TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Evje og Hornnes kommune Evje ungdomsskule. Vår referanse: 2015/110

Transkript

1 Utdannings- og barnehageavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Evje og Hornnes kommune Evje ungdomsskule Vår referanse: 2015/110 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Rådgiver oppvekst Line H. Løvdal FYLKESMANNENS TILSYNSGRUPPE: Seniorrådgiver Cecilie T. Mork Seniorrådgiver Inger Marie Skar, tilsynsleder 1

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Om tilsynet med Evje- og Hornnes kommune Evje ungdomsskule Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av lovbrudd Kommunens frist til å rette Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 1. Innledning Fylkesmannen åpnet 9. januar 2015 tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Evje ungdomsskule i Evje- og Hornnes kommune. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 2. november Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Aust-Agder vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 2. Om tilsynet med Evje- og Hornnes kommune Evje ungdomsskule 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brukt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 1 3

4 Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Evje- og Hornnes kommune ble åpnet gjennom brev 9. januar Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon, opplysninger fra intervju og kommentarer til foreløpig rapport, se vedlegg. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. 4

5 Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når den avviker fra LK06, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at tilbudet om spesialundervisning ses i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 5

6 3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannen har gjennom den skriftlige dokumentasjonen og intervjuer, undersøkt om skolens ledelse ved rektor organiserer det lokale arbeidet med læreplanene slik at tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen er i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). Vi har særlig sett på det lokale arbeidet med læreplanene og de individuelle opplæringsplanene (IOP) for fagene norsk, matematikk og musikk på 9. trinn for skoleåret For elever med spesialundervisning, som skal ha avvik fra LK06, har vi sett på om det er utarbeidet egne mål for spesialundervisningen i elevens IOP. Fylkesmannen har sett på om rektor har systemer og tiltak som bl.a. sikrer at kompetansemålene på hovedtrinnene er fordelt på årstrinnene og at skolens ansatte har en felles kunnskap om LK06 innholdet i opplæringen på hvert trinn bidrar til at elevene kan nå kompetansemålene for hovedtrinnene det ved ev valg av læreplanverk i fagene sikres at innholdet i lærebøkene er i tråd med LK06 og lokale læreplaner det utarbeides ulike planer for arbeidet som: årsplaner, halvårsplaner, periodeplaner, ukeplaner og planer for enkelttimer lokale planer justeres når sentrale læreplaner endres i LK06 det er satt av felles tid til dette arbeidet: på skolen, på trinnene og på hovedtrinnene det utarbeides IOP for alle elever som har vedtak om spesialundervisning, at IOP inneholder mål for opplæringen når eleven skal ha avvik fra LK06 og at innholdet samsvarer med vedtaket det gjennomføres vurderinger, kontroller og justeringer planene er utformet og blir formidlet slik at elevene vet hva som er målene for opplæringen og hva som legges til grunn for vurderingen av elevenes kompetanse Evje ungdomsskule er en skole med to paralleller på hvert trinn. I tillegg til rektor, består ledelsen av assisterende rektor. Det er rektor som har det endelige ansvaret for skolens drift, og i det første punktet i denne rapporten er det særlig rektors kontrollsystem som er i fokus. (Dette punktet tilsvarer de syv første kontrollspørsmålene i tilsynet.) Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Evje ungdomsskule startet i 2013 arbeidet med å utvikle en ny skoleutviklingsplan. Ståstedsanalysen og SWOT ble tatt i bruk og prosessen med å utvikle skoleutviklingsplanen involverte alle ansatte. Planen er godt kjent i personalet, og her gis det klare føringer for hvordan det pedagogiske arbeidet ved skolen skal foregå. Av skoleutviklingsplanen går det frem at skolen skal utarbeide nye lokale læreplaner i alle fag. Disse skal senest være ferdige høsten Fylkesmannen undersøker i dette tilsynet fagene matematikk, norsk og musikk. I dokumentasjonen Fylkesmannen har fått og av intervjuene, går det frem at i disse fagene er de lokale læreplanene klare. For de andre fagene, er flere planer ferdige og alle er påbegynt. 6

