TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Verdal kommune Vuku oppvekstsenter

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Verdal kommune Vuku oppvekstsenter

2 Sammendrag Tema og formål Temaet for tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Avdekkede brudd på regelverket Det er avdekket tre brudd på regelverket i tilsynet. Status på rapporten og veien videre Dette er en endelig rapport som inneholder konklusjoner om brudd på regelverket. Kommuneloven 60 d sier at kommunen skal få en rimelig frist til å rette disse, før ev. pålegg blir gitt. Kommunen skal, innen den gitte fristen, sende erklæring om retting med nødvendig dokumentasjon. Dersom Fylkesmannen godtgjør at praksis er rettet, så avsluttes tilsynet da. Hvis ikke, vil det på det tidspunktet bli gitt pålegg. Da settes en endelig frist for retting.

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Om gjennomføringen av tilsynet Om tilsynsrapporten Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser, vurderinger og konklusjoner Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser, vurderinger og konklusjoner Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser, vurderinger og konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser, vurderinger og konklusjoner System for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd Frist for retting av regelverksbrudd...21 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget...23

4 1 Innledning Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler, jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kapittel 10 A. I tilsyn kontrollerer vi om skolene oppfyller opplæringsloven med forskrifter. Dersom skolen ikke følger regelverket, kan vi pålegge retting etter at kommunen har fått en frist for å rette. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Vi gir derfor eventuelle pålegg i tilsynet til kommunen som har ansvaret for at skolen retter opp brudd på regelverket. Våre tilsyn er offentlig myndighetsutøvelse, noe som innebærer at vi skal gjennomføre tilsynet i samsvar med reglene i forvaltningsretten og offentlighetsloven. 1.1 Om gjennomføringen av tilsynet Vi åpnet tilsyn med Verdal kommune i brev av Dere ble bedt om å levere dokumentasjon til oss. Vi har fått dokumentasjon for å gjennomføre tilsynet. Temaet for tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet er: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Vi har ikke sett på hvordan dere oppfyller andre krav i regelverket. Vi sendte foreløpig tilsynsrapport til dere I den presenterte vi våre foreløpige vurderinger og konklusjoner. Dere har kommentert innholdet i den foreløpige rapporten innen fristen Vi har behandlet kommentarene fra dere under de aktuelle temaene. 1.2 Om tilsynsrapporten Våre vurderinger i denne rapporten baserer seg i hovedsak på opplysninger som kommer frem i: 1. dokumentasjonen dere har sendt inn (se oversikt i vedlegg) 2. intervjuer 3. kommunens uttalelse til foreløpig tilsynsrapport Tilsynsrapporten inneholder informasjon om hvilke pålegg som er aktuelle å vedta etter at rettefristen etter kommuneloven 60 d er utløpt.

5 Tilsynsrapportene er et offentlig dokument. Vi publiserer våre tilsynsrapporter på vår hjemmeside. 2 Skolens arbeid med opplæringen i fag 2.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til målene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer et arbeid. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Kompetansemålene dekker opplæringen over et tidsspenn på 2-4 år. Rektor må sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget gjennom opplæringsløpet. En elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene, jf. opplæringsloven 5-5. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). Skolen må sikre at elevens opplæring dekker de individuelle opplæringsmålene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så

6 langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/skoleeier gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 2.2 Fylkesmannens undersøkelser, vurderinger og konklusjoner Som dokumentasjon på dette kontrollområdet har vi mottatt virksomhetsplan for 2017/2018, årshjul 2017/2018, eksempel på ukeplan på 3. og 7. trinn, eksempel på arbeidsplan for 10. trinn, eksempel på årsplan i kroppsøving på 3. trinn, eksempel på årsplan i matematikk på 7. trinn, eksempel på årsplan i samfunnsfag på 10. trinn. Arbeidet er dessuten omtalt i intervju og egenvurderingsskjemaene (EVS). Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget, og at opplæringen dekker alle kompetansemål i faget på hovedtrinnet. Når rektor skal sikre innebærer dette at rektor må ha en fast fremgangsmåte for hvordan skolen skal oppfylle kravet i regelverket. Fremgangsmåten må være egnet til å sikre at kravet i regelverket blir oppfylt. Rektor må følge opp at de som jobber på skolen bruker fremgangsmåten i praksis. Ved Vuku oppvekstsenter stiller rektor krav om at det skal utarbeides årsplaner i alle fag innen frister som er fastsatt i skolens årshjul. Årsplanene skal lagres tilgjengelig for andre lærere og rektor. Rektor tar stikkprøver og kontrollerer at årsplanene inneholder det de skal, f.eks. får vi høre at noen årsplaner måtte utbedres da de ikke dekket hele læreplanen (digitale ferdigheter manglet). Rektor kan også ta stikkprøver for å vurdere

