Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Helen L. Bargel / Oppvekst- og utdanningsavdelingen Deres dato Deres ref. Trondheim kommune, Oppvekstkontoret Postboks 2300, Sluppen 7004 TRONDHEIM Endelig rapport fra tilsyn om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen - Trondheim kommune - Flatåsen skole Fylkesmannen viser til vårt brev datert med varsel om tilsyn med Trondheim kommune, Flatåsen skoles arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vedlagt følger endelig rapport fra dette tilsynet. Fylkesmannen har tidligere mottatt tilbakemelding på foreløpig rapport innen oppsatt frist. Fylkesmannen har ikke avdekket lovbrudd i tilsynet med Trondheim kommune ved Flatåsen skole når det gjelder skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Våre observasjoner og vurderinger framgår av den vedlagte tilsynsrapporten. Tilsynet med Trondheim kommune ved Flatåsen skole anses med dette som avsluttet. Dersom det er ønskelig, tilbyr Fylkesmannen sluttmøte med gjennomgang av tilsynet. Vi ber om å bli varslet dersom Trondheim kommune ønsker sluttmøte. Fylkesmannen takker Trondheim kommune for tilretteleggingen ved dette tilsynet. Med hilsen Jostein Magne Krutvik (e.f.) ass. utdanningsdirektør Helen L. Bargel seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. 1vedlegg Kopi: Trondheim kommune, Flatåsen skole, Postboks 2300, Sluppen 7004 TRONDHEIM Embetsledelse og Kommunal og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 2 Endeligendelig TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Trondheim kommune - Flatåsen skole

3 3 Tema og formål for tilsynet Temaet for det nasjonale tilsynet er innrettet mot skolens kjerneområde: arbeidet med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Kommunen som skoleeier sørger for at: elevene får kjennskap til og opplæring i de målene som sentrale myndigheter har fastsatt elevene får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen elevenes utbytte av opplæringen blir vurdert kontinuerlig elevene blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbyttet av opplæringen ikke er tilfredsstillende Gjennomføring Tilsynet med Trondheim kommune ble åpnet gjennom varsel 2. september 2014, og Fylkesmannen gjennomførte et stedlig tilsyn på Trondheim skole den 15. oktober Avdekkede lovbrudd Det ble ikke avdekket lovbrudd som omhandler skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Gangen i tilsynet Det ble utarbeidet en foreløpig rapport som inneholdt et forhåndsvarsel om at det kan bli fattet et enkeltvedtak om pålegg, dersom de lovstridige forholdene ikke blir rettet. Slik forhåndsvarsling hjemles i forvaltningsloven 16. Kommunen har benyttet retten til å uttale seg om forhold i den foreløpige rapporten som enten handler om faktagrunnlaget, Fylkesmannens tolkning eller konklusjon. Tilbakemeldingen ble gitt innen oppsatt frist. Etter fristens utløp utarbeider Fylkesmannen en endelig rapport der eventuelle nye opplysninger eller forhold som har betydning for konklusjonene i tilsynet, blir tatt inn og forholdene vurderes på nytt. Dersom det fortsatt konkluderes med lovstridige forhold, vil kommunen få en rimelig frist, jf. Kommuneloven 60 d, for å rette disse forholdene før eventuelle pålegg gis. Et pålegg er et enkeltvedtak, og forvaltningsloven krever at enkeltvedtak skal varsles. Endelig rapport vil derfor kunne innehold varsel om pålegg. Kommunen skal dersom det foreligger lovstridige forhold, sende egenerklæring med nødvendig dokumentasjon i samsvar med svarfrist, når de lovstridige forholdene er rettet. Dersom Fylkesmannen godtgjør at praksis er rettet, avsluttes tilsynet da. Hvis ikke, vil det på det tidspunktet bli gitt pålegg. Da settes en endelig frist for retting.

