Inderøy kommune v/ rådmannen 7670 INDERØY TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Inderøy kommune - Sakshaug skole

Transkript

1 Inderøy kommune v/ rådmannen 7670 INDERØY TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Inderøy kommune - Sakshaug skole 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Inderøy kommune Sakshaug skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Fylkesmannens konklusjon System for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd Tilsynet er ikke utvidet til å omfatte skoleeiers system Frist for retting av brudd på regelverket...22 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Sammendrag Tema og formål Temaet for tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Gjennomføring Tilsynet med Inderøy kommune ble åpnet gjennom varsel av , og Fylkesmannen gjennomførte et stedlig tilsyn ved Sakshaug skole Avdekkede brudd på regelverket Det ble avdekket 4 regelverksbrudd i tilsynet. Gangen i tilsynet Dette er en endelig rapport som inneholder konklusjoner om brudd på regelverket. Kommuneloven 60 d sier at kommunen skal få en rimelig frist til å rette disse, før pålegg blir gitt. Kommunen skal, innen den gitte fristen, sende erklæring med nødvendig dokumentasjon når de lovstridige forholdene er rettet. Dersom Fylkesmannen godtgjør at praksis er rettet, så avsluttes tilsynet da. Hvis ikke, vil det på det tidspunktet bli gitt pålegg. Da settes en endelig frist for retting. 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen i Inderøy kommune. Undersøkelsene har vært på skolenivå ved Sakshaug skole. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er skoleeier som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Skoleeier er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av brudd på regelverket som er avdekket under tilsynet. Fristen er Dersom brudd på regelverket ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Nord-Trøndelag vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI

4 2. Om tilsynet med Inderøy kommune Sakshaug skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som brudd på regelverket, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at skoleeier som ansvarlig sørger for at elevene: Får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen Får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen Får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen Blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende I tilsynet vurderer vi om elevene får dette på Sakshaug skole. Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Inderøy kommune ble åpnet gjennom brev Skoleeier er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. 4

5 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Kompetansemålene dekker opplæringen over et tidsspenn på 2-4 år. Rektor må sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget gjennom opplæringsløpet. En elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene, jf. opplæringsloven 5-5. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal framgå av en individuell opplæringsplan (IOP). Skolen må sikre at elevens opplæring dekker de individuelle opplæringsmålene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/skoleeier gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som 5

6 gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Som dokumentasjon på dette kontrollområdet har vi mottatt skolens fag- og timefordelingsplan, rektors presentasjon brukt på planleggingsdag ved skolestart 2016, eksempler på ukeplaner, halvårsplan, utdrag fra elev- og lærerundersøkelsen 2015 og ståstedsanalyse fra høsten Videre har skolen lagt ved eksempler på IOP-er, sakkyndige vurderinger og enkeltvedtak, frister for IOP og årsrapport, samt planer for møtetid og pedagogisk forum. Arbeidet er dessuten omtalt i intervju og egenvurderingsskjemaene (EVS). Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget, og at opplæringen dekker alle kompetansemål i faget på hovedtrinnet Rektor kan sikre dette lovkravet gjennom føringer og kontroll. Det er ingen krav til at disse føringene må være skriftlige. Dette betyr at rektors muntlige føringer kan være tilstrekkelig til å oppfylle dette kravet. Rektor kan gi føringer på ulike måter f.eks. gjennom å sette av tid til arbeid med læreplanen, sørge for en forståelse i kollegiet omkring det nasjonale læreplanverket (LK06) og hva det krever av prosesser for å planlegge, tilrettelegge og organisere opplæringen på skolen i tråd med LK06. På Sakshaug skole settes temaet årsplaner opp i fellestid. Det gis tid til arbeidet både i pedagogisk forum (fellestid) og på trinn. Inderøy kommune deltok i den nasjonale satsningen Vurdering for læring for noen år siden. Her ble alle skolene i Inderøy involvert i prosjektet. Vi hører at skolen den gangen arbeidet med teori knyttet til vurderingsfeltet, og at det i denne perioden ble utviklet lokale læreplaner i norsk, matematikk og engelsk. Disse læreplanene er fortsatt en støtte i lærernes planlegging i disse tre fagene, men er ikke lagt ved som dokumentasjon i tilsynet. 6

