TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Sandefjord kommune. Ormestad skole. Arkivsak 2016/1371

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Sandefjord kommune Ormestad skole Arkivsak 2016/1371 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Sandefjord kommune Ormestad skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Kort om Ormestad skole Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset oppplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Kommunens rett til å kommentere foreløpig rapport..21 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlag 22 2

3 Sammendrag av rapporten Fylkesmannen i Vestfold har som en del av et felles nasjonalt tilsyn gjennomført tilsyn med Sandefjord kommune som skoleeier for Ormestad skole, jf. opplæringsloven Tilsynet har omfattet følgende tema: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, jf. opplæringsloven kapittel 1, 2 og 5, samt forskrift til opplæringsloven kapittel 1 og 3, herunder er det foretatt vurderinger knyttet til følgende undertemaer: - skolens arbeid med opplæring i fag - underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte - underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning - vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet ble åpnet gjennom Fylkesmannens varsel av Våre vurderinger og konklusjoner er basert på gjennomgang av den skriftlige dokumentasjonen som er innhentet, herunder skolens egenvurderinger foretatt i RefLex, samt opplysninger fra gjennomførte intervjuer med ansatte ved Ormestad skole. Det er ikke avdekket lovbrudd i tilsynet. Fylkesmannen har imidlertid funnet grunnlag for å knytte en bemerkning til skolens enkeltvedtak om spesialundervisning og særskilt språkopplæring etter opplæringsloven 5-1 og 2-8. Det vises til punkt 3.3 og 6.3 i rapporten. Status på rapporten Denne tilsynsrapporten er endelig. 3

4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med Sandefjord kommune som skoleeier for Ormestad skole og Ranvik ungdomsskole, jf. opplæringsloven Tilsynet er en del av Fylkesmannens gjennomføring av et Felles nasjonalt tilsyn. Denne rapporten omhandler Fylkesmannens tilsyn med Ormestad skole. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Fra og med 2016 er i tillegg opplæringsloven om skoleeiers forsvarlige system for å vurdere og følge opp kravene i regelverket blitt en del av dette tilsynet. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Tema for Fylkesmannen tilsyn med Ormestad skole har vært skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, jf. opplæringsloven kapittel 1,2 og 5 og forskrift til opplæringsloven kapittel 1 og 3. Det er Sandefjord kommune, som skoleeier, som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. Tilsynet har ikke avdekket lovbrudd. Fylkesmannen fant likevel grunnlag for å utarbeide en foreløpig tilsynsrapport, hvor kommunen ble gitt anledning til å uttale seg om rapportens innhold innen en nærmere angitt frist. Foreløpig tilsynsrapport ble oversendt Sandefjord kommune , men det er ikke mottatt kommentarer til denne rapporten. Fylkesmannen anmoder Sandefjord kommune om å ta vår bemerkning vedrørende skolens enkeltvedtak om spesialundervisning og særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 5-1 og 2-8, til etterretning. Det vises til punkt 3.3 og 6.3 i rapporten. 2. Om tilsynet med Sandefjord kommune - Ormestad skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse, og skal derfor gjennomføres i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt

5 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i dette tilsynet er: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til, og opplæring i, målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsynet med Sandefjord kommune ble åpnet gjennom brev av Kommunen ble i varselet pålagt å legge frem nødvendig dokumentasjon for Fylkesmannen, jf. kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert den skriftlige dokumentasjonen som er fremlagt i tilsynet, samt opplysninger fra gjennomførte intervjuer, se vedlegg til rapporten. 2.4 Kort om Ormestad skole Ormestad skole ligger på Vesterøya i Sandefjord kommune, og har for inneværende skoleår 150 elever fordelt på 1. til 7. trinn. Karakteristisk for skolen er at de har en elevgruppe bestående av elever fra mange ulike nasjonaliteter. Skolen har 21 ansatte, og personalsituasjonen anses som svært stabil. Rektor har lenger tids erfaring som avdelingsleder ved skolen før hun overtok rektorstillingen, og kjenner derfor både skolen og personalet sitt godt. Skolen er inndelt i to avdelinger, som ledes av hver sin avdelingsleder for hhv. småskoletrinnet ( trinn) og mellomtrinnet (5.-7. trinn). Avdelingsleder har oppfølgingsansvaret for de ansatte på avdelingen, samt ansvaret for den daglige driften av denne. 5

6 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav I det følgende har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3, og forskrift til opplæringsloven 1-1. Dette betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen på en slik måte at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3, og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen, er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 gir hjemmel for at en elev som får spesialundervisning kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning skal ha en individuell opplæringsplan (IOP). Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. 6

