TILSYNSRAPPORT. Rygge kommune Halmstad barne- og ungdomsskole

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, skolebasert vurdering og kommunens forsvarlige system for å vurdere og å følge opp kravene Rygge kommune Halmstad barne- og ungdomsskole 1

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Om tilsynet med Rygge kommune Halmstad barne- og ungdomsskole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Skolebasert vurdering Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Skoleeiers forsvarlige system for å sikre skolenes arbeid med elevenes utbytte og skolebasert vurdering Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Retting av brudd på regelverket

3 10. Kommunens frist til å rette...34 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering med Rygge kommune. Undersøkelsen har vært gjennomført på skolenivå ved Halmstad barne- og ungdomsskole og på skoleeiernivå. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre hovedområder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering (som denne rapporten omhandler), samt forvaltningskompetanse. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 og egenvurderinger knyttet til tilsynet. Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger med alle skoleeiere i fylket og et formøte med Halmstad barne- og ungdomsskole før tilsynet. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av brudd på regelverket som er avdekket under tilsynet. Fristen er Dersom brudd på regelverket ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 2. Om tilsynet med Rygge kommune Halmstad barne- og ungdomsskole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet omfatter også den skolebaserte vurderingen som er skolens jevnlige vurdering av sin egen virksomhet og måloppnåelse. Vurdering av egen virksomhet betyr at skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen

5 Elevvurdering, skolebasert vurdering og nasjonal vurdering skal ses i sammenheng. De ulike formene for vurdering skal samlet sett utfylle hverandre og medvirke til at den enkelte eleven blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg, og at de nasjonale målene for opplæringen styrer arbeidet i skolen (Stortingsmelding ). Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Kvalitetsvurdering er et verktøy for den enkelte lærer, skole og skoleeier i arbeidet med vurdering og kvalitetsutvikling i opplæringen. Det er derfor også viktig at skoleeier har et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra de nasjonale kvalitetsvurderingene da de nasjonale kvalitetsvurderingene kan indikere manglende overholdelse av lover og forskrifter. Overordnet mål for systemet er å bidra til regelverksetterlevelse som kan sikre kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen og økt læringsutbytte for den enkelte elev. Formålet med systemet er tredelt: Det skal sørge for at skoleeier aktivt gjør vurderinger av om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt Det skal sørge for at skoleeier følger opp resultatene av vurderingene nevnt ovenfor slik at avvik fra opplæringsloven og forskrifter blir rettet opp. Det skal sørge for oppfølging av de nasjonale kvalitetsvurderingene der disse kan indikere lovbrudd. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Skolebasert vurdering Kommunens forsvarlige system for å vurdere og å følge opp at kravene blir etterlevd Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Og at kommunen som skoleeier sørger for at skolen ved skolebasert vurdering har gode kilder og relevant informasjon om elevenes måloppnåelse avdekker årsaken til manglende måloppnåelse og gjennomfører endringer sikrer en bred medvirkning i gjennomføringen gjennomfører vurderingen jevnlig 5

6 I tilsynet vurderer vi om elevene får dette på skolen som vi undersøker i tilsynet og om skolen gjennomfører em skolebasert vurdering. Vi vurderer også om kommunen har et forsvarlig system for å vurdere og følge opp at elevene får slik opplæring og oppfølging på alle kommunens skoler. Vi ser på om kommunen skaffer seg informasjon om praksis på skolene, vurderer om skolene følger regelverket og setter inn tiltak dersom de ikke følger regelverket. Vi vurderer om kommunen gjør dette tilstrekkelig og ofte nok til å sikre at skolene følger regelverket. Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter for måloppnåelse eller får lite utbytte av opplæringen, at skolen ikke har god kunnskap om måloppnåelse, og hva som eventuelt forårsaker at målene ikke nås. Dette kan igjen medføre at skolen ikke gjør noe med lite tilfredsstillende organisering, tilrettelegging eller gjennomføring av opplæringen. Elevene får dermed ikke det utbyttet av opplæringen som de ellers kunne fått. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Rygge kommune ble åpnet gjennom brev Kommunen ble pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren 6