7 Det lages halvårsplaner i alle fag, og alle klasser har ukeplaner. Fylkesmannen har fått eksempler på begge deler, og ser at mens ukeplanene til dels har mål for læringsaktivitetene, har halvårsplanene en mer tematisk oversikt over fagene og det er ingen henvisninger til Kunnskapsløftets læreplaner (LK06) ei heller bruk av kompetansemål. I intervju får vi høre at halvårsplanens funksjon er å være et redskap for læreren for å sikre at man kommer igjennom det man har planlagt for året. Det vises til at ukeplanene skal inneholde mål i en ordlyd som elever forstår. I intervju formidler lærergruppene at de bruker skjønn når de vurderer hvordan målene skal formidles til elevene. De sier at det viktigste er at elevene forstår hva de skal lære, og formålet med dette. I elevintervjuet kom det fram at elevene opplever at lærerne viser til Kunnskapsløftets kompetansemål og de refererte så vel også kompetansemål i fag som begrunnelser for valgte læringsaktiviteter. Rektor har gitt føringer om at alle læreplaner skal lagres på skolens fellesområde på serveren. Det framkommer av intervju at dette er skolens felles praksis, men det hersker usikkerhet blant lærergruppene hvorvidt rektor benytter denne muligheten til å ta stikkprøver, eller om det mer er en praktisk måte for å samle alle læreplaner på skolen. En slik praksis vil være nyttig for lærere som overtar en klasse og som trenger å få oversikt over klassens planer for det foregående året. Det vi kontrollerer på dette kontrollområdet er knyttet til rektors sikring omkring opplæringens innhold og her kan vi ikke se at dette tiltaket er med på å sikre etterlevelsen av dette lovkravet. Fylkesmannen vil understreke at kravet på dette kontrollområdet ikke betyr at rektor skal kontrollere alle læreplaner, men at stikkprøver med tilhørende oppfølging, kan være et av de mulige sikringstiltakene rektor kan gjennomføre. Sakshaug skole har gjennomført Utdanningsdirektoratets ståstedsanalyse denne høsten. En av påstandene skolens personale skal ta stilling til er: «Skoleledelsen initierer lokalt læreplanarbeid». Svarprosenten er fargekodet, og grønn farge angir at skolens praksis er tilfredsstillende, gul farge betyr at skolens praksis må bedres og rød farge er signalet for at skolens praksis må endres, og tiltak igangsettes. Analysen som helhet er veldig positiv i skolens favør. Når det gjelder påstanden om det lokale arbeidet med læreplanen, er det 2/3 av personalet som mener at praksis enten må bedres eller faktisk også at den må endres. I analysen kommer det også fram at over 50 % mener at arbeidet med å konkretisere den nasjonale læreplanen ikke er en kontinuerlig prosess på skolen. Disse signalene støtter også opp om svar gitt i intervju om at lærerne opplever at det er de som er gitt ansvaret å sikre at opplæringen er i tråd med Kunnskapsløftets læreplaner. Selv om Fylkesmannen ikke har grunn til å tro at opplæringen som blir gitt på Sakshaug skole ikke er i tråd med LK06, så ser vi at rektors sikring av det lokale arbeidet med læreplanen ikke er tilstrekkelig. Rektor setter av tid og har tydelige forventninger til at lokale planer utarbeides på ulike nivåer. Utviklingsarbeidet som var knyttet til læreplan og vurdering i prosjektet Vurdering for læring, har sikkert bidratt til å heve kompetansen på dette området i personalet. Det pekes imidlertid på at det ikke helt fikk fotfeste, eller ikke ble videreført i det kontinuerlige arbeidet med læreplanen. Rektors sikring handler ikke bare om fristene, tidsbruken og kontrollen, men også om det å sørge for at personalet har god kompetanse på å arbeide med læreplanen og at det jobbes med tolkningsfellesskapet. Det prosessuelle omkring arbeidet med læreplanene er vel så viktig som utformingen av et læreplanprodukt. Selv om skolen bruker en del av både fellestid og teamtid til arbeid med planer, så hører vi lite om læreplananalyse og drøftinger omkring dette. De tre lokale læreplanene som ble utviklet for fagene norsk, matematikk og engelsk kan kanskje være et eksempel på slike prosesser, men det formidles i intervju 7