7 I tillegg til lokale læreplaner, utvikles det årsplaner for fagene og ukeplaner for trinnene. Rektor har tilgang til alle disse planene gjennom Fronter og det bekreftes at han sjekker at disse er tilfredsstillende. De lokale læreplanene utarbeides etter en felles mal, noe som kan forenkle rektors kvalitetssikringsarbeid. Fylkesmannen ser av de dokumentene som vi har fått tilgang til, at det er en sammenheng mellom lokale læreplaner, årsplaner, ukeplaner og oppgaver gitt elever når det gjelder mål og innhold. Av intervjuene går det frem at rektor har lagt til rette for arbeid med lokale læreplaner i samarbeidstiden. Fylkesmannen ser av «Skoleutviklingsplan for Evje Ungdomsskole» at det er opprettet en fast fagsamarbeidstime i uka fra og med 1. januar Videre ser vi av «Møte/samarbeidsorganisering Evje ungdomskule» at denne samarbeidstimen er lagt inn i møteplanene for skolens ansatte. Det er positivt at det er satt av tid til fagsamarbeid som blant annet kan benyttes til å knytte innholdet i opplæringen til kompetansemål i fagene. Skolen har egne fagansvarlige, og i skoleutviklingsplanen står det at de har et særlig ansvar for blant annet ferdigstillelse av de lokale læreplanene. Alle ansatte deltar i faggrupper, også ledelsen. Hvis det gjøres endringer i læreplanverket fra nasjonalt hold, så sier rektor at det er han som tar ansvar for å holde seg orientert om det. Han følger med på eventuelle endringer og informerer videre de fagansvarlige. I funksjonsbeskrivelsene til skolens ansatte stilles det krav om at trinnlederne sørger for at fristene for å ferdigstille årsplanene overholdes og dessuten å koordinere dette arbeidet. Det stilles videre forventninger til lærerne i deres funksjonsbeskrivelser om å utarbeide og undervise etter årsplaner. Kontaktlærerne har et særlig ansvar for at deres klasse får utarbeidet årsplaner i alle fag. Det bekreftes i intervjuene at rektor følger opp de ansattes ansvarsområder blant annet i medarbeidersamtalene. Det er noe uklart når årsplanene skal være klare. Vi kan ikke se at det er satt noen frist for årsplanene i skolens årshjul. I intervjuene blir det sagt at de skal være klare innen høstferien, men at lærerne underviser etter dem allerede fra skolestart. Fylkesmannen vil påpeke at årsplanene bør være klare ved skolestart. I de fleste fagene benyttes det innkjøpte læreverk. Disse har en sentral plass i undervisningen, særlig i matematikk. Det går frem av intervjuene at de ansatte ved skolen er bevisste når det velges læreverk. Valget gjøres stort sett av faggruppene, men rektor har det siste ordet. Det sørges ved innkjøp for at verkene er i tråd med gjeldende læreplaner. De ansatte er også tydelige i intervjuene på at læreplanen skal være styrende, ikke læreboka. Rektor og skolens ansatte er i dialog om utformingen av et opplegg for skolevandring på Evje ungdomsskule. Det legges vekt på å utforme en variant som oppleves som støttende, fremfor styrende og kontrollerende. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Ved skolen er det utarbeidet en egen handlingsprosedyre som sammen med skoleutviklingsplanen setter ramme for hvordan lærerne skal formidle mål og vurderingskriterier. Det stilles tydelige krav om at elevene skal gjøres kjent med målene 7

8 for opplæringen og hva som skal til for å oppnå lav, middels eller høy måloppnåelse. Det bekreftes i intervjuene at både skoleutviklingsplanen og handlingsprosedyren er kjent og følges av de ansatte. Videre bekreftes det at ledelsen ved skolen jevnlig gjennomgår de krav som stilles til undervisningspersonalet på dette punktet. Læreplanene og årsplanene som Fylkesmannen har mottatt inneholder kompetansemål og vurderingskriterier. Som nevnt ovenfor, kvalitetssikrer rektor disse planene i Fronter. Kravene om at elevene skal kjenne til mål og vurderingskriterier innebærer noe mer enn at denne informasjonen er tilgjengelig for eksempel på Fronter. Informasjonen skal aktivt formidles til elevene. Fylkesmannen er av den oppfatning at rektor sikrere dette ved å stille klare forventninger til de ansatte, samt at kravene følges opp gjennom samtaler med de ansatte og rektors innsyn i det daglige vurderingsarbeidet på den digitale læringsplattformen. Når det gjelder aktivt å formidle målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av elevenes kompetanse og hva som er grunnlaget for vurderingen, så kommer det frem i intervjuene at personalet har stor frihet og handlingsrom på dette området. Dette er bevisst fra ledelsens side, får vi vite. Det har blant annet vært diskutert på skolen om målene skal stå på elevens ukeplaner eller ikke. På tilsynstidspunktet var praksisen at målene ikke sto på ukeplanene. Det er likevel tydelig at kravene om at både kompetansemål og vurderingskriterier skal formidles til eleven, er kjent i personalet og de overholdes. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Fylkesmannen har fått tilsendt lokale læreplaner for de fagene som inngår i tilsynet. Her ser vi at kompetansemålene for hovedtrinnet er fordelt på de tre årstrinnene. Når det gjelder matematikkfaget, er ikke fordelingen like tydelig. Dette begrunnes med at skolen underviser etter spiralprinsippet i faget, noe Fylkesmannen kan være enig i at er hensiktsmessig. Vi ser også av dokumentasjonen at kompetansemålene, fordelt på trinn i de lokale læreplanene, forplanter seg videre i årsplaner og ukeplaner. Fylkesmannen vurderer at rektors innsyn i planene på Fronter, gjør at han kan sikre seg fordelingen av kompetansemålene og at samtlige mål dekkes opp. Når det gjelder de individuelle opplæringsmålene i IOP, så kontrollerer rektor disse i forbindelse med at han signerer de individuelle opplæringsplanene. Utover dette er ansvar knyttet til de individuelle opplæringsplanene delegert til spesialpedagogisk koordinator, og det er hun som veileder lærerne i utarbeidelsen av IOP og i oppfølgingen av disse. Rektor sier han ber om at individuelle opplæringsplaner som ikke er tilfredsstillende utarbeidet, blir omgjort. I intervjuene får vi bekreftet at dette gjøres. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Fylkesmannen er av den oppfatning at det utarbeides IOP hvert år for elever som har fått vedtak om spesialundervisning. Av «Håndbok spesialundervisning i grunnskulen» går det frem at alle elever som får spesialundervisning skal ha en individuell opplæringsplan. I funksjonsbeskrivelsen til 8

