TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Transkript

1 Saksbehandler: Frode Reitan Vår dato: Vår referanse: /5620 Deres dato: Deres referanse: Kristen VGS Vennesla AS ved styrets leder Vigeland Brugs Veg VENNESLA TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Kristen VGS Vennesla AS Org.nr Postadresse: Telefon: E-post: Bankgiro: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO post@utdanningsdirektoratet.no Besøksadresser: Telefaks: Internett: Org.nr.: Schweigaards gate 15 B, Oslo NO Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar

2 Side 2 av 31 Sammendrag Utdanningsdirektoratet har høsten 2016 ført tilsyn med Kristen VGS Vennesla. Temaet for tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og virksomhetsbasert vurdering. Vi har funnet brudd på regelverket i tilsynet. Styret har fått en frist til å iverksette tiltak for å rette opp i dette. Vi oppsummerer her våre vurderinger basert på innsendte dokumenter og intervjuer med ledelsen, lærerne og elevene. Skolen har før og under tilsynet, satt i gang tiltak for å endre sin praksis innenfor flere områder. De har også planer om nye tiltak. Disse tiltakene kan på sikt bidra til å rette opp flere av de bruddene på regelverket som vi har funnet. Ledelsen har sagt til lærerne at de må bygge på kompetansemålene i læreplanene når de underviser. De har sagt at lærerne må informere elevene om disse målene. Ledelsen krever at lærerne lager en plan for skoleåret. Ledelsen følger ikke opp kvaliteten på planene. De følger heller ikke opp at planene blir fulgt i opplæringen. Det betyr at rektor ikke sikrer at opplæringen bygger på og dekker alle kompetansemålene. Rektor sikrer ikke at elevene blir informert om målene. Rektor sikrer heller ikke at elevene blir informert om hva lærerne vektlegger når de vurderer elevene. Skolen har et team for tilrettelagt opplæring (TO-teamet). Ledelsen og lærerne melder tilbake at spesialundervisningen er godt ivaretatt gjennom TO-teamets arbeid. De sørger for at elevene får den individuelle opplæringsplanen (IOP-en) de skal ha, slik kommunen har vedtatt. TO-teamet sikrer at årsrapporten vurderer elevene ut fra målene i IOP. Elevene opplever at IOP-en er samordnet med opplæringen i klassen. Men skolen mangler en avklart fremgangsmåte for å sikre at samordningen alltid blir ivaretatt. TOteamet følger opp spesialundervisningen, men rektor er ikke nok involvert til å sikre at disse elevene får den opplæringen de skal ha. Informasjonen fra lærerne og elevene bekrefter at alle elevene i alle fagene får veiledning i kompetansemålene og målene i IOP. Skolen har ikke en felles oppfatning om hvordan lærerne skal gi underveisvurdering. Elevene får ikke underveisvurdering som oppfyller kravene i alle fagene. Elevene får ikke nok informasjon om grunnlaget for lærernes vurderinger. De får ikke gode nok tilbakemeldinger om sin kompetanse, og hvordan de kan bli bedre faglig. Skolen følger heller ikke opp at alle lærerne gjennomfører halvårsvurdering uten karakter. Elevene får i mange fag ikke anledning til å vurdere eget arbeid og egen læring. TO-teamet vurderer behovet for spesialundervisning når lærerne melder elever til teamet, og lærerne vet om denne fremgangsmåten. Skolen har ikke avklart tydelig hvordan skolen eller lærerne skal kartlegge og vurdere tiltak før lærerne melder en elev til TO-teamet. Det kan medføre at aktuelle tiltak ikke blir vurdert eller gjennomført. Skolen har heller ikke tydelig avklart hvordan kommunikasjonen skal være mellom TOteamet og rektor. Skolen har derfor ikke sikret at rektor får alle meldinger om behov for spesialundervisning. Skolen har ikke har vurdert og sett systematisk nok på de kildene som forteller om elevene når målene. Når de kommer fremt til hvilke utfordringer de vil gjøre noe med, har dette derfor ofte ikke vært på bakgrunn av en bred og samlet vurdering. Skolen har heller ikke involvert lærerne eller elevene godt nok i å vurdere hvordan skolen skal bli bedre. Skolen har gjennomført flere endringer. Det gjelder den generelle organiseringen av skolen. Det gjelder også organiseringen av opplæringen som følge av utfordringer i enkeltfag. Skolen er åpen for å prøve ut og gjennomføre ulike tiltak. Selv om de mangler en grundig analyse som grunnlag for tiltakene, vurderer skolen ulike tiltak og følger opp disse i praksis. Skolen har til nå ikke gjennomført skolebasert vurdering systematisk og jevnlig, men har startet å tilrettelegge for dette.

3 Side 3 av 31 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Kort om Kristen VGS Vennesla AS Om gjennomføring av tilsynet med Kristen VGS Vennesla AS Om tilsynsrapporten Skolens arbeid med opplæring i fag... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.1 Rettslige krav... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.2 Våre observasjoner og vurderinger... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3 Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.1 Rettslige krav... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.2 Våre observasjoner og vurderinger... Feil! Bokmerke er ikke definert. 4 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Feil! Bokmerke er ikke definert. 4.1 Rettslige krav... Feil! Bokmerke er ikke definert. 4.2 Våre observasjoner og vurderinger... Feil! Bokmerke er ikke definert. 5 Virksomhetsbasert vurdering... Feil! Bokmerke er ikke definert. 5.1 Rettslige krav... Feil! Bokmerke er ikke definert. 5.2 Våre observasjoner og vurderinger... Feil! Bokmerke er ikke definert. 6 Våre reaksjoner Pålegg om retting Oppfølging av tilsynsresultatene Dere har rett til å klage...29

