(vår ref:2014/1567) TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Tjøme kommune Lindhøy skole

Transkript

1 (vår ref:2014/1567) TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Tjøme kommune Lindhøy skole

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Tjøme kommune Lindhøy skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av lovbrudd Kommunens frist til å rette...20 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Sammendrag Temaet for tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, jf. opplæringsloven kapittel 1, 2 og 5, og forskrift til opplæringsloven kapittel 1 og 3. Temaet for tilsynet er innrettet mot skolens kjerneområde: arbeidet med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Tilsyn med Tjøme kommune ble åpnet gjennom brev Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju. I den foreløpige tilsynsrapporten oversendt den varslet Fylkesmannen pålegg om retting av lovbrudd som ble avdekket under tilsynet: 1) Tjøme kommune / Lindhøy skole oppfyller ikke opplæringslovens krav til en skriftlig implementert rutine som sikrer at elevens rett til halvårsvurdering blir gitt til riktig tidspunkt. 2) Tjøme kommune / Lindhøy skole oppfyller ikke opplæringslovens krav om retten til særskilt språkopplæring, jf. 2-8, da skolen ikke sikrer at det gjøres en konkret vurdering av elevens behov for morsmålsopplæring. Tjøme kommune har uttalt seg om den foreløpige tilsynsrapporten. Kommunens kommentarer fremkommer i denne rapporten. Tjøme kommune har frist til til å rette opp forholdene som er avdekket gjennom tilsynet. 3

4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Lindhøy skole i Tjøme kommune. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Vestfold vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 2. Om tilsynet med Tjøme kommune Lindhøy skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: 1 4

5 får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Tjøme kommune ble åpnet gjennom brev Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven [ 2-3 eller 3-4] og forskrift til opplæringsloven [ 1-1 eller 1-3]. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven [ 2-3 eller 3-4]. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. 5

6 Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven [ 2-3 eller 3-4] og forskrift til opplæringsloven [ 1-1 eller 1-3]. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 6

7 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Skolen har vært med i prosjektet Vurdering for læring (VFL) siden høsten Prosjektets varighet er i utgangspunktet ett og et halvt år men skolen har selv valgt å utvide prosjektperioden til to år. Skolen leverte etter ett og et halvt år en sluttrapport, av skolen også kalt delrapport på grunn av utvidelsen med et halvt år. Gjennom prosjektet har skolen hatt fokus på begrepsbruk i forbindelse med vurderingspraksis, utarbeidelse av et felles system for vurdering (inkludert lokale læreplaner) og utarbeidelse av rutiner som sikrer implementering av dette arbeidet i personalet. Skolen har i tillegg de tre siste årene jobbet med klasseledelse. Dokumentasjon, egenvurderingsskjemaer og intervjuer viser at lærerne ved skolen utarbeider halvårsplaner i alle fag utfra en bestemt mal. Malen ble utviklet i forbindelse med VFL og er utformet slik at lærerne skal ta utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen, bryte det ned til læringsmål og deretter planlegge for vurdering, arbeidsmåte og innhold til slutt. Skolens ledelse har satt frist for ferdigstillelse av halvårsplanene to ganger i året, og de blir i etterkant lagt inn i fronter tilgjengelig for alle ansatte og skolens ledelse. Frister for utarbeidelse av planene og avsatt tid til dette arbeidet fremkommer av Lindhøykalenderen (skolens årshjul). Skolen har gjennom sluttrapporten (delrapporten) for VFL vurdert at dette har vært med på å sikre et kontinuerlig arbeid med planene og at planarbeidet er blitt forankret i hele lærerpersonalet. Dette bekreftes også gjennom intervjuer av samtlige ansatte. I egenvurderingsskjemaene har ledelsen og samtlige lærere svart ja på spørsmålet om rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse og hva som er grunnlaget for vurderingen. Ansatte viser her blant annet til VFL og systemet for elevsamtaler. Gjennom intervjuene oppfattet vi at det var satt av tid til drøftinger om vurdering og at mye er satt i system bl.a. gjennom standarder for klasseledelse som inkluderer fast struktur for oppstart av undervisningstimene, herunder tydeliggjøring av målet for timene («mål for timen»). Det er i tillegg pålagt fra ledelsen at det på elevenes læringsplaner (ukeplaner) skal stå hvilke kompetansemål/læringsmål elevene skal arbeide med. Videre har skolen timeplanlagt en midttime i uken til gjennomføring av løpende elevsamtaler. Skolen utarbeider IOP er for alle elever som har spesialundervisning. Planene er tidsavgrenset. Ifølge intervjuer og ny rutine for spesialundervisning er det kontaktlæreren som er ansvarlig for å utarbeide IOP en. Koordinator for spesialundervisning har hatt skriving/utforming av IOP oppe på bl.a. personalmøter, og ansatte bekrefter at de får bistand/kursing på dette området. Tidsfrist for ferdigstillelse av IOP en fremkommer av Lindhøykalenderen og er normalt siste dag før høstferien. Det er et mål fra ledelsen at alle IOP er kvalitetssikres, og dette er også oppfattet av lærerne. Skolens ledelse sier selv at de ikke helt i mål med dette arbeidet. Vi oppfattet at de ansatte brukte den sakkyndige vurderingen som underlag for utforming av IOP-en. Selv om enkeltvedtakene skolen har fattet inneholder en kort beskrivelse av omfang, organisering og innhold, vises forøvrig til at spesialundervisningen er tilsvarende det som er tilrådd i gjeldende sakkyndig vurdering. Det står også i selve vedtaket om det er gjort avvik fra læreplanene (LK06). 7

