TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks Steinkjer

Transkript

1 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks Steinkjer TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Nord-Trøndelag fylkeskommune Steinkjer videregående skole 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Nord-Trøndelag fylkeskommune Steinkjer videregående skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Fylkesmannens konklusjon System for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd Tilsynet er ikke utvidet til å omfatte skoleeiers system Avslutning av tilsynet...32 Vedlegg 1: Dokumentasjonsgrunnlaget...33 Vedlegg 2: Oppsummering av svar på spørreskjema til elever

3 Sammendrag Tema og formål for tilsynet Temaet for det nasjonale tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Gjennomføring Tilsynet med Nord-Trøndelag fylkeskommune ble åpnet gjennom varsel , og Fylkesmannen gjennomførte et stedlig tilsyn på Steinkjer videregående skole Avdekkede brudd på regelverket Den endelige tilsynsrapporten inneholder ingen brudd på regelverket. Det ble på tidspunktet for tilsynet avdekket ett brudd på regelverket. Dette er beskrevet i foreløpig rapport og er knyttet til arbeidet med individuelle opplæringsplaner. Skoleeier sin tilbakemelding på den foreløpige rapporten, sannsynliggjør at bruddet er rettet. Gangen i tilsynet Dette er en endelig rapport. Den inneholder ingen brudd på regelverket. Etter tilsynet ble det utarbeidet en foreløpig rapport. Her ble Nord-Trøndelag fylkeskommune gitt en frist for å uttale seg. Etter fristens utløp har Fylkesmannen utarbeidet endelig rapport der nye opplysninger og forhold som har betydning for konklusjonene i tilsynet, er tatt inn og regelverksetterlevelsen er vurdert på nytt. Nord-Trøndelag fylkeskommune har i brev av , uttalt seg om forholdene som ble påpekt i den foreløpige rapporten. Dette ligger til grunn for den endelige rapporten. De tilbakemeldingene skoleeier har gitt, blir omtalt i rapporten under de områdene hvor de naturlig er knyttet til regelverket som ble gjort til gjenstand for tilsyn. 3

4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Undersøkelsene har vært på skolenivå ved Steinkjer videregående skole. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er skoleeier som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Skoleeier er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten. Vi har vurdere å utvide tilsynet til å omfatte om skoleeier har et forsvarlig system for å vurdere og følge opp om kravene i regelverket er oppfylt, jf. opplæringsloven andre ledd. Utvidelse av tilsynet ble ikke gjennomført. Dette omtales i kap Om tilsynet med Nord-Trøndelag fylkeskommune Steinkjer videregående skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som brudd på regelverket, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 1 4

5 Tilsynet skal bidra til at skoleeier som ansvarlig sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbyttet av opplæringen ikke er tilfredsstillende I tilsynet vurderer vi om elevene får dette på Steinkjer videregående skole. Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Nord-Trøndelag fylkeskommune ble åpnet gjennom brev av Skoleeier er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon, spørreundersøkelse med elever og opplysninger fra intervju, se vedlegg for informasjon om innsendt dokumentasjon og resultater av spørreundersøkelsen. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 3-4 og forskrift til opplæringsloven 1-3. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 3-4. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til 5

6 kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer et arbeid. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 3-4 og forskrift til opplæringsloven 1-3. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. En elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene, jf. opplæringsloven 5-5. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). Skolen må sikre at elevens opplæring dekker de individuelle opplæringsmålene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/skoleeier gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke 6

7 inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Som dokumentasjon på dette kontrollområdet har vi mottatt utviklingsplan , referat fra ledersamling i Åre , oversikt planleggingsdag , fagdag vurdering for læring , organisasjonsplan, møtestruktur, stillingsbeskrivelser og funksjonsbeskrivelser, skolens plan for veiledning av nytilsatte lærere , årshjul for elevoppfølging 2016/2017, sakkyndig vurdering av behov for spesialundervisning, vedtak om rett til spesialundervisning, individuell opplæringsplan, verktøy 4: evalueringsrapport Steinkjer videregående skole april 2016, verktøy 5:korrigeringsplan Steinkjer videregående 2016, maler for individuelle opplæringsplaner A og B, aktivitetsplan kroppsøving vg 3, årsplan kroppsøving vg 1, temaplan matematikk 2P, kapittelplan matematikk 1T-Y, årsplan matematikk 2P, veiledende årsplan samfunnsfag vg 2, plan for arbeidsperiode/tema samfunnsfag, vurderingskriterier i historie og samfunnsfag, vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse samfunnsfag, prosedyre spesialpedagogisk arbeid for videregående opplæring i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Arbeidet er dessuten omtalt i egenvurderingsskjemaene (EVS). Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget. Rektor kan sikre dette lovkravet gjennom føringer og kontroll. Det er ingen krav til at disse føringene må være skriftlige. Dette betyr at rektors muntlige føringer kan være tilstrekkelig til å oppfylle dette kravet. En konsekvens av at rektor gir føringer, vil også være at rektor avsetter tid til arbeid med læreplanen, fokuserer på dette temaet i felles planleggingstid og sørger for at lærerne har nødvendig kompetanse. Rektors kontroll kan f.eks. være å sette frister for når planer skal ferdigstilles, at planene samles på skolens læringsplattform eller at rektor gjennomfører skolevandring. Steinkjer videregående skole viser gjennom organisasjonsplan og møtestruktur hvordan arbeidet med læreplanene er delegert fra rektor til avdelingsledere og lærere i fagseksjoner. Skolen har en omfattende møtestruktur som sikrer at det er tid til ulike møter, deriblant felles møtetid på tirsdager og torsdager. Denne tiden kan brukes til fellesmøter, avdelingsmøter, fag- og teammøter og klasselærerråd. Der settes det også av tid til fagseksjonene. Her drøftes faglige og didaktiske tema knyttet til opplæringens innhold, organisering og progresjon i de ulike fagene. I noen fag legges timer parallelt på timeplanen. Dette bidrar til at det er mulig å legge felles planer på tvers av klasser/grupper. I egenvurderingsskjemaene (EVS) sies det at dette bidrar til å sikre at opplæringen er knyttet til kompetansemålene i fag. 7