9 kontaktlærer står det at det er kontaktlærer som har ansvaret for at IOP utarbeides, men at det skal gjøres i samarbeid med spesialpedagogisk koordinator og spesialpedagogisk lærer. Av funksjonsbeskrivelsen til spesialpedagogisk koordinator går det frem at til denne funksjonen ligger ansvaret for å påse at individuelle opplæringsplaner utarbeides. Ansvarsfordelingen blir bekreftet i intervjuene. «Håndbok spesialundervisning i grunnskulen» inneholder blant annet et årshjul for saker om spesialundervisning. I årshjulet står det at de individuelle opplæringsplanene skal være klare i august/september. I skolens generelle årshjul kommer det ikke frem noen dato for når disse skal være klare, men i intervjuene blir det sagt at spesialpedagogisk koordinator sender ut et varsel til lærerne om en frist tidlig på høsten. Fylkesmannen har mottatt 3 individuelle opplæringsplaner. Det fremgår ikke av disse når de var ferdig skrevet, men de er datert for hjemsendelse 13. oktober. Fylkesmannen vil bemerke at de individuelle opplæringsplanene bør være klare ved skolestart. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. I «Håndbok spesialundervisning i grunnskulen» er dette kravet tatt med på side 11. Likevel ser Fylkesmannen av de vedtakene og de individuelle opplæringsplanene vi har fått tilsendt, at dette ikke er ivaretatt ved skolen. I de tre sakene vi har fått, sier ikke vedtakene noe om innhold utover antall timer eleven skal gis spesialundervisning. Det presiseres ikke i vedtakene om timene eleven tildeles er 45 eller 60 minutters enheter, mens det i de individuelle opplæringsplanene oppgis antall årstimer. Det blir da uklart om mengden spesialundervisning eleven gis samsvarer med det som var intensjonen i vedtaket. Det opplyses ikke i vedtakene om eleven skal følge kompetansemålene for fagene eller om det skal være avvik fra disse. I intervjuene får vi opplyst at de som skriver individuelle opplæringsplaner forholder seg til den sakkyndige vurderingen fremfor vedtaket i saken, og at PPT i de sakkyndige vurderingene kommer med en anbefaling om eleven skal ha avvik fra læreplanverket eller ikke. Fylkesmannen vil understreke at sakkyndig vurdering ikke er et dokument eleven kan klage på, og at det er viktig at vedtaket gjenspeiler tilbudet eleven får slik at klageretten ivaretas. Vi har mottatt ett vedtak som vi får opplyst er revidert etter at kommunen har gått inn i et nytt interkommunalt samarbeid om PPT. I vedtaket kommer det frem om eleven skal ha avvik fra kompetansemålene i fagene. Under sluttmøtet mottok vi også individuell opplæringsplan tilknyttet dette vedtaket. Vi får opplyst at andre vedtak ikke er rettet opp og at det på skolen fremdeles undervises etter individuelle opplæringsplaner som ikke samsvarer med tilhørende vedtak. 9

