Endelig tilsynsrapport

Transkript

1 Endelig tilsynsrapport Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Grane kommune Grane barne- og ungdomsskole

2 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Grane kommune Grane barne- og ungdomsskole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av lovbrudd Kommunens frist til å rette Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget... 20

3 3 Sammendrag I Fylkesmannens tilsyn ser vi på om Grane kommune har rutiner for lokalt arbeid med læreplaner og individuelle opplæringsplaner. Dette er helt sentralt for at skolene skal kunne gi en opplæring i samsvar med Kunnskapsløftet. I tillegg må skolene vurdere den enkelte elev underveis i opplæringa for å gi god veiledning i læreprosessen, slik at utbyttet av opplæringa blir så godt som mulig. Da vil skolen også kunne sette i verk tiltak dersom elevene ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringa. I tilsynet vil vi kontrollere både om skolen gjør nødvendige tilpasninger innenfor det ordinære opplæringstilbudet, og om skolene sørger for at det blir satt i verk spesialundervisning eller annen særskilt opplæring for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringa. Formålet er å sikre at skolene arbeider systematisk for å gi alle elevene et forsvarlig utbytte av opplæringa. Gjennomføring Det er gjennomført stedlig tilsyn med Grane barne- og ungdomsskole der det ble gjennomført intervjuer med ansatte og elever. I tillegg er det innhentet relevant skriftlig dokumentasjon. Avdekkede lovbrudd I Grane kommune, Grane barne- og ungdomsskole, har Fylkesmannen avdekket forhold som tilsier at praksis må endres. Vi har også avdekket mye tilfredsstillende arbeid som gjøres ved Grane barne- og ungdomsskole i forbindelse med tilsynet. Tilsynet har vist at Grane barne- og ungdomsskole ikke har implementerte rutiner som sikrer at opplæringen knytter seg til kompetansemålene i LK06, eller at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene i faget og individuelle opplæringsmål i IOP. Grane barne- og ungdomsskole har ikke en implementert rutine for felles vurderingspraksis for skolen personale. Tilsynet har vist at skolen ikke har rutiner for å sørge for at elevens IOP er i samordnet med den ordinære opplæringens planer.

4 4 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Grane barne- og ungdomsskole i Grane kommune. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er 4. mai Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Nordland vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 2. Om tilsynet med Grane kommune Grane barne- og ungdomsskole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. 1

5 5 Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Grane kommune ble åpnet gjennom brev Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju. Se vedlegg. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når

6 6 læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn

7 7 i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser Det er forventet at det lages årsplaner i fagene. Dette tas opp av rektor i fellesmøter. Fylkesmannen har mottatt eksempler på årsplaner i naturfag, samfunnsfag og matematikk fra skoleåret 2013/2014. I matematikk er det en lokal læreplan som er utarbeidet i samarbeid med omkringliggende kommuner. Det er også utarbeidet en lokal læreplan i krigshistorie. Skolen har ikke nedfelt skriftlige rutiner for lokalt arbeid med læreplaner, men setter av tid til å jobbe med årsplaner og læringsmål i lærernes fellestid og i planleggingsuka. Rektors kontroll foregår muntlig, og den enkelte lærer bestemmer i stor grad hvordan arbeidet lokalt med læreplanen foregår på de enkelte trinn. Læreplanene i fagene var ikke ferdige ved tilsynstidspunktet, og det er ikke rutiner for å oppdatere de lokale læreplanene ved revidering av LK06. I noen fag er det laget vurderingskriterier for alle kompetansemålene som deles ut til elvene ved skolestart. På møter diskuteres det hvordan lærerne skal synliggjøre målene for opplæringen for elevene. Noen skriver mål på tavla, noen deler ut periodeskriv med målene. Det er laget et eget hefte om vurdering som lærerne har kjennskap til. Skolen bruker læreplaner og bøker som ikke er oppdatert med de siste endringene i LK06. Den enkelte lærer lager årsplaner for sine fag, men det lages ikke gjennomgående planer på hovedtrinnene. Det er laget en lokal læreplan i matematikk som er gjennomgående for 1-10 trinn, men denne er ikke oppdatert med nye kompetansemål fra LK06. Skolen utarbeider individuelle opplæringsplaner, heretter kun kalt IOP, hvert år for elever som har vedtak om spesialundervisning. Det er kontaktlærer som har ansvaret for å skrive IOP i samarbeid med faglærere. Det er satt frister for dette arbeidet i skolens årshjul. Enkeltvedtakene om spesialundervisning inneholder en kort punktvis opplisting av innhold i spesialundervisningen. IOP ene forholder seg i noen grad til enkeltvedtaket, men lærere viser i både egenvurderingsskjema og intervjuer til at sakkyndig vurdering er hovedkilden ved utarbeidelse av IOP. Malen for IOP inneholder en rubrikk for individuelle mål. Denne rubrikken brukes til å beskrive mål for eleven både der det er tilpasning til de ordinære læreplanmålene og avvik fra disse. Malen inneholder også en rubrikk for hva både ordinær og spesialundervisning skal inneholde. Egenvurderingsskjema og intervjuer viser at spesialundervisning foregår i samspill med den ordinære undervisningen. Kontaktlærer har ansvar for å følge dette opp, på ukeplaner og i møter.