4 Side 4 av 31 1 Innledning Vi fører tilsyn med skoler som er godkjent etter lov om frittstående skoler (friskoleloven), jf. 7-2 første ledd. I tilsyn kontrollerer vi om skolene oppfyller friskoleloven med forskrifter, forutsetninger i skolens godkjenning, og annet regelverk som friskoleloven med forskrifter eller skolens godkjenning viser til. Dersom skolen ikke følger regelverket, kan vi benytte reaksjoner mot skolen. Vi kan pålegge retting, holde tilbake statstilskudd, kreve tilbakebetaling av statstilskudd eller trekke tilbake skolens godkjenning, jf. friskoleloven 7-2 a. Vi kan i særlig alvorlige tilfeller pålegge karantene rettet mot skolen eller den ansvarlige personen, jf. friskoleloven 7-2 b. Styret er skolens øverste organ, jf. friskoleloven 5-2. Styret er derfor ansvarlig for at skolen følger opp eventuelle reaksjoner og retter brudd på regelverket. Våre tilsyn med friskoler er offentlig myndighetsutøvelse, noe som innebærer at tilsynet skal gjennomføres i samsvar med reglene i forvaltningsretten og offentlighetsloven. 1.1 Kort om Kristen VGS Vennesla AS Kristen videregående skole Vennesla AS ligger i Vennesla kommune i Vest-Agder. Skolen er godkjent etter friskoleloven andre ledd a) livssyn for inntil 240 elever. Godkjenningen gjelder følgende utdanningsprogram: musikk, dans og drama, studiespesialisering og påbygging til generell studiekompetanse for yrkesfaglige utdanningsprogram. Høsten 2016 hadde skolen 111 elever hovedsakelig innenfor musikk, dans og drama. Statlig tilskudd til skolen i 2016 er på kroner. Vi gjennomførte i 2014 tilsyn med skolens forvaltningskompetanse. I tillegg har vi siden 2010 gjennomført årlige tilsyn med skolens årsregnskap (fra og med årsregnskapet for 2009). 1.2 Om gjennomføring av tilsynet med Kristen VGS Vennesla AS Vi åpnet tilsyn med Kristen VGS Vennesla AS i brev av Dere ble pålagt å levere dokumentasjon til oss. Vi har fått dokumentasjon for å gjennomføre tilsynet. Temaet for tilsynet er Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vi har kontrollert følgende undertemaer: Skolens arbeid med opplæring i fag, jf. friskoleloven 2-3 og 3-6 Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte, jf. friskoleloven 2-3 og 3-6 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning, jf. friskoleloven 2-3 og 3-6 Virksomhetsbasert vurdering, jf. forskrift til friskoleloven 2-1 Vi har ikke sett på hvordan dere oppfyller andre krav i regelverket.

5 Side 5 av 31 Vi sendte foreløpig tilsynsrapport til dere I den presenterte vi våre foreløpige vurderinger og konklusjoner. Dere sendte innen fristen inn et dokument som viser at dere har startet rettingstiltakene. Dere hadde innen fristen ingen kommentarer til innholdet i den foreløpige rapporten. 1.3 Om tilsynsrapporten Våre vurderinger i denne rapporten baserer seg i hovedsak på opplysninger som kommer frem i: dokumentasjonen dere har sendt inn (se oversikt i vedlegg) informasjonen fra våre egne systemer og offentlige registre informasjonen på skolens nettsted intervjuene med 11 elever, 6 lærere, inspektør og rektor Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b. Dere kan klage på enkeltvedtaket etter forvaltningslovens regler. Se mer om klagemulighet nedenfor. Tilsynsrapportene er et offentlig dokument. Vi publiserer våre tilsynsrapporter på tilsynsrapporter.udir.no.

6 Side 6 av 31 2 Skolens arbeid med opplæring i fag 2.1 Rettslige krav Daglig leder (rektor) skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Skolen skal drive virksomheten sin etter godkjente læreplaner, jf. friskoleloven 2-3. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Daglig leder må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. friskoleloven 4-1. Daglig leder (rektor) skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til friskoleloven Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til friskoleloven 3-1 tredje ledd. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer et arbeid. Fra og med det trinnet de begynner med karakter, skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Daglig leder må organisere arbeidet for å sikre at undervisningspersonalet informerer elevene om hva de vektlegger i vurderingene av elevenes prestasjoner. Daglig leder (rektor) skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP-en. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter skolens godkjente læreplan, jf. friskoleloven 2-3 og forskrift til friskoleloven 3-1 tredje ledd. Daglig leder må sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget gjennom opplæringsløpet. Friskoleloven 3-6, jf. opplæringsloven 5-5, sier at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. En elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene, jf. friskoleloven 3-6, jf. opplæringsloven 5-5. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle opplæringsmålene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06 eller en annen godkjent læreplan. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen, og vise hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innholdet i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Dette kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06 eller en annen godkjent læreplan som skolen er forpliktet til å følge. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i