10 IOP-en må ha egne mål for opplæringen når den avviker fra LK06, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at tilbudet om spesialundervisning ses i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Fylkesmannen vurderer at det i forhold til disse kravene blir følgefeil fordi vedtakene er mangelfulle, som beskrevet ovenfor. I «Håndbok spesialundervisning i grunnskulen» står det at de individuelle opplæringsplanene ikke kan ha andre mål enn de som står i vedtakene. Videre ser vi av de individuelle opplæringsplanene vi har fått tilsendt, at disse har egne mål for opplæringen. Fylkesmannen vurderer at selv om det angis mål i de individuelle opplæringsplanene, så er det likevel uklart om det er disse målene elevene skal ha. Det skyldes at vedtakene ikke sier noe om eleven skal følge kompetansemålene i læreplanverket eller ha avvik fra disse. Når det gjelder kravet til en implementert rutine som sikrer at tilbudet om spesialundervisning ses i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer, er det utarbeidet en kommunal rutine som omhandler dette kravet («Håndbok spesialundervisning i grunnskulen» side 11). På dette punktet vurderte Fylkesmannen på tilsynstidspunktet at rutinen ikke var implementert ved skolen, det vil si at den ikke var tilstrekkelig kjent og i bruk. I brev av fra Evje- og Hornnes kommune Kommentarer til foreløpig rapport felles nasjonalt tilsyn forhåndsvarsel om vedtak jf FVL 16, blir Fylkesmannen orientert om at det ble gjennomført et kompetansehevende tiltak for å implementere håndboka. Vi får videre opplyst at håndboka nå inngår som en integrert del av skolens handlingsprosedyrer og er publisert i Fronter for lærerne. Fylkesmannen vurderer likevel at det ikke er dokumentert at håndboka er tatt i bruk i den grad at vi kan fastslå at den er implementert. Vi har ikke fått dokumentert at rutinen fungerer for elever med individuelle opplæringsplaner ved skolen inneværende skoleår. Vi forutsetter at det for skoleåret 2015/16 blir sikret at tilbudet om spesialundervisning ses i sammenheng med den ordinære opplæringens planer. Når det gjelder praksis ved skolen er spesialundervisningen organisert i små grupper der elever fra begge klassene på trinnet inngår. Spesialundervisningen i fagene er parallellagt med fagene til klassene, og det blir sagt i intervjuene at elevene diskuteres på trinnmøter. Rammene ligger derfor til rette for samkjøring. Likevel kommer det tydelig frem gjennom intervjuene at det ikke er tradisjon for å se spesialundervisning i sammenheng med den ordinære undervisningen i særlig grad. Det er kontaktlærer som har ansvar for å formulere de sosiale målene i de individuelle opplæringsplanene, mens spesialpedagogen skriver om mål og innhold for fagene. Det blir bekreftet at det meste av spesialundervisningen foregår i grupper i fagene matematikk, norsk og engelsk og at dette vanskeliggjør samordning. Det blir videre sagt at innhold drøftes på trinnmøter, men at det ikke brukes mest tid på det. Flere nevner at elever med spesialundervisning for eksempel er med hvis klassen skal se film. Det kommer også frem at det har blitt ytret ønske ved skolen om å endre på praksisen med gruppeundervisning og for eksempel i større grad organisere spesialundervisningen gjennom et tolærersystem. Hovedregelen ved skolen i dag er at eleven er i gruppen. 10

11 3.4 Fylkesmannens konklusjon Det lokale arbeidet med læreplaner ved Evje ungdomsskole oppfyller kravene til opplæringsloven 2-3, jf. forskrift til opplæringsloven 1-1, 3-1 og 3-2. Rektor sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i faget og at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse og hva som er grunnlaget for vurderingen. Rektor sikrer videre at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og individuelle opplæringsmål i IOP. Arbeidet med individuelle opplæringsplaner ved Evje ungdomsskule er ikke alltid i samsvar med opplæringsloven 5-1 og 5-5. Skolen utarbeider IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning, men innholdet i de individuelle opplæringsplanene samsvarer ikke med enkeltvedtakene når det gjelder innholdet i opplæringen (eventuelle avvik fra LK06). De individuelle opplæringsplanene omfatter ikke mål for opplæringen der IOP avviker fra LK06. Arbeidet med individuelle opplæringsplaner ved Evje ungdomsskule samsvarer heller ikke med opplæringsloven 5-1 og 5-5 når det gjelder kravet til skolen om å ha en implementert rutine for å sikre at tilbudet om spesialundervisning sees i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer. 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. 11

12 Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger og årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til og veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. 12

