TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Transkript

1 Saksbehandler: Frode Reitan Vår dato: Vår referanse: /4954 Deres dato: Deres referanse: Natur videregående skole ved styrets leder Strømsveien 323a 1081 OSLO TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Natur videregående skole Org.nr Postadresse: Telefon: E-post: Bankgiro: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO post@utdanningsdirektoratet.no Besøksadresser: Telefaks: Internett: Org.nr.: Schweigaards gate 15 B, Oslo NO Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar

2 Side 2 av 26 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Om tilsynsrapporten Kort om Natur videregående skole Skolens arbeid med opplæring i fag Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Virksomhetsbasert vurdering Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratets reaksjoner Pålegg om retting Oppfølgning av tilsynsresultatene Klageadgang...25

3 Side 3 av 26 Sammendrag Natur videregående skole er en frittstående skole i Oslo kommune med 171 elever i utdanningsprogram for naturbruk (høst 2015). Utdanningsdirektoratet har fra september 2015 gjennomført tilsyn med skolen. Temaet for tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og virksomhetsbasert vurdering. Rektor har videreutviklet skolens system for å sikre at elevene får opplæring i samsvar med læreplanverket. Videreutviklingen gjelder tiltak som gir mer oppfølging av opplæringen og bedre tilrettelegging for faglig utviklingsarbeid. For at skolen skal oppfylle alle kravene er det fortsatt utfordringer knyttet særlig til forståelsen og formidlingen av vurderingskriterier. Styret får derfor pålegg om å sørge for at rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne til hva som blir vektlagt i vurdering av elevenes kompetanse. Skolen har IOP for alle elever som skal ha spesialundervisning, men har utfordringer knyttet til utformingen og oppfølgingen av IOP-ene. Riktig utforming og oppfølging er viktig for å sikre at IOP blir grunnlaget for opplæringen og vurderingen av elever som mottar spesialundervisning. Styret får derfor pålegg om å sørge for at rektor sikrer at opplæring samlet dekker de individuelle opplæringsmålene i IOP-ene. Videre må styret sørge for at skolens IOP-er samsvarer med enkeltvedtak og at IOP-ene blir samordnet den ordinære opplæringen. Skolen har i mindre grad arbeidet helhetlig og samlet med hvordan underveisvurderingen skal gis. Det gjør at det er en god del forskjeller i lærernes praksis. For noen av kravene til underveisvurdering har alle lærerne en praksis som oppfyller kravene, i andre tilfeller er ikke dette tilfellet. Styret får derfor pålegg om å sørge for at alle lærerne veileder elever med IOP om hvilke mål opplæringen er knyttet til, at lærerne gir elevene veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen og sørger for å involvere eleven i vurderingen av eget arbeid. Videre må styret sørge for at skolen har halvårsvurdering uten karakter på riktige tidspunkt og at årsrapporten har vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. Skolen har laget flere fremgangsmåter/rutiner for at skolen skal følge opp underveisvurderingen av elevenes læringsutbytte. Skolen har ikke alltid sørget for at de ulike fremgangsmåtene er samstemt og innarbeidet i personalet med en felles forståelse. Det kan gjøre at tiltak ovenfor elever blir forsinket eller at tiltakene ikke er godt nok faglig fundamentert. Styret får derfor pålegg om å sørge for at skolen sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer læringsutbytte for alle elever og ved behov gjennomfører vurdering av arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø. Videre må styret sørge for at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde videre om elevene har behov for spesialundervisning. Arbeidet med et helhetlig gjennomføring av virksomhetsbasert vurdering ser ut til først å være påbegynt i Samlet sett vurderer vi at skolen er godt på vei å få en helhetlig gjennomføring, og skolen arbeider med forbedringer på flere områder for å øke elevenes måloppnåelse. Det gjenstår å innarbeide alle disse delene av virksomhetsbasert vurdering for å oppfylle kravet om en jevnlig vurdering. Skolen må ha en prosess for å klargjøre og se samlet på kunnskapsgrunnlaget for vurderingen. Styret får derfor pålegg om å sørge for at skolen bruker et relevant kunnskapsgrunnlaget for å vurdere elevenes måloppnåelse. Videre må styret sørge for at skolen gjennomfører virksomhetsbasert vurdering jevnlig. Styret har fått frist til 2. mai 2016 med å redegjøre for hvordan de har rettet påleggene.