7 vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i 7

8 klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. Det fremgår av de IOPer som er fremlagt i tilsynet et de gjelder for 1 skoleår. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Halmstad barne- og ungdomsskole har lagt frem en rekke dokumenter som omhandler skolens arbeid med opplæringen i fag. For hvert av de fag og trinn som er undersøkt i tilsynet, er det lagt frem en halvårsplan. Halvårsplanen inneholder kolonnene «Tema/tid», «Kompetansemål», «Grunnleggende ferdigheter», «Læringsmål eller kriterier på veien mot kompetansemålet», og «TPO konkretiseres». Gjennom intervjuene kommer det frem at kompetansemålene ligger fast i halvårsplanene, ved at det ikke er tillatt å flytte på kompetansemålene når de er lagt inn i halvårsplanene. Det er faggruppene som undersøker om alle kompetansemålene er med i halvårsplanene, men gjennom intervjuene kommer det også frem noe usikkerhet om hvordan kompetansemålene legges på tvers av trinn. For ledelsens sikring av arbeidet med halvårsplaner er det utarbeidet en sjekkliste, men intervjuene viser at denne enda ikke er implementert ved skolen. Videre har kunst og håndverk på barnetrinnet dokumentet «Progresjon og kompetansemål trinn». Dokumentet skal gi en plan for progresjon frem mot kompetansemålene som er gitt på det enkelte trinn, og er utarbeidet i fellesskap av faglærerne ved skolen. I dette faget ligger også dokumentet «Kunst og Håndverk trinn, Høst 2015», som er en egen sjekkliste for lærer i faget. For 4. trinn har skolen lagt frem dokumentet «Kompetansemål for uke 44-45». Dokumentet inneholder informasjon om kompetansemål for fagene norsk, matematikk og engelsk, fordelt på tema. Skolen har læringsmåltester på 4. trinn. Dette er korte tester som inneholder spørsmål om norsk, matematikk og engelsk, og som inneholder en sekvens for egenvurdering av elevene. For 7. trinn Kunst og håndverk foreligger det et dokument om kompetansemål, vurdering og egenvurdering for hvert av temaområdene elevene skal gjennom. Dokumentet inneholder læringsmål, og kjennetegn på måloppnåelse fordelt på kategoriene lav, middels og høy. Dokumentet inneholder også spørsmål til elevene, som elevene skal bruke i egenvurdering. Videre har skolen ukebrev. Ukebrevene inneholder temaer som elevene jobber med i de forskjellige fagene ved skolen. I norsk, matematikk og engelsk er det også gjengitt målene det skal jobbes mot i perioden for ukebrevet. Også ukebrevet inneholder en liten rubrikk for egenvurdering av elevene. På norsk 7. trinn brukes også «Læringsmålsark». Dette arket inneholder informasjon om kompetansemål knyttet opp mot arbeidsmåter, læringsmål og materiell. I tillegg har skolen dokumentet «Arbeidsplan» som skal brukes for å strukturere arbeidet til elevene. I denne planen står det beskrevet oppgaver i utvalgte fag, i tillegg til 8

9 læringsmål, og eventuelle andre ordensoppgaver eleven har. Gjennom intervjuene kommer det frem at disse planene er individuelle og at de ikke brukes konsekvent, men ved behov. Skolen bruker individuell utviklingsplan (IUP) for alle elever, hvor lærerne skriver inn vurderinger i fagene. IUPen ligger i Fronter. Her har både elever og foresatte tilgang til informasjon om elevenes utvikling i de forskjellige fagene. Gjennom intervjuene kommer det frem at alle planene og dokumentene som lærerne bruker for å arbeide med og beskrive mål for undervisningen, ligger tilgjengelig for skolens ledelse på skolens intranett. På ungdomstrinnet har lærere i kunst og håndverk utarbeidet oversikter over hva som kreves på de forskjellige kompetansenivåene. Dette er et sett med dokumenter som er knyttet til temaene i undervisningen, og som knytter kjennetegn for måloppnåelse til læringsmålene. Dokumentet inneholder også en rubrikk for «Karakter» og en rubrikk for «Framovermelding». Gjennom intervjuene kommer det frem at lærere i faget jobber med underveisvurdering med elevene, og i den innsendte dokumentasjonen kommer det frem hvordan dette arbeidet foregår. I den innsendte dokumentasjonen kommer det også frem hvordan lærerne i faget jobber med kompetansemålene i faget, for å fordele disse på arbeidsoppgaver. Gjennom dokumentasjonen og intervjuene kommer det frem at arbeidet i matematikk på ungdomstrinnet er nivådelt. Inndelingen på nivåene «Blå», «Rød» og «Grønn» er basert på elevenes ferdigheter i faget, men et skifte av nivå er mulig i løpet av skoleåret. I matematikk bruker skolen arbeidsplaner, som inneholder informasjon om kompetansemål. Skolen har lagt ved eksempel på ukeplan for 10. trinn. Denne inneholder informasjon om prøver og vurderinger som skal gjøres i løpet av uken, i tillegg til informasjon om målene elevene skal jobbe mot i de forskjellige undervisningsfagene. Planen inneholder også en oversikt over hjemmearbeid og innleveringen som elevene må foreta i løpet av uken. I norsk på ungdomstrinnet har skolen lagt ved flere vurderingsskjemaer, knyttet til forskjellige temaer i faget. Dette er skjemaer til bruk både i lærervurderingen av elevene, og til bruk i egenvurdering. Det foreligger også en beskrivelse av hvordan halvårsvurderingen skal foregå, fordelt på trinnene 1.-4., 5.-7., og Her fordeles oppgaver mellom faglærere og kontaktlærere, i tillegg til at innholdet i halvårsvurderingene beskrives. Gjennom intervjuene kommer det frem at skolen bruker skolevandring, men at det ikke har vært noen systematikk i dette arbeidet. Det foreligger imidlertid dokumentasjon på at skolevandring er benyttet på trinn og knyttet opp mot medarbeidersamtaler. Utover dette fremkommer det at det har vært nytilsatte som har blitt prioritert i den skolevandringen som har foregått til nå. Når det gjelder spesialundervisning, har skolen i sin dokumentasjon lagt ved saksdokumenter for 6 elever. Dokumentene fra skolen inneholder sakkyndig vurdering, enkeltvedtak til spesialundervisning, årsrapport, og gjeldende IOP. På det spesialpedagogiske området har skolen også årshjul for arbeidet, og dokumentet «Modell fra PPT». 9