7 om læringsmål i planene til sammen dekker kompetansemål. Vi kan se at kompetansemålene brukes i de årsplanene vi har mottatt. Utover årsplanene har skolen ukeplaner på barnetrinnet, arbeidsplaner og 14-dagers planer på ungdomstrinnet. Vi får også høre at det på ungdomstrinnet er to halvårsplaner i kroppsøving i stedet for en årsplan. Rektor setter av tid til arbeid med læreplanen på planleggingsdager før skolestart. Videre er lærernes arbeidstid fordelt slik at det er satt av tid til utviklingsarbeid på mandager, teamtid på tirsdager, og samarbeidstid på onsdager. Samarbeidstiden kan brukes til lokalt arbeid med læreplanen. Skolen deltar fra høsten 2017 i SkoleVFL (MOOC), hvor det i modul 2 skal være fokus på læreplanarbeid. Fylkesmannen finner at rektor sikrer at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget. Videre må rektor sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene i faget på hovedtrinnet. Gjennom kravet om årsplaner og rektors innsyn i disse kan han sikre at kompetansemålene i faget dekkes. Når årsplanene utarbeides ser lærerne hen til årsplanene på trinnet over og under. Innenfor hovedtrinnet kan lærerne se om det er noen kompetansemål som ikke er gjennomgått tidligere, og slik sikre at ingen mål glipper. I eksempelet på årsplan i samfunnsfag på 10. trinn som vi har mottatt, adresseres også at de kompetansemål som ikke nevnes i årsplanen, er gjennomgått på 8. og 9. trinn. På barnetrinnet er det også slik at det som regel er samme lærere som underviser på hovedtrinnet. Fylkesmannen finner at lovkravet er oppfylt. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Rektors sikring handler mer om å sørge for at lærere har forståelse for intensjonene bak dette kravet og rammene for det, enn å sikre lik praksis eller rigide maler for dette arbeidet. Vuku oppvekstsenter har over mange år jobbet med temaet læringsmiljø, herunder å gjøre elevene kjent med målene for opplæringen. Det er drøftet om det er tilstrekkelig kun å skrive mål på tavla og i ukeplanene elevene skal forstå målene. Målene for opplæringen skal fremgå av planene til skolen, både årsplanene og planene for det kortere tidsspennet. Disse har rektor innsyn i og kan kontrollere. Vi ser at det brukes mål i alle planer, men at målene i ukeplanene er læringsmål som fokuserer mest på kunnskapsaspektet og mindre på ferdighetsaspektet i kompetansemålet. Det fremgår av skolens virksomhetsplan at vurdering for læring er satsingsområde i skoleåret 2017/2018. Rektor bidrar slik med kompetanseheving av lærerne. Fylkesmannen finner at rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne målene for opplæringen. Rektor skal videre sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Vi får høre at skolens praksis til dels varierer mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet, og mellom lærerne. På ungdomstrinnet får elevene skriftlige vurderingskriterier, mens elevene på barnetrinnet i hovedsak får vite hva som blir vektlagt i vurdering muntlig. I intervju får vi høre at lærerne for eksempel bruker modelltekster for å vise elevene hva som kjennetegner en god tekst eller at elevene kan få stikkord før prøver om hva det er