8 Malen for IOP er utformet slik at det først skal fylles ut informasjon om eleven hentet fra den pedagogiske kartleggingen (elevens styrker, vansker og ev hensyn som må ivaretas). Deretter listes opp eventuelle avvik fra læreplanverket, hvilke læringsområder spesialundervisningen omfatter, generelt omfang og organisering og ansvarlig pedagog. I tillegg konkretiseres hvert enkelt læringsområde i underpunktene mål, organisering, lærestoff og gjennomføring. Selv om malen er utformet slik at eventuelle avvik fra læreplanverket skal synliggjøres, fremstår dette etter Fylkesmannens vurdering ikke alltid som like klart. Innsendt dokumentasjon viser at det også for elever som ikke har avvik fra LK06, har oppstilt noen punkter her. Dette ser imidlertid ut til å være en oppsummering av elevens vansker, og ikke en beskrivelse av avvik fra læreplanverket. Etter en gjennomgang av det som listes opp og intervjuer med skolens ansatte, er vår oppfatning at dette handler mer om feil i utfylling av malen, enn en feil forståelse av hva avvik fra LK06 innebærer. Flere av elevene har fastsatt mål for sin spesialundervisning som ikke er fagrelaterte, men som omhandler kompetanse relatert til generell del av læreplanverket for Kunnskapsløftet. I de sakene vi fikk tilsendt handlet dette blant annet om sosial kompetanse og læringsstrategier. I disse tilfellene er hovedmålet brutt ned i læringsmål/delmål og organisering, eventuelt lærestoff og gjennomføring beskrives. Skolen har ikke en egen rutine for samordningen mellom den individuelle opplæringsplanen og den ordinære opplæringens planer. Vi kan heller ikke se noen faste møtearenaer/møtepunkter eller lignende som ivaretar denne samordningen, men gjennom intervjuer fikk vi vite at det i praksis er et tett samarbeid mellom lærerne og spesialpedagoger for å sikre dette arbeidet. Skolen mener videre at bruk av halvårsplaner i alle fag skal være med å sikre denne samordningen. Skolen har et uttalt mål om at de fleste av elevene skal hjelpes inne i klasserommet, eventuelt styrket av en lærer eller assistent. I tillegg er skolen av den oppfatning at organiseringen i team på trinn, der det legges stor vekt på samarbeid om planer og undervisning, ivaretar samordningen og samarbeidet for elever med spesialundervisning. 3.3 Fylkesmannens vurderinger Det virker etter Fylkesmannens vurderinger å være en god praksis i arbeidet med å omsette kompetansemål til læringsmål, utarbeide halvårsplaner og ukeplaner. Det er ikke tvil om at innholdet i opplæringen er knyttet til kompetansemålene i LK06 og at det planlegges for at alle kompetansemålene og de individuelle opplæringsmålene i IOP dekkes. Selv om det ikke finnes en egen skriftlig rutine for gjennomgang og eller systematisk utsjekk, vurderer Fylkesmannen at malen med beskrivelse av fremgangsmåte, Lindhøykalenderen med frister for ferdigstillelse av halvårsplanene og avsatt tid til arbeidet med planene til sammen utgjør en praksis som hjelper rektor å sikre dette arbeidet. Det virker i tillegg å være godt implementert, da dette arbeidet gjennomføres av alle lærere. Selv om skolen selv har konkludert med at alle målene innenfor prosjektet vurdering for læring ikke er nådd, er det Fylkesmannens oppfatning at rektor sikrer arbeidet med elevens rett til å kjenne til mål, hva som blir vektlagt i vurderingen og grunnlaget for vurderingen gjennom krav i lokale læreplaner og tydelige mål som kommuniseres til elevene samt tid satt av til å drøfte ansattes vurderingspraksis. Fylkesmannen har ingen grunn til å tro at ikke skolen utarbeider IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Av de IOP ene vi har vurdert ser samtlige 8

