Endelig tilsynsrapport Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Transkript

1 Endelig tilsynsrapport Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Trondheim kommune - Spongdal skole E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Trondheim kommune Spongdal skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Fylkesmannens konklusjon Regelverksbrudd avdekket under tilsynet Varsel om pålegg i medhold av kommuneloven 60 d Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget... 17

3 3 Sammendrag Tema og formål for tilsynet Temaet for det nasjonale tilsynet er innrettet mot skolens kjerneområde: Arbeidet med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Kommunen som skoleeier sørger for at: elevene får kjennskap til og opplæring i de målene som sentrale myndigheter har fastsatt elevene får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen elevenes utbytte av opplæringen blir vurdert kontinuerlig elevene blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbyttet av opplæringen ikke er tilfredsstillende Gjennomføring Tilsynet med Trondheim kommune ble åpnet gjennom varselbrev datert 18. desember 2015, og Fylkesmannen gjennomførte et stedlig tilsyn på Spongdal skole den 15. februar Avdekkede regelverksbrudd Det ble avdekket ett brudd på regelverket som omhandler skolens arbeid med opplæringen i fag. Gangen i tilsynet Dette er en endelig rapport som inneholder et varsel om at det kan bli fattet et enkeltvedtak om pålegg, dersom det lovstridige forholdet ikke blir rettet. Det har vært gitt forhåndsvarsling hjemlet i forvaltningsloven 16. Kommunen har hatt adgang til å uttale seg om forhold i den foreløpige rapporten som enten handlet om faktagrunnlaget, Fylkesmannens tolkning eller konklusjon. Fylkesmannen har mottatt kommunens tilbakemelding datert på den foreløpige rapporten. Det foreligger p.t. brudd på regelverket. Trondheim kommune, Spongdal skole gis frist til onsdag 25. mai d.å, jf. kommuneloven 60 d, for å rette forholdene før eventuelle pålegg gis. Et pålegg er et enkeltvedtak, og forvaltningsloven krever at enkeltvedtak skal varsles. Den endelige rapporten inneholder derfor varsel om pålegg. Kommunen skal sende egenerklæring med nødvendig dokumentasjon i samsvar med svarfrist, når de lovstridige forholdene er rettet. Fylkesmannen ber om å få tilsendt redegjørelse eller plan/rutiner som viser hvordan praksis blir i samsvar med regelverket. Når det foreligger utarbeidet individuell opplæringsplan (IOP) hvor det er avklart i hvilken grad en eleven har opplæring etter kompetansemålene LK06 eller ikke, ber Fylkesmannen om å få tilsendt kopi av en slik IOP. Dersom Fylkesmannen godtgjør at praksis er rettet, avsluttes tilsynet da. Hvis ikke, vil det på det tidspunktet bli gitt pålegg. Da settes en endelig frist for retting.

4 4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet i varselbrev av tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Spongdal skole i Trondheim kommune. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som gjelder for dette tilsynet), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell knyttet til tilsynet. Fylkesmannen har i denne sammenheng gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger med kommuner og fylkeskommunen i Sør-Trøndelag. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten. Tilsynet har avdekket brudd på regelverket. Denne tilsynsrapporten inneholder et varsel om at Fylkesmannen kan vedta å pålegge kommunen retting av det lovstridige forholdet. 2. Om tilsynet med Trondheim kommune Spongdal skole Spongdal skole er en trinnskole. Skolen har i følge Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 366 elever og 41 ansatte. Skolens ledelse består av rektor og inspektør. 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn, jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som regelverksbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen

5 5 får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Trondheim kommune ble åpnet gjennom brev datert Kommunen har blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervjuer. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget/på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at

6 6 elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng/arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Når det gjelder dokumentasjon på kontrollområdet skolens arbeid med opplæringen i fag, har vi mottatt Felles føringer for årsplanlegging 2015/2016, Årshjul for ledelsen ved Spongdal skole, Kompetanseplan matematikk årssteg, Kompetanseplan i norsk trinn, Kompetanseplan i engelsk trinn, årsplaner i kroppsøving og norsk, årsplan 9. trinn , periodeplan for 9. trinn, uke 4 og 5, eksempler på underveisvurdering, egenvurderinger og halvårsvurderinger i kroppsøving, matematikk og norsk for 9. trinn, individuell opplæringsplan (heretter kalt IOP) og Arbeidsløypa for spesialpedagogisk arbeid ved Spongdal skole. Vi har også mottatt egenvurderingsskjema (heretter forkortet til EVS) fra elever på 9. trinn, lærere i kroppsøving, matematikk, norsk og skolens ledelse. Spongdal skole har felles ukentlige møter på mandager for alle lærerne på skolen. I tillegg er det satt av tid til informasjon fra ledelsen. På onsdager er det satt av tid til