4 Side 4 av 26 1 Innledning Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skoler godkjent etter lov om frittståande skolar (friskoleloven) av 4. juli 2003 nr. 84, jf. 7-2 første ledd. Det rettslige grunnlaget for tilsynet er friskoleloven, forskrifter til loven og forutsetningene i den enkelte skoles godkjenning. Vi kontrollerer rettslige plikter etter annen lovgiving og regelverk når friskoleloven, forskriftene til denne eller skolens godkjenning henviser til dette. Dersom det under tilsynet avdekkes forhold i strid med de rettslige kravene som stilles til skolen, kan Utdanningsdirektoratet reagere på dette i samsvar med friskolelovens reaksjonsbestemmelse 7-2a. Mulige reaksjoner etter denne bestemmelsen er pålegg om retting, tilbakeholdelse av statstilskudd, tilbakekreving av statstilskudd og tilbaketrekking av skolens godkjenning. Utdanningsdirektoratets tilsyn med frittstående skoler er offentlig myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I denne rapporten presenteres Utdanningsdirektoratets vurderinger og konklusjoner i forbindelse med det tilsynet som er ført med Natur videregående skole, i perioden fra og med til og med dags dato. 1.1 Tema for tilsynet Det overordnede temaet for dette tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Under denne overskriften har Utdanningsdirektoratet kontrollert følgende undertemaer: Skolens arbeid med opplæring i fag, jf. friskoleloven 2-3 og 3-6 Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte, jf. friskoleloven 2-3 og 3-6 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning, jf. friskoleloven 2-3 og 3-6 Virksomhetsbasert vurdering, jf. forskrift til friskoleloven 2-1 Forhold som ikke nevnes i denne rapporten, har ikke blitt vurdert av Utdanningsdirektoratet. 1.2 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Natur videregående skole ble åpnet gjennom brev Skolen ble i brevet pålagt å legge frem dokumentasjon for Utdanningsdirektoratet. Styret har etterkommet Utdanningsdirektoratets pålegg om dokumentasjon. Utdanningsdirektoratet gjennomførte intervju av rektor, lærere og elever på skolen den 12. og 13. oktober Informasjonen innhentet gjennom innsendt dokumentasjon og intervju danner sammen med de rettslige kravene grunnlaget for konklusjonene i tilsynsrapporten. I de tilfeller Utdanningsdirektoratet konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som brudd på regelverket. Direktoratet følger opp brudd på regelverket ved å gi pålegg om retting eller andre reaksjoner etter friskoleloven 7-2a.

5 Side 5 av 26 Med brudd på regelverket menes forhold som er i strid med krav som følger av friskoleloven med forskrifter og krav som stilles i godkjenningen. Med pålegg menes rettslig bindende krav til skolen om å foreta de endringer eller tiltak som er nødvendig for å rette opp bruddene, jf. friskoleloven 7-2a første ledd. Styret er øverste organ for skolen etter friskoleloven. Det er derfor skolens styre som er adressat for pålegg som gis i tilsynet. Utdanningsdirektoratet sendte ut en foreløpig rapport med varsel om pålegg. Styret fikk frist til med å uttale seg om varselet om pålegg, og om det som rapporten viste at Utdanningsdirektoratet hadde lagt til grunn for varselet. Skolens tilbakemelding på varselet om vedtak Innen frist for tilbakemelding uttaler skolen at de ikke har innvendinger til den foreløpige tilsynsrapporten med varselet om vedtak. Skolen melder tilbake at de har gjennomgått rapporten med personalet. Videre uttaler skolen at de på bakgrunn av rapporten har startet med å utarbeide og gjennomføre tiltak. 1.3 Om tilsynsrapporten Tilsynsrapporten som nå oversendes skolen, er utformet på bakgrunn av opplysninger som blant annet framkommer i innsendt dokumentasjon og dokumentasjon fra stedlig tilsyn. Dette er: Organisasjonskart og oversikt over pedagogisk ansatte Egenvurdering fra rektor og lærergrupper av om kravene som inngår i tilsynet, er oppfylt på skolen Svar på spørreskjema fra elever i ulike fag IOP, vedtak, sakkyndig uttalelse og årsrapport for elever med spesialundervisning Rutiner, instrukser og eksempler fra ulike fag Referat fra ulike møter på skolen Intervjuer med rektor, lærere og elever ved skolen Informasjon på skolens nettsted I vedlegget gir vi nærmere oversikt og spesifisering av dokumentasjonen. Tilsynsrapporten har status som enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd. Enkeltvedtak kan påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Se mer om klageadgang og regler for dette i kapittel 9. 2 Kort om Natur videregående skole Natur videregående skole ligger i Oslo kommune. Skolen er godkjent etter friskoleloven 2-1 sjette ledd. Utdanningsdirektoratet innvilget i brev av 26. januar 2015 at skolens elevtall bare ble presisert per utdanningsprogram. Skolen er etter dette godkjent for til sammen 360 elever med følgende presiseringer:

6 Side 6 av 26 Inntil 60 elever på utdanningsprogram for service og samferdsel, fordelt på programområdene Vg1 service og samferdsel og Vg2 transport og logistikk. Inntil 300 elever i utdanningsprogram for naturbruk fordelt på følgende programområder: o o o o o o o Vg1 naturbruk Vg2 heste- og hovslagerfag Vg2 landbruk og gartnerinæring Vg2 skogbruk Vg3 gartnerinæring Vg3 landbruk Studieforberedende Vg3 innen naturbruk Skolen har i 2015 bare elever i utdanningsprogram for naturbruk. Våren 2015 hadde skolen til sammen 222 elever inkludert deltidselever, omregnet til heltidselever var elevtallet 169,6. Høsten 2015 har skolen 171 elever som gir 140,58 ved omregning til heltidselver. Dette gir skolen et samlet tilskudd på ca. 25 mill. kroner i I 2014 hadde Utdanningsdirektoratet tilsyn med skolen i temaet «Skolens forvaltningskompetanse». I tillegg har vi gjennomført årlige tilsyn med skolens årsregnskap. 3 Skolens arbeid med opplæring i fag 3.1 Rettslige krav Daglig leder skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Skolen skal drive virksomheten sin etter godkjente læreplaner, jf. friskoleloven 2-3. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Daglig leder må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. friskoleloven 4-1. Daglig leder skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til friskoleloven Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til friskoleloven 3-1 tredje ledd. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer et arbeid. Fra og med det trinnet de begynner med karakter, skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Daglig leder må organisere arbeidet for å sikre at undervisningspersonalet informerer elevene om hva de vektlegger i vurderingene av elevenes prestasjoner. Daglig leder skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP-en. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter skolens godkjente læreplan, jf. friskoleloven 2-3 og forskrift til friskoleloven 3-1 tredje ledd. Daglig leder må sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget gjennom opplæringsløpet. Friskoleloven 3-6, jf. opplæringsloven 5-5, sier at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. En elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene

7 Side 7 av 26 i de ordinære læreplanene, jf. friskoleloven 3-6, jf. opplæringloven 5-5. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle opplæringsmålene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06 eller en annen godkjent læreplan. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen, og vise hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innholdet i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Dette kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06 eller en annen godkjent læreplan som skolen er forpliktet til å følge. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtak om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. friskoleloven 3-6 første ledd jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. friskoleloven 3-6 første ledd jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06 eller en annen godkjent læreplan som skolen er forpliktet til å følge, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må også dette komme klart frem i IOP-en. Det må komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge den ordinære opplæringen (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Skolens arbeid med opplæringen i fag Rektor skal sikre at lærerne knytter opplæringens innhold til kompetansemål I skolens «rutinebeskrivelse elevenes læringsutbytte» går det frem at lærerne skal lage undervisningsplaner hvert år etter en angitt mal. I følge malen skal planene inneholde kompetansemål, tema, lærestoff/innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Lærerne legger undervisningsplaner på et fellesområde for ansatte og på fronter.

8 Side 8 av 26 Rektor sjekker at alle lærerne legger ut planene innen angitt frist. Lærerne bekrefter i egenvurderingen og intervju at rutinen blir fulgt. Intervjuede elever bekrefter at de har tilgang til planene på fronter. Rutinebeskrivelsen for oppfølging av undervisningsplaner sier at i gjennomgang av planene skal rektor bare påpeke dersom det er uklarheter, kompetansemål mangler eller rubrikker ikke er fylt ut. Intervjuene med lærere og rektor viser at faglærere ikke får tilbakemeldinger på planene ut over dette. I noen av de oversendte planene er det beskrivelser som tydelig viser at mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer er tenkt i en sammenheng. I andre planer er dette veldig skjematisk og lite spesifisert, og planene ser ut til kun å være kapitteloverskriftene i læreboka fordelt per mål og uke i året. I slike tilfeller kan det ut fra planen være vanskelig å vurdere om innhold og mål er knyttet sammen. Fra høsten 2015 har skolen blitt delt opp i seks ulike fagseksjoner. Ifølge instruks for fagansvarlig i seksjonen skal organiseringen bidra til faglig og pedagogisk utviklingsarbeid. Ut fra intervju med lærere og referat fra seksjonsmøter går det frem at utfylling av planene har blitt diskutert i noen av fagseksjonene. Selv om dette ikke gjelder alle seksjonene, gir organiseringen en bedre mulighet til koordinering og felles forståelse i fremtiden. Skolen har en mal og plan for klasseromsobservasjon av alle lærerne i inneværende skoleår. Rektor startet med dette høsten Et av observasjonspunktene er å se om undervisningen har god sammenhengen mellom mål og innhold. Rektor skal etter observasjonen gi lærer tilbakemelding på dette. Rektors system for å sikre at lærerne knytter innhold til kompetansemålene i faget har noen svakheter. Rektor gir begrenset med tilbakemeldinger på innholdet i undervisningsplanene og planene blir i begrenset grad drøftet i fellesskap. Før høsten 2015 har det heller ikke vært en formell oppfølging av at innholdet i planen blir realisert i opplæringen. Flere av lærerne har i egenvurderingen derfor meldt at rektor ikke har sikret kravet. Vi legger likevel til grunn at kravet er oppfylt fordi skolen har en kjent føring for utarbeiding av undervisningsplaner. Fra høsten 2015 har rektor også en oppfølging av hvordan lærerne knytter innhold til mål som en del av klasseromsobservasjonen. I tillegg gir en ny organisering grunnlag for bedre diskusjon og utvikling av innholdet i planene. Rektor skal sikre at lærerne ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen I instruks for faglærere går det frem at de skal informere elevene om mål for opplæringen. Instruksen er lagt på en fellesmappe og lærerne bekrefter i intervju at de kjenner til instruksen. Rektor bekrefter at det er en føring at lærerne skal informere om kompetansemålene når undervisningsplanene blir tilgjengelig for elevene på begynnelsen av skoleåret. I temaene for klasseromsobservasjonen er det tatt med at ledelsen skal se etter om kompetansemål er gjort kjent for elevene. Ut over dette er det få føringer for når og hvordan lærerne skal informere om målene. De fleste intervjuede lærerne sier at de går gjennom målene før et nytt tema. Noen går grundig igjennom målene, både skriftlig og muntlig, andre går ikke så grundig igjennom og viser til at målene står i læreboka. Intervju med elevene og svar på egenvurderingsskjema fra lærerne bekrefter denne variasjonen. Både lærere og elever stadfester i intervju at alle lærerne går gjennom planen og målene i begynnelsen av året. Elevene får dermed minimum en første innføring i kompetansemålene i faget. Undervisningsplanen gir elevene en oppdatert oversikten over mål, tema og tidsplan for opplæring som er tilgjengelig gjennom hele skoleåret. Vi legger derfor til grunn at rektor sikrer at kravet er oppfylt ved å sørge for at lærerne gir

