ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 Ålesund kommune ved rådmann Jarle Bjørn Hanken Postboks ÅLESUND ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Ålesund kommune Skarbøvik ungdomsskole 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Ålesund kommune Skarbøvik ungdomsskole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurdering Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Avslutning av tilsynet Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Sammendrag Temaet for tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, jf. opplæringsloven kapittel 1, 2 og 5, og forskrift til opplæringsloven kapittel 1 og 3. Temaet for tilsynet er innrettet mot skolens kjerneområde: arbeidet med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Tilsynet med Ålesund kommune ble åpnet gjennom brev av Formøte med Ålesund kommune og skolene ble avholdt i Ålesund rådhus den Selve tilsynet på Skarbøvik ble gjennomført den Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon, egenvurderingsskjemaer fra lærere og rektor, spørreskjemaer besvart av elevene, samt opplysninger fra intervju. Etter foreløpig rapport der det ble varslet om pålegg om endring, har Fylkesmannen mottatt tilsvar fra kommunen med utfyllende oversikt over hvilke tiltak kommunen og skolen har satt i verk, og vil sette i verk, for å rette de korreksjonspunktene det ble varslet om. Skarbøvik ungdomsskole har utarbeidet en skriftlig rutine knyttet til årsrapportering for elever med spesialundervisning, samt satt i gang et arbeid for å kvalitetssikre at alle skolens fagplaner er i tråd med læreplanen. Ålesund kommune som skoleeier vil støtte og følge opp skolen i det videre arbeidet. Fylkesmannens vurdering etter tilsvaret er at kommunen har sannsynliggjort at skolen nå vil oppfylle lovkravene på alle kontrollområdene i tilsynet. Tilsynsrapporten er derfor uten varsel om pålegg. Våre nye vurderinger og konklusjoner går fram av rapporten. 3

4 1. Innledning Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten. Tilsynet har avdekket lovbrudd. Denne foreløpige tilsynsrapporten gir et forhåndsvarsel om at Fylkesmannen kan vedta å pålegge kommunen retting av lovbruddet, jf. forvaltningsloven 16. I den endelige tilsynsrapporten får Ålesund kommune rimelig frist til å rette lovbruddet før vi eventuelt vedtar pålegg om retting. Ålesund kommune har rett til å kommentere på den foreløpige tilsynsrapporten jf. forvaltningsloven 16. Frist for tilbakemelding er Etter utløp av fristen for tilbakemelding, vil Fylkesmannen utarbeide en endelig tilsynsrapport. 2. Om tilsynet med Ålesund kommune Skarbøvik ungdomsskole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen

5 Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Ålesund kommune ble åpnet gjennom brev Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju. Dokumentasjon som inngår i tilsynet og intervjuoversikt, se vedlegg. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven [ 2-3 eller 3-4] og forskrift til opplæringsloven [ 1-1 eller 1-3]. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven [ 2-3 eller 3-4]. 5

6 Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven [ 2-3 eller 3-4] og forskrift til opplæringsloven [ 1-1 eller 1-3]. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. 6

7 IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Ålesund kommune har utarbeidet et system for elevvurdering, sist revidert i Kommunen deltok i pulje 4 i den nasjonale satsingen Vurdering for læring. I vår vurdering viser vi til skolens dokumentasjonsgrunnlag der vi finner det relevant. I tillegg bygger vi vår vurdering på intervjuer med rektor, fag- og spesialundervisningslærere. Vi har også lagt til grunn egenvurderinger fra rektor og lærere, i tillegg til spørreskjema fra elever på skolen. Som dokumentasjon på dette kontrollområdet har vi også mottatt eksempler på lokale fagplaner, arbeidsplaner (ukeplaner), individuelle opplæringsplaner mm, eksempler på vurderingskriterier og rutiner for skolens arbeid med Vurdering for læring. Fylkesmannens finner at dokumentet Oppgaver og rutiner ved Skarbøvik ungdomsskole er å se som et årshjul. Dokumentet gir en overordnet oversikt over den felles gjennomgangen med personalet av skolens rutiner og prosedyrer knyttet til skolens arbeid med elvenes utbytte av opplæringen. Dette gjelder for eksempel arbeid med læreplaner, arbeid med Vurdering for læring, arbeid med vurdering av elevenes utbytte av opplæringen, rutiner spesialundervisning, rutiner kontakt- og konferansetimer og særskilt norskopplæring mm. Dokumentet viser videre til vedlegg i perm på skolen, der de mest relevante vedleggene også er sendt inn som grunnlag i forbindelse med tilsynet. Av hvert vedlegg går det frem hvem som er ansvarlig, og videre rutiner og prosedyrer knyttet til hvert område. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Fylkesmannens undersøkelse I intervju med rektor på Skarbøvik ungdomsskole kommer det frem at det lokale læreplanarbeidet tidligere var preget av en større grad av lærersubjektivitet, og at dette 7