8 at det i utviklingen av disse var mest sentralt å foreta en fordeling av kompetansemål på de ulike trinnene, og ikke å drøfte progresjon eller hvordan man skulle planlegge læringsaktivitetene for å utvikle kompetanse i tråd med Kunnskapsløftets kompetansemål. Halvårsplanenes tematisering av undervisningsinnhold, uten noen krav fra rektor om kobling til LK06, skaper også et slags brudd på veien fra den sentrale læreplanen til de noe mer målbaserte ukeplanene. Sammenhengen fra kompetansemål i læreplanverket via valgte temaer i halvårsplanen til ukeplanmål er ikke enkel å se. Fylkesmannen kan etter dette ikke se at lovkravet er oppfylt. Det neste som må vurderes innenfor dette kontrollområdet, er hvorvidt rektor sikrer at alle kompetansemålene i læreplanverket dekkes i løpet av et tidsspenn på 2-4 år, alt etter hvilket fag det er snakk om. Fylkesmannen viser her til beskrivelser først i dette delkapitlet. Her beskrives læreplanprosessene ved Sakshaug skole. Skolen utviklet læreplaner i norsk, matematikk og engelsk for noen år siden. Disse planene inneholder alle kompetansemål fordelt på de ulike årstrinnene. Det framkom i intervju at lærerne bruker disse planene som utgangspunkt når de skriver halvårsplaner. I andre fag har de ikke laget slike planer. Rektor viser til at det i fag som ikke har slike flerårige planer, er gitt føringer til lærerne om å gjøre seg kjent med halvårsplaner/ årsplaner i faget for det aktuelle hovedtrinnet. En av lærergruppene bekrefter en slik praksis, og beskriver videre at dette er en litt krevende øvelse ettersom halvårsplanene ikke inneholder mål fra LK06, bare tema for opplæringen. Fylkesmannen ser av de vedlagte eksemplene på ukeplaner, at det her delvis brukes kompetansemål. Hvordan helheten og totalen i læreplanen dekkes for hvert hovedtrinn, kunne ingen redegjøre for i intervju, selv om skolen selvfølgelig tilstreber å gi opplæring i hele læreplanen. Dersom halvårsplanene hadde vist mer direkte til læreplanen, hadde dette vært en stor hjelp i sikringsarbeidet. Det framkommer i EVS og i intervju at rektor prioriterer kontinuitet i kontaktlærerfunksjonen. Dette er et bevisst valg, både ut i fra et relasjonelt perspektiv, men også ut fra at læreren da vil kjenne progresjonen til elevene og hvilke kompetansemål det er jobbet med i fagene tidligere og hvordan det er jobbet med dem. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemål i faget, og lærerkontinuitet som strategi her, kan bli for sårbart når opplæringen gjerne strekker seg fra 2-4 år i fagene. Sakshaug skole kan i sitt planarbeid støtte seg på de flerårige, lokale læreplanene i norsk, matematikk og engelsk. I alle de andre grunnskolefagene mangler slike planer. Fylkesmannen konkluderer dermed med at lovkravet ikke er oppfylt. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Rektors sikring handler mer om å sørge for at lærere har forståelse for intensjonene bak dette kravet, og rammene for det, enn å sikre lik praksis eller rigide maler for dette arbeidet. Sakshaug skole har som tidligere nevnt, jobbet med vurdering for læring og prinsippene for god underveisvurdering. I 2014 leste hele personalet Trude Slemmens bok Vurdering for læring, og det ble arbeidet systematisk med å knytte vurderingsteorien til pedagogisk praksis på skolen. 8

9 Det framkommer i EVS at skolen har felles rammer for oppstart av uka, og oppstart på dagen. Lærerne formidler mål for elevene, om enn med ulik detaljeringsgrad og det varierer også litt på hvilken måte (muntlig eller skriftlig) og hvor hyppig lærerne formidler målene for elevene. Både elever og foreldre bekrefter at dette er en praksis som skolen har, på tvers av klassetrinn. Arbeidet med å synliggjøre mål for elevene synes å gjennomsyre skolens praksis som helhet. Elevene forteller i intervju at de i de fleste fag får kriterier som viser dem hva læreren vektlegger i vurderingen. De nevner innsats som ett eksempel på kriterium i faget kroppsøving. Lærergruppene svarer i EVS at føringene fra rektor er gitt, men at sikringen kanskje ikke er god nok. Til tross for dette svaret, får vi flere praksiseksempler på hvordan lærerne formidler hva som vektlegges i vurdering til elevene. I noen fag formidles kriterier muntlig, i andre fag er det skriftlige kriterier. Noen lærere beskriver praksis for å modellere og vise eksempler på oppgaveløsning for elever. Fylkesmannen ser at dette vil fungere som god hjelp for elever til å forstå hva som for eksempel kjennetegner en god tekst, eller som viser utregning i matematikk på en god måte. I dokumentasjonen er det lagt ved resultat fra elevundersøkelsen. Her har skolen en score på 4,3, noe som tilsvarer landsgjennomsnittet. Den høyeste scoren man kan ha er 5,0. Dette vil nok typisk være et område en skole alltid vil være på vei mot en bedre praksis. Allikevel vil Fylkesmannen konkludere med at vi gjennom flere eksempler fra lærergruppene ser en praksis for å vise elevene hva som vektlegges i vurdering. Elevene synes også å ha forstått hva som forventes av dem i fagene dette kommer både fram i elevundersøkelsen for hele skolen, samt i intervju med et utvalg elever. Totalen som framkommer om skolens praksis, indikerer at rektor har sikret dette kravet i tilstrekkelig grad. På bakgrunn av det overnevnte kommer Fylkesmannen til at lovkravet er oppfylt. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP Sakshaug skole har et årshjul med frister knyttet til spesialundervisningen. Dette årshjulet viser at fristen for å ferdigstille IOP er satt til 1. oktober. Det framkommer av EVS, at utkast til IOP for kommende skoleår lages før sommerferien, men at 1. oktober er frist for ferdigstilling. Fylkesmannen vil kommentere at tydelige frister er viktig for å sikre at det utarbeides IOP for elever med spesialundervisning, men at 1. oktober anses som en sen frist. Den 1. oktober skal opplæringen for alle elever være godt i gang. Svarene som kommer fram i EVS og intervju, er helt entydige på at elever med spesialundervisning får IOP hvert år. Vi har også mottatt eksempler på IOP-er. Begge de eksemplene vi har fått, gjelder for ett år. Det er føringer for at kontaktlærer og spes.pedlærer utformer IOP-en i fellesskap, og at den leses og godkjennes av rektor. På bakgrunn av opplysningene over, sammenholdt med at det er frister for arbeidet i årshjulet, gjør at lovkravet på dette området er oppfylt. Rektor skal sikre at opplæringen dekker de individuelle opplæringsmålene i IOP. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra LK06. For en elev med spesialundervisning er det IOP-en som er hans/hennes læreplan. Eleven kan ha individuelle opplæringsmål. Dersom dette framkommer i enkeltvedtaket, skal det speiles i IOP-en. Skolen må sikre at elevens opplæring dekker alle de individuelle opplæringsmålene. Når det gjelder arbeidet med IOP, så har skolen praksis for at kontaktlærer og spes.ped-lærer skriver IOP sammen. På Sakshaug skole er det rektor som fatter enkeltvedtak. Hun beskriver at hun trekker ut essensen i den sakkyndige 9

