Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Bjørn Rist / Oppvekst- og utdanningsavdelingen Deres dato Deres ref Klæbu kommune Postboks KLÆBU Endelig tilsynsrapport Klæbu kommune - Sørborgen skole Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har gjennomført tilsyn med Klæbu kommune, Sørborgen skole. Temaet var elevenes utbytte av opplæringen med vekt på skolens lokale arbeid med læreplanene og underveisvurdering. Foreløpig rapport og forhåndsvarsel om pålegg ble oversendt primo januar Vedlagt oversendes endelig rapport etter tilsynet. Rapporten inneholder lovforståelse, observasjoner og konklusjoner. Der praksis ikke er i samsvar med lovverket, er det gitt varsel om pålegg til skoleeier/skole. Dette fremgår av rapporten. Ved en inkurie ble ikke ny dokumentasjon om skolens årshjul rettet opp i foreløpig rapport nummer to. Det beklager vi. Fylkesmannen ser seg nødt til å understreke det følgende. Ikke alle Fylkesmannens observasjoner og vurderinger kan knyttes direkte til lovkrav og dermed mulige lovbrudd. Det vil derfor forekomme at vi beskriver en praksis der ting ikke er på plass, men som ikke nødvendigvis vil føre til at Fylkesmannen ser seg nødt til å gi kommunen/skolen korreksjonspunkter. Hver for seg er de (våre observasjoner) imidlertid indikatorer som, sett i en større kontekst, kan føre til at Fylkesmannen konkluderer med lovbrudd. Det er derfor viktig å understreke at Fylkesmannens konklusjon er den endelige vurderingen av våre betraktninger. Det kan imidlertid, for skole og skoleeier, være nyttig selv å vurdere om de indikatorer vi har trukket fram indirekte sier noe om kvaliteten på opplæringen og kan føre til en enda bedre praksis. Klæbu kommune skal innen 15. mai 2015 oversende en skriftlig erklæring på at lovbruddene er rettet og dokumentere at det er utarbeidet rutiner og retningslinjer i henhold til varselet. Fylkesmannen takker for et godt samarbeid med skoleeier og skole ved tilsynet. Med hilsen Jostein M Krutvik (e.f.) ass. utdanningsdirektør Bjørn Rist seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. 1 vedlegg Kopi: Sørborgen skole Postboks KLÆBU Embetsledelse og Kommunal og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 2

3 3 Klæbu kommune 7890 Klæbu TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Klæbu kommune - Sørborgen skole

4 4 Sammendrag Tema og formål for tilsynet Temaet for det nasjonale tilsynet er innrettet mot skolens kjerneområde: arbeidet med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Kommunen som skoleeier sørger for at: elevene får kjennskap til og opplæring i de målene som sentrale myndigheter har fastsatt elevene får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen elevenes utbytte av opplæringen blir vurdert kontinuerlig elevene blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbyttet av opplæringen ikke er tilfredsstillende Gjennomføring Tilsynet med Klæbu kommune ble åpnet gjennom varsel 19. september Fylkesmannen gjennomførte et stedlig tilsyn på Sørborgen skole den 4. november Avdekkede lovbrudd Det ble avdekket to lovbrudd. Ett knyttet til skolens arbeid med opplæring i fag, og ett knyttet til vurdering av behov for særskilt språkopplæring. Gangen i tilsynet Dette er en endelig rapport som inneholder varsel om at det vil bli fattet et enkeltvedtak om pålegg, dersom de lovstridige forholdene ikke blir rettet. Denne forhåndsvarslingen hjemles i forvaltningsloven 16. Kommunen har hatt mulighet til å uttale seg om forhold i foreløpig rapport. Ettersom det fortsatt konkluderes med lovstridige forhold, vil kommunen få en rimelig frist, jf. Kommuneloven 60 d, for å rette disse forholdene før eventuelle pålegg gis. Et pålegg er et enkeltvedtak, og forvaltningsloven krever at enkeltvedtak skal varsles. Kommunen skal sende egenerklæring med nødvendig dokumentasjon når de lovstridige forholdene er rettet. Dersom Fylkesmannen godtgjør at praksis er rettet, så avsluttes tilsynet. Hvis ikke, vil det på det tidspunktet bli gitt pålegg. Da settes en endelig frist for retting.