9 Side 9 av 26 en innføring i målene, sørge for at elevene har tilgang til målene gjennom skoleåret og ved å se på at kravet er oppfylt ved klasseromsobservasjon. Rektor skal sikre at lærerne ivaretar elevens rett til å kjenne hva som vektlegges i vurdering av kompetanse I instruks for faglærere går det frem at faglærer skal informere elevene om hva som vektlegges i vurderingen av elevenes kompetanse (vurderingskriterier). Skolen har også laget en «sjekkliste for underveisvurdering» der kravet går frem. I skjema for «dokumentasjon av halvårsvurdering uten karakter», som er ny dette skoleåret, skal lærer og elev skrive under på at de har hatt en muntlig halvårsvurdering der ett av temaene er «hva om blir vektlagt i vurderingen av kompetanse». I temaene for klasseromsobservasjonen skal ledelsen se etter om vurderingskriterier er kjent. For øvrig er det ingen føringer fra ledelsen for når og hvordan lærerne skal utarbeide vurderingskriterier. Heller ikke lærerne oppga at det var en slik føring ut over at det er et krav at det skal gjøres. Gjennomgangen av kompetansemål i begynnelsen av året inneholder ikke vurderingskriterier. Flere av lærerne melder tilbake at det er ulik praksis for om og hvordan lærerne informerer om hva de vektlegger i vurdering av kompetanse før de starter med et nytt tema i undervisningen. Elevene sier i intervju at det er fag der de opplever at vurderingskriterier ikke blir tydelig kommunisert. De skriftlige eksemplene vi har fått på vurderingskriterier viser at enkelte av kriteriene gir elevene lite veiledning i hva lærerne legger vekt på, mens andre gir slik informasjon. Denne variasjonen kan henge sammen med at både intervju med lærere og referat fra møter viser at det har vært liten felles diskusjon om hvordan kriteriene skal utformes. Ledelsen har informert at det er et krav å informere om hva som vektlegges ved vurdering av kompetanse. Ledelsen skal kontrollere om lærerne ivaretar dette i klasseromsobservasjonen. Det er likevel for lite avklart på skolen hva dette kravet innebærer. Det medfører at noen elever ikke opplever å få slik informasjon og at noe av informasjonen er så lite konkret at det ikke gir elevene veiledning i hva lærer vektlegger. Rektor sikrer dermed ikke at elevene er kjent med vurderingskriteriene før de er i en vurderingssituasjon. Også flere av lærerne har svart i egenvurderingsskjemaene at de ikke opplever at rektor sikrer dette. Rektor sier at de ikke har arbeidet så mye med vurderingskriterier, men håper å kunne løfte dette frem gjennom en planlagt deltakelse i vurdering for læring (nettbasert) fra januar Rektor skal sikre at opplæringen samlet dekker alle kompetansemål i faget I gjennomgang av undervisningsplanene ser rektor spesielt på om alle målene er dekket i planen og gir tilbakemelding til lærerne dersom mål mangler. Læreren skal til enhver tid oppdatere planen og dette blir fulgt opp med påminnelser fra rektor. Fra mal for fagrapport går det frem at etter gjennomført undervisning i et skoleår skal lærerne lage en fagrapport dersom det er muntlig eksamen i faget. Fra føringene i malen går det frem at den skal dekke kompetansemål fra alle trinn og hovedområder i faget. Rapporten skal leveres til rektor. Fagrapporter i slutten av skoleåret kan synliggjøre dersom det er mål som ikke ble dekket i opplæringen i de fag det blir utarbeidet fagrapport. Gjennom krav til innhold og kontroll av undervisningsplaner, ved å følge opp at planene blir oppdatert og ved å motta fagrapport, har rektor både føringer med og oppfølging av at opplæringen samlet dekke alle kompetansemål i faget. Konklusjon Rektor har videreutviklet systemet på skolen for å sikre at elevene får opplæring i samsvar med læreplanverket. Videreutviklingen gjelder tiltak som gir mer oppfølging av opplæringen og bedre tilrettelegging for faglig utviklingsarbeid. Det er fortsatt noen