7 7 teammøter. Hvert trinn på ungdomstrinnet utgjør et team. Det opplyses videre at hele ungdomstrinnet møtes sjeldent. I intervju framkommer ønske om å ha fagseksjonsmøter. Skolen deltar i Utdanningsdirektoratets prosjekt Ungdomstrinn i utvikling og skolen har valgt satsingsområdet regning i alle fag. I Felles føringer for årsplanlegging 2015/2016 uttrykkes innledningsvis følgende: «Ved Spongdal skole tar vi utgangspunkt i elevens faglige (sosiale) ståsted, ikke progresjonen i lærebøkene eller der vi mener at eleven bør være. Elevens ståsted må derfor jevnlig sjekkes ut. Ved Spongdal skole planlegger vi for mest mulig praktisk, variert og relevant undervisning.» I løpet av oppstartsukene, dvs. de 3 første ukene i skoleåret, er det krav til at elevene blir gjort kjent med formålene med de ulike fagene. Det gis føringer for årsplaner: «Det er læreplanene og ikke læreboka som definerer fagenes innhold. Årsplanene skal vise til de nasjonale hovedområder i fagene som kompetansemålene er knyttet til.» I Årshjul for ledelsen ved Spongdal skole er det fastsatt frist for innlevering av årsplan til 1. september og for innlevering av IOP-er til 15. september. Når det gjelder datoer for innlevering og dermed ferdigstilling, oppfordrer Fylkesmannen skolen til å vurdere muligheten for å framskynde prosessen. Det kan være utfordringer i tilknytning til elever som kommer fra de to andre barneskolene og skal starte som elever ved Spongdal skoles ungdomstrinn. Dersom dette er tilfelle, kan dette indikere behov for tettere samarbeid for å sikre overgangen. Fylkesmannen har inntrykk av gjennom intervju, at prosessen i praksis starter før sommerferien. Medfølgende enkeltvedtak om spesialundervisning er imidlertid datert Målet må være at alle elever kan starte fullt skoleår fra august måned. Det bekreftes i intervju at skolens ledelse har lagt føringer for arbeidet med årsplaner, hvor det er gitt frist for innlevering. Det uttales videre at det kan bli gitt tilbakemelding på årsplanen med behov for justeringer. Når det gjelder utarbeidelse av IOP-er, henvises det til Arbeidsløya. Det opplyses og framgår av tilsendte årsplaner at de ikke er utarbeidet etter felles mal. Erfaringer tilsier at det kan være nyttig å ha felles maler for en skole, både av hensyn til det interne arbeidet og slik at skolen framstår mer enhetlig overfor elever og foresatte. Når det gjelder ivaretakelse av alle kompetansemål og progresjon i fagene for elevene, er det framlagt kompetanseplaner trinn i matematikk og norsk. Disse planene viser på forbilledlig måte oversikt over alle kompetansemål innenfor hovedtrinnene med fordeling på trinnene. De tre tilsendte kompetanseplanene bruker felles mal. Det opplyses at arbeidet med kompetanseplanene ble påbegynt i høst. Fylkesmannen antar at skolen har en intensjon om å utarbeide slike kompetanseplaner i alle fag for trinn. I så måte vil Fylkesmannen gi uttrykk for at kompetanseplanene gir god oversikt og må være et egnet redskap for å sikre progresjon i fagene. Det stilles krav til at rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i fagene. I det ovennevnte er det lagt rammer som skal bidra til å sikre at Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) legges til grunn for elevenes opplæring. Det er fagene norsk, matematikk og kroppsøving som inngår i dette tilsynet. I det nedenstående er det i så måte foretatt en gjennomgang av kompetanseplaner og årsplaner for fagene kroppsøving, norsk og matematikk for 9. trinn, samt årsplan 9. trinn Vedlagte kompetanseplaner og årsplaner for fagene kroppsøving, norsk og matematikk for 9. trinn bygger alle på kompetansemålene i LK06. I faget norsk er det tilsendt både kompetanseplan og årsplan. I kompetanseplanen er det oversikt over hovedområdene for faget og kompetansemålene innenfor hvert hovedområde med fordeling på trinnene.