5 5 1. Innledning Fylkesmannen åpnet 19. september 2014 tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Sørborgen skole i Klæbu kommune. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell i knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har i forkant av selve tilsynet gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger for skoleeiere og skoleledere. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten. i

6 6 2. Om tilsynet med Klæbu kommune Sørborgen skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag; herunder lokalt læreplanarbeid Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter; eventuelt får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Klæbu kommune ble åpnet gjennom brev 19. september Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg.

7 7 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06.

8 8 Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når den avviker fra LK06, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at tilbudet om spesialundervisning ses i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Underveisvurdering skal preges av en kollektiv og forutsigbar praksis. Dette krever at skolen legger godt til rette for å skape et tolkningsfelleskap blant personalet. Skolens organisering og møteplasser Skolen har en ledelse bestående av rektor og to avdelingsledere. Avdelingslederne og rektor har hver for seg særskilt ansvar for ulike trinn (team). Disse teamene er bygget rundt trinnene første til og med tredje; fjerde og femte - og sjette og syvende. Alle avdelingslederne har delegert personalansvar. Skolen har flere møteplasser. Mandager er det satt av tid til samarbeid i hele personalet; rektor har ansvaret for innholdet. Tirsdags morgen er det informasjonsmøte med gjennomgang av post og generell informasjon. På tirsdager er det trinnmøter; hvert enkelt trinn møter for seg. Skolen har en plangruppe der èn ansatt fra første til tredje, èn fra fjerde og femte og èn fra sjette og sjuende deltar. Plangruppa har møter ca hver andre uke. Kontaktpersonen formidler informasjon fra plangruppa tilbake til sitt trinn. Ledelsen kan bestemme hvilke tema som diskuteres, men innhold i plangruppemøtet styres hovedsakelig av virksomhetsplanen. Mandagsmøtet er det forum som egner seg best til felles diskusjoner og faglig fordypning. Skolen har ikke permanent ordning med faggrupper for lærerne på tvers av trinn; men det er per dato opprettet noen slike for å jobbe lokalt med læreplanene. Loven stiller