8 ofte førte til at det ble laget nye fagplaner hvert år. Rektor har nå organisert personalet i trinn med egne trinnledere som har felles arbeidsplaner for parallellene. I tillegg har de organisert faglærere i fagseksjoner der en utarbeider felles fagplaner for hvert klassetrinn. En lærer har funksjonen som fagansvarlig. For to år siden startet fagseksjonene på skolen den arbeidskrevende prosessen med å utarbeide felles lokale læreplaner i alle fag. Disse skal dekke alle kompetansemålene for hovedtrinnet i LK06. Rektor sier videre at skolen har en felles mal i form av at alle fag skal inneholde kategoriene «Kompetansemål», «Lokale mål» og «Vurderingskriterier». Det gikk ellers frem i intervju med rektor og lærere at tre fag ikke er ferdig med fagplanene. Skolens vedlegg 4: Arbeid med lokale læreplaner, gjør greie for rektors rutiner i arbeidet med lokale læreplaner. Det går blant annet frem av dokumentasjonen at skolen på planleggingsdager i oppstarten av skoleåret har en fast post der lærerne får en gjennomgang på «Endringer fra Udir». Videre ser Fylkesmannen at rutinen også inneholder et punkt: «3. Erfaringsutveksling vedrørende forrige skoleårs bruk av planene, her skal det utveksles erfaringer om alle områder i planene (kompetansemål, læringsmål, vurderingskriterier, vurderingsformer, læremiddel og tidsbruk evt. annet)». Rektor bekrefter i intervju at han i tråd med prosedyrene i dokumentet, ved oppstart av nytt skoleår sikrer at fagansvarlig bringer nasjonale oppdateringer/endringer inn i fagplanene. I intervju med lærere blir det verifisert at opplysningene om at lokalt læreplanarbeid er et jevnlig tema med særlig fokus i oppstarten av skoleåret: Det går frem at sentrale endringer i læreplaner blir gjennomgått av rektor i starten av skoleåret, og at lærere med fagansvar følger opp i forhold til å informere de andre lærerne i fagseksjonene om faglige endringer i LK06. Videre sørger de for at endringer i sentrale læreplaner i fag blir tatt inn i skolens fagplaner. I intervju sier lærerne at de mener at skolens rutiner og organisering vil avdekke dersom det er lærere som ikke følger retningslinjene. Det er faste rammer for arbeidet med fag-/årsplan. De peker dessuten på at det å ha felles arbeidsplan på trinnene også tjener som en sikring på at skolens opplæring er knyttet til kompetansemålene i faget. I tillegg går det frem av skolens vedlegg 4: Arbeid med lokale læreplaner, at fagansvarlig har ansvar for å legge lokal læreplan (fagplan) i læringsplattformen Fronter, der de skal være tilgjengelige for elever og foreldre. Det går også frem av intervju med lærerne at de på skolen har en rullering av fagseksjonenes arbeid med fagplanene. Rektor sier videre i intervjuet at han ikke leser alle planene, eller kontrollerer innholdet, men han har tillit til at lærerne vet hva de gjør og at planene holder mål. Han mener at dersom en lærer driver undervisning som ikke er i tråd med skolens retningslinjer og LK-06, vil dette blant annet avdekkes gjennom måten skolen er organisert på: I trinnteam. Gjennom at hvert trinn har like ukeplaner, vil trinnleder fungere som en sikring på at eventuelle avvik fra retningslinjene blir fanget opp. Rektor har faste møter med trinnleder. Han peker videre på at et utviklingsområde er graden av implementering av diverse rutiner til alle. 8

9 Fylkesmannens vurdering Skolen har rutiner og flere formelle arenaer hvor skolens ledelse og undervisningspersonalet drøfter, reflekter og evaluerer både planer og prosesser for opplæringen etter LK06. Fylkesmannen vurderer skolens organisering i fagseksjoner som utarbeider felles lokale fagplaner for fagene, er med på å sikre at skolens undervisningspersonale knytter opplæringens innhold til kompetansemålene i fagene. Fylkesmannen ser også at trinn med felles arbeidsplaner er med å sikre at skolen knytter opplæringen til kompetansemålene i fagene. Det går frem at det jevnlig settes av tid til dette arbeidet, og at det følges videre opp av rektor i medarbeidersamtaler med undervisningspersonalet. Vi ser likevel av fagplanene at graden av implementering i hele lærergruppen kunne vært høyere. Det er fag der det gjenstår mye arbeid, men vi finner at rektors system har vist seg tjenlig til å avdekke disse manglene. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen Fylkesmannens undersøkelse I Skarbøvik ungdomsskoles dokument vedlegg 5: Skarbøvik som Vfl skole, som hver enkelt lærer ved skolen er forpliktet til å følge, går det frem at arbeidsplanene skal inneholde mål som elevene forstår i alle fag. Videre går det også frem at elevene i forkant av hvert tema skal bli kjent med de aktuelle målene i LK06 og vurderingskriterier i faget, at mål og kriterier skal henge i klasserommet, og i tillegg egne punkt som går på elevinvolvering og tilbakemeldinger. Gjennom intervju med rektor fremkommer det at skolen også har satt i gang andre relevante tiltak knyttet til deltakelsen i den nasjonale satsingen Vurdering for læring. Eksempel på slike tiltak er «rektors fredagsrunde», vurderingspraksis som tema på medarbeidersamtaler (mal) og oppstart av systematisk kollegaveiledning. Dette siste tiltaket er ikke kommet i gang ennå, men tilsynsteamet fikk utlevert malen som skal tas i bruk og i tillegg et egenvurderingsskjema. Det fremgår også at underveisvurdering og lærerens vurderingspraksis er tema på medarbeidersamtalen. Eksempel på tematikk for kollegaveiledningen er underveisvurdering og prinsippene i Vurdering for læring og klasseledelse. Rektor bekrefter i intervju at målene og vurderingskriteriene i alle fag skal henge i A3- format på klasserommene. Lærerne skal gå gjennom målene ved starten av timen og i oppsummeringen til slutt. Målene skrives også av og til på tavla og de står på ukeplanene. Dette er kjente prosedyrer som skal være på plass og som rektor og inspektør sjekker på sin «fredagsrunde». På denne runden blir hvert klasserom sjekket i forhold til om neste ukes mål henger i klasserommet. I intervju med lærerne blir det verifisert at dette er kjente rutiner. Fylkesmannens vurdering I vurderingen av hvorvidt rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett 9