7 Før skolen eller kommunen fatter enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik fra denne må begrunnes særskilt, jf. opplæringsloven 5-3 siste ledd. Elevens enkeltvedtak om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av det personale som har ansvaret for å utarbeide IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser I Sandefjord kommune har skoleeier tatt ansvar for å utarbeidet felles læreplaner i alle fag som skal ligge til grunn for undervisningen ved alle offentlige skoler i kommunen. Dette tilsynet har foretatt sine undersøkelser og vurdering innenfor fagene matematikk, engelsk og kroppsøving. De kommunale planene for disse fagene varierer i omfang, men felles for alle er at de angir kompetansemål,læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse. Kompetansemålene er videre fordelt på det enkelte årstrinn og semester de skal undervises i. Rektor og lærere forteller at man i Sandefjordskolen ønsker å undervise i de samme kompetansemålene til samme tid (dvs. trinn og semester). Det ligger imidlertid innenfor den enkelte skoles handlingsrom å fordele og å planlegge innenfor hvert enkelt semester. Felles årsplan i matematikk beskriver kompetansemål og kjennetegn på måloppnåelse på hvert årstrinn. Kompetansemålene er fordelt på det trinn og semester de skal undervises i. Tilsvarende gjelder for felles årsplan i engelsk, samt at det i tillegg beskrives enkelte kjenntegn på måloppnåelse knyttet til det hvert trinn. I faget kroppsøving foreligger det en omfattende felles årsplan. Planen beskriver blant annet formålet med faget, arbeid med underveis- og sluttvurdering, elevpåvirkning av undervisningen og grunnleggende ferdigheter i faget. Skolen har i tillegg utarbeidet lokale årsplaner for hvert trinn og i alle fag. Årsplanene er videre inndelt i 11 arbeidsperioder. For hver arbeidsperiode er det utarbeidet en egen 7

8 periodeplan hvor det er inntatt kompetansemål fra læreplanverket, som er videre brutt ned til lokale læringsmål. Det fremgår av intervjuene at det settes av tid til bearbeiding av årsplanene lokalt, både i løpet av våren og på skolens plandager før skoleårets start. Alle de ansatte er involvert i dette arbeidet, som innebærer evaluering og justering av kompetansemål etter behov ut fra lærernes erfaringer ved bruk av årsplanene. Det jobbes på tvers av teamene, og innenfor samme trinn eller på tvers av trinn. Blant annet blir fordelingen av kompetansemålene fastsatt innefor det enkelte halvår/semester. Det arbeides også med med periodeplanene på avdelingsmøter, hvor det også arbeides med å videreutvikle og konkretisere læringsmål og utarbeidelse av vurderingskriterier. Skolens årsplaner og periodeplaner kvalitetssjekkes av avdelingsleder. Videre benyttes egne periodeplaner for alle klasser på alle trinn. I elevenes periodeplan er læringsmålene fra skolens årsplan og periodeplan ytterligere brutt ned og tilknyttet ulike arbeidsmetoder og hjemmearbeid for perioden. Periodeplanene utarbeides av faglærerne på bakgrunn av skolens årsplan, og drøftes både med avdelingsgleder og andre lærere på avdelingen før oppstarten av hver periode. Ut fra intervjuene gjennomgår lærerne periodeplanen, herunder læringsmål, sammen med elevene ved oppstarten av hver arbeidsperiode. Noen foretar også en gjennomgang av denne etter endt periode. Videre virker det å være sammenfallende praksis at lærerne ved oppstarten av hver undervisningstime gjennomgår læringsmålene sammen med elevene. Det snakkes mye i undervisningen om hva elevene skal lære, og læringsmålene blir brutt ned og forklart muntlig i undervisnigssituasjonen. I tillegg er skolens årsplaner og periodeplaner tilgjengelig for elevene på skolens hjemmeside. Elevene skal kjenne til de kompetansemål og læringsmål som fremgår av disse planene. Ifølge skoleledelsen sikres det at opplæring i fag er knyttet til kompetansemål gjennom kvalitetssikring av lærernes arbeid med nevnte planverk. I tillegg gjennomfører avdelingslederne skolevandring som innebærer observasjon av lærerne. Dette skal formelt sett skal skje hvert halvår i forkant av medarbeidersamtalene. Observasjonene følges også opp gjennom resultatsamtaler. Ut fra malen for observasjonsprotokoll synes det i hovedsak å være fokus på god klasseledelse, tilpasset opplæring og lærernes vurderingsarbeid, men observasjonen kobles også opp mot kompetansemål og læringsmål på det aktuelle trinnet. I intervjuene kommer det frem at det i praksis gjerne er snakk om mer sporadisk observasjon og løpende dialog. Ormestad er en liten skole som ifølge rektor i stor grad har muligheten til å ha en «åpen-dør» praksis. Det nevnes også at skolen nå har tatt i bruk kollegaveiledning. For øvrig beskrives en tett samarbeidskultur lærerne imellom, med mange både formelle og uformelle møtepunkter og samtaler. Skolen har elever med vedtak om spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er rektor som fatter vedtakene på grunnlag av sakkyndige vurdering utarbeidet av PP-tjenesten. Vedtakene gjennomgås gjerne av SPU-ansvarlig (avdelingsleder småtrinnet). Det er fremlagt en felles kommunal rutine som omhandler prosessen rundt spesialundervisning, og som skal bidra til at skolen ivaretar denne elevgruppens rettigheter etter opplæringsloven kapittel 5. I denne oppstilles de ulike fasene for skolens vurdering av elevens utbytte av opplæringen, henvisning til PPT for sakkyndig vurdering, enkeltvedtak etter opplæringsloven 5-1, utarbeidelse av IOP og evaluering i årsrapport. 8