4 4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet den tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Flatåsen skole i Trondheim kommune. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som gjelder for dette tilsynet), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell i knyttet til tilsynet. Fylkesmannen har i denne sammenheng gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger med kommuner og fylkeskommunen i Sør-Trøndelag. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne endelige tilsynsrapporten. Tilsynet har ikke avdekket lovbrudd. 2. Om tilsynet med Trondheim kommune Flatåsen skole Flatåsen skole er en stor skole fordelt på to skolebygg. Skolen har ca 800 elever og 130 ansatte. Skolens ledelse består av rektor og 4 fagledere/inspektører. Skolen har i tillegg en organisering med trinnledere og spesialpedagogiske koordinatorer for hvert hovedtrinn. 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen i

5 5 får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Trondheim kommune ble åpnet gjennom brev datert Kommunen har blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.

6 6 Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget/på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når den avviker fra LK06, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at tilbudet om spesialundervisning ses i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng/arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Når det gjelder dokumentasjon på kontrollområdet skolens arbeid med opplæringen i fag, har vi mottatt årshjul med prosedyrer og rutinebeskrivelse, kompetanseplan for alle

7 7 årene på ungdomstrinnet, årsplan i matematikk for 9. årstrinn, og individuelle opplæringsplaner (heretter kalt IOP) samt eksempler på periodeplaner og en ukeplan. Arbeidet er dessuten omtalt i egenvurderingsskjemaene (heretter forkortet til EVS). På Flatåsen skole stilles det krav i årshjulet om at årsplaner påbegynnes i august og publiseres på It s learning innen 15. september. Det framgår likeledes at IOP-er skal ferdigstilles i løpet av april for påfølgende skoleår. Skolens ledelse stiller krav til at det utarbeides kompetanseplaner for fagene. Det bekreftes i intervju at skolens ledelse har lagt føringer for at det skal arbeides med årsplaner inklusiv IOP-er og kompetanseplaner som revideres årlig. Skolens ledelse gjennomgår og vurderer årsplanene. Det er etablert felles ukentlig møtearena for personalet hvor skolens ledelse har ansvaret. Likeledes gjennomføres det storteam-møter for hele ungdomstrinnet hvor skolens ledelse bl.a. har lagt føringer om pedagogisk innhold som erfaringsdeling, vurdering for læring og oppdateringer på opplæringsloven. I forbindelse med skolens lokale arbeid med læreplanene er det utarbeidet kompetanseplaner for fagene. De tilsendte kompetanseplanene er utarbeidet etter en mal som viser kolonne med mål fra Kunnskapsløftet med fordeling av kompetansemål for hvert av årstrinnene på ungdomstrinnet. Rektor sikrer gjennom føringer og kontroll gjennom skolevandring og oppfølging via fagledere at lærerne knytter opplæringens innhold til kompetansemål i fagene. Gjennom rutinebeskrivelse og stedlig veiledning gis også føringer for arbeidet med IOP. Periodeplaner har egen kolonne for kompetansemål og mål for gjeldende periode. Skolens ledelse har lagt føringer for at det skal utarbeides ukeplaner. Lærere forteller i intervju om en praksis med også å formidle muntlig målene som er nedfelt i ukeplaner og halvårsplaner til elevene når det gjelder de aktuelle fagene som tilsynet omfatter. Elevene bekrefter i intervju at målene i «leksefagene» står skrevet på ukeplaner, men at de ikke alltid oppleves konkret nok. Elevene skal, i tillegg til å kjenne målene for opplæringen, også vite hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse og hva som er grunnlaget for vurdering. I EVS vises det til vurderingskriterier for hvert tema. Det er innsendt eksempler på vurderingskriterier for to av fagene. Elevene kunne fortelle at de noen ganger får vite hva lærerne vektlegger. Elevene tilkjennega følgende: «Dette trenger vi mer av.» «Dette bør alle lærerne gjøre.» De opplyser at de noen ganger får målark, men ikke i alle fag og alltid. Vedlagte eksempler på vurderingskriterier av faglige opplæringstema viser oversikt over kjennetegn på måloppnåelse med vurdering; lav måloppnåelse (1-2), middels måloppnåelse (3-4) og høy måloppnåelse (5-6). Et annet eksempel på vurderinger er; fremragende - kar. 6, svært bra - kar. 5, kompetent - kar. 4, basis - kar. 3 og begynnende - kar. 1 og 2. Det er ikke ulovlig å foreta en slik kobling mellom underveisvurdering med og uten karakter. Fylkesmannen oppfordrer imidlertid til refleksjon over mulige virkninger for elevene at det gjøres en kobling mellom oppnådd kompetanse/framovermeldinger og karakter. Når det gjelder vurdering av rektors sikring av elevens rett til å kjenne målene for opplæringa, så er dette tilfredsstillende når det gjelder ordinær opplæring. Når det gjelder sikring av hva som blir vektlagt i vurdering og hva som er grunnlaget for vurdering, virker dette å være behov for nærmere vurdering og klargjøring, samt oppfølgingen av de interne rutiner.