10 I særskilt språkopplæring fremkommer det av intervjuer, vedtak og egenvurderinger at det jobbes etter planer som bygger på «Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter». I andre fag enn norsk er det klassens planer som gjelder. 3.3 Fylkesmannens vurderinger Gjennom dokumentasjonen og intervjuene med lærerne kommer det frem at halvårsplanene er et viktig dokument i arbeidet med opplæringen i fag. Arbeidet med denne planen har en fast og innarbeidet struktur, og gjennom intervjuene kommer det frem at alle lærerne har fokus på arbeidet med denne. Selv om oppbygningen av halvårsplanene baserer seg på en mal og på den måten er lik, finnes det forskjeller i innholdet. Dette sees tydeligst i forskjellen på målformuleringene på barnetrinnet og ungdomstrinnet. På barnetrinnet er det en overvekt av aktiviteter som beskrives i kolonnene for læringsmål, mens det på ungdomstrinnet er flere beskrivelser av hva elevene skal kunne etter at opplæringen er ferdig. Gjennom intervjuene kommer det frem at lærerne vurderer noe forskjellig hvordan kompetansemålene og læringsmålene skal formidles til elevene, basert på hvilket trinn de går i. Det kommer frem gjennom intervjuene at når kompetansemålene er lagt, så ligger de fast i halvårsplanen. Det er altså ikke anledning til å bytte om på kompetansemålene i etterkant, og dette skal være med på å sikre at alle kompetansemålene nås i undervisningen. Det er i utgangspunktet faggruppenes oppgave å se til at alle kompetansemålene dekkes i halvårsplanene, og det er tydelig at skolen samlet sett har et høyt fokus på arbeidet med disse planene. I tillegg kommer det gjennom intervjuene også fram at ledelsen har gjennomgått halvårsplanene. Arbeidet med å bryte kompetansemålene ned til mer konkrete læringsmål foregår i faggruppene, i de fagene hvor det er flere lærer på faget. Skolen utformer halvårsplaner med utgangspunkt i læreplanene i fagene slik de fremkommer i LK06. Halvårsplanene synliggjør imidlertid ikke fordelingen av kompetansemålene gjennom løpet. Det er derfor ikke mulig å se hvordan skolen sørger for at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget samlet sett. Det fremkom også av intervjuene usikkerhet på hvordan kompetansemålene har blitt fordelt på de ulike trinn der det er flere enn en lærer inne i faget. Det foreligger ikke en lokal læreplan som synliggjør denne sammenhengen i fagene på tvers av trinnene. Når det gjelder formidling av læringsmål til elevene, fremkommer det i dokumentasjonen samlet sett ikke noen enhetlig måte å gjøre dette på. Ukeplaner er det dokumentet som de fleste av lærerne bruker i så henseende, men det kommer også frem at lærere bruker oppslag i klasserommet, andre formilder dette muntlig. Ukeplanene Fylkesmannen har fått tilgang til i tilsynet har gjennomgående gitt informasjon om læringsmål i fagene. Skolen har lagt frem flere dokumenter som omhandler vurdering. Av disse gir mange av dokumentene informasjon om vurderingskriterier, knyttet opp til lav, middels eller høy måloppnåelse. Dette er dokumenter som gir informasjon om vurderingskriterier forbundet med temaer i undervisningen, og det er vår vurdering at disse dokumentene fungerer godt som informasjon om hva som blir vektlagt i vurderingen av elevenes kompetanse. Etter det Fylkesmannen har sett er lærerne ved skolen hver for seg opptatt av at elevene skal få den informasjonen som er nødvendig for å lære å utvikle seg. Dette arbeidet kan og må gjøres på forskjellige måter avhengig av trinn, og dokumentasjonen 10