7 Side 7 av 31 opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtak om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. friskoleloven 3-6 første ledd jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. friskoleloven 3-6 første ledd jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06 eller en annen godkjent læreplan som skolen er forpliktet til å følge, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må også dette komme klart frem i IOP-en. Det må komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge den ordinære opplæringen (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 2.2 Våre observasjoner og vurderinger Daglig leder (rektor) skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget. Både lærerne og ledelsen oppgir at ledelsen formidler at opplæringen skal bygge på kompetansemålene. De oppgir videre at skolen har et krav om at alle lærerne skal ha halvårsplaner eller årsplaner. Ledelsen har satt en frist for innlevering av planene. Lærerne oppgir at fristen ikke er så streng. De siste planene ble for inneværende skoleår levert i november. Skolen har en mal for utarbeiding av planer, men lærerne kan tilpasse innholdet i planen til egne ønsker. Vi har fått tilsendt planer i seks fag. Alle planene har en tidsangivelse i uker og en angivelse av tema enten med tittel eller henvisning til læreboka, eller begge deler. De fleste, men ikke alle planene, angir kompetansemålene knyttet til temaet. I tillegg har noen planer arbeidsmål eller problemstillinger som konkretiserer læreplanmålene, og noen planer har mer om arbeidsmetoder i faget. I alle planene går det fem når det er formelle vurderingssituasjoner i faget. Både ledelsen og lærerne bekrefter at ledelsen følger opp at planene legges på et fellesområde, og at ledelsen purrer dersom planene ikke er levert. De bekrefter videre at det ikke er noe oppfølging av om innholdet i planene er tilfredsstillende. Ledelsen bekrefter at de kan følge opp innholdet i et fag dersom det kommer klager på undervisningen. Ledelsen har prøvd å få i gang skolevandring der ledelsen observerer opplæringen i klasserommet, men dette er av ulike grunner ikke iverksatt. Det har vært noe kollegabasert veiledning uten at dette er systematisert. Skolen har etablert et kompetansutviklingsteam som består av tre lærere. Det går frem av gruppas mandat at de skal utarbeide en pedagogisk plattform for skolen. Teamet vil drøfte og presentere sitt arbeid med lærerne én gang i måneden på personalmøtene. Arbeidet er i startfasen.

8 Side 8 av 31 Arbeidet med og innholdet i planer har til nå vært sporadisk drøftet i fellesmøter. En lærer har nylig presentert en måte å lage planer på som kunne være et godt eksempel, uten at ledelsen sa at lærerne skulle følge denne måten. Ledelsen oppgir at de har planer om å følge opp bedre at opplæringen er i samsvar med kompetansemålene. De tenker å utforme en ny spørreundersøkelse blant elevene som kan gi grunnlag for mer oppfølging av den enkelte læreren. De har utarbeidet et utkast til ny mal for lærernes lokale læreplaner. Ledelsen ønsker en sterkere oppfølging av planene. De planlegger et fast tidspunkt for tilbakemelding fra lærerne på hvordan gjennomføringen av opplæringen har vært. De vurderer å gjennomføre besøk i klasserommene for å se på opplæringen og gi veiledning til lærerne (skolevandring). Skolen har enda ikke konkludert på eller fullt ut iverksatt disse tiltakene. Alle lærerne opplever at det er en føring fra ledelsen på at de skal knytte opplæringen til kompetansemålene i faget, og at de skal lage planer for opplæringen. Oppfølgingen fra ledelsen er sporadisk og knyttet til hva som kommer opp på møter, eller den er knyttet til klager på opplæringen fra elevene. Ledelsen har en manglende systematikk i oppfølgingen både når det gjelder innholdet i planene og gjennomføringen av opplæringen. Skolen har planer og ønsker om tiltak som kan bidra til å øke ledelsens oppfølging og kvaliteten på planene. Disse tiltakene er i startfasen, eller de er enda ikke iverksatt. Kravet er derfor ikke oppfylt. Daglig leder (rektor) skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse. Ledelsen oppgir at de ofte minner lærerne på at kompetansemålene skal formidles til elevene, og at de skal vurdere elevene ut fra målene. Ledelsen oppgir at midtveisvurderingen er en viktig arena for å minne elevene på målene. Ledelsen, noen lærere og de fleste elevene sier at det i begynnelsen av året er vanlig å dele ut planer med kompetansemålene, eller gjøre målene tilgjengelig for elevene på itslearning. Noen planer inneholder, som nevnt, ikke kompetansemål. Ingen planer inneholder hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse. Lærerne opplever at det er et krav at planene skal gjøres tilgjengelig for elevene. Men lærerne opplever ikke at det er et fast krav fra ledelsen om at de i begynnelsen av året skal gjennomgå alle kompetansemålene, og hva som vektlegges. Det er ikke laget en mal for midtveisvurderingen som sier at lærerne skal minne elevene på målene. Noen lærere og elever oppgir at elevene får en gjennomgang av sin måloppnåelse i midtveisvurderingen. Denne gjennomgangen berører de målene de har gjennomgått frem til da. De fleste lærerne bruker målark i forkant av prøver. Her går det frem hvilke kompetansemål elevene skal prøves i. Noen av disse målarkene kan inneholde hva som blir vektlagt i vurderingen av eleven. Å benytte målark er ikke et krav fra ledelsen. Lærere og ledelse oppgir at ledelsen stoler på at lærerne ivaretar elevens rett til å bli kjent med målene, og hva som vektlegges i vurderingen. Ledelsen har ikke noe konkret oppfølging av at lærerne gjør dette. Temaet har tidligere skoleår kun vært sporadisk drøftet i personalet. Skolen har planer om og har delvis iverksatt drøfting av teamet i inneværende skoleår.