9 9 ingen krav til en slik organisering, men slike fagforum kan bidra til å sikre det enkelte fag progresjon gjennom hele skoleløpet; det er viktig at personalet blir enige om når det skal jobbes med hva. Skolen skal jobbe lokalt med læreplanene frem til jul i første omgang; etter det er det uvisst hva som skjer. Rektor er klar på at skolen bruker den tiden som trengs. Skolen har en lokal læreplan (utarbeidet i 2006), men den viser i liten grad fordeling av kompetansemål på trinn, eller en felles oversikt over hvordan progresjonen skal bygges over de syv år skolen tilbyr. Gjennom intervju beskriver imidlertid lærerne et tett samarbeid først og fremst innenfor det enkelte trinn/team; der kjenner de hverandres årsplaner godt. Lærerne på trinn har god dialog om hvordan kompetansemål skal fordeles, og progresjonen skal bygges. I det pågående arbeidet med lokal læreplan er lærerne delt i to grupper; 1-4 og 5-7. Det legges nå et løp der de ulike kompetansemålene og delene av dem, brytes ned. Målet er å kunne gå inn i planen for å se hvilke kompetansemål som skal dekkes det aktuelle året, slik at undervisningen kan legges opp etter dette. Det er også et mål at disse lokale planene skal bidra til å sikre progresjonen i opplæringen (å dekke alle målene i løpet av 7 år og sikre at lærere kan gå inn og overta for hverandre ved behov). Arbeidet ledes av rektor og foregår i hovedsak på mandagene. Skolens arbeid med opplæringen i fag På Sørborgen skole stilles det krav om at det utarbeides årsplaner/halvårsplaner i alle fag og på alle trinn. Dette inkluderer også IOP. Disse er lagret elektronisk på en slik måte at alle lærerne og ledelsen har tilgang til dem. Rektor kan på denne måten kontrollere at planene er i samsvar med LK06. Det er ikke satt en frist for når disse planene skal være ferdigstilt. Gjennom intervju kom det fram at rektor ofte setter søkelyset på de nasjonale kompetansemålene og at det, i fellestid, gis muntlige føringer om at alt innhold skal knyttes til kompetansemål i fagene. Kompetansemålene i fag er ofte tema for diskusjon på trinnmøter; i liten grad på tvers av trinn. De fleste trinn/fag bruker en mal der kompetansemål fra Kunnskapsløftet operasjonaliseres til mer målbare kriterier (kriterieskjema). Gjennom intervju avdekkes det at malene brukes i ulik grad og at det i stor grad er opp til det enkelte trinn/team om man benytter malene. I tillegg til årsplaner utarbeides det periodeplaner og ukeplaner der det i egenvurderingsskjemaene oppgis at læringsmål presenteres for elevene. I de dokumentene Fylkesmannen er forelagt kommer slike mål i liten grad fram. Halvårsplanene fokuserer først og fremst på tematisk tilnærming og aktiviteter. I periodeplan for norsk 7. trinn (høsten 2014) er det likevel tydelig hva som er kompetansemål og læringsmål for elevene. Årsplaner skal, som nevnt alle lærerne lage; periodeplaner er mer opp til hvert trinn å utarbeide. Utarbeidelse av ukeplaner er også pålagt av ledelsen. Periodeplaner og ukeplaner skal legges på fronter og på ny hjemmeside. Dette er pålagt av ledelsen, men basisfagene (norsk, matematikk og engelsk) blir fulgt tettere av rektor enn de andre fagene. Dette kommer fram i intervju. Både årsplaner og periode-/ukeplaner har egne kolonner for mål. Lærere forteller at man i praksis også formidler målene muntlig for elevene i starten av læringsøkten; eller ved å