11 viser også at dette gjøres ulikt på tvers av trinn. Imidlertid er arbeidet med disse dokumentene knyttet enten opp til faggruppene, eller opp til den enkelte lærer. Det er i dokumentasjonen fra skolen ikke tilstrekkelig tydelig at rektor eller skoleledelsen har informasjon som gjør at ledelsen kan sikre at alle elever faktisk får informasjon om hva som vektlegges i vurderingen i faget. Gjennom blant annet skolevandringen kan rektor og skolens ledelse få noe informasjon om hva som foregår i klasserommene, men skolevandring Er ikke implementert og systematisert på en slik måte at den kan ivaretar dette. Gjennom intervjuene kommer det frem at alle planene ved skolen er tilgjengelig for rektor gjennom skolens intranett. Her vil det være mulig for rektor å hente ut de planene som produseres av lærerne, og som omhandler blant annet grunnlaget for vurderingen og mål for undervisningen. Også i egenvurderingsskjemaene legges det generell vekt på at kompetansemålene er utgangspunktet for arbeidet med halvårsplanene, og at elevene får kjennskap til mål og vurderingsformer blant annet gjennom ukebrev. Imidlertid ligger det et krav på rektor om å sikre at dette skjer uavhengig av hvilken lærer elevene har, og Fylkesmannen ser ikke at skolen har et system som setter rektor i stand til å gjøre dette. Som nevnt tidligere er lærerne ved skolen hver for seg opptatt av å gi elevene tilstrekkelig informasjon om mål og rammer for læringen, men rektor eller skolens ledelse innhenter ikke informasjon om dette arbeidet som gjør at de kan korrigere eventuelle mangler. Når det gjelder spesialundervisning, utarbeider skolen IOP hvert år for alle elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Innholdet i IOP ene samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innhold og omfang av spesialundervisningen. IOP ene har også egne mål for opplæringen der elevens opplæring avviker fra den ordinære opplæringen. Det fremkommer av intervjuene at det er faglærer som utarbeider IOP ene. Gjennom dokumentet «Årshjul spesialundervisning skoleåret » har skolen en rutine for å sikre at IOP ene er samordnet med den ordinære opplæringens planer. Gjennom intervjuene kommer det frem at denne rutinen er kjent, og at den fungerer i praksis. Det er spesialpedagogisk koordinator som har ansvaret for å sikre dette arbeidet. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Med bakgrunn i den informasjonen som har fremkommet i tilsynet, er det vår konklusjon at Rygge kommune Halmstad barne- og ungdomsskole har en innarbeidet praksis som gjør at rektor sikrer at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemålene, i de fagene som ble undersøkt i tilsynet. Rygge kommune Halmstad barne- og ungdomsskole har ikke en innarbeidet praksis som gjør at rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Det er ikke etablert en praksis som gjør at rektor sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/i faget. 11

12 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha en innarbeidet praksis som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. 12