8 viktig å få med. Også elevene beskriver hvordan lærerne lar dem få vite hva de ser etter når elevene blir vurdert. F.eks. får vi høre at elevene i kunst og håndverk får vite hva de må ha med i et arbeid og at læreren kan modellere ved å gi elevene inspirasjon og noe å bygge videre på. Som nevnt er vurdering for læring satsingsområde for skolen dette skoleåret, og skolen deltar fra i høst på SkoleVFL (MOOC). Rektor bidrar på denne måten til å øke kompetansen hos lærerne ved skolen. At vurdering for læring skal være et satsingsområde innebærer en føring og prioritering fra rektors side, som bidrar til å sikre at lærerne ivaretar elevenes rett til å vite hva som vektlegges i vurdering. Vi ser at skolen bruker både vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse. Sistnevnte skal beskrive hva som kjennetegner måloppnåelse på bestemte nivåer i ulike fag. Vurderingskriterier skal oppfylle elevens rett til å kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og skal beskrive for eleven hva som forventes av et spesifikt arbeid. På den måten skaper man forutsigbarhet for eleven i forkant av en vurderingssituasjon. Kjennetegn på måloppnåelse kan bidra til forutsigbarhet og transparens i vurderingen, ved at de inneholder beskrivelser av kvalitet for elevene. Vi ser også at delmålene eller læringsmålene i ukeplanene tangerer kriterier, ved at de sier noe om hva som er forventningen til elevenes læring i løpet av en avgrenset periode. Lovkravet er oppfylt. Rektor skal sikre at opplæringen dekker de individuelle opplæringsmålene i IOP. For en elev med spesialundervisning er det IOP-en som er hans/hennes læreplan. Eleven kan ha individuelle opplæringsmål. Dersom dette fremgår av enkeltvedtaket, skal det også speiles i IOP-en. Skolen må sikre at elevens opplæring dekker alle de individuelle målene. Ved Vuku oppvekstsenter har kontaktlærer ansvar for at IOP utarbeides. Årsplanene for fag er utgangspunktet for IOP-en. Spes-ped-koordinatorene og rektor leser gjennom alle IOP-er som utarbeides. Videre leser de årsrapporter på slutten av skoleåret. Ved å lese årsrapportene kan rektor kontrollere om det er individuelle opplæringsmål i IOP som ikke er dekket gjennom opplæringsåret, men denne etterkontrollen bidrar ikke til å sikre at elever med spesialundervisning får den opplæringen de har rett på etter enkeltvedtaket. Etterkontrollen kan imidlertid synliggjøre om skolen har behov for å korrigere praksis til neste år, ev. om det er behov for en tydeligere oppfølging fra rektor. I de eksemplene på enkeltvedtak og IOP-er som vi har mottatt, ser vi at det er elever som skal ha avvik fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet ved at de skal følge kompetansemål på et lavere hovedtrinn. Avvikene er imidlertid ikke omtalt i elevenes enkeltvedtak, og i det ene tilfellet heller ikke omtalt eller tilrådd av PPT i den sakkyndige vurderingen. For at vi skal kunne si at rektor sikrer, må den fremgangsmåten som skolen har valgt, være egnet til å fange opp slike mangler for at man skal kunne stole på at opplæringen til elever med spesialundervisning enten dekker individuelle opplæringsmål i IOP (eller alle kompetansemålene på hovedtrinnet i faget). I dette tilfellet sikrer ikke rektor at opplæringen dekker individuelle opplæringsmål i IOP kun ved å lese gjennom IOP-ene, og årsrapportene på slutten av opplæringsåret. Lovkravet er ikke oppfylt. Av tilsvaret fra kommunen på den foreløpige tilsynsrapporten fremgår at skolen og kommunen er innstilt på å jobbe systematisk for å følge opp og utbedre praksis på de

9 områdene som Fylkesmannen har konkludert at praksis ikke er i tråd med regelverket. Kommunen har påbegynt en plan for hvordan bruddene skal rettes, og dette er en prosess som vil bli beskrevet for Fylkesmannen på et senere tidspunkt. Kommunen vil bruke tid på å forankre denne prosessen. Det er viktig at hele skolen er inkludert, og skolen vil prioritere arbeidet med rettingen inneværende halvår. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. Fylkesmannen har fått oversendt tre elevsaker med sakkyndig vurdering, enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP til hver av sakene. I tillegg har vi mottatt et eksempel på årsrapport til en av disse elevsakene. Ved Vuku oppvekstsenter er det, som nevnt ovenfor, kontaktlærer som har ansvar for at IOP-er utarbeides for elever med spesialundervisning. Dersom eleven skal ha spesialundervisning i andre fag enn de kontaktlærer underviser i, har kontaktlærer ansvar for å koble på faglærere som får ansvar for å skrive IOP innenfor sine fag. Spesped-koordinatorene og rektor leser IOP-ene etter at de er utarbeidet og har ansvar for å kvalitetssikre disse. I intervju får vi høre at enkeltvedtaket sier hvor mange timer spesialundervisning eleven skal ha, men at lærerne bruker sakkyndig vurdering mer enn enkeltvedtaket. Lærerne er oppfordret av spes-ped-koordinatorene til å få med seg alt som følger av de sakkyndige vurderingene. Det fremgår av sakkyndig vurdering om eleven skal følge målene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet eller om eleven skal følge mål på lavere nivå. I de enkeltvedtakene vi har mottatt, fremgår kun hvilket fag eleven skal ha spesialundervisning i, samt hvor mange timer spesialundervisning eleven får. Vedtakene sier ellers ingenting om innholdet i spesialundervisningen, herunder om det skal være avvik fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet. I intervju med rektor kommer det frem at sakkyndig vurdering skal følges. Dette tolker vi dithen at skolen har en forventning om at det skal være samsvar mellom det som PPT tilrår i sakkyndig vurdering, og elevens IOP. I ett av eksemplene på IOP som vi har mottatt (gjelder elev på 9. trinn) har eleven leseog skrivevansker jf. PPT sin sakkyndige vurdering. PPT tilrår spesialundervisning i norsk og engelsk, men omtaler ikke innholdet i spesialundervisningen når det gjelder engelsk (herunder om det skal være avvik). I den tilhørende IOP-en til eleven, fremgår det at eleven skal følge kompetansemålene etter 7. trinn, dvs. kompetansemål på et lavere trinn som er et avvik. Innholdet i IOP-en skal synliggjøre ev. avvik fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet men ikke uten at dette er hjemlet i enkeltvedtaket som rammer inn rettigheten til eleven. Det er etter dette ikke samsvar mellom enkeltvedtaket og IOP-en til eleven på 9. trinn. I det andre eksempelet på IOP som vi har mottatt, som gjelder en elev på 6. trinn, får eleven spesialundervisning i norsk og engelsk, med avvik i sistnevnte fag (skal følge kompetansemålene på et lavere nivå). Avviket er tilrådd fra PPT, men ikke fastslått i enkeltvedtaket. Det er tydelig her at lærerne som har utarbeidet IOP-en har fulgt den sakkyndige vurderingen med unntak av omfanget, da eleven får en ekstra time med spesialundervisning gjennom IOP-en, utover det PPT har tilrådd. Avvik fra sakkyndig vurdering stiller krav om særskilt begrunnelse i enkeltvedtaket. Utover dette kan ikke Fylkesmannen se at det er manglende samsvar mellom enkeltvedtaket og IOP-en til eleven, når det gjelder innholdet i opplæringen. Imidlertid er det vanskelig å se linken til