9 ut til å samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet, og flere av de innsendte IOP er inneholder mål for opplæringen som ikke går spesifikt på fag. Skolen har en mal for IOP som ser ut til å dekke lovkravene, men som ikke alltid ser ut til å være fylt ut slik det er ment, dette gjelder eksempelvis punktet i IOP om avvik fra LK06. Fylkesmannen ønsker å bemerke at en IOP er et arbeidsverktøy for skolen og lærerne for å sikre at elevenes opplæringstilbud blir i samsvar med det eleven har rett til etter enkeltvedtaket. Det blir derfor viktig å unngå eventuelle misforståelser. I forlengelsen av dette velger vi å kommentere på skolens utforming av enkeltvedtak om spesialundervisning. Enkeltvedtaket skal bygge på den sakkyndige vurderingen og fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. Vedtaket skal inneholde antall timer med spesialundervisning, hvilke fag og områder spesialundervisningen skal dekke, om det skal være avvik fra LK06, hvordan undervisningen skal organiseres, og hvilken kompetanse personalet skal ha. De vedtakene vi har fått tilgang på beskriver dette, men når det gjelder innholdet viser de i hovedsak til det som er tilrådd i sakkyndig vurdering. Et enkeltvedtak om spesialundervisning skal tydelig si noe om elevens behov og hva som er et forsvarlig opplæringstilbud. I veilederen om spesialundervisning fra Utdanningsdirektoratet står det at skolen kan inkludere hele eller deler av den sakkyndige vurderingen i enkeltvedtaket. Hvor mye av den sakkyndige vurderingen som skal tas inn er opp til skolen, men Utdanningsdirektoratet anbefaler at skolen kun tar inn de delene som eksplisitt er viktige for enkeltvedtaket. Dette kan, som det står, gjøres gjennom en henvisning til et konkret punkt i den sakkyndige vurderingen. Dette forutsetter imidlertid at den sakkyndige utredningen er tilstrekkelig klar og at skolen følger denne tilrådingen. Utdanningsdirektoratet har til orientering lagt ut maler og eksempler i arbeidet med spesialundervisning her: Vi har ikke fått dokumentert hvordan skolens ledelse sikrer at skolen samordner IOP er med planer for den ordinære opplæringen, gjennom f.eks. føringer i mal for IOP, fastsatte møtepunkter mellom de samarbeidende lærerne, rollebeskrivelsen til kontaktlærer e.l. Det er dermed en fare for at denne samordningen ikke blir ivaretatt. Imidlertid merker Fylkesmannen seg skolens praksis med tett samarbeid mellom lærer og spesialpedagog, bruk av halvårsplaner og skolens organisering i team på trinn. I tillegg ser vi at skolens organisering med å hjelpe de fleste av elevene inne i klasserommet vil kunne redusere behovet for slik samordning. Etter en samlet vurdering av opplysningene, finner vi det tilstrekkelig sannsynliggjort at skolens praksis er i samsvar med loven. Selv om vi på dette punktet ikke gir lovbrudd, anbefaler vi skolen å se på sine rutiner på dette området. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Tjøme kommune / Lindhøy skole oppfyller opplæringslovens krav til arbeidet med individuelle opplæringsplaner, jf. 5-1 og