10 til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen, opplever Fylkesmannen gjennom intervju, egenvurderingsskjema, spørreundersøkelse med elever og annen dokumentasjon at skolen arbeider systematisk med vurdering, - basert på de fire prinsippene for underveisvurdering. Vi ser at rektor, sammen med skolens øvrige ledelse, i møter, gjennom skriftlige prosedyrer og rutiner, har et system som sannsynliggjør at skolen sikrer elevenes rett til å kjenne til målene for opplæringen og hva som er grunnlaget for vurderingen. Dette blir bekreftet av lærerne vi intervjuet. Rektor benytter både medarbeidersamtalen og «fredagsrunden» som verktøy for å påse at praksis i klasserommet er i samsvar med skolens VFL-prosedyrer. Skolen har sendt inn eksempel på arbeidsplaner til elevene. Disse inneholder læringsmål som har god sammenheng med fagplanene. Her vil vi påpeke at en del av de praktisk estetiske fagene mangler læringsmål på arbeidsplanene. Når det gjelder rektors sikring av at elevene kjenner til hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse, ser vi at skolen har et utviklingspotensiale på punktet som gjelder kravet om at elever fra 8. trinn og oppover skal kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Dette innebærer mer enn at informasjonen skal være tilgjengelig for elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget Fylkesmannens undersøkelse Dokumentet Arbeid med lokale læreplaner gjør greie for skolens rutiner i arbeidet med lokale læreplaner. Ansvarlig er «fagansvarlig skole». I intervju med to lærergrupper blir dette verifisert og det går frem at det foregår en systematisert erfaringsutveksling i og mellom fagene: 1. En erfaringsutveksling innen samme fag: Lærere går ved skolestart gjennom fagplanene man har jobbet med forrige skoleår sammen med trinnet som skal «ta over» planene. 2. En erfaringsutveksling mellom ulike fag: Fagseksjonene legger frem sine lokale fagplaner for de andre fagseksjonene. I intervju med flere lærergrupper kommer det frem at de har jobbet systematisk i fagseksjoner for å utvikle lokale læringsmål og vurderingskriterier. Nå har fagseksjonene revidert gamle planer og blant annet sjekket i dem i forhold til læreplanen i faget. Et moment de nevner i intervjuene er at for fag der de arbeider etter spiralprinsippet har gått inn for å særlig se på progresjonen i læringsmålene og læreverk i forhold til kompetansemålene i faget. Lærerne sier i intervju at lokale fagplanene tar utgangspunkt i kompetansemålene i LK- 06 og at det har vært en arbeidskrevende prosess å komme fram til en felles tanke og en felles måte å drive undervisning på. Det blir bekreftet at erfaringsutvekslingen i oppstarten av skoleåret dreier seg om tema som sentrale læreplaner, progresjon og 10

