevsvarene på spørreundersøkelsen Fylkesmannen gjennomført i løpet av tilsynet, ser man den samme tendensen, med svakest resultater på spørsmålene om egenvurdering og medbestemmelse. Spørreskjemaene ble gjennomført digitalt, og vi valgte å la elevene svare på spørsmålene relatert til ett av de tre fagene og fordelte dette trinnvis slik: engelsk/8. trinn, naturfag/9. trinn og kroppsøving/10. trinn. Spørreskjemaene viste stor forskjell på fag og trinn. Dokumentasjon, egenvurdering og intervjuer viser at lærerne utarbeider lokale læreplaner (årsplaner/fagplaner) og læringsplaner etter en bestemt mal. Skolens planer blir i tillegg publisert på skolens egen hjemmeside. Elevene blir gjort kjent med kompetansemål/læringsmål og vurderingskriterier gjennom disse planene, samt muntlig og/eller skriftlig i timene. Vurderingskriterier blir særlig gjennomgått i forkant av prøver og innleveringer, men dette varierer litt med lærer og fag. Lærerne mener i tillegg at elevens rett til underveisvurdering blir ivaretatt gjennom jevnlige 12

13 elevsamtaler/utviklingssamtaler og i muntlige og skriftlige tilbakemeldinger og framovermeldinger i forbindelse med fremføringer, prøver og skriftlige arbeider med mer. I egenvurderingen har ledelsen svart nei, men lærerne ja, på at lærerne sørger for å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid. Gjennom intervjuene oppfattet vi at både egenvurderinger og hverandrevurderinger ble gjennomført, men ikke så systematisk som ønsket. Det er særlig benyttet i forbindelse med elevpresentasjoner, noe som også bekreftes av elevene selv. Hverandrevurderinger blir alltid forberedt i forkant og skal utelukkende være positive og i forhold til gitte kriterier. Ledelsen er bevisst resultatene fra elevundersøkelsen på dette området, og har derfor uttalt at det neste fokusområde i skolens utviklingsarbeid er knyttet til egenvurdering. Som en del av underveisvurderingen har eleven rett til halvårsvurdering med og uten karakter. I skolens dokumentasjon har vi ikke funnet noe som omtaler halvårsvurdering. Det som beskrives er rutiner i forbindelse med elevsamtaler og utviklingssamtaler, der det i dokumentet «Stifinner for ansatte», står både om kontaktlærer og faglærer at de har en rolle i dette arbeidet. Kontaktlæreren skal legge til rette for to elevsamtaler om annen utvikling og to utviklingssamtaler (med foresatte) i året. Faglærer har blant annet ansvar for å levere skriftlig uttalelse før samtaletimer med de foresatte og før elevsamtalene. I slutten av oktober i høstsemesteret, og februar/mars i vårsemesteret, er det i henhold til årshjulet satt av tid til utviklingssamtaler med elever og foresatte. Det er videre fastlagt i skolens årshjul at karakterkort for 1. termin utleveres i januar, og at alle karakterer skal registreres i juni. Skolens ledelse bekrefter at det som tilsvarer innholdet i en halvårsvurdering uten karakter, gis i forbindelse med utviklingssamtalen. Det fremkommer ikke gjennom intervjuene noen form for føringer på hva halvårsvurderingen skal inneholde, heller ikke hva den enkelte faglærer skal levere til kontaktlærer i forkant av utviklingssamtalen. Enkelte av lærerne vi snakket med gav en kort tilbakemelding til elevene i samme tidsrom som utdeling av karakterkortet. For elever med spesialundervisning skrives det årsrapporter. Malen for årsrapport tilsier at målene fra IOP hentes inn, at det gjøres en konkret vurdering av måloppnåelse ut fra tester/kartlegging/observasjon med mer, og at det gis forslag til endringer/nye mål/nye tiltak for neste periode. Det er videre tidfestet i årshjulet (midten av juni) når årsrapporten skal leveres. 4.3 Fylkesmannens vurderinger Forskrift til opplæringsloven 3-1 stiller krav om at elevene skal få veiledning om hvilke kompetansemål opplæringen er knyttet til, og hva det legges vekt på i vurderingen. Gjennom egenvurderingsskjemaer, intervjuer med lærere og elever oppfatter Fylkesmannen at skolen ikke har gitt klare føringer på hvordan de skal ivareta elevenes rett til underveisvurdering. Likevel ser vi at lærerne i praksis sørger for at elevens rett til å bli kjent med målet for opplæringen i de fleste fag er ivaretatt, og at elevene er kjent med hva som blir vektlagt i vurderingen. Dette synliggjøres blant annet i årsplaner, læringsplaner og vurderingskriterier til tema/prøver/innleveringer mm. 13