10 10 skrive mål på tavla. Elevene bekrefter i intervju at lærerne setter opp mål for læringsaktivitetene. Elevene skal i tillegg til å kjenne målene for opplæringa, også vite hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse og hva som er grunnlaget for vurdering. Dette gjøres blant annet ved at lærerne formidler kriteriene muntlig til elevene, men også gjennom nevnte kriterieskjema. Intervju avdekker at praksis mellom lærerne her kan variere. Intervju med elevene viser det samme. Det ble utarbeidet lokale læreplaner i alle fag i 2006; også i norskfaget. Gjennom intervju kom det likevel fram at lærerne har savnet en rød faglig og metodisk tråd fra 1. til 7. trinn. Det er dette skolen nå skal jobbe med for å sikre at kompetansemål nås og at lærerne bruker tilnærmet lik metodikk. Initiativet til dette arbeidet kom både fra ledelse og personale. Skolen skal starte med fagene norsk, matematikk og engelsk, og så ta de andre fagene etter hvert. Skolen har overføringsmøter når elevene bytter hovedtrinn. Disse møtene gjelder alle fag. Møtene går over to ettermiddager og kommer etter initiativ fra ledelsen. Målet er å kunne tilpasse opplæringen best mulig for den enkelte elev. Fylkesmannen er forelagt ett eksempel på individuell opplæringsplan for en elev ved skolen. I dette dokumentet kommer det eksplisitt fram at planen gjelder for ett skoleår. Fylkesmannen er også forelagt to eksempler på evaluering av IOP for elever ved skolen (årsrapporter). Der kommer det eksplisitt fram at IOP skal evalueres minst én gang i året. Intervju understreker at det ligger klare føringer om at det skal utarbeides IOP hvert år for elever som har vedtak om spesialundervisning. IOP skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen. Gjennomgående viser EVS og intervju at IOP-er ved Sørborgen skole bygger på den sakkyndige vurderingen. Gjennom intervju, og i den IOP-en Fylkesmannen er forelagt, kommer det fram at IOP-ene ikke er eksplisitte når det gjelder hvor stor del av de sentrale læreplanene som skal følges. Det kommer altså ikke tydelig fram når IOP utelater kompetansemål fra Kunnskapsløftet. Dette er viktig informasjon for elever og foreldre; ikke minst når det gjelder muligheten som finnes i 3-20 om fritak fra vurdering med karakter. Når det gjelder elever med spesialundervisning, så sikrer de spesialpedagogiske koordinatorene at lærerne knytter opplæringens innhold til kompetansemål i fagene. Skolen skal ha en implementert rutine for å sikre at spesialundervisningstilbudet blir sett i sammenheng med klassens tilbud. Denne plikten omtales ikke i noen av de dokumentene Fylkesmannen har mottatt. Gjennom intervju kommer det likevel klart fram at skolen har en praksis som innebærer at trinnets spesialpedagogiske koordinator har et uttalt mål om at dette skal sikres så langt råd er. Gjennom intervju avdekkes det like fullt at en slik samordning er vanskelig. De fleste av elevene med rett til spesialundervisning får sin særlige tilrettelegging i grupper på tvers av årstrinn og utenfor klassen med spesialpedagogisk koordinator. Dette fører til at de fleste av disse elevene mister timer i fag som resten av klassen følger. Intervju avdekker at skolen søker å hindre at disse elevene mister timer i de praktisk- estetiske fagene. Når det gjelder dette lovkravet kreves en skriftlig rutine. Denne rutinen mangler. Når det gjelder vurdering av rektors sikring av elevens rett til å kjenne målene for opplæringa, samt hva som blir vektlagt i vurdering og hva som er grunnlaget for

11 11 vurdering, så mener Fylkesmannen at denne er tilfredsstillende når det gjelder ordinær opplæring. Når det gjelder IOP kommer det fram i intervjuene, og i forelagte IOP-er, at disse viser elevens individuelle opplæringsmål. IOP-ene synliggjør imidlertid ikke eventuelle avvik fra LK Fylkesmannens konklusjon Rektor ved Sørborgen skole sikrer til en viss grad at skolens arbeid med opplæring i fag er i tråd med gjeldende læreplaner. Fylkesmannen vil likevel påpeke at halvårsplanene i hovedsak er aktivitets- og tematisk innrettet og inneholder få læringsmål. Dette kan svekke rektors arbeid med å sikre at opplæringen er i tråd med læreplanene og Fylkesmannen anbefaler skolen å jobbe mer med dette. Fylkesmannen mener likevel at rutiner og praksis på området er tilforlatelig. Sørborgen skole oppfyller de fleste krav regelverket knytter til utarbeidelsen av IOP, og skolen sikrer i tilstrekkelig grad at innholdet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen. Skolen sikrer imidlertid ikke at det i IOP eksplisitt fremgår hvilke kompetansemål fra Kunnskapsløftet som er utelatt. Skolen har rutiner som søker å sikre at tilbudet om spesialundervisning sees i sammenheng med den ordinære opplæringens planer.

12 12 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha en implementert rutine for halvårsvurdering og årsrapportering ved spesialundervisning i alle fag hvor det gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet.