10 kompetansemålene og hovedområdene i fagene, og dermed være sikker på hva elevens opplæring skal være. I det tredje eksempelet på IOP som vi har mottatt skal eleven i matematikk «følge emnene til resten av gruppen». Vi forstår dette som at eleven ikke skal ha avvik fra læreplanen. Det er uklart om eleven skal ha avvik fra læreplanen eller ikke, i fagene norsk og engelsk. I sakkyndig vurdering skriver PPT at det er et mål at eleven skal følge trinnets mål i «basisfagene», jf. Kunnskapsløftet. Det kan derfor synes som om elevens læreplan ikke skal beskjæres eller legges på et lavere nivå, men at målene i IOP i disse fagene er andre individuelle mål for eleven som også er å regne som avvik fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Da dette er uklart, er det vanskelig både å vurdere, og konkludere på om det er samsvar mellom innholdet i IOP-en til eleven og enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen. På samme måte vil det være vanskelig for spes-ped-koordinator og rektor å kvalitetssikre. Vi ser også at PPT i sakkyndig vurdering tilrår andre egne mål for eleven, uten at vi gjenfinner disse i hverken enkeltvedtaket eller IOP-en til eleven. Det fremgår ikke av enkeltvedtaket at skolen har avveket fra sakkyndig vurdering på dette punktet. Fylkesmannen finner at innholdet i IOP ikke samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen. Lovkravet er ikke oppfylt. Av tilsvaret fra kommunen på den foreløpige tilsynsrapporten fremgår at skolen og kommunen er innstilt på å jobbe systematisk for å følge opp og utbedre praksis på de områdene som Fylkesmannen har konkludert at praksis ikke er i tråd med regelverket. Kommunen har påbegynt en plan for hvordan bruddene skal rettes, og dette er en prosess som vil bli beskrevet for Fylkesmannen på et senere tidspunkt. Kommunen vil bruke tid på å forankre denne prosessen. Det er viktig at hele skolen er inkludert, og skolen vil prioritere arbeidet med rettingen inneværende halvår. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Det fremgår av skolens egenvurdering at IOP utarbeides hvert skoleår, uavhengig av vedtakets varighet. Det følger også av skolens årshjul at lærerne har frist i september til å utarbeide og ferdigstille IOP-er. Eksemplene på IOP som vi har mottatt gjelder for ett skoleår. Lovkravet er oppfylt. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner. Av egenvurderingen til skolen kommer det frem at alle IOP-er inneholder egne mål for opplæringen, når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner. Vi får høre eksempler om mål på lavere årstrinn, sosiale mål, og mål om lav måloppnåelse på eget trinn. Vi bemerker at lav måloppnåelse innenfor kompetansemålene på det hovedtrinnet eleven er på, ikke er å regne som et avvik fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Kompetansemålene inneholder et spenn, som gjør at elevene kan utvikle noe kompetanse i kompetansemålet uten at det er et avvik i et vedtak om spesialundervisning. I de eksemplene på IOP-er som vi har mottatt, ser vi at elevene har egne mål. Da vedtakene ikke inneholder informasjon om innholdet i spesialundervisningen er det vanskelig å vite om elevens opplæring er ment å skulle avvike fra ordinære læreplaner, men dersom man legger til grunn skolens uttalelser om at de følger de sakkyndige