9 Side 9 av 31 Ledelsen har ingen sterke føringer for hvordan lærerne skal formidle målene for opplæringen. Det samme gjelder for hvordan lærerne skal formidle hva som vektlegges i vurderingen av elevenes kompetanse i fagene. De har heller ikke føringer for når lærerne skal gjøre dette. Skolen har planer om nye tiltak som kan bidra til å øke ledelsens oppfølging av at lærerne formidler mål, og hva de vektlegger i vurderingen. Tiltakene er enda ikke iverksatt eller er i startfasen. Kravet er derfor ikke oppfylt. Daglig leder (rektor) skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene i faget. Ledelsen oppgir at de formidler til lærerne at de forventer at lærerne skal lage planer som inneholder kompetansemålene i faget. Ikke alle planene gjør det. Ledelsen oppgir at de ikke sjekker innholdet i planene, bare at de blir laget. Gjennomgangen av planene i seks fag viser at det er årsplaner der ikke alle målene for årstrinnet er dekket. Lærere oppgir at dette skyldes flytting av mål mellom årstrinnene, eller at målet er dekket av tidligere års opplæring. Enkelte lærere opplyser at mål kan falle bort i undervisningen på grunn av tidspress i faget, eller fordi det «forsvinner noen timer» til annet enn undervisning i faget. Ledelsen oppgir at de følger med på at nye og endrede sentrale læreplaner er tilgjengelig for lærerne, men at dette ikke gjøres konsekvent. Vi viser for øvrig til ledelsens planer for oppfølging av læreplanarbeidet fremover som vi har gjengitt ovenfor. Ikke alle planene dekker alle målene for årstrinnet. Ledelsen følger ikke opp at planene dekker alle målene, eller at planene blir gjennomført slik at alle målene blir dekket i praksis. Timer som «forsvinner», må kompenseres slik at alle målene blir dekket. Dette sikrer heller ikke skolen. Kravet er ikke oppfylt. Konklusjon Alle disse kravene handler om rektors system for å sikre det lokale arbeidet med læreplaner. Dette krever både klare føringer og forventninger, og at rektor følger opp arbeidet slik at opplæringen og veiledningen av elevene blir i samsvar med kompetansemålene i fagene. Ledelsen har formidlet forventninger til lærerne når det gjelder å formidle målene, og at opplæringen skal knyttes til kompetansemålene. Forventninger er ikke så tydelige når det gjelder å utarbeide vurderingskriterier eller på annen måte vise hva som vektlegges ved vurdering. Ledelsen har ikke en oppfølging av at disse forventningene blir realisert i planer eller gjennomført i opplæringen. Det betyr at rektor ikke sikrer at: - Opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget. - Undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse. - Opplæringen dekker alle kompetansemålene i faget. Skolen arbeider med planer og er i starten med tiltak som kan bidra til at kravene blir oppfylt.

10 Side 10 av 31 Skolens arbeid med opplæringen i fag for elever med IOP Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Både lærerne og ledelsen oppgir at det er TO-teamet (team for tilrettelagt opplæring) som lager IOP-ene. TO-teamet består av tre lærere som er gitt en ressurs til å arbeide med spesialundervisning og elever med ekstra behov. I dokumentet som viser teamets sammensetning, oppgaver og møtedatoer, er utarbeidelse av IOP formulert som en oppgave. I tillegg skal TO-teamet ifølge dokumentet gjennomføre møter med PPT, elever og foreldre. Rektor deltar av og til på møter i TO-teamet. TO-teamet opplyser at de utarbeider IOP så snart vedtak er fastsatt av kommunen. Skolen har sendt inn vedtak, sakkyndige vurderinger og IOP-er for seks elever som viser dette. Intervjuene med lærere, medlemmer av TO-teamet og ledelsen viser at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å utarbeide IOP, så snart vedtak er fastsatt av kommunen. Kravet er oppfylt. IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen. TO-teamet oppgir at det er enkeltvedtaket og den sakkyndige vurderingen denne bygger på, som er grunnlaget for IOP-en. Skolen har sendt inn vedtak, sakkyndige vurderinger og IOP-er for seks elever. Dokumentene gir grunnlag for å se om IOP-ene er i samsvar med vedtakene både når det gjelder målene for opplæringen, øvrig innhold i opplæringen, og organiseringen og gjennomføringen av opplæringen. Intervjuene viser at det er vedtak med tilhørende sakkyndig vurdering som er grunnlaget for IOP-en. Vår gjennomgang av faktiske vedtak og IOP-er, viser at det er samsvar mellom vedtakene og IOP-en. Kravet er oppfylt. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Det kom frem i intervju med lærerne at faglærerne og lærerne som gjennomførte spesialundervisningen, i mindre grad var med på å utforme IOP-en. Skolen hadde ved tilsynstidspunktet elever som hadde IOP-er der innholdet var hjelp til utfordringer på tvers av fagene, og ikke knyttet til problemer i ett enkeltfag. Ingen av elevene hadde avvik fra den ordinære læreplanen. TO-teamet fremholdt at faglærerne ville blitt mer involvert i utarbeidingen av IOP-en dersom innholdet var mer knyttet til et enkeltfag. Både lærerne og elevene, via foreldrene, får IOP-en til gjennomlesning, og TO-teamet kan justere IOP-en ut fra deres innspill. TO-teamet har ofte dialog med elevene i forkant av utarbeiding av IOP-ene. Lærerne viser generelt til at behovet for samordning på skolen ikke er så stort på grunn av innholdet i de aktuelle IOP-ene. Elevene med IOP har dette skoleåret konkrete oppgaver i spesialundervisningstimene og tas bare i begrenset grad ut fra opplæringen i faget. Tilbakemeldingen fra lærerne, TO-teamet og ledelsen varierer når det gjelder hvem de sier har ansvaret for å sikre at IOP-en blir samordnet med den ordinære opplæringen.