10 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. 10

11 Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Gjennom egenvurderingsskjemaene rapporterer ansatte i hovedsak positivt på de fleste av spørsmålene knyttet til dette området. Ansatte viser blant annet til prosjektet vurdering for læring, halvårsplaner, læringsplaner, utviklingssamtaler og systemet for elevsamtaler. I sluttrapporten (delrapport) fra VFL våren 2014 står det at et av skolens mål har vært å utarbeide en lik og gjenkjennelig vurderingspraksis med felles forståelse av innholdet i ulike begreper knyttet opp mot VFL. Skolens egen vurdering er at personalet deler erfaringer, ideer og kunnskaper om vurdering med hverandre og at fokuset på kjennetegn og kriterier er blitt større. Gode ideer blir videreført til andre lærere og trinn. I rapporten vurderes likevel dette målet som ikke nådd full ut, da personalet blant annet fortsatt innehar ulik forståelse av enkelte begreper. Skolen viderefører derfor arbeidet med konkretisering av begreper og utarbeidelse av definisjoner inneværende skoleår. Ledelsen har gitt føringer på at det på elevenes læringsplaner (ukeplaner), som alle lærere skal utarbeide, skal stå hvilke kompetansemål/læringsmål elevene skal arbeide med. Målene hentes som oftest direkte fra de utarbeidede halvårsplanene. Skolen har i et tidligere prosjekt utarbeidet standarder for god klasseledelse der ett av punktene er Mål for timen. Punktet handler om at læreren skal «logge elevene på» i forhold til tema og oppgaver - hva skal de lære? Innsendte ukeplaner fra alle trinn viser at skolen har en praksis med å angi mål på elevenes læringsplaner, riktignok innenfor noen utvalgte fag. På småskoletrinnet settes det opp mål for norsk, engelsk og matematikk og på mellomtrinnet også for naturfag, samfunnsfag og RLE. Mål for de praktisk-estetiske fagene ser ikke ut til å være med på læringsplanen. Gjennom samtaler med lærerne og elevene fremkom det at det var ulik praksis fra lærer til lærer og fra fag til fag om og hvordan målene for opplæringen blir formidlet. Det var flere av lærerne som fortalte at de formidlet hvilke mål de for tiden arbeidet med muntlig, gjerne som en påminnelse, i starten av nesten hver time. Andre skrev målene for dagen/uken på tavlen. Det ble opplyst at elevene med IOP fikk utarbeidet egne 11

12 læringsplaner med tilpasninger. Det er noe mer uklart for Fylkesmannen hvordan målene for de praktisk-estetiske fagene blir formidlet. Intervju og dokumentasjon viser at det er satt av tid til drøftinger om vurdering og at mye er satt i system bl.a. gjennom standarder for klasseledelse, herunder fast struktur for oppstart av timene. Gjennom skolens årshjul og møtekalender fremkommer ulike møtearenaer som personalmøter (med faste tidspunkt for utviklingsarbeid inkludert vurdering for læring), teammøter og elevmøter. Det fremkommer en del variasjon fra trinn til trinn når det gjelder vurderingspraksis, og selv om det ikke er ensartet hvilke metoder personalet benyttet for å ivareta dette, har flere av lærerne blant annet utarbeidet kriterier for måloppnåelse. Skolen har en tradisjon med å jobbe med tema på tvers av fag. Temaene står i skolens virksomhetsplan og det anbefales der at alle trinn bør minst ha ett tverrfaglig tema per halvår. Innsendt eksempel på et slikt tverrfaglig tema viser at læringsmålene fra de fleste fag er med, og at det er ført opp kriterier i form av en opplisting av hvilke punkter som elevene må ha med for å løse oppgaven, og en sjekkliste og underveisvurdering i form av avkrysning av de ulike punktene som skal være med. Skolen har timeplanlagt en midttime i uken slik at kontaktlærere kan gjennomføre elevsamtaler. Dette er fortløpende samtaler utenom den lovpålagte, og er mulig å gjennomføre for den enkelte lærer da det er flere pedagoger tilstede. Det er ingen føringer for innholdet i disse elevsamtalene, men midttime-ordningen ble nevnt av flere av de ansatte som et meget godt system og en viktig arena for å kunne følge opp den enkelte elev faglig og sosialt. Dette opplevdes også positivt av de elevene vi snakket med. Ett av punktene i den vedlagte håndboken for god klasseledelse er: Gi høy kvalitet på tilpasset undervisning og framovermeldinger som er oppnåelige samt at alle tilbakemeldinger og framovermeldinger skal være mest mulig konkrete. Både elever og lærere opplevde i praksis at disse samtalene var en viktig del av underveisvurderingen og at de både handlet om hva elevene mestrer og veiledning på hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Utover disse elevsamtalene var lærerne vi snakket med opptatt av å gi fortløpende tilbakemeldinger og veiledninger, både muntlige og skriftlige på elevarbeider og prøver. Intervjuene viste at egenvurdering er lite benyttet som virkemiddel i underveisvurderingen og at det gis uttrykk for av lærerne selv at dette er et område det bør jobbes mye mer med. I sluttrapporten for VFL, fremkommer det at involvering av elevene i eget vurderingsarbeid er et av målene for skoleåret Det ble bekreftet av elevene at de iblant hadde mulighet til å vurdere seg selv og at de også har brukt hverandrevurdering som metode. Lærerne oppgav i tillegg samtaler, diskusjoner, gjennomganger og eksemplifiseringer som metoder for å involvere elevene i eget læringsarbeid. Det fremkommer av Lindhøykalenderen at det er satt av tid til utviklingssamtaler to ganger i året, i september (uke 39) og i mars (uke 11). Det er i tillegg satt av ekstrauker på et senere tidspunkt til de samtalene man ikke fikk til da. Videre har skolen lagt ved en brosjyre til foresatte om foreldresamtalen, som angir hva den skal inneholde, hvor ofte den skal være mm. Det står blant annet i brosjyren at kontaktlæreren har ansvar for å dokumentere at samtalen er gjennomført, men at det ikke skrives referat fra samtalen. I brosjyren er det også presisert at elevene i forkant av foreldresamtalen har gjennomført 12