10 Side 10 av 26 utfordringer knyttet særlig til forståelsen og formidlingen av vurderingskriterier for at skolens system skal oppfylle alle kravene. Samlet sett vurderer vi at rektor sikrer at lærerne knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen ikke sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne til hva som blir vektlagt i vurdering av elevenes kompetanse sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemål i faget Skolens arbeid med individuelle opplæringsplaner (IOP) Rektor skal sikre at opplæringen samlet dekker de individuelle opplæringsmålene i IOPen I instruks for faglærer går det frem at det er faglærer som skal skrive IOP sammen med spesialpedagog. I instruks for kontaktlærer går det frem at kontaktlærer har ansvar for at IOP blir skrevet i samarbeid med faglærere innen fastsatte frister. Kontaktlæreres koordinering innebærer å se til at alle lærerne skriver inn i IOP-en aktuelle opplysninger for sitt fag innen fristen. Lærerne sier i intervju at de i de fleste tilfeller gjør dette alene uten nært samarbeid med de andre aktuelle lærerne om utfyllingen. I skolens «rutinebeskrivelse spesialundervisning» går det frem at koordinator skal kontrollere at IOP-en er i samsvar med enkeltvedtaket om spesialundervisning. Av rutinebeskrivelsen går det også frem at eventuelle justeringer av IOP skal markeres med kursiv og dato i IOP-en. Kontaktlærer skal i samarbeid med faglærere som har undervist elever med IOP, skrive en årsrapport der de blant annet skal vurdere om innholdet har vært i samsvar med IOP. Skolen har rutiner med frist og mal for dette. Koordinator står også oppført som ansvarlig for årsrapport, men koordinators rolle i arbeidet er ikke spesifisert. Det inngår heller ikke i rutinen at rapporten skal kontrolleres av ledelsen, og det er ingen stoppunkt underveis der ledelsen kan følge opp at målene blir fulgt. Ledelsen har i egenvurderingen vurdert at rektor ikke sikrer at kravet er oppfylt. Selv om det er føringer for at lærerne skal lage mål, og at de selv skal vurdere om de har fulgt målene, så har ikke skolen et system som gjør at rektor kan sikre at kravet er oppfylt. Skolen skal utarbeide IOP hvert år for elever med vedtak om spesialundervisning Det går klart frem av «rutinebeskrivelse spesialundervisning» og instruks for faglærere og kontaktlærer hvem som har ansvar for ulike faser i utarbeidelsen av en IOP. Dette blir bekreftet av rektor og alle lærerne. Vi har ikke observert noen forhold som tyder på at dette ikke vil bli gjort, selv om skolen inneværende år er forsinket med utarbeidelsen. Skolen har nå ansatt koordinator som kan følge opp arbeidet. IOP-ene skal samsvare med enkeltvedtak når det gjelder innhold i opplæringen I malen for IOP som skolen benytter, går det frem at det for hvert fag skal fylles ut «individuelle læringsmål i faget/området», «innholdet i opplæringen / hva det skal arbeides med» og «hvordan det skal arbeides for å oppnå målene». I fem vedtak om spesialundervisning for skoleåret kreves det at skolen i IOPens skal beskrive de læringsmålene eleven skal arbeid med. I de fleste tilfeller var det angitt som realistisk at «siktemål var lav måloppnåelse». De fem IOP-ene som ble utarbeidet på grunnlag av vedtakene, oppfylte ikke dette kravet. To av IOP-ene hadde ikke individuelle læringsmål i noen av fagene og de tre andre bare i noen fag i IOP-en. I tillegg ser vi noen eksempler på IOP-er der det går frem at eleven ikke kan/skal følge alle kompetansemål i faget for gjeldende trinn, selv om vedtaket sier dette. Alle IOP-ene ga nærmere opplysninger om hvordan det skal arbeides for å oppnå målene.

11 Side 11 av 26 Vi vurderer at skolen ikke har gitt tilstrekkelig opplæring eller oppfølging for å sikre at alle lærere vet hvordan de skal fylle ut malen og hva som ligger i å utarbeide individuelle læringsmål. I tillegg inneholder IOP-ene i noen tilfeller avvik fra læreplanverket som ikke følger av vedtaket. Kravet om samsvar mellom IOP og enkeltvedtak er ikke oppfylt. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens planer I instruks for faglærere går det frem at faglærer også skal «samordne IOP-er med den ordinære opplæringen». Instruksen spesifiserer ikke nærmere hva dette innebærer. Rutinebeskrivelsen for spesialundervisning gir heller ikke en slik fremgangsmåte. Rektor svarer i intervju og egenvurderingsskjemaet at de ikke har en slik innarbeidet fremgangsmåte. Alle skolens elever med IOP følger ordinær opplæring samtidig med spesialundervisning, og det er derfor viktig å samordne IOP-en med klassens plan. Mal for i IOP-en har allerede et punkt som handler om hvordan opplæringen skal tilpasses i fag der eleven ikke har spesialundervisning. Men det mangler et punkt for tilpassing for de fagene der eleven har spesialundervisning. Rutiner eller maler har ikke informasjon om hvilke forhold lærerne må ta hensyn til og vurdere (fremgangsmåten) for å sikre samordning, og intervjuene med lærer og ledelse viser heller ikke at skolen har en avklart fremgangsmåte for dette. Kravet om innarbeidet fremgangsmåte er derfor ikke oppfylt. Konklusjon Skolen har utfordringer knyttet til utformingen og oppfølgingen av IOP-ene. Riktig utforming og oppfølging er viktig for å sikre at IOP blir grunnlaget for opplæringen og vurderingen av eleven for elever som mottar spesialundervisning. Vi vurderer at rektor ikke sikrer at opplæring samlet dekker de individuelle opplæringsmålene i IOP-ene Vi vurder at skolen utarbeider IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning ikke har IOP-er som samsvarer med enkeltvedtak når det gjelder innhold i opplæringen ikke har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens planer Skolen har ikke elever med vedtak om avvik fra ordinær læreplan. Vi har derfor ikke vurdert om skolen oppgir egne mål for opplæringen i slike tilfeller. 4 Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller fra en annen godkjent læreplan skolen er forpliktet til å følge, eller hvilke mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal kjenne målene for opplæringen, jf. forskrift til friskoleloven 3-1 tredje ledd. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Lærerne skal forklare målene slik at elevene forstår hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen.