8 I EVS kommer det fram at det lages årsplaner og mer detaljerte periodeplaner. Disse er knyttet til kompetansemålene i fag. Vi ser eksempler på temaplaner, halvårs- og årsplaner i fag som har kompetansemål knyttet til tema det jobbes med. Vi ser også at enkelte fag forankrer læreplanmål og arbeidsmåter til dagsaktuelle hendelser og gjør lokale tilpasninger. I funksjonsbeskrivelsene til teamkoordinator og fagkoordinator er det nedfelt at de har ansvar for å bistå med å initiere planarbeid. Her nevnes ukeplan, terminplan, årsplan, prøveplan, vurderingsplan og eksamensplan. De skal også være pådrivere i faglig og pedagogisk utviklingsarbeid. Rektor har delegert deler av oppfølgingsarbeidet til avdelingslederne. I møter med dem, gis det tilbakemelding på hvordan arbeidet følges opp. Slik det framkommer her gir rektor føringer til avdelingslederne som skal formidle dette videre i systemet. Rektor bruker møter med avdelingslederne som en arena for å følge opp læreplanarbeidet. Videre vises det til at avdelingslederne gjennomfører skolevandring og at det benyttes for å se om læreplaner følges. Det avtales område for observasjon før skolevandringen gjennomføres. Rektor deltar av og til på avdelingslederne sine møter for å høre hvordan arbeidet på dette området går. I intervju kom det fram at planer lagres på It s learning og at rektor/avdelingsleder har mulighet for å se eller ta stikkprøver for å kontrollere. Det at planer er tilgjengelige oppleves som nyttig ved vikarbehov. Vi hører likevel at lærerne ikke er pålagt å lage planer eller lagre planer på et felles sted. Noen av lærerne sier at de betrakter det som en føring fra ledelsen at det skal lages periodeplaner/planer da dette skjer i bundet tid. De viser til at det blir en indre justis blant lærerne på dette området. Andre lærere påpeker at det er opp til den enkelte lærer å sikre at de jobber med de sentralt fastsatte læreplanene i fag, og at de ikke ser at ledelsen har full kontroll på dette. De viser likevel til felles møter som grunnlag for at alle jobber med læreplanmålene. Det nevnes fellesdokumenter som skal være grunnlag for arbeidet med fag, men også her er noen usikre på om det er en form for kontroll på dette. Lærere deltar på fagkurs og drøfting i nettverk. Dette bidrar til kompetanseutvikling innen eget fag. De videregående skolene i fylket har fagnettverk på tvers av skolene. Her jobbes det bl.a. med kompetansemålene og med konkretisering av disse. Fagnettverkene ble opprettet da Kunnskapsløftet ble innført. Det er skoleeier som har regi på dette arbeidet, men rektorene har innsikt i agendaen for nettverksmøtene. Her er det også en link inn til rektormøtene. Det legges til rette for kompetanseutvikling som støtte for lærernes arbeid med læreplanverket. Vi ser at det ved Steinkjer videregående skole gis muntlige føringer fra rektor via avdelingslederne, det er mappestrukturer for lagring av planer som muliggjør innsikt, det er satt av tid til arbeid i seksjoner hvor arbeidet med operasjonalisering av læreplanen skjer og som bidrar til et kollektivt ansvar for realisering av læreplanverket og det gjennomføres skolevandring. Det er skriftlige funksjonsbeskrivelser på hva som er ansvaret til avdelingslederne, teamkoordinatorene og fagkoordinatorene. Koordinatorene skal initiere planarbeidet på skolen. 8