8 8 3.3 Fylkesmannens vurderinger De eksemplene på årsplaner som er sendt inn til Fylkesmannen for granskning, viser at opplæringen i varierende grad knyttes mot kompetansemålene i de enkelte fag. Planene bærer preg av å ikke være revidert etter hvert som læreplanene i kunnskapsløftet har blitt endret. Vi har funnet at det er listet opp kompetansemål som ikke lenger er i læreplanene. Enkelte av målformuleringene i årsplanene er så forskjellig fra kompetansemålene i LK06, at de ikke samsvarer innholdsmessig. I enkelte fag finner vi at 2 av 4 hovedområder ikke er nevnt på 8. og 9. trinn. Vi kan derfor vanskelig konkludere med at rektor sikrer at opplæringen knyttes mot kompetansemålene i de enkelte fagene. Skolen har en god skriftlig plan for felles vurdering, og vi har fått eksempler på kompetansemål med kriterier for måloppnåelse som er delt ut til elevene. I intervjuene fremgår det at dette ikke er en implementert praksis ved skolen, men noe som enkelte lærere gjør og andre ikke. Det er derfor ikke mulig for oss å si at rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne til målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen. Ved tilsynstidspunktet kunne ikke skolen legge frem oppdaterte årsplaner i fagene. De årsplanene som ble lagt ved i dokumentasjonen var i stor grad fjorårets. Egenvurderingsskjemaene viser at lærerne mener at de samlet dekker alle kompetansemålene i fagene. I intervjuene og i årsplanene som er lagt frem, fremstår det som at dette er avhengig av den enkelte lærer. Det finnes ingen klare rutiner for å sikre at opplæringen samlet sett dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnene, dette er det opp til den enkelte lærer å sørge for. Det normale synes å være at hver lærer lager en ny årsplan for det trinnet og det faget denne underviser på, og det er få rutiner for å sikre totalen på hovedtrinnene. Det gjør at opplæringen blir veldig individualisert og avhengig av den enkelte lærer. Dersom det blir bytte av lærer fra år til år, er det ingen sikring av at alle kompetansemålene blir dekt på hovedtrinnet. Når dette sammenholdes med at læreplanene bærer preg av å være utarbeidet etter læreverkene som benyttes, og det ikke sikres at endringer i læreplanene følges opp, gir dette grunn til å konkludere med at rektor ikke sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet. Skolens årshjul har klare føringer for når IOP skal utarbeides og hvem som har ansvaret for dette. Når vi sammenholder enkeltvedtak og IOP er det en klar sammenheng med innholdet. Gjennom intervjuer er det klart at når lærerne skal utarbeide IOP, er det den sakkyndige vurderingen som veier mest. Dette er også naturlig siden enkeltvedtaket i de fleste tilfellene svært kort og punktvis nevner hva innholdet i spesialundervisningen skal være. Det står for eksempel i et enkeltvedtak at det kan gjøres avvik fra læreplanens kompetanse- og ferdighetsmål, uten at det er spesifisert i hvilke fag eller hva slags mål. Dette gjør at enkeltvedtaket blir for generelt til at det kan brukes av læreren til å utarbeide IOP en. Av samme grunn blir det også vanskelig å vurdere om innholdet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket. Enkelte IOP er har klar tilknytning til læreplanen, med referanser til læreplanen og klare mål som er relatert til læreplanen. I andre IOP er er de individuelle målene mer knyttet til hva eleven skal gjøre. IOP malen har en rubrikk for innholdet i opplæringen. De innsendte dokumentene viser at denne i varierende grad fylles ut med innholdet i hele opplæringen. De innsendte dokumentene viser at denne i stor grad bare brukes til å ramse opp innhold i spesialundervisning.