11 Side 11 av 31 Noen viser til at hovedansvaret er hos faglæreren, noen til at hovedansvaret er hos læreren som gir spesialundervisningen, og noen til at dette er TO-teamets ansvar. Alle viser til at det er bare er noen få fellesfaglærere på skolen, og at de har kontinuerlige samtaler og dialog seg imellom dersom det oppstår problemer eller spørsmål. I intervjuene med lærerne og elevene kom det ikke frem eksempler på at opplæringen ikke var samordnet. Dette kan skyldes innhold i aktuelle IOP-er gjør samordning mindre aktuelt. Det er likevel ikke tilfredsstillende at skolen ikke har avklart hvem som har hovedansvaret for samordningen, og hvordan denne skal skje. Selv om det er tett dialog, kan en manglende avklaring på dette gjøre at opplæringen ikke blir samordnet så godt som det ellers kunne ha blitt. Kravet er derfor ikke oppfylt. Daglig leder (rektor) skal sikre at opplæringen dekker de individuelle opplæringsmålene i IOP-en. Som nevnt, er det TO-teamet som lager IOP-ene. Ledelsen melder tilbake at det er TOteamet som har fått ansvaret med å følge opp at opplæringen dekker målene i IOP. Rektor deltar av og til på møter med TO-teamet, men det er ikke fastlagt hvilke møter han skal delta på. Ledelsen melder tilbake at rektor kan bli benyttet som ressursperson i enkeltsaker som TO-teamet drøfter. Ledelsen viser til at rektor har en løpende dialog med TO-teamet, og at rektor derfor lett blir involvert i saker. Ledelsen viser til at TOteamet etter hvert har fått en mer selvstendig posisjon. Lærerne og TO-teamet sier at det er jevnlig dialog mellom lærerne og TO-teamet om hvordan spesialundervisningen fungerer. Lærerne viser til at TO-teamet sikrer at kravet oppfylles, men kjenner ikke til at rektor blir involvert. Noen lærere, men ikke alle, oppgir at lærerne skal lage en rapportering etter et halvt år der de forteller hvordan opplæringen har gått. De evaluerer spesialundervisningen ut fra rapporteringen og foretar eventuelt justeringer. Rektor har tilgang til dokumentene TO-teamet får, fordi de er lagret på et fellesområde rektor har tilgang til. Det er innarbeidet hos personalet at TO-teamet følger opp spesialundervisningen. I tillegg til den løpende dialogen, blir det nevnt av noen lærere at de har en formell rapportering i halvåret. Etter en slik rapportering kan TO-teamet foreta en totalvurdering og foreta justeringer i opplæringen eller IOP-en dersom de ser at målene for opplæringen ikke blir nådd. Det er en liten skole der lærerne og ledelsen ses daglig. Det er derfor grunn til å tro at TO-teamet ville involvere rektor dersom det var spesielle utfordringer i gjennomføringen av spesialundervisningen. Det er likevel ikke en innarbeidet prosedyre for dette. Rektor må ha en tydeligere rolle og involvering i oppfølgingen, for å kunne oppfylle kravet om at det er rektor som skal sikre at opplæringen dekker de individuelle målene i IOP-en. Kravet er derfor ikke oppfylt. Konklusjon Skolen har satt av ressurser til og har et aktivt TO-team med møter nesten hver uke. Både ledelsen og lærerne melder tilbake at spesialundervisningen er godt ivaretatt gjennom TO-teamets arbeid. Det betyr at: - Alle elevene som har vedtak om spesialundervisning, får IOP. - IOP-en samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen.

12 Side 12 av 31 Det er likevel noen manglende avklaringer og involvering på noen områder. Det gjelder den samordningen av opplæringen som skal skje mellom lærerne, og det gjelder rektors oppfølging av at IOP blir fulgt er. Dette betyr at: - Skolen har ikke en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. - Rektor sikrer ikke at opplæringen dekker de individuelle opplæringsmålene i IOPen. 3 Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 3.1 Rettslige krav Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål (LK06 / annen godkjent læreplan) eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal kjenne målene for opplæringen, jf. forskrift til friskoleloven 3-1 tredje ledd. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Lærerne skal forklare målene slik at elevene forstår hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til friskoleloven 3-1 tredje ledd. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett, eller at elevene kan få den ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen. Underveisvurdering skal også bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskrift til friskoleloven Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan være både skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til friskoleloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene, og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurderingen uten karakter må gjennomføres midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse i forhold til kompetansemålene i den læreplanen skolen har fått godkjent

13 Side 13 av 31 etter friskoleloven 2-3, jf. forskrift til friskoleloven Halvårsvurderingen skal gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Elevene skal få halvårsvurdering uten karakter gjennom hele grunnopplæringen. Dette gjelder alle elever uavhengig av type opplæring. Vurderingen kan være både skriftlig og muntlig. I videregående skole skal halvårsvurdering, både med og uten karakter, gjennomføres midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Halvårsvurderingen med og uten karakter gjenspeiler da den samme kompetansen. Skolen må gjennomføre halvårsvurderinger på riktige tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte for at innhold er i samsvar med forskriften. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, én gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP-en, jf. friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 3.2 Våre observasjoner og vurderinger Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Et flertall av elevene svarer på spørreskjema i de seks utvalgte fagene at de får veiledning i kompetansemålene i faget. Intervjuene med elevene bekrefter at de i alle fagene får en gjennomgang av eller får utdelt målene i begynnelsen av året. De får noen ganger utdelt en plan for året eller halvåret der målene går frem, eller de får lenke direkte til den sentrale læreplanen. Det er en muntlig repetisjon av målene i forbindelse med prøver eller et nytt tema. I mange fag får elevene et målark som læreren deler ut i forkant av prøven. Der går det frem hvilke mål de skal bli prøvd i. Lærerne opplyser at det var noen lærere som startet med målark, og flere lærere har tatt dette i bruk etter hvert. Både lærerne og ledelsen oppgir at det ikke er en noen klare føringer fra ledelsen for når og hvordan lærerne skal informere om målene, bare at de skal gjøre dette. Elevene sier at det varierer mellom fagene hvor mye de diskuterer målene, eller setter læringsmål for å konkretisere målene. Bare i en av års-/halvårsplanene i de seks fagene var det eksempler på en slik konkretisering. Elevene forteller likevel at de stort sett forstår målene. Elevene sier at i noen fag har de mye oppmerksomhet på målene og innholdet i dem, og de får målene repetert stadig. I andre fag er det ganske lite oppmerksomhet rundt målene. Videre forteller elevene at i midtveisvurderingen er det noen lærere som relaterer tilbakemeldingene godt til målene i læreplanen, mens andre har mer generelle tilbakemeldinger som de ikke relaterer til målene. Midtveisvurderingen har de har med alle faglærerne i oktober og mars. Ingen av elevene som har IOP, har avvik fra læreplanmålene eller er tatt ut av timene i faget i særlig stor grad. Disse elevene får derfor samme veiledning i målene i de ordinære timene som de andre elevene. I tillegg kan elevene få hjelp til å forstå målene i timene de har med spesiallærer. Både lærerne og elevene forteller at før de utarbeider