13 Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. Skolen må ha en innarbeidet praksis som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser I norskfaget blir målene for opplæringen formidlet i ukebrev og i ulike skriv knyttet til tema på både barnetrinnet og ungdomstrinnet. Det fremkommer av intervjuene at ukebrevet og IUPene i Fronter er et viktig grunnlag for kommunikasjon med hjemmet. Målene for opplæringen blir også formidlet i Fronter. I intervjuene sier lærerne at målene for opplæringen formidles ved oppstart av hver time og at målene benyttes aktivt i hele opplæringen. For de yngste elevene blir kompetansemålene forenklet i formidlingen til elevene slik at elevene har større forutsetninger for å forstå målene. I kunst og håndverksfaget foreligger det dokumentasjon på at målene for opplæringen formidles skriftlig i forkant av hver oppgave som elevene skal jobbe med. Videre formidles målene til elevene på Fronter. I intervjuene fremkommer det at målene også formidles muntlig til elevene og på tavla, både ved oppstart av en ny oppgave og underveis i arbeidet. Det gjøres mye likt på barnetrinnet og på ungdomstrinnet. I matematikkfaget utarbeides det ukeplaner både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. I ukeplanene fremkommer målene for opplæringen for den enkelte periode og tema. Det blir sagt i intervjuene at det er utfordrende å formidle kompetansemålene til elevene i matematikkfaget, fordi kompetansemålene strekker seg over flere trinn. Det blir sagt at det imidlertid er god støtte i læreboka, der kompetansemålene er knyttet til det enkelte kapittel og gjentas i opplæringsløpet. Fronter benyttes også i stor grad til å formidle målene for opplæringen. I intervjuene ble det sagt at Fronter og IUPene i Fronter har blitt brukt i ulik grad og omfang, men at det nå har kommet tydeligere føringer fra kommunalt nivå på bruk av Fronter slik at det blir en standard og da mer likt for alle fag, klasser og trinn. For elever med vedtak om spesialundervisning utarbeides det blant annet dokumenter innen det enkelte fag som eleven har vedtak om spesialundervisning i. I disse dokumentene fremkommer læringsmålene og kompetansemålene som disse er utviklet på grunnlag av. Intervjuene viser at målene for opplæringen formidles muntlig til elevene 13

14 på en mer forståelig måte enn slik de er formulert i læreplanene. Skolen har lagt frem dokumenter som synliggjør vurderingskriterier i de utvalgte fagene. Det er blant annet i matematikkfaget utarbeidet egne skriv med vurderingskriterier. Disse kan finnes igjen i kjennetegn på måloppnåelse i lærebøkene, der kjennetegn for måloppnåelse fremkommer for hver type kompetanse i faget og sier noe om hva som forventes for å nå liten, middels eller høy måloppnåelse. I norskfaget er det utarbeidet vurderingsskjemaer knyttet til ulike tema eksempelvis «vurderingsskjema for bokomtale». Her er det synliggjort hva som forventes av elevene for de ulike gradene av måloppnåelse og karakterer. Kjennetegn på måloppnåelse er knyttet til kompetansemålene. Det er fremlagt dokumenter som viser at det er utarbeidet vurderingskriterier i faget kunst og håndverk. I dokumentene, eksempelvis «Vurdering av lykt i keramikk» fremkommer det hva som forventes for å kunne nå lav, middels og høy måloppnåelse på den enkelte oppgave som elevene skal gjøre. Intervjuene og egenvurderingene viser stor ulikhet fra lærer til lærer om vurderingskriteriene formidles elevene utover at de foreligger i dokumenter som er tilgjengelige for elevene. I egenvurderingene viser de fleste lærerne til at vurderingskriteriene synliggjøres i ukebrev, viser til læringsmål og egenvurderinger. Noen henviser til elevsamtaler og fagssamtaler. Noen lærere informerer om at de formidler vurderingskriteriene og hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse muntlig for elevene. Det fremkommer av dokumentasjon og intervjuer at IUPen i Fronter er et viktig verktøy i underveisvurderingen. Intervjuene viser at det har vært store forskjeller på hvordan og hvor mye IUPene benyttes for å gi tilbakemelding til elevene på hva de mestrer og hvordan de kan øke sin kompetanse i fagene. Dokumentasjon viser at detaljeringsgraden i tilbakemeldingene til elevene i IUPene er ulike, blant annet når det gjelder informasjon om hva eleven må gjøre for å øke sin kompetanse. Informasjon er så lite konkret at det kan være vanskelig for elever å nyttegjøre seg av informasjonen. I intervjuene informeres det om at IUPene skal vise både målene for fagene og underveisvurdering for den enkelte elev. Det fremkommer av intervjuene at IUP i langt større grad skal bli en standard for alle i form og bruk. Elevene bekreftet at det var stor forskjell fra lærer til lærer og fag til fag om hvor mye informasjon som fremkom av IUP. Noen elever benytter i liten grad IUPen, da de mener at det meste formidles av lærerne gjennom ulike dokumenter eller i timene allikevel. Dokumentasjon og intervjuer viser at læringsmålstester brukes i stor grad i alle fagene vi har kontrollert i tilsynet. I tillegg bruker skolen Kartleggeren systematisk. I intervjuene blir det sagt at dette er viktige verktøy for å gi elevene tilbakemeldinger og fremovermeldinger. I tillegg er dette også grunnlag for vurdering av om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Elever med vedtak om spesialundervisning får underveisvurdering på lik linje som andre elever, dette fremkommer av dokumentasjon og intervjuer. I intervjuene fremkom det at de på barnetrinnet benytter elevsamtaler i grupper og entil-en samtaler underveis for å gi elevene tilbakemelding på hva de mestrer i fag og hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Av dokumentasjon fremkommer det at det på 14