13 Fylkesmannen vurderer at elevene ved Evje ungdomsskule får veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til og veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Evje- og Hornnes kommune er med i satsingen Vurdering for læring. De deltar i pulje 5 som startet opp høsten Skolens ansatte har jobbet en del med å videreutvikle vurderingspraksisen også før de ble med i satsingen. Skolen har de siste årene utarbeidet et vurderingssystem på Fronter. Fylkesmannen fikk under åpningsmøte en demonstrasjon i hvordan dette fungerer. Elevene har egen pc på skolen og mye av arbeidsoppgavene gjøres digitalt. Både oppgaver, besvarelser og tilbakemeldinger foregår for flere av fagene på læringsplattformen. De lokale læreplanene som er utarbeidet ved skolen og årsplaner i fagene, ligger også tilgengelig på Fronter. Planene inneholder mål og vurderingskriterier. Det er et krav om at elever skal veiledes i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Da holder det ikke at vurderingskriterier for eksempel er tilgjengelige på nett. Fylkesmannen har inntrykk av at de ansatte ved Evje ungdomsskule er bevisste på elevenes rett til å bli veiledet. I intervjuene kom det frem at lærerne gjerne aktivt forklarer elevene hva som skal til for å nå målene. De gjennomgår mål og vurderingskriterier muntlig i forkant av en opplæringsøkt og særlig ved igangsettelsen av større arbeider og nye kapitler i lærebøkene. Noen lærere velger å gjennomgå alle kompetansemålene i starten av skoleåret. I matematikk benyttes målark i stor grad, blant annet til å veilede elevene om mål og hva som legges vekt på i vurderingen i faget. Tilbakemeldinger som gis skriftlig på Fronter blir også supplert med fagsamtaler med elevene. Denne praksisen blir bekreftet i samtalene med elever. Det har vært diskutert blant de ansatte på skolen om det bør stå mål på ukeplanene. På tilsynstidspunktet hadde skolen valgt å ikke ha målene på ukeplanene, men heller formidle målene på andre måter. Det er utarbeidet en handlingsprosedyre som skal sikre elevenes rett til å kjenne kompetansemål for fagene og vurderingskriterier for måloppnåelse. Denne handlingsprosedyren er kjent i personalet og Fylkesmannen er av den oppfatning at den følges opp. De ansatte sier at når det gjelder elever med IOP, så får disse den samme oppfølgingen som andre elever. Det klargjøres hva som er målene for opplæringen og det gis veiledning om hva som blir vektlagt i vurderingen, men dette tilpasses nivået til elevene og elevenes individuelle behov. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Som nevnt ovenfor bruker Evje ungdomsskule Fronter aktivt i vurderingsarbeidet. På Fronter får elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer, noe Fylkesmannen har sett flere eksempler på. Vi har mottatt utskrifter fra Fronter og andre skriftlige tilbakemeldinger som viser at elevene får informasjon om egen kompetanse. Når det gjelder å gi veiledning i hva elevene må gjøre for å øke sin kompetanse, ser vi flere skriftlige eksempler på at dette også gjøres. Blant annet får elevene skriftlige 13

14 fremovermeldinger i forbindelse med innleveringsoppgaver i norsk og de får vite hva de må jobbe mer med gjennom målark i matematikk. Fylkesmannen vil bemerke at i de skriftlige fremovermeldingene vi har mottatt, er det ikke alltid at tilbakemeldingene er knyttet direkte til kompetansemålene og vurderingskriteriene som ble gitt elevene sammen med oppgaven. Videre blir det sagt at mye av veiledningen foregår muntlig i timene. Elevene bekrefter at de får tilbakemeldinger på hva de mestrer og veiledning om hva de må gjøre for å øke kompetansen sin, både muntlig i timene og som tilbakemeldinger på Fronter. Det nevnes blant annet konkrete eksempler fra musikkfaget. I intervjuene kommer det også frem at det er fokus på ulike læringsstrategier ved Evje ungdomsskule, og at elevene blir oppfordret til å bruke metoder som fungerer godt for den enkelte. Elevene skal involveres i eget læringsarbeid Når det gjelder dette kravet, blir det uttalt fra skolen selv at dette er noe som det jobbes med og som de ansatte kan bli bedre på. Det er et satsingsområde som omtales i skoleutviklingsplanen. Fylkesmannen ser likevel at elevene involveres i eget læringsarbeid allerede i dag på Evje ungdomsskule. Samtidig ser vi at skolen med fordel kan ta i bruk flere verktøy, noe som deltakelsen i Vurdering for læring forhåpentligvis kan bidra til. I intervjuene med lærerne og samtalene med elevene kommer det frem at elevene gjennomfører egenvurderinger etter fremføringer og utvalgte innleveringer. Det blir også bekreftet at egenvurdering foregår muntlig underveis i opplæringen. Vi får videre høre at metoden læringspartner benyttes i mange fag. I matematikk benyttes gjerne målark til egenvurdering og vi har også sett gode eksempler på egenvurdering direkte utført i skriftlig arbeid i dette faget. På Fronter er det et eget rom som er tilegnet egenvurdering. Her fyller elevene ut skjemaer i etterkant av arbeidsoppgaver i flere fag. Vi har fått tilsendt eksempler på skjemaet som benyttes. Vi vil kommentere at punktene i skjemaet med fordel kan knyttes tettere opp mot vurdering av i hvilken grad kompetansemål er nådd. Spørsmålene i dagens skjema er først og fremst knyttet til arbeidsprosess, innsats og ønsket måloppnåelse. Egenvurdering i fag skal være knyttet til elevenes eget arbeid, egen kompetanse og faglige utvikling. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Når det gjelder en halvårlig veiledning om hvordan eleven kan øke sin kompetanse i fagene, får vi opplyst at dette gjøres i timene, i fagsamtaler/elevsamtaler og i utviklingssamtaler/konferansetimer. Av tilbakemeldingene som gis på Fronter, er det de summative vurderingene som dominerer. Vi får opplyst at elevene gjennom Fronter fortløpende kan finne all gitt summativ vurdering. Hvert år ved terminslutt, i januar og i juni, sendes det hjem en veileder til foresatte hvor de får informasjon om hvordan de kan finne frem til vurderingene som har 14