9 Rektor formidler at avdelingslederne skal ta stikkprøver av planer. Det er likevel noe usikkerhet i organisasjonen knyttet til om det blir fanget opp hvis enkeltlærere ikke forholder seg til læreplanverket. Det vi ser av eksempler på planer er i tråd med sentrale læreplaner. Det er samlet sett, satt i verk tiltak som skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i fag. Fylkesmannen konkluderer derfor med at rektor sikrer arbeidet med å knytte opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. I EVS vises det til at det skal utarbeides årsplaner for fag som skal inneholde kompetansemål. Disse skal gås gjennom sammen med elevene. I stillings- og funksjonsbeskrivelsene står det at koordinatorene for team og fag har et ansvar for å initiere arbeidet med planer på skolen. Det er forventet av rektor at det utarbeides årsplaner/periodeplaner som sikrer at elevene blir informert om hvilke mål som gjelder for opplæringen. Kompetansemålene legges ved planene, og disse skal gjennomgås med elevene. Planene legges på læringsplattformen. Planer med mål kommuniseres til elevene i løpet av året. Lærerne sier at dette er delegert til dem. Faglærerne starter ofte et tema med å gå gjennom hvilke kompetansemål det skal jobbes med. I skolens utviklingsplan for viser tiltak til at lærere skal forklare elevene hva det legges vekt på når skolearbeidet vurderes. Det skal være en vurderingsplan i alle fag. Denne skal inkludere vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse. Skolen legger til rette for samarbeid og kollegabasert veiledning. Dette kan bidra til at det utvikles et tolkningsfellesskap og en felles praksis på skolen. De videregående skolene i Nord-Trøndelag har et felles system for vurderingsarbeid i henhold til forskrift til opplæringsloven. Dette legger føringer for at faglærer skal informere elevene om målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av hans eller hennes kompetanse. Informasjonen skal gis ved skolestart. Fagnettverkene i fylket er opprettet på tvers av skolene. Her jobbes det bl.a. med kompetansemålene og med konkretisering av disse. I nettverkene jobbes det også med vurderingskriterier i fag. Det er skoleeier som har regi på dette arbeidet, men rektorene har innsikt i agendaen for nettverksmøtene. Her er det også en link inn til rektormøtene. I EVS vises det til eksempler på at skolen benytter kjennetegn på måloppnåelse og vurderingskriterier som grunnlag for at elevene skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans/hennes kompetanse. Ved gjennomgang av kompetansemål i klassen, blir det også tatt opp hva som vektlegges i vurderingen. Det beskrives hvordan elever som har individuell opplæringsplan (IOP) får kjennskap til mål for opplæringen ved at malen for IOP har krav om målbeskrivelser og at IOP sendes 9

10 elev/foresatte samt at den lagres i elevmappene. Mål formidles i samtaler. Ofte brytes mål ned til delmål for å konkretisere dem. For en del elever som har spesialundervisning, er det tett dialog mellom foresatte og skole. Skolen viser til at det er viktig med en god dialog med eleven rundt realistiske mål og hva som vektlegges i vurderingen. I intervju kommer det fram at kompetansemål ligger i planene som lagres på It s learning. Både elever og foresatte kan finne planene der. Videre gjennomgås mål etter hvert som de starter med et nytt emne i fagene. Elevene gjøres kjent med hva de vurderes etter både gjennom bruk av kriterier og kjennetegn på måloppnåelse, men også ved muntlig veiledning underveis. Det er variasjon blant lærerne om de opplever at rektor setter føringer for arbeidet på skolen på dette området. Noen signaliserer at rektor forventer at det gjøres, mens andre sier at det er lite konkrete føringer og at det ikke etterspørres i særlig grad. Foresatte viser i intervju til at de har vært invitert til informasjonsmøte på skolen like etter skolestart. Elevene informerer ikke mye hjemme, men som foresatte opplever de at elevene vet hva de skal lære gjennom at de har fått presentert fagplaner. I spørreundersøkelsen som 266 elever gjennomførte, får vi et godt bilde av elevenes opplevelse av noen av de områdene vi kontrollerer i tilsynet. De to første spørsmålene omhandler kjennskap til mål og hva som vektlegges i vurderingen. Samlet for alle de tre fagene som er representert i spørreundersøkelsen, svarer 90 % av elevene at de forstår hva målene for opplæringen er og 84 % sier at de får vite hva som blir lagt vekt på i vurdering av arbeidet de gjør. Dette er positive tall som bygger opp under den praksis skolen har på dette området. Vi ser at det er noe ulike signaler gjennom intervju, på hvor klare føringer det er fra skolens ledelse på at elevene skal kjenne til målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av elevens kompetanse. I en stor organisasjon kan dette oppleves ulikt fra seksjon til seksjon. Vi ser likevel at det er skriftlige føringer både i skolens utviklingsplan og i felles system for vurderingsarbeid. Samtidig viser elevene gjennom spørreundersøkelsen, at de har kjennskap til mål og hva som vektlegges i vurderingen. Vi vurderer på bakgrunn av dette at rektor sikrer kravene på dette området. Fylkesmannen konkluderer med at rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne mål for opplæringen, samt formidler hva som vektlegges i vurdering av elevenes kompetanse. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. I EVS sies det at det ved bruk av periodeplaner og årsplaner sikres at man dekker alle kompetansemål i fagene. Gjennom planer og timeplaner sikres også det antall timer elevene skal ha i fagene. Det vises til at læreverkene har gode eksempler på planer hvor kompetansemål er fordelt. Noen lærergrupper sier at dette ansvaret er delegert til faglærer. 10