11 vurderingene så er det i alle fall to elever som har avvik fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Disse elevene har da også egne mål i IOP-ene. Lovkravet er oppfylt. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Dersom vedtaket om spesialundervisning inneholder avvik fra læreplanene i LK06; enten ved at eleven følger læreplanmål på et lavere nivå, at læreplanen er beskåret eller at eleven følger andre mål, må dette komme klart fram i IOP-en. Det må også komme klart fram i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en framgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng. Framgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. Ved Vuku oppvekstsenter er det, som tidligere nevnt, kontaktlærer som har ansvaret for utarbeidelse av IOP for elever med spesialundervisning, ev. i samarbeid med andre faglærere. Vi får høre at årsplanen til trinnet skal være utgangspunktet for elevens IOP. Det kommer ikke frem om alle lærerne som underviser elever som har spesialundervisning deltar i utarbeidelsen eller setter seg inn i IOP-ene. Vi får høre i intervju at timeplanene for elever med spesialundervisning er parallellagt med den ordinære opplæringen. Skolen ønsker også å ha et undervisningsopplegg som er tilpasset alle nivå. Lærerne beskriver i intervju at det er tett dialog med spes-pedkoordinatorene gjennom hele undervisningsåret. Spes-ped-koordinatorene deltar også i team- og samarbeidstiden på tirsdager og onsdager. Holdningen hos lærerne er at det er en selvfølge at alle elevene hører til i klassefellesskapet. Til tross for at det er en viss systematikk i arbeidet med IOP, ser vi at det i flere av eksemplene på IOP-er som vi har mottatt, er uklart hvilke deler av opplæringen eleven skal være i klassen, i mindre gruppe, eller for seg selv. Det kommer ikke frem hvilke vurderinger som skal ligge til grunn for samordningen av elevens opplæring og den ordinære opplæringen. Det er tydelig i IOP-ene i hvilke fag elevene skal ha spesialundervisning, men det er ikke like tydelig hva som er omfanget av innholdet i spesialundervisningen. Har elevene spesialundervisning i hele faget eller kun i deler av faget? IOP-ene er avgrenset og konkrete når det gjelder mål og områder, men det er ikke tydelig om målene i IOP-en kommer i tillegg til eller i stedet for at eleven skal følge ordinær opplæring (klassens plan) i deler av faget. Vi kan ikke se at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng. Lovkravet er ikke oppfylt. Av tilsvaret fra kommunen på den foreløpige tilsynsrapporten fremgår at skolen og kommunen er innstilt på å jobbe systematisk for å følge opp og utbedre praksis på de områdene som Fylkesmannen har konkludert at praksis ikke er i tråd med regelverket. Kommunen har påbegynt en plan for hvordan bruddene skal rettes, og dette er en prosess som vil bli beskrevet for Fylkesmannen på et senere tidspunkt. Kommunen vil bruke tid på å forankre denne prosessen. Det er viktig at hele skolen er inkludert, og skolen vil prioritere arbeidet med rettingen inneværende halvår.

12 3 Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2 og Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget.

13 Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen. Dette gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Vurderingen kan være både skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn skal halvårsvurdering både med og uten karakter gjennomføres midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Halvårsvurderingen med og uten karakter gjenspeiler da den samme kompetansen. Skolen må gjennomføre halvårsvurderinger på riktig tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte for at innhold er i samsvar med forskriften. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser, vurderinger og konklusjoner Som dokumentasjon på dette kontrollområdet har vi mottatt plan for vurdering og vurderingskriterier i kroppsøving, kriterier for måloppnåelse i samfunnsfag, vurderingskriterier i matematikk, eksempel på prøve i matematikk, kjennetegn på måloppnåelse i matematikk, kartlegging i svømming, eksempel på undervisningsopplegg i kroppsøving for gjennomføring og egenvurdering av elevene, eksempel på skjema for elevsamtale 7. trinn, skjema for kontaktmøte 10. trinn, skjema for utviklingssamtale 7. og 10. trinn, maler for elevsamtale, utviklingssamtale, halvårsvurdering. Arbeidet er dessuten omtalt i intervju og egenvurderingsskjemaene (EVS), samt kommunens tilsvar på foreløpig tilsynsrapport. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til, og hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Som nevnt tidligere har vi sett at skolens planer omfatter både kompetansemål og mål for kortere tidsspenn, typiske læringsmål. I tillegg får elevene målene for timen/økta skriftlig på tavla. Lærerne beskriver også en praksis for å veilede om mål for elevene muntlig, gjerne i begynnelsen av timen/økta/perioden. Vi får høre at lærerne har fokus på å sette målene inn i en større sammenheng og på den måten skape relevans for elevene med tanke på hvorfor de skal lære om forskjellig. I noen fag, som f.eks. kroppsøving, er det kompetansemål som er veldig tydelige og konkrete på hvilken kompetanse elevene skal ha, f.eks. i svømming etter 4. trinn. Også elever med IOP i et eller flere fag får veiledning om mål, men veiledningen er først og fremst muntlig på barnetrinnet. Disse elevene får ellers samme planer med mål som de andre elevene, men de kan også ha egne planer med egne mål (utover IOP-en). I intervju med elevene får vi høre at det varierer litt mellom lærerne og fra fag til fag, i hvor stor grad de får veiledning om mål. Elevene forteller at de får vite hva de skal gjøre i en undervisningsøkt, ev. hva de skal ha lært etter økta eller etter en konkret periode. Elevene på 10. trinn forteller at f.eks. i samfunnsfag får de vite hva de må kunne for å få de ulike karakterene. Da er det fokus på hva de må ha lært. Resultater fra