15 ungdomstrinnet i faget matematikk benyttes kapittelprøver og underveisvurdering knyttet til hver prøve. Det gjennomføres fagsamtaler og elevene får tilbakemeldinger på alle prøver. I norskfaget benyttes vurderingsskjemaer systematisk. Her er det utarbeidet detaljerte vurderinger innen hvert tema på hva elevene mestrer og hva de må øve mer på. Intervjuene viser at det i faget kunst og håndverk også gjennomføres en løpende underveisvurdering knyttet til hver enkelt oppgave og det er utarbeidet et skjema for vurdering der det fremgår en standard for hva elevene skal mestre. Både barnetrinnet og ungdomstrinnet gjennomfører utviklingssamtaler/elevsamtaler hvert semester, der elevene gis en mer generell tilbakemelding på hva de mestrer i fagene og hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Av dokumentasjon fremkommer det at skolen har utarbeidet en rekke skjemaer for egenvurdering. På ukebrevene til 4. trinn er det lagt til en egenvurderingsrubrikk på slutten av ukebrevet. Det gjennomføres en egenvurdering på læringsmåltestene og det foreligger egenvurderingsskjemaer der elevene skal vurdere hvor gode de på et mer generelt nivå i faget, og gjøre en vurdering av egen innsats i faget. I noen fag og trinn benyttes også kompisvurdering. Det gjennomføres en halvårsvurdering uten karakter i alle de fagene og utvalgene som deltok i tilsynet. Hvordan halvårsvurdering uten karakter gjennomføres varierer fra fag til fag. I noen fag er det en samtale dersom halvårsvurderingen viser at det er stort avvik i karakteren fra utviklingssamtalen ble gjennomført, midt i semesteret, til halvårsvurderingen i januar. I andre fag gjennomføres en samtale med elevene før de får karakteren, men elevene får informasjon om hvilken karakter de vil få. Alle fag viser til at denne informasjonen fremkommer i IUPen. Elevene informerer imidlertid om at informasjonen i IUPene er svært varierende. Noen lærere oppsummerer tidligere tilbakemeldinger og utviklingsområder gjennom semesteret, andre utformer en ny halvårsvurering ut fra elevens nivå på det aktuelle tidspunktet og andre igjen viser til den vurderingen og tilbakemeldinger som er gitt i løpet av semesteret. Av intervjuene fremkommer det imidlertid at det er et krav ved skolen å gi tilbakemeldinger og fremovermeldinger i IUP som et minimum før elevsamtalene vår og høst, og ved hver halvårsvurdering og på slutten av opplæringsåret for fag som ikke er avsluttet. Det fremkommer av malen for IUP at det skal registreres vekstpunkt og tilbakemeldinger til elevene. I intervjuene og dokumentasjon, blant annet «Årshjul for spesialundervisning» fremkommer det at det at elever med vedtak om spesialundervisning får halvårsvurdering på lik linje med elever uten vedtak om spesialundervisning. Halvårsvurderingen bygger på målene i IOPen der elevene har egne mål. Dokumentasjonen viser at det hvert år gis en vurdering i slutten av opplæringsåret i en årsrapport. 4.3 Fylkesmannens vurderinger Det er Fylkesmannens vurdering at lærerne i de fagene og utvalgene som er en del av tilsynet, formidler til elevene hvilke kompetansemål opplæringen er knyttet til. Dette fremkommer både av dokumentasjonen som ukebrev og temabrev, og Fronter. 15