11 Det er leder for elevtjenesten, som også er spespedkoordinator, som ivaretar arbeidet med IOP-ene. Det lages egne årsplaner og periodeplaner som samlet dekker målene i IOP-en. Spespedkoordinator har hovedansvar for å følge opp dette. Rektor viser til at skolen prøver å gjøre alt likt gjennom avdelingslederne, og at lærerne skal få støtte i sitt arbeid gjennom dette. Avdelingsledere kan ta ut rapporter som en sikring for at dette gjøres, og de kan ta stikkprøver. Rektor bekrefter at dette skal gjøres. I intervjuene kom det fram at lærerne alltid bruker læreplanen som grunnlag for sitt arbeid med årsplaner og periodeplaner. Planene skal sikre at de kommer gjennom alt i løpet av året. Det at planer lagres på It s learning, gjøres for at elevene skal ha tilgang til dem. Det ligger ingen krav om kontroll bak dette. Arbeidet lærerne gjør bygges på tillit til profesjonen. Arbeidet bygger mer på føringer og praksisfellesskap enn på kontroll. Planer endres underveis i året og oppdaterte versjoner er alltid på It s learning. Det at rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemål, kan innfris på flere måter. Det å legge til rette for hvordan arbeidet skal skje gjennom bruk av seksjoner, det å sette av tid og organisere arbeidet og det at planer lagres på et felles område bidrar til rektors sikring. Vi gjør oppmerksom på at det prosessuelle i dette arbeidet er like viktig som kontroll av utarbeidede planer. Fylkesmannen konkluderer med at rektor sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemål på hovedtrinnet / i fag og at opplæringen dekker alle individuelle opplæringsmål i IOP. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. I EVS bekrefter alle at det utarbeides IOP for elever som har vedtak om spesialundervisning. IOP-ene utarbeides etter en mal fra skoleeier. Det er to maler. IOP A brukes for elever som har yrkes- eller studiekompetanse som mål, mens IOP B er for elever som har grunnkompetanse som mål. IOP-er utarbeides for ett skoleår. Elevtjenesten har møte med aktuelle elever og foresatte før skolestart. Årshjul for elevoppfølging 2016/17 viser at det er frist for ferdigstilling av IOP til 2. september. Det er kontaktlærer som er ansvarlig for utarbeidelse av IOP, mens faglærerne utarbeider vedleggene til IOP. IOP-ene er et arbeidsredskap for lærerne. Også prosedyre spesialpedagogisk arbeid for videregående opplæring i Nord-Trøndelag fylkeskommune har et årshjul som viser at enkeltvedtak for 1. februar-søkere sendes ut i august og at IOP utarbeides i samme måned. Prosedyren legger opp til at IOP utarbeides umiddelbart etter at enkeltvedtaket er fattet. I intervju kommer det fram at kontaktlærer og spespedkoordinator følger opp at IOP-ene er utarbeidet. Fylkesmannen konkluderer med at alle elever som har vedtak som spesialundervisning, får IOP og at denne utarbeides hvert år. 11