8 8 Det foreligger kompetanseplaner for ungdomstrinnet for de fagene som inngår i tilsynet. Kompetanseplanene viser kompetansemålene fra LK06 og nedbrutte kompetansemål på 8., 9. og 10. trinn. Det varierer med hensyn til i hvilken grad læringsmålene tydeliggjøres. Dette innebærer at også progresjonen blir uklar. Gjennom intervju framkommer det at lærerne følger elevene over en 5 års periode for å sikre progresjon. Av samme årsak er ikke lærerne knyttet til bare ett hovedtrinn. Rektor har som tidligere nevnt, kontroll med årsplanene, og alle lærere har tilgang til alle planer på It s learning. Når vi ser disse forholdene under ett, vurderer Fylkesmannen at rektor sikrer at opplæringen samlet sett dekker alle kompetansemålene innenfor ordinær opplæring. Det bør i denne sammenhengen arbeides mer med å synliggjøre nedbrutte læringsmål og progresjonen i kompetanseplanene. I skolens rutinebeskrivelse og årshjul foreligger føringer om at det skal utarbeides IOP hvert år for elever som har vedtak om spesialundervisning. Dette bekreftes også i EVS og i intervju. I intervju framgår det at det fattes enkeltvedtak og utarbeides IOP når det er behov for det gjennom hele skoleåret. De to eksemplene på IOP som er lagt ved, har en kolonne kalt realistiske opplæringsmål. I den ene IOP-en opplyses det om mål uten at det foretas avklaring til de nasjonale læreplanmålene. I denne elevens enkeltvedtak opplyses det imidlertid at eleven følger de nasjonale læreplanmålene. IOP-en er lærers verktøy i arbeidet med eleven og forholdet til LK06 må også her tydeliggjøres. I den andre IOP-en opplyses det i kolonnen for realistiske opplæringsmål at eleven skal ha plan med egne mål i engelsk, norsk og matematikk og store tilpasninger samfunnsfag, naturfag og RLE uten at det konkretiseres ytterligere i forhold til om alle eller noen av kompetansemålene tas bort. Denne elevens enkeltvedtak om spesialundervisning er tilsvarende uklar om alle eller noen kompetansemål tas bort. I intervju framkommer det at avvik fra nasjonale læreplaner ikke kommer eksplisitt fram i IOP-er. Den samlede dokumentasjonen på dette området viser ikke elevens samlede opplæringsmål med utgangspunkt i Kunnskapsløftets læreplaner for fag. Det er med andre ord uklart hvilke mål i læreplanen eleven skal følge, og hvilke som eventuelt ikke skal følges. Tilsendt rutine for utarbeidelse av IOP, krever imdlertid at det skal synliggjøres om eleven trenger avvik fra kompetansemål i LK06 og i så fall hvilke kompetansemål/deler av kompetansemål som fravikes. Denne rutine synes dermed ikke å være tilstrekkelig implementert ennå. Skolen skal ha en skriftlig rutine for å sikre at spesialundervisningstilbudet blir sett i sammenheng med klassens tilbud. Det foreligger skriftlig rutine for utarbeidelse av individull opplæringsplan, og gjennomføring av spesialundervisning sett i forhold til ordinær undervisning. Tilsendte IOP-er viser tiltak innenfor ordinær opplæring samt tiltak innenfor spesialundervisningen. I intervjuer opplyses det om en praksis hvor samordningen av ordinær opplæring og spesialundervisning avklares mellom de som underviser eleven. 3.3 Fylkesmannens konklusjon Rektor ved Flatåsen skole sikrer at skolens arbeid med opplæring i fag er i tråd med gjeldende regelverk. Det kan med fordel arbeides mer med å synliggjøre læringsmålene og progresjonen etter LK06 i de framlagte kompetanseplanene.