14 Side 14 av 31 IOP-en, har TO-teamet et møte med elevene. På møtet går de gjennom målsettingen med opplæringen. Elevene og lærerne forteller at læreren for spesialundervisningen går gjennom hensikten med opplæringen, og hva de skal oppnå med timene med spesialundervisning. Det varierer en god del mellom fagene hvor mye oppmerksomhet målene får, og hvor mye veiledning elevene får i målene. Vi vurderer likevel at alle fag oppfyller minimumskravet til å veilede elevene om målene. Det er sannsynliggjort at eleven får informasjon om målene ved starten av skoleåret, og at de blir muntlig eller skriftlig minnet på disse i løpet av opplæringen. Elevene med IOP får en gjennomgang av de ordinære målene sammen med klassen. De får en gjennomgang av særlige mål med TOteamet, og de snakker med spesiallæreren om hva de skal benytte timene til, og hva som er hensikten med timene. Elevene er dermed innforstått med hva som er målet med spesialundervisningstimene. Kravet er derfor oppfylt både når det gjelder ordinære mål og mål i IOP. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Ingen av de lokale planene i fagene som vi har fått oversendt, har oppgitt vurderingskriterier direkte. Noen av planene har eksemplifisert kompetansemålene i læringsmål eller hovedpunkter i innholdet. Disse kan gi en retning på hva som blir spesielt vektlagt. Elevene oppgir i intervjuene at de i noen få fag får generelle kriterier for hva som vektlegges i temaet foran en oppgave eller en prøve. De får videre i disse fagene vite hva som skal til for å få de ulike karakterene. De kan i tillegg få angitt hvilke deler av temaet som er viktigst. Denne informasjonen får de gjerne på målark. Vi har fått eksempler på målark, og for noen av fagene går disse opplysningene frem av målarkene. Elevene oppgir at i de fleste fagene får de bare vite hvilke deler av lærestoffet som er viktigst før en prøve. De sier at det er slik de vet hva læreren vektlegger i disse fagene. Flere av målarkene vi har fått, har bare denne måten å oppgi hva læreren vektlegger. I tillegg viser elevene til poengsystemet på noen prøver som angir hva som er de viktigste spørsmålene å svare på. Opplysningene fra elevene bekreftes av flere lærere, det er denne måten de angir hva de vektlegger. I tillegg nevner noen lærere at de kan oppgi hvilke oppgaver som er vanskelige, og som passer for de elevene som sikter mot høy måloppnåelse. Noen lærere oppgir i egenvurderingsskjemaene at det har vært få retningslinjer for hvordan læreren skal formidle hva som vektlegges til elevene. De mener at skolen med fordel kunne ha kommet frem til en mer felles forståelse av dette. Vurdering Minimumsstandarden for hva lærerne gir av veiledning, forstår vi som å konkretisere hvilke deler av et tema som er viktigst. Dette kan gi elevene en hjelp til å forberede seg til prøver fordi de vet hva de må legge mest vekt på, og hva de kan ta lettere på. Likevel er en slik angivelse bare et stykke på vei for å oppfylle hva innholdet i kravet innebærer. Elevene må få vite hva læreren ser etter i selve besvarelsen på et spørsmål når læreren vurderer om besvarelsen gir høy eller lav måloppnåelse. Læreren må veilede i dette for at elevene skal få vite fullt ut hva som vektlegges. Dette vurderer vi ikke skjer i mange av fagene. Kravet er derfor ikke oppfylt.