9 9 3.4 Fylkesmannens konklusjon Grane barne- og ungdomsskole har ikke implementerte rutiner som sikrer at opplæringen knytter seg til kompetansemålene i LK06, eller at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene i faget og individuelle opplæringsmål i IOP. Elevene får dermed begrenset informasjon om hvilke kompetansemål som jobbes med i fag. Tilsynet viser at skolen hvert år utarbeider IOP for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Enkeltvedtakene gir bare en kort oppsummering av innholdet i spesialundervisningen, så IOP samsvarer i stor grad med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen. Imidlertid kan vi ikke se at det er implementert rutine for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens planer. 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling.

10 10 Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Skolen utarbeider halvårs- og årsplaner som leveres ut til elevene. Det finnes en mal som skal benyttes for samtlige fag, og som skal sikre at lærerne jobber mot kompetansemålene i faget. Den enkelte lærer utarbeider planer for sine fag. Disse inneholder kompetansemål og tema for ulike perioder. Når planene legges på It s Learning kan rektor sikre innhold og kvaliteten på disse. Rektor redegjør for, og det understøttes av intervju og samtaler med elevene, at skolen ikke har utarbeidet planer med progresjon i kompetansemålene. Dette varierer dog mellom fag og lærere, og det framkommer at rutinene ikke er gode nok for å sikre at alle lærerne jobber mot kompetansemålene. I matematikk har skolen en helhetlig plan for 8. til 10. trinn. Denne planen er utarbeidet i samarbeid mellom kommunene Grane, Hattfjelldal og Vefsn. Planen tar for seg alle de ulike områdene av fagplanen i matematikk, og beskriver både delmål og kjennetegn på måloppnåelse. Det er en ressursgruppe som reviderer planen, og lærere som underviser i matematikk på ungdomstrinnet får denne planen fysisk utlevert.