10 vurderingen, og konkretiserer de individuelle opplæringsmålene i enkeltvedtaket. Vi har fått to eksempler på IOP-er fra Sakshaug skole. I begge disse eksemplene kan vi se at eleven har individuelle opplæringsmål, og at disse er knyttet til sosial kompetanse. Målområdene er omtalt i enkeltvedtaket, men konkretisert nærmere i IOP-en med støtte i de mer utfyllende kommentarene i sakkyndig vurdering. Alle IOP-er leses av rektor før de godkjennes i den digitale plattformen Sikker Arbeidsflyt. Både i intervju og i EVS framkommer det at rektors gjennomlesning, kontroll og godkjenning anses som sikringen på dette kontrollområdet. Dette sikringstiltaket, sammenholdt med konkrete eksempler som viser at IOP-en inneholder individuelle opplæringsmål og at IOP alltid utarbeides av minst to lærere, bidrar til å sannsynliggjøre en praksis som oppfyller lovkravet. Fylkesmannen vurderer det slik at rektor sikrer at opplæringen samlet dekker de individuelle opplæringsmålene i IOP, og at IOP-en har egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner. Lovkravene er oppfylt. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket Før skolen/skoleeier gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. Svarene i EVS og i intervju viser at lærerne støtter seg på både enkeltvedtaket og den sakkyndige vurderingen når de utformer IOP. Rektor leser alle IOP-er, og kontrollerer at det er samsvar mellom enkeltvedtak og IOP, før IOP-en signeres og godkjennes i Sikker Arbeidsflyt. Skolen har en praksis for at kontaktlærer og spes.ped-lærer sammen utformer IOP. Foruten at denne rutinen skal bidra til at IOP-en samordnes med klassens plan, så vil en praksis der to skriver sammen, bedre kunne sikre samsvaret mellom enkeltvedtaket og IOP-en. Fylkesmannen har fått oversendt to elevsaker med sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og IOP til hver av sakene. I den ene saken ser vi at det er samsvar når det gjelder mål og innhold for opplæringen. I den andre saken er det mer krevende å få oversikt. Det er skrevet forenklede sakkyndige vurderinger de siste årene, og de viser stort sett tilbake til den sakkyndige vurderingen som ble utarbeidet i Når det gjelder realistiske opplæringsmål, vises det til arbeidet med de fem grunnleggende ferdighetene som er å finne i alle læreplaner for fag i Kunnskapsløftet. Her er ingen nærmere beskrivelse av hva som vil være realistiske opplæringsmål i de ulike fagene og hvilke fag det tilrås spesialundervisning i, foruten at skolen må «plukke mål fra ulike fagområder for trinnet som eleven vil kunne finne interessant og motiverende». Når vi går nærmere inn i innholdsdelen av den sakkyndige vurderingen finner vi ett fag, og det er matematikk. Her finner vi en opplisting av emner innenfor matematikkfaget som eleven skal ha opplæring i. Eksempler på dette er symboler, telling, tall og mengde. Dette antyder hvilke deler av læreplanen som skal dekkes, og hvilke som eventuelt skal ut, men denne konkretiseringsjobben overlates til vedtaksmyndigheten. 10