12 Side 12 av 26 Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til friskoleloven 3-1 tredje ledd. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett, eller at elevene kan få den ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen. Underveisvurdering skal også bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskrift til friskoleloven Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan være både skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til friskoleloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene, og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurderingen uten karakter må fra og med 8. årstrinn gjennomføres midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse i forhold til kompetansemålene i den læreplanen skolen har fått godkjent etter friskoleloven 2-3, jf. forskrift til friskoleloven Halvårsvurderingen skal gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Elevene skal få halvårsvurdering uten karakter gjennom hele grunnopplæringen. Dette gjelder alle elever uavhengig av type opplæring. Vurderingen kan være både skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn skal halvårsvurdering, både med og uten karakter, gjennomføres midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Halvårsvurderingen med og uten karakter gjenspeiler da den samme kompetansen. Skolen må gjennomføre halvårsvurderinger på riktige tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte for at innhold er i samsvar med forskriften. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, én gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP-en, jf. friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften.

13 Side 13 av Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Lærerne skal veilede elevene om hvilke kompetansemål opplæringen er knyttet til I forrige kapittel viste vi at det var stor variasjon i hvor grundig lærerne informerte om målene, og hvor ofte de informerte om målene. Tilbakemelding fra lærerne i egenvurderingsskjema og intervju og tilbakemelding fra elevene i intervju bekrefter dette. I forrige kapittel kom det også frem at alle lærerne informer om målene minimum i starten av skoleåret ved å gå gjennom undervisningsplanen. Tilbakemeldingen fra elevene i intervju og spørreskjema viser at de aller fleste elevene mener at de blir informert om målene i faget. På denne bakgrunn legger vi til grunn at kravet er oppfylt. Lærerne skal veilede elevene om hvilke mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til I forrige kapittel kom det frem at lærerne ikke lager individuelle læringsmål i alle fag i IOP-en. Når dette ikke blir gjort, kan heller ikke lærerne ivareta elevenes rett til å bli veiledet i målene. Selv om intervjuer indikerer at elever med IOP generelt får god veiledning og oppfølging, vil ikke kravet kunne oppfylles når IOP-en ikke inneholder de individuelle læringsmålene vedtaket krever. Lærerne skal gi elevene veiledning i hva som vektlegges i vurderingen i det enkelte fag Innsendte eksempler og intervju med lærere indikerer at mange lærere gjør dette regelmessig og grundig. Noen innsendte eksempler viser likevel at hva som vektlegges i faget (kriteriene) gir lite veiledning til elevene, fordi de ikke er konkrete nok. I noen tilfeller settes bare lav, middel og høy foran kompetansemålet for å angi kriteriene. I tillegg oppgir elevene i intervju at noen faglærere gir informasjonen om kriteriene svært indirekte. Elevene sier at de derfor ikke oppfatter tydelig kriteriene i enkelte fag. Selv om et flertall av elevene i alle fagene i spørreundersøkelsen har svart at de får vite hva som blir vektlagt, er det også et fag der en tredjedel av elevene svarer nei på spørsmålet. Flere lærere melder også tilbake om varierende praksis på skolen i intervju og egenvurderingsskjema. Noen av disse lærerne viser til at skolen ikke har arbeidet med hvordan vurderingskriterier skal utformes. Det blir bekreftet i intervju med rektor. Vi vurder at kravet ikke er oppfylt på bakgrunn av at elevene i enkelte fag opplever kriteriene som utydelig kommunisert og enkelte eksempler viser kriterier som gir lite veiledning. Dette blir bekreftet av at lærerne opplever store sprik i praksis. Lærerne skal gi elevene tilbakemelding på hva de mestere i fagene og veilede om hva de må gjøre for å øke kompetansen Vi har i intervju med lærere og elever og fra eksempler i ulike fag fått bekreftet at lærerne gir slike tilbakemeldinger og veiledning når de vurderer et arbeid eller en prøve. Mange av elevene har i spørreskjema likevel i noen fag svart at de ikke opplever slike tilbakemeldinger og veiledning. Spørsmålene i skjemaet kan oppfattes slik at de har tenkt bare på muntlige tilbakemeldinger. Både lærere og elever sier i intervjuene at tidspunktet for spørreundersøkelsen som var i september, kan forklare at de ikke har opplevd slike muntlige tilbakemeldinger i alle fag enda. I noen fag fikk vi informasjon om at en mer formell muntlig tilbakemelding var planlagt/gjennomført etter spørreundersøkelsen. Vi vurder derfor at lærerne gir slik tilbakemelding og veiledning. Lærere skal sørge for å involvere eleven i vurderingen av eget læringsarbeid I mal for elevsamtalen går det frem at elevene i samtalen skal foreta en egenvurdering av hvordan de ligger an faglig, hvor fornøyd de er med egen faglig innsats og utvikling og hvilke faglige utfordringer de har. Noen lærere nevner at dette tas opp med eleven, men vi kan ikke se at en slik egenvurdering er gjennomgående og gjelder for alle fag. I noen fag blir dette gjort på en god måte ifølge lærernes egenvurderinger og elevenes svar på spørreskjema og i intervju. I andre fag kan det ut fra elevenes svar på