11 11 Under tilsynet fikk vi framlagt en plan for faget samfunnsfag. Den gir en oversikt over hovedområdene i faget med kompetansemål. Sammen med kompetansemålene er det en beskrivelse av kjennetegn på måloppnåelse. Planen for samfunnsfag ble revidert fra 1. august 2013, noe som ikke har fått konsekvens for skolens plan. Det er kjent for rektor at det er variasjoner i hvordan, og om elevene blir gjort kjent med kompetansemålene. Det bekreftes også av lærere og elever. Tilsynet viser at det er en forventning fra rektor om at målene skal synliggjøres på tavla, noe som gjøres i varierende grad. Foruten synliggjøring av mål på tavla, kommer disse til syne på halv-/årsplaner, på It s Learning og på ukeplaner. Andre forteller hva som skal gjøres, framfor hva som skal læres. Noen lærere bryter ned kompetansemålene til læringsmål for å sikre at elevene får vite hva de skal lære. Det kommer ikke fram gjennom dokumentasjonen at skolen har utarbeidet kriterier/kjennetegn på måloppnåelse i alle fag og at det gjøres kjent for alle elever. Fylkesmannen er likevel kjent med at dette gjøres blant noen av lærerne og for noen elever ved skolen. Skolen har utarbeidet et hefte System for vurdering som skal være kjent for alle. Dette har vært tema både i fellestid og på team. Heftet inneholder retningslinjer for vurdering, hjelp til samtaletrening i klasserommet og føringer og hjelp til elevsamtalen og utviklingssamtalen med hjemmet. Dette heftet kombinert med maler for elevsamtale/utviklingssamtale vil være gode redskap i arbeidet med opplæringen på skolen. Imidlertid viste tilsynet at heftet i varierende grad er kjent og i bruk i personalet. Elevene får tilbakemeldinger i fagene underveis i det daglige arbeidet. Det er variasjon i hvordan og om elevene blir involvert i egen læring ved å vurdere eget arbeid og utvikling. Blant personalet og elever er det en oppfatning om at det jobbes ulikt med mål og kjennetegn på måloppnåelse. Noen elever vet hva som forventes og får råd og veiledning, mens for andre er det helt ukjent. Skolen har utarbeidet skjema for elevsamtaler. Der tas det opp om eleven opplever noen fag vanskelige eller lette. Det er også utarbeidet skjema for innkalling til konferansetime/utviklingssamtale. Her åpnes det opp for å sette egne faglige mål. Det er også et punkt der lærer og elev skal ta opp det som ble avtalt ved forrige møte. Skolen har også en mal til hjelp for gjennomføring av elevsamtalen/læringssamtalen. I den legges det opp til at elevene skal få kunnskap om sitt faglige ståsted, og fremovermelding om hva de må gjøre for å øke kompetansen. Alle elever får skriftlige halvårsvurderinger. Ellers er det varierende praksis for å gi tilbakemelding. Det er ingen felles rutine utover halvårsvurderingen. I malen for halvårsvurdering er det også presisert at elevene skal få vite hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Dette er det ikke alle elevene som får. Det er litt avhengig av lærer. Rektor sjekker halvårsvurderingene ved henvendelser. Skolen kan ikke dokumentere at den har rutiner for at elevene skal vurdere eget arbeid og utvikling.

12 Fylkesmannens vurderinger Når det gjelder rektors sikring av at lærerne følger læreplanene og jobber mot alle kompetansemålene i fagene, er det ikke skriftlige rutiner for dette. Rektor sier i egenvurderingen og i intervjuet at skolens rutiner ikke er gode nok på dette området. Det understøttes av øvrige intervjuer. Fylkesmannen har fått tilsendt årsplaner i noen fag; matematikk, samfunnsfag og kroppsøving. Planene framstår som forskjellige, men er kjent med at skolen nylig har utarbeidet en ny mal som samtlige skal benytte. I matematikk kan Fylkesmannen se at skolen har en progresjon i opplæringen. Her har skolen en lokal læreplan som inneholder både kompetansemål og beskriver kriterier innenfor de ulike kompetansemålene i faget på de ulike trinnene. Denne planen ser for Fylkesmannen ut for å være implementert i skolen. I kroppsøving ser vi at alle hovedområder i faget er kommet med, men da vi kun har fått årsplanen for 8. trinn, er det vanskelig å se om det er en progresjon i faget der alle områder ivaretas gjennom opplæringsløpet. Det er en svakhet ved planen at den ikke sier noe om hva som kjennetegner kompetansemålene. Imidlertid tar Fylkesmannen høyde for at dette presenteres for elevene underveis i opplæringen og i gjennomføringen av timene. I samfunnsfag er det ikke dokumentert for Fylkesmannen et lokalt arbeid med læreplanen som viser hvordan det jobbes med faget. Med bakgrunn i det vi har nevnt over og rektors uttalelser, finner vi det ikke sannsynlig at det er rutine for å sikre progresjon og ivaretakelse av alle områder og kompetansemål i faget. Det er vanskelig å se om alle områder i faget er ivaretatt, og om det finnes en progresjon i faget. Vi er blitt kjent med en lokal læreplan i historie (fra 2. verdenskrig) som er i bruk for alle. Den ivaretar en progresjon. Svakheten er at den ikke er knyttet opp til LK06. Gjennom intervju kommer det fram at mål og innhold for 10. trinn blant annet består av områder som ikke er blitt gjennomgått de to foregående årene. Slik planlegging, kan medføre at elever ikke får opplæring innenfor noen kompetanseområder. En svakhet er også at planene ikke systematisk evalueres og revideres. Når skolens planer ikke viser progresjon i fagene, ikke er i tråd med LK06 eller er revidert i tråd med nasjonale endringer (sist 1. august 2013), er det bekymringsfullt. Det kommer også fram at det er opp til den enkelte lærer å følge med på oppdateringer og endringer, noe som medfører at elever undervises etter ugyldige læreplaner. Det viser nødvendigheten av at rektor følger opp det lokale arbeidet med læreplanene. Skolen bekrefter at det har blitt gjennomgått med personalet arbeidet med å veilede elevene innen for mål og kriterier for måloppnåelse. Gjennom innsendt dokumentasjon og intervjuer mener Fylkesmannen at dette er sannsynliggjort. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Grane kommune har ikke en implementert rutine for felles vurderingspraksis for skolens personale.