12 Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner. I EVS kommer det fram at enkeltvedtaket om spesialundervisning skal fastsette krav til innholdet i spesialundervisningen. Vedtaket gir opplysninger om eleven har behov for avvik fra læreplaner i Kunnskapsløftet. IOP-en utarbeides med utgangspunkt i vedtaket. Lærerne får tilgang på enkeltvedtaket på samme arbeidsflate som IOP er lagret på. I intervju hører vi at skolen har en framgangsmåte hvor spespedkoordinatorer samarbeider med kontaktlærer, og kontaktlærere med faglærere og med klasselærerråd. Det tas utgangspunkt i den sakkyndige vurderingen og enkeltvedtaket når detaljene i IOP-ene lages. Lærerne har tilgang på disse dokumentene og kan derfor se at det er en sammenheng. Vi hører at det er dialog mellom elev, foresatte og skolen ved elevtjenesten før eleven starter på skolen. Det pekes på at det i denne dialogen er fokus på kompetansemål, og at det her kan vurderes hvilke mål eleven skal jobbe mot. Det er videre en tett dialog mellom PPT og spespedkoordinatorene i dette arbeidet. I den tilsendte dokumentasjonen er det et eksempel på en sakkyndig vurdering, et enkeltvedtak og en IOP. Den sakkyndige vurderingen konkluderer med at det skal være avvik fra nasjonal læreplan i alle fag foruten ett. Vedtaket viser til de fagene som sakkyndig vurdering sier at eleven skal ha spesialundervisning i. Videre viser vedtaket til realistiske opplæringsmål for eleven på linje med det den sakkyndige vurderingen gjør. IOP-en viser til at det er to fag hvor eleven skal følge ordinær læreplan. Dette er ikke i samsvar med vedtak og sakkyndig vurdering. Vi ser så at IOP-ene har både kompetansemål og individuelle mål. Hverken sakkyndig vurdering eller enkeltvedtaket beskriver realistiske opplæringsmål for eleven på annet vis enn at det henvises til mål eleven arbeidet med på 10. trinn og fagene i programfag skal forenkles og tilpasses. IOP-en tar utgangspunkt i læreplanens mål på 10. trinn for fellesfagene. Her er det gjort utvalg, og de er delvis forenklet. Mål i programfag er forenklet og tilpasset og gjort utvalg av. Vi ser at skolen legger spesialundervisningen til rette ut fra opplysningene i sakkyndig vurdering og i vedtak. Vi ser at det i arbeidet med IOP blir gjort valg for realistiske opplæringsmål for eleven. Dette skal komme fram av den sakkyndige vurderingen, men er her ikke tydelig nok til at skolen kan bruke det uten tilpasninger/mer detaljerte valg. Læreplanverket for Kunnskapsløftet gjelder også for spesialundervisning. Det kan være behov for å gjøre avvik fra læreplanverket i spesialundervisningen. Dersom det er behov for større eller mindre avvik fra kompetansemålene, må dette framgå av enkeltvedtaket om spesialundervisning. Elevens IOP må utdype dette ytterligere. Avviket skal være basert på den sakkyndige vurderingen og være tatt inn i enkeltvedtaket. 12

13 Et av kravene til en sakkyndig vurdering, er at den skal inneholde vurderinger av realistiske opplæringsmål for eleven. Dette handler om en vurdering av hvilke opplæringsmål som er realistiske for eleven å jobbe mot i ulike fag. Læreplanverket for Kunnskapsløftet og kompetansemålene i de ulike læreplanene skal derfor ligge til grunn for utredningen. Tilrådingen fra PPT må angi realistiske opplæringsmål for eleven. Opplæringsmålene kan enten være alle kompetansemålene i et fag, et utvalg av kompetansemål, kompetansemål på et annet læreplannivå eller andre nye mål. Vi ser at skolen følger prosedyrer spesialpedagogisk arbeid som er utarbeidet av skoleeier. I og med at den sakkyndige vurderingen ikke er tydelig på realistiske opplæringsmål for eleven, kommer dette heller ikke tydelig til uttrykk i enkeltvedtaket. Det betyr igjen at de som utarbeider IOP-ene ikke har denne kunnskapen å forholde seg til. Videre ser vi at det ikke er samsvar mellom vedtak og IOP knyttet til hvilke fag eleven skal ha opplæring etter ordinær læreplan. Vi kan dermed ikke se at IOP-en samsvarer med enkeltvedtaket. I den innsendte dokumentasjonen fra skolen, er det IOP med avvik fra ordinære læreplaner, både med færre mål og med andre mål enn de som er fastsatt i læreplaner for fag. Det bekreftes i EVS og i intervju at skolen utarbeider IOP-er med både færre mål, mål på lavere trinn og andre mål enn de som er knyttet til læreplaner i fag. I intervju ble det bekreftet at det skal komme fram av IOP-en om det er gjort avvik fra kompetansemålene i læreplanverket. Dette ser vi at er gjort. I brev av gir skoleeier en redegjørelse for hvordan skolen og skoleeier jobber med det som ble avdekt under tilsynet. Tilbakemeldingen viser at skolen har innarbeidet en rutine hvor de melder tilbake til PPT hvis den sakkyndige vurderingen ikke er tydelige nok i vurderingen av realistiske opplæringsmål for eleven. PPT tilstreber tydeligere tilrådinger blant annet gjennom dialog med skolen om riktig konkretiseringsnivå. Skolen viser til at det skal komme fram av elevens IOP hvor kompetansemålene er hentet fra. Dette sikres gjennom de sakkyndige vurderingene og enkeltvedtak om spesialundervisning. Steinkjer videregående skole har overgangsrutiner for elever som kommer fra omkringliggende ungdomsskoler og videregående skoler. Elever med behov for spesialundervisning, blir vanligvis innkalt til overgangsmøte i mai/juni. Skolen vil nå flytte fram disse møtene slik at PPT får tilstrekkelig informasjon og grunnlag for å kunne beskrive realistiske opplæringsmål for elevene i sine sakkyndige vurderinger. Skolen viser til at det kan være utfordringer knyttet til nye programfag for elever som ikke har erfaring med videregående opplæring. De beskriver her at det kan komme endringer i løpet av året når man ser elevens utvikling. Pedagogisk rapport vil bli brukt som verktøy i disse vurderingene. Vi ser at dette er et område hvor skolen med utgangspunkt i kunnskapen om eleven og de nye fagene, kan ha utfordringer med å lage sakkyndige vurderinger, vedtak og IOP-er som er tydelige nok ved oppstart. Det kan derfor være behov for justeringer underveis. Fylkesmannen vil her bemerke at for hvert 13