9 For alle elever med vedtak omspesialundervisning lages en individuell opplæringsplan (IOP), som utarbeides i samsvar med elevens enkeltvedtak. For dette arbeidet har skolen en egen intern prosedyrebeskrivelse som fastsetter det nærmere ansvarsområdet for de ulike lærerne (Prosedyrer for GRUNO og SPU). Det er kontaktlærer som har ansvaret for at arbeidet både med elevens IOP og årsrapport blir utført og ferdigstilt innen fastsatte frister slik disse fremgår av skolens årshjul («huskeliste 2015/2016»), men det er gjerne SPU-lærer som utarbeider selve IOP-en. Alle IOP-er kvalitetssikres av avdelingsleder før disse tas i bruk i undervisningen. Egenvurderingsskjemaene viser at det er en generell oppfatning at skolens arbeid med inividuelle opplæringsplaner skjer i samsvar med opplæringsloven. I tillegg benytter skolen en felles kommunal mal både for utarbeidelse av enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP. Når det gjelder malen for IOP, er føringene i malen retningsgivende når det gjelder innhold. Det er fremlagt eksempler på utfyldte IOP-er som inneholder en utfyllende beskrivelse av eleven. I tillegg omtales mål og innhold for opplæringen for det aktuelle skoleåret, elevens mer langsiktige mål, samt hvordan spesialundervisningen skal gjennomføres. IOP-ene beskriver også kompetanse som ikke spesifikt går på fag, eksempelvis sosial kompetanse. I de elevsakene vi har gjennomgått, ser vi at IOP-en bygger på elevens enkeltvedtak, herunder sakkyndig vurdering i saken. Videre ser vi at det gjennomføres halvårsvurderinger for elever med IOP på lik linje med elever uten vedtak om spesialundervisning. Vurderingen er skriftliggjort, og det utarbeides årsrapporter innen fastsatt frist (årshjul). Årsrapporten kvalitetssikres av avdelingsleder og rektor. Fylkesmannen har fått oversendt fem anonymiserte vedtak om spesialundervisning med tilhørende sakkyndig vurdering og IOP. Det faller utenfor denne delen av det Felles nasjonale tilsynet å foreta en nærmere vurdering av vedtakenes utforming og innhold, men Fylkesmannen finner likevel grunn til å kommentere dette forholdet i rapportens punkt 3.3. Skolen har ikke skriftlige rutiner for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringen, men både skolens ledelse og de intervjuede lærerne bekrefter at slik samordning gjøres i praksis. Det fremheves klare føringer fra ledelsen om at kontaktlærer har hovedansvaret for slik samordning for å sikre at elevene gis et helhetlig opplæringstilbud. Dette gjøres i hovedsak gjennom samarbeid om felles periodeplaner, hvor både spesialpedagogene og øvrige lærere på de ulike trinnene jobber sammen. Ifølge skoleledelsen er det satt av tid til dette arbeidet både gjennom ukentlig samarbeidstid og på felles plandager. I tillegg går de aller fleste elever som har vedtak om spesialundervisning i ordinære klasser. De av elevene som har mål som ikke avviker fra ordinære læreplaner, følger klassens undervisning, men med tilpasninger. Dette fremkommer av de aktuelle elevenes IOP-er. Spesialpedagogen kan være den samme læreren som forestår den ordinære undervisningen, og/eller gjennomfører deler av spesialundervisningen inne i ordinær klasse. Avdelingsleder skal sikre at de aktuelle lærerne samarbeidet og samordner undervisningen i samsvar med ledelsens føringer. Dette etterspørres og kvalitetssikres av avdelingsleder, blnat annet ved å se på og sammenlikne alle periodeplaner. Små forhold 9