9 9 Flatåsen skole oppfyller krav i regelverket knyttet til selve utarbeidelsen av IOP. Planene inneholder imidlertid ikke tydelig avklaring i forhold til kompetansemål i Kunnskapsløftet når det gjelder om det skal være færre kompetansemål etter LK06 i et fag og i så fall hvilke/et kompetansemål som tas bort. 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha en implementert rutine for halvårsvurdering og årsrapportering ved spesialundervisning i alle fag hvor det gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget.

10 10 Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger og årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Flatåsen skole har i tillegg til kompetanseplan, sendt inn årsplan i matematikk, periodeplaner i norsk, matematikk og engelsk samt en ukeplan, rutiner for individuell underveisvurdering, tiltak/rutiner for oppfølging av resultat og vurderinger av nasjonale prøver. Årsplanen ser ut til å ha inndeling etter kapitlene i læreboken i matematikk. Periodeplanene for uke i norsk og engelsk er inndelt etter tema med mål fra Kunnskapsløftet, oversikt over hva eleven skal kunne, hvor fagstoffet finnes og om organiseringen av vurderingen. Periodeplanen i matematikk innehar i tillegg til målene kriterier, metode og underveisvurdering. Ukeplanen for uke 39 for 9. trinn innehar læringsmål i fagene norsk, matematikk, engelsk, naturfag, samfunnsfag, RLE og kroppsøving. Målene i disse fagene framstår som tydelige for hva som skal læres. Det framgår fra intervju at lærerne har en praksis med å gjennomgå mål muntlig til elevene i tillegg til at målene er nedfelt i ukeplaner. Samlet sett kommuniserer skolen målene slik at skolens praksis er innenfor kravet om å gjøre målene kjent for elevene. Elevene skal i tillegg til å kjenne målene for opplæringa, også vite hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse. Skolens rutiner for individuell underveisvurdering innehar krav om at alle elever skal kjenne mål og kriterier for måloppnåelse i alle fag. I EVS vises det til at målark og sjekklister er eksempler på hvordan vurderingskriterier formidles. Det opplyses videre at det forrige skoleår ble gjennomført en prosess sammen med elevene som resulterte i at elevene ga tilbakemelding på at de foretrekker sjekklister. Det opplyses videre at det er arbeidet med å sikre forståelsen av de ulike begrepene som brukes i denne sammenheng, slik som å gjengi fakta, vise forståelse for, reflektere over og drøfte. I intervju opplyses det at også It s learning brukes til å formidle vurderingskriterier. Eksemplene som er innsendt viser at matematikk bruker målark, som viser hva eleven vurderer at de kan og hva det må arbeides mer med innenfor et emne. I norsk angis kjennetegn på måloppnåelse og engelsk oppgir kriterier for muntlig og skriftlig måloppnåelse. Det opplyses i intervju at vurderingskriterier også er skrevet i ukeplanen. Tilsendt ukeplan viser at dette kun er tilfelle for samfunnsfag hvor det er en henvisning til vurderingskriterier på It s learning. Elevene kunne fortelle at de noen ganger får vite hva lærerne vektlegger når elevarbeid blir vurdert. Dette kan skyldes at It s learning ikke