14 tilfelle må det vurderes om justeringene eller endringene i IOP-en er innenfor det eksisterende enkeltvedtaket eller om det er nødvendig å fatte nytt enkeltvedtak og eventuelt behov for ny sakkyndig vurdering. Videre ser Fylkesmannen at skolen er klar over at det å bruke en sakkyndig vurdering fra grunnskolen som grunnlag for et enkeltvedtak i videregående opplæring, er en saksbehandlingsfeil. Det må derfor utarbeides ny sakkyndig vurdering ved overgang til videregående opplæring. Etter som elever først er fylkeskommunens ansvar etter inntak og skolestart på høsten, vil den videregående skolen ha kort tid til å få alle sakkyndige vurderinger, vedtak og IOP-er på plass innenfor de frister de selv har satt. I denne sammenhengen vil vi påpeke at skolen har mulighet til å fatte et tidsbegrenset vedtak om spesialundervisning hvor de legger den sakkyndige vurderingen fra grunnskolen til grunn. Dette vedtaket gjelder da kun til eleven er utredet av PPT for videregående opplæring slik at nytt vedtak kan fattes. Steinkjer videregående skole viser til at de skal legge inn IOP-arbeid som fast tema på en planleggingsdag ved skolestart. Her vil det være fokus på skriving av IOP og sammenhengen mellom sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og IOP og betydningen dette har for elevenes rettigheter. Skolen endrer «Årshjul for elevoppfølging» for å tydeliggjøre sammenhengen mellom sakkyndig vurdering, vedtak og IOP. De viser også til at det skal være et samarbeid med PPT ved utarbeidelse av IOP. Vi ser at de endringer og rutiner som Steinkjer videregående skole legger opp til, sannsynliggjør at skolens praksis er innenfor regelverket. Nord-Trøndelag fylkeskommune som skoleeier, viser videre til at de vil informere og involvere rektorgruppen i de planlagte forbedringstiltakene ut fra det som er avdekket i rapporten. De viser også til at de vil samle ledelse, PPT og de spesialpedagogiske rådgiverne ved sine 11 videregående skoler hvor de skal gå gjennom justerte maler og prosedyreheftet. Dette innebærer en tydeliggjøring av realistiske opplæringsmål i sakkyndig vurdering som utgangspunkt for vedtak og IOP. IOP-malen justeres for å få fram hvor fagkoder og kompetansemål hentes fra. Fylkesmannen konkludere med at både skole og skoleeier har satt i verk tiltak for å rette opp de forholdene som tilsynet avdekket. Det jobbes bredt med å få dette på plass da arbeidet omfatter både overgangen fra grunnskole til videregående opplæring, PPT, lærere, spesialpedagogiske rådgivere og ledere. Tiltakene bidrar til implementering av regelverksforståelsen. Fylkesmannen konkluderer med at IOP samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og at eventuelle avvik fra LK06 synliggjøres, og at IOP-en har egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Lærerne får opplæring i hvordan de utarbeider en IOP. Det skal tas utgangspunkt i det som skjer i den ordinære opplæringen når IOP-ene lages. Lærerne får støtte fra spespedkoordinator og elevtjenesten i dette arbeidet. Felles møtetid kan benyttes til det. 14