10 gjør at ledelsen sitter tett på sine lærere og har muligheter til å følge med på at lærerne faktisk benytter avsatt samarbeidstid. 3.3 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen finner at Sandefjord kommune, ved å ta sentralt ansvar for utarbeidelsen av lokale læreplaner i alle fag, har lagt et godt grunnlag for å fordele og sikre at alle kompetansemålene blir ivaretatt i undervisningen. De felles læreplanene fordeler kompetansemålene på det enkelte trinn og semester. Den enkelte skole har da selv anledning til å planlegge og å fordele kompetansemål innenfor det enkelte semester. På denne måten får kommunen og skolens ledelse muligheten til å sikre hvilke kompetansemål som skal ligge til grunn for undervisningen i de ulike undervisningsperiodene. Dette nevnes også som en fordel der elever skulle bytte skole internt i kommunen. Skolen setter årlig av tid til evaluering og videreutvikling av sine egne årsplaner og periodeplaner. Dette er et internt arbeid som bygger videre på kommunens sentrale planer. Ut fra intervjuene fremkommer det at det er avsatt tid til dette både på våren og på plandager ved skolestart, samt at det også foretas fortløpende arbeid med elevenes periodeplaner. Fylkesmannen ser at skolen i dette arbeidet ytterligere konkretiserer kompetansemålene i flere læringsmål, med tilhørende kriterier for måloppnåelse. Skolens ledelse er involvert i dette arbeidet og alt planverkt drøftes og kvalitetssikres av avdelingslederne. Det er vår vurdering at kommunen/skolen med dette arbeidet har lagt et god grunnlag for at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i de ulike faget. Fylkesmannen finner det sannsynliggjort at rektor sikrer at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemålene i faget. Videre er det Fylkesmannens vurdering at lærerne i sin undervisning har en lik praksis for å synligjøre og formidle kompetansemål og læringsmål til elevene. Alle lærerne starter undervisningen med å snakke om læringsmål for timen, og de fleste avslutter undervisningen med å oppsummere og evaluere læringsmålene sammen med elevene. I den daglige undervisnigen er det i hovedsak mer konkrete læringsmål som formidles muntlig til elevene, mens kompetansemålene virker å være i fokus ved oppstart av en ny arbeidsperiode/tema i undervisningen. De ulike læringsmålene fremgår også av elevenes periodeplaner, som lærerne bruker aktivt sammen med elevene. Kjennetegn og kriterier for måloppnåelse fremgår av lokale års- og periodeplaner. Både ut fra intervjuene, og fremlagte eksempler fra undervisningen, ser Fylkesmannen at det er bekrevet mål, hva som vektlegges i vurderingen og kriterier for forskjellig måloppnåelse. Fylkesmannen finner derfor at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevenes kompetanse. Videre legger Fylkesmannen til grunn at skolen har en skriftlig prosedyre og innarbeidet praksis som sikrer at skolen utarbeider IOP hver år for alle elever med vedtak om spesialundervisning, og at IOP-ene samsvarer med enkeltvedtakene når det gjelder innholdet i opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Det er som nevnt rektor som fatter vedtakene elevenes IOP bygger på. Når det gjelder den nærmere vurderingen av skolens enkeltvedtak om spesialundervisning, har Utdanningsdirektoratet fastsatt at dette er et forhold som omfattes av den delen av det Felles nasjonale tilsynet som omhandler Skolenes forvaltningskompetanse. I dette tilsynet ønsker vi likevel å bemerke følgende: 10