13 13 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for å vurdere systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser Grane kommune har utarbeidet stillingsbeskrivelser for det pedagogiske personalet, kontaktlærer og S-team ved Grane barne- og ungdomsskole. I beskrivelsen for det pedagogiske personalet er det beskrevet stillingens formål, plassering i organisasjonen, stillingens ansvars- og myndighetsområder, arbeidsoppgaver og andre bestemmelser. I stillingsbeskrivelsen for pedagogisk personale står det under arbeidsoppgaver at det pedagogiske personalet har ansvar for pedagogisk planlegging og gjennomføring av opplegg for den

14 14 enkelte elev og grupper av elever. Her under årsplanlegging halvårsplaner, periodeplaner og utarbeiding av individuelle opplæringsplaner. I funksjonsbeskrivelsen for kontaktlærer er det beskrevet punkter for funksjonens formål, plassering i organisasjonen, ansvarsområder og avlønning. Funksjonsbeskrivelsen beskriver blant annet at man skal sikre planlegging og samordning av opplæringa for elevgruppa / enkelteleven, og at denne planleggingen skal gjøres sammen med andre lærere / assistenter med oppgaver i grappa / for enkelteleven. Funksjonen skal også sikre at skolens ledelse og fagveileder får melding om elever med særskilte behov, og medansvar i forhold til å utarbeide individuelle opplæringsplaner for elever med enkeltvedtak. Skolen har et S-team som består av fagveileder, en lærer fra Grane barne- og ungdomsskole, rektor og en førskolelærer fra Grane kommunale barnehage. Fagveileder er leder for S-teamet. I følge funksjonsbeskrivelsen for Grane kommunes S-team, så har medlemmene av S-team spesialpedagogisk utdanning eller annen relevant kompetanse. S-teamet skal ha det daglige ansvaret for spesialundervisning i kommunen, og skal i nært samarbeid med personalet ved skolene og barnehagene initiere, planlegge og gjennomføre utviklingsarbeid innenfor sitt fagområde. I funksjonsbeskrivelsen står det at leder av S-teamet blant annet har ansvaret for informasjon ut til personalet om skolenes og barnehagenes spesialpedagogiske systemer og har ansvar for at de ulike fristene i årshjulet overholdes. I funksjonsbeskrivelsen står det at S-team skal foreslå, iverksette, og veilede tiltak, samt ha en sentral rolle i arbeidet med gjennomgang av alle enkeltsaker og igangsetting av tiltak før eventuelle henvisning til PPT. S-team skal også sørge for fremdrift i forbindelse med vedtak om spesialundervisning og tilpasset opplæring. Grane kommune har en egen plan for S-team. Her er det plan for S-teams møtevirksomhet og beskrivelser for tiltak og beredskapsplan. I planen er det en systematisk oversikt over ulike tiltak som skal gjennomføres i barnehage og på skole. Det er skissert opp tiltak i fra 0-3, 3-6 og deretter for hvert årstrinn i fra 1. trinn til 7. trinn. Ungdomstrinnet er for seg, trinn. Tiltakene er skissert opp med forbyggende tiltak, tester / kartlegging og avhjelpende tiltak. Planen tar kort for seg elever med flerkulturell bakgrunn, samt barn og ungdom som har behov for «Psykologisk førstehjelp». Grane kommune har en andel elever med vedtak om spesialundervisning som ligger noe over gjennomsnittet i Nordland, og godt over landsgjennomsnittet. Andelen elever med vedtak om spesialundervisning har økt noe de siste fire årene i Grane kommune. Grane kommune har PPT for Vefsn-regionen som sin PP-tjeneste. Tjenesten er interkommunal og er en tjeneste for Grane, Vefsn, Hattfjelldal og Nordland fylkeskommune. 5.3 Fylkesmannens vurderinger Intervjuer bekrefter at lærerne er kjent med S-team, men ikke hvem som er i S-team, og hva S-team gjør. Derimot så bekrefter samtlige at leder for S-team er kjent og at leder kan kontaktes dersom man er bekymret for læringsutbytte til elevene. Det er lav terskel for å ta kontakt med leder for S- team, dette anses som et lavterskeltilbud. Skolens personale førsøker først å avhjelpe ved å tilpasse opplæringen, for deretter eventuelt ta kontakt med leder for S-team. De vedtakene som vi har fått dokumentert i fra Grane kommune er mangelfulle da de fire lovkravene er svært vagt beskrevet. Enkeltvedtakene skal blant annet si noe om innhold, omfang, organisering