11 fordeling av kompetansemål på trinn, læringsmål, vurderingskriterier, vurderingsformer, læremiddel og tidsbruk. Fylkesmannens vurdering På kontrollpunktet som omhandler rektors sikring av at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet, ser Fylkesmannen det som en styrke at skolen har klare rutiner for samarbeid og erfaringsdeling på trinn- og i fagseksjoner, samt rutiner for samordning innen spesialundervisning. Særlig gjelder dette rutiner knyttet til erfaringsutveksling som skjer i oppstarten av skoleåret mellom faglærere på ulike trinn og fag. På kontrollpunktet som omhandler rektors sikring av at opplæringen dekker alle kompetansemålene i fagene, ser Fylkesmannen at det glipper på noen punkt. Etter gjennomgang av fagplanene mener Fylkesmannen at personalets felles forståelse av mal for fagplaner er noe mangelfull, og videre, at en fagplan mangler kobling til kompetansemål i LK06. For det første punktet baserer vi vår vurdering på at det i de ulike fagenes planer fremkommer en ulik praksis når det gjelder ordlyden på kompetansemålene: Om de er identiske med kompetansemålene i LK-06 eller ikke, om alle kompetansemålene er representert i fagplanene, og om planen er oppdatert i forhold til endringer i nasjonal læreplan. I et av fagene i vårt dokumentasjonsgrunnlag er koblingen til kompetansemålene svært god, i en annen fagplan er forankringen i LK06 mindre tydelig. Dette fagets fagplan har i stedet for kategorien «Kompetansemål» en kategori de kaller «Hovedmoment læreplan», der faglærerne har forenklet og brutt ned kompetansemålene. I intervju med denne lærergruppen sier de at fagplanen er utarbeidet etter kompetansemålene i LK06, men at de har forenklet disse til elevspråk i fagplanen. Dette kan være risikofylt da det med en slik «forenkling» er lett å miste den røde tråden som skal gå fra kompetansemålene i læreplanen til de lokale læringsmålene. I den tredje fagplanen fremstår koblingen til LK06 som uklar: Kompetansemålene går ikke frem i noen av aktivitetene, og bærer preg av å inneholde lokale aktivitets- og ferdighetsmål som mangler forankring i LK06. Vi ble informert om at lærerne holder på å utforme denne fagplanen, og at den derfor fremstår ufullstendig. Fylkesmannen kan på bakgrunn av dette ikke se at det er tilstrekkelig sikret at opplæringen dekker kompetansemålene i alle fag. I tilsvar etter foreløpig rapport, melder kommunen at tiltak er iverksatt i forhold til rektors sikring av at opplæringen dekker alle kompetansemålene i alle fag. For faget som gjennom dokumentasjonen fremsto utilstrekkelig forankret til LK06, har rektor iverksatt et arbeid for å sikre at både kompetansemålene og vurderingskriteriene er i tråd med læreplanen. Dette læreplanarbeidet skjer i et samarbeid mellom rektor og fagseksjonen ved skolen. Arbeidet skal være ferdig Implementeringen følges opp av rektor i månedlige møter med faglærerne. 11

12 Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP Fylkesmannens undersøkelse Av dokumentet Gjennomgang IOP er fremgår det at skolen har rutiner for å utarbeide IOP for alle elever med rett til spesialundervisning. Skolen gjør i samme dokument også greie for at spes.ped-ansvarlig og rektor har ansvaret for kvalitetssikring av IOP-ene slik at de er i samsvar med kravene i loven. Av intervju går det frem at IOP utarbeides i samarbeid mellom kontaktlærer/faglærer/sp-team. Før utarbeidingen av IOP leses først sakkyndig vurdering og enkeltvedtak. Sosiallærer kvalitetssikrer planen ved å lese gjennom, før hun snakker med lærer om evt. justeringer. Gjennom intervju kom det fram at dette er vanlig praksis ved skolen. Det kom også frem i intervju at både lærerne og evt. assistenten til en SP-elev gjør seg kjent med innholdet i elevens IOP. Det går også frem av dokumentet hvilke prosedyrer som skal følges dersom IOP-er har avvik og ikke følger kravene. Fylkesmannens vurdering Skarbøvik ungdomsskole har rutiner som sannsynliggjør at skolen sikrer at det utarbeides en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06 Fylkesmannens undersøkelse Av dokumentet Gjennomgang IOP er, fremkommer det at IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket om spesialundervisning når det gjelder innhold i opplæringen. Fylkesmannen finner at rutinen gjør rede for at spes.ped ansvarlig, innen gitt frist, skal ha gjennomgått de individuelle opplæringsplanene og sikret at eventuelle avvik fra LK06 som går frem av enkeltvedtaket har blitt synliggjort. Ved gjennomgang av tre IOP-er fant vi at ingen har avvik fra LK06. For en av elevene går det frem i enkeltvedtaket at spesialundervisningen omfatter fagene matematikk, norsk, samt øvrige teoretiske fag. I IOP-en var dette konkretisert som norsk, matematikk, engelsk og øvrige fag. I et annet enkeltvedtak gikk det frem at innholdet i opplæringen skulle være matematikk, sosial utfordring, øvrige teoretiske fag og miljøterapeut. Dette ble konkretisert i IOP-en som matematikk, andre teoretiske fag og miljøterapeut. Det blir ellers opplyst i intervju at skolen har få elever som har avvik fra LK-06. Det blir for de fleste elevene gjort tilpasninger i forhold til kompetansemålene. Fylkesmannens vurdering Det fremkommer av skolens dokumentasjon og av de anonymiserte enkeltvedtakene med tilhørende IOP-er at det er tilstrekkelig samsvar når det gjelder innhold i opplæringen. 12