14 Side 14 av 26 spørreskjema og i intervju se ut som om dette nesten er fraværende. Også lærerne bekrefter i egenvurdering og intervju at praksis er tilfeldig og varierende. Kravet er derfor ikke oppfylt. Skolen må gi halvårsvurdering uten karakter midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet Faglærere og elever bekrefter i intervju at lærerne gir en muntlig halvårsvurdering uten karakter i alle fag. Faglærerne sier i intervjuene at eleven skal ha mulighet til å forbedre seg i perioden mellom halvårsvurdering uten karakter og halvårsvurdering med karakter. Vurderingen uten karakter foregår ofte i november eller desember. Rutinene i skolens halvårshjul for inneværende skoleår legger opp til at dette skjer i januar omtrent samtidig med halvårsvurdering med karakter, men det virker som rutinen ikke er forstått eller innarbeidet. Med den praksis skolen har, vil det kunne være opptil flere måneder mellom tidspunkt for halvårsvurderingen uten karakter og halvårsvurdering med karakter. Det faglige grunnlaget for halvårsvurdering uten karakter vil da ofte være forskjellig for grunnlaget for vurdering med karakter. Forskriften legger til grunn at de to vurderingsformene skal uttrykke samme kompetanse. Praksis er derfor ikke i samsvar med regelverket. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse og veiledning om hvordan de kan øke denne Skolen har dette skoleåret laget en mal der elev og faglærer skal skrive under på at halvårsvurderingen uten karakter er gjennomført som en muntlig samtale. I malen går det frem at halvårsvurderingen skal gi informasjon om elevenes kompetanse og veiledning i hvordan de kan øke denne. Alle lærere oppgir i intervju og egenvurderingsskjema at halvårsvurderingen også tidligere har hatt dette innholdet. Intervjuede elever sier at det har variert hvor grundig tilbakemeldingene har vært, men elevene bekrefter at de har fått slik tilbakemelding i alle fag. Vi vurderer derfor at kravet er oppfylt. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrere at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en Rutinebeskrivelse for spesialundervisning angir frist for når rapporten skal skrives og at den skal gi en vurdering av utviklingen til eleven. I malen for rapporten går det frem at lærer for hvert fag skal krysse av for hvilken måloppnåelse eleven har oppnådd. Kategoriene for avkrysning er nær knyttet opp mot karakterene (lav, middels, høy). Malen angir at det skal gis en kort begrunnelse for måloppnåelsen og om målsettingen bør endres. I tillegg skal det gis en vurdering av innholdet i opplæringen og arbeidsmetodene og gis en vurdering av om hvor godt dette har bygget opp under målene og om noe bør endres. For å kunne gi en vurdering av elevens utvikling i forhold til målene, er det en forutsetning at det er satt mål for eleven i IOP-en. Skolen/lærerne har ikke laget individuelle mål for eleven i IOP-en, jf. forrige hovedkapittel. I rapportene vi har fått kopi av, fastslår lærerne bare den samlede måloppnåelsen i forhold til ordinær læreplan. Det er få vurderinger som angir hva som er oppnådd og hva som ikke er oppnådd i de ulike delene av faget/kompetansemålene i ordinære læreplan. Rubrikken der det skal angis en kort begrunnelse for vurdering av måloppnåelse, er stort sett ikke fylt ut. Lærerne har derimot en mer grundig vurdering av hva som fungerer og ikke fungerer i arbeidsmåten i faget. Instruksene og malene gir ikke gode nok føringer til at rapportene inneholder en vurdering av eleven ut fra målene i IOP-en. Dette er også delvis en følgefeil av at IOPene mangler konkretisering av læringsmål slik vedtakene krever. Det er heller ikke en grundig vurdering opp mot målene i ordinær læreplan. Kravet er ikke oppfylt.

15 Side 15 av 26 Konklusjon Skolen har i mindre grad arbeidet helhetlig og samlet med hvordan underveisvurderingen skal gis. Det gjør at det er store forskjeller i lærernes praksis. For noen av kravene til underveisvurdering har alle lærerne en praksis som oppfyller kravene, i andre tilfeller er ikke dette tilfellet. Vi vurder at lærerne veileder elevene om hvilke kompetansemål fra LK06 opplæringen er knyttet til ikke alle lærerne veileder elevene om hvilke mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. ikke alle lærerne gir elevene veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte fag. lærerne gir elevene tilbakemelding på hva de mestere i fagene lærerne veileder om hva elevene må gjøre for å øke kompetansen ikke alle lærerne sørger for å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid Vi vurderer at skolen ikke gir halvårsvurdering uten karakter midt i opplæringsperioden i alle fag eller på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan de kan øke denne ikke har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrere at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en 5 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til friskoleloven 3-11 fjerde ledd, jf. friskoleloven 3-6 og opplæringsloven 5-1 og 5-4. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på denne vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. friskoleloven 3-4a. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. friskoleloven 3-6 første ledd jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten må være innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven

16 Side 16 av 26 eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning, og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til daglig leder. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-4, konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning starter så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til daglig leder når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning. 5.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen I instruksen for både faglærer og kontaktlærer står det at de har ansvar for å løpende vurdere om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. I rutinebeskrivelsen for elevenes læringsutbytte går det frem at faglærer er ansvarlig for løpende underveisvurdering i form av innleveringer, prøver, observasjoner av elev i undervisningen med mer. Det går også frem at for Vg1-elever skal de nasjonale kartleggingsprøvene gjennomføres 2. og 3. uke etter skolestart. Rutinene sier lite om hva som er terskelen for at en elev ikke har tilfredsstillende utbytte. Alle lærere rapporterer at de kartlegger elevene og vurderer læringsutbytte. En av lærergruppene peker imidlertid på at det er behov for at lærerne i faget blir enig om felles/bedre kjennetegn på elevens utbytte og dermed bedre måling av dette. Ledelsen uttaler at det kan være forskjellig forståelse blant lærerne hva som skal til før lærer går videre med en bekymring. En av lærerne melder at det er en klar føring på at det skal gjøres, men ikke hvordan vurderingen skal gjøres eller hvor grensene går. Lærere og ledelse bekrefter at lærerne i mindre grad har diskutert og kommet frem til en felles forståelse av hva som er tilfredsstillende læringsutbytte i de ulike fagene. Skolens rutiner gir klar informasjon om lærernes ansvar, men for lite informasjon om fremgangsmåter. Intervjuer og egenvurderinger fra lærere og ledelse viser at skolen ikke fullt ut har innarbeidet en slik felles forståelse og fremgangsmåte. Det medfører at systematikken i vurderingen ikke blir god nok til at kravet er oppfylt. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, blir gjennomført vurdering av arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø Både faglærer og kontaktlærer har ansvar for å foreta løpende vurdering av om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen og eventuelt vurdere om tilpasninger innenfor ordinær opplæring kan gi eleven dette. Faglærer skal melde fra til kontaktlærer om elever som trenger særskilt hjelp. Dette går frem av instruks for fag- og kontaktlærer. I rutinebeskrivelsen for elevenes læringsutbytte går det frem at faglærere skal vurdere tiltak innenfor ordinær og tilpasset opplæring ved variasjon i valg av metoder, lærestoff og organisering. Faglærer har ansvar for å vurdere tiltak og endre disse og eventuelt prøve ut nye. Faglærer skal sende bekymringsmelding til kontaktlærer. Eleven skal etter

17 Side 17 av 26 det tas opp i klasselærerråd. I samme rutine går det frem at faglærer har ansvar for å melde til ressursteam elever som ikke har tilfredsstillende læringsutbytte av tiltak innenfor tilpasset opplæring. Det kan se ut som om dette skal skje etter at tiltak er prøvd ut. Skolens rutiner og instrukser er uklare på hvilke tilfeller som skal til trinnmøte eller klasselærerråd. Instruks for faglærer og kontaktlærer nevner ikke at elever skal drøftes på disse møtene og skolens rutinebeskrivelsen nevner bare klasselærerråd. Malen for referat fra møtene angir at trinnmøter kan benyttes til slike diskusjoner. I malen går det frem at det skal være et fast punkt på møtene å vurdere arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø. I referat fra trinnmøter og klasselærerråd som vi har fått tilsendt, ser vi noen, men ikke så mange spor etter at tiltak eller utbyttet for elever har blitt drøftet på en systematisk måte. Lærere viser i intervju til både trinnmøter og klasselærerråd som arenaer for å diskutere tiltak for elever. Noen lærere ser klasselærerråd som helt sentral for å vurdere tiltak, mens andre tenker at klasselærerråd (og eventuelt trinnmøte) primært er en koordineringsarena for å avdekke om andre lærere også er bekymret for læringsutbytte til eleven. De mener møtene har mindre verdi for å vurdere riktige tiltak. Noen lærere mener i stedet at skolens ressursteam er bedre egnet til å gi faglige innspill til lærerne på hvilke tiltak som bør iverksettes. Ledelsen bekrefter at dette er en mulighet, selv om rutinen angir at ressursteam bare skal benyttes etter at tiltak er prøvd ut og eleven fortsatt ikke har tilfredsstillende utbytte. Vi vurderer at fremgangsmåten for å vurdere hvilke tiltak som skal settes i verk, ikke er tydelig. Intervju med lærere bekrefter at det er ulike oppfatninger hva som er riktig og hensiktsmessig fremgangsmåte for å vurdere tiltak. For at lærerne skal ha en avklart og innarbeidet oppfatning av fremgangsmåten, må de ulike rutinene og instruksene være samstemt og innarbeidet i praksis. Det er de ikke fullt ut i dette tilfellet, og kravet er derfor ikke oppfylt i sin helhet. Skolen må sette i gang tiltak i de tilfeller det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen Det går frem av instruks for faglærer at å sette i gang tiltak er faglærers ansvar. Intervju med lærer bekrefter dette og de har gitt eksempler på tiltak som er iverksatt. Dersom en elev meldes videre til ressursteam, er det krav om en grundig redegjørelse for tiltak og effekt av disse i en pedagogisk rapport. Dette kravet påskynder at lærerne vil prøve ut tiltak før de melder en elev videre. Ledelsen sier at skolen prøver ut en rekke tiltak for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. De viser til det å endre gruppestørrelser, bruke tolærersystem og data/retteprogram og andre tekniske hjelpemidler. Dette blir også nevnt av flere av lærergruppene. Skolen har også hatt tilbud om ekstratimer i enkelte fag i midttimen. En lærer nevner at et viktig tiltak er å tilpasse oppgaver ved å formulere enklere og annerledes slik at eleven opplever mestring. En annen lærer peker på at det er ikke så mye veiledning i hvordan tiltakene skal prøves ut og at mye derfor blir overlatt til den enkelte lærer. Uklarheten som gikk frem av forrige spørsmål når det gjelder rutine og saksgang, kan gjøre at lærerne ikke får nok støtte til å vurdere riktige tiltak og oppfølging av tiltakene. Vi vurderer likevel at kravet er oppfylt og at tiltak blir iverksatt når enten lærer, klasselærerråd eller ressursteam har avklart hvilke tiltak som kan settes i gang. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og at læreren melder slikt behov til daglig leder Det er tydelig i retningslinjene og en felles oppfatning blant personalet at det er faglærer som skal prøve ut tiltakene og i første omgang vurdere om en elev har behov for