15 vært gitt eleven underveis i semesteret. Det gis ikke en faglig oppsummert vurdering fra lærers side om elevens kompetanse i det enkelte fag hvor en ser på elevens kompetanse i forhold til kompetansemålene i faget. I rundskriv Udir er det utdypet at det skal gjøres en vurdering av elevens kompetanse. På Evje ungdomsskole overlates denne analysen til eleven og hjemmet slik Fylkesmannen forstår det. En halvårsvurdering uten karakter skal med ord beskrive hva som ligger i den karakteren eleven gis halvårlig. Karakteren skal være en konsekvens av den vurderingen lærer gjør av elevens kompetanse. På samme måte som at lærer ikke kan overlate til eleven selv å vurdere sin egen halvårskarakter på bakgrunn av de ulike karakterene som er gitt underveis på innleveringer, fremføringer og lignende, så kan lærer heller ikke overlate til eleven selv å vurdere hva som med ord beskriver halvårskarakteren. Informasjonen om elevens faglige ståsted er grunnlaget og en nødvendig forutsetning for den karakteren som blir satt. (Udir ). Praksisen Evje ungdomsskole har med å gi tilbakemeldinger i Fronter ivaretar den løpende underveisvurderingen når det gjelder å gi eleven tilbakemelding på hva de mestrer, men systemet ivaretar ikke elevens rett til informasjon om elevens kompetanse i forhold til kompetansemålene midt i året. Som det går frem av vår vurdering ovenfor (Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse), mener Fylkesmannen at det ved skolen gis fremovermeldinger løpende gjennom skoleåret. I tillegg skal det gis en halvårlig veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin i fagene. Vi får opplyst at hver lærer har fått nedsatt timer til fagsamtaler/elevsamtaler med elevene, men at fagsamtalene ikke holdes i hvert fag med alle elever. Lærer vurderer om det er behov for en samtale med den enkelte elev. Dette sikrere ikke at elevene får informasjon om egen kompetanse i alle fag og veiledning om hvordan de kan øke kompetansen sin i alle fag. Kontaktlærer har også en samtale med alle elevene i sin klasse, men da er det faglige fokuset først og fremst knyttet til fagene denne læreren selv underviser i. Fylkesmannen har fått tilsendt mal for elevsamtale, «Avtaleskjema logg for elevsamtale», og eksempler på noen ferdig utfylte skjemaer. Av de ferdig utfylte skjemaene, går det ikke frem at elevene får veiledning i hvordan de kan øke kompetansen sin i fagene og malen inneholder heller ikke en rubrikk eller et punkt som ivaretar at fremovermeldinger fylles ut. Utviklingssamtalen/foreldrekonferansene er lagt opp slik at eleven og foresatte kan bestille tid med den eller de lærerne de ønsker å ha en samtale med. Dette sikrere heller ikke at elevene får informasjon om egen kompetanse i alle fag og veiledning om hvordan de kan øke kompetansen sin i alle fag. Ved Evje ungdomsskule holdes det utviklingssamtaler/foreldrekonferanser i ukene før og etter at halvårskarakteren settes. Fylkesmannen vil presisere at hvis halvårsvurderingen skal inngå som en del av utviklingssamtalen, må denne samtalen finne sted før halvårskarakteren gis. Karakteren skal komme som en konsekvens av vurderingen. Fylkesmannen vurderer at skolen har et innarbeidet vurderingssystem på Fronter for den summative vurderingen. Videre vurderer vi at det er positivt at det settes av tid til samtaler og at skolen holder flere samtaler med elevene i løpet av året enn det som er vanlig. På Evje ungdomsskule holdes det flere fagsamtaler/elevsamtaler i løpet av året i 15

