TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Arendal kommune - Asdal skole. Vår referanse: 2014/109

Transkript

1 Utdannings- og barnehageavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Arendal kommune - Asdal skole Vår referanse: 2014/109 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Spesialkonsulent Terje Oskar Halland FYLKESMANNENS TILSYNSGRUPPE: Seniorrådgiver Cecilie T. Mork Seniorrådgiver Inger Marie Skar, tilsynsleder 1

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Om tilsynet med Arendal kommune Asdal skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av lovbrudd Kommunens frist til å rette...21 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Asdal skole i Arendal kommune. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger våren Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. Fylkesmannen oversendte en foreløpig tilsynsrapport. Arendal kommune fikk frist til for å gi ev tilbakemelding på foreløpig rapport. Fylkesmannen mottok brev fra kommunen der det fremgår at kommunen tar kunnskapsgrunnlaget og Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner til etterretning. Det informeres også om tiltak som planlegges iverksatt for å rette opp lovbruddene. Tilsynet har for de fem kontrollerte områdene, avdekket to lovbrudd. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Aust-Agder vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 2. Om tilsynet med Arendal kommune Asdal skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for det nasjonale tilsynet på Asdal skole er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen

4 Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Arendal kommune ble åpnet gjennom brev Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. Skolens ledelse og et representativt utvalg av lærere ble intervjuet Det ble også gjennomført samtaler med elever. Kommunen oversendte aktuell skriftlig dokumentasjon Asdal skole har tre avdelinger: barnetrinn med ca 240 elever, ungdomstrinn med ca 210 elever og ressurssenteret med 23 elever. Skolens ledelse består av rektor og tre avdelingsledere. Elever på ressurssenteret er formelt elever på sitt klassetrinn, men får i hovedsak sin opplæring på ressurssenteret. Asdal skole har få elever med rett til særskilt språkopplæring. Arendal kommune har to mottaksskoler der elever får tilbud om opplæring den første tiden etter ankomst. Kontrollen er gjennomført på 6. og 9. trinn og i fagene norsk, matematikk og mat og helse. Alle involverte i tilsynet hadde anledning til å delta i et åpningsmøte på skolen , kl I tillegg ble det gjennomført et formøte med skolens ledelse og representanter fra kommunen , kl på rådhuset i Arendal og et sluttmøte , kl

5 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. 5

6 Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når den avviker fra LK06, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at tilbudet om spesialundervisning ses i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannen har gjennom den skriftlige dokumentasjonen og intervjuer, undersøkt om skolens ledelse ved rektor organiserer skolens arbeid og det lokale arbeidet med læreplanene slik at tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen er i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). Vi har særlig sett på det lokale arbeidet med læreplanene og de individuelle opplæringsplanene (IOP) for fagene norsk, matematikk og mat og helse på 6. og 9. trinn for skoleåret For elever med spesialundervisning, som helt eller delvis skal ha avvik fra LK06, har vi sett på om det er utarbeidet egne mål for spesialundervisningen i elevens IOP og om det kommer klart frem hva avviket består i. Fylkesmannen har undersøkt om rektor har systemer og tiltak som bl.a. sikrer at o kompetansemålene i fag på hovedtrinnet er fordelt på årstrinnene og at skolens ansatte har felles kunnskap om LK06 o også den generelle delen av LK06, prinsipper og retningslinjer og grunnleggende ferdigheter er i ivaretatt i de lokale planene o innholdet i opplæringen på hvert trinn bidrar til at elevene kan nå kompetansemålene for hovedtrinnene 6