11 Enkeltvedtaket må fastsette antall timer med spesialundervisning, hvilke fag og områder spesialundervisningen skal dekke, om det skal være avvik fra LK06, hvordan undervisningen skal organiseres og hvilken kompetanse personalet som skal gjennomføre undervisningen skal ha. I samtlige av skolens vedtak beskrives alle de nevnte forholdene, men Fylkesmannen er av den oppfatning at vedtakene ikke i tilstrekkelig grad konkretiserer det opplæringstilbudet eleven har rett til. Skolens tilbud om spesialundervisning skal skriftliggjøres i form av et enkeltvedtak for å ivareta elevens rettsikkerhet, blant annet gjennom retten til å klage på vedtaket, jf. forvaltningsloven 28 og 29 flg. Det er derfor krav til at skolen må definere elevens opplæringstilbud så detaljert som mulig uten å miste nødvendig fleksibilitet. I dette tilfellet gjelder det skolens bekrivelse av organiseringen av elevens spesialundervisning, og angivelsen av personalets kompetanse (spesialpedagog og/eller assistent). I tillegg skal det fremgå av vedtaket om eleven skal ha avvik fra læreplanverket, herunder hvilke kompetansemål og fag det skal være avvik fra. Det gjøres også oppmerksom på at dersom vedtaket avviker fra sakkyndig vurdering, skal avviket begrunnes særskilt, jf. opplæringsloven 5-3 siste ledd. Fylkesmannen oppfordrer skolen til å gjennomgå og kvalitetssikre vedtakene som fattes med hjemmel i opplæringsloven 5-1. Når det gjelder kravet til at skolens ledelse skal sikrer at IOP-er blir samordnet med den ordinære opplæringens planer, har skolen en prosedyrebeskrivelse som fastsetter ansvarsfordeling mellom kontaktlærer og SPU-lærer. Denne gir imidlertid ikke nærmere retningslinjer for hvordan samordningen skal gjennomføres i praksis. Gjennom intervjuene legger vi likevel til grunn at skolen har et system som ivaretar samordningen i praksis. Det er avsatt tid til samarbeid mellom SPU-lærer og øvrige lærere som forventes brukt til felles arbeid for å utarbeide og samkjøre periodeplaner. Ledelsen kvalitetssikrer og sammenlikner periodeplaner for å påse at de aktuelle lærerne benytter avsatt samarbeidstid til dette arbeidet. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Sandefjord kommune ved Ormestad skole oppfyller opplæringslovens krav når det gjelder skolens arbeid med opplæringen i fag. 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn, og gjelder også for elever med individuelle mål fastsatt i en individuell opplæringsplan (IOP). Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. 11

12 Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke er tilstrekkelig at informasjonen ligger på Internett, eller kan fås ved å spørre læreren. Det er et krav at lærerne kommuniserer grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Skolen må gjennomføre halvårsvurdering uten karakter på riktig tidspunkt, og ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærernes vurdering har et innhold som er i samsvar med forskriften. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i elevens IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt, og har et innhold som er i samsvar med forskriften. 12

13 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Innledningsvis bemerkes det at Sandefjord kommune i deltok i Utdanningsdirektoratets satsing «Vurdering for læring». Alle kommunens skoler var involvert i dette arbeidet, og det ble satt et særskilt fokus på vurderingsarbeid i kommunen. Ut fra skolens tilbakemelding i egenvurderingsskjemaet ser vi av både skoleledelsen og lærernes vurderer at de har en praksis som i all hovedsak er i samsvar med opplæringslovens krav til underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte. Det foreligger ingen skriftlig rutine for vurderingsarbeid ved skolen, men ifølge ledelsen gis det klare føringer på hvilke forventninger som stilles til personalet. Rektor er tydelig på viktigheten av at lærerne har et felles fokus, og en felles vurderingspraksis som skal komme alle skolens elever til gode. Hver onsdag er det satt av tid til felles utviklingsarbeid som styres av rektor. Intervjuene viser at det i hovedsak virker å være en sammenfallende praksis, men at det er variasjoner innenfor de ulike fagene. Blant annet er det en innarbeidet praksis at lærerne ved oppstarten av en ny arbeidsperiode (ny periodeplan) veileder elevene på kompetansemål og læringsmål for perioden. Som nevnt fremgår kompetansemålene i skolens årsplaner, som igjen synliggjøres i periodeplanene og elevenes egne periodeplan gjennom operasjonaliserte læringsmål. Lærerne benytter periodeplanene aktivt i den daglige undervisningen. Ved oppstart av undervisningen presenteres det faglige målet for timen (tydeliggjøring av læringsmål), og timen avsluttes gjennom en oppsummering og evaluering av måloppnåelsen sammen med elevene. Både egenvurderinger og intervjuer viser at lærerne i hovedsak følger denne modellen. Gjennom lærernes veiledning rundt læringsmålene, tydeliggjøres det for elevene hva det skal legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget. Lærerne utarbeider også vurderingskriterier i forkant av f.eks. hjemmearbeid, prosjekter, prøver (kartleggingsprøver og periodeprøver), samt muntlige presentasjoner. Hvordan dette gjøres, og i hvor stor grad, varierer noe mellom enkeltlærere og fag. Lærerne forteller at de underveis i opplæringen har stort fokus på å gi elevene tilbakemeldinger om hva de mestrer i fagene, og at det gis jevnlige fremovermeldinger. Dette gjøres i hovedsak gjennom muntlige tilbakemeldinger i den daglige undervisningen, både når det gjelder elevenes arbeid på skolen, hjemmearbeid, samt elevenes generelle forståelse i fagene. Tema eller arbeidsperioder i undervisningen avsluttes ofte med en mer formell vurdering, ofte i form av prøver som viser elevenes måloppnåelse. Denne tilbakemeldingen gis skriftlig, men følges opp muntlig, og omfatter både hva elevene har fått til, og hva de må jobbe videre med for å øke sin kompetanse. Ledelsen har uttrykt en klar forventning om at alle lærerne benytter «to stjerner og ett-ønske» ved vurdering av endt arbeidsperiode. I intervjuene med lærerne er dette i liten grad nevnt, men alle bekrefter at de gir elevene muntlige vurderinger og tilbakemeldinger ved arbeidsperiodens slutt. Det gjennomføres elevsamtaler en gang hvert halvår, hvor det også legges vekt på å gi elevene fremovermeldinger. Av skolens årshjul fremgår det nærmere tidspunktet for gjennomføringen av disse samtalene. I etterkant av elevsamtalene gjennomføres 13