16 tillegg til konferansetime med foreldre to ganger i året. Fylkesmannen er likevel av den oppfatning at skolen ikke har en organisering og en implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. I «Håndbok spesialundervisning i grunnskulen» står det presisert at skolen skal utarbeide en årsrapport for alle elever med spesialundervisning. Fylkesmannens vurdering er at ikke alle ansatte på skolen er kjent med denne rutinen, men de som er ansvarlige for at årsrapportene utarbeides er kjent med den og følger den opp. Vi har fått tilsendt årsrapporter som viser at målene fra den individuelle opplæringsplanen tas med og det beskrives i hvilken grad eleven har nådd dem. Fylkesmannen vil påpeke at rutinen må gjøres kjent for alle. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Den individuelle underveisvurderingen ved Evje ungdomsskole bidrar i noen grad til at elevene får realisert sine muligheter til å nå målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5 og forskrift til opplæringsloven 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og Lærerne veileder elevene om hvilke kompetansemål fra LK06 / mål i IOP som opplæringen er knyttet til, hva det legges vekt på i vurderingen i faget og lærerne gir elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene. Videre veileder lærerne elevene løpende om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i faget og de sørger for å involvere elevene i eget læringsarbeid. Skolen har ikke en implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevens kompetanse i fagene og veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin. Skolen har en implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. 16

17 Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for systematisk å vurdere om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Skolen må ha implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen har ikke en egen plan med oversikt over hvilke tester som skal tas når og hvem som skal analysere dem, men Fylkesmannen vurdere at skolen likevel har flere ulike skriftlige rutiner som til sammen sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. I funksjonsbeskrivelsen til faglærer står det at faglærer skal gjennomføre og vurdere de tester som skolen pålegger, blant annet kartleggingsprøver. Videre står det angitt i skolens kalender på Fronter når de nasjonale prøvene skal tas. Fylkesmannen vil påpeke at skolen med fordel kunne fått inn i kalenderen tidsangivelse av når andre typer tester skal tas. Hvis faglærer vurderer at det ikke er tilstrekkelig progresjon i en elevs utvikling, drøftes dette med kontaktlærer og tas opp på trinnmøter. Vi ser av funksjonsbeskrivelsen til spesialpedagogisk koordinator at hun har ansvar for å gjennomføre klasselistegjennomgang med kontaktlærerne med tanke på tiltak, utbytte av 17

18 undervisningen og diagnostiske tester. Videre ser vi av funksjonsbeskrivelsen til trinnleder at hun skal sørge for at elevenes faglige progresjon blir drøftet på tvers av fagene. I intervjuene får vi bekreftet at alle elever får kartlagt sin leseutvikling gjennom verktøyet «SOL» og at verktøyet «Kartleggeren» benyttes i fagene matematikk, norsk og engelsk. Gjennom intervjuene får vi videre bekreftet at trinnmøtene blant annet benyttes til å gjennomgå klasselister og vurdere om elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. I «Skoleutviklingsplan for Evje ungdomsskole», ser vi at det er gjort en vurdering av elevenes utbytte av opplæringen i engelsk. Det står at det på bakgrunn av resultater på eksamen og nasjonale prøver er grunn til å se nærmere på elevenes kompetanse i faget. Faggruppen i engelsk utfordres på å komme med forslag til tiltak som kan heve resultatene i faget. Fylkesmannen vurderer at dette er et godt eksempel på at skolen gjør en vurdering av om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Av intervjuene går det frem at de ansatte selv mener de har en praksis som ivaretar dette, men ingen rutine. Dette gjelder særlig vurderingen av elever som ikke nødvendigvis vil ha behov for spesialundervisning. Når det gjelder elever som kan ha behov for spesialundervisning, står det i «Handbok spesialundervisning i grunnskulen» at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø skal bli vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fylkesmannen vurderte i foreløpig rapport at denne rutinen ikke var kjent og i bruk hos alle skolens ansatte. I brev av fra Evje- og Hornnes kommune Kommentarer til foreløpig rapport felles nasjonalt tilsyn forhåndsvarsel om vedtak jf FVL 16, blir Fylkesmannen orientert om at det ble gjennomført et kompetansehevende tiltak for å implementere håndboka. Vi får videre opplyst at håndboka nå inngår som en integrert del av skolens handlingsprosedyrer og er publisert i Fronter for lærerne. Fylkesmannen vurderer likevel at det ikke er dokumentert at håndboka er tatt i bruk i den grad at vi kan fastslå at den er implementert. Vi har fått tilsendt mal for pedagogisk rapport som skal fylles ut ved henvisning til PPT. Her skal skolen blant annet fylle ut om det har vært satt i gang tiltak rundt arbeidsmåter, trivsel og organisering av undervisningen. Når det gjelder en vurdering av vurderingspraksis, var dette ikke tatt med i den første rapportmalen Fylkesmannen mottok. Følgelig vurderte vi i foreløpig rapport at heller ikke malen for pedagogisk rapport ivaretok kravet om en skriftlig implementert rutine for å sikre at det gjøres en vurdering av både arbeidsmåter, læringsmiljø og vurderingspraksis. Som vedlegg til brev av fra Evje- og Hornnes kommune Kommentarer til foreløpig rapport felles nasjonalt tilsyn forhåndsvarsel om vedtak jf FVL 16 følger en revidert utgave av pedagogisk rapport. Her er det også tatt med at det skal gjøres en vurdering av 18