7 o o o o o o o det ved ev valg av læreplanverk i fagene sikres at innholdet i læreplanverket er i tråd med LK06 og lokale læreplaner det utarbeides ulike planer for arbeidet: som årsplaner, halvårsplaner, periodeplaner, ukeplaner og planer for enkelttimer lokale planer justeres når sentrale planer endres i LK06 det er satt av felles tid til det lokale arbeidet: på skolen, på trinnet, på hovedtrinnene og mellom avdelingene det gjennomføres vurderinger, kontroller og justeringer av det lokale arbeidet med LK06 Det utarbeides IOP for alle elever som har vedtak om spesialundervisning, at IOP inneholder mål for opplæringen når elevene skal ha avvik fra LK06 og at innholdet samsvarer med vedtaket og er samordnet med klassens plan Planene er utformet og blir formidlet slik at elevene vet hva som er målene for opplæringen og hva som legges til grunn for vurderingen av elevens kompetanse. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Asdal skole har utarbeidet lokale læreplaner i alle fag. Det siste skoleår har skolen arbeidet med å revidere de lokale planene. Planene for norsk, matematikk og engelsk er i hovedsak ferdig revidert. Det er utarbeidet lokal plan for faget mat og helse, men den er ikke revidert. Skolen opplyser at de skal være ferdig med revidering av alle planene innen Ledelsen har satt av tid til arbeidet med planene i faggrupper, og læreplanene er også tema på planleggingsdager og fellesmøtene tirsdager og noen torsdager. Skolen har oversendt en plan for disse møtene. Det er avdelingslederne på barnetrinn og ungdomstrinn som leder arbeidet. Rektor informeres i møter med avdelingslederne hver tredje uke. Ansatte ved ressurssenteret deltar ikke i arbeidet med de lokale planene i fag. Samarbeidet mellom barnetrinn og ungdomstrinn foregår i hovedsak i faggruppene. Skolens ledelse har hatt fokus på at ansatte kjenner læreplanene og har en felles forståelse av planene og målene for fagene. Det har også vært fokus på at de lokale planene skal ivareta innholdet i den generelle delen, prinsipper og retningslinjer og grunnleggende ferdigheter. Gjennom intervjuene kommer det frem at ledelsen er opptatt av gode prosesser og at alle skal ha et eierforhold til de lokale planene og at planene skal være levende og hele tiden justeres. Ledelsen ønsker videre å formidle at målet med opplæringen er å gi elevene kompetanse og at opplæringen ikke må være aktivitetsstyrt. Det utarbeides halvårsplaner, årsplaner, periodeplaner og ukeplaner. Planene er tilgjengelige på It s learning og gjennomgås med elevene. Årsplanene legges også på hjemmesiden. Skolens ledelse sjekker årsplaner, halvårsplaner og periodeplaner, og det er gitt innspill og kommentarer på planene. Det er satt frister for utarbeiding av planene 31. august og 29. januar for barnetrinnet og 24. september for ungdomstrinnet (årsplaner). Det er et mål at årsplaner og halvårsplaner skal være klare ved skolestart. Gjennom intervjuene kommer det frem at skolen ønsker at det som en hovedregel skal utarbeides årsplaner. 9. trinn har dette skoleåret et forsøk med tverrfaglige periodeplaner, men både lærere og avdelingsleder sørger for at målene i sentrale og lokale planer blir ivaretatt. Dette er bekreftet i intervjuene. Av årshjul for barnetrinnet går det frem at skolen har en lokalhistorisk plan og at denne skal innarbeides i halvårsplanene. Elevene på ressurssenteret har tilhørighet til sin klasse på barnetrinn og ungdomstrinn, og skolen har ambisjoner om at elevene skal delta i aktiviteter med sin klasse der det er mulig. Det utarbeides inkluderingsplaner som skal ivareta dette. Gjennom intervjuene kommer det imidlertid frem at det særlig er på barnetrinnet at dette gjennomføres og at skolen bør arbeide mer for å samordne planene for barne- og ungdomstrinnet med planer for ressurssenteret. 7