14 utviklingssamtaler med elevenes foresatte. Halvårsvurderingen, som i Sandefjord kommune er vedtatt å være skriftlige, danner grunnlaget for denne samtalen. Halvårsvurderingene skal ferdigstilles innen fastsatte frister, jf. skolens årshjul, og kvalitetssikres av avdelingsleder. Skolen benytter kommunens mal for utarbeidelse av halvårsvurderinger som legger føringer for det nærmere innholdet i denne vurderingen. Det er egne rubrikker for faglig vurdering av kompetansemål i faget, fremovermelding for elevens videre arbeid og elevens sosiale utvikling. For å sikre at fremovermeldingen blir satt i fokus, har Ormestad valgt å gjennomføre elevenes oppstartsamtaler i september, og skal ta opp i seg fremovermeldingen fra den halvårsvurderingen som ble gitt i juni. Hvordan elevene involveres i vurderingen av eget arbeid foregår i ulik grad, og på forskjellig vis, innenfor de ulike fagene og trinnene. Dette bekreftes også i samtalen med elevrådet. I egenvurderingen fra matematikklærerne besvares spørsmålet om elevene involveres i eget læringsarbeid med «nei». Lærerne mener at dette bør gjøres i større grad, og at elevene ifølge elevundersøkelsen selv ønsker dette. Det er likevel vedlagt eksempler på at slik elevinvolvering gjøres, også i matematikkfaget (exitkort / lekseplan hvor elevene lager egen plan ut fra hva de selv tenker de må jobbe mer med). I tillegg er det et generelt inntrykk at flere av lærerne ofte setter av tid mot slutten av timen, eller etter gjennomførte prøver, hvor elevene utfordres til å reflektere over hva de har gjort og fått med seg. For elever med vedtak om spesialundervisning fremgår målene for opplæringen av elevens IOP. Skolens rutine for utarbeidelse av skriftlige halvårsvurderinger omfatter også denne elevegruppen, og elevenes faglige utvikling vurderes i forhold til de individuelle målene. Av elevens IOP fremgår det læringsmål både fra de ordinære læreplaner i fag, og eventuelle individuelle mål elevene måtte ha. Årsrapporten, som er en del av kommunens mal for utarbeidelse av IOP, skal beskrive elevens utvikling sett i forhold til kompetansemålene slik disse fremgår av elevens IOP. Det skal vurderes om tiltakene som gjelder organisering og arbeidsmåter bør justeres, og videre om det fortsatt er behov for spesialundervisning, eller om behovene kan dekkes ved hjelp av tilpasset opplæring (TPO). Skolens prosedyre for SPU er ikke tydelig når det gjelder plassering av ansvaret for utarbeidelse av årsrapporten. Tydelig frist for ferdigstillelse fremkommer heller ikke klart av skolens årshjul. I kommunens rutine for spesialundervisning fremgår det imidlertid at fristen for innlevering av årsrapporten er 1. juni, og fristen er sammenfallende med innleveringsfristen for halvårsvurderingen for øvrige elever. I intervjuene fremkommer det at årsrapportene skal kvalitetssikres av avdelingsleder. 4.3 Fylkesmannens vurderinger I forskrift til opplæringsloven 3-1 oppstilles det krav om at elevene skal få veiledning om hvilke kompetansemål opplæringen er knyttet til, og hva det legges vekt på i vurderingen av faget. På bakgrunn av fremlagt dokumentasjon og intervjuer oppfatter Fylkesmannen at lærerne, både i undervisning og arbeid med konkrete temaer/perioder, på en god måte synliggjør og formidler kompetansemål, læringsmål, kjennetegn på måloppnåelse og hva som vektlegges i vurderingen i fag. Videre skal underveisvurderingen gi elevene faglig tilbakemelding og veiledning, og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Det legges til grunn at lærerne ved skolen har en innarbeidet praksis når det gjelder å gi elevene 14