8 8 En gjennomgang av årsplanen i norsk for 9. trinn sett opp mot kompetansemålene i kompetanseplanen norsk for 9. trinn, viser at de fleste kompetansemålene er ivaretatt. Gjennomgangen viser også at 5 av kompetansemålene i norsk som er fordelt i kompetanseplanen på 9. trinn, ikke er nedfelt i årsplanen for 9. trinn. Tilsvarende virker å være tilfelle for norsk nedfelt i årsplan for 9. trinn ved at det ikke er helt samsvar med kompetanseplanen for faget. Det framgår at det er årsplanen som ligger til grunn for lærers utarbeidelse av uke-/periodeplaner og som legges på It s learning som informasjon til elever og foresatte. Slik Fylkesmannen vurderer framlagte dokument i norsk for 9. trinn, gis en god oversikt over kompetansemålene i LK06, og kan være en metode for å sikre at alle kompetansemål blir ivaretatt under forutsetning av at det gjennomføres internkontroll for å sikre at resultatet blir som planlagt. Når kompetanseplanene ses i sammenheng med årsplaner og disse er utarbeidet fra trinn, vil disse samlet kunne fungere som interne kommunikasjonsdokument mellom hovedtrinnene og på det enkelte trinn, samt være et redskap for dialog med skolens ledelse. Når det gjelder faget kroppsøving, foreligger det årsplan for faget som viser planen for høsten med fordeling av kompetansemål på månedene. Det opplyses om en praksis med at lærer lager delmål på bakgrunn av kompetansemålene som presenteres for elevene ved starten av nytt tema. Årsplanen for 9. trinn , og periodeplanen for 9. trinn, uke 4 og 5, har ikke nedfelt kompetansemål når det gjelder kroppsøving. Det er derfor ikke mulig å vurdere i hvilken grad kompetansemålene er ivaretatt i skolens planer for dette faget. I matematikk er det tilsendt kompetanseplan med kompetansemål for faget i samsvar med LK06. Når det gjelder ivaretakelse av kompetansemålene som grunnlag for undervisningen, henvises det til læringsmål i periodeplanen for elevene og at lærerne følger elevene fra trinn, noe som sikrer progresjon. For matematikk gir årsplanen for 9. trinn bedre oversikt over ivaretakelse av kompetansemålene for faget enn tilsendt periodeplan. Ved gjennomgang av nedfelte kompetansemål i matematikk i årsplanen for 9. trinn, sett i forhold til fordelingen av kompetansemål på 9. trinn i kompetanseplan, ser det ut til å foreligge noen av de samme variasjonene som for norsk. Det ser ut til at ikke alle kompetansemål er dekket som planlagt, samtidig som enkelte kompetansemål som er planlagt behandlet på 10. trinn, blir gjennomført på 9. trinn. Slik opplysningene foreligger i tilsendte dokumenter, er det usikkerhet om alle kompetansemål på 9. trinn i fagene kroppsøving, matematikk og norsk blir ivaretatt på hovedtrinnet. Ettersom opprinnelig fordeling av kompetansemål i kompetanseplanen gjennomføres i en noe annen rekkefølge enn planlagt, jf. ovennevnte gjennomgang, kan det likevel være tilfelle at alle kompetansemål blir dekket på hovedtrinnet. Fylkesmannen oppfordrer skolen til å foreta en gjennomgang av praksis på området for å kvalitetssikre at nevnte lovkrav blir ivaretatt. I tilsendte dokument og intervju brukes begrepet læringsmål om mål som er utarbeidet på bakgrunn av kompetansemål. Fylkesmannen anbefaler at skolen bruker begrepet delmål for tydelig å synliggjøre sammenhengen med kompetansemålene i LK06, eventuelt sikre at læringsmål signaliserer veien fram til kompetansemål. Rektor har gitt felles føringer om å legge kompetansemålene i LK06 til grunn for arbeidet med årsplanene. Fylkesmannen har som det framgår av det ovennevnte fått tilsendt to typer årsplaner; årsplaner for fag og årsplan for 9. trinn. Slik Fylkesmannen forstår rektors føringer knyttet til kompetansemålene, gjelder disse for begge typer