8 Skolen har dokumentert at de har et bevisst forhold til bruk av læreplanverk i opplæringen. Faggruppene og avdelingsledelsen går systematisk gjennom læreplanverkene og sjekker om de tilfredsstiller innhold og krav i LK06. Det er utarbeidet en utskiftingsplan. Det opplyses i intervjuene at lærere i økende grad frigjør seg fra bruk av læreplanverk og at det nå er en lærer på barnetrinn (matematikk) og en lærer på ungdomstrinnet (norsk) som ikke bruker læreplanverk. Gjennom intervjuene blir det dokumentert at skolen sikrer at lokale planer blir justert i tråd med endringer i sentrale læreplaner (LK06). Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Arendal kommune har arbeidet med «Vurdering for læring» for alle sine skoler, og Asdal skole har således vært en del av dette arbeidet. Fylkesmannen ser at mål for opplæringen og kriterier for måloppnåelse og hva som blir vektlagt i vurderingene går frem av skolens planer. Ledelsen og lærerne på barne- og ungdomstrinnet har våren 2014 utarbeidet dokumentet «Standard for god undervisning» med fem hovedprinsipper som skal fremme læring og trivsel. Ledelsen på skolen har i tre år praktisert «Skolevandring», og det er utarbeidet en plan for dette. Det er litt ulikt fokus hvert år og i de tre avdelingene. Skoleåret har rektor og avdelingsleder hatt skolevandring på barnetrinnet med fokus på oppstart, målformuleringer, avslutning av timer og ressursbruk. På ungdomstrinnet har avdelingsleder hatt skolevandring knyttet til matematikkundervisning, og ved ressurssenteret har avdelingsleder hatt skolevandring i basene for å se på hvordan spesialundervisningen blir gjennomført individuelt og i grupper. Tilbakemelding til lærerne gis rett etter gjennomføringen i grupper eller enkeltvis i medarbeidersamtaler. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Gjennom oversendte dokumenter og intervju ser Fylkesmannen at det er sammenheng mellom sentrale planer, lokale års-/halvårsplaner og ukeplaner. Det går frem av de tilsendte planene at kompetansemålene er fordelt på trinnene, men skal samlet sett dekke alle kompetansemålene på hovedtrinnet og i faget. Dette sjekkes i noen grad av skoleledelsen, men planleggingen og oppfølgingen gjennomføres av lærergrupper og enkeltlærere og er således basert på tillit. Individuelle opplæringsplaner (IOP) er også lokale læreplaner. Det er utarbeidet en felles mal for IOP og et felles skriv «Kvalitetssikring av spesialundervisning» (vedlegg 8) som skal sikre gode rutiner for utarbeiding av IOP. Av skrivet går det frem at flere har ansvar for IOP: Kontaktlærer, spesialpedagoger og de to spesialpedagogiske koordinatorer (spes.ped.k.) for barnetrinn og ungdomstrinn. Det ser ut til at kontaktlærer skal ha et hovedansvar for IOP. I intervjuene kommer det imidlertid frem at spes.ped.k. har et overordnet ansvar for innholdet i IOP. På ressurssenteret er det avdelingsleder som har et overordnet ansvar for innholdet i IOP. Det er satt av tid til samarbeid på trinnet og i ressursteam. I ressursteam deltar også avdelingsledere. Fylkesmannen vil bemerke at det synes å være behov for å tydeliggjøre hvem som har hovedansvaret for innholdet i IOP. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Fylkesmannen har mottatt seks saker for elever på 6. og 9. trinn med vedtak om spesialundervisning skoleåret sakkyndig vurdering, vedtak og IOP. To av sakene gjelder elever på ressurssenteret. For elever på ressurssenteret har IOP 8