11 11 virker å være like mye brukt blant elevene, som skolens vektlegging av verktøyet som formidlingskanal tilsier. Fylkesmannen oppfordrer til at skolen har en felles praksis med å formidle vurderingskriterier til elevene i alle fag slik at elevene kan gjøre seg kjent med kriteriene. Vi har fått tilsendt eksempler på skriftlige tilbakemeldinger til elever. I matematikk gis tilbakemeldinger på elevens kompetanse i det aktuelle temaet i tillegg til framovermelding om hva det bør arbeides mer med. Likeledes er det tilsendt eksempler på skriftlige tilbakemelding i engelsk om elevens kompetanse i aktuelt tema. Det er ikke forskriftsfestede krav om at tilbakemeldingene skal være skriftlige, og vi stilte derfor spørsmål i intervju for å kartlegge tilbakemeldingspraksis forøvrig. Praksis er at muntlige tilbakemeldinger gis hyppigere. Dette presiseres eksplisitt gjeldende for norsk nedfelt i tilsendt dokument Eksempler på underveisvurdering for norsk. Tilbakemeldingene skal også inneholde en veiledning til eleven om hvordan han/hun skal øke kompetansen sin i faget. Skolens skriftlige rutiner for individuell underveisvurdering inneholder krav til samtale om elevens kompetanse i alle fag med videre skriftlig avtale om elevens faglige utvikling. I tilsendt oversikt, Underveisvurdering skisseres ulike metoder for tilbakemeldinger. De skriftlige eksemplene vi har sett her, viser at det i matematikk og engelsk gis skriftlig tilbakemelding til eleven om hva eleven skal gjøre for å øke kompetansen. I norsk har vi ikke eksempel på skriftlig tilbakemelding til elever. Det opplyses imidlertid at det også i norsk gis meldinger om å øke kompetansen i utviklingssamtaler med elev og foresatte/foreldre. Halvårsvurderingen er en del av den systematiske underveisvurderingen, og har de samme to innholdskomponentene (Skal si noe om elevens kompetanse, og gi veiledning om hvordan eleven skal øke sin kompetanse i faget). For halvårsvurderingen kreves det at skolen har en implementert rutine. Halvårsvurderingen er å finne i skolens rutiner for individuell underveisvurdering. Det gis opplysninger i prosedyren om når halvårsvurderingen skal foregå. Flatåsen skole har rutiner for halvårsvurderingen. Skolens ledelse sikrer at det gjennomføres to utviklingssamtaler/elevsamtaler hvert år. Det skrives og arkiveres kort notat fra disse samtalene som legges i elevmappene. Elevene bekrefter at det gis god tilbakemelding i de halvårlige samtalene. Denne rutinen anses implementert. Fylkesmannen vil imidlertid oppfordre skolen til å vurdere en tydeliggjøring av innholdsmessige krav til halvårsvurderingen og at dette nedfelles i rutiner for individuell underveisvurdering med henblikk på felles praksis ved skolen. For elever som mottar spesialundervisning skal det utarbeides årsrapport. Denne rapporten skal inneholde en beskrivelse av opplæringen som er gitt, og en vurdering av elevens utvikling; herunder en vurdering av elevens kompetanse ut fra mål nedfelt i IOP, og en veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin i fagene. Tilsendte rutiner viser at det utarbeides ½ årsrapporter for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning, jf. Arbeidsløypa. Det framgår videre av denne rutinen at det forventes en praksis med gjennomgang av hva som er gitt av opplæring samt analyse av hva som har virket/ikke virket. Fylkesmannen oppfordrer skolen til å vurdere om det er behov for samlet gjennomgang av tilbakemeldinger gitt i halvårsrapport og årsrapport for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning med tanke på tydelighet i forhold til hvordan eleven kan oppnå økt fagkompetanse. Elevene skal involveres i eget læringsarbeid bl.a. gjennom å få vurdere egen kompetanse, eget arbeid og faglig utvikling. Flatåsen skole bruker skjema som elevene