15 Det er også synliggjort i stillingsbeskrivelser at enkelte funksjoner har et spesielt ansvar knyttet til dette. Elevene skal i stor grad være knyttet opp imot klasser og grupper. Ofte jobber elevene med samme område om resten av klassen, men med færre mål eller læreplanmål på et lavere nivå enn resten av klassen. Det beskrives at dette kan variere ut fra om eleven skal ha vurdering med karakter eller ikke. I intervju framheves det at det alltid vurderes hva som er best for eleven. Noen elever er i egen gruppe, noen er i klassen. Det kan være både tolærer og assistent inne i klassen for å bistå i tilretteleggingen for den enkelte elev. Eleven vil da ha mulighet for å jobbe lengre med noe stoff, jobbe mer praktisk eller jobbe med andre tema. Skolen har også tilgang til en alternativ opplæringsarena (AO) som noen elever velger å bruke i stedet for å være sammen med klassen. Dette er en fleksibel arena for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Her kan enkeltelever og klasser få opplæring i perioder. I kroppsøving kan elever få tilrettelegging individuelt eller i små grupper gjennom GymLab. Vi ser at skolen har ulike metoder/arenaer for tiltak og tilpasninger, men at det bærende prinsippet er at elever med spesialundervisning skal være knyttet til den ordinære opplæringens planer. Det tas alltid hensyn til hva som er det beste for eleven. Fylkesmannen konkluderer med at skolen har en innarbeidet framgangsmåte for å sikre at IOP er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. 3.3 Fylkesmannens konklusjon Rektor ved Steinkjer videregående skole sikrer arbeidet med å knytte opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget. Videre sikrer rektor at lærerne ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som vektlegges i vurdering av elevens kompetanse, samt at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet og individuelle opplæringsmål i IOP. Skolen har et innhold i IOP som samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, herunder når det er gjort avvik fra LK06. Steinkjer videregående skole utarbeider IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning, og IOP-en har egne mål for opplæringen når elevens opplæring skal avvike fra ordinære læreplaner. Skolen har også en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringen (klassens) planer. 15

16 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2 og Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. 16

17 Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen. Dette gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Vurderingen kan være både skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn skal halvårsvurdering både med og uten karakter gjennomføres midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Halvårsvurderingen med og uten karakter gjenspeiler da den samme kompetansen. Skolen må gjennomføre halvårsvurderinger på riktig tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte for at innhold er i samsvar med forskriften. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger Som dokumentasjon på dette kontrollområdet har vi mottatt system for vurderingsarbeid i henhold til forskrift til opplæringsloven for alle elever i videregående skole i Nord- Trøndelag, utviklingsplan , årshjul for elevoppfølging 2016/2017, individuell opplæringsplan med årsrapport, dokumentasjon fra Skolearena, årsplaner i samfunnsfag, matematikk og kroppsøving, periodeplaner, aktivitetsplan, retningslinjer og fagstoff kroppsøving, undervisningsvurdering og egenvurdering, målregnskap, fagvurdering underveis, karakteroppgjør ved skoleslutt, halvårsvurdering 1. termin, prosedyre spesialpedagogisk arbeid, plan for arbeidsperiode, vurderingskriterier i historie og samfunnsfag, vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse. Arbeidet er dessuten omtalt i egenvurderingsskjemaene (EVS). Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen. Dette handler om hvordan lærerne tilrettelegger for både ordinær opplæring og spesialundervisning. Halvårsplaner og årsplaner inneholder kompetansemål. Dette ser vi eksempler på fra alle de tre fagene vi har sett på under tilsynet; kroppsøving, samfunnsfag og matematikk. Vi ser også dette i periodeplaner og temaplaner. Videre forklarer lærerne målene slik at elevene skal være kjent med hvilken kompetanse de jobber fram mot. Dette kommuniseres gjennom hele året, men ikke for hver time. I fagsamtaler med elevene, har lærerne også fokus på hva som skal læres og hva som er formålet med stoffet og opplæringen. Planer lagres på It s learning, og elevene får papirkopier. Når det gjøres lokale tilpasninger eller tema knyttes til dagsaktuelle hendelser, knyttes dette til kompetansemål i fagene. 17