13 en elevsamtale. Dokumentasjonen viser videre til at faglærere har ansvar for å gi en skriftlig eller muntlig tilbakemelding til kontaktlærer før foreldresamtalen. Skolen har lagt ved et eksempel på skjema for forberedelse til foreldresamtaler som skal fylles ut av eleven og foresatte i forkant. Skjemaet omfatter fokusområder som sosial kompetanse, elevens orden og arbeidsforhold på skolen, lesing, skriving og matematikk. Ifølge ledelsen bruker alle lærerne skjemaene for foreldresamtalene, med individuelle tilpasninger. Vi har for øvrig ikke oppfattet at skolen har andre skriftlige rutiner for gjennomføring og oppfølging av halvårsvurdering uten karakter. I samtale med ledelsen har vi fått avklart at utviklingssamtalen skolen har tidfestet i Lindhøykalenderen er det samme som foreldresamtalen, jf Ifølge ledelsen skal elevsamtalen i forkant av utviklingssamtalen, selve utviklingssamtalen og halvårsvurderingen i fag sees i sammenheng. Det er videre en forventning fra ledelsen om at notater fra disse samtalene skal ligge på trinnets rom på Fronter. Ledelsen sier at det ikke foreligger noen fast mal og heller ingen kvalitetssikring av dette arbeidet, utover at det sjekkes muntlig at det er gjort på personalmøter. Rektor oppfatter at det er ulik praksis blant lærerne på dette punktet. Fylkesmannens oppfatning etter intervjuene er at enkelte av lærerne noterer punkter fra samtalene i Fronter, men at dette varierer fra lærer til lærer slik rektor antydet. Det har ellers ikke framkommet noe i intervjuene som tyder på at halvårsvurdering ikke blir gjennomført i praksis. Skolen har sendt inn halvårsrapporter fra skoleåret 2013, før bestemmelsen ble endret og erstattet med en årlig rapport. Innsendte halvårsrapporter inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene satt i IOP. Malen for årsrapport tilsier at målene fra IOP hentes inn og at det gjøres en konkret vurdering av måloppnåelse ut fra tester/kartlegging/observasjon mm og at det gis forslag til endringer/nye mål/nye tiltak for neste periode. Det tas ikke eksplisitt stilling til om det fortsatt er behov for spesialundervisning, selv om det stort sett kommer fram under punktene over. I en av sakene vurderes imidlertid behovet for ny sakkyndig vurdering helt spesifikt. Skolens nye rutine for spesialundervisning har presisert ansvaret for utarbeidelsen av halvårsrapporter og læringsplaner. 4.3 Fylkesmannens vurderinger Dokumentasjonen og intervjuene viser at det lagt til rette for flere arenaer der vurderingspraksis blir delt og drøftet. Det er Fylkesmannens vurdering at skolens halvårsplaner og læringsplaner er et bærende element i arbeidet med elevenes vurdering. Vi merker oss imidlertid at ikke alle fagene er med på læringsplanen (ukeplanen). Det ser ut for at elevens rett til å bli kjent med målet for opplæringen i for de fleste fag er ivaretatt, mens det er mer varierende i hvilken grad elevene får vite hva som blir vektlagt i vurderingen og hva som er grunnlaget for vurdering. Skolen har et system for gjennomføring av fortløpende elevsamtaler som en del av sin underveisvurdering, og lærerne mener at punktene over blir ivaretatt blant annet her, men også i tilbakemeldinger og framovermeldinger i forbindelse med skriftlige arbeider både muntlig og skriftlig. Det er Fylkesmannens oppfatning at selv om ikke alt er på plass med hensyn til rutiner og praksis når det gjelder underveisvurdering, blir den i hovedsak gjennomført av de fleste lærere i de fleste fag. Skolen har fortsatt ett år igjen i prosjektet VFL, og det er satt av tid til utviklingsarbeid framover. Skolen er etter vår vurdering uten tvil godt på vei i en utviklingsprosess mot en bedre vurderingspraksis. 13