9 betegnelsen IODP som står for Individuell Opplærings- og DeltakelsesPlan. Vi bruker i rapporten betegnelsen IOP. Som nevnt over, har skolen et skriv med rutiner som skal ivareta elevers rettigheter på spesialundervisningområdet «Kvalitetssikring av spesialundervisning». Flere av IOP-ene som er oversendt har ikke dato, men det er gjennom intervjuer bekreftet at Asdal skole hvert år utarbeidet IOP for elever med vedtak om spesialundervisning. I følge rutinen skal IOP for «gamle elever» være klar 1. juni og for «nye elever» 15. september. I intervjuene opplyses det at 1. juni er fristen for et utkast av IOP, som så justeres og skal være klar ved skolestart. Det opplyses også i intervjuene at kontaktlærere har ansvar for IOP, at spesialpedagog skriver og at spes.ped.koordinator sjekker, arkiverer og sender ut IOP. På ressurssenteret skrives IOP av spesialpedagog og kontrolleres av avdelingsleder. Fylkesmannen vil bemerke at skolen bør justere rutinen i samsvar med praksis og at alle IOP-er skal være daterte. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. Fylkesmannen har videre kontrollert om innholdet i IOP er i samsvar med vedtaket. Vedtakene har en standard formulering/mal og gir svært begrensede opplysninger om innhold i opplæringen og om det skal være avvik fra LK06. Det vises til sakkyndig vurdering og at det skal utarbeides IOP. I intervjuene opplyses det at IOP i hovedsak utarbeides med utgangspunkt i sakkyndig vurdering. I rutineskrivet «Kvalitetssikring av spesialundervisningen» s 2 står det: «Det betyr at kontaktlærer må påse at det skrives IOP på bakgrunn av PPTs sakkyndige vurdering». Vi har derfor også sett på de sakkyndige vurderingene. De sakkyndige vurderingene er i hovedsak fra 2 og helt opp til 6 år gamle. Det betyr at de ikke er oppdaterte i forhold til lokale læreplaner og timetall på trinnet eller elevens utvikling fra sakkyndig vurdering ble skrevet. De sakkyndige vurderingene er også i hovedsak utydelige på innhold og om det skal være avvik fra LK06. I saker der det anbefales avvik fra LK06, er det utydelig hva som da skal være mål for opplæringen. I en sak er det utarbeidet ny sakkyndig vurdering i januar 2015, men det er ikke fattet nytt vedtak eller utarbeidet ny IOP. Vedtakene viser altså til sakkyndige vurderinger som ikke er oppdaterte på i hvilken grad eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, om eleven for gjeldende skoleår skal følge de lokale læreplanene eller ha avvik fra LK06, hva som skal være mål for opplæringen og organisering og omfang av opplæringen. Alle vedtakene sier noe om timetall og organisering, men dette er ikke alltid i samsvar med anbefalinger fra PPT, og det er utydelig om det samsvarer med timetallet for trinnet. I noen saker inneholder vedtaket opplysninger om i hvilke fag eleven skal ha spesialundervisning, men ikke alltid. Det vises til IOP for opplysninger om mål for opplæringen. Fylkesmannen vil bemerke at vedtakene ikke tilfredsstiller krav til enkeltvedtak etter opplæringsloven 5-1. Som nevnt over, utarbeides IOP som en hovedregel, med utgangspunkt i gamle sakkyndige vurderinger og forholder seg i liten grad til vedtakene. Det opplyses også i intervjuene at IOP utarbeides med bakgrunn i testing i skolens regi og drøftinger i ressursteam der bl.a. PPT deltar. I noen IOPer brukes et avkrysningsskjema for innhold, omfang og organisering, men uten konkret innhold. Andre IOPer er tydelige på fag, mål og innhold, men dette er oftest ikke i samsvar med vedtak og sakkyndig vurdering. Dette gjelder også omfang og organisering. I en sak er det utarbeidet ny IOP i februar 2015, men det er ikke fattet nytt vedtak. I en annen sak står det i IOP at eleven skal være 1 dag i bedrift, men det er ikke formulert mål for denne opplæringen og det står ikke noe om dette i gjeldende vedtak. 9

10 Fylkesmannen må fastslå at det ikke er samsvar mellom innholdet i vedtaket og IOP for elever på Asdal skole. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når den avviker fra LK06. I tilsynet har vi videre kontrollert om IOP har egne mål for opplæringen, når elevens opplæring skal avvike fra ordinære læreplaner. Avvikende mål fra LK06 skal, som nevnt over, tydeliggjøres i IOP med bakgrunn i beslutninger fastslått i vedtak. Gjennom dokumentasjon og intervju er det dokumentert at dette ikke er praksis ved Asdal skole. I intervjuene bekreftes det at målformuleringer i IOP i hovedsak utarbeides med bakgrunn i egne vurderinger og beslutninger tatt i ressursteam eller andre samarbeidsfora. Dette gjelder barnetrinn, ungdomstrinn og ressurssenter. Dette betyr ikke at IOP ikke inneholder egne mål for opplæringen, men det er umulig å kontrollere om målene er i samsvar med vedtaket. Fylkesmannen mener dette blir en følgefeil fordi vedtakene er mangelfulle. Fylkesmannen må derfor slå fast at Asdal skole ikke utarbeider egne mål for opplæringen i IOP og som er i samsvar med vedtak. Skolen må ha en implementert rutine som sikrer at tilbudet om spesialundervisning ses i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Vi har også sett på om skolen har implementert rutine for å sikre at IOP er samordnet med den ordinære opplæringen/klassens planer. Skolens rutineskriv «Kvalitetssikring av spesialundervisning» berører i flere punkter behovet og ansvaret for å sikre at elevens totale tilbud blir ivaretatt. Det står bl.a. på s 3: «Kontaktlærer og spesialpedagogen(e) har sammen ansvar for at elevens totaltilbud blir drøftet i teamet. Bl.a. vil det ofte være behov for tilrettelegginger i muntlige fag.», «Dersom spesialundervisningen ikke omfatter alle timene i et fag har spesialpedagog og faglærer et felles ansvar for tilrettelegginger» og «Det er viktig at elever med mye spesialundervisning også har kontakt med klassen sin. Derfor må faglærerne huske å varsle spesialpedagog/annet personale dersom de har tema/opplegg som disse elevene vil ha utbytte av å være med på». Rutineskrivet har også et sjekkpunkt ved evaluering av spesialundervisning på s 4: «Hvilke sammenhenger er det mellom det ordinære og det spesialpedagogiske tilbudet eleven får?» Skolen har også i vedlegg 19: «En bekrivelse av samarbeid mellom RS og de andre avdelingene på Asdal» der det går frem at elever har opplæring sammen med sin klasse der dette er mulig og at elever fra barnetrinn besøker ressurssenteret. Det er også et eksempel på inkluderingsplan som i hovedsak gjelder besøk av elever på barnetrinn på ressurssenteret. Det bekreftes i intervjuene at rutinene er kjente. Det opplyses videre om at det på barnetrinnet er satt av tid til samordning og samarbeid for elever med vedtak om spesialundervisning. De ansatte sier i intervjuene at de har ambisjoner om å kunne gi et helhetlig tilbud til elever med spesialundervisning og at de i størst mulig grad skal følge klassens plan. Samtidig sier flere at de opplever at de ikke lykkes godt nok med dette. Det er en særlig utfordring å inkludere elever fra Ressurssenteret i planene for deres klasse. Fylkesmannen finner at Asdal skole samlet sett har implementert rutine for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringen. 10