12 12 får til forberedelse til elevsamtalene. Samtaleskjemaet som brukes har en struktur som omhandler vurderinger av faglig utvikling, egen kompetanse og eget arbeid samt skolens bidrag til elevens læring. Gjennom intervju kom det fram at elever får være med å vurdere egen utvikling i elevsamtalene. Det kommer fram at det varierer noe mellom lærerne når det gjelder elevenes involvering i eget læringsarbeid i tilknytning til elevsamtalene. I læringsarbeidet forøvrig varierer metodene for involvering; eks. skrive logg, krysse av på skjema hva eleven mener å kunne/ikke kunne samt medelevers vurdering av framføringer. Det må regnes som en styrke at det varieres mellom ulike metoder så lenge elevene involveres i vurderingen i alle fag. Det framsettes ønske fra elevene om å bli lært mer opp til å vurdere egen faglig utvikling. Fylkesmannen oppfordrer Flatåsen skole til å vurdere skolens praksis når det gjelder elevens involvering i vurdering av eget læringsarbeid. Erfaringene tilsier at når elevene blir involvert, f.eks. gjennom å lage kriterier i fellesskap og derigjennom bygge opp kompetanse på området, så viser det seg at elever og lærere vurderer et arbeid ganske likt. 4.3 Fylkesmannens konklusjon Flatåsen skole gir elevene veiledning om hvilke kompetansemål som opplæringen er knyttet til. Når det gjelder hva som vektlegges i vurderingen i fag, ser dette ut til å være nedfelt på It s learning. Fylkesmannen oppfordrer til at skolen søker en felles praksis med å formidle til elevene i alle fag hvor elevene kan gjøre seg kjent med vurderingskriteriene. Skolen ivaretar kravet til at elevene skal få tilbakemeldinger som viser hva de mestrer i fagene og hva de må gjøre for å øke kompetansen sin i fagene. Fylkesmannen oppfordrer Flatåsen skole til å vurdere mulige forbedringer av skolens felles praksis når det gjelder involvering av elevene i vurdering av eget læringsarbeid, samt vurdere om krav til innholdet i underveisvurderingen i halvårsvurderingen uten karakter, bør tydeliggjøres. Flatåsen skole har implementert rutine for halvårsvurdering for alle elever og årsrapportering ved spesialundervisning som oppfyller kravet til å formidle hva elevene mestrer i faget og hva de må gjøre for å øke kompetansen sin i faget. 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for systematisk å vurdere om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolens rutine må for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, sikre at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø tilknyttet til den enkelte elev blir

13 13 vurdert, og skolen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha en implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Flatåsen skole har skriftlige rutiner som omfatter Årshjul/rutiner for spesialpedagogisk arbeid, Saksgang i det spesialpedagogiske arbeidet og Arbeidsløypa. Det framgår av Saksgang i det spesialpedagogiske arbeidet at alle pedagoger har varslingsplikt i forhold til mistanke om elevers manglende tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Arbeidsløypa omfatter følgende hovedtema 1. Før tilmelding og utredning, 2. Tilmelding etter opplæringsloven til barne- og familietjenesten, 3. Sakkyndighetsarbeid og 4. Vedtak. I arbeidsløypa framkommer kontaktlærers hovedansvar både for å oppdage og videreformidle eventuell bekymring for om eleven har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen samt kontakt med foreldre bl.a. om å innhente samtykke til Internt ressursteam med drøfting og avklaringer om veien videre. Dersom det er behov for videre tiltak, drøftes dette i tverrfaglig team. Dette skjer før en eventuell henvisning til PPT. Gjennom EVS og intervju framkommer det at lærere er godt kjent med skolens rutiner på området og at rutinene blir fulgt tett opp av den ansvarlige for spesialundervsiningen i administrasjonen. Vedlagte prosedyrer for vurdering av elever som kan ha behov for spesialundervisning, viser tydelig hvordan skolen har en plikt til å tilpasse den ordinære opplæringen, og prøve ulike tiltak knyttet til bl.a. organisering og metodikk for å gi alle elever et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Prosedyren synliggjør at skolen plikter å prøve ut tiltak innenfor den ordinære opplæringen før en eventuell tilmelding til PPT. Årshjulet og skriftlige prosedyrer viser hvordan elevenes utbytte kartlegges gjennom kartleggingsprøver og tester. Prosedyren stiller krav til lærers oppfølging etter slike

14 14 kartlegginger. Opplysninger gitt i intervju bekrefter at rutinene på dette området er implementert. I årshjulet synliggjøres at skoleeier innhenter opplysninger om skolens behov for spesialundervisning for påfølgende skoleår. 5.3 Fylkesmannens konklusjon Flatåsen skole har en implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk vurderer om elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen vurderer og setter inn egnede tiltak innenfor den ordinære opplæringen. Rutinen sikrer også at det vurderes om det er behov for spesialundervisning til elever som ikke har tilfredsstillende utbytte, og at lærere har en plikt til å melde fra om eventuelle behov. 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må rutinen sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven 2-8. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som sikrer dette. Elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering I skolens årshjul og EVS framgår det at kartleggingen av behov for særskilt språkopplæring skjer i Vokal (verktøy for registrering av resultater fra bruk av Udirs kartleggingsmateriell). I tillegg til eventuelt behov for særskilt norskopplæring, blir det vurdert om aktuelle elever også har behov for opplæring i morsmål og tospråklig fagopplæring. En av inspektørene har ansvaret for oppfølgingen av elever med behov for særskilt språk-