15 Side 15 av 31 Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Både lærerne og elevene viser til midtveisvurderingen når det gjelder tilbakemelding til og veiledning av elevene. Midtveisvurderingen foregår én dag midt i halvåret. Elevene skal da ha en samtale på anslagsvis minutter med alle sine faglærere. Elevene oppgir at de setter pris på å få denne oversikten over sitt ståsted på et tidspunkt der de kan rette opp karakteren. De forteller likevel at de ikke alltid rekker samtalen med alle faglærerne innenfor tiden som er satt av. Noen ganger «gir de opp» fordi de må vente for lenge. I tillegg er det noen fag som ikke har slik samtale, fordi fagene ikke hadde hatt vurderingssituasjoner da midtveisvurderingen ble avholdt. Noen elever kan dessuten være borte den dagen. Ledelsen oppgir at elevene i slike tilfeller skal få en samtale med faglæreren senere, men elevene oppgir at dette ikke alltid er tilfellet. Det er ikke noe system som følger opp dette. Skolen har ikke en fast mal for hva samtalen mellom faglærer og elev skal inneholde i midtveisvurderingen. Lærerne angir i intervjuene at innholdet er hva som er elevens kompetanse og hva eleven kan gjøre for å øke den. Elevene oppgir at noen lærere gir en grundig faglig veiledning både om kompetansen og hva de må gjøre for å forbedre seg i faget. De oppgir videre at noen lærere bare tar en rask gjennomgang av karakterene og gir mer generelle råd, for eksempel at eleven må lese mer for å få bedre karakter. Elevene sier at de derfor ikke alltid får så grundig faglig tilbakemelding i alle fag i midtveisvurderingen. I tillegg til midtveisvurderingen oppgir både lærerne og elevene at det er hovedsakelig i forbindelse med prøver, fremføringer og innleveringer at elevene får individuelle tilbakemeldinger fra lærerne. Elevene sier at det varierer mellom fagene hva innholdet i tilbakemeldingene er etter slike formelle vurderingssituasjoner. Vi har bedt om eksempler på skriftlige tilbakemeldinger i de fagene lærerne har valgt å gi skriftlig tilbakemelding til elevene. Vi har fått slike eksempler fra fire fag. I ett av fagene som har valgt å ikke gi skriftlig tilbakemelding, forklarer læreren at det bare gis poeng og karakterer på prøver. Læreren går etter utleveringen av prøven igjennom resultatene i fellesskap med klassen for å forklare hva som ga poeng på de ulike spørsmålene. I de fagene vi har fått eksempler fra, varierer det hvilke tilbakemeldinger lærerne gir. Tilbakemeldingene gir ofte gode oppmuntringer til eleven på det eleven mestrer, og drar frem det som er positivt. Disse tilbakemeldingene på kompetansen er ofte veldig konkret knyttet til oppgaven, og hva som er bra. Noen av eksemplene vi har fått, angir hva som skal til for å bli bedre generelt, mens andre sier lite om dette. Eleven kan indirekte lese seg til noe av dette ved å se på hva de har fått tilbakemelding på at de ikke behersker. Kompetanseutviklingsteamet har satt vurdering for læring som et prioritert område de vil arbeide med fremover blant lærerne. Teamet har arrangert fagsamlinger i temaet på en planleggingsdag etter det stedlige tilsynet. Det er positivt at skolen har lagt mye arbeid i å få til en midtveisvurdering som i utgangspunktet skulle sikre at alle elevene hvert halvår i alle fag fikk en muntlig tilbakemelding fra faglærerne. Vi ser likevel at det er noen mangler i organiseringen og særlig oppfølgingen som gjør at dette ikke blir fullt ut ivaretatt i alle fagene og for alle elevene. I tillegg melder elevene tilbake at det i noen fag ikke blir gitt så grundige faglige tilbakemeldinger i midtveisvurderingen. Det er heller ingen klare retningslinjer som angir hva innholdet i samtalene skal være.

16 Side 16 av 31 Det er ikke tilstrekkelig å gi tilbakemelding til elevene en gang i halvåret gjennom midtveisvurderingen. Derfor er tilbakemeldinger etter for eksempel vurderingssituasjoner viktig. Vi har sett og fått gjengitt eksempler på gode tilbakemeldinger etter vurderingssituasjoner fra både flere av lærerne og elevene. Dette er tilbakemeldinger som på en faglig måte både angir hva eleven mestrer, og hva eleven må gjøre for å bedre sin kompetanse. For at tilbakemeldingene skal være et redskap i å øke elevens læringsutbytte, er det viktig at de både er konkret knyttet til oppgaven og samtidig kan peke fremover. Flere av de tilbakemeldingene vi har fått eksempler på, ivaretar ikke dette godt nok. I tillegg viser våre undersøkelser at i noen fag får elevene bare generelle og ikke individuelle tilbakemeldinger etter prøver, og de har heller ikke fått midtveisvurdering i alle fag. De to kravene om tilbakemelding og veiledning er derfor ikke oppfylt. Det er positivt at skolen har satt i gang kompetansehevingstiltak som kan bidra til at tilbakemeldingen til elevene blir bedre. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Ledelsen oppgir at det ikke er noen skriftlige retningslinjer på skolen som omhandler elevenes egenvurdering, men at egenvurdering har vært diskutert noen ganger på personalmøter. Flere elever sier at de er kjent med hva egenvurdering innebærer fordi de har hatt dette på andre skoler. Elevene melder tilbake, både i spørreundersøkelsen i de seks utvalgte fagene og i intervjuene, at det er lite eller ingen egenvurdering i fellesfagene. Elevene sier likevel at i noen programfag er det jevnlig dialog mellom lærerne og elevene der elevene blir utfordret til å gi sine vurderinger av egen læring. Elevene forteller også at noen lærere og noen kontaktlærere i midtveisvurderingen utfordrer elevene til å gi sin vurdering av egen læring i faget. Det er ikke noen retningslinjer som sier at dette skal være en del av midtveisvurderingen. Elevene og lærerne forteller om enkelte aktiviteter i timene som kan ha spor av egenvurdering, for eksempel at lærerne og elevene i fellesskap snakker om hvordan en oppgave eller en prøve gikk, eller de benytter prosesskriving der egenvurdering kan inngå som et element i prosessen. Noen elever melder tilbake at de i et fellesfag to ganger ble bedt om å vurdere sin egen situasjon i faget. Dette var i forrige skoleår. Noen lærere forteller at de sporadisk har delt ut en «fasit» og bedt elevene om å rette egen prøve på bakgrunn av denne. Elevene forteller at de i enkelte fag har gitt hverandre tilbakemelding på for eksempel presentasjoner. I den forbindelsen fikk de noen råd fra læreren på hvordan de skal gi tilbakemeldinger. De har for øvrig ikke fått noen trening eller opplæring i hvordan de skal vurdere eget arbeid, egne prestasjoner eller egen faglige utvikling. Selv om det er eksempler på elementer av egenvurdering i noen fellesfag, og det foregår mer systematisk i flere programfag, er det ikke egenvurdering hverken systematisk eller løpende i alle fagene på skolen. Elevene er i liten grad gjort oppmerksom på og fått opplæring i det å løpende foreta en egenvurdering av eget arbeid og egen faglig utvikling. Kravet er ikke oppfylt. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene, og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurderingen uten karakter må fra og med 8. årstrinn gjennomføres midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet.