11 3.3 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen har fått dokumentert at Asdal skole har systemer, planer, rutiner og praksis som sikrer at det lokale arbeidet med læreplanene er i tråd med kravene i opplæringsloven 2-1, jf forskrift til opplæringsloven 1-1, 3-1 og 3-2 og LK06 det utarbeides individuelle opplæringsplaner (IOP) for elever med vedtak om spesialundervisning hvert år, jf opplæringsloven 5-5 IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringen (klassens) planer, jf. opplæringsloven 5-1 og 5-5 og LK06 Fylkesmannen har ikke fått dokumentert at Asdal skole sikrer at innholdet i IOP-en er i samsvar med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, synliggjøre eventuelle avvik fra LK06 og at det er satt egne mål for opplæringen når opplæringen avviker fra LK06, jf 5-1 og 5-5 og LK06 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. 11

12 Elevene skal involveres i eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger og årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannen har undersøkt om skolens arbeid med underveisvurdering gjennomføres på en slik måte at det bidrar til å øke elevenes utbytte av opplæringen. Undersøkelsen er gjennomført på 6. og 9. trinn i fagene norsk, matematikk og mat og helse. Undersøkelsen gjelder også for elever med vedtak om spesialundervisning. Fylkesmannen har mottatt egenvurderingsskjemaer for de ansatte og spørreskjemaer for elevene. Det er også oversendt skriftlig dokumentasjon og en video, se vedlegg. Elever på 6. og 9. trinn har deltatt i samtaler som gjelder skolens arbeid med underveisvurdering. Fylkesmannen har ikke hatt egne samtaler med elever som har IOP. Det er også gjennomført intervju med skolens ledere og lærere på 6. og 9. trinn. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til og veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Som nevnt under kap 3 har Arendal kommune og Asdal skole arbeidet med prinsipper og retningslinjer fra Vurdering for læring (VFL). Kommunen har utarbeidet egne rundskriv som omhandler bl.a. underveisvurdering og læringsutbytte (vedlegg 1 og 2). Skolen har 12