11 De andre punktene som er beskrevet under rubrikken «innhold» er sosiale mål, selvhjelpsmål og arbeid med språk. Studerer vi antall timer som er tilrådt, ser vi at denne eleven skal ha spesialundervisning i nesten all undervisningstid. Vi ser da at mange av de fagene eleven skal ha, ikke er omtalt. Innledningsvis i den sakkyndige vurderingen ser vi at sakkyndig instans beskriver Kunnskapsløftets læreplaner som for krevende. Utover dette vet vi lite om det her er tenkt at læreplanen skal beskjæres, eller om eleven skal følge læreplanen på et lavere nivå. For denne eleven har vi fått enkeltvedtaket for inneværende år. Her kommer det fram at eleven skal ha spesialundervisning i alle fag samt at eleven skal ha opplæring i andre mål, som f.eks. sosial kompetanse. Når det gjelder realistiske opplæringsmål, så vises det til den sakkyndige vurderingen. Enkeltvedtaket skal definere innhold, men det er det bare matematikk og norsk som er omtalt som egne fag og da med få linker til LK06. Andre fag nevnes ikke. I malen for IOP ligger et skjema der avvik fra nasjonale læreplaner, annen organisering enn i klassen samt ekstraressurser registreres. Ut fra opplysningene i dette skjemaet kan det se ut som eleven har spesialundervisning i norsk, matematikk, engelsk og mat og helse. Øvrig tidsressurs brukes på andre fagområder og sosiale mål. Fylkesmannen skal kontrollere at det er samsvar mellom enkeltvedtak og IOP når det gjelder innhold og mål. I dette tilfellet er den sakkyndige vurderingen utydelig på hva som er realistiske opplæringsmål for eleven i de fagene eleven skal ha spesialundervisning i, og hvilket innhold spesialundervisningen skal ha. Det er krevende for vedtaksmyndigheten å ramme inn spesialundervisningen til eleven hva angår mål og innhold når det er så uklart i den sakkyndige vurderingen. Enkeltvedtaket bærer preg av dette, og det er ikke et tilfredsstillende samsvar mellom enkeltvedtaket og IOP. Lovkravet er ikke oppfylt. Innarbeidet framgangsmåte for å sikre at IOP er samordnet med klassens plan. Dersom vedtaket om spesialundervisning inneholder avvik fra læreplanene i LK06; enten ved at eleven følger læreplanmål på et lavere nivå, at læreplanen er beskåret eller at eleven følger andre mål, må dette komme klart fram i IOP-en. Det må også komme klart fram i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en framgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng. Framgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. Sakshaug skole har laget seg gode strukturer for samarbeid mellom kontaktlærer og spes.ped-lærer. I dokumentet kalt «Skoleåret 2016/17» omtales ressursbruk på skolen. Her kommer det tydelig fram at det er et krav om at alle lærere som underviser elever som har spesialundervisning, skal sette seg inn i elevens IOP. Det kommer også fram at lærere som gir spesialundervisning skal sette seg inn i klassens plan. IOP-en skrives i et samarbeid mellom kontaktlærer og spes.ped-lærer. Ofte er det også kontaktlæreren som har spesialundervisningen. Rektor leser gjennom alle IOP-er, signerer og godkjenner disse dokumentene. Det framkommer i intervju at når timeplanen legges, så legges fagene parallelt slik at man har fleksibilitet til å vurdere om eleven med spesialundervisning skal undervises i 11

12 gruppe eller sammen med klassen. Det framkommer i EVS og i intervju at vurderinger omkring samordning mellom IOP og klassens plan skjer kontinuerlig i forbindelse med ukeplanlegging, men også at slike vurderinger er en del av den daglige samordningen og planleggingen. Fra foreldrehold får vi informasjon om at det jobbes godt med å inkludere elever med spesielle behov i klassen. Holdningen fra skolen synes å være at eleven skal være mest mulig sammen med klassen sin. Til tross for flere føringer, strukturer og kontrollhandlinger i denne sammenheng, ser Fylkesmannen av ett av eksemplene på IOP, at det i for stor grad er uklart hvilke deler av opplæringen eleven skal være for seg selv, i gruppe eller sammen med klassen. Det er uklart hvilke fag eleven mottar spesialundervisning; enkeltvedtaket fastslår at eleven skal ha spesialundervisning i alle fag, mens IOP-en kun er utformet for noen fag, samt for mål knyttet til andre opplæringsområder som f.eks. motorikk og sosial utvikling. IOPen beskriver at eleven skal ha både eneundervisning, 2-lærer i klassen og gruppeundervisning. Det framkommer ikke hvilke vurderinger som skal ligge til grunn for når eleven sin opplæring skal samordnes med den ordinære opplæringen. Er det enkelte fag, eller deler av fag der dette er mest aktuelt? Hva er hovedregelen? IOP-en er eleven med spesialundervisning sin læreplan, og den må således ramme inn opplæringen til eleven, både den delen av opplæringen som er den samme som klassen sin plan, og der opplæringen i fag tangerer og muliggjør samordning med klassens plan. Selv om skolen har gode strukturer for samarbeid i det løpende arbeidet omkring samordning mellom IOP og klassens plan, så viser IOP-eksemplet at framgangsmåten ikke sikrer i tilstrekkelig grad. Fylkesmannen konkluderer etter dette med at lovkravet ikke er oppfylt. 3.3 Fylkesmannens konklusjon Rektor ved Sakshaug skole sikrer at lærerne ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, og hva som vektlegges i vurdering av elevens kompetanse. Sakshaug skole utarbeider IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning, og IOP-en har egne mål for opplæringen når elevens opplæring skal avvike fra ordinære læreplaner. Rektor sikrer at IOP-en inneholder de individuelle opplæringsmålene for elever med spesialundervisning. Rektor sikrer ikke arbeidet med å knytte opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget, samt at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet. Skolen mangler en innarbeidet framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens planer, og innholdet i IOP samsvarer ikke med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, herunder når det er gjort avvik fra LK Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. 12