15 tilbakemeldinger om faglig ståsted, både muntlig og skriftlig, i forbindelse med elevarbeid. I tillegg oppfatter Fylkesmannen at lærerne i sin løpende dialog med elevene også har fokus og perspektiv på elevenes faglige utvikling og hva de må jobbe med for å bli bedre. Ut fra en helhetsvurdering oppfatter Fylkesmannens at skolen jobber målrettet og godt med en felles bevisstgjøring og utvikling av egen praksis for underveisvurdering. Når det gjelder elevenes involvering i vurdering av eget læringsarbeid, jf i forskrift til opplæringsloven, legges det til grunn at dette gjøres, men at praksis varierer mellom ulike fag og trinn. Dette bekreftes også i samtale med elevrådet. Skolen selv uttrykker at de har et forbedringspotensiale på dette område. Fylkesmannen anser likevel at skolens praksis er innenfor de rammer forskriften fastsetter. Det opplyses at det i Sandefjord kommune har vært satset på å gi lærerne ulike verktøy for å utvikle egen praksis når det gjelder elevenes vurdering av eget læringsarbeid, og skolen oppfordres derfor til å fortsette sitt arbeid med å videreutvikle sin praksis på området. Videre må skolen ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene, og videre veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen, jf i forskrift til opplæringsloven. Halvårsvurderinger ved skolen er skriftlige, og gis i begynnelsen av januar og i juni. Gjennom bruk av felles mal sikres det at halvårsvurderingen oppfyller forskriftens krav til innhold. I tillegg kvalitetssikres vurderingene av avdelingsleder før disse ferdigstilles innen fastsatt frist. Fylkesmannen finner at skolen har et system for å ivareta kravene til halvårsvurderingens innhold, og at disse gis til rett tid i opplæringsåret. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen benytter kommunens mal for IOP, som har en utforming som legger til rette for dette. I skolens eksempler på utfyldte IOP-er ser vi at elevens utvikling i forhold til målene i IOP beskrives og vurderes. Årsrapportene skal i forkant av fristen for ferdigstillelse (1. juni) kvalitetssikres av avdelingsleder. Fylkesmannen finner at skolen har en praksis som er i samsvar med opplæringsloven. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Sandefjord kommune ved Ormestad skole oppfyller opplæringslovens krav når det gjelder underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte. 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. 15

16 Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte for at lærerne systematisk og løpende vurderer om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. På grunnlag av vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere, og eventuelt prøve ut, tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være kjent og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning, og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at elevens behov for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både en plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning, og til å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en fremgangsmåte som er kjent og innarbeidet blant lærerne slik at de vurderer og melder behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser I egenvurderingen bekrefter både skolens ledelse og lærerne at de har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det foreligger ingen egen skriftlig rutine på dette området, men gjennom intervjuene bekreftes det at elevens læringsutbytte vurderes jevnlig. Formelt gjennomfører avdelingsleder resultatsamtaler med lærerne to ganger per år, hvor det foretas en gjennomgang og vurdering av elevenes utbytte av opplæringen på bakgrunn av prøveog kartleggingsresultater. I tillegg benyttes de ukentlige avdelingsmøtene til å diskutere eventuell bekymring rundt enkeltelever. Frem til i våres har skolen også hatt faste, ukentlige samarbeidsmøter med PPT, hvor enkeltsaker kan diskuteres med PPTkontakten. For øvrig er Ormestad en liten skole som gjør det mulig for ledelse å være tett på sine lærere i det daglige, og som gir gode muligheter for uformell, løpende dialog og samarbeid rundt elevene. Utover dette vil elevenes skole- og hjemmearbeid, prøver, samt skolens systematiske gjennomføring av ulike kartlegginger kunne avdekke elever som sliter faglig. Sandefjord kommune har en liste over obligatoriske kartlegginger, og i skolens årshjul fastsettes det konkrete frister for når de ulike kartleggingene skal gjennomføres. Alle resultater fra nasjonale prøver registreres for å ha oversikt over elevenes utvikling, og ifølge ledelsen 16