15 15 opplæring. Rutinene for kartlegging tilsier at det også skal kartlegges underveis i opplæringsløpet for elever med vedtak om særskilt språkopplæring. Tilsendte vedtak om særskilt språkopplæring viser eksempel på at elevens norskspråklige ferdigheter er vurdert og det er fattet enkeltvedtak om opphør av den særskilte språkopplæring slik at eleven skal følge den ordinære opplæringen. Fylkesmannen finner at rutinen ivaretar kravene som er nedfelt i oppll. 2-8, og at denne rutinen er i tillegg kjent i organisasjonen. 6.3 Fylkesmannens konklusjon Flatåsen skole har en implementert rutine som ivaretar retten til særskilt språkopplæring, herunder også en mulig rett til tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring. Rutinen omfatter i tillegg plikten skolen har til å kartlegge elevers ferdigheter i norsk underveis i opplæringsløpet. 7. Pålegg om retting Fylkesmannen har i kapitlene 3 til og med 6 ikke konstatert lovbrudd. Det er følgelig ikke grunnlag for å varsle pålegg. Dette tilsynet avsluttes følgelig med dette.

16 16 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: 1. Vurdering og tiltak knyttet til nasjonale prøver 2. Elevresultater, nasjonale prøver 8.trinn, 9.trinn 3. Kompetanseplan for norsk 4. Periodeplan i norsk 5. Kompetanseplan for engelsk 6. Periodeplan for engelsk 7. Ukeplan for engelsk 8. Kompetanseplan for matematikk 9. Årsplan for matematikk 10. Periodeplan for matematikk 11. Vurderingskriterier, norsk 12. Vurderingskriterier, målark 13. Vurderingskriterier, engelsk 14. Rutiner for underveisvurdering 15. Elevsamtalen, mal 16. Egenvurdering, ledelse 17. Arbeidsløypa for spesialundervisning 18. Rutiner for individuell vurdering 19. a og b Eksempel på enkeltvedtak spes.ped + IOP 20. Eksempel på enkeltvedtak minoritetsspråklige 21. Egenvurdering, lærere 22. Eksempler på underveisvurdering/egenvurdering, norsk 9a, 2 elever 23. Eksempler på underveisvurdering/egenvurdering, norsk 9b, 2 elever 24. Eksempler på underveisvurdering/egenvurdering, norsk 9c, 2 elever 25. Eksempler på underveisvurdering/egenvurdering, matematikk 9a, 2 elever 26. Eksempler på underveisvurdering/egenvurdering, matematikk 9b, 2 elever 27. Eksempler på underveisvurdering/egenvurdering, matematikk 9c, 2 elever 28. Eksempler på underveisvurdering/egenvurdering, engelsk 9a, 2 elever 29. Eksempler på underveisvurdering/egenvurdering, engelsk 9b, 2 elever 30. Eksempler på underveisvurdering/egenvurdering, engelsk 9c, 2 elever 31. Årshjul for Flatåsen skole 32. Ståstedsanalyse Det ble gjennomført stedlig tilsyn Det ble avholdt intervjuer med: Hilde Klungsøyr rektor Siri Nerland fagleder og spesialpedagogisk koordinator Oda Svendsen lærer ungdomstrinn Roald Aas lærer ungdomstrinn Eirik Lyngvær lærer ungdomstrinn Mona Haltbakk lærer ungdomstrinn Svein Ove Tryggstad lærer ungdomstrinn Daniel Kristoffersen lærer ungdomstrinn Marte Friden lærer ungdomstrinn Elever fra 8., 9. og 10. trinn ved Flatåsen skole