Stjørdal kommune 7500 Stjørdal TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Stjørdal kommune Lånke skole

Transkript

1 Stjørdal kommune 7500 Stjørdal TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Stjørdal kommune Lånke skole 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Stjørdal kommune Lånke skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Fylkesmannens konklusjon Konklusjon om brudd på regelverket og frist for å rette...18 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Sammendrag Tema og formål Temaet for tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Gjennomføring Tilsynet med Stjørdal kommune ble åpnet gjennom varsel av , og Fylkesmannen gjennomførte et stedlig tilsyn ved Lånke skole Avdekkede brudd på regelverket Det ble avdekket ett regelverksbrudd i tilsynet. Gangen i tilsynet Dette er en endelig rapport som inneholder konklusjoner om brudd på regelverket. Kommuneloven 60 d sier at kommunen skal få en rimelig frist til å rette disse, før pålegg blir gitt. Kommunen skal, innen den gitte fristen, sende erklæring med nødvendig dokumentasjon når de lovstridige forholdene er rettet. Dersom Fylkesmannen godtgjør at praksis er rettet, så avsluttes tilsynet da. Hvis ikke, vil det på det tidspunktet bli gitt pålegg. Da settes en endelig frist for retting. 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen i Stjørdal kommune. Undersøkelsene har vært på skolenivå ved Lånke skole. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er skoleeier som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Skoleeier er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av brudd på regelverket som er avdekket under tilsynet. Fristen er Dersom brudd på regelverket ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Nord-Trøndelag vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI

4 2. Om tilsynet med Stjørdal kommune Lånke skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som brudd på regelverket, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at skoleeier som ansvarlig sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende I tilsynet vurderer vi om elevene får dette på Lånke skole. Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Stjørdal kommune ble åpnet gjennom brev Skoleeier er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. 4

5 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Lærerne skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at lærerne ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer et arbeid. Rektor må organisere skolen for å sikre at lærerne formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Lærerne skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget gjennom opplæringsløpet. En elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene, jf. opplæringsloven 5-5. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). Skolen må sikre at elevens opplæring dekker de individuelle opplæringsmålene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. 5

6 Før skolen/skoleeier fatter enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Som dokumentasjon på dette kontrollområdet har vi mottatt årshjul for bruk av planleggingstid, organisasjonskart med oversikt over teamsammensetning, lokale læreplaner i form av ett eksempel på ukeplan, halvårsplaner og årsplaner i fagene matematikk, samfunnsfag og kroppsøving samt eksempler på IOP. Arbeidet er dessuten omtalt i egenvurderingsskjemaene (EVS). Rektor kan sikre dette lovkravet gjennom føringer og kontroll. Det er ingen krav til at disse føringene må være skriftlige. Dette betyr at rektors muntlige føringer kan være tilstrekkelig til å oppfylle dette kravet. En konsekvens av at rektor gir føringer, vil også være at rektor avsetter tid til arbeid med læreplanen, fokuserer på dette temaet i felles planleggingstid og sørger for at lærerne har nødvendig kompetanse. Rektors kontroll kan f.eks. være å sette frister for når planer skal ferdigstilles, at planene samles på skolens læringsplattform eller at rektor gjennomfører skolevandring. På Lånke skole er det frister for ferdigstillelse av halvårsplaner og årsplaner, og rektor setter også av fellestid til læreplanprosesser. Stjørdal kommune har utviklet overordnede lokale læreplaner i fagene norsk, matematikk og engelsk. Gjennom intervju får vi høre at alle lærerne i disse tre fagene tar utgangspunkt i de kommunale læreplanene når de legger planer for halvåret eller året på skolen. Det er dessuten utarbeidet planmaler som skal brukes på alle trinn og i alle fag. Skolen brukte mye tid på utviklingen av disse malene. Sentralt i disse drøftingene var hvordan 6