15 15 og kompetanse. De mangelfulle enkeltvedtakene fører til en følgefeil når de ansatte skal utarbeide IOP der enkeltvedtak og sakkyndig vurdering blandes sammen som et rettighetsdokument. I malen til vedtakene så står det at det skal utarbeides halvårsrapport. Kravet om halvårsrapport ble lovendret til å være en årsrapport. Det er ingenting i veien for at skolene skriver halvårsrapporter, så lenge de munner ut i en årsrapport ved skoleårets slutt. Fylkesmannen er kjent med at skolens personale skriver årsrapporter. I vedtaksform derimot må man operere med årsrapport for å unngå misforståelser hos skolens personale, foreldre og elever. 5.4 Fylkesmannens konklusjon Grane kommune, ved Grane barne- og ungdomsskole har rutiner for å fange og følge opp elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen har rutiner for å sette i verk tiltak og tilpasset opplæring før man vurderer behov for spesialundervisning. Leder for S-team blir orientert om eventuelle bekymringer man har for elever ved skolen av lærerne. Leder for S-team veileder lærerne videre. Dersom det oppdages at elever ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen så meldes dette til leder for S-team, som deretter orienterer rektor. Fylkesmannen oppfatter det slik at S-team er velfungerende. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at enkeltvedtakene som har blitt dokumentert i dette tilsynet er mangelfulle da de fire lovkravene er vagt beskrevet. Enkeltvedtakene er i så måte ikke en del av dette tilsynet, men Fylkesmannen velger å påpeke manglene da det har stor betydning for elever og foreldre da enkeltvedtaket er et rettighetsdokument som skal beskrive retten til spesialundervisning. Enkeltvedtakene er også svært viktig for lærere som skal utarbeide individuell opplæringsplan, IOP. De mangelfulle enkeltvedtakene blir nevnt som en merknad i denne tilsynsrapporten. 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må implementert rutine sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Kommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som sikrer dette.