13 Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene i de individuelle opplæringsplanene Fylkesmannens undersøkelse Fylkesmannen har gjennom dokumentasjon av IOP-er med rapporter, intervjuer med rektor, spesialpedagogisk ansvarlig og lærere, undersøkt rektors sikring av opplæringen for elever med spesialundervisning. Av skolens styrende dokumenter legger vi særlig til grunn skolens vedlegg 8: Rutiner og samordning vedrørende elever med spesialundervisning. Dette dokumentet klargjør blant annet rutiner knyttet til samordning av opplæringen for den enkelte elev, og videre: Hvem som er ansvarlig for at opplæringen dekker alle kompetansemålene i de individuelle opplæringsplanene. Det går frem av skolens rutiner om det er spes.pedlærer eller klassens faglærer som er ansvarlig for opplæringen, - alt etter i hvor store deler av opplæringen eleven får spesialundervisning. For eksempel fremgår det av dokumentet at i tilfeller der en elev har spesialundervisning ute av klassen i mer enn halvparten av timene, har spesialpedagogen ansvar for elevens opplæring i faget. Spesialpedagog og faglærer skal i slike tilfeller ha ukentlig dialog om elevens opplæring kommende uke. Det går videre frem i malen for IOP et felt, Opplæringsmål, der det under Fag/område skal fylles ut om elevene følger målene i Kunnskapsløftet eller ikke. Det går fram av IOPene der eleven følger målene i Kunnskapsløftet at de i tillegg skriver hvilke mål/delmål en legger spesielt vekt på. Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen finner at Skarbøvik ungdomsskole har rutiner som sannsynliggjør at skolen sikrer at opplæringen dekker alle kompetansemålene i de individuelle opplæringsplanene. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at IOPen er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer Fylkesmannens undersøkelse Som vi har vist flere punkt over, går det frem av skolens dokument Gjennomgang IOP er, at skolen har rutiner for at elever som skal ha en opplæring som avviker fra LK06 får utarbeidet egne mål for opplæringen. Videre sier rutinen at IOP-ene skal dekke og gi opplæring i evt. individuelle opplæringsmål som fraviker fra kompetansemålene. Det går også frem at IOP-en skal inneholde informasjon om hvilke fag eller deler av fag eleven gis spesialundervisning, og i hvilke fag eller deler av fag eleven følger klassens plan. Spes.ped ansvarlig er videre ansvarlig for å sikre at IOP-ene er samordnet med trinnets og klassens planer, vedrørende mål og innhold for perioden. Det foregående avsnittet må sees i sammenheng med skolens vedlegg 8: Rutiner og samordning vedrørende elever med spesialundervisning, der det også går frem hvem som er ansvarlige for samordning: Rektor og lærere. Alt etter i hvor store deler av opplæringen eleven får spesialundervisning, fremgår det av rutinene om det er 13

14 spesiallærer eller klassens faglærer som er ansvarlig for elevens opplæring og samordningen med klassens plan. For eksempel fremgår det at i tilfeller der en elev har spesialundervisning ute av klassen i mer enn halvparten av timene, har spesialpedagogen ansvar for elevens opplæring i faget. Spesialpedagog og faglærer skal i slike tilfeller ha ukentlig dialog om elevens opplæring kommende uke. I intervju med ansvarlig for spesialundervisning fremkommer det at det for å sikre sammenheng mellom tema og mål mellom ordinær undervisning og spesialundervisning, tas utgangspunkt i klassens ukeplan, slik at det i spesialundervisningen jobbes med samme tema som det trinnet gjør, men med tilpassinger i forhold til måloppnåelse og arbeidsmengde. Disse elevene har ofte egne arbeidsplaner. Fylkesmannens vurdering Ingen av de anonymiserte IOP-ene fra Skarbøvik ungdomsskole har avvik fra kompetansemålene i LK06. Skolen har rutiner som sannsynliggjør at det i IOP-ene går klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring i klassen. Skolen har en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Det går frem i intervju at spes.pedansvarlig og lærerne kjenner til disse rutinene, og at den er innarbeidet blant de som har ansvaret for å utvikle IOP-er og for å gjennomføre opplæringen. 3.3 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen finner det sannsynliggjort at de nye rutinene blir satt i verk etter intensjonene, og at Skarbøvik ungdomsskoles arbeid med innholdet i opplæringen nå er i samsvar med opplæringslova 2-3 fjerde ledd, forskrifta 1-1, 1-3 og 3-1 fjerde ledd og opplæringslova 5-1 andre ledd og 5-5 første ledd. 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. 14

15 Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha en implementert rutine for halvårsvurdering og årsrapportering ved spesialundervisning hvor det gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger og årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 15