9 9 årsplaner. Fylkesmannen registrerer at i årsplan for 9. trinn varierer det mellom fagene i hvilken grad kompetansemålene i LK06 er innarbeidet. Tilsendte dokument og intervjuer om fagene kroppsøving, matematikk og norsk 9. trinn har referanser og henvisninger til kompetansemålene LK06, om enn på noe ulike måter. Det er opplyst at skolen er i ferd med å innarbeide en praksis med kompetanseplaner for fagene. Det opplyses videre at skolen har årsplaner og periodeplaner. Som det framgår av det ovennevnte gjenspeiles det at denne praksisen ikke helt er innarbeidet ennå. På bakgrunn av intervjuer finner imidlertid Fylkesmannen at det er en innarbeidet praksis at opplæringens innhold knyttes til LK06s kompetansemål når det gjelder fagene kroppsøving, matematikk og norsk for 9. trinn ved Spongdal skole. I periodeplanen for 9. trinn er det, naturlig nok, henvisninger til lærebøker. Fylkesmannen gjør i denne sammenheng oppmerksom på at lærebøker ikke godkjennes av statlig instans. Det vil med andre ord si at lærebøker kan bygge på andre kompetansemål enn LK06. Skolens bruk av innholdet i lærebøker må derfor ta utgangspunkt i LK06 sine kompetansemål slik som ved bruk av andre hjelpemidler. LK06 legger til grunn et kompetansebegrep med ett kunnskapselement og tre ferdighetselementer (kognitivt, psykomotorisk og følelsespreget). For at skolen skal kunne gjøre et godt lokalt arbeid med læreplanene og dermed legge grunnlaget for en god opplæring og målrettet elevvurdering, er det vesentlig at skolen i sitt arbeid med læreplanene, identifiserer kompetansemålenes kunnskapselement og de ulike ferdighetselementene. I Felles føringer for årsplanlegging 2015/2016 er det gitt føringer for utarbeidelse av uke- /periodeplaner: «I uke-/periodeplaner skal aktuelle kompetansemål og tverrfaglige arbeider konkretiseres. Variasjon i valg av metode (praktisk, variert og relevant), må synliggjøres her.» Videre stilles det krav til ved oppstart av undervisningen at læringsmål synliggjøres for elevene. «Målet skal presenteres og innrammes for elevene, det vil si settes i en kontekst som elevene forstår.» Det stilles krav til at alle uke- og periodeplaner legges på It s learing, som opplyses å være skolens viktigste informasjonskilde til foreldrene underveis. I tilsendt Stillingsbeskrivelse for ansatte ved Spongdal skole/sfo er det nedfelt punkter for god praksis og klasseledelse, bl.a. «Målet skrevet opp på tavla.» Lærere forteller i intervju om en praksis med å formidle målene muntlig og i tillegg skrive på tavla. Elevene bekrefter i intervju at målene skrives på tavla og at det gis muntlige forklaringer. Elevene opplever midlertid at det er forskjell på lærerne når det gjelder i hvilken grad målene formidles. Målene for opplæringen skal være kjent og formidlet slik at de blir forstått av elevene. Etter et samlet inntrykk, dvs. både når det gjelder tilsendt periodeplan for 9. trinn og formidlingen av delmål/kompetansemål i timene, jf. elevenes opplevelse, oppfordrer Fylkesmannen skolen til å vurdere om skolens praksis bør justeres når det gjelder å formidle delmål og kompetansemål i LK06 til elevene slik at det blir en felles praksis for alle lærerne. Elevene skal, i tillegg til å kjenne målene for opplæringen, også vite hva som blir vektlagt i vurdering av kompetansen og hva som er grunnlaget for vurderingen. Elevene fortalte at de noen ganger får vite hva lærerne vektlegger. Elevene opplever at det er forskjell mellom fagene. Når det gjelder fagene kroppsøving og norsk, er det lagt ved eksempler på kjennetegn på måloppnåelse. I kroppsøving er kriteriene inndelt i; noe måloppnåelse, middels måloppnåelse og høy måloppnåelse. I norsk skriftlig er inndelingen; høy måloppnåelse, middels måloppnåelse og lav måloppnåelse og i norsk muntlig er inndelingen; over middels, middels og under middels. Vurderingskriteriene i norsk muntlig gis sammen med en oppgave, dvs. kriteriene er kjent for elevene før de