13 13 Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger og årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Sørborgen skole har lagt ved eksempler på halvårsplaner (2014/2015) der også fagene matematikk, norsk og kroppsøving er inkludert. I tillegg har Fylkesmannen fått eksempler på periodeplaner for norsk, matematikk og kroppsøving for 7. trinn. Halvårsplanene har stort sett henvisninger til temaer og aktiviteter som skal gjennomføres i løpet av semestrene. Halvårsplanene viser ikke til kompetansemål i de ulike fag. Fylkesmannen er ikke forelagt ukeplaner fra de ulike trinn på skolen. Intervju avdekker imidlertid at lærerne muntlig presenterer hva det skal legges vekt på i fagene (ved oppstart av læringsøktene). Periodeplanen i norsk for 7. trinn er derimot detaljert både i forhold til kompetansemål og læringsmål; dette kombinert med kriterieskjema (her eksemplifisert gjennom kriterieskjema for å bygge en faktatekst) vil gi elevene god veiledning knyttet til hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Periodeplanene i matematikk og kroppsøving er også relativt detaljerte med tanke på læringsmål, men er ikke like detaljerte og retningsgivende når det kommer til vurderingskriterier. Gjennom intervju fikk Fylkesmannen også høre om en praksis for å kommunisere mål muntlig til elevene, og flere lærere viser til at læreverkene som benyttes har gode målformuleringer som kan brukes. Når Fylkesmannen ser hvordan skolen samlet sett kommuniserer mål, selv om skolens praksis synes å variere, så mener tilsynsmyndigheten at denne ligger innenfor kravet om å gjøre målene kjent for elevene. I de eksemplene Fylkesmannen har fått av oppsummering knyttet til utviklingssamtalene mellom elev, lærer og foreldre, er det i flere fag trukket inn forhold som ikke skal være grunnlag for vurdering i fag; eksempelvis forhold knyttet til orden, og elementer som handler om holdninger og innsats i faget. Grunnlaget for vurdering er hjemlet i 3-3 i forskrift til opplæringsloven, og denne bestemmelsen er ikke tatt inn i dette tilsynet. Fylkesmannen vil imidlertid gjøre oppmerksom på at ved en eventuell klage på standpunkt vil slike forhold bli vurdert som brudd på reglene knyttet til standpunktvurdering i fag. Elevene skal i tillegg til å kjenne målene for opplæringa, også vite hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse. I eksemplene som er innsendt, er dette tilfelle i norskfaget. Fylkesmannen er ikke gjort kjent med eksempler fra andre fag. Lærergruppene presiserte imidlertid gjennom intervju, at de formidler kriterier muntlig til elevene. Dette skjer på ulike måter. Fylkesmannen har mottatt eksempler på skriftlige tilbakemeldinger til elever (fra utviklingssamtalene med elevene). Noen av disse tilbakemeldingene beskriver elevens kompetanse i det aktuelle faget, mens andre mangler slike beskrivelser og nøyer seg med å stille opp aktiviteter som er gjennomført, oppramsing av testresultater på prøver og beskrivelser av typen «behersker delvis oppsatte læringsmål». Flere av disse gjengir dermed ikke en beskrivelse av elevens kompetanse. Dette viser at det er stor variasjon i