16 4.2 Fylkesmannens undersøkelser I forbindelse med tilsynet med Skarbøvik ungdomsskole har Fylkesmannen i Møre og Romsdal fått oversendt de etterspurte eksemplene på lokalt utarbeidede fagplaner for 8., 9. og 10. klasse i norsk, matematikk og engelsk, arbeidsplaner (ukeplaner), rutiner for vurdering, eksempel på vurderingskriterier i fag, ulike egenvurderingsskjema for elever og ulike tilbakemeldingsskjema fra lærer. Vi har også fått IOP-er og årsrapporter, rutiner knyttet til konferansetimer og mal for utviklingssamtale og medarbeidersamtale. Det er dessuten gjort rede for dette kontrollområdet i intervjuer med rektor og lærere, og videre gjennom egenvurderingsskjema for rektor og lærergruppene og i spørreskjemaet for elever. Som nevnt tidligere under kapittel 3 er det ellers særlig verdt å merke seg at Skarbøvik ungdomsskole er en av skolene i Ålesund kommune som har deltatt i satsingen Vurdering for læring, pulje 4. I undersøkelsen av om Skarbøvik ungdomsskole oppfyller de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen, finner Fylkesmannen en del dokumenter fra skolen særlig relevante. Flere av disse er allerede nevnt i rapportens kapittel 3. Det første er vedlegg 4: Arbeid med lokale læreplaner. Dokumentet gjør greie for skolens rutiner i arbeidet med lokale læreplaner, og danner bakgrunn for å gjøre vurderinger av de rettslige kravene i forbindelse med underveisvurderingens forankring i LK06. Det andre dokumentet er det før nevnte vedlegg 5: Skarbøvik som Vfl skole, som særlig gjør greie for skolens føringer for hvordan hver enkelt lærer på skolen skal gjennomføre underveisvurderingen. Det tredje dokumentet vi finner relevant er skolens vedlegg 8: Rutiner og samordning vedrørende elever med spesialundervisning. I dokumentet redegjør skolen for ansvarsforhold knyttet til organisering og gjennomføring av spesialundervisning. I forbindelse med kontrollpunktet som omhandler halvårsvurdering og årsrapportering ved spesialundervisning finner vi skolens vedlegg 26: Mal for utviklingssamtaler og vedlegg 11: Konferansetimer, relevante. Når det gjelder elevenes spørreundersøkelse, ser vi at svarene viser forholdsvis markante forskjeller mellom de tre fagene vi har kontrollert i dette tilsynet. De fagene som har kommet langt i arbeidet med sine fagplaner, får gjennomgående gode tilbakemeldinger fra elevene, mens det faget som ennå har et arbeid foran seg, og som har en utydelig kobling til LK06, får et dårligere resultat. 4.3 Fylkesmannens vurdering Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til Alle elever som mottar ordinær undervisning skal i følge skolens skriftlige rutiner ha fagplaner tilgjengelig på Fronter som viser til LK06 og fagenes kompetansemål. Dette vil i seg selv ikke være tilstrekkelig i forhold til det rettslige kravet. 16

17 Læringsmålene er i tillegg å finne på arbeidsplaner og i klasserom. Skarbøvik ungdomsskole har i forbindelse med deltakelsen i satsingen Vurdering for læring utarbeidet en skriftlig prosedyre for vurderingsarbeidet på skolen. I tråd med god vurderingspraksis, fremgår det av dokumentets punkt 1. at det skal være mål som elevene forstår på ukeplanen i hver uke i alle fag. I punkt 2. går det frem at elevene i forkant av hvert tema skal gjøres kjent med de aktuelle målene i LK06 og vurderingskriteriene. Vi ser eksempler fra flere trinn og flere fag på at elevene gjøres kjent med målene for opplæringen. I intervjuene opplever vi at lærerne er bevisste i forhold til å knytte opplæringen til mål. Gjennom alle intervjuer og dokumentene Rutiner og samordning vedrørende elever med spesialundervisning og Gjennomgang IOP-er fremkommer det at elever med særskilte behov blir informert om målene underveis, på samme måte som de ordinære elevene. Rektor viser til at lærerne de siste to årene har arbeidet mye med underveisvurdering, herunder at elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 opplæringen er knyttet til. Han mener dette nå skal være implementert praksis på skolen, men at det er et utviklingspotensiale når det kommer til grad av implementering i lærergruppen. Når det gjelder lærernes egenvurdering på dette punktet er det vanskelig å dra noen konklusjon siden det er svart ja på alle punkter i skjemaet, uten noen videre form for begrunnelse, og uten at det blir vist til dokumentasjon. I intervjuene med lærerne fikk vi bekreftet at rutinene for Skarbøvik som Vfl skole er godt kjent og at disse er i ferd med å bli en del av praksis på skolen, men vi ser også at det er forskjeller i grad av implementering i fag. Fylkesmannens vurdering i foreløpig rapport var at opplæringens mangel på kobling til kompetansemål fra LK06 er for stor i et fag. I tilsvar etter foreløpig rapport, melder kommunen at tiltak er iverksatt i forhold til at elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 som opplæringen er knyttet til i alle fag. For faget som gjennom dokumentasjonen fremsto utilstrekkelig forankret til LK06, er det iverksatt et arbeid for å sikre at både kompetansemålene og vurderingskriteriene er i tråd med læreplanen. Dette læreplanarbeidet skjer i et samarbeid mellom rektor og fagseksjonen ved skolen. Arbeidet skal være ferdig Implementeringen følges opp av rektor i månedlige møter med faglærerne. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget I prosedyren som går frem av dokumentet Skarbøvik som Vfl skole går det frem at elevene før hvert tema skal gjøres kjent med vurderingskriteriene i temaet. Kriteriene skal henge i klasserommet slik at eleven kan orientere seg i forhold til disse. Videre skal elevene orienteres om hva som kreves for å nå de ulike karakterene, og de skal få mulighet til å vurdere seg selv i forhold til vurderingskriterier underveis. Fylkesmannen ser av dokumentasjonen fra skolen at det kvalitative forskjeller på dette vurderingsarbeidet i de tre fagene vi har kontrollert. For et av fagene er det utarbeidet skriftlige vurderingskriterier for svært mange emner og temaer. Det er i tillegg laget egenvurderingsskjemaer. Det går frem at elevene ved hjelp av disse både vurderer hverandre, seg selv og at lærer samtaler med elevene underveis. I et annet fag benytter 17