7 skolen både kunne ivareta tilknytningen til sentral læreplan, og samtidig hvordan planene kunne være et godt verktøy for lærerne i undervisningen. Malen har kolonner for mål, tema/innhold, ideer og erfaringer. Under ideer ligger gjerne metodiske tips, samt ideer til organiseringen av opplæringen. Den siste kolonnen i malen har overskriften «erfaringer». Her skal hver enkelt lærer skrive ned sine erfaringer med valgt metode eller innretningen som er valgt på undervisningen. I de oversendte planene ser vi at det i «erfaringskolonnen» ligger mange vurderinger og refleksjoner knyttet til den gjennomførte opplæringen. I intervju får vi høre at det hvert halvår forventes at lærerne gjennomfører en evaluering av siste halvår, og at disse vurderingene legges inn i kolonnen kalt «erfaringer». Dette arbeidet settes det også av tid til. Ved årets slutt gjennomføres såkalte overføringsmøter. Her gjennomgås erfaringer fra f.eks. årets 3. trinnsteam med neste års 3. trinnsteam. En slik praksis indikerer at arbeidet med realiseringen av læreplanen, er en kontinuerlig prosess, og at man dessuten utvikler et tolkningsfellesskap knyttet til kompetansemålene som ligger i de sentrale læreplanene for hvert hovedtrinn. En slik samhandling vil kunne sikre at alle kompetansemål på hovedtrinnet dekkes. Vi må se dette i sammenheng med den prosessen som ble gjort da de først utviklet modellen for de halvårsplanene og årsplanene som skolen har i dag. Da gjorde skolen noen valg med tanke på fordeling av kompetansemål mellom trinn, og også hvilke kompetansemål det skulle jobbes med over flere år. Skolen har i tillegg fra høsten av valgt å organisere teamene på en slik måte at trinn som dekkes i samme læreplan er sammen. Dette vil også styrke ivaretakelsen av helheten i læreplanene. IOP er læreplanen for elever med spesialundervisning. En elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene, jf. opplæringsloven 5-5. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal fremgå av IOP-en. Rektor skal sikre at elevens opplæring dekker de individuelle opplæringsmålene. På Lånke skole er det rektor som fatter enkeltvedtak. Det framkommer av EVS og i intervju, at rektor overfører elevens individuelle mål fra sakkyndig vurdering til enkeltvedtak, og at det er disse to dokumentene sammen, som er lærernes utgangspunkt for utforming av IOP. Det benyttes mal for IOP, og lærerne formidler i intervju at de får veiledning i å skrive IOP. Lånke skole har også en innarbeidet fremgangsmåte for at kontaktlærer og spes.ped.-lærer skriver IOP sammen. Dette, i tillegg til at spes.ped.-koordinator skal lese gjennom og kontrollere alle IOP-er, bidrar til å sikre at elevens samlede opplæring dekker de individuelle opplæringsmålene. Alle læreplaner skal legges på skolenettet. I EVS og gjennom intervju får vi høre at rektor gjennomfører digitale vandringer. I fellesmøter tar hun fram eksempler på planer hun synes er gode, og som hun ønsker å dele i plenum. Lærerne har også erfaringer med at rektor kan gi generelle tilbakemeldinger på forhold som må bli bedre, og at det i noen tilfeller blir tatt direkte kontakt dersom noe ikke er godt nok. Rektor skal sikre at lærerne ivaretar elevenes rett til å kjenne målene for opplæringen, samt hva som vektlegges i vurdering. Både lærere og rektor viser i intervju til prosessen med å utvikle malen for halvårsplaner og årsplaner. Sentralt i dette arbeidet var at de skulle knytte undervisningens innhold til mål fra Kunnskapsløftet, og ikke til aktivitet. Lærere har erfaring med at rektor gir tilbakemeldinger av generell art, f.eks. «sjekk målene» - eller at det tas direkte kontakt med enkelte for tilbakemeldinger på dette 7