18 Elever som har spesialundervisning, har IOP-er hvor faglærer konkretiserer målene for opplæringa. Elevene gjøres kjent med målene gjennom fagsamtaler, årsplaner, periodeplaner og i samtaler mellom elev, foresatte, kontaktlærer og PPT. Vi ser eksempel på at dette er ivaretatt i en IOP. For elever med IOP-B brytes målene ofte ned. Det jobbes med delmål innenfor et større målområde for å konkretisere hva eleven skal lære. Det bekreftes i intervju at det å arbeide med å gjøre elevene kjent med mål er innarbeidet gjennom mange år. Alle lærere lager årsplaner med kompetansemål. Lærerne viser til at mål formidles både skriftlig og muntlig. De brukes på planer, på emner og på oppgaver. Når de er vanskelige å forstå, blir de konkretisert og/eller brutt ned. Det å jobbe med begrep bidrar til at elevene lettere forstår målene. I intervju med foresatte kommer det fram at elevene er gjort kjent med fagplanene. De hører at elevene vet hva de skal lære, og at de opplever det de jobber med som relevant. Det er litt usikkert om elevene kjenner de langsiktige målene. Mye av informasjonen skjer muntlig, men elevene kan gå inn på It s learning og finne planer for opplæringen der. Elevene viser tydelig gjennom spørreundersøkelsen at lærerne forklarer målene i faget slik at de forstår hva de skal lære. Det er ikke tilstrekkelig at elevene kan finne mål på en felles læringsarena, de skal kunne forstå hva det er de skal lære. Til tross for at spørreundersøkelsen ble gjennomført tidlig i skoleåret, svarer 90 % av de spurte elevene bekreftende på spørsmål om de forstår hva de skal lære. Det er litt variasjon mellom fagene, hvor matematikk kommer best ut. Dette er tall som positivt bekrefter skolens praksis på området. Fylkesmannen konkluderer med at elevene får veiledning om målene som opplæringen er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Skolens system for vurderingsarbeid har nedfelt et krav om at faglærer skal informere elevene om hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse. I utviklingsplan står det under tiltak, at skolen skal videreutvikle en vurderingspraksis som fremmer elevenes læring. Videre skal lærer forklare elevene hva det legges vekt på når skolearbeid vurderes. Det skal utarbeides vurderingsplaner i alle fag. Disse skal inneholde vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse, og de kan med fordel kobles til periode- og årsplaner. Dette ser vi eksempler på for de fagene vi har bedt om dokumentasjon fra. I EVS kommer det fram at det i dialog med elevene ofte snakkes om hva det legges vekt på, hva som vurderes og hva elevene kan jobbe mer med. Det vises også til at konkretisering av læringsmål hjelper elevene til å forstå hva som vektlegges i vurderingen. Fortløpende vurderingssituasjoner i klassene bidrar til å se hva som vektlegges. Det vises til bruken av kjennetegn på måloppnåelse og vurderingskriterier. I noen situasjoner kan elevene trene på metoder eller det modelleres hvordan oppgaver kan løses. I intervju kommer det fram at dette skjer både formelt og uformelt. Det kan være 18

19 skriftlige kriterier, men også muntlig veiledning. Det snakkes om hva de forventer for å oppnå de ulike karakterene. Bruk av løsningsforslag modellerer for elevene. Det vektlegges at elevene skal kunne kommunisere sin måte å tenke på i et fag som matematikk. Lærerne er bevisst på at de må gjøre dette slik at elevene kan forstå hva som ligger i kriteriene. Det er nødvendig med tilpasninger alt etter hvilken elevgruppe de jobber med. I et fag som kroppsøving er det viktig å skape trygghet i oppstarten, de legger vekt på å formidle mål og kriterier steg for steg. Selv om informasjon ligger på It s learning, tas det muntlig med elevene. Her er det fokus på innsats, ferdigheter og kunnskaper. Også her modelleres for å vise hva som forventes. For elever med IOP skjer dette i dialog med den enkelte elev eller i klassen, noe muntlig og noe skriftlig. Jevnlige tilbakemeldinger er viktig. I intervju med foresatte kom det fram at de hører mindre om hva som blir vektlagt i vurderingen av elevenes kompetanse. De har inntrykk av at elevene vet hva som vurderes og hva som forventes av dem, men her mener de at det er mer varierende praksis på skolen. Elevene viser gjennom spørreundersøkelsen at et stort flertall av dem får vite hva læreren legger vekt på i vurdering av fag. Her svarer 84 % at de kjenner til dette. Også her er det noe variasjon mellom fagene. 87 % av elevene som svarte for matematikk bekreftet dette. De to andre fagene har en svarprosent på henholdsvis 84 % for kroppsøving og 81 % for samfunnsfag. Samlet viser elevene at skolens praksis er innenfor regelverket. Fylkesmannen konkluderer med at lærerne veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i fag. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, og den kan både være skriftlig og muntlig. Tilbakemeldingen skal inneholde begrunnet informasjon om hva elevene mestrer i fagene, samt veiledning om hva de kan gjøre for å øke kompetansen sin. I EVS viser skolen til at det gis tilbakemelding til elevene både muntlig og skriftlig. Disse gis løpende og systematisk i form av tilbakemelding på f.eks. prosjekter, innleveringer, prøver og framlegg. Skolen benytter både Skolearena og It s learning som plattformer i dette arbeidet. Noen av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene benytter DOKKER. Her kan elever laste opp arbeidet sitt og få kommentarer på det gjennomførte arbeidet. Muntlige tilbakemeldinger gis gjennom fagsamtaler og i dialog i løpet av timene gjennom undervisningen eller ved samtale med enkeltelever. Tilbakemeldinger tilpasses elevgruppen slik at dette omfatter alle elever. Det framheves at det gis fortløpende underveisvurdering i klassene. Framovermeldinger gis både muntlig og skriftlig. Her vises til elevsamtaler, kommentarer som viser forbedringspotensialet på oppgaver og prøver, veiledning i å finne oppgaver på rett nivå for videre øving, bruk av løsningsforslag og muntlige tilbakemeldinger i timene. 19