16 Kompetansemålene og læringsmålene blir også formidlet til elevene muntlig. Det er imidlertid litt variasjon i hvor systematisk dette gjøres fra klasse til klasse. Etter vår vurdering har alle fagene og utvalgene som er inkludert i tilsynet dokumenter som viser hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse i det enkelte fag. Det fremkommer imidlertid store forskjeller på hvorvidt lærerne kommuniserer dette til elevene utover at det er tilgjengelig i ulike dokumenter. Vi presiserer i den sammenheng kravet til at elevene skal være kjent med hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. IUPene i Fronter er sentrale i underveisvurderingen av elevene. Etter vår vurdering har bruken og detaljeringsgraden i IUPene vært svært ulik fra lærer til lærer, noe som også bekreftes av elevene. Det kan synes som om ikke alle elever benytter Fronter i like stor grad når det gjelder å innhente informasjon om målene for faget, underveisvurdering mv. Etter vår vurdering har skolen tatt i bruk en egenvurdering som medfører at elevene deltar aktivt i eget læringsarbeid i alle de fag og utvalg som er inkludert i tilsynet. Det fremkommer imidlertid ikke tydelig for Fylkesmannen om skolen og lærerne benytter resultatene fra egenvurderingene og underveisvurderingen forøvrig i den videre opplæringen av elevene eller om det er opp til den enkelte elev å ta ansvar for å jobbe videre med sine egne forbedringsområder. Med bakgrunn i intervjuer og dokumentasjon og de endringene som skolen har gjennomført når det gjelder halvårsvurdering med og uten karakter de siste årene, er det vår vurdering at skolen nå har etablert en innarbeidet praksis for å sikre at det i halvårsvurderingene gis tilbakemeldinger og informasjon om hvordan elevene kan øke sin kompetanse. Det fremkommer imidlertid en varierende praktisering på hva informasjonen skal inneholde, noe som igjen kan antyde at halvårsvurderingene bygger på ulike grunnlag. Vi vil i den sammenheng presisere at det ikke er tilstrekkelig å gi informasjon i en utviklingssamtale i oktober for en karakter som settes i slutten av desember, jfr også skolens egen rutine på dette området. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Med bakgrunn i den informasjonen som har fremkommet i tilsynet, er det Fylkesmannens konklusjon at Rygge kommune Halmstad barne- og ungdomsskole veileder elevene om hvilke kompetansemål fra LK06 / mål i IOP som opplæringen er knyttet til i de fagene og utvalgene som har vært en del av tilsynet. Videre er det vår vurdering at lærerne gir eleven tilbakemelding på hva de mestrer i fagene, og hva de skal gjøre for å øke sin kompetanse i de fagene og utvalgene som vi har vurdert i tilsynet. Skolen har også en innarbeidet praksis for elevenes egenvurdering. Det er Fylkesmannens konklusjon at Rygge kommune Halmstad barne- og ungdomsskole veileder elevene i hva det skal legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget. Det er også vår vurdering at skolen har en implementert praksis for å sikre at det i halvårsvurderingen - gis informasjon om elevens kompetanse i fagene. 16

17 - gis veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin. 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for å vurdere systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning. 17

18 5.2 Fylkesmannens undersøkelser Flere av skolens dokumenter beskriver arbeidet med underveisvurdering. Skolen har en mal for elevsamtale, hvor elevene skal vurdere seg selv faglig og sosialt. Gjennom intervjuene kommer det frem at denne planen er kjent og brukes i elevsamtalene. Skolen har også dokumentet «Plan for tilpasset opplæring ved HBUS». Planen hadde oppstart våren 2014, og inneholder punkter som skal være med på å sette tilpasset opplæring på dagorden. Planen er delt inn i semestre fra , men rubrikkene fra og med 2015 er ikke fylt inn. I skolens halvårsplaner er det en kolonne for konkretisering av den tilpassede opplæringen, hvor det beskrives tiltak som kan settes inn ved behov. Videre har skolen en plan for tester og kartlegging. Planen spenner over alle trinnene ved skolen, og inneholder informasjon om når tester og kartlegginger skal gjennomføres i lesing, regning, engelsk, og digitale ferdigheter. Skolen har en separat plan for arbeidet med nasjonale prøver, hvor oppgaver i dette arbeidet knyttes til tidspunkt for gjennomføring og den som er ansvarlig. I tillegg finnes en plan for oppfølging av nasjonale prøver i Gjennom egenvurderingene og intervjuene fremkommer det flere måter for lærerne å få informasjon om elevenes utbytte på. Kartleggingsprøver, underveisvurderinger, kapittelprøver, og drøfting av elever på teammøter trekkes frem som informasjonskilder. Det kommer også frem at det på barnetrinnet er 3 pedagoger på hvert trinn. I dokumentet «Hva gjør du når eleven ikke får tilfredsstillende utbytte av undervisningen?» beskrives punkter som skal gjennomføres hvis lærerne identifiserer elever som ikke har tilstrekkelig utbytte. I følge dokumentet skal det i slike tilfelles sees på vurderingspraksis, arbeidsmåter, tilpasset opplæring og arbeidsmiljøet i gruppa til eleven. I intervjuene fremkommer det at dokumentet og innholdet i det er kjent. Ved fortsatt bekymring henviser dokumentet til videre saksgang i prosedyren «Modell for PPT». Dokumentet «Modell for PPT» er et prosedyredokument hvor trinnene frem til fatting av enkeltvedtak om spesialundervisning er beskrevet. Dokumentet refererer til plikten til å vurdere utbytte av opplæringen før vedtak om spesialundervisning fattes, og gjengir tiltakskjeden som skal følges innad i skolen. På skoleeiernivå har kommunen utarbeidet dokumentet «Kvalitetshåndbok for spesialundervisning», som beskriver oppgavene som skal inngå i det spesialpedagogiske arbeidet, og når og hvor ofte det skal gjennomføres, og hvem som har ansvaret for de forskjellige oppgavene. Gjennom intervjuene kommer det frem at skolen og kommunen har et «utvidet normalbegrep» når det gjelder opplæring. Dette innebærer at skolen skal arbeide for at fler av elevene skal få sin opplæring innenfor de ordinære rammene, og at skolen har en høyere terskel for å tilmelde elever til PPT. Gjennom de kommunale dokumentene kommer det frem at normalbegrepet i opplæringen skal dekke 96% av elevene, og at de resterende 4% av elevene kan få spesialundervisning. Gjennom egenvurderingene kommer det frem at de ansatte ved skolen er noe delt i sitt syn på om skolen har innarbeidede fremgangsmåter som sikrer at lærerne systematisk 18