18 en seg i høy grad læreverkets vurderingsmodell med ferdig utarbeidede egenvurderingsskjema og tester i måloppnåelse som videre viser til læreverkets ulike fargevalg (vanskegrad). I intervju fremstår lærerne som aktive i forhold til disse prosessene. I det tredje faget finner vi at det foregår et arbeid med å utarbeide vurderingskriterier, men at disse ikke er gjort skriftlig kjent for elevene ennå. Dette blir gjort muntlig underveis. Som det går frem i punktet over, fremstår fagets forankring i LK06 og kompetansemålene uklar, noe som også videre preger vurderingskriteriene. Vi kan heller ikke se at fagets læringsmål gjøres kjent for elevene på arbeidsplanene. Skolen har klare føringer på at elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen og hva som skal til for å få de ulike karakterene. I lovgrunnlaget er det ikke krav til at elevene nødvendigvis skal gjøres kjent med vurderingskriterier skriftlig, men vi vil likevel påpeke at det er viktig at kompetansemålene blir lagt til grunn og tydeliggjort i fagplanene, og videre at en har en høyest mulig homogenitet i vurderingspraksisen på skolen, - til elevenes beste. Vi ser at skolen er i en god prosess og at lærerne jobber systematisk med at elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i fagene. Vi viser til kontrollpunktet over og at opplæringen i et fag ikke i tilstrekkelig grad er knyttet til kompetansemålene i LK06. Fylkesmannen vurderer det som sannsynlig at når dette varslede pålegget blir rettet opp, at også veiledningen elevene skal få i hva det legges vekt på i faget blir tydeliggjort i de påbegynte kjennetegnene på måloppnåelse. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse Som det fremgår av punktene over, har skolen særlig fokus på underveisvurdering. Dette kommer til syne i planene som er sendt oss, men det er også tydelig kommunisert i intervjuene. I dokumentet Skarbøvik som Vfl skole finner vi at elevene skal gis tilbakemelding på hva de får til i forhold til kompetansemålet, vurderingskriterier og hvordan han/hun skal komme videre. I fag som bygger på spiralprinsippet, skal eleven få vite hva han har fått til og hvordan/hva han må forbedre for høyere måloppnåelse. Vi får gjennom intervju flere praksiseksempel på hvordan dette gjøres på skolen. I et av eksemplene fra fagene følger lærerne en arbeidsmetodikk de kaller «Neste steg». Denne metodikken innebærer at elevenes opplæring i faget følger faste steg: 1. Førprøve, 2. Veiledning og 3. Sluttprøve. I veiledningen underveis har lærerne fokus på å gi elevene tilbakemeldinger på hva eleven får til, og hva han må jobbe videre med. Vi ser av spørreundersøkelsen at det også på dette punktet er forskjeller mellom fagene. Av spørreundersøkelsen ser vi at en høy andel elever for to av fagene svarer at de får tilbakemeldinger på hva de mestrer og veiledning på hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. I det tredje faget er resultatet langt lavere. 18