10 10 gjør framføringen. Dette er i samsvar med intensjonen med bestemmelsen. Når det gjelder sikring av informasjon til elevene om hva lærerne vektlegger i vurderinger og hva som er grunnlaget for vurdering, virker imidlertid skolens praksis å variere mellom fagene. Fylkesmannen oppfordrer skolen til gjennomgang av egen praksis når det gjelder formidlingen til elevene på nevnte område for de ulike fagene. I Arbeidsløypa for spesialpedagogisk arbeid ved Spongdal skole er det utarbeidet saksgang for når kontaktlærer/faglærer er bekymret for en elevs utbytte av opplæringen. Arbeidsløypa innehar 4 faser; 1. kontaktlærer/faglærer er bekymret, tilpasning innenfor det ordinære, 2. Bekymringene er forsterket, tilpasning innenfor det ordinære med fokus på organisering, 3. Eleven utvikler seg ikke som forventet og 4. Skolen har fortsatt bekymringer, ser lite positiv utvikling. Rektor presiserer at denne saksgangen ikke følges dersom det er åpenbart at eleven har behov for spesialundervisning. Fylkesmannen oppfordrer skolen til å vurdere om rektors presisering bør innarbeides i Arbeidsløypa. Det inngår i skolens rutiner at kontaktlærer skal utarbeide IOP, eventuelt med veiledning fra spesialpedagogisk koordinator. I forbindelse med følgende nedfelte rutine: «Ved konklusjon om behov for spesialpedagogisk undervisning skal rektor fatte enkeltvedtak etter kap. 5 rett til spesialpedagogisk undervisning», gjør Fylkesmannen oppmerksom på at når PPT har utarbeidet sakkyndig vurdering, enten det tilrådes eller ikke tilrådes spesialundervisning, skal det i begge tilfeller fattes enkeltvedtak om spesialundervisning enten denne innvilges eller avslås. Det er som nevnt stilt krav til at IOP utarbeides innen 15. september. Denne rutinen må imidlertid ikke være til hinder for at det kan fattes enkeltvedtak og utarbeides IOP når det er behov for det gjennom hele skoleåret. Det er tilsendt eksempel på sakkyndig vurdering, enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP. I denne elevens enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP er det ikke tatt stilling til i hvilken grad eleven følger kompetansemålene i LK06. Sakkyndig vurdering innehar en vurdering: «NN bør ha individuelle opplæringsmål i fagene norsk, matematikk og engelsk. I øvrige teorifag må undervisningen tilpasses.» Nasjonale føringer er som kjent at flest mulig elever følger kompetansemålene i LK06. En elev kan ha ulik grad av måloppnåelse og likevel ha opplæring i samsvar med kompetansemålene i LK06. Ovennevnte uttalelse om målene for elevens opplæring, blir dermed for upresis. Samlet framstår det som uklart om eleven skal arbeide med mål som er i samsvar med kompetansemålene i LK06 innenfor sitt hovedtrinn eller ikke. Det er dermed behov for at forholdet til LK06 må tydeliggjøres i henhold til regelverket. Skolen skal ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. Tilsendt IOP viser tiltak innenfor ordinær opplæring samt tiltak innenfor spesialundervisningen. Dette gir et godt utgangspunkt for å skape helhet og sammenheng for elevens læringsarbeid og for samordning med klassens planer. 3.3 Fylkesmannens konklusjon Rektor ved Spongdal skole sikrer at skolens arbeid med opplæring i fag er i tråd med gjeldende regelverk når det gjelder kroppsøving, matematikk og norsk på 9. trinn. Spongdal skole oppfyller krav i regelverket knyttet til selve utarbeidelsen av IOP. Tilsendt IOP framstår som uklar om eleven skal arbeide med mål som er i samsvar med kompetansemålene i LK06 innenfor sitt hovedtrinn eller ikke. Det er behov for at for-

11 11 holdet til kompetansemålene i LK06 tydeliggjøres i henhold til regelverket. 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Skolen må gjennomføre halvårsvurdering uten karakter på riktig tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærernes vurdering har et innhold i samsvar

12 12 med forskriften. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Spongdal skole har i tillegg til årsplan 9. trinn sendt inn periodeplan for 9. trinn uke 4 og 5, felles føringer for årsplanlegging 2015/2016, stillingsbeskrivelser for ansatte ved Spongdal skole/sfo, omtale av praksis knyttet til elevenes egenvurdering og underveisvurdering i kroppsøving, matematikk og norsk samt refleksjoner knyttet til Nasjonale prøver for 9. trinn, maler til bruk i forberedelse av elevsamtale, maler for elevsamtaler høsten 2015 og våren 2016 for 9. trinn, mal for trivselslogg august 2015 samt Arbeidsløypa for spesialpedagogisk arbeid ved Spongdal skole. Periodeplanen for 9. trinn innehar nettadressen til skolens hjemmeside, navn på ordenselever i perioden, beskjeder, datoer for prøver og innlevering, samt klassemiljøfokus som for denne perioden er: «Vis MOT og si fra når noen ødelegger for vår felles trivsel!» Videre er det kolonner for fagene hvor mål og arbeid skal presenteres samt frister. I matematikk presenteres mål for perioden samt arbeidskrav i periodeplanen. I norsk og kroppsøving presenteres hva det skal arbeides med i periodeplanen. Fylkesmannen antar at også årsplanen for 9. trinn , samt årsplanene i norsk 9. trinn og årsplan kroppsøving 10. trinn, presenteres for elever og foresatte. Disse dokumentene må dermed ses i sammenheng for å få vurdert i hvilken grad elevene får veiledning om hvilke kompetansemål som opplæringen er knyttet til. I tillegg gis det som tidligere omtalt, muntlig og skriftlig informasjon om kompetansemålene i timene. Elevene skal i tillegg til å kjenne målene, få vite hva som blir vektlagt i vurderingen i faget. Dette betyr at elevene må få kjennskap til kriterier for måloppnåelse i alle fag. I kroppsøving opplyses det at før starten av et tema, gjennomgås kriteriene slik at elevene skal vite hva som forventes av dem. Det følger vedlagt eksempler på vurderingskriterier for temaene dans og volleyball. I matematikk opplyses det at det gis ut sjekklister som viser hva elevene blir prøvd i. I norsk er det nedfelt i årsplanen for faget på 9. trinn med henvisninger til bl.a. kriterier for måloppnåelse i norsk muntlig og skriftlig. Skolen framviser en praksis med å gi elevene opplysninger om kriterier for måloppnåelse. Når det gjelder tilbakemeldinger til elevene på hva de mestrer og hva de må gjøre for å øke kompetansen sin, gis det føringer i både Stillingsbeskrivelser for ansatte og Felles føringer for årsplanlegging. Det stilles krav til at kontaktlærer og faglærere har fortløpende oversikt over elevenes faglige ståsted bl.a. på bakgrunn av kriteriebaserte oppgaver og at elevene skal få veiledning underveis for økt mestring. Det gis også føringer for utviklingssamtalene og elevsamtalen. Vi har fått tilsendt eksempler på skriftlige tilbakemeldinger til elever på 9. trinn i de tre fagene som inngår i tilsynet. Innholdet i