14 Det er Fylkesmannens oppfatning at selv om ikke alt er på plass med hensyn til rutiner og praksis når det gjelder underveisvurdering, blir underveisvurdering i de tilfellene vi har sett på gjennomført. Når det gjelder elevenes involvering i vurdering av eget læringsarbeid, er dette et område der skolen selv uttrykker at de har et forbedringspotensial. Gjennom intervjuene oppfattet vi imidlertid at alle lærere oppfylte dette kravet i praksis. Til tross for at arbeidet med elevinvolvering ikke ble utført på en systematisk og rutinemessig måte, mener Fylkesmannen at praksis er innenfor lovens krav. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurderingen skal gis midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. Halvårsvurdering med og uten karakteren må ses som en helhet, og det er opp til skolen hvordan dette organiseres. Byskogen skole har, slik Fylkesmannen har forstått det, og slik de har anledning til, slått sammen halvårsvurdering og utviklingssamtale. Fastsatte tidspunkter for konferansetimer/utviklingssamtaler i skolens årshjul kan således være del av en rutine som sikrer at elevenes rett til halvårsvurdering blir oppfylt. Dersom halvårsvurderingen og samtalen med eleven gjennomføres samtidig, er det imidlertid viktig å huske at halvårsvurderingen er knyttet til en bestemt tid. Fordi informasjonen om elevens faglige ståsted skal være grunnlaget for den karakteren som blir satt, innebærer dette at karakteren kan gis litt etter at halvårsvurdering er gjennomført, men ikke senere enn at karakteren gjenspeiler den kompetansen som ble beskrevet i halvårsvurderingen. Det skal med andre ord være direkte samsvar mellom halvårsvurdering uten karakter og karakteren som fastsettes. Dersom halvårsvurderingen gis i slutten av oktober og karakterkortene deles ut i januar, har det etter Fylkesmannens oppfatning gått for lang tid mellom halvårsvurderingen og karakteren. Vi kan dermed ikke se at skolen har sikret elevens rett til en halvårsvurdering med og uten karakter i henhold til lovkravene. Fylkesmannen kan heller ikke se noen føringer, verken skriftlige eller muntlige, på at skolen har sikret at halvårsvurderingen har et innhold i samsvar med forskriften. Etter foreløpig rapport har skolen orientert om at de arbeider med å utarbeide et nytt årshjul for vurdering. De har i den forbindelsen lagt opp til en grundig prosess med hele personalet om utviklingssamtalen, som blant annet skal omfatte bestemmelsene 3-8, 3-11, 3-12, 3-13 og 20-3, det vil si fokus på vurdering i fag, vurdering av øvrig utvikling inkludert orden og oppførsel og elev- og foreldremedvirkning. Skolen regner med å være ferdig med prosessen på nyåret slik at rutinene er klare for bruk skoleåret Når det gjelder elever med spesialundervisning, er det Fylkesmannens vurdering at skolen gjennom bruk av mal for årsrapport, tidfesting av innleveringer, samt kvalitetssikring av innholdet har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP en. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Tønsberg kommune / Byskogen skole oppfyller ikke opplæringslovens krav til en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at halvårsvurdering uten karakter gis på riktig tidspunkt, og at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevens kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. 14

15 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte slik at lærerne vurderer systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være kjent og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en fremgangsmåte som er kjent og innarbeidet blant lærerne slik at de vurderer og melder behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser Skolen har lagt ved kommunale rutiner om hvordan skolene skal arbeide med spesialundervisning. Rutinene dekker alt fra hvordan skolene skal arbeide med 15