14 Elevundersøkelsen viser at Vuku oppvekstsenter ligger over snittet både lokalt i kommunen, i fylket og nasjonalt, når det gjelder dette kontrollområdet på 7. trinn. På 10. trinn ligger skolen på snittet nasjonalt og over snittet i fylket. Fylkesmannen finner at elevene får veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Lovkravet er oppfylt. Når det gjelder hva det legges vekt på i vurderingen i faget, får vi, som tidligere nevnt, høre eksempler fra lærerne på hvordan de gir elevene veiledning om dette; f.eks. bruker ungdomstrinnet skriftlige kjennetegn på måloppnåelse som kan gi elevene veiledning om hva de har å strekke seg etter. Videre får vi høre at lærerne modellerer for elevene i forkant av en vurderingssituasjon og at elevene får stikkord om hva som f.eks. er viktig å fokusere på i forkant av en prøve. I eksemplene på ukeplaner som vi har mottatt ser vi konkrete læringsmål/delmål som kan regnes som forventninger til læring for elevene. Resultater fra Elevundersøkelsen viser at Vuku oppvekstsenter ligger over snittet i kommunen, fylket og nasjonalt både når det gjelder 7. og 10. trinn på dette området. Fylkesmannen finner at lovkravet er oppfylt. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Underveisvurdering skal gis både løpende og systematisk, og kan være både skriftlig og muntlig. Tilbakemeldingen skal inneholde begrunnet informasjon om hva elevene mestrer i fagene, samt veiledning om hva de kan gjøre for å øke kompetansen sin. I egenvurderingen viser skolen til kontinuerlige underveisvurderinger, elevsamtaler, utviklingssamtaler og halvårsvurderinger. Vi får høre at elevene får underveisvurdering både mens de jobber og etter at de er ferdige med et arbeid. Skolen har i høst startet implementeringen av et nytt verktøy (klassetrivsel.no), som kan bidra til at lærerne får et godt utgangspunkt for å snakke med elevene om videre utvikling. Vi har mottatt flere eksempler hvor lærerne har gitt elevene underveisvurdering. Selv om eksemplene varierer i kvalitet, ser vi flere eksempler på at lærerne gir elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Skolen har maler for utviklingssamtaler og en nylig utarbeidet mal for halvårsvurdering uten karakter til bruk midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke blir avsluttet. I malen for utviklingssamtalen skal lærerne i alle fag fylle ut hva elevens måloppnåelse er, hvilken utvikling eleven har hatt den siste tiden, hva som må til for å få økt måloppnåelse, og ev. resultater fra kartleggingsprøver mv. Vi har mottatt to eksempler på utfylte skjema fra utviklingssamtaler, ett fra 7. trinn og ett fra 10. trinn. Felles er at de inneholder få tilbakemeldinger på hva elevene mestrer jf. kompetanse i fag, og få beskrivelser av hva elevene må gjøre for å øke sin kompetanse. Elevene får vite sin måloppnåelse i faget (lav, middels eller høy), men en angivelse av måloppnåelse tilfredsstiller ikke kravene som regelverket setter til underveisvurdering. Når det gjelder veiledning om hva elevene må gjøre for å øke sin kompetanse, fokuserer lærerne på orden, konsentrasjon, tidsbruk, effektivitet, muntlig deltakelse i timene, samt gir veiledning om at elevene skal «fortsett som nå». Når det gjelder deltakelse i timene er dette en viktig forutsetning for at elevene skal kunne utvikle kompetanse i fag, men det er ikke relevant for vurderingen i fag (jf. forskrift til opplæringsloven 3-3 første ledd). Når slike beskrivelser ikke kommer som et tillegg til underveisvurderingen, men som