19 vurderingspraksis. Fylkesmannen vurderer likevel at det ikke er dokumentert at pedagogisk rapport er tatt i bruk i den grad at vi kan fastslå at denne er implementert. Fylkesmannen vurderer at de ansatte på skolen, til tross for de ikke har noen implementert rutine, gjennomfører tiltak innenfor tilpasset opplæring. Vi ser blant annet at skolen kartlegger alle elevers leseutvikling gjennom «SOL». Hvis det avdekkes vansker hos eleven når det gjelder lesing, blir det iverksatt lesetrening. Lingdys er kjøpt inn som et tilretteleggingstiltak, ikke bare til bruk i spesialundervisningen. Videre kan det bli satt inn assistent til å styrke klasser hvor det er avdekket at elever ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. I intervjuene kommer det frem at det er en kultur på skolen for å dele gode opplegg og tiltak som fungerer. Det er blant annet opprettet en egen delingsside i flere av fagene på Fronter. Et annet eksempel er justering av undervisningsopplegg etter en vurdering av elevenes leksearbeid på Fronter, hvor lærer kunne se at flere ikke hadde tilfredsstillende måloppnåelse. Fylkesmannen er også gjort kjent med at faglig sterke elever får mulighet til å arbeide med lærestoff fra videregående opplæring, men at ingen elever ved skolen tar fag på videregående nivå. Fylkesmannen mener at det kunne vært ønskelig med en enda større bredde av tiltak som kunne omfatte alle elever og endring av egen praksis. Vi ser likevel at i den grad det avdekkes tilfeller der elever ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, så settes det inn tiltak. Skolen må ha implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. Ved Evje ungdomsskule er det «Handbok spesialundervisning i grunnskulen» som er den skriftlige rutinen for å vurdere om elever har behov for spesialundervisning, men denne håndboka var ikke kjent av alle lærere på tilsynstidspunktet. Håndboka er først og fremst spesialpedagogisk koordinator sitt verktøy, og den var godt kjent for henne. Likevel vurderte Fylkesmannen i foreløpig rapport at dette ikke var tilstrekkelig, da det her er snakk om en handlingsplikt for alle ansatte og derfor viktig at alle kjenner gjeldende rutine. I brev av fra Evje- og Hornnes kommune Kommentarer til foreløpig rapport felles nasjonalt tilsyn forhåndsvarsel om vedtak jf FVL 16, blir Fylkesmannen orientert om at det ble gjennomført et kompetansehevende tiltak for å implementere håndboka. Vi får videre opplyst at håndboka nå inngår som en integrert del av skolens handlingsprosedyrer og er publisert i Fronter for lærerne. Fylkesmannen vurderer likevel at det ikke er dokumentert at håndboka er tatt i bruk i den grad at vi kan fastslå at den er implementert. Oppfølgingen og bruken av håndboka vil først vise seg når nye vedtak fattes og nye individuelle opplæringsplaner skrives. Gjeldende praksis på skolen er at behov for spesialundervisning først og fremst meldes i forbindelse med klasselistegjennomgang på stormøter. Det er spesialpedagogisk koordinator som har ansvar for disse møtene. I intervjuene får vi vite at rektor og spesialpedagogisk koordinator ikke har faste møter om elever som vurderes å kunne ha behov for spesialundervisning og at det ikke finnes noen rutine for dette. Det er 19