16 kartlegging og vurdering i skolen, standarder for kontaktmøter mellom PPT og skole, skolens og PPT s plikter før henvisning og utredning, henvisningsprosedyrer og rutiner for oversendelse av årsrapporter. I egenvurderingen svarer ledelse og de fleste lærere at skolen ikke har egne skriftlige rutiner, verken for å sikre at lærerne systematisk og løpende vurderer om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, eller for å sikre at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Ledelsen viser til de kommunale rutinene, og både ledelse og lærere viser til en helt klar praksis på området. Ansatte gjennomfører kartlegginger som nasjonale prøver, kartleggeren, SOL, STAS, ADDES med mer, som deretter blir drøftet på teamene. Noen av disse kartleggingene ser vi er nedfelt i skolens pedagogiske årshjul. Ved bekymring etter en kartlegging eller ved observasjon er det skolens KSU som bistår med eventuell videre testing, og tar saker der elever skårer under kritisk grense videre til ledelsen/kontaktmøte med PPT. Her viser skolen til en kommunal henvisningsprosedyre hvor det står at skolen skal ha gjennomført relevante kartleggingsprøver før en eventuell henvisning, og at skolen skal prøve ut og evaluere relevante tiltak før saken drøftes i kontaktmøte. Som eksempel på dette viser ansatte til kurs for elever i grunnleggende lesing, skriving og regning. I kontaktmøte med PPT, som finner sted hver sjette uke, møter ledelsen, enkeltlærere og eventuelt elever/foresatte. Dersom det vurderes at en elev skal henvises, skrives en pedagogisk rapport med utgangspunkt i forarbeidet. Gjennom intervjuer oppfatter vi en helt klar praksis på dette området. Ansatte som har bekymringer i forhold til en elev, drøfter saken ofte først i teamene på trinnet før det tas videre til KSU. KSU bistår med veiledning, testing mm, tar eventuelt saken videre til kontaktmøte og bistår med henvisning til PPT. KSU har i henhold til «Stifinner for ansatte» ansvar for oversikt over og oppfølging av elever som har rett til spesialundervisning. 5.3 Fylkesmannens vurderinger Gjennom intervjuer har vi forstått at fremgangsmåten for å fange opp og eventuelt sette inn tiltak, samt tilmelding til PP-tjenesten, er godt kjent og i personalet og at det praktiseres. Fylkesmannen er således ikke i tvil om at rutinene for dette er godt implementert på skolen. Skolen har imidlertid ikke egne skriftlige rutiner, men viser til kommunale rutiner som i hovedsak ser ut til å følges. Slik Fylkesmannen oppfatter det, virker ikke de kommunale rutinene særlig kjent blant lærerne på skolen selv om de skal være kjent gjennom skolens intranett. Enkelte ansatte har også stilt spørsmålstegn ved mangler på skriftlige rutiner, særlig med tanke på nyansatte. Dette er en bekymring Fylkesmannen deler og anbefaler derfor skolen om enten å sørge for å gjøre de kommunale rutinene mer kjent i personalet, alternativt utarbeide egne rutiner for skolen.. Imidlertid ser vi at det foreligger skriftlige kommunale rutiner som følges og en praksis på skolen som sannsynliggjør at kravene i lovverket følges. Gjennom KSU og kontaktmøte med PPT sikrer skolen en systematikk hva gjelder vurdering av elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. opplæringsloven 1-3 og 5-4, og melding av behov for spesialundervisning til rektor, jf. opplæringsloven

17 5.4 Fylkesmannens konklusjon Tønsberg kommune ved Byskogen skole oppfyller opplæringslovens krav om å sikre at den enkelte elevs utbytte av opplæringen blir systematisk vurdert og fulgt opp, jf. opplæringsloven 1-3, 5-1, 5-4 og 5-5 og forskrift til opplæringsloven Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må en innarbeidet fremgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven 2-8. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte som sikrer dette. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser Tønsberg kommune har organisert seg slik at nyankomne elever begynner i en velkomstklasse som er lokalisert på henholdsvis Træleborg skole for barnetrinnet, og Byskogen skole for ungdomstrinnet. Det er Træleborg skole, avdeling for morsmål- og tospråklig opplæring, som har ansvar for og organiserer morsmål- og tospråklig opplæring for hele Tønsberg kommune. De sender ut informasjon og innhenter søknader fra skolene, og fatter enkeltvedtak om morsmål- og tospråklig opplæring. Tønsberg kommune har besluttet å gi morsmålsopplæring kun til de yngste elevene, og ikke høyere enn 3. klassetrinn, mens tospråklig fagopplæring gis fra og med 2. klassetrinn. Dette fremkommer av nettsiden til Træleborg skole og samsvarer med det faktum at 17