14 Selv om skolen ikke har en egen konkret rutine som sikrer at elevenes rett til halvårsvurdering blir oppfylt, vil fastsatte tidspunkter for utviklingssamtaler i skolens årshjul, utarbeidelse av informasjonsskriv til foresatte om foreldresamtaler og hva den skal inneholde i henhold til lovverket, være elementer av en slik rutine. Fylkesmannen har ikke i tilstrekkelig grad klart å fange opp om innholdet i utviklingssamtalen tilfredsstiller bestemmelsens krav til halvårsvurdering i fag, og kan derfor ikke konkludere med lovbrudd på dette punktet. Bestemmelsen om foreldresamtaler 20-3 tredje ledd siste punktum understreker at foreldresamtalen kan sees i sammenheng med samtalen med eleven etter 3-11 tredje ledd eller halvårsvurderingen i fag etter 3-13, slik vi oppfatter at skolens praksis er. I 3-13 fjerde ledd står det at hovedregelen er at halvårsvurdering uten og med karakter skal gis midt i opplæringsperioden på alle trinn, og at det med unntak av 10. årstrinn også skal gis halvårsvurdering ved avslutningen av årstrinnet. Barnetrinnet står friere til å bestemme tidspunkt for gjennomføringen av halvårsvurdering, men tidspunktet må fastsettes slik at læreren har et tilstrekkelig grunnlag for å gi en adekvat vurdering. Dersom halvårsvurderingen legges tidlig på høsten kan det mangle et tilstrekkelig grunnlag for å gi en halvårsvurdering. Skolen gjennomfører ifølge årshjulet utviklingssamtaler i slutten av september og tidlig i mars. Fylkesmannen mener derfor at dette er for tidlig på året til at læreren kan ha et tilstrekkelig grunnlag for å gi en adekvat halvårsvurdering. I sin tilbakemelding på foreløpig rapport presiserer skolen at utviklingssamtaler og halvårsvurdering gjennomføres i oktober- november (42-49) for høsthalvåret og i perioden rett før påske (mars-april) i vårhalvåret. I sluttmøte kom det fram at skolen ikke har tilfredsstillende dokumentasjon på at halvårsvurdering blir gitt. Da skolen heller ikke har dokumentasjon på rutiner eller prosedyrer som omhandler tidspunktet for eller innholdet i halvårsvurderingen utover det som står i Lindhøykalenderen, opprettholder Fylkesmannen sin konklusjon om at skolen ikke oppfyller opplæringslovens krav på dette punktet. Når det gjelder elever med spesialundervisning er det Fylkesmannens vurdering at skolen gjennom bruk av mal for årsrapport og tidfesting av innleveringer samt kvalitetssikring av innholdet, har en implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP en. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Tjøme kommune / Lindhøy skole oppfyller ikke opplæringslovens krav til en skriftlig implementert rutine som sikrer at elevens rett til halvårsvurdering blir gitt til riktig tidspunkt. 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser 14

15 også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for å vurdere systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser Skolen har et eget dokument som beskriver de ulike kartlegginger som gjennomføres på hvilket tidspunkt på hvert trinn. Dokumentet revideres hvert år og kartleggingene legges inn i Lindhøy-kalenderen slik at alle vet når de ulike prøvene skal gjennomføres. Dette bekreftes gjennom intervjuer med lærerne som var godt kjent med skolens kartlegginger. I dokumentet gjelder kartleggingene i utgangspunktet alle elevene på trinnet, men det understrekes at det for elever med IOP og TPO (tilrettelagt plan, beskrives nærmere lenger ned i dette kapittelet) kan brukes for å vurdere om iverksatte tiltak er tilfredsstillende. Alle resultater registreres i VOKAL. Som beskrevet tidligere har skolen avsatt tid og ressurser gjennom blant annet tolærersystemet til løpende elevsamtaler for alle elever. I tillegg gjennomfører alle trinn elevmøter flere ganger i halvåret. I dokumentet som beskriver målet med, organiseringen av og dokumentasjonen for elevmøtene fremkommer det at fokus for møtene er å sikre felles forståelse og kunnskap om / kjennskap til eleven. I tillegg skal 15

16 møtene avdekke elevens behov, fremme tilpasset opplæring gjennom felles tiltaksfokus og øve ferdigheter i basisfag for alle elever ved at alle kjenner eleven samt styrke læringsmiljøet. I dokumentet er det presisert at alle elevene skal diskuteres, men at fokuselever kan diskuteres oftere og at dette legges inn i planen. Logg fra disse møtene legges i Fronter. Vi har fått innsendt eksempler på logg fra elevmøter fra et par ulike trinn, der det for hver elev kort beskrives styrker, svakheter, behov både faglig og sosialt sammen med en kort beskrivelse av tiltak som skal iverksettes/er iverksatt. Det er også understreket at elevmøtene skal sees i sammenheng med forventningsrapporten. Gjennom intervjuene sier lærere at elevmøtene er viktig særlig av to grunner. For det første ser flere lærere den samme eleven, noe som kan gjøre det lettere å tilrettelegge og finne tiltak. For det andre er det positivt at ingen lærere sitter alene med ansvaret når det foreligger bekymring knyttet til elev. På Lindhøy skal kontaktlærere hvert halvår utarbeide, etter en gitt mal, en forventningsrapport med fokus på enkelte fag og læringsmiljø for klassen basert på kartleggingsprøver og forventet resultat på trinnet. Trinnet skal utforme noen mål, og rapportene følges opp i henhold til disse målene. Ulike tiltak på gruppe- og individnivå skal beskrives, samt organisering/tilrettelegging for enkeltelever som trenger et tydelig felles faglig/sosialt løft. Dette er noe skolen har gjennomført i to år nå, og er et system skolen selv har utviklet. Målet med rapportene var å få læreren til å bruke resultatene fra kartlegginger og prøver til utvikling. Gjennom intervjuene av skolens ledelse og lærere så vi en helt tydelig og ensartet oppfattelse av fremgangsmåten for håndtering av elever man er bekymret for faglig og sosialt. Elever blir fanget opp gjennom systemet med elevmøter og forventningsrapport, og det arbeides med å sette inn tiltak på trinnet i henhold til de utfordringer som fanges opp. Spesialpedagogisk team blir koblet på og lærere på trinnet får bistand av en testkoordinator med eventuelle kartlegginger som skal gjennomføres. Videre er PPtjenesten på skolen en gang i måneden. Da kan enkeltelever drøftes med tanke på utprøving av tiltak før eventuelt henvisning. Det utarbeides en tilrettelagt plan (TPO) med tiltak i samarbeid med foresatte og spesialundervisningsteamet, som prøves ut for en kortere periode. Det er utarbeidet en mal for denne planen, og i malen skal det fylles ut for elevens styrker, utfordringer og behov, samt de aktuelle målene med tilhørende tiltak og vurderingstidspunkt. Tiltakene kan innebære bruk av pc, alternative vurderingsformer, forenklet læreplan (ukeplan), tett oppfølging av eleven med tanke på forberedelser mm. Tiltakene evalueres og det kan prøves ut nye tiltak. Det ble antydet en utprøving i noen få uker før en eventuell henvisning til PP-tjenesten, men dette var avhengig av elevens behov og utfordringer. Skolens TPO skal legges ved henvisning til PP-tjenesten. Skolen mener selv de ikke er tilbakeholdne med å henvise til PP-tjenesten, men at de har fokus på å sette inn tiltak tidlig og sette inn tiltak som fungerer innenfor ordinær opplæring. Lærerne bekreftet dette ved at de ikke syntes terskelen for tilmelding er for høy, og at ledelsen har vært klare på at det skal meldes om det må til. Skolen er for øvrig i gang med å etablere et «spesialpedagogisk team» og en ny rutine for saksgang når det gjelder spesialundervisning. Det er utarbeidet et foreløpig arbeidsdokument, og nye maler er allerede innarbeidet. Praksis som er beskrevet ovenfor er beskrevet i ny rutine under overskriften Henvisning til Nøtterøy og Tjøme PPT samt i rutinen. 16