16 16 Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven [ 2-8 eller 3-12]. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser I egenvurderingen sier rektor at de ikke har implementert rutine for kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk. Lærerne er noe delt i dette synet, noen svarer ja og andre nei. I intervjuene fremgår det at personalet kjenner til at det finnes kartleggingsmateriell som er i bruk. Skolen har elever med minoritetsspråklig bakgrunn. Etter tilsynet har skolen fått på plass rutine for kartlegging Det er en egen lærer som har ansvar for særskilt språkopplæring, og som gjennomfører tester. Mange av elevene med minoritetsspråklig bakgrunn er på de laveste trinnene. Her er det satt inn tospråklig assistent. Skolen har vedtaksmaler som inneholder lovkrav og som sier noe om hva det er innenfor 2-8 som det skal tas stilling til i vedtaket. Skolen har maler for enkeltvedtak om oppstart og opphør av særskilt språkopplæring, men de har ikke rutiner som sikrer at elevene blir kartlagt underveis i denne. Skolen har funksjonsbeskrivelse av kontaktlærers ansvar som sier at denne skal melde fra til S-team når det er elever de er bekymret for. S-teamets oppgavebeskrivelse inneholder et punkt om særskilt språkopplæring. Den særskilte språkopplæringen gis både i egen gruppe og sammen med øvrige elever. 6.3 Fylkesmannens vurderinger Skolen skal ha en implementert skriftlig rutine for å kartlegge minoritetspråklige elevers ferdigheter i norsk. Med implementert menes en skriftlig rutine som brukes og som er kjent i personalet. Rektor har sannsynliggjort at denne rutinen er på plass. Det fremgår at skolen bruker kartleggingsmateriell utviklet av bl.a. Utdanningsdirektoratet, og at det er en egen lærer som har ansvaret for å gjennomføre tester. Skolen har også vedtaksmaler som inneholder punkter om hva som skal vurderes. Det er Fylkesmannens vurdering at de skriftlige rutinene for S-team, kontaktlærer og vedtaksmaler, dersom de er kjent og i bruk, vil sikre at skolen kartlegger elevers ferdigheter og vurderer behov for tospråklig opplæring/morsmålsopplæring. Vi mener at gjennom våre undersøkelser har kommunen sannsynliggjort at disse rutinene er godt nok innarbeidet ved skolen til at de sikrer elevenes rett etter 2-8. Malene for enkeltvedtak har tekst som sier at elevene skal kartlegges underveis i opplæringen. Personalet er kjent med at det finnes kartleggingsverktøy, og rektor har sannsynliggjort at dette er i bruk. Det er en lærer som har ansvaret for dette men det fremgår i intervjuene at det er noe usikkerhet om det gjøres. En skriftlig rutine for kartleggingen som gjøres kjent for kjent for hele personalet gjennom innarbeiding i skolens årshjul er under utarbeidelse og vil etter vår vurdering sikre at kartleggingen gjennomføres. Skolen har maler for at det skal fattes vedtak for opphør av særskilt språkopplæring. Denne sikrer at kartlegging ligger til grunn for denne avgjørelsen.

17 Fylkesmannens konklusjon Skolen har flere skriftlige rutiner for særskilt språkopplæring. Gjennom våre undersøkelser har vi funnet det sannsynliggjort at denne rutinen er kjent og vil bli grundigere innarbeidet i personalet slik at vi kan si at skolens praksis vil sikre elevenes rettigheter. 7. Frist for retting av lovbrudd Fylkesmannen har i kapitlene 3 til og med 5 konstatert lovbrudd. I denne rapporten gis Grane kommune frist til å rette lovbrudd, jf. kommuneloven 60 d. Frist for retting er 1. juni Kommunen må innen denne datoen sende Fylkesmannen en erklæring om at det ulovlige forholdet er rettet og en redegjørelse for hvordan lovbruddet er rettet. Dersom lovbrudd ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som vedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten: Skolens arbeid med opplæring i fag 1. Grane kommune må sørge for at det lokale arbeidet med læreplaner ved Grane barne- og ungdomsskole oppfyller kravene til opplæringsloven 2-3, jf. forskrift til opplæringsloven 1-1, 3-1 og 3-2. Grane kommune må i denne forbindelse se til at: a. Rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. b. Rektor sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og individuelle opplæringsmål i IOP. 2. Grane kommune må sørge for at arbeidet med individuelle opplæringsplaner ved Grane barneog ungdomsskole er i samsvar med opplæringsloven 5-1 og 5-5. Grane kommune må i denne forbindelse se til at: a. IOP-en har egne mål for opplæringen når elevens opplæring skal avvike fra ordinære læreplaner. b. Skolen har en implementert rutine for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringen (klassens) planer. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 3. Grane kommune må sørge for at den individuelle underveisvurderingen ved Grane barne- og ungdomsskole bidrar til at elevene får realisert sine muligheter til å nå målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5 og forskrift til opplæringsloven 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og 3-13.