14 14 lærergruppens praksis. Det er ikke forskriftsfestede krav om at disse tilbakemeldingene skal være skriftlige, og Fylkesmannen stilte derfor spørsmål i intervju for å kartlegge tilbakemeldingspraksis for øvrig. Slike muntlige tilbakemeldinger gis nok langt hyppigere, men også her framkommer det at praksisen er ulik. Tilbakemeldingen skal også inneholde en veiledning til eleven om hvordan han/hun skal øke kompetansen sin i faget. De skriftlige eksemplene Fylkesmannen har sett, viser igjen at praksisen varierer veldig. Tilsynsmyndigheten har sett noen gode eksempler på læringsfremmende tilbakemeldinger, men bildet totalt sett er sammensatt. Opplysninger framkommet i intervju bekrefter dette bildet. Halvårsvurderingen er en del av den systematiske underveisvurderingen, og har de samme to innholdskomponentene (skal si noe om elevens kompetanse, og gi veiledning om hvordan eleven skal øke sin kompetanse i faget). For halvårsvurderingen kreves at skolen har en implementert rutine. Fylkesmannen er forelagt en slik rutine beskrevet i skolens årshjul. For elever som mottar spesialundervisning skal det utarbeides årsrapport. Denne skal inneholde en beskrivelse av opplæringen som er gitt, og en vurdering av elevens utvikling; herunder en vurdering av elevens kompetanse ut fra mål i IOP, og en veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin i fagene. Gjennom intervju avdekkes det at det gis spredte eksempler på beskrivelser av elevens kompetanse i fagene, men at det ofte mangler konkret veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin i fagene. Elevene skal involveres i eget læringsarbeid bl.a gjennom å vurdere egen kompetanse, arbeid og faglig utvikling. Sørborgen skole benytter skjema til elevene som forberedelse til elevsamtalene og konferansetimene med foreldre (egenvurderingsskjema/ egenvurdering før elevsamtale). Det er i disse samtalene at elevene også får halvårsvurderingen uten karakter. De ulike skjemaene har veldig ulik oppbygging. Skjemaene har en struktur som bidrar til å lede vurderingene inn på faglig utvikling, egen kompetanse og eget arbeid, men også på andre forhold knyttet til opplæringen, f.eks trivsel. Gjennom intervju kom det fram at elever til en viss grad får være med å vurdere seg selv. Fylkesmannen har mottatt målark for kapittelprøve og evalueringsskjemaer knyttet til norsk, matematikk og kroppsøving. Det framkom i intervju at bruken av disse varierer mellom lærere, trinn og fag. Det er altså ikke fastsatt felles rutiner for elevenes egenvurdering ved Sørborgen skole. 4.3 Fylkesmannens konklusjon Ved Sørborgen skole får elevene veiledning om hvilke kompetansemål opplæringen er knyttet til og hva det legges vekt på i vurderingen i fag. Lærerne sørger for å involvere elevene i eget læringsarbeid gjennom egenvurdering. Sørborgen skole har en implementert rutine for halvårsvurdering av alle elever, og årsrapportering for elever som får spesialundervisning. Skolen ivaretar i tilstrekkelig grad kravet om at elevene skal få tilbakemeldinger som også viser hva de mestrer i fagene og hva de må gjøre for å øke kompetansen sin i faget.

15 15 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for systematisk å vurdere om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolens rutine må for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, sikre at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø tilknyttet den enkelte elev blir vurdert, og skolen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha en implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Sørborgen skole har en implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk vurderer om elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen vurderer og forsøker å sette inn egnede tiltak innenfor den ordinære opplæringen før pp-tjenesten kontaktes. Dette gjøres i samarbeid med trinnets koordinator for spesialpedagogikk. Sørborgen skole har en implementert rutine der det kommer fram at lærere har plikt til å varsle dersom de mistenker at elever ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Gjennom intervju framkommer det at lærerne er godt kjent med denne plikten.

16 Fylkesmannens konklusjon Sørborgen skole har en implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk vurderer om elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen vurderer og forsøker å sette inn egnede tiltak innenfor den ordinære opplæringen før pp-tjenesten kontaktes. Dette gjøres i samarbeid med trinnets koordinator for spesialpedagogikk. Rutinen sikrer også at det vurderes behov for spesialundervisning til elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og at lærere har en plikt til å melde om eventuelle behov.

17 17 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må rutinen sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven 2-8. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som sikrer dette. Elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering I intervju og i EVS kommer det fra at skolen, ved tilsynstidspunktet, ikke hadde rutiner som sikrer elever rett til særskilt språkopplæring, herunder retten til tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring. Det kommer imidlertid fram i intervju at det fra skoleeier nå kommer tiltak som i framtiden vil sikre at disse elevrettighetene blir ivaretatt. Sørborgen skole har for tiden to elever som mottar særskilt språkopplæring. Fylkesmannen har ikke mottatt eksempler på vedtak eller kartlegginger som viser skolens praksis. Fylkesmannen er i etterkant av tilsynet forelagt Plan over arbeidet med særskilt norskopplæring. Fylkesmannen vurderer det forelagte dokumentet som tilfredsstillende for å sikre elevrettighetene. 6.3 Fylkesmannens konklusjon Sørborgen skole hadde, ved tilsynstidspunktet, ingen implementert rutine som kunne ivareta retten til særskilt språkopplæring, herunder muligheten for rett til tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring. Denne er nå på plass. Fylkesmannen ber likevel om at skolen tar inn i sin rutine et punkt som også sikrer at disse elevenes norskferdigheter kartlegges fortløpende, for å vurdere om de har opparbeidet tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen.