13 13 tilbakemeldingene enten de gis skriftlig eller muntlig, skal gi begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på å fremme elevens faglige utvikling. I kroppsøving opplyses det at elevene får muntlige tilbakemeldinger og veiledning på hva de må øve mer på og hvordan de kan forbedre seg. I etterkant av et tema får elevene vurdering uten karakter på et vurderingsskjema hvor det også skrives framovermelding og hva eleven har mestret. Det er sendt inn et skriftlig eksempel på tilbakemelding i kroppsøving. Eleven får opplysning om grad av måloppnåelse og opplysning om hva eleven må arbeide mer med. Det kan stilles spørsmål ved om tilbakemeldingen om hva eleven skal forbedre er konkret nok til at eleven vet hva han/hun i så måte skal gjøre. Når det gjelder elevenes egenvurdering i kroppsøving, opplyses det at vurderingen skjer gjennom oppsatte kriterier, som en naturlig del når elevene får tilbakemeldinger fra lærer. Hovedsakelig gjøres egenevalueringen i timene, men det er også sendt inn et eksempel på skriftlig egenvurdering hvor det er markert hvilke kriterier knyttet til volleyball som er ivaretatt. I matematikk 9. trinn opplyses det at elevene får underveisvurderinger på flere måter. Den enkelte elev får i hovedsak muntlig underveisvurdering i arbeidssituasjonen med informasjon om hva som gjøres riktig og hva som må gjøres for å komme videre i faget. Det gis også skriftlige tilbakemeldinger i etterkant av prøver. Det gis tilbakemelding på ukentlig gruppearbeid som presenteres på tavla både fra medelever og faglærer. Vedlagt følger 3 eksempler på skriftlige tilbakemeldinger hvor det i hovedsak vises til hva elevene må arbeide mer med. Dette er gode eksempler på behovet for både muntlig og skriftlige tilbakemeldinger på grunnleggende områder i faget som f.eks. de fire regneartene med heltall og regnerekkefølgen. I matematikk er det innarbeidet i periodeplanen at elevene skal gjøre en egenvurdering av hva de kan og hva de må øve på knyttet til tema for perioden. I tillegg brukes sjekklister med samme vurderingspunkt knyttet til prøver. For norsk 9. trinn er det sendt inn eksempler på vurdering av noveller hvor eleven får vurdering med karakter; 5 og 6, 3 og 4 og 2. Det er utarbeidet kriterier for hver karakter for ni innholdselement i novellen. Eleven har fått tilbakemelding ved at lærers kjennetegn som er med i elevens novelle, er markert og i tillegg er det en skriftlig tilbakemelding fra lærer. Tilbakemeldingen virker konkret og dermed en hjelp til eleven i sitt læringsarbeid. En ytterligere indikator på at eleven får veiledning som er til hjelp, er at eleven har klart å rette opp tidligere feil. Det foreligger også eksempler på at elever gis mulighet til skriftlig egenvurdering av arbeidet med novellen. Denne egenvurderingen ble fulgt opp med ny egenvurdering ved terminoppgjøret, bl.a. med spørsmål om hva eleven gjør med og forstår tilbakemeldingene fra lærer. Det opplyses at elevene i starten av skoleåret gis mulighet til sette seg mål og avklare forventninger til norskfaget. Praksis videre er at elevene gjør egenvurderinger underveis i arbeidet med tekster, hvor mye av vurderingen skjer muntlig i samtale med faglærer. De ovennevnte eksemplene viser at elevene får mulighet til vurdere seg selv og sitt læringsarbeid både muntlig og skriftlig gjennom skoleåret når det gjelder 9. trinn i fagene kroppsøving, matematikk og norsk. Gjennom intervju kom det det likevel fram at elevene opplever i varierende grad at de blir spurt om vurderinger av eget arbeid. Fylkesmannen oppfordrer Spongdal skole til å vurdere om skolen har en felles praksis når det gjelder involvering av elevene i vurdering av eget læringsarbeid. Tilbakemeldingene skal også inneholde en veiledning til eleven om hvordan han/hun skal øke kompetansen sin i faget. Skolens Stillingsbeskrivelser for ansatte ved Spongdal skole/sfo inneholder krav til kontaktlærer og faglærer: «Din faglige oversikt over den enkelte elev skal også inneholde kjennskap til godt funderte tiltak for økt faglig mestring