13 utarbeidet en veiledning for lærerne - med de fire prinsippene for underveisvurdering og 10 veiledningspunkter (vedlegg 9). Det er også oversendt dokumentasjon som viser at det er brukt tid på erfaringsutveksling og refleksjon rundt arbeidet med underveisvurdering og VFL (vedlegg 30 og 31). Fylkesmannen har inntrykk av at skolen har arbeidet og arbeider bevisst og aktivt med VFL og underveisvurdering i fag, og vi finner gode eksempler på dette i den dokumentasjonen som er oversendt. Mål for opplæring er tydeliggjort i periodeplaner, halvårsplaner, årsplaner, ukeplaner og planer for timen. Planene finnes på It s learning, men gjennomgås også muntlig med elevene ved start av planperioder og ved begynnelsen av en uke og/eller time. Dette gjelder også elever med IOP. Spesialpedagogiske koordinatorer sier at det er samtaler med enkeltelever med IOP hver uke. Det opplyses imidlertid at for elever med store sammensatte vansker, er nødvendig med stor grad av tilpasning og konkretisering når det skal informeres om målene for opplæringen. Dette gjelder særlig for elever på ressurssenteret. Vi ser imidlertid at det for alle elever er mer krevende å informere om og vise til kompetansemålene for trinnet/hovedtrinnet og at fokus oftest blir på læringsmål og nedbrutte mål for uken og timen. Fokus på kompetansemålene i LK06 er tydeligst på 10. trinn og delvis på 9.trinn. Elevene bekrefter i spørreskjemaene og i samtalene at de får informasjon om hva som er mål for opplæringen og hva det legges vekt på i opplæringen. De sier også at noen lærere er svært gode til å klargjøre dette, mens andre lærere kan være tydeligere. Dette bekreftes også i samtalene med de ansatte. Det opplyses om at det brukes vurderingskriterier som er utarbeidet nasjonalt og i læreverk. Hvordan lærere arbeider med å konkretisere mål og kriterier for opplæringen har også vært tema for Skolevandringen. Fylkesmannen finner at elevene ved Adal skole får veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til og veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Skolen har gjennom skriftlig og muntlig informasjon, dokumentert at elevene får informasjon om hva de mestrer og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Dette er bekreftet av elevene gjennom spørreskjema og samtaler. Som nevnt over gis skriftlig informasjon på It s learning og Skolearena. Det gjelder lekser og andre skriftlige innleveringer i norsk og matematikk. I Mat og helse brukes ikke It s learning. Lærer skriver i dette faget ned observasjoner for hver elev og har samtaler med elevene to ganger i året. Timene i Mat og helse er ofte så hektiske at det ikke er mulig å gi muntlig tilbakemeldinger i timene. På barnetrinnet er klassene delt i mindre grupper i f.eks. norsk, og det gjør det enklere å gi elevene muntlige tilbakemeldinger i timene. Skolen har et særlig fokus på leseutvikling (LUS), og LUS-skjemaene og LUS-trappen er gode redskaper for å vise elevene hva de mestrer og hvordan de kan øke sin kompetanse fremovermeldinger. 13

14 Hva elevene mestrer og hva de må gjøre for å øke sin kompetanse er alltid tema på utviklingssamtalene. Det er oversendt en video som viser eksempler på elevsamtale. Det opplyses i intervjuene at skolen har god erfaring med å bruke konkrete eksempler på elevenes fremganger som f. eks. nasjonale prøver, søyler og andre diagram. For elever med IOP er det nødvendig med større grad av tilpasninger ved tilbakemeldinger og veiledninger. Dette gjelder særlig elever på ressurssenteret. Elevene skal involveres i eget læringsarbeid. Skolen sier at de har fokus på dette i kollegiet gjennom god kultur for erfaringsdeling, læringspartner og fellestid. Skolen benytter f. eks. hjelpeklosser, læringsvenn og ulike vurderingsskjemaer. I intervjuene sier lærere at de i norsk og matematikk bestreber seg på å involvere elevene på ulike måter, men at dette kan være mer krevende i Mat og helse fordi timene er svært travle og at det er få timer. De nevner også at elever kan vurdere seg selv svært strengt og at det kan være en utfordring å motivere alle elever til å delta i egenvurdering. For elever med IOP, sier spes.ped.k. at de får være med å bestemme innhold, lekser og skolearbeid. Elevene svarer i spørreskjema og samtalene at de i noen grad involveres i eget læringsarbeid, men at flere lærere kan bli bedre til dette. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Asdal skole har gode rutiner for halvårsvurderinger. Dette bekreftes i intervjuene. I «Standard for skole-hjem samarbeid» (vedlegg 11) står det at det skal gjennomføres elevsamtale og utviklingssamtale to ganger i året og at utviklingssamtalen skal inneholde opplysninger om faglig utvikling. Skolen har også utarbeidet en standard for «Utviklingssamtalen og elevsamtalen» der det er beskrevet tid, prosedyrer og innhold i dette arbeidet (vedlegg 16). Det gjennomføres elevsamtaler i forkant av utviklingssamtalene. For utviklingssamtalene er det utarbeidet egne maler (vedlegg 29). Tidspunkt for samtalene vises i årshjul for barnetrinnet (vedlegg 10). Det opplyses at ungdomstrinnet har disse opplysningen i sitt årshjul, som finnes på nettet. Kontaktlærer har ansvar for utviklingssamtalene. Her møter foreldre og elever (frivillig) og faglærer ved behov. Dersom faglærer ikke møter, skal det gis skriftlig informasjon til kontaktlærer om elevens faglige utvikling. Det gjennomføres slike samtaler for alle elever. For elever med IOP, skal spes.ped.lærer møte. Fylkesmannen finner at skolen har implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Vi vil bemerke at skolen bør få med et punkt i malen for utviklingssamtalene om «veiledning om hvordan eleven kan øke sin kompetanse». Skolen må ha implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. Asdal skole har også dokumentert at de har implementert rutine som sikre at årsrapporten inneholder vurderinger av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. Rutinene finnes i dokumentet Kvalitetssikring av spesialundervisning (vedlegg 8). Det er her fastsatt at årsrapport skal være ferdig innen 15. mai. Kontaktlærer har det 14