18 18 7. Varsel om pålegg om retting Fylkesmannen har i kapitlene 3 til og med 6 konstatert 2 lovbrudd. Skolens arbeid med opplæring i fag 1. Klæbu kommune må sørge for at arbeidet med individuelle opplæringsplaner ved Sørborgen skole er i samsvar med opplæringsloven 5-1 og 5-5. Klæbu kommune må i denne forbindelse se til at: a. Skolen sikrer at det i IOP eksplisitt fremgår hvilke kompetansemål fra Kunnskapsløftet som er utelatt. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 2. Klæbu kommune må sørge for at Sørborgen skole sikrer at elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål, får vurdert sitt behov for særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8. Klæbu kommune må i denne forbindelse se til at: a. Norskferdighetene til elever med vedtak om særskilt språkopplæring blir kartlagt underveis i opplæringen.

19 19 8. Varsel om pålegg om retting Kommunen vil nå få en rimelig frist, jf. Kommuneloven 60 d, for å rette på forholdene før eventuelt pålegg gis. Et pålegg er et enkeltvedtak, og forvaltningsloven krever, som før nevnt, at enkeltvedtak skal varsles. Kommunen skal sende egenerklæring med nødvendig dokumentasjon når de lovstridige forholdene er rettet. Dersom Fylkesmannen godtgjør at praksis er rettet, så avsluttes tilsynet. Hvis ikke, vil det på det tidspunktet bli gitt pålegg. Frist for egenerklæring med tilhørende dokumentasjon på at de lovstridige forholdene er rettet, settes til 15. mai Trondheim 30. januar 2015 Bjørn Rist tilsynsleder

20 20 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: 1. Vurderinger og tiltak knyttet til resultater fra nasjonale prøver for 5. trinn. 2. Årsplaner /periodeplaner for fagene norsk, matematikk og kroppsøving for 7. trinn. 3. Rutiner for gjennomføring og oppfølging av underveisvurdering. 4. Rutiner for gjennomføring av elevsamtalen. 5. Egenvurderingsskjema fra skoleledelsen 6. Egenvurderingsskjema fra 4. trinn, 5. trinn, og 7. trinn. 7. Eksempler på underveisvurdering, inklusive egenvurdering for norsk, matematikk og kroppsøving fra 2 elever på 7. trinn. 8. Eksempler på halvårsvurdering. Utviklingssamtalen. Fra 2 elever på 7. trinn. 9. Kriterier for måloppnåelse i fagene norsk, matematikk og kroppsøving på 7. trinn. 10. Årshjul for skoleåret 2014/ Oversikt over samarbeidstid høsten Plan for arbeidet med særskilt norskopplæring 13. To eksempler på årsrapport for elev med enkeltvedtak om spesialundervisning 14. Eksempel på Individuell opplæringsplan for elev med enkeltvedtak om spesialundervisning 15. Tilbakemeldinger fra skoleeier og skole på foreløpig rapport Det ble gjennomført stedlig tilsyn 4. november Det ble avholdt intervjuer med: Monica Skjeløy, norsklærer Olav Vassmo, norsklærer Rebecca Hagen Lyng, norsklærer Linn Merethe Sterten, matematikklærer Marit Ratvik, matematikklærer Turid Dragsten, kroppsøvingslærer Jan Erik Leinslie, kroppsøvingslærer Britt Akslen, rektor Elever på og 7. trinn ved Sørborgen skole