14 14 hos eleven.» I skolens Felles føringer for årsplanlegging stilles det krav til gjennomføring av forberedte utviklingssamtaler minst 2 ganger i året. I samme dokument omtales elevsamtalen, som gjennomføres minst 2 ganger i året. Begge samtaletypene skal ha elevens faglige og sosiale utvikling som tema. Utover de formelle elevsamtalene, uttales det at det er nødvendig med fortløpende dialog om faglig og sosial utvikling avhengig av elevens behov. Spongdal skole har sendt inn skjema for elevsamtaler med spørsmål om mål, faglig utvikling, orden og sosiale forhold som trivsel. Elevene på 9. trinn skal få individuell vurdering hvert halvår med karakter og uten karakter. Det er tilsendt skolens skriftlige Rutiner ved terminoppgjør 1. termin innen 15. januar samt omtale av halvårsvurdering for de tre fagene som inngår i tilsynet. Når det gjelder kroppsøving, opplyses det at elevene fikk muntlig tilbakemelding hvor terminkarakteren ble begrunnet samt melding om hva elevene skal gjøre for å forbedre seg i faget. Kontaktlærer har fått disse tilbakemeldingene nedskrevet til videre bruk i dialogen med foresatte. I matematikk opplyses det at tentamen er det nærmeste en kommer til halvårsvurdering, hvor det gis tilbakemeldinger på besvarelsene med opplysninger om hva det må arbeides med videre. Dette kommer i tillegg til sjekklisten som brukes i forkant av tentamen, men også i etterkant for å krysse av for hva det må arbeides mer med. Når det gjelder norsk opplyses det om prosessen med å gjøre eleven kjent med kompetansemålene og årsplanen; likeledes at elevene blir presentert for kjennetegn for ulike tema som de noen ganger kan være med på å utarbeide. Det er lagt ved eksempel på halvårsvurdering i nynorsk med vurdering av tekst. Terminkarakteren innehar flere delprøver. Elevene bekrefter i intervju at det gis tilbakemeldinger i de formelle samtalene. De etterlyser imidlertid mer samtaler om det faglige. Rutinen for gjennomføring av halvårsvurdering må anses som innarbeidet praksis. For elever som mottar spesialundervisning skal det utarbeides årsrapport. Denne rapporten skal inneholde en beskrivelse av opplæringen som er gitt, og en vurdering av elevens utvikling; herunder en vurdering av elevens kompetanse ut fra mål nedfelt i IOP, og en veiledning om hvordan eleven kan øke sin kompetanse. Tilsendte Arbeidsløypa for spesialpedagogisk arbeid ved Spongdal skole, opplyses å være er foreløpig utkast, hvor skolen beskriver eget behov for videreutvikling av rutiner, bl.a. knyttet til årsrapportering av spesialundervisningen. I denne sammenheng er det også vesentlig å ha med at ovennevnte omtale av halvårsvurdering gjelder for alle elever. Tilsendt eksempel på IOP innehar rubrikk for evaluering, både av den ordinære opplæringen og spesialundervisning. I det tilsendte eksemplet er det ikke foretatt skriftlig evaluering. Dette regner vi har med tidspunktet for innsending av dokumentene å gjøre. Fylkesmannen vurderer de framlagte dokument slik at skolen er innforstått med kravet til individuell vurdering av opplæringen til elever som har vedtak om spesialundervisning. 4.3 Fylkesmannens konklusjon Spongdal skole gir elevene veiledning om hvilke mål opplæringen er knyttet til. Når det gjelder hva som vektlegges i vurderingen i fag, utarbeides det kriterier som gjøres kjent for elevene. Skolen ivaretar kravet til at elevene får tilbakemeldinger som viser hva de mestrer i de fagene som inngår i tilsynet, og hva de må gjøre for å øke kompetansen sin i faget. Fylkesmannen oppfordrer Spongdal skole til å vurdere om skolen har en felles praksis når det gjelder involvering av elevene i vurdering av eget læringsarbeid. Spongdal skole har rutiner for halvårsvurdering for elever og årsrapportering ved spesialundervisning som oppfyller kravet til å formidle hva elevene mestrer i faget og hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i faget.