15 overordnede ansvaret for dette, men spesialpedagog skriver årsrapporten. Spesialpedagogisk koordinator er ansvarlig for arkivering og utsendelse. Vi har også fått opplyst at elevenes utvikling tas opp i trinnmøter og i ressursteam. Fylkesmannen vil bemerke at vedlegg 8 inneholder meget gode rutiner og ansvarsavklaringer, men kunne være enda tydeligere på at årsrapporten skal inneholde en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP. Fylkesmannen har fått oversendt 6 årsrapporter fra skoleåret Vi har ikke bedt om IOP fra gjeldende skoleår, og det er derfor vanskelig å vurdere om evalueringene gjelder mål i IOP. Det ser imidlertid ut som det er gjennomført evalueringer i de fleste fag og områder. Vi vil særlig fremheve de to årsrapportene fra ressurssenteret som i stor grad ser ut til å evaluere alle mål og tiltak. 4.3 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen har fått dokumentert at Asdal skole sikrer at den individuelle underveisvurderingen bidrar til at elevene får realisert sine muligheter til å nå målene for opplæringen, jf opplæringsloven 5-5 og forskrift til opplæringsloven 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og 3-13, ved at lærerne veileder elevene om hvilke kompetansemål fra LK06 og/eller målene i IOP som opplæringen er knyttet til og hva det legges vekt på i vurderingen av faget lærerne gir elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene og veileder elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse lærerne sørger for å involvere elevene i eget læringsarbeid skolen har en implementert rutine for o halvårsvurdering for alle elever og o årsrapportering for elever med IOP 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for systematisk å vurdere om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven

16 Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannen har undersøkt om skolen har skriftlig og implementert rutine og arbeidsmåter som sikrer at undervisningspersonalet kontinuerlig og systematisk vurderer om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennom bl.a.: kartlegginger og observasjoner av elevenes kompetanse kartlegginger av skolens praksis det pedagogiske arbeidet og læringsmiljøet vurderinger av disse kartleggingene utprøving av ulike tiltak med nye vurderinger om lærere vurderer om elever vil ha behov for spesialundervisning og om dette meldes til rektor Dette er undersøkt ved gjennomgang av skriftlig dokumentasjon og intervju med skolens ledelse og ansatte, se vedlegg. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Arendal kommune har som nevnt over utarbeidet to rundskriv som inneholder retningslinjer for elevvurdering og læringsutbytte (vedlegg 1 og 2). Disse dokumentene er kjent av ledelsen. Det er dokumentert at skolen har rutiner for å gjennomføre Nasjonale prøver, kartleggingsprøver og leseutviklingsprøver for barnetrinnet (vedlegg 23) og eksamen og karakterstøttende prøver på ungdomstrinnet. Barnetrinnet har en stor satsing på oppfølging av leseutvikling (LUS). Det er også satt av tid til møter på trinnene og i ressursteam for elever på barnetrinn og ungdomstrinn. Ressurssenteret har også faste møter der elevenes utvikling følges opp. I vedlegg 8 er det et særlig fokus på spesialundervisning, men det er her også rutiner for anonyme drøftinger i ressursteam. Skolen har, som nevnt over, gode rutiner og god praksis for å vurdere elevenes faglige utvikling. Fylkesmannen finner at Asdal skole samlet sett har implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av 16