8 punktet. Skolen har ellers en innarbeidet praksis for å kommunisere mål i starten på timen eller ved inngangen til en ny undervisningsperiode. Ukeplanene inneholder også mål for uka i fagene, og i tillegg sosiale mål. I eksempelet på ukeplan som er vedlagt dokumentasjonen, ser vi et utvalg av fagmål. Disse fagmålene uttrykker forventning til læring - altså det som vil vektlegges i vurdering for gjeldende uke. Både når det gjelder arbeidet med å knytte undervisningens innhold til mål, samt å formidle til elevene hva som vektlegges i vurdering, så har skolen hatt fokus på dette i fellestid og de har også deltatt på kursdager sammen med andre skoler i Stjørdal kommune hvor dette har vært tema. Lærerne forteller at de ikke utarbeider kriterier for alle oppgaver, men at de veileder elever muntlig samt at de til litt større elevarbeid f. eks. før en presentasjon eller en prøve, lager skriftlige kriterier som blir gjennomgått med elevene. Elever som vi intervjuet, beskriver at de kjenner målene i fagene. De forteller at målene står på ukeplanen, og at læreren også kan formidle mål muntlig. De nevner før-prøver i matematikk som et eksempel på at de blir gjort kjent med hva som vektlegges i vurdering. Slike før-prøver gjør vurderingen forutsigbar og de opplever at de vet hvilke krav som stilles til dem i arbeidet, samt at det blir lettere å se hva de trenger å øve mer på. På bakgrunn av det overnevnte kommer Fylkesmannen til at rektor sikrer at lærerne knytter opplæringens innhold til kompetansemål i faget, og at de dessuten ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen og til hva som blir vektlagt i vurderingen av elevenes kompetanse. Fylkesmannen vurderer det også slik at rektor sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemål på hovedtrinnet og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Skolen skal utarbeide IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Svarene Fylkesmannen har fått i EVS og intervju, er helt entydige på at elever med spesialundervisning får IOP hvert år. Det settes tidsfrister for arbeidet, det er føringer for at kontaktlærer og spesialpedagog utformer IOP sammen, og spes.ped.-koordinatoren skal kontrollere alle IOP-er. Det er klare føringer for utarbeidelsen av IOP og ettersom det ved Lånke skole er flere som er involvert i arbeidet med hver enkelt elev sin IOP, så vil det også lettere avdekkes dersom IOP hos enkeltelever mangler. På Lånke skole er det flere av elevene som mottar spesialundervisning som har avvikende opplæringsmål. Vi har fått oversendt eksempler på IOP-er for tre elever, og kan i alle disse tilfellene se at elever med avvikende mål, har disse nedfelt i sin IOP. Dette bekreftes også i intervju, og det framkommer i EVS. Fylkesmannen konkluderer med at alle elever som har vedtak om spesialundervisning, får IOP og at denne utarbeides hvert år. Det kan også konkluderes med at IOP-er har egne mål for opplæringen når elevens opplæring skal avvike fra ordinære læreplaner. IOP skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. Før skolen/skoleeier gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig 8

9 opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. Svarene i EVS er entydige på at det tas utgangspunkt i elevens enkeltvedtak når IOP utarbeides og at rektor kontrollerer at det er samsvar mellom enkeltvedtak og IOP, før IOP-en godkjennes. Skolen har en praksis for at kontaktlærer og spes.ped.-lærer sammen utformer IOP. Foruten at denne rutinen skal bidra til at IOP-en samordnes med klassens plan, så vil en praksis der to skriver sammen, bedre kunne sikre samsvaret mellom enkeltvedtaket og IOP-en. Gjennom intervju framkom at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som skal sikre et slikt samsvar, men at det av og til oppleves krevende for lærerne å utarbeide IOP i tilfeller hvor sakkyndig vurdering og enkeltvedtak har uklare mål og utydelig innhold. Ved en gjennomgang av oversendt dokumentasjon finner vi eksempler på manglende samsvar mellom enkeltvedtaket og IOP-en. I et av eksemplene vises det i enkeltvedtaket til at mål må utarbeides i IOP. Utover dette er det ingen føringer for realistiske mål for elevene, hverken i fagene det gis spesialundervisning i eller i de individuelle målene. I et annet eksempel vises det i vedtaket til at det er behov for endrede kompetansemål, men det er uklart om det gjelder alle fag som eleven har spesialundervisning i, og om det er deler av fagene/hele fag. Fylkesmannen kan se at mangel på tydelighet kan ha sin årsak i at sakkyndig vurdering heller ikke er tydelig på akkurat dette. Vi ser at IOP-ene både støtter seg på enkeltvedtaket og sakkyndig vurdering, men at det på grunn av vage målbeskrivelser i begge disse, blir sviktende samsvar mellom enkeltvedtaket og opplæringen. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. Lånke skole har laget seg gode strukturer for samarbeid mellom kontaktlærer, spes.pedlærer og teamet generelt. Dette omhandler både faste morgenmøter, plassering av team på trinnrom, rutine for at kontaktlærer og spes.ped-lærer utarbeider IOP sammen, samt at spes.ped-koordinator kontrollerer IOP i etterkant. Når timeplanen legges, så tilstrebes det å legge mest mulig spesialundervisning på slutten av dagen. De viktige gjennomgangene av nytt stoff skal gjøres på starten av dagen slik at elever som får deler av spesialundervisningen i gruppe, ikke går glipp av fellesgjennomgangen med klassen. Fra foreldrehold får vi også informasjon om at det jobbes godt med å inkludere elever med spesielle behov i klassen. Til tross for flere føringer, og kontrollhandlinger i denne sammenheng, så ser Fylkesmannen av de vedlagte eksemplene på IOP, at det i for stor grad er uklart hvilke deler av opplæringen elevene skal ha for seg selv, i gruppe eller i fellesskap med klassen. Det er også til dels uklart hvilke deler av faget eleven skal følge klassens kompetansemål, og hvilke deler som består av individuelle mål. IOP-en er eleven med spesialundervisning sin læreplan, og den må således ramme inn opplæringen til eleven, både den som er den samme som det resten av klassen får, og den delen som er avvikende fra det resten av klassen får. 9