15 15 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte slik at lærerne vurderer systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være kjent og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en fremgangsmåte som er kjent og innarbeidet blant lærerne slik at de vurderer og melder behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Spongdal skole har skriftlige rutiner som omfatter Årshjul for ledelsen og Arbeidsløypa for spesialpedagogisk arbeid. Det framgår av årshjulet at rutiner for underveisvurdering gjennomgås på studiedager før oppstart av skoleåret. Likeledes gjennomgås rutiner for bruk og analyse av kartleggingsprøver og nasjonale prøver i teamtid. Det framgår av Arbeidsløypa at ved bekymring for en elevs utbytte av opplæringen skal kontaktlærer iverksette tiltak i samarbeid med elev og foresatte og gi informasjon til lærerteamet. Skolen har sendt inn oversikt over kartlegginger fra klasse når det gjelder Carlsten, Alle teller!, Elevundersøkelsen og Nasjonale prøver. Det foreligger også en Arbeidsløye ved kartlegging av mulig dysleksi. Kontaktlærer skal utarbeide plan for den tilpasningen som skal iverksettes i den ordinære opplæringen med mål og tiltak ved bekymring for en elevs utbytte. Dersom ikke forventet mål oppnås, skal det utarbeides

16 16 ny plan hvor arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø inngår i vurderingsgrunnlaget. Skolen har i tillegg en tredje fase med nye tiltak dersom ikke fase to fungerte som forventet. I fase 4 fyller skolen ved rektor/spesialpedagogisk koordinator ut henvisning til PPT om sakkyndig vurdering, og kontaktlærer skal samtidig skrive pedagogisk rapport. Det framkommer i intervju at lærere kjenner til og følger rutinene i Arbeidsøypa. Skolen har tre faser med ulik grad av tilpasninger innenfor den ordinære opplæringen før det eventuelt blir sendt henvisning om utarbeidelse av sakkyndig vurdering. Dette kan være en hensiktsmessig framgangsmåte. Samtidig må rutinen ikke være til hinder for at en elev får utarbeidet sakkyndig vurdering og dermed enkeltvedtak om spesialundervisning i en av de tidlige fasene dersom elevens behov tilsier det. 5.3 Fylkesmannens konklusjon Spongdal skole har en innarbeidet praksis hvor lærerne vurderer om elever har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Skolen vurderer og setter inn tiltak innenfor den ordinære opplæringen. Rutinen sikrer at det vurderes om det er behov for spesialundervisning til elever som ikke har tilfredsstillende utbytte. 6. Regelbrudd avdekket under tilsynet Fylkesmannen har i rapportens kapitlene 3 til og med 5 konstatert 1 brudd på regelverket. Trondheim kommune må sørge for at Spongdal skole arbeider i samsvar med forskrift til opplæringsloven 1-1, jf. LK06. Trondheim kommune må i denne forbindelse se til at: Spongdal skole utarbeider IOP-er som er tydelig på om eleven skal arbeide med mål som er i samsvar med kompetansemålene i LK06 innenfor sitt hovedtrinn eller ikke. Det er behov for at forholdet til kompetansemålene i LK06 tydeliggjøres i henhold til regelverket. 7. Varsel om pålegg i medhold av kommuneloven 60 d Denne tilsynsrapporten må sees i sammenheng med kommunelovens 60 d. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag varsler herved om at det vil bli gitt pålegg om retting i medhold av kommunelovens 60 d, med mindre Trondheim kommunen innen onsdag 25. mai 2016 kan sannsynliggjøre at tilsynsrapportens påpekte regelverksbrudd er rettet opp i tråd med aktuelt lovverk. Aktuell tilsynsrapport er ikke gjenstand for klage. Dersom det blir nødvendig å fatte enkeltvedtak med pålegg om retting, presiserer kommuneloven 60 d at kommunen skal gis en rimelig frist til å rette på forholdene før statlig myndighet gir pålegg om retting. Et slikt vedtak vil være klageberettiget til Utdanningsdirektoratet.

17 17 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Egenvurderingsskjema; Ledelse, lærere og elever Skoledokumenter - rutiner Stillingsbeskrivelser med sjekklister Spesialpedagogiskarbeidsløype ved Spongdal skole Henvisningskjema til indre hjelpetjeneste Mal for mål og tiltaksplan Registreringsskjema Oversikt over kartleggingsprøver på trinn Stillingsbeskrivelser med sjekklister pkt (Pkt. om nasjonale føringer, skole-/hjemsamarbeid, faglig oppfølging, spesialpedagogikk, sjekklister) Felles føringer for årsplanlegging 2015/2016 (Pkt. om utviklingssamtalen, Bruk av It`s learning, nasjonale prøver og kartlegginger) Rutiner ved terminoppgjør Eksempler på arbeidstidsavtaler Felles føringer for årsplanlegging Maler til bruk ved elevsamtalen Skoledokumenter - planer Årsplaner trinn Periode- og ukeplaner for trinn Kriterier for måloppnåelse Skoledokumenter - elevdokumenter Eksempel på underveisvurdering Eksempel på egenvurdering Eksempel på halvårsvurdering