15 selve underveisvurderingen, kan vi ikke si at skolens praksis i utviklingssamtalene oppfyller kravene til underveisvurdering. Til tross for at det er store variasjoner mellom de ulike eksemplene på underveisvurdering, finner vi at flere av eksemplene er i tråd med kravene i regelverket. Disse får avgjørende betydning for at vi konkluderer med at lovkravet er oppfylt. Resultater i Elevundersøkelsen støtter opp under denne konklusjonen, da skolen ligger over snittet på 7. og delvis over på 10. trinn. Skolen har imidlertid et forbedringspotensial på dette området, særlig når det gjelder underveisvurderingen som gis i utviklingssamtalene. Lovkravet er oppfylt. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Formålet med egenvurdering er at elevene reflekterer over og blir bevisst på egen læring. Det er flere forhold som må være tilstede for at elever skal kunne involveres i vurdering av eget læringsarbeid. Elevene må forstå hva de skal lære (mål) og hva som er forventet av dem, læreren må modellere gode tilbakemeldinger og læringsmiljøet må være trygt. I egenvurderingen kommer det frem at elevmedvirkning er viktig for skolen og for lærerne. Skolen nevner flere metoder som brukes; hverandrevurdering, gruppevurdering, parsamarbeid, to stjerner og ett ønske, logg. I noen ukeplaner har elevene mulighet til å reflektere over egen måloppnåelse. I intervju får vi høre at enkelte lærere bruker en post it-metode, hvor elevene på slutten av en undervisningsøkt skal skrive opp noe de har lært og klistre lappen på døra i det de går ut. I kroppsøving nevnes et eksempel hvor elevene får mulighet til å planlegge, og gjennomføre en undervisningsøkt. Vi får også høre at elever kan bidra med å utarbeide vurderingskriterier i forkant av et arbeid. I ukesluttprøvene på barnetrinnet skal elevene vurdere seg selv og egen kompetanse. Med implementeringen av klassetrivsel.no vil skolen ha enda et verktøy for å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid. Lærerne mener jevnt over at elevene har ganske god innsikt i egen kompetanse. Rektor mener at skolen har et forbedringspotensiale på dette området, men at skolens praksis likevel nok dekker kravet i regelverket. Den praksis som omtales viser at elevene involveres i vurderingsarbeidet. Lovkravet er oppfylt. Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Vuku oppvekstsenter har utarbeidet en helt ny mal for halvårsvurdering uten karakter. Frem til nå har skolens praksis vært at de enkelte faglærere har hatt ansvar for å gjennomføre en fagsamtale med elevene i forbindelse med at elevene får halvårsvurdering med karakter. Den nye malen ble utarbeidet fordi systemet med fagsamtaler var sårbart og vanskelig å følge opp av skolens ledelse. I tillegg får skolen en del klager på standpunktkarakter og det var ønskelig med en ny rutine. Det er én mal for halvårsvurdering midtveis i skoleåret, og én mal som skal fylles ut ved slutten av skoleåret. Utover dette fremgår det ikke nærmere av malen når disse tidspunktene er. I intervju får vi høre at skjemaet skal fylles ut i forbindelse med karakteroppgjøret. Av skolens årshjul fremgår at karakteroppgjøret skoleåret 2017/2018 er 19. januar og 8. juni. Lovkravet er oppfylt.

16 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Med innarbeidet fremgangsmåte menes at skolen må ha avklart hvordan lærerne skal gå frem for å oppfylle kravet, og at lærerne er kjent med og følger denne fremgangsmåten i praksis. Vuku oppvekstsenter har, som nevnt ovenfor, laget en mal for halvårsvurdering. På tidspunktet for foreløpig tilsynsrapport inneholdt malen alle fag, bortsett fra musikk, samt én kolonne for grad av måloppnåelse og én kolonne for fremovermelding. Malen erstatter tidligere praksis med muntlige fagsamtaler. På tidspunktet for foreløpig tilsynsrapport var det få og vage beskrivelser av skolens nye fremgangsmåte for halvårsvurdering. I tillegg var det noen lærere som ikke var tydelige på hva som var utviklingssamtaler og hva som var halvårsvurdering. Tidspunkt for halvårsvurdering var da også uklart. Fylkesmannen kommenterte også i foreløpig tilsynsrapport at bestillingen til lærerne i malen kunne føre til upresise beskrivelser, som lav, middels og høy måloppnåelse. På tidspunktet for foreløpig tilsynsrapport fant Fylkesmannen at lovkravet ikke var oppfylt. I tilsvaret fra kommunen på den foreløpige tilsynsrapporten har skolen jobbet med å rette det foreløpige bruddet på regelverket knyttet til halvårsvurderingen. I etterkant av sluttmøtet med Fylkesmannen, har skolen hatt en prosess rundt den nye praksisen og den nye malen. Prosessen har medført at skolen har endret på malen for halvårsvurdering, samt at det er jobbet i lærerkollegiet med hva det vil si å beskrive elevenes kompetanse i fagene, samt å gi veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Kommunen har lagt ved to utfylte eksempler på bruk av ny (og justert) mal for halvårsvurdering. Av disse ser vi at bestillingen til lærerne er endret ved at de nå skal gi en beskrivelse av kompetanse/hvilke mål mestrer eleven, samt fremovermelding/hva må eleven øve mer på. Bestillingen i den nye malen er tydeligere enn den forrige, og vil forhåpentligvis være enklere for lærerne å forstå og praktisere riktig. Vi ser også at musikk er tatt inn i malen. I de mottatte eksemplene på utfylte halvårsvurderinger ser vi flere gode eksempler på beskrivelser av elevenes kompetanse i fagene, og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Totalt vurderer Fylkesmannen at Vuku oppvekstsenter nå oppfyller kravet om innarbeidet fremgangsmåte; skolen har avklart hvordan lærerne skal gå frem for å oppfylle kravet til halvårsvurdering, både når det gjelder tidspunkt, metode og innhold, samt at lærerne er gjort kjent med og følger fremgangsmåten i praksis. Vi vil presisere at det sentrale for rettingen ikke er malen i seg selv, men den prosess som er gjort knyttet til lærernes forståelse av hva kravet om halvårsvurdering innebærer. Lovkravet er oppfylt. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. Årsrapporten skal inneholde en oversikt over den opplæringen eleven har fått, og en vurdering av utviklingen til eleven. Det er kun det sistnevnte kravet som vi kontrollerer i tilsynet. Det fremgår av Vuku oppvekstsenter sitt årshjul at kontaktlærer har frist i juni til å ferdigstille årsrapporten for elever med spesialundervisning. Videre har skolen utarbeidet en mal for årsrapport, som bygger på malen for IOP ved at skolen har føyet til én kolonne. I egenvurderingen kommer det frem at dette er skolens sikring for at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. Vi har mottatt ett eksempel på årsrapport for en elev på 9. trinn. Eleven har hatt