10 Fylkesmannen konkluderer dermed med at skolen ikke har en innarbeidet fremgangsmåte som i tilstrekkelig grad sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens planer. Innholdet i IOP samsvarer heller ikke gjennomgående med enkeltvedtaket når det det gjelder innhold i opplæringen. 3.3 Fylkesmannens konklusjon Rektor ved Lånke skole sikrer arbeidet med å knytte opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget. Videre sikrer rektor at lærerne ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som vektlegges i vurdering av elevens kompetanse, samt at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet og individuelle opplæringsmål i IOP. Lånke skole utarbeider IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning, og IOP-en har egne mål for opplæringen når elevens opplæring skal avvike fra ordinære læreplaner. Skolen mangler en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringen (klassens) planer, og innholdet i IOP samsvarer ikke med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, herunder når det er gjort avvik fra LK Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. 10

11 Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og veiledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2 og Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen. Dette gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Vurderingen kan være både skriftlig og muntlig. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Som dokumentasjon på dette kontrollområdet har vi mottatt en ukeplan for 3. årstrinn, halvårsplaner og årsplaner i fagene matematikk, samfunnsfag og kroppsøving, eksempler på IOP-er, mal for underveisvurdering, eksempel på underveisvurdering, to eksempler på elevsamtaleskjema, egenvurderingsskjema, to årsrapporter for elever med IOP og et årshjul for skolens fellestid. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen. På Lånke skole har de en praksis for å formidle målene skriftlig på ukeplanen, og ofte på tavla i oppstarten på timen. Gjennom intervju framkommer at like vanlig som den skriftlige framstillingen av målene, er å kommunisere målene muntlig til elevene i oppstarten av timen, eller i starten av en undervisningsperiode. Både elever og foreldre formidler gjennom intervju at de er kjent med hvilke mål elevene skal jobbe med i de ulike fagene; i hvert fall i det korte tidsspennet. Elevene forteller at lærerne av og til viser til hva de må kunne når de 11

12 begynner på ungdomstrinnet. Fylkesmannen ser at dette kan være et grep for å formidle det lengre tidsspennet i kompetansemålene. Både når det gjelder arbeidet med å knytte undervisningens innhold til mål, samt å formidle til elevene hva som vektlegges i vurdering, så har skolen hatt fokus på dette i fellestid og de har også deltatt på kursdager sammen med andre skoler i Stjørdal kommune hvor dette har vært tema. Lærerne forteller at de ikke utarbeider kriterier for alle oppgaver, men at de veileder elever muntlig samt at de til litt større elevarbeid f. eks. før en presentasjon eller en prøve, lager skriftlige kriterier som blir gjennomgått med elevene. Elever som vi intervjuet beskriver at de kjenner målene i fagene. De forteller at målene står på ukeplanen, og at læreren også kan formidle mål muntlig for dem. De nevner førprøver i matematikk som et eksempel på at de blir gjort kjent med hva som vektlegges i vurdering. Slike før-prøver gjør vurderingen forutsigbar og de opplever at de vet hvilke krav som stilles til dem i arbeidet, samt at det blir lettere å se hva de trenger å øve mer på. Fylkesmannen konkluderer med at elevene får veiledning om målene som opplæringen er knyttet til, samt hva det legges vekt på i vurderingen i fag. Underveisvurderingen skal gis løpende (underveis) og systematisk, og den kan både være skriftlig og muntlig. Tilbakemeldingen skal inneholde begrunnet informasjon om hva elevene mestrer i fagene, samt veiledning om hva de kan gjøre for å øke kompetansen sin. Det fremgår av svarene i EVS og intervju at lærerne gir elevene tilbakemeldinger - både på hva de kan i fagene og hva de må øve mer på. Disse tilbakemeldingene gis både muntlig og skriftlig underveis i opplæringen (f.eks. tilbakemelding på prøver), samt mer systematisk i elevsamtaler og halvårsvurderinger. Foresatte og elever bekrefter en slik praksis. Elevene forteller at de får tilbakemeldinger på hvor aktive og engasjerte de er, men at de også får faglige tilbakemeldinger. Rektor forteller i intervju at skolen har brukt mye tid på å utvikle det skjemaet som benyttes til halvårsvurderingen. I EVS kommer det fram at skolen har hatt mest fokus på hva eleven må gjøre for å øke kompetansen sin. Det framkommer i intervju at som en følge av utviklingen av skjemaet, kom det opp til diskusjon hvor konkrete lærerne måtte være i beskrivelsene av hva eleven har lært, og hvordan man best skulle formidle læringsrådene. Det er også diskutert detaljeringsgrad, og hvorvidt elevene skulle motta halvårsvurderingen skriftlig. Skolen har kommet til en praksis der de kun gir denne tilbakemeldingen muntlig, og at de gjør et utvalg av læringsråd i fag til halvårsvurderingen og ser på dette som en støtte til den løpende underveisvurderingen. Vi har fått oversendt to eksempler på halvårsvurderinger. Halvårsvurderingen inneholder en vurdering i alle fag, og begge komponentene er med; både tilbakemeldingen om faglig kompetanse og de læringsfremmende læringsrådene. Skolen bruker fargekoding for å angi hva som gjelder for høsthalvåret og hva som er vurdering for vårhalvåret. Dette kan være et godt grep for å følge med på elevens utvikling og progresjon i faget gjennom opplæringsåret. Vi ser at det i flere av fagene gis tydelige og klare beskrivelser av elevenes faglige ståsted ut fra målene, og det samme gjelder for fremovermeldingene, men vi finner også 12