13 Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi faglig relevant tilbakemelding til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2 og Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, og den kan både være skriftlig og muntlig. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Alle elever i grunnopplæringen skal få halvårsvurdering uten karakter i alle fag. Skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Retten til halvårsvurdering gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Vurderingen kan være både skriftlig og muntlig. Skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 13

14 4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Som dokumentasjon på dette kontrollområdet har vi mottatt rektors presentasjon brukt på planleggingsdag ved skolestart 2016, prosjektplan for Vurdering for læring, Evaluering av Vurdering for læring, planer for samarbeidstid og pedagogisk forum, plan over foreldremøter, eksempler på ukeplaner, halvårsplan, mal for utviklingssamtaler, eksempler på egenvurdering, kriterier og tilbakemeldinger på elevarbeid, skriftlige halvårsvurderinger og utdrag fra elev- og lærerundersøkelsen 2015 og ståstedsanalyse fra høsten Videre har skolen lagt ved eksempler på IOP-er og årsrapport. Arbeidet er dessuten omtalt i intervju og egenvurderingsskjemaene (EVS). Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til, og hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen. Fylkesmannen har sett eksempler på ukeplaner som viser at lærerne beskriver mål skriftlig både i et kort, og litt lengre tidsspenn. Gjennom intervju framkommer at like vanlig som den skriftlige framstillingen av målene, er å kommunisere målene muntlig til elevene i oppstarten av timen, eller i starten av en undervisningsperiode. I noen fag er det også mer naturlig med muntlig formidling av mål. Kroppsøving nevnes som et eksempel her. Skolen deltok i prosjektet Vurdering for læring, og personalet jobbet da med teori omkring prinsippene for god underveisvurdering. Selv om temaet ikke er et av utviklingsområdene for skolen nå, så uttrykker lærerne i intervju at det er en uttrykt forventning fra rektor at målene skal gjøres kjent for alle elever, også for dem som har IOP. Foreldre formidler i intervju at elevene blir gjort kjent med hvilke mål det jobbes mot i de ulike fagene, i alle fall hva angår delmål eller mål i det korte tidsspennet. Elever bekrefter i intervju at de kjenner målene for opplæringa, og at de forstår at det er kompetansemålene i Kunnskapsløftet som er begrunnelser for en del av de oppgavene eller aktivitetene de skal jobbe med. Lærergruppene forteller i intervju at de ikke utarbeider skriftlige kriterier for alle oppgaver, men at de veileder elever muntlig. Til noen litt større oppgaver får elevene kriterier. Vedlagt dokumentasjonen er et par eksempler på skriftlige kriterier; kriterier til hva som vektlegges i vurderingen av en matematikkprøve på 7. trinn, og kriterier for en muntlig presentasjon knyttet til «De store oppdagelsesreisene» i samfunnsfag på 7. trinn. Elever som vi intervjuet, beskriver at de vet hva læreren ser etter når han/hun vurderer dem. De vet blant annet at det er viktig å vise hel utregning i matematikk. Vi hører i intervju, og ser i ett av eksemplene som er vedlagt, at det kan bli en del fokus på «formsiden» i faget. Som kriterier i matematikk brukes for eksempel marg, fin føring, to strek under svar og overskrift. Elever trenger opplæring i å skrive fint og forståelig, men kriteriene skal bidra til at elevene nærmer seg kompetansemålene i læreplanen i faget. Det kan være tilfeldig at det akkurat vises til disse kriteriene både i vedlagt eksempel og i intervju, men Fylkesmannen ønsker å minne om at det er viktig å variere kriteriebruken, både hva angår form og innhold. Modellering og gode eksempler kan dessuten fungere like godt etter intensjonen om å vise elevene kjennetegn ved en god 14

15 prestasjon og hva som vil vektlegges i vurderingen, som lister med detaljerte kriterier. Fylkesmannen konkluderer med at lovkravet er oppfylt. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Alle elever i grunnopplæringen skal få halvårsvurdering uten karakter i alle fag. En innarbeidet framgangsmåte skal sikre at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene, samt veiledning som fremmer videre læring. Underveisvurderingen skal gis løpende (underveis) og systematisk, og den kan både være skriftlig og muntlig. Tilbakemeldingen skal inneholde begrunnet informasjon om hva elevene mestrer i fagene, samt veiledning om hva de kan gjøre for å øke kompetansen sin. Det framgår av svarene i EVS og intervju at lærerne gir elevene tilbakemeldinger - både på hva de kan i fagene og hva de må øve mer på. Disse tilbakemeldingene gis både muntlig og skriftlig underveis i opplæringen (f.eks. tilbakemelding på lekser), samt mer systematisk i utviklingssamtalen (halvårsvurderingen). Foresatte og elever bekrefter en slik praksis. Elevene forteller at de får tilbakemeldinger i fagene ut fra kriteriene de har fått på forhånd. De får også råd om hvordan de kan komme seg videre i læringa si. Vedlagt dokumentasjonen er noen eksempler på elevarbeid med skriftlige tilbakemeldinger. Her kan vi se at disse beskriver hva eleven mestrer i faget, men også at tilbakemeldinger inneholder råd om veien videre. Dette ser vi både på eksempler fra 7. og 3. trinn. I EVS og intervju framkommer det at skolen vektlegger den løpende vurderingen som skjer kontinuerlig i opplæringen i fag. Lovkravet er oppfylt. Skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Med innarbeidet framgangsmåte menes at skolen må ha avklart hvordan lærerne skal gå fram for å oppfylle kravet og at lærerne er kjent med og følger denne framgangsmåten i praksis. Sakshaug skole har et felles skjema som skal brukes i utviklingssamtalene, og i plan for foreldremøter ser vi tidspunkt for når utviklingssamtaler skal gjennomføres. Det framkommer av intervju og i EVS, at skolen definerer utviklingssamtalen som halvårsvurderingen for elever på alle trinn. Sakshaug skole har utviklet en mal som skal brukes av alle lærere. Malen inneholder en kolonne for beskrivelse av elevens fagkompetanse, en kolonne som heter forbedring samt at det også er plass i skjemaet til å omtale arbeidsvaner, sosiale ferdigheter og lekser. Vi har fått oversendt tre utfylte eksempler på slike halvårsvurderinger. Denne malen kan være med på å sikre at alle lærere er bevisste på begge innholdskomponentene i halvårsvurdering; man skal si noe om elevens kompetanse i faget ut fra læreplanene i Kunnskapsløftet, samt gi råd om hvordan eleven kan forbedre seg i faget. Vi ser at det i noen av fagene gis tydelige og klare beskrivelser av elevenes faglige ståsted ut fra målene, og det samme gjelder for framovermeldingene, men vi finner også eksempler på det motsatte. I ett av eksemplene er det ikke gitt noen framovermeldinger i det hele tatt. Samfunnsfag, naturfag og KRLE er samlet i en kolonne og kalt «muntlige fag». Her ser vi beskrivelser knyttet til om man er muntlig og aktiv i timene, men mindre beskrivelser av faglig kompetanse, og det finnes ikke eksempler på framovermeldinger. 15

16 Kunst og håndverk, musikk og kroppsøving er også samlet i en kolonne. Denne er kalt «praktiske fag». Her kan vi ikke se at det er beskrivelser av kompetanse i fagene, og heller ikke framovermeldinger. For 3. årstrinn inneholder skjemaet kun fagene norsk, matematikk og engelsk. Fylkesmannen vil understreke at det ikke er et krav at underveisvurderinger, herunder heller ikke halvårsvurderinger, må være skriftlige. På Sakshaug skole har vi fått beskrevet at dette skjemaet er deres sikring av at innholdskomponentene i halvårsvurderingen dekkes, og alle trinn skal benytte skjemaet som utgangspunkt for samtalen. Med bakgrunn i dette, må vi derfor vektlegge denne dokumentasjonen i vurderingen av oppfyllelse av dette kontrollområdet. Det er stor variasjon i kvaliteten på tilbakemeldingene, både når det gjelder beskrivelse av elevenes kompetanse samt framovermeldinger. Det er også flere fag som mangler i utviklingssamtaleskjemaet, og noen er slått sammen. Beskrivelser handler i flere tilfeller mer om eleven selv, og mindre om kompetansen eleven har i faget. Fylkesmannen konstaterer at det er for stor variasjon, både når det gjelder kvalitet på tilbakemeldinger og framovermeldinger samt hvorvidt elever får halvårsvurdering i alle fag, til at vi kan konkludere med lovlighet på dette kontrollområdet. Lovkravet er ikke oppfylt. Skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en Med innarbeidet framgangsmåte menes at skolen må ha avklart hvordan lærerne skal gå fram for å oppfylle kravet, og videre at dette etterfølges i praksis. Skolen benytter en mal for årsrapporten; malen er IOP-en med en kolonne for oppstilling av mål, og to kolonner for vurdering av disse. Den første kolonnen skal brukes til underveisvurdering, og den andre kolonnen skal inneholde årsvurderingen. Det framkom i intervju at skolen har frister for ferdigstillelse av årsrapport, og at den nevnte malen skal benyttes av alle. Det finnes et årshjul for spesialundervisning på Sakshaug skole, og her kommer det fram at fristen for å ferdigstille årsrapport er 1. juni. Av eksemplet som var vedlagt dokumentasjonen, ser vi at vurderingene er gjort i forhold til målene som er nedfelt i IOP-en. Det kom fram i intervju, at det skal synliggjøres i årsrapporten om målene er nådd, eller om det må arbeides videre med dem. Arbeidet med årsrapport ses i sammenheng med utformingen av ny IOP, og det understrekes i intervju at dette er spesielt viktig i de elevsakene hvor man kun har forenklede sakkyndige vurderinger å forholde seg til. Fylkesmannen ser at strukturen skolen har valgt, lager en god sammenheng mellom evaluering og planlegging av spesialundervisningen. Et mål med årsrapporten er også å vurdere opphør av spesialundervisning og med en slik vurdering av målrealisering, vil Sakshaug skoles årsrapport være egnet som verktøy for å vurdere fortsatt behov for spesialundervisning. Fylkesmannen konkluderer med at lovkravet er oppfylt. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Formålet med egenvurdering er at elevene reflekterer over og blir bevisst på egen læring. Opplysninger som framkommer i EVS, viser at praksisen blant lærerne er variert. Vi har fått oversendt ett eksempel på egenvurderingsskjema som har blitt brukt i 16