17 Side 17 av 31 Skolen har i den skriftlige rutinen «Elevmedvirkning i undervisningsmetoder og vurderingsmetoder» slått fast at elevene har rett på muntlig begrunnelse fra faglæreren på halvårsvurderinger med karakter både til jul og til sommeren. Ingen av de intervjuende lærerne oppfatter at dette innebærer at det er et absolutt krav at de må gi halvårsvurdering uten karakter til alle elevene i sitt fag. Ledelsen oppgir at dette er en bestemmelse som forplikter lærerne bare dersom elevene ber om begrunnelse. Noen lærere har likevel gitt slik tilbakemelding til alle elevene, noen har gjort det skriftlig, og noen har gjort det muntlig. Disse lærerne opplevde at det er en forventning om dette. Andre lærere opplever at dette ikke er noe forventing. Det bekreftes av elevene at dette varierer mellom lærerne. Noen lærere referer til midtveisvurderingen som «deres halvårsvurdering uten karakter». Lærerne oppgir at det ikke er en klar retningslinje på hva innholdet i begrunnelsen skal være. Flere nevner at det er naturlig både å fortelle om elevenes kompetanse og hva de må gjøre for å bli bedre. Dersom lærerne bare gir en begrunnelse i de tilfellene elevene ber om det, oppfylles ikke kravet i regelverket. Alle elevene skal få slik tilbakemelding i alle fagene. Elevene har krav på slik tilbakemelding i sammenheng med og på samme grunnlag som halvårsvurderingen med karakter. Midtveisvurderingen som foretas i oktober og mars, oppfyller derfor ikke kravet til halvårsvurdering. Skolen må ha en fremgangsmåte som sikrer at vurderingen inneholder både hva som er elevens kompetanse i faget og hva eleven må gjøre faglig for å bedre denne. Retningslinjene i den skriftlige rutinen angir bare at lærer skal gi en begrunnelse uten at det er angitt hva innholdet i denne skal være. Selv om noen av lærerne har en riktig forståelse av hva innholdet skal være, er det å gi en slik begrunnelse bare innarbeidet i deler av personalet. Hverken kravet om tidspunktet for vurderingen, eller kravet til innhold i vurderingen, er oppfylt. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. Vi har fått eksempler på årsrapporter og IOP-er som gjelder seks elever. Alle disse rapportene bygger på en mal som angir at innholdet skal være en vurdering av elevens utvikling. I malen er det spesifisert at dette skal vurderes ut fra målene som er satt i IOP. Det går frem av intervjuene med både lærerne og ledelsen at det er TO-teamet som har ansvaret for å skrive årsrapportene. Noen lærere mener dette skjer gjennom skriftlig tilbakemeldinger fra lærerne. Alle bekrefter at det er en generell løpende dialog. De bekrefter at de ansvarlige lærerne får årsrapporten til gjennomlesning og kan gi korreksjoner. Vi ser at det er noe ulik informasjon rundt hvordan TO-teamet skaffer informasjon til årsrapporten. Vi vurderer likevel at det er entydig at det er TO-teamet som har ansvaret, og som kvalitetssikrer innholdet i rapportene. Det er kommet frem at det er en løpende dialog mellom TO-teamet og de som gjennomfører spesialundervisningen. Innholdet i de oversendte eksemplene på årsrapporter viser dette. Vi vurderer at alle rapportene faktisk inneholder en vurdering av elevenes utvikling ut fra målene i IOP-en. Kravet er oppfylt.

18 Side 18 av 31 Konklusjon Det er klare forventinger om at læreren informerer elevene om målene i opplæringen. Intervjuene og svarene fra lærerne og elevene bekrefter at alle fagene oppfyller minimumskravet. Det er avklart og innarbeidet at TO-teamet har ansvaret for årsrapporten og sikrer innholdet i denne gjennom blant annet tydelige maler som blir fulgt. Det betyr at: - Elevene får veiledning i hvilke kompetansemål (LK06 / annen godkjent læreplan) eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. - Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. Skolen har i stor grad overlatt til den enkelte læreren hvordan den øvrige underveisvurderingen skal gjennomføres. Elevene bekrefter og eksempler viser at flere lærere i underveisvurderingen gir elevene godt grunnlag for å øke sitt utbytte og oppnå målene. I andre fag er det flere mangler i underveisvurderingen. Flest mangler ser vi i kravet som gjelder egenvurdering. Skolen har heller ingen innarbeidet fremgangsmåte blant alle lærere som sikrer at halvårsvurderingen blir gjennomført, eller at den har det innholdet den skal ha. Det betyr at: - Elevene får ikke veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. - Elevene får ikke tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. - Elevene involveres ikke i vurderingen av eget læringsarbeid. - Halvårsvurderingen uten karakter gjennomføres ikke midt i opplæringsperioden i alle fag og heller ikke på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. - Skolen har ikke en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene, og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. 4 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 4.1 Rettslige krav Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til friskoleloven 3-11 fjerde ledd, jf. friskoleloven 3-6 og opplæringsloven 5-1 og 5-4. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på denne vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. friskoleloven 3-4a. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. friskoleloven 3-6 første ledd jf.