19 vurderer om elevene har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det samme gjelder spørsmålet om det for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte, settes inn tiltak som kan være med på å bedre utbyttet. Gjennom dokumentasjon og intervjuer kommer det også frem at skolen har rutiner og kultur for å trekke elevene med i vurdering av eget læringsarbeid. 5.3 Fylkesmannens vurderinger Gjennom intervjuene kommer det frem at lærerne harfokus på egenvurdering hos elevene, og gevinsten av å trekke elevene med i eget læringsarbeid. Dette kommer også tydelig frem gjennom dokumentene skolen har sendt inn til Fylkesmannen i forbindelse med tilsynet. Fylkesmannen ser informasjon om elevenes egenvurdering som viktig i arbeidet med vurderingen av elevenes tilfredsstillende utbytte. Imidlertid kommer det frem gjennom intervjuene at ikke alle lærere er like strukturerte i oppfølgingen av elevenes egenvurderinger, og skolen har et potensiale i å utnytte denne informasjonskilden bedre. Skolen og skolene i kommunen har et «utvidet normalbegrep» i opplæringen. Intervjuene informerer om at skolens normalbegrep skal være så vidt at 96 % av elevene faller innenfor dette, og at denne gruppen skal få ordinær tilpasset opplæring. Dette krever at skolen har et tydelig fokus på tilpasset opplæring, og gjennom dokumentasjonen kommer det frem at dette er i ferd med å feste seg. Gjennom intervjuene kommer det imidlertid frem at lærerne synes det er utfordrende å håndtere elever med et stort kompetansespenn på en tilstrekkelig god måte. Flere opplever utfordringer med å tilrettelegge samtidig for hele gruppen, og står dermed i fare for å ikke gi eleven et tilfredsstillende utbytte. Mange av de ansatte trekker frem muligheten for å diskutere elevers utbytte på teammøter, og mener dette er med på å trygge den enkelte lærer i sin vurdering. Mange av de ansatte opplever støtten fra PPT som lite funksjonell, men i intervjuet med rektor kommer det frem at det pågår en overgang i rolle og profil for PPT som ikke enda har funnet sin form. Endringene av strukturene i arbeidet på det spesialpedagogiske feltet tar tid, fordi omleggingen krever endringer både i arbeidsform og tankesett. Gjennom innføringen av det utvidede normalbegrepet har skolen hatt fokus på å diskutere innholdet i dette, og jobbe med vurderinger av elevenes tilfredsstillende utbytte. Dette kommer frem gjennom tilstandsrapport og tilsynsrapport fra skoleeier, styringsdokumenter på skoleeiernivå, i tillegg til lokale dokumenter og intervjuer. Gjennom intervjuene kommer det imidlertid også frem at skolen som sådan ikke enda har etablert noe tydelig felles innhold i disse begrepene, men at det er en pågående prosess rundt dette. Også skolens halvårsplaner er relevante i denne sammenhengen. I disse planene finnes en kolonne for å beskrive konkretiserende tiltak i undervisningen i lys av tilpasset opplæring, og det er vår vurdering at dette er med på å løfte perspektivet på og bevisstheten rundt disse problemstillingene også i planleggingen av undervisningen. I de planene som skolen har sendt inn i sin dokumentasjon, har denne kolonnen vært brukt i alle fag som tilsynet har undersøkt. I de tilfellene hvor lærere identifiserer elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, er det to dokumenter som er sentrale. Det ene er «Hva gjør du når eleven ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen?», det andre er «Modell for PPT». Det 19