17 forbindelse med et tema i matematikk på 7. trinn. Her skal elevene krysse av for hva de har lært, og hva de ønsker å arbeide mer med. Et slikt skjema kan bidra til at eleven reflekterer omkring sin egen læring og blir mer bevisst på sin egen faglige utvikling i faget. En av lærergruppene forteller at de av og til lar elevene gi respons til hverandre (kameratvurdering) etter at en oppgave eller et prosjekt er gjennomført. En annen lærergruppe er helt tydelig i sitt EVS på at skolen ikke har en kultur for egenvurdering. Rektor beskriver i EVS at det kommer fram i elev- og lærerundersøkelsen at det er differanse mellom elevsvar og lærersvar på dette området. Lærerne vurderer involveringen høyere enn det elevene selv gjør. Skolen har rutiner for å involvere elevene i vurdering av seg selv i fagene, i forkant av utviklingssamtalene. Noen klasser bruker et eget skjema som forberedelse før elevsamtalen. Skjemaet er lagt ved i dokumentasjonen. Fagene norsk, matematikk og engelsk har fått egne rader, mens samfunnsfag, naturfag og KRLE er samlet og kunst og handverk, musikk og kroppsøving er også samlet. Stikkordene som er lagt ved til refleksjon for eksempel: «Noe du trenger mer hjelp til?» «Noe du liker ekstra godt?» «Er det noe som er ekstra vanskelig?» Slike spørsmål kan være en hjelp til å reflektere over egen læring. Ikke alle trinn bruker dette skjemaet, men alle svarer bekreftende på at elevene vurderer seg selv i forbindelse med utviklingssamtalen. Fylkesmannen ser tegn på en praksis for å involvere elevene i eget læringsarbeid, og det framkommer også i intervju et ønske fra skolen om en større grad av elevinvolvering. Skolen har praksis for å involvere elever i refleksjon over egen læring i fagene i tilknytning til utviklingssamtalen. Utover denne involvering, er det kun enkelteksempler på elevinvolvering. Eksemplene, og svarene vi får i intervju og i EVS er ikke nok til å vise at dette er en praksis som gjennomsyrer virksomheten. Fylkesmannen konkluderer med at lovkravet ikke er oppfylt. 4.3 Fylkesmannens konklusjon Lærerne ved Sakshaug skole veileder elevene i målene som opplæringen er knyttet til, hva det legges vekt på i vurderingen i fag. Videre gir lærerne elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fag, samt hva de må gjøre for å øke kompetansen sin. Skolen har en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. Skolen har ikke en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevens kompetanse i fag og veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin. Lærerne sørger ikke for å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid. 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser 17

18 også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en kjent og innarbeidet framgangsmåte slik at lærerne vurderer systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Framgangsmåten for dette må være kjent og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en framgangsmåte som er kjent og innarbeidet blant lærerne slik at de vurderer og melder behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Som dokumentasjon på dette kontrollområdet har vi mottatt årshjul med frister for spesialundervisningen, eksempler på IOP-er, eksempler på enkeltvedtak om spesialundervisning, SOL-rapport med tiltak, felles mal for utviklingssamtaler, funksjonsbeskrivelse for leseveileder, skjema for fordeling av timeressurser, henvisningsskjema til PPT inkludert vedlegg pedagogisk rapport, plan for pedagogisk forum og møteplan for fellestid. Arbeidet med dette kontrollområdet er også omtalt i EVS og i intervju. Skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det kommer fram i intervju at det er en praksis for å gjennomføre kartlegginger i lesing, 18