18 ingen av elevene på ungdomsskolen har morsmålsopplæring, men mange har tospråklig fagopplæring. Skolen bruker kartleggingsmateriellet til Utdanningsdirektoratet, samt ulike språkprøver og SOL for å kartlegge elevene underveis i opplæringen. De ansatte uttrykker at det er vanskelig å skille mellom språkproblemer og andre utfordringer som krever spesialundervisning, men at dette er noe som vurderes etter ulike typer kartlegginger. Byskogen skole fatter vedtak om særskilt norsk for sine fremmedspråklige elever, og har sendt inn mal og anonymiserte enkeltvedtak på dette. Vedtakene fattes på bakgrunn av kartlegginger som gjøres to ganger i året, og som er nedfelt i skolens årshjul. På skolen er det i GSI registrert 12 elever på ungdomstrinnet, og alle disse får opplæring etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Det er ingen som mottar morsmålsopplæring og 6 elever som får tospråklig fagopplæring. 6.3 Fylkesmannens vurderinger Opplæringsloven 2-8 gir elever i grunnskolen med annet morsmål enn norsk rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen i skolen. For å sikre dette må skolen ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer vurdering av om eleven har behov for særskilt norskopplæring. Skolen har rutiner for å utrede elevenes behov gjennom jevnlige kartlegginger, og fatter enkeltvedtak om særskilt norsk ut fra det. Elever med behov for særskilt norskopplæring kan også ha behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Skolen har flere elever med vedtak om særskilt norsk, noen av elevene mottar tospråklig fagopplæring men ingen mottar morsmålsopplæring. Det er gjort en beslutning sentralt om tildeling av ressurser til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring knyttet til elevens alder. Denne vurderingen gjøres sentralt for kommunen på Træleborg skole, som også fatter enkeltvedtakene om dette. Fylkesmannen har ingen kommentarer til dette. Fylkesmannen vurderer at Byskogen skole har et system for å kartlegge elevens ferdigheter i norsk. 6.4 Fylkesmannens konklusjon Tønsberg kommune ved Byskogen skole oppfyller opplæringslovens krav om retten til særskilt språkopplæring, jf Frist for retting av lovbrudd Fylkesmannen har i kapitlene 3 og 4 konstatert lovbrudd. I denne rapporten gis Tønsberg kommune frist til å rette lovbruddene, jf. kommuneloven 60 d. 18

19 Frist for retting er Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at det ulovlige forholdet er rettet og en redegjørelse for hvordan lovbruddene er rettet. Dersom lovbrudd ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten: Skolens arbeid med opplæring i fag 1. Tønsberg kommune må sørge for at det lokale arbeidet med læreplaner ved Byskogen skole oppfyller kravene til opplæringsloven 2-3, jf. forskrift til opplæringsloven 1-1, 3-1 og 3-2. Tønsberg kommune må i denne forbindelse se til at: a. Rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til - hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 2. Tønsberg kommune må sørge for at den individuelle underveisvurderingen ved Byskogen skole bidrar til at elevene får realisert sine muligheter til å nå målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5 og forskrift til opplæringsloven 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og Tønsberg kommune må i denne forbindelse se til at: a. Elevene fra og med 8. trinn får halvårsvurdering uten karakter - midt i opplæringsperioden i alle fag - på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet b. Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen - gir informasjon om elevens kompetanse i fagene - gir veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin 8. Kommunens frist til å rette Som nevnt i kapittel 7 ovenfor er kommunen gitt frist for å rette de ulovlige forholdene som er konstatert i denne rapporten. Frist for tilbakemelding er 1. februar Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven