TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TILSYNSRAPPORT - VEDTAK"

Transkript

1 Saksbehandler: Tone Skavhaug Vår dato: Vår referanse: /4771 Deres dato: Deres referanse: Danielsen ungdomsskole Haugesund AS ved styrets leder Tømmerdalen HAUGESUND TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Danielsen ungdomsskole Haugesund AS Org.nr Postadresse: Telefon: E-post: Bankgiro: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO post@utdanningsdirektoratet.no Besøksadresser: Telefaks: Internett: Org.nr.: Schweigaards gate 15 B, Oslo NO Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar

2 Side 2 av 25 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Om tilsynsrapporten Kort om Danielsen ungdomsskole Haugesund AS Skolens arbeid med opplæring i fag Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Virksomhetsbasert vurdering Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratets reaksjoner Oppfølgning av tilsynsresultatene Klageadgang...25

3 Side 3 av 25 1 Innledning Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skoler godkjent etter lov om frittståande skolar (friskoleloven) av 4. juli 2003 nr. 84, jf. 7-2 første ledd. Det rettslige grunnlaget for tilsynet er friskoleloven med forskrifter i denne og forutsetningene i den enkelte skoles godkjenning i forbindelse med tillatt øvre elevtall og utdanningsprogram. Rettslige plikter etter annen lovgiving og regelverk kontrolleres i den grad friskoleloven med forskrifter eller skolens godkjenning henviser til det. Dersom det under tilsynet avdekkes forhold i strid med de rettslige kravene, kan Utdanningsdirektoratet reagere på dette i henhold til friskolelovens reaksjonsbestemmelse 7-2a. Mulige reaksjoner etter denne bestemmelsen er pålegg om retting, tilbakeholdelse av statstilskudd, tilbakekreving av statstilskudd og tilbaketrekking av skolens godkjenning. Utdanningsdirektoratets tilsyn med friskoler er offentlig myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I denne rapporten presenteres Utdanningsdirektoratets vurderinger og konklusjoner i forbindelse med det tilsynet som er ført med Danielsen ungdomsskole Haugesund AS, heretter også omtalt som skolen, i perioden fra og med til og med dags dato. 1.1 Tema for tilsynet Temaet for dette tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Under denne overskriften har Utdanningsdirektoratet kontrollert følgende undertemaer: Skolens arbeid med opplæring i fag, jf. friskoleloven 2-3 og 3-6 Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte, jf. friskoleloven 2-3 og 3-6 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning, jf. friskoleloven 2-3 og 3-6 Virksomhetsbasert vurdering, jf. forskrift til friskoleloven 2-1 Forhold som ikke nevnes i denne rapporten, har ikke blitt vurdert av Utdanningsdirektoratet. 1.2 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Danielsen ungdomsskole Haugesund AS ble åpnet gjennom brev Skolen ble i brevet pålagt å legge frem dokumentasjon for Utdanningsdirektoratet. Styret har etterkommet Utdanningsdirektoratets pålegg om dokumentasjon. En foreløpig tilsynsrapport ble sendt styret I den presenterte Utdanningsdirektoratet sine foreløpige vurderinger og konklusjoner. Styret kunne kommentere på innholdet i den foreløpige rapporten. Vi mottok skolens uttalelse 11. januar I de tilfeller Utdanningsdirektoratet konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd. Lovbrudd følges opp av pålegg om retting eller andre reaksjoner etter friskoleloven 7-2a.

4 Side 4 av 25 Med brudd på regelverket menes forhold som er i strid med krav som følger av friskoleloven med forskrifter og krav i godkjenningen. Med pålegg menes rettslig bindende krav til skolen om å foreta visse endringer for å rette opp bruddene. Hjemmelen for pålegg om retting er friskoleloven 7-2a første ledd. I egenskap av å være øverste organ etter friskoleloven, er det skolens styre som er adressat for eventuelle pålegg som gis i tilsynet. 1.3 Om tilsynsrapporten Tilsynsrapporten som vi nå oversender til skolen, er utformet på bakgrunn av opplysninger som blant annet fremkommer i: innsendt dokumentasjon fra styret/skolen (se oversikt i vedlegg) data fra Brønnøysundregistrene informasjon på skolens nettsted intervjuer med rektor, inspektør, seks lærere og åtte elever Vi har vurdert og kommentert på skolens uttalelse til den foreløpige tilsynsrapporten under hvert av de aktuelle punktene i denne rapporten. Tilsynsrapporten har status som enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd. Enkeltvedtak kan påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Se mer om klageadgang og regler for dette nedenfor.

5 Side 5 av 25 2 Kort om Danielsen ungdomsskole Haugesund AS Danielsen ungdomsskole Haugesund ligger i Haugesund kommune i Rogaland. Skolen ble i vedtak av 24. oktober 2011 godkjent etter friskoleloven 2-1 andre ledd bokstav a på religiøst grunnlag. Skolen er godkjent for inntil 270 elever på årstrinn. Skolen startet opp høsten Per 1. oktober 2015 hadde skolen til sammen 71 elever. I perioden januar-juni 2015 mottok skolen kr i statstilskudd (elevtilskudd), og for perioden juli-desember 2015 mottar skolen kr i statstilskudd. Foruten kontroll av skolens årsregnskap, har vi tidligere ført tilsyn med skolens forvaltningskompetanse ved avgjørelser om elevers rettigheter og plikter, samt kravet om godkjent skoleanlegg. Begge disse tilsynene er avsluttet.

6 Side 6 av 25 3 Skolens arbeid med opplæring i fag 3.1 Rettslige krav Daglig leder skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Skolen skal drive virksomheten sin etter godkjente læreplaner, jf. friskoleloven 2-3. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Daglig leder må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. friskoleloven 4-1. Daglig leder skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til friskoleloven Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til friskoleloven 3-1 tredje ledd. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer et arbeid. Fra og med det trinnet de begynner med karakter, skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Daglig leder må organisere arbeidet for å sikre at undervisningspersonalet informerer elevene om hva de vektlegger i vurderingene av elevenes prestasjoner. Daglig leder skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP-en. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter skolens godkjente læreplan, jf. friskoleloven 2-3 og forskrift til friskoleloven 3-1 tredje ledd. Daglig leder må sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget gjennom opplæringsløpet. Med hjemmel i friskoleloven 3-6, jf. opplæringsloven 5-5, kan en elev som får spesialundervisning, ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle opplæringsmålene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06 eller en annen godkjent læreplan. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen, og vise hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innholdet i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Dette kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06 eller en annen godkjent læreplan som skolen er forpliktet til å følge. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som

7 Side 7 av 25 gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtak om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. friskoleloven 3-6 første ledd jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. friskoleloven 3-6 første ledd jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06 eller en annen godkjent læreplan som skolen er forpliktet til å følge, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må også dette komme klart frem i IOP-en. Det må komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge den ordinære opplæringen (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Skolen skal følge Læreplanverket til Kunnskapsløftet (LK06) i alle fag med unntak av faget kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) der skolen følger alternativ godkjent læreplan (kristendomskunnskap med filosofi-, religions- og livssynskunnskap). LK06 angir mål for den kompetansen elevene skal ha etter ulike trinn. Det samme gjelder for skolens læreplan i kristendomskunnskap med filosofi-, religions- og livssynskunnskap. Skolen må forankre, videreutvikle og tilpasse kompetansemålene lokalt. Opplæringen skal være i samsvar med kompetansemålene Ledelsen har utarbeidet en mal for lokal læreplan. Ledelsen anbefaler at alle lærerne følger denne malen, men den er ikke obligatorisk. Innholdet kan imidlertid ikke fravikes. Lærerne kan velge å utarbeide en plan for hele året i stedet for halve året. Utarbeidelse av planer var tema på pedagogisk samling i august Kjennetegn på måloppnåelse (vurderingskriterier) innen hvert læringsmål, skal fremgå av halvårsplanen eller en egen målplan. Vurderingskriteriene trenger ikke å stå på planen før klassen kommer til det konkrete temaet. Både ledelsen og lærerne opplyser at lærerne laster opp sine lokale læreplaner på It's Learning innen en gitt frist for høst- og vårhalvåret, der planene er tilgjengelige for ledelsen, andre ansatte, og for elever og foreldre. Ifølge innsendt dokumentasjon og intervjuene utarbeider lærerne halvårsplan eller årsplan for sine fag i tråd med føringen fra ledelsen. De aller fleste planene foreligger innen fristen. I de tilfellene der det har vært nødvendig å fravike fristen, har dette skjedd etter avtale mellom lærer og ledelsen. Som et minimum har lærerne da utarbeidet en plan for det kommende temaet inntil halvårsplanen er klar. Ledelsen har utarbeidet et eget dokument som heter "huskeliste ved oppstart". Lærerne skal levere ferdig utfylt huskeliste til inspektør innen 15. september hvert år.

8 Side 8 av 25 Dokumentet er innført som en rutine fra høsten I denne huskelisten skal lærerne svare "ja" eller "nei" på om: de har laget halvårsplan og lokal læreplan planen er lagret i It's Learning læreplanen og vurderingskriterier er gjennomgått med elevene læreren har innført rutinen om å introdusere mål for timen i begynnelsen av timen og oppsummering i slutten av time elevene gjøres kjent med vurderingskriteriene i forkant av vurderingssituasjoner de bruker It's Learning for å gi elevene fremovermeldinger de legger opp til egenvurdering for elevene Lærerne tar utgangspunkt i kompetansemålene slik de fremgår av gjeldende læreplaner på udir.no. Dette understreker både ledelsen og lærerne i intervjuene. Stort sett er læreplanene på udir.no og læreverket som er i bruk ved skolen, sammenfallende, slik at læreverket i all hovedsak dekker kompetansemålene. I de tilfellene der læreverket ikke dekker kompetansemålene, benytter lærerne tilleggskilder. I de tilfellene der læreverket inneholder mer enn det som er nødvendig for å dekke kompetansemålene, kan lærerne kutte de temaene. Ledelsen opplyser at skolen i de fleste fagene bruker læreverk som fordeler kompetansemålene på tre år, slik at lærerne enkelt kan utarbeide lokale læreplaner for hvert skoleår. I noen fag omfatter læreverket alle tre årene. I disse fagene er skolen i gang med å lage lokale planer som sikrer at målene dekkes i løpet av de tre årene. Skolen opplyser i sin tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport at de allerede har utarbeidet lokal læreplan i to fag, og at de har satt av en planleggingsdag i januar til å jobbe videre med dette. Ledelsen undersøker om det har kommet endringer i læreplanene før skoleåret begynner. Ledelsen abonnerer på nyheter fra udir.no slik at de får varsel om læreplaner, både før skoleåret starter og eventuelt i løpet av skoleåret. Inspektør videreformidler nyhetene til de lærerne som har fagene. Ikke alle lærerne er kjent med at ledelsen følger opp dette, kun de som faktisk har mottatt slik e-post. Eventuelle endringer i LK06 vil være et tema på fagsamtalene mellom rektor og faglærerne to ganger i året. Ledelsen følger opp at alle lærerne laster opp sine læreplaner på It's Learning. Inspektør leser gjennom planene for å se at ledelsens krav til innhold er oppfylt, men leser ikke gjennom for å kontrollere at alle kompetansemålene i fagene er ivaretatt i læreplanene. Fra og med denne høsten har rektor varslet at hun kommer til å innkalle faglærerne til samtale to ganger i året for følge opp hvordan lærerne ligger an i planarbeidet og oppfyllelsen av planene. Disse samtalene er fagsamtaler og kommer i tillegg til medarbeidersamtalen. Rektor leser ikke alle planene og kontrollerer ikke at alle kompetansemålene er inkludert, men hun opplyser at planarbeidet vil være tema i fagsamtalene. Skolen opplyser i sin tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport at de selv mener at de har et system for å sikre at lærerne knytter opplæringen til kompetansemål i det enkelte faget som fungerer godt i praksis. Videre opplyser de at samtalene med faglærerne nå er gjennomført, og at samtalene ga ledelsen et godt innblikk i hvordan undervisningen gjennomføres. Skolen beskriver to nye planlagte tiltak: - Skolens ledelse skal se nøye gjennom alle planer som leveres inn både høst og vår. - Rektors oppfølgingssamtaler skal gjennomføres høst og vår. Vi vurderer at skolen har igangsatt mye godt arbeid med de lokale læreplanene. Skolen har en mal for lokal læreplan der innholdet ikke kan fravikes av lærerne. Malen inneholder både krav til mål og vurderingskriterier. Selv om planene er ulike, inneholder alle planene som vi har sett i tilsynet, mål for opplæringen og vurderingskriterier.

9 Side 9 av 25 Ledelsen har satt en frist for når planen skal være ferdig. Vi ser at det lokale læreplanarbeidet tar utgangspunkt i gjeldende læreplaner på udir.no. Ledelsen har en systematisk oppfølging av endringer i LK06 gjennom skoleåret. Skolen har høsten 2015 igangsatt arbeidet med lokale læreplaner i fag der læreverket strekker seg over tre år. I sin tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport, opplyser skolen at de nå har utarbeidet lokale læreplaner i to fag, og at de skal jobbe videre i januar 2016 med å utarbeide lokale læreplaner i resten av fagene. Arbeidet er imidlertid ikke ferdigstilt, og vi kan derfor ikke si at rektor har sikret at innholdet i opplæringen faktisk knytter seg til kompetansemålene. Ledelsen har fra og med denne høsten innført en huskeliste ved oppstart som alle lærerne skal besvare innen en gitt frist. Huskelisten vil være et egnet verktøy i rektors arbeid med å sikre at opplæringen dekker kompetansemålene. Ettersom huskelisten leveres årlig samtidig som minimumskravet til lærerne er halvårsplaner, vil ikke huskelisten alene være tilstrekkelig til å sikre at lærerne lager lokale læreplaner for hele opplæringen. Skolen opplyser i sin tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport at de skal gjennomføre oppfølgingssamtaler med lærerne både høst og vår. Dette tiltaket vil være egnet til at rektor følger opp at lærerne utarbeider lokale læreplaner for hvert halvår. Skolen mener selv at samtalene gir et godt innblikk i hvordan undervisningen gjennomføres. Vi presiserer imidlertid at kravet innebærer at rektor skal sikre at lærerne knytter opplæringen til kompetansemålene i det enkelte faget, ikke bare at lærerne lager lokale læreplaner. Det er altså innholdet i det lokale læreplanene som er det sentrale. Samtalene kan imidlertid være egnet for å ivareta rektors ansvar på dette punktet. Vi vurderer at ledelsen ikke kontrollerer at de lokale læreplanene faktisk oppfyller kompetansemålene i det enkelte faget i og med rektor ikke gjør nødvendige tiltak for å kontrollere planene. Vi konkluderer derfor med at rektor ikke sikrer at lærerne knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget. Elevene skal ha informasjon om mål og vurderingskriterier Ledelsen informerer lærerne om at elevene skal vite både målene i faget og vurderingskriterier i forkant av nye tema. Ledelsen gir ingen føringer for hvordan dette skal gjøres. Dokumentet "huskeliste ved oppstart" inneholder spørsmål der lærerne skal svare på om de har gjennomgått mål for timen i begynnelsen av timen og om de har gjort elevene kjent med vurderingskriteriene i forkant av en vurderingssituasjon. Som nevnt ovenfor, skal huskelisten leveres til inspektør innen 15. september hvert år. Huskelisten er en ny rutine fra høsten Lærerne har ulik praksis for hvordan og hvor ofte de informerer elevene om mål og vurderingskriterier. Lærerne opplyser at de som et minimum informerer om mål og vurderingskriterier i forkant av nytt tema eller ny vurderingssituasjon, gjerne på starten av hver time. Noen lærere har oppfattet den nye rutinen som gjelder fra høsten 2015 der ledelsen stiller krav om at målene skal presenteres for hver time. Under intervjuene sier noen av lærerne at ledelsen ville fått kjennskap til det dersom de ikke hadde informert om mål og vurderingskriterier. De opplever at elevene er bevisst på hva de har krav på å få vite. I forbindelse med tilsynet har elevene besvart spørreskjema i fagene matematikk, kroppsøving, samfunnsfag og kunst og håndverk. Gjennomgående svarer elevene positivt på at lærerne forklarer hva som er målene i faget slik at elevene forstår hva de skal lære. Det samme gjelder vurderingskriterier. Elevene opplyser i intervjuer at de får informasjon om målene på ulike måter i de ulike fagene. Alle målplanene ligger på It's Learning i tillegg til at elevene får de fleste på papir. Noen lærere skriver målene på tavlen, eller går gjennom målene muntlig på annen måte. Elevene kan få informasjon om

10 Side 10 av 25 målene for hver time, for hvert kapittel, for hver uke eller for halvåret. Elevene synes at målplanene er lette å forstå. Elevene bekrefter at de får informasjon om vurderingskriterier i målplanene i stort sett alle fagene. Vurderingskriteriene er gjerne delt inn i lav, middels og høy. De får vite kriteriene på forhånd på It's Learning. Lærerne oppfordrer elevene til å være på It's Learning, men ikke alle elevene er like mye der. I sin tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport opplyser skolen at de høsten 2015 har gjennomført elevevalueringer av undervisningen i flere fag. Elevevalueringen skulle inngå som en del av lærernes egenvurdering av undervisningen, som igjen skulle ligge til grunn for en skolevandring våren Skjemaet som elevene har besvart, inneholder spørsmål om elevene vet hva de skal lære i timene og hvorvidt de vet hva som vektlegges i vurderingen. Ledelsen opplyser at de heretter gjennomfører elevevalueringen i to fag per klasse hvert år i løpet av første termin. Resultatene fra deler av evalueringen skal fremlegges for ledelsen. Skjema for elevevalueringen er vedlagt tilbakemeldingen fra skolen. I utgangspunktet vurderte vi at selv om vi ser at elevene faktisk får informasjon om mål og vurderingskriterier i tråd med lovens bestemmelser, har ikke rektor et system for å sikre at lærerne ivaretar elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringen og vurderingskriteriene. Skolen har iverksatt noen tiltak som langt på vei bidrar i rektors arbeid med å sikre dette. Som eksempel trekker vi frem at ledelsen informerer lærerne om at mål og vurderingskriterier skal formidles til elevene, samt at huskelisten er et ledd i et system for følge opp at lærerne faktisk gjør det. Vi mener at det nye tiltaket med elevevaluering av lærerne, der deler av evalueringen skal fremlegges for skolens ledelse, er et nyttig verktøy for rektor. Sammen med de øvrige tiltakene skolen bruker, mener vi at disse samlet sett er egnet til at rektor sikrer at lærerne ivaretar elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevenes kompetanse. Vi konkluderer derfor med at kravet er oppfylt. Skolens arbeid med individuell opplæringsplan (IOP) Skolen har ansatt en egen rådgiver som sammen med rektor har et særskilt ansvar i å følge opp elever med IOP. Fra og med høsten 2015 har skolen laget en ny rutine om IOP. Rutinen er en del av personalhåndboken. I forbindelse med tilsynet har vi sett både ny og gammel rutine, men under intervjuene ble det klart at det er den nye rutinen (med logo) som er gjeldende. Det var imidlertid først knyttet usikkerhet til hvilken rutine som er gjeldende. Rektor mente at årsaken antakelig er at det er kort tid siden bytte av rutiner, samt at den gamle rutinen fortsatt er tilgjengelig i personalhåndboken. Skolen utarbeider IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. I tråd med rutinen skal IOP være ferdig utarbeidet til 15. september. Ifølge dokumentasjonen, egenvurderingsskjemaene og intervjuene utarbeider skolen IOP på bakgrunn av enkeltvedtak fattet av kommunen. IOP-en skal inneholde mål for eleven, hvem som er ansvarlig og evalueringsmetode. Vi har sett fire eksempler på IOP-er utarbeidet ved skolen. I tillegg har vi fått informasjon om skolens arbeid med disse elevene gjennom intervjuer. Ledelsen har høsten 2015 utarbeidet en ny rutine for samordning av undervisning for elever med IOP. Rutinen er ikke kjent for alle lærerne. Lærerne jobber uavhengig av rutinen for å samordne opplæringen for elevene med IOP med den ordinære klassen. Den læreren som har ansvaret for elever med IOP, må følge med på læreplanen for de aktuelle fagene slik at elevene får ta del i ordinær undervisning når klassen starter på et nytt tema.

11 Side 11 av 25 Det fremgår av den nye rutinen at rektor skal gjennomføre samtaler med spesialpedagogiske lærere to ganger i året. Rådgiver følger opp at alle ansvarlige lærere lager IOP for alle elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning. Skolen har arbeidet mye med dette våren 2015, inkludert en gjennomgang for lærerne av hvordan de skal skrive en IOP. Kontaktlærer skriver den generelle delen, og faglærer skriver den delen som handler om det konkrete faget. Rektor og rådgiver leser gjennom IOP-ene. Ledelsen har ikke gitt føringer for hvordan elevene skal informeres om innholdet i IOP, men ledelsen har gitt føringer for at eleven skal involveres. Lærer går gjennom IOP med eleven. Ledelsen svarer i egenvurderingsskjemaet at skolen ikke har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringen. Ledelsen opplyser at skolen har opplevd at det er store avvik mellom elever med IOP og ordinær opplæring. De har derfor frem til høsten 2015 valgt å organisere spesialundervisningen slik at de har gitt mer enn det som fremgår av enkeltvedtaket. På bakgrunn av dette har skolen vurdert at det ikke har vært nødvendig å ha rutiner for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringen. Ledelsen har høsten 2015 laget en slik rutine, men den er ikke implementert, og det er derfor de svarer nei på spørsmålet om skolen har en innarbeidet fremgangsmåte. Egenvurderingsskjemaene fra lærerne og intervjuer bekrefter at rutinen ikke er implementert. Skolen opplyser i sin tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport at den nye rutinen for samordning av undervisningen er gjort kjent for alle ansatte. Rutinen er noe endret for at den skal samsvare med lovens krav, og den følger som vedlegg til skolens tilbakemelding. Skolen vil følge opp at rutinen er kjent for alle ansatte ved at de gjennomgår personalhåndboken hver høst. Vi finner det sannsynliggjort at skolen utarbeider en IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Skolen sørger for at IOP-en samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen. IOP-en oppfyller kravet om å vise egne mål for opplæringen når elevens opplæring skal avvike fra LK06 eller annen godkjent læreplan. Selv om skolen nå har etablert en praksis som oppfyller lovens krav, finner vi grunn til å kommentere på skolens praksis frem til høsten Vi understreker at elever som har vedtak om spesialundervisning, skal motta undervisning i tråd med enkeltvedtak, hverken mer eller mindre. Vi vurderer at lærerne jobber for å samordne opplæringen for elevene som har IOP med den ordinære klassens opplæring. Arbeidet er imidlertid overlatt til lærernes eget initiativ. I utgangspunktet la vi til grunn at den nye rutinen for samordning ikke var kjent hos alle. Etter å ha mottatt skolens tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport, finner vi det sannsynliggjort at skolen nå har gjort rutinen kjent for alle ansatte. Videre har ledelsen en plan for å minne om rutinen hver høst ved gjennomgang av personalhåndboken. Denne informasjonen sammenholdt med at opplæringen for elevene som har IOP faktisk blir samordnet med den ordinære opplæringen, gjør at vi konkluderer med at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte på dette området. 4 Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller fra en annen godkjent læreplan skolen er forpliktet til å følge, eller hvilke mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.

12 Side 12 av 25 Elevene skal kjenne målene for opplæringen, jf. forskrift til friskoleloven 3-1 tredje ledd. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Lærerne skal forklare målene slik at elevene forstår hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til friskoleloven 3-1 tredje ledd. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett, eller at elevene kan få den ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskrift til friskoleloven Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan være både skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til friskoleloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene, og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurderingen uten karakter må fra og med 8. årstrinn gjennomføres midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse i forhold til kompetansemålene i den læreplanen skolen har fått godkjent etter friskoleloven 2-3, jf. forskrift til friskoleloven Halvårsvurderingen skal gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Elevene skal få halvårsvurdering uten karakter gjennom hele grunnopplæringen. Dette gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Vurderingen kan være både skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn skal halvårsvurdering både med og uten karakter gjennomføres midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Halvårsvurderingen med og uten karakter gjenspeiler da den samme kompetansen. Skolen må gjennomføre halvårsvurderinger på riktige tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte for at innhold er i samsvar med forskriften. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, én gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi

13 Side 13 av 25 vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP-en, jf. friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Skolen har utarbeidet en "Håndbok i vurderingsarbeid" (heretter håndboken), sist revidert 25. august Lærerne veileder elevene om mål opplæringen er knyttet til Lærerne skal utarbeide lokale læreplaner innen gitte frister for hvert halvår; henholdsvis 15. september og i midten av februar (dato for inneværende skoleår er ikke fastsatt). Lærerne utarbeider planer der de videreutvikler, tilpasser og forankrer kompetansemålene i læreplanene og gjør planene tilgjengelig for både ledelsen, andre lærere, elever og foreldre på It's Learning. Dette er i tråd med håndboken punkt 1. Lærerne gjennomgår kompetansemålene i de lokale læreplanene enten på starten av hver time, før et nytt tema i faget, eller for hele halvåret. Ikke alle lærerne var kjent med den nye rutinen som fremgår av "huskeliste ved oppstart". For elevene med IOP er det spesiallærer som gjennomgår kompetansemålene med elevene. Både gjennom spørreskjemaene som elevene har besvart, og gjennom intervjuer med elevene, opplyser elevene at de får informasjon om kompetansemålene i fagene. Vi vurderer at lærerne oppfyller kravet til å veilede elevene om hvilke kompetansemål opplæringen er knyttet til. Vi har sett eksempler på lokale læreplaner med kompetansemål som er gjort tilgjengelig for elevene på It's Learning, og ser at lærerne knytter kompetansemålene til opplæringen. Det samme gjelder for elever med IOP. Videre bekrefter elevene at lærerne faktisk gjennomgår kompetansemålene på starten av hver time, før et nytt tema i faget, eller for hele halvåret. Lærerne veileder elevene i vurderingskriterier Ledelsen har ikke stilt krav om at vurderingskriteriene må være fastsatt innen samme frist som kompetansemålene. Lærerne arbeider ulikt med å fastsette vurderingskriteriene. Noen utarbeider dem som en del av den lokale læreplanen, mens andre lager dem som en målplan, for eksempel før hvert nye emne i et fag. I målplanene skiller lærerne gjerne på høy, middels og lav måloppnåelse. Personalet har i fellesskap diskutert hva som er vurderingskriterier, men ledelsen har ikke gitt konkrete føringer for hvordan vurderingskriteriene skal utformes. I tillegg til at de lokale læreplanene og vurderingskriteriene gjøres tilgjengelig for elevene på It's Learning, informerer lærerne muntlig om dem i forkant av hvert nye tema. I intervjuene med elevene ble det for eksempel nevnt at de får vurderingskriteriene for en presentasjon rett i forkant av at de skal jobbe med presentasjonen. Elevene bekrefter i spørreskjemaene at de får vite hva læreren legger vekt på i vurderingen av elevenes arbeid.

14 Side 14 av 25 Vi vurderer at lærerne oppfyller kravet til å veilede elevene om hva det blir lagt vekt på i vurderingen i det enkelte faget. Lærerne kommuniserer vurderingskriteriene til elevene i forkant av nye tema og vurderingssituasjoner på en slik måte at elevene forstår hva de blir vurdert etter. Lærerne gir elevene tilbakemeldinger på faglig mestring og hvordan de kan øke kompetansen Dokumentasjonen og egenvurderingsskjemaene viser at skolen, både ledelsen og lærerne, har oppfattet at underveisvurderingen er knyttet til konkrete vurderingssituasjoner, jf. håndboken punkt 2 der det fremgår at lærerne må legge opp til "flere vurderingssituasjoner i hver termin". Under intervjuene med både ledelsen og lærerne fikk vi opplyst at lærerne gir underveisvurdering kontinuerlig gjennom året, både i forbindelse med prøver og konkrete oppgaver, i egne samtaler med elevene og underveis i timene. Ledelsen pålegger faglærerne at de skal dokumentere at underveisvurdering er gitt på It's Learning. Ledelsen gir føringer på at underveisvurderingen både skal gi elevene informasjon om hva de mestrer og hvordan de kan øke kompetansen i faget. Dette har også vært tema på møter for lærerne. Lærerne opplyser gjennom intervjuene at de gir elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene og hva de kan gjøre for å øke kompetansen i faget. Dette gjør de både i elevsamtalene, underveis i timen og etter hver prøve. Skoledagen er organisert slik at kontaktlærer har elevsamtaler hver uke, noe som innebærer at hver elev skal ha en samtale minst annenhver måned. I praksis blir det ca. hver sjette uke. Samtalene gjennomføres ut fra et eget samtaleskjema og omfatter både sosiale og faglige forhold for eleven. Vi har i tilsynet sett eksempler på utfylte samtaleskjema. Elevene opplyser i intervjuene at samtalene gjennomføres, og at de opplever det som nyttige samtaler. I samtalene benytter lærerne et eget samtaleskjema som elevene leser gjennom og signerer. Læreren følger opp skjemaet i neste samtale. Elevene har besvart spørreskjema i forbindelse med tilsynet i fagene matematikk, kroppsøving, samfunnsfag og kunst og håndverk. På spørsmål om læreren gir tilbakemelding underveis i opplæringen om hva elevene får til, svarer elevene i matematikk, samfunnsfag og kunst og håndverk positivt på dette. I spørreskjemaer for kroppsøving er det en overvekt av elever som opplever at læreren ikke gir tilbakemelding underveis i opplæringen om hva de får til, eller hva de bør gjøre for å bli bedre i faget. Under intervjuene med lærerne og elevene kom det imidlertid frem at elevene faktisk får underveisvurdering også i kroppsøving. Det fremstår for oss som om ikke alle, hverken lærere eller elever, oppfattet begrepet "underveisvurdering" på samme måte. Lærerne mente at svarene i spørreskjemaene kunne være et utslag av at elevene ikke hadde forstått spørsmålet korrekt. I matematikk var elevene delt i spørsmålet om læreren gir tilbakemelding om hva elevene bør gjøre for å bli bedre i faget, mens i samfunnsfag og kunst og håndverk var det overvekt av elever som opplever å få vite hva de kan gjøre for å øke kompetansen. På bakgrunn av spørreskjemaene kan det se ut som om elevene ikke opplever å få underveisvurdering i like stor grad som lærerne mener at de gir underveisvurdering. I intervjuene sa imidlertid elevene at lærerne gir tilbakemeldinger om hva de får til, og at det helst skjer som skriftlige tilbakemeldinger, men også noen ganger i timene. Elevene får alltid svar hvis de spør om noe.

15 Side 15 av 25 Vi vurderer at lærerne både gir elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene og hva de må gjøre for å øke kompetansen. Dokumentasjonen og egenvurderingsskjemaet fra ledelsen viser at ledelsen gir føringer om at lærerne skal legge opp til jevnlige underveisvurderinger, både med og uten karakter. Selv om den skriftlige dokumentasjonen kunne gi inntrykk av at underveisvurderingen kun var knyttet til noen konkrete vurderingssituasjoner, fikk vi klargjort gjennom intervjuer med ledelsen, lærerne og elevene at underveisvurdering skjer kontinuerlig og at den inneholder tilbakemelding om hvordan elevene kan øke kompetansen. Lærerne involverer elevene i egenvurdering av læring Ledelsen stiller krav om at elevene skal involveres i vurderingen av eget arbeid, men de har ikke bestemt hvordan det skal gjøres i det enkelte faget. Det fremgår av håndboken punkt 6, samt av intervjuene, at eleven skal ha mulighet for egenvurdering i hvert enkelt fag minst fire ganger i året. Egenvurderingen skal dokumenteres på It's Learning og på samtaleskjema fra elevsamtaler. Flere lærere legger opp til mer egenvurdering enn minimumskravet. Vi har sett at lærerne involverer elevene i eget læringsarbeid. I noen fag bruker læreren ulike egenvurderingsskjema som elevene fyller ut på It's Learning. I andre fag har vi sett eksempel på skjema som elevene fyller ut for hånd. Typisk i de muntlige fagene blir elevene invitert til å gi en vurdering av sin egen innsats rett etter for eksempel en presentasjon. Noen lærere bruker "tommel opp/ned" som egenvurdering av måloppnåelse i slutten av hver time. Spørreskjemaene som elevene besvarte, viser at det er ulikt fra fag til fag hvordan elevene opplever at de får være med på å vurdere eget arbeid. Under intervjuene bekreftet elevene at de er med på vurdering av eget arbeid på ulike måter. Som oftest opplever de at egenvurderingen stemmer overens med lærerens vurdering. Lærerne opplyser i intervjuer at de ikke har snakket med elevene om hvordan de skal vurdere seg selv. Noen ganger lar lærerne elevene gi en vurdering av hverandres arbeid. Elevene opplever ikke at de får informasjon om hvordan de skal gi tilbakemeldinger til medelever, men de har allerede lært det på barneskolen. Vi vurderer at lærerne sørger for å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid. Ledelsen stiller krav om at elevene skal ha mulighet for egenvurdering i hvert enkelt fag. Vi har gjennom tilsynet fått bekreftet at lærerne bruker ulike former for egenvurdering i de ulike fagene, og det kan også variere ut i fra type oppgave. Videre har vi fått bekreftet at elevene opplever selv at de får ta aktiv del i vurderingen av eget arbeid. Halvårsvurdering uten karakter Ledelsen gir beskjed til lærerne om at de skal gjennomføre halvårsvurdering midt i og i slutten av skoleåret for elever som skal ha karakterer, slik at karakterene gjenspeiler den kompetansen som ble beskrevet i halvårsvurderingen. Dette fremgår av håndboken punkt 7, informasjon i egenvurderingsskjemaene fra ledelsen og lærerne, samt i intervjuene. Ledelsen planlegger å minne om dette før jul, slik at elevene får halvårsvurderingen uten karakter før karakteren 15. januar. Ledelsen understreker at det ikke skal være for stor avstand i tid mellom halvårsvurderingen uten karakter og karakteren. Videre fremgår det av egenvurderingsskjemaene fra lærerne og intervjuene

16 Side 16 av 25 med lærerne at de faktisk gjennomfører halvårsvurderingen i tråd med føringen fra ledelsen. Elevene bekrefter det samme gjennom intervjuene. Elevene skal i halvårsvurderingen få informasjon om kompetansen sin i alle fagene, og de skal få veiledning om hvordan de kan øke kompetansen sin. Ledelsen stiller krav om at elevene skal få halvårsvurderingen uten karakter i forkant av karakterene, gjerne et par uker før elevene får karakterene. Det fremgår av håndboken og intervjuene at halvårsvurderingen uten karakter kan gis muntlig eller skriftlig, men læreren skal dokumentere i It's Learning at halvårsvurderingen uten karakter er gjennomført. Faglærer har ansvaret for å formidle halvårsvurderingen til elevene. Elevene opplever at halvårsvurderingen uten karakter stemmer overens med karakterene de får. Gjennom egenvurderingsskjemaene fra lærerne og i intervjuene med lærerne og elevene får vi bekreftet at elevene får halvårsvurdering uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret. Ledelsen opplyser i intervjuene at de kontrollerer at lærerne faktisk har gjennomført halvårsvurderingen uten karakter. Ledelsen går ikke gjennom alle halvårsvurderingene, men tar stikkprøver for å se at halvårsvurderingen oppfyller kravene i loven. Ut i fra disse observasjonene mener vi at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen både gir elevene informasjon om kompetansen i fagene og hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Ledelsen svarer selv nei på dette spørsmålet i egenvurderingsskjemaet. Svaret har sammenheng med at de under revisjonen av håndboken per 25. august 2015 har endret kravet om halvårsvurdering fra muntlig til skriftlig tilbakemelding til elevene. Den nye fremgangsmåten kan dermed ikke anses å være innarbeidet. Vi mener likevel at det er sannsynliggjort at skolen har hatt en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen har gitt elevene informasjon om kompetanse i fagene og hvordan elevene kan øke kompetansen. Loven stiller ikke krav til at halvårsvurdering uten karakter må være skriftlig. Årsrapport for elever med IOP For elever med IOP, må skolen sikre at årsrapporten inneholder en vurdering av elevenes utvikling ut i fra målene i IOP-en. Skolen har en mal for årsrapport. Spesiallærer/faglærer skal evaluere målene i IOP-en og karakterisere dem som oppnådd, delvis oppnådd eller ikke oppnådd. Vi har sett fire eksempler på IOP i tilsynet, inkludert årsrapporter. Ifølge dokumentasjonen og intervjuene er det kontaktlærer og spesiallærer/faglærer som har ansvaret både for å utarbeide årsrapporten. Rådgiver følger opp at arbeidet faktisk blir gjort. Faglærerne opplyser i egenvurderingsskjemaene og intervjuene at de bidrar med sin vurdering av elevenes utvikling som en del av årsrapportene. Årsrapportene inneholder en vurdering av elevenes utvikling. Rektor og rådgiver opplyser at de har en tett dialog om alle elevene med IOP, inkludert arbeidet med årsrapportene. Både rektor, spesiallærer og kontaktlærer signerer årsrapportene. Vi vurderer at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. Lærerne har ansvaret for å utarbeide årsrapporten og gjøre sin vurdering av elevenes utvikling. Rådgiver har ansvaret for å følge opp at årsrapportene faktisk blir utarbeidet. Rektor, spesiallærer og kontaktlærer signerer årsrapportene.

17 Side 17 av 25 5 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til friskoleloven 3-11 fjerde ledd, jf. friskoleloven 3-6 og opplæringsloven 5-1 og 5-4. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på denne vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. friskoleloven 3-4a. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. friskoleloven 3-6 første ledd jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten må være innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning, og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til daglig leder. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-4, konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning starter så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til daglig leder når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning. 5.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Lærerne skal systematisk og løpende vurdere om læringsutbyttet til alle elevene er tilfredsstillende Skolen gjennomfører trinnmøter. Vi hadde oppfattet at trinnmøtene ble gjennomført én gang i uken, men skolen presiserer i sin tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport at møtene avholdes hver fjerde uke.

18 Side 18 av 25 Til trinnmøtene foreligger det en agenda med noen faste punkter. Blant disse punktene er spørsmålet om det er noen enkeltelever "som ikke får tilfredsstillende utbytte av undervisningen, og trenger spesiell tilrettelegging/oppfølging". Ledelsen trekker frem disse møtene som ett element i hvordan skolen jobber for å sikre at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Ledelsen har ikke hatt en felles diskusjon for hele personalet samlet om en felles terskel for å melde fra til rektor eller rådgiver ved bekymring av om elevene får et tilfredsstillende læringsutbytte. Rektor er opptatt av å benytte tilpasset opplæring bevisst og praktisere "normaleleven" i vid forstand. Ledelsen er kun med på trinnmøtene i den grad de har undervisning på trinnet. Fra høsten 2015 skriver lærerne referat fra trinnmøtene, og rektor leser referatene. Skolen har ikke innarbeidet en rutine for at referatene blir gjennomgått og fulgt opp på neste møte. Både ledelsen og lærerne gir uttrykk for at det er tett kontakt i personalet og tror derfor ikke at noe vil glippe. Samtidig gir de uttrykk for at de er bevisst på at nettopp fordi de er en liten skole og har tett muntlig kontakt, er det sårbart, for eksempel hvis noen blir borte. Ledelsen har gitt føringer på at alle elever i 8. klasse skal kartlegges ved bruk av "Carlsten-testen" og "Alle teller!". I tillegg vurderer ledelsen og lærerne at elevsamtalene hver sjette uke, elevenes egenvurdering og de ulike vurderingssituasjonene som viktig dokumentasjon på om eleven har utbytte av opplæringen. I sin tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport opplyser skolen at de som et tiltak har endret vurderingshåndboken ved å tilføye at alle lærerne har en plikt til å få oversikt over elevens utbytte av opplæringen. Det er positivt at enkeltelevers utbytte av undervisningen er et fast tema på trinnmøter. Selv om trinnmøtene kun er hver fjerde uke, bidrar disse til en kontinuitet i oppfølgingen. I tillegg til de faste trinnmøtene, ser vi imidlertid at lærerne bruker informasjonen fra elevsamtalene, elevenes egenvurdering og de ulike vurderingssituasjonene til å vurdere elevenes utbytte av opplæringen. Samlet sett mener vi derfor at lærerne har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at de systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen har for øvrig endret vurderingshåndboken, slik at det der fremgår at alle lærerne har en plikt til å få oversikt over elevenes utbytte av opplæringen. Skolens vurdering av opplæringen når læringsutbyttet ikke er tilfredsstillende og gjennomføring av tiltak For elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen gjennomføre vurdering av arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljøet. Ledelsen mener at skolen ivaretar dette gjennom pedagogisk analyse (under opplæring og ikke tatt i bruk), et eget skjema dersom en faglærer er bekymret, samt at det er et eget punkt på trinnmøtene som gjennomføres én gang i uken. Lærerne oppgir at dette er et tema på trinnmøtene. Referatene fra trinnmøtene blir ikke systematisk gjennomgått på kommende møter. Både ledelsen og lærerne gir uttrykk for at kontaktlærer har ansvar for å varsle rådgiver ved mistanke om at en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Ledelsen minner lærerne om dette ansvaret i starten hvert skoleår. I tillegg blir lærerne minnet om ansvaret ved at dette er et fast punkt på agendaen for trinnmøtene. Lærerne bekrefter under intervjuene at ledelsen gir føringer om at lærerne skal tilpasse

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Tone Elisabeth Skavhaug Vår dato: Vår referanse: 26.09.2016 2016/1648 Deres dato: Deres referanse: Drottningborg Vgs AS ved styrets leder Drottningborg 20 4885 GRIMSTAD TILSYNSRAPPORT -

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Tone Elisabeth Skavhaug Vår dato: Vår referanse: 07.03.2017 2016/5564 Deres dato: Deres referanse: Norges Toppidrettsgymnas Kongsvinger AS ved styrets leder Markensvegen 7 2212 KONGSVINGER

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Farsund kommune ved rådmann Postboks Farsund

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Farsund kommune ved rådmann Postboks Farsund Farsund kommune ved rådmann Postboks 100 4552 Farsund TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Farsund kommune Farsund barne- og ungdomsskole skole Innholdsfortegnelse Sammendrag...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Frode Reitan Vår dato: Vår referanse: 21.01.2015 2015/4954 Deres dato: Deres referanse: Natur videregående skole ved styrets leder Strømsveien 323a 1081 OSLO TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Skolens

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Froland kommune Froland skole. TIL: Froland kommune KONTAKTPERSON I KOMMUNEN:

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Froland kommune Froland skole. TIL: Froland kommune KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Froland kommune Froland skole TIL: Froland kommune KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Kommunalsjef Rune Kvikshaug-Taule FYLKESMANNENS TILSYNSGRUPPE:

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Renate Grytnes Vår dato: Vår referanse: 07.09.2015 2015/3152 Deres dato: Deres referanse: Lisleherad Montessoriskole Sa ved styrets leder Bjarne Hansens Vei 22 3680 NOTODDEN TILSYNSRAPPORT

Detaljer

TILSYNSRAPPORT VEDTAK

TILSYNSRAPPORT VEDTAK Saksbehandler: Anna Beskow Vår dato: Vår referanse: 24.06.2015 2015/230 Deres dato: Deres referanse: Sandnes Friskole AS ved styrets leder Elveosen 8 4323 Sandnes TILSYNSRAPPORT VEDTAK Skolens arbeid med

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Frode Reitan Vår dato: Vår referanse: 18.01.2017 2016/5620 Deres dato: Deres referanse: Kristen VGS Vennesla AS ved styrets leder Vigeland Brugs Veg 3 4708 VENNESLA TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Renate Grytnes Vår dato: Vår referanse: 15.09.2015 2015/3149 Deres dato: Deres referanse: Stiftelsen Farsund Kristne grunnskole ved styrets leder Postboks 139 4552 FARSUND TILSYNSRAPPORT

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

ENDELIG TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Johanne Fjellestad Eikenes Vår dato: Vår referanse: 13.03.2014 2013/5991 Deres dato: Deres referanse: 13.01.2014 Stiftelsen Oslo Montessoriskole ved styrets leder Postboks 92 Slemdal 0710

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Måsøy kommune Havøysund skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Måsøy kommune Havøysund skole FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Måsøy kommune Havøysund skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2.

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Tone Elisabeth Skavhaug Vår dato: Vår referanse: 12.09.2016 2016/1677 Deres dato: Deres referanse: Stiftelsen Steinerskolen på Skjold ved styrets leder Harald Skjolds Veg 32 5236 RÅDAL TILSYNSRAPPORT

Detaljer

Vadsø kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vadsø kommune - Vadsø barneskole

Vadsø kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vadsø kommune - Vadsø barneskole Vadsø kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Vadsø kommune - Vadsø barneskole 18.04.2017 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Frode Reitan Vår dato: Vår referanse: 25.06.2015 2015/934 Deres dato: Deres referanse: Stiftelsen Østerbo videregående skole ved styrets leder Østerbo 1764 HALDEN TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Detaljer

Porsanger kommune. v/ rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Porsanger kommune Lakselv ungdomsskole

Porsanger kommune. v/ rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Porsanger kommune Lakselv ungdomsskole Porsanger kommune v/ rådmann TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Porsanger kommune Lakselv ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND

FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING 19.01.16 HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND 1 Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene skal i 2014-2017 gjennomføre et felles

Detaljer

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Sør-Varanger kommune ved rådmann FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Sør-Varanger kommune - Bjørnevatn skole 26.05. 2016 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Hasvik kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Hasvik kommune - Hasvik skole

Hasvik kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Hasvik kommune - Hasvik skole Hasvik kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Hasvik kommune - Hasvik skole Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Hasvik

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Namsskogan kommune 7890 Namsskogan ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Namsskogan kommune - Namsskogan skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning...

Detaljer

Endelig TILSYNSRAPPORT

Endelig TILSYNSRAPPORT Endelig TILSYNSRAPPORT Tilsyn med skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen Ringerike kommune Veienmarka ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse... 1 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Ringerike

Detaljer

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Felles nasjonalt tilsyn- «Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa» Bjugn kommune, Botngård skole

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Fylkesmannen i Finnmark. Styret for de samiske videregående skolene

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Fylkesmannen i Finnmark. Styret for de samiske videregående skolene Styret for de samiske videregående skolene Fylkesmannen i Finnmark TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino 21. november

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Anita Tøien Johansen Vår dato: Vår referanse: 10.04.2014 2014/350 Deres dato: Deres referanse: Torderød skole Adventistkirkens grunnskole ved styrets leder Folke Bernadottes Gate 8 1511

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Skolebasert vurdering. Alta kommune Sandfallet ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Skolebasert vurdering. Alta kommune Sandfallet ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Skolebasert vurdering Alta kommune Sandfallet ungdomsskole 26.06. 2015 Innholdsfortegnelse: Sammendrag... 3 1. Innledning... 5 2. Om tilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering og skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Nordkapp kommune ved rådmann

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering og skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Nordkapp kommune ved rådmann Nordkapp kommune ved rådmann FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering og skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Nordkapp kommune Honningsvåg skole

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT A Skolens arbeid med elevenes utbytte av Opplæringen B Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Lund kommune Lund ungdomsskole 13.06.2016 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Verdal kommune Vuku oppvekstsenter

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Verdal kommune Vuku oppvekstsenter TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Verdal kommune Vuku oppvekstsenter Sammendrag Tema og formål Temaet for tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Formålet med tilsynet

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Flatanger kommune Rådmann Rune Strøm 7770 Flatanger ENDELIG TILSYNSRAPPORT av 1.2.2016 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Flatanger kommune - Lauvsnes skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag...

Detaljer

Til Karasjok kommune. v/rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Karasjok kommune Karasjok skole

Til Karasjok kommune. v/rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Karasjok kommune Karasjok skole Til Karasjok kommune v/rådmann FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Karasjok kommune Karasjok skole 20. mai 2015 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Fredrikstad kommune Nøkleby skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Fredrikstad kommune Nøkleby skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering Fredrikstad kommune Nøkleby skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med

Detaljer

Endelig TILSYNSRAPPORT

Endelig TILSYNSRAPPORT Endelig TILSYNSRAPPORT Tilsyn med skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen Røyken kommune Frydenlund skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Røyken kommune Frydenlund

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Linn Kvinge Vår dato: Vår referanse: 29.04.2015 2014/5335 Deres dato: Deres referanse: Danielsen ungdomsskole Haugesund AS ved styrets leder Lydia Amundsens Gate 6 5533 Haugesund TILSYNSRAPPORT

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Lillehammer

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Balsfjord kommune Storsteinnes skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Balsfjord kommune Storsteinnes skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Balsfjord kommune Storsteinnes skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Balsfjord kommune Storsteinnes skole...

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder. Utdannings- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Fylkesmannen i Vest-Agder. Utdannings- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Fylkesmannen i Vest-Agder Utdannings- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Marnardal kommune Laudal oppvekstsenter Innholdsfortegnelse Sammendrag...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Finnmark fylkeskommune Kirkenes videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Finnmark fylkeskommune Kirkenes videregående skole Til Finnmark fylkeskommune v/ fylkesrådmannen TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Finnmark fylkeskommune Kirkenes videregående skole 27.05. 2016 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Lillehammer kommune - Ekrom skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Lillehammer kommune - Ekrom skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Lillehammer kommune - Ekrom skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Lillehammer kommune Ekrom

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Karmøy kommune - Åkra ungdomsskole A Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen B Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging 1 Innhold 1. Om tilsynet

Detaljer

Tana kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Tana kommune - Tanabru skole

Tana kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Tana kommune - Tanabru skole Tana kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Tana kommune - Tanabru skole 10.04.2017 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Narvik kommune - Skistua skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Narvik kommune - Skistua skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Narvik kommune - Skistua skole 11.12.17 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...4 2. Om tilsynet med Narvik kommune Skistua skole...4 2.1

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Orerønningen ungdomsskole Postboks 10 3191 Horten ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Horten kommune Orerønningen ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Båtsfjord kommune - Båtsfjord skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Båtsfjord kommune - Båtsfjord skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Båtsfjord kommune - Båtsfjord skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Båtsfjord kommune Båtfjord

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Fredrikstad kommune Gressvik ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Fredrikstad kommune Gressvik ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering Fredrikstad kommune Gressvik ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vestre Toten kommune ved rådmann Bjørn Fauchald postboks 84, 2831 Raufoss

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vestre Toten kommune ved rådmann Bjørn Fauchald postboks 84, 2831 Raufoss Vestre Toten kommune ved rådmann Bjørn Fauchald postboks 84, 2831 Raufoss TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Vestre Toten kommune Raufoss ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Forvaltningskompetanse - avgjørelser om særskilt tilrettelegging

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Forvaltningskompetanse - avgjørelser om særskilt tilrettelegging TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Forvaltningskompetanse - avgjørelser om særskilt tilrettelegging Eigersund kommune Grøne Bråden skole 1 Innhold: 1. Innledning... 4 2.

Detaljer

Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Nord-Odal kommune Postmottak Herredsvegen 2 2120 SAGSTUA Vår dato Vår referanse 21.03.2017 2017/895 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Anne Lise Slåtsveen Feiring, 62 55 14 17 632.0

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Endelig TILSYNSRAPPORT

Endelig TILSYNSRAPPORT Endelig TILSYNSRAPPORT Tilsyn med skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen Nore og Uvdal kommune Rødberg skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Nore og Uvdal kommune

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Fredrikstad kommune Gudeberg barne- og ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Fredrikstad kommune Gudeberg barne- og ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering Fredrikstad kommune Gudeberg barne- og ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2.

Detaljer

Endelig tilsynsrapport

Endelig tilsynsrapport Endelig tilsynsrapport Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Grane kommune Grane barne- og ungdomsskole 24.02.2015 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Fagerheim skole Postboks 10 3191 Horten ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Horten kommune Fagerheim skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4

Detaljer

Snåsa kommune 7760 Snåsa TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Snåsa kommune - Snåsa skole

Snåsa kommune 7760 Snåsa TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Snåsa kommune - Snåsa skole Snåsa kommune 7760 Snåsa TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Snåsa kommune - Snåsa skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Snåsa

Detaljer

Felles nasjonalt tilsyn Friskolene. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Virksomhetsbasert vurdering Unn Elisabeth West

Felles nasjonalt tilsyn Friskolene. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Virksomhetsbasert vurdering Unn Elisabeth West Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Friskolene Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Virksomhetsbasert vurdering Unn Elisabeth West Det felles nasjonale tilsynet: FNT offentlige og frittstående

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolens forvaltningskompetanse Hå kommune Varhaug skule Dato: 23.06.2017 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Aust-Agder fylkeskommune Arendal videregående skole. TIL: Aust-Agder fylkeskommune

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Aust-Agder fylkeskommune Arendal videregående skole. TIL: Aust-Agder fylkeskommune TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Aust-Agder fylkeskommune Arendal videregående skole TIL: Aust-Agder fylkeskommune VÅR REFERANSE: 2016/10197 KONTAKTPERSON I FYLKESKOMMUNEN:

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Ålesund kommune 20.02.2018 ved rådmann Astrid Eidsvik Postboks 1521 6025 Ålesund ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Ålesund kommune Blindheim barneskole Vår referanse:

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Akershus fylkeskommune Sørumsand videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Akershus fylkeskommune Sørumsand videregående skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Akershus fylkeskommune Sørumsand videregående skole 20. januar 2016 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 5 2. Om tilsynet

Detaljer

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 - Opplæringsloven - Pålegg om retting - Vegårshei kommune

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 - Opplæringsloven - Pålegg om retting - Vegårshei kommune Utdannings- og barnehageavdelingen Vegårshei kommune 4985 Vegårshei Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/1606 / FMAAIMS 29.06.2015 Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 - Opplæringsloven

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder. Utdannings- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Fylkesmannen i Vest-Agder. Utdannings- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Fylkesmannen i Vest-Agder Utdannings- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Sirdal kommune - Tonstad skole 2014 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1.

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Nord-Aurdal kommune

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder. Utdannings- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Fylkesmannen i Vest-Agder. Utdannings- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Fylkesmannen i Vest-Agder Utdannings- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Felles nasjonalt tilsyn 2015 Flekkefjord kommune Flekkefjord ungdomsskole

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Rauma kommune ved rådmann Oddbjørn Vassli Vollan 8A 6300 Åndalsnes ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Rauma kommune - Åndalsnes ungdomsskole Sak 2017/320 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Rygge kommune Halmstad barne- og ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Rygge kommune Halmstad barne- og ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, skolebasert vurdering og kommunens forsvarlige system for å vurdere og å følge opp kravene Rygge kommune Halmstad barne- og ungdomsskole

Detaljer

Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Gjerdrum kommune Gjerdrum barneskole

Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Gjerdrum kommune Gjerdrum barneskole Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Gjerdrum kommune Gjerdrum barneskole 20. februar 2015 2 Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2.

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Elevenes utbytte av opplæringen. Pilotering av felles nasjonalt tilsyn Stavanger kommune Tasta skole

TILSYNSRAPPORT. Elevenes utbytte av opplæringen. Pilotering av felles nasjonalt tilsyn Stavanger kommune Tasta skole TILSYNSRAPPORT Elevenes utbytte av opplæringen Pilotering av felles nasjonalt tilsyn 2014 2017 Stavanger kommune Tasta skole 1 Innhold 1. Pilotering av felles nasjonalt tilsyn 2014-2017... 3 2. Gjennomføring

Detaljer

Endelig TILSYNSRAPPORT

Endelig TILSYNSRAPPORT Porsgrunn kommune ved rådmann Endelig TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Porsgrunn kommune Kjølnes ungdomsskole 21. desember 2015 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3

Detaljer

Felles nasjonalt tilsyn

Felles nasjonalt tilsyn Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Bakgrunn for tilsynet Kvalitet i skolen Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkene fører tilsyn med det samme temaet. Perioden er 2014-2017. Utdanningsdirektoratet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Del A: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Del B: Skolebasert vurdering

TILSYNSRAPPORT. Del A: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Del B: Skolebasert vurdering TILSYNSRAPPORT Del A: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Del B: Skolebasert vurdering Rogaland fylkeskommune Vågen videregående skole Dato: 10.02.17 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Del 1: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Del 2: Skolebasert vurdering. Sandnes kommune - Iglemyr skole

TILSYNSRAPPORT. Del 1: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Del 2: Skolebasert vurdering. Sandnes kommune - Iglemyr skole TILSYNSRAPPORT Del 1: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Del 2: Skolebasert vurdering Sandnes kommune - Iglemyr skole Dato: 11.11.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

Endelig tilsynsrapport

Endelig tilsynsrapport Endelig tilsynsrapport Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Fauske kommune Finneid skole 10.12.14 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 5 2. Om tilsynet med Fauske kommune

Detaljer

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Felles nasjonalt tilsyn 2016 Vennesla kommune Vennesla ungdomsskole

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Bodø kommune Hunstad ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Bodø kommune Hunstad ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Bodø kommune Hunstad ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Bodø kommune Hunstad ungdomsskole...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Del 1: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Del 2: Skolebasert vurdering. Sandnes kommune Høyland ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Del 1: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Del 2: Skolebasert vurdering. Sandnes kommune Høyland ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Del 1: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Del 2: Skolebasert vurdering Sandnes kommune Høyland ungdomsskole Dato: 11.11.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 2. Om

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Fylkesmannen i Telemark Til Bamble kommune ved rådmannen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Bamble kommune Langesund ungdomsskole 16.mai 2017 1 1. Innledning...5

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Rana kommune Lyngheim skole 11.05.15

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Rana kommune Lyngheim skole 11.05.15 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Rana kommune Lyngheim skole 11.05.15 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Rana kommune Lyngheim

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Porsgrunn kommune ved rådmannen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Porsgrunn kommune - Brattås skole 13. januar 2016 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Hof kommune Hof skole Vår ref: 2014/1568 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Hof kommune

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Steigen kommune Steigenskolen Nordfold

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Steigen kommune Steigenskolen Nordfold TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Steigen kommune Steigenskolen Nordfold 01.09.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Steigen kommune Steigenskolen

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Tilsyn med skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen. Flesberg kommune Flesberg skole

TILSYNSRAPPORT. Tilsyn med skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen. Flesberg kommune Flesberg skole TILSYNSRAPPORT Tilsyn med skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen Flesberg kommune Flesberg skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Flesberg kommune Flesberg skole...

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Siljan kommune ved rådmann Jan Sætre Sentrumsveien 22, 3748 Siljan ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Siljan kommune - Midtbygda skole 15.06.2015 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Cecilie Geelmuyden Vår dato: Vår referanse: 06.04.2017 2016/5587 Deres dato: Deres referanse: Steinerskolen i Vestfold ved styrets leder Furumoveien 2 3142 VESTSKOGEN TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Utdannings- og barnehageavdelingen

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Utdannings- og barnehageavdelingen Utdannings- og barnehageavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Vegårshei kommune - Vegårshei skule Vår referanse: 2014/1606 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Inger Helland

Detaljer

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer: Hva er FNT? Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkesmennene fører tilsyn med det samme temaet Perioden er 2014-2017 Utdanningsdirektoratet har ansvaret for tilsynsopplegget og fylkesmennene gjennomfører

Detaljer

FORELØPIG TILSYNSRAPPORT

FORELØPIG TILSYNSRAPPORT Gran kommune v/rådmannen Rådhusvegen 39 2770 Jaren FORELØPIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Gran kommune Fredheim skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT TEMA FOR TILSYNET: ELEVENS HELSE OG SIKKERHET. Hamar Montessoriskole ved styrets leder Granvegen 6 2322 RIDABU

TILSYNSRAPPORT TEMA FOR TILSYNET: ELEVENS HELSE OG SIKKERHET. Hamar Montessoriskole ved styrets leder Granvegen 6 2322 RIDABU Saksbehandler: Linn Kvinge Hamar Montessoriskole ved styrets leder Granvegen 6 2322 RIDABU Vår dato: 04.10.2012 Deres dato: 30.08.2012 Vår referanse: 2012/1645 Deres referanse: TILSYNSRAPPORT Hamar Montessoriskole

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Moss kommune - Verket skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Moss kommune - Verket skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering Moss kommune - Verket skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Moss kommune

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Jørn Danielsberg Vår dato: Vår referanse: 04.05.2017 2016/7567 Deres dato: Deres referanse: Montessoriskolen i Stavanger AS ved styrets leder Skipsbyggergata 19a 4077 HUNDVÅG TILSYNSRAPPORT

Detaljer

Stjørdal kommune 7500 Stjørdal TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Stjørdal kommune Lånke skole

Stjørdal kommune 7500 Stjørdal TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Stjørdal kommune Lånke skole Stjørdal kommune 7500 Stjørdal TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Stjørdal kommune Lånke skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med

Detaljer

Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Oslo kommune Nydalen videregående skole

Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Oslo kommune Nydalen videregående skole Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Oslo kommune Nydalen videregående skole 5. februar 2015 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Gjennomføring...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Brønnøy kommune - Salhus skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Brønnøy kommune - Salhus skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Brønnøy kommune - Salhus skole 17.02.2017 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Brønnøy kommune Salhus

Detaljer

Namsos kommune Postboks 333 Sentrum 7801 Namsos TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Namsos kommune - Vestbyen skole

Namsos kommune Postboks 333 Sentrum 7801 Namsos TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Namsos kommune - Vestbyen skole Namsos kommune Postboks 333 Sentrum 7801 Namsos TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Namsos kommune - Vestbyen skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag...3 1. Innledning...4

Detaljer

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer: Hva er FNT? Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkesmennene fører tilsyn med det samme temaet Perioden er 2014-2017 Utdanningsdirektoratet har ansvaret for tilsynsopplegget og fylkesmennene gjennomfører

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen, fag- og timefordeling etter LK-06S og tilbud av fremmedspråk og valgfag

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen, fag- og timefordeling etter LK-06S og tilbud av fremmedspråk og valgfag TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen, fag- og timefordeling etter LK-06S og tilbud av fremmedspråk og valgfag Tysfjord kommune Storjord oppvekstsenter Innholdsfortegnelse Sammendrag...3

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Stokke kommune Postboks 124 3161 Stokke ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Stokke kommune Ramsum skole 2014/1566 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Tønsberg kommune Byskogen skole. Vår ref: 2014/6998

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Tønsberg kommune Byskogen skole. Vår ref: 2014/6998 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Tønsberg kommune Byskogen skole Vår ref: 2014/6998 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Tønsberg kommune

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Sør-Trøndelag fylkeskommune Hemne videregående skole 20. februar 2015 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Hemne

Detaljer

Rindal kommune ved Birgit Reisch Rindalsvegen RINDAL TILSYNSRAPPORT

Rindal kommune ved Birgit Reisch Rindalsvegen RINDAL TILSYNSRAPPORT Rindal kommune 08.06.2018 ved Birgit Reisch Rindalsvegen 17 6657 RINDAL TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen og tidlig innsats Rindal kommune - Rindal skole Sammendrag Dette

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vevelstad kommune Vevelstad sentralskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vevelstad kommune Vevelstad sentralskole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Vevelstad kommune Vevelstad sentralskole 05.01.17 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Vevelstad

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Lardal kommune Lardal barneskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Lardal kommune Lardal barneskole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering Lardal kommune Lardal barneskole 1 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 4 1. Innledning... 5 2. Om tilsynet med

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Arendal kommune - Asdal skole. Vår referanse: 2014/109

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Arendal kommune - Asdal skole. Vår referanse: 2014/109 Utdannings- og barnehageavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Arendal kommune - Asdal skole Vår referanse: 2014/109 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Spesialkonsulent Terje

Detaljer