18 18 Grane kommune må i denne forbindelse se til at: a. Lærerne veileder elevene om hvilke kompetansemål fra LK06 / mål i IOP som opplæringen er knyttet til. b. Lærerne veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget. c. Skolen har implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 4. Grane kommune må sørge for at Grane barne- og ungdomsskole sikrer at den enkelte elevs utbytte av opplæringen blir systematisk vurdert og fulgt opp, jf. opplæringsloven 1-3, 5-1, 5-4 og 5-5 og forskrift til opplæringsloven Grane kommune må i denne forbindelse se til at: a. Skolen har en implementert rutine for å sikre at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. b. Skolen har en implementert rutine for å sikre at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av - arbeidsmåter - vurderingspraksis - læringsmiljøet c. Skolen gjennomfører tiltak i de tilfeller hvor det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Merknad: Skolen må sørge for at det fattes enkeltvedtak om spesialundervisning som beskriver innhold, organisering, omfang og kompetanse slik at vedtakene er i tråd med loven. 8. Kommunens frist til å rette Som nevnt i kapittel 7 ovenfor er kommunen gitt frist for å rette de ulovlige forholdene som er konstatert i denne rapporten. Frist for tilbakemelding er 1. juni Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18.

19 19 Med vennlig hilsen tilsynsteamet bestående av Arne Sandnes Larsen Eirik Arntsen Gunn Skjerve Tilsynsleder Tilsynsmedarbeider Tilsynsmedarbeider

20 20 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Egenvurderingsskjema lærere matematikk trinn Egenvurderingsskjema lærere matematikk trinn Egenvurderingsskjema rektor Egenvurderingsskjema lærere Samfunnsfag trinn Læringsmiljø elevundersøkelsen 2013 IOP mal Skjema for elevsamtaler mal Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter forhåndsvarsel og anmodning om samtykke Forhåndsvarsel bortvisning Invitasjon til konferansetime/ utviklingssamtale mal Tiltak for elevens psykososiale skolemiljø vedtak etter opplæringslovens 9a-3 mal Vedtak om opphør av særskilt språkopplæring Plan for S-team Ståstedsanalysen GBU våren 2014 System for vurdering Grane barne- og ungdomsskole Halvårsvurdering trinn mal Halvårsvurdering trinn mal Enkeltvedtak om særskilt norskopplæring mal Vedtak om bortvisning mal Årshjul, Årsplan naturfag 7. trinn, Yggdrasil 7 Årsplan i samfunnsfag, Midgard 7 Årsplan naturfag 9. trinn Samfunnsfag 8. trinn høst Samfunnsfag 8. trinn vår Halvårsplan samfunnsfag 9. trinn Halvårsplan naturfag 8. trinn Årsrapport elev A Årsrapport elev B Årsrapport elev C Vedtak elev A Vedtak elev B Vedtak elev C Sakkyndig vurdering elev A Sakkyndig vurdering elev B Sakkyndig vurdering elev C Egenvurderingsskjema lærere kroppsøving trinn Samfunnsfag kjennetegn på måloppnåelse Årsplan kroppsøving 2014/2015

21 21 Stillingsbeskrivelse pedagogisk personale Funksjonsbeskrivelse kontaktlærer Rutinebeskrivelse S-team Vurdering av muntlige fremføringer Vurdering av skriftlige tekster Vurdering av dramatisering Årsplan norsk 10.trinn Vår 2015 Det ble gjennomført stedlig tilsyn Sluttmøte med veiledning ble avholdt Det ble avholdt intervjuer med: Marit Granmo - rektor Astri Brennhaug lærer samfunnsfag trinn Kim Johnny Fløtnes lærer kroppsøving 8. trinn og matematikk 7. trinn Wenche Richardsen lærer samfunnsfag trinn 4 elevrådsrepresentanter