17 Fra egenvurderingsskjemaene og intervjuene med ledelsen kommer det fram at ansatte skal melde behov for spesialundervisning til skolens ledelse ved rektor eller den inspektøren som er ansvarlig for spesialundervisning. Dette bekreftes av lærerne. 5.3 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen vurderer at skolen gjennom den generelle underveisvurderingen, løpende elevsamtaler, gjennomføringer av elevmøter og utarbeidelsen av forventningsrapporter har et godt system for å fange opp elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen utarbeider en TPO for elever de er bekymret for, hvor hensikten blant annet er å dokumentere de utfordringer og behov eleven har. I tillegg listes målene opp for eleven, med tilhørende tiltak og evalueringspunkter. Fylkesmannen ser at skolens praksis med utprøving av tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingsformer og arbeidsmiljø før tilmelding tilfredsstiller lovens bestemmelser. Når ulike tiltak er utprøvd og eleven fortsatt ikke har tilfredsstillende utbytte, meldes eleven til PPT, gjennom en klar og skriftlig rutine. 5.4 Fylkesmannens konklusjon Tjøme kommune / Lindhøy skole oppfyller opplæringslovens krav om å sikre at den enkelte elevs utbytte av opplæringen blir systematisk vurdert og fulgt opp, jf. opplæringsloven 1-3, 5-1, 5-4 og 5-5 og forskrift til opplæringsloven Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må implementert rutine sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som sikrer dette. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Dette for å vurdere om eleven 17

18 har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser I GSI er det registrert 18 elever med enkeltvedtak om særskilt norskopplæring for skoleåret Av disse 18 elevene mottar 11 tospråklig fagopplæring, mens ingen mottar morsmålsopplæring. Alle elevene får opplæring etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Det er ingen elever som hovedsakelig får undervisning i egne undervisningsgrupper, som f.eks. innføringsklasser. I tillegg til at skolen har et system for kartlegging av alle elever med SOL, STAS, Carlsten, Nasjonale prøver mm, samt innlegging av resultatene i VOKAL, kartlegger skolen elevene fra språklige minoriteter hver vår ved hjelp av kartleggingsverktøyet fra Utdanningsdirektoratet. Dette fremkommer av skolens årshjul (Lindhøy-kalenderen) og bekreftes av ledelsen og lærere i egenvurderingsskjemaene. I egenvurderingsskjemaet kommer det også fram at nye elever kartlegges på høsten. Skolens årshjul viser også planlagte gjennomganger av disse kartleggingene to ganger i året. Skolen har en ressurslærer i særskilt norsk, som i tillegg til å være ansvarlig for gjennomføringen av kartleggingene er med og drøfter resultatene med ledelsen. Videre er det lagt fram eksempler på både forhåndsvarsel om enkeltvedtak og enkeltvedtak om rett til særskilt språkopplæring etter opplæringsloven 2-8. Ut fra registreringer i GSI og gjennom enkeltvedtakene ser vi at skolen har praksis for å tilby tospråklig fagopplæring. I enkeltvedtaket er det beskrevet hvor mange timer eleven får med særskilt norsk og tospråklig fagopplæring, og begrunnelsen er det samme for begge. I egenvurderingen fra ledelsen står det at behovet konkluderes i møte mellom ledelsen og ressurslærer for særskilt norsk, basert på kartleggingen for særskilt norsk. Det fremkommer verken av rutinene, egenvurderingsskjemaene eller intervjuene at skolen gjør en vurdering av behovet for morsmålsopplæring. Dette forklares med at det ikke er praksis for dette, og at morsmålslærere ikke er tilgjengelig. Skolen viser til at de benytter kartleggingsmateriellet fra Utdanningsdirektoratet, herunder kartleggingsperm/dokument for den enkelte elev for å sikre kontinuerlig vurdering av elevens språklige utvikling. Elevene drøftes i tillegg på elevmøter og tas opp i forventningsrapporten. 6.3 Fylkesmannens vurderinger De lovfestede kravene til særskilt språkopplæring stiller krav til kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk. Etter vår oppfatning viser intervjuene og fastsettelsen av de ulike kartlegginger og fastsatte tidspunkt for gjennomgang av disse kartleggingene i skolens årshjul, at skolen har slike rutiner. Fylkesmannen vurderer det til at skolen her følger de lovfestede kravene. Elever med behov for særskilt norskopplæring kan også ha behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Flere av elevene mottar tospråklig fagopplæring, men ingen mottar morsmålsopplæring. Skolens ledelse sier selv at det ikke gjøres en vurdering av dette behovet i praksis grunnet mangel på tilgjengelige morsmålslærere. Etter Fylkesmannens vurdering er retten til denne vurderingen ikke sikret i tilstrekkelig grad. 18