17 foretas det også en felles analyse i personalet av de nasjonale prøveresultatene og resultater fra kartleggingsprøver utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Avdelingsleder på småtrinnet har som SPU-ansvarlig, i samarbeid med rektor, et særlig ansvar for å ha oversikt over all spesialundervisning. Det er også denne avdelingslederen som er skolens PPT-ansvarlig, og som har ansvaret for de faste møtene med PPT. Det foreligger avtale mellom skolen og PPT (januar 2015 til mai 2016) som innebærer at skolen har en egen PPT-kontakt, som i utgangspunktet skal delta på samarbeidsmøte på skolen hver tirsdag. Av ulike grunner har dette ikke fungert etter avtalen denne våren. Det går frem av intervjuene med både ledelse og lærere at PP-tjenesten i Sandefjord kommune den siste tiden har hatt utfordringer med kapasitet, og at dette tidvis oppleves som utfordrende for skolen, særlig når det gjelder elever som er henvist til PPT. Der det avdekkes at en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, blir det alltid vurdert andre arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø for den aktuelle eleven. Både PPT-kontakten og SPU-ansvarlig observerer i undervisningssituasjonen ved behov. Hvilke tiltak som skal iverksettes diskuteres i hovedsak i de nevnte møtene (resultatsamtalene, avdelingsmøtene og samarbeidsmøtene med PPT), og det fastsettes egne avtaler med lærerne om hvilke tiltak som skal gjennomføres. I intervjuene sies det at PPT-kontakten har foretatt mange observasjoner i klassene, og gitt mye veiledning som har vært til stor nytte i skolens arbeid med kartlegging og tilrettelegging for elevene. Tiltakene følges opp fortløpende av den aktuelle lærer, men avdelingsleder har en veiledende rolle i forhold til dette. De ulike tiltakene evalueres, korrigeres eller det iverksettes nye tiltak. I intervjuene fremkommer det at også lærerne imellom er det en etablert god kultur for å bistå hverandre når det gjelder å vurdere elevenes behov for tilpasninger. Der skolen ikke lykkes i sitt arbeid med tilpasset opplæring for eleven, meldes eleven til PPT for videre oppfølging. Skolen benytter et eget henvisningsskjema til PPT dersom det vurderes at eleven har behov for spesialundervisning. Før PPT utreder behovet for spesialundervisning, skal skolen kartlegge og beskrive elevens ferdigheter, kunnskaper og utviklingsmuligheter. Det er den enkelte avdelingsleder som varsler et behov for utredning til PPT. Rektor holder seg orientert gjennom møter med sine avdelingsledere. Sandefjord kommune har en felles prosedyrebeskrivelse for saksgangen ved behov for spesialundervisning. Her beskrives 6 faser, fra at skolen skal vurdere om eleven har tilfredsstillende utbytte, via henvisning og utredning hos PPT, at skolen fatter vedtak og utformer IOP, og videre har ansvar for å vurdere elevens utvikling. 5.3 Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannen vurderer at Ormestad skole har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Selv om fremgangsmåten ikke er skriftliggjort, er det gjennom intervjuer med både ledelse og lærere tydelig at skolen har en innarbeidet praksis på dette området som sannsynliggjør at opplæringslovens krav følges. Lærerne gir uttrykk for at nødvendige tiltak innenfor tilpasset opplæring settes i verk, og at skolen har en god kultur for dette. 17

18 Det er Fylkesmannens vurdering at skolens praksis er innenfor lovkravene når det gjelder vurdering av om elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. opplæringsloven 1-3 og 5-4 første ledd, og melding av behov for spesialundervisning til skolens ledelse, jf. opplæringsloven 5-4 første ledd. Skolen har en innarbeidet praksis for at lærerne melder sin bekymring for en elev til avdelingsleder, og at det er avdelingsleder som har ansvaret for å videreformidle et antatt behov for spesialundervisning til PPT. Det følger av opplæringsloven 5-4 første ledd annet punktum at slik melding skal formidles til skolens rektor. Fylkesmannen understreker derfor viktigheten av at rektor har en god rutine for dialog og samarbeid med sine avdelingsledere når det gjelder henvisning av elever til PPT. 5.4 Fylkesmannens konklusjon Sandefjord kommune ved Ormestad skole oppfyller opplæringslovens krav om underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må en innarbeidet fremgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven 2-8. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før det fattes vedtak om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Dette betyr at skolen, på bakgrunn av resultatene fra gjennnomført kartlegging, også må vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte som sikrer dette. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser Sandefjord kommune har egne mottaksklasser for elever med annet morsmål enn norsk ved Byskolen og Varden ungdomsskole. Elever som ikke kan norsk, eller om har svært svake norskkunnskaper, begynner på Byskolen hvor de gis særskilt språkopplæring. 18