17 opplæringen. Vi vil likevel bemerke at det kunne utarbeides en plan for kartleggingsprøver som også gjelder for ungdomstrinnet. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolens ledelse viser til rutine for spesialundervisning (vedlegg 8) og at skolen har en praksis der det prøves ut alternative arbeidsmåter. De ansatte nevner ikke rutiner under dette punktet i egenvurderingsskjemaene. Det kommer heller ikke fram opplysninger under intervjuene som bekrefter at skolen har en slik rutine. Det er Fylkesmannens vurdering at skolens fokus er på vurdering av elevene og ikke på egen praksis eller vurdering av andre ytre faktorer som f.eks. læringsmiljø. Fylkesmannen utelukker ikke at slik vurdering foregår i praksis, men har ikke funnet dokumentasjon for egne implementerte rutiner. Skolen skal gjennomføre tiltak i de tilfeller det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fylkesmannen har funnet at skolen gjennomfører noen tiltak knyttet til vurdering av enkeltelever eller grupper av elever som f.eks. lesekurs eller andre intensive kurs. Det er også gitt noen eksempler på utprøving av andre metoder i opplæringen. Vi vil likevel bemerke at skolen her synes å ha et utviklingspotensial der det er fokus på endring av egen praksis, innhold i opplæringen, flere metodiske tilnærminger og vurderinger av det totale læringsmiljøet. Skolen må ha implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. Asdal skole har dokumentert at de har skriftlige rutiner for å vurdere om eleven har behov for spesialundervisning bl.a. i vedlegg 8. Det bekreftes i intervjuene at rutinene er kjent og fungerer i praksis. Elevenes læringsutbytte vurderes av lærerne, diskuteres på trinnteam og i ressursteam. Lærerne skal i følge rutinen melde slike behov til spesialpedagogisk koordinator eller til avdelingsledelsen. Avdelingsledelsen deltar også i ressursteam og blir der kjent med elevenes behov. Rektor skriver under på henvisningen til PPT og blir således også kjent med hvilke elever som ikke kan ha behov for spesialundervisning. Fylkesmannen finner derfor at Adal skole har implementert rutine som sikrer at elevens behov blir meldt til skolens ledelse. Vi vil likevel bemerke at rutinen kan tydeliggjøre at dette alltid skal meldes til skolens ledelse. 5.3 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen har fått dokumentert at Asdal skole har systemer, planer, rutiner og praksis som sikrer at lærerne systematisk vurderer om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf 3-1 og 5-1 og forskrift til opplæringsloven 3-11 skolen gjennomfører tiltak i de tilfeller hvor det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf 3-1 og 5-1 skolen har implementert rutine for å vurdere om eleven har behov for spesialundervisning og at behov meldes til skolens ledelse, jf 5-1 og 5-4 Fylkesmannen har ikke fått dokumentert at Asdal skole har implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø vurderes når det avdekkes at elever ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen 17

18 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må rutinen sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven 2-8. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som sikrer dette. Elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannen har undersøkt om skolen har implementert rutine som sikrer at elevers ferdighet i norsk blir kartlagt elever med behov for særskilt norskopplæring også blir testet i forhold til behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring elever med vedtak om særskilt språkopplæring blir kartlagt underveis i opplæringen Dette er undersøkt ved gjennomgang av skriftlig dokumentasjon og intervju med skolens ledelse og ansatte, se vedlegg. Fylkesmannen har ikke gjennomført samtaler med elever som har vedtak om særskilt språkopplæring. Skolen må ha implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må rutinen sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Arendal kommune har utarbeidet eget skriv som omhandler elevers rettigheter etter opplæringsloven 2-8 «Retningslinjer for rutiner og regelverk, jf opplæringsloven 2-8 i Arendalsskolen» (vedlegg 3). Det er også utarbeidet maler for enkeltvedtak. Skolen har ikke utarbeidet egne skriftlige rutiner, men kommunens rutiner er kjent og i bruk. 18