17 spesialundervisning i flere fag, og har også andre egne mål. I årsrapporten svarer lærerne opp hvert punkt i IOP-en, med unntak av elevens individuelle mål. Lærerne beskriver den opplæringen som eleven har fått, og hvordan eleven har jobbet/hva eleven har jobbet med. Videre konstaterer lærerne om dette er noe det må jobbes mer med eller eleven skal fortsette med. Samlet sett er det få vurderinger av elevens utvikling. Formålet med årsrapporten er først og fremst å vurdere den spesialundervisning som er gitt, og om eleven fortsatt har behov for spesialundervisning eller om han eller hun vil ha tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Dette fordrer en vurdering av om målene i IOP-en er nådd eller om de fortsatt er relevante, ev. om det er behov for å justere dem. Det kan også være behov for å justere arbeidsmåter og/eller organisering. Elever med spesialundervisning bør trekkes aktivt med i vurderingen av egen trivsel, læring og utvikling. Selv om skolen har en skriftlig mal for årsrapport og frist i årshjulet, og at lærerne er kjent med denne fremgangsmåten, sikrer ikke fremgangsmåten at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. Lovkravet er ikke oppfylt. Av tilsvaret fra kommunen på den foreløpige tilsynsrapporten fremgår at skolen og kommunen er innstilt på å jobbe systematisk for å følge opp og utbedre praksis på de områdene som Fylkesmannen har konkludert at praksis ikke er i tråd med regelverket. Kommunen har påbegynt en plan for hvordan bruddene skal rettes, og dette er en prosess som vil bli beskrevet for Fylkesmannen på et senere tidspunkt. Kommunen vil bruke tid på å forankre denne prosessen. Det er viktig at hele skolen er inkludert, og skolen vil prioritere arbeidet med rettingen inneværende halvår. 4 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte slik at lærerne vurderer systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4.

18 Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være kjent og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en fremgangsmåte som er kjent og innarbeidet blant lærerne slik at de vurderer og melder behov for spesialundervisning. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser, vurderinger og konklusjon Som dokumentasjon på dette kontrollområdet har vi mottatt rutine for vurdering av tilfredsstillende utbytte, plan for kartleggingsprøver i Verdal kommune, årshjul spesialundervisning for Verdal kommune, eksempler på sakkyndige vurderinger, enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP-er, samt et eksempel på en årsrapport. Kontrollområdet er også omtalt i EVS og i intervju. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Vuku oppvekstsenter har utarbeidet en skriftlig rutine som handler om hva lærerne skal gjøre når de blir bekymret for at en elev ikke har tilfredsstillende læringsutbytte. Flyten i rutinen er at den som først blir bekymret skal varsle kontaktlærer (hvis det ikke er kontaktlærer selv som blir bekymret). Så skal kontaktlærer ta opp saken med spes-pedkoordinator, avdelingsleder og rektor. Videre skal elevens syn og hørsel testes (krav om samtykke fra heimen) for å avgjøre om syn eller hørsel får konsekvenser for elevens læringsutbytte. Dette skal skje i samarbeid mellom kontaktlærer og helsesøster. Videre har avdelingsleder og/eller rektor ansvar for videre oppfølging av eleven, f.eks. muligheter for tilrettelegging for eleven innenfor det ordinære opplæringstilbudet og kontakt med heimen. Til sist i rutinen fremgår at rektor alltid skal varsles. Det fremgår av intervju at denne fremgangsmåten er kjent blant lærerne og at den følges. Verdal kommune har utarbeidet et årshjul eller en plan for kartlegginger som skal gjennomføres på alle skoler i kommunen innenfor enkelte fag eller på ulike områder. Lærerne viser også til mer eller mindre systematiske kartlegginger; noen elever kartlegges ekstra ved bekymring. Det er tett dialog mellom lærerne og spes-pedkoordinatorene, samt at lærere drøfter bekymringer seg i mellom og i teammøtene. På bakgrunn av det ovennevnte finner Fylkesmannen at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.