19 Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid Som for punktene over, finner fylkesmannen dokumentet Skarbøvik som Vfl skole relevant i vurderingen av om elevene på Skarbøvik ungdomsskole involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Vi ser også at punktet som omhandler elevenes egeninvolvering ikke i samme grad er tydeliggjort som for de tre andre prinsippene knyttet til Vurdering for læring. Det er i tillegg noe sprikende funn i spørreskjemaene fra elevene på dette punktet: I et fag oppgir 36 av 38 elever at de får være med å vurdere arbeidet sitt, mens 38 av 44 elever i annet fag oppgir at de ikke får være med å vurdere eget arbeid. Ut fra dokumentasjonen som skolen har sendt inn, og særlig ut av dokumentasjonen som er sendt med fagplanene, finner vi flere eksempler på praksis der elevene er involvert i vurderingen av eget læringsarbeid. Vi ser dette direkte gjennom ulike eksempler på egenvurderingsskjemaer for elevene, og mer indirekte gjennom bruk av f.eks. bruk av kameratvurdering som metodikk. Selv om vi ser at det er ulik grad av implementering i lærerkollegiet, ser vi at skolen er i en utviklingsprosess, og at det er fokus på elevinvolvering i underveisvurderingen. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Fylkesmannens undersøkelse Halvårsvurdering er et kontrollområde hvor det kreves en implementert rutine. En rutine krever skriftlighet, og at rutinen er implementert vil si at den er systematisk anvendt over tid. Skarbøvik ungdomsskole har et årshjul som beskriver ulike aktiviteter gjennom året blant annet finner vi punkt som gjennomgang av prosedyre for kontaktmøter, tidspunkt for konferansetimer og samtaler med foreldre som har barn som krever enkeltvedtak. I følge årshjulet blir konferansetimene gjennomført i løpet av oktober. Tidsintervall for den andre konferansetimen er ikke satt opp. Skolen har egen mal for utviklingssamtalen (vedlegg 26). Denne er delt inn i følgende kategorier: Sosialt, Læring, Orden, Atferd, Norsk, Matematikk, Engelsk, Leksegjøring og Annet. Det går frem av vedlegg 11, Konferansetimer, at for fag som ikke omfattes av skjema for utviklingssamtalen, skal faglærerne levere skriftlig vurdering i forkant av elevsamtalen. Gjennom intervju med lærerne ble det bekreftet at dette var kjent praksis ved skolen. Skarbøvik ungdomsskoles vedlegg 11, Konferansetimer, gjør greie for rutinene ift. konferansetimer. Det går videre frem at ansvarlige for konferansetimene er lærere/rektor. Det går også frem av dokumentet at elevene skal vurderes ut fra kompetansemål i fagene og de lokale vurderingskriteriene. Et annet moment som går frem av rutinen er at elevene skal ha veiledning i hvordan de skal øke sin kompetanse i fagene. I forkant av konferansetimer skal elever og faglærere skal fylle ut egenvurdering (elev) og vurderingsskjema (lærer) for fagene. I etterkant av egen- og lærervurderingen 19

20 sendes skjemaet hjem til orientering. I konferansetimene drøftes informasjonen med de foresatte og eleven, før en blir enige om minimum to mål som skal ha spesielt fokus frem til neste halvårsvurdering. Fylkesmannens vurdering Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen, og den skal uttrykke elevens kompetanse i fag knyttet til kompetansemålene i LK06, samt gi veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin. Skolen har skriftlige rutiner for halvårsvurdering, gjennom felles mal og gjennom skriftlige prosedyrer knyttet til konferansetimene. I intervju fikk vi verifisert at skolen har to halvårsvurderinger og at rutinene er godt kjent hos lærerne. Skolen har felles mal for utviklingssamtalen. Elevene skal egenvurdere seg innenfor malens områder som er «Sosialt», «Læring», «Orden» og «Atferd». Elevene skal videre foreta en egenvurdering innenfor fagene norsk, matematikk og engelsk ut fra spørsmålene «Hva er du flink til?», «Hva må du jobbe mer med?», «Lekseinnsats?», Aktivitet i timene?» og «Problemer?». Vi ser at malen for utviklingssamtaler ikke omfatter alle fag. I dokumentasjonen går det frem at lærerne i de øvrige fagene før konferansetimen kommer med sin skriftlige vurdering på de samme punktene. Denne blir gått gjennom av kontaktlærer under konferansetimen. Fylkesmannen mener at skolen for å øke kvaliteten på halvårsvurdringene kan videreutvikle utviklingssamtaleskjema, slik at de innbyr til lik vurderingspraksis (også egenvurdering) i alle fag, - og som i større grad speiler prinsippene i Vurdering for læring og vurderingsforskriften. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP. I intervju sier alle lærerne at de vurderer elever med spesialundervisning slik de vurderer andre elever, dvs. vurderer elevens kompetanse og veileder i forhold til hva eleven kan gjøre for å bli bedre. Det fremkommer videre at elever som mottar spesialundervisning vurderes ut fra målene i IOP. I malen for IOP er det rubrikk for evaluering med bl.a. spørsmål om «I hvor stor grad ble opplæringsmålene nådd?» og «Hva bør eventuelt huskes på / endres / videreføres til neste år?» Vi har ikke eksempel på rapportering på dette punktet i IOPene. I de pedagogiske rapportene (årsrapporter) for elever med spesialundervisning vi har fått tilsendt gis det informasjon om elevens kompetanse og hvordan eleven kan øke sin kompetanse under bl.a. punktet «Elevens utbytte av opplæringstilbudet». I skolens årshjul går det ikke frem egne punkt knyttet til årsrapportering for elever som mottar spesialundervisning. Årsrapporteringen på IOP er heller ikke nevnt i dokumentene Gjennomgang IOP er eller Rutiner og samordning vedrørende elever med spesialundervisning. 20