13 eksempler på det motsatte. Skolen har laget kolonner for høy og lav måloppnåelse, og har også en kolonne i midten som er kalt måloppnåelse. Alene gir dette ingen beskrivelse av hva eleven behersker i faget, og heller ingen retning for videre arbeid. Det er nettopp det underveisvurderingen har til formål. Lånke skole har i sitt skjema et kommentarfelt som brukes for å gi eleven denne informasjonen, så totalt sett vil en bruk av dette skjemaet kunne bidra til at underveisvurderingen inneholder begge innholdskomponentene. Selv om det er variasjon i kvaliteten på tilbakemeldingene, både når det gjelder beskrivelse av elevenes kompetanse samt fremovermeldinger, så finner vi at flere av tilbakemeldingene er av en slik art at de oppfyller kravene til underveisvurdering. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Med innarbeidet fremgangsmåte menes at skolen må ha avklart hvordan lærerne skal gå frem for å innarbeide kravet og at lærerne er kjent med og følger denne fremgangsmåten i praksis. Skolen har frister for ferdigstillelse, og det blir satt av tid til arbeidet. Prosessen med å lage malen for halvårsvurdering har vært sentral for å utvikle en felles forståelse for innholdskomponentene i denne vurderingen. Skolen har også deltatt på fagdag i kommunen, og har slik fått kompetanseheving i temaet tilbakemeldinger og feedback. Fylkesmannen konkluderer etter dette med at elevene på Lånke skole får tilbakemeldinger både på hva de mestrer i fagene, samt hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Skolen har også en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer de samme innholdskomponentene i halvårsvurderingen. Skolen skal ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. Med innarbeidet fremgangsmåte menes at skolen må ha avklart hvordan lærerne skal gå fram for å oppfylle kravet, og videre at dette etterfølges i praksis. Skolen benytter en mal for årsrapporten; malen er IOP-en med en kolonne for oppstilling av mål, og en kolonne for vurdering av disse. Det framkommer i intervju at skolen har frister for ferdigstillelse av årsrapport, og at den nevnte malen skal benyttes av alle. Av de eksemplene som var vedlagt dokumentasjonen, så vi at vurderingene ble gjort i forhold til målene som var nedfelt i IOP-en. Vi så av eksemplene og hørte i intervju, at av vurderingene i årsrapporten skal det komme klart fram om målet er nådd, eller om det må arbeides videre med dette. Arbeidet med årsrapport ses i klar sammenheng med utformingen av ny IOP, og Fylkesmannen ser at strukturen skolen har valgt, lager en god sammenheng mellom evaluering og planlegging av spesialundervisningen. Et mål med årsrapporten er også å vurdere opphør av spesialundervisning og med en klar vurdering av målrealisering, så vil Lånkes årsrapport være godt egnet som verktøy for å vurdere fortsatt behov for spesialundervisning. Fylkesmannen konkluderer med at Lånke skole har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Formålet med egenvurdering er at elevene reflekterer over og blir bevisst på egen læring. Vi får høre at elevene ved Lånke skole involveres i mindre vurderinger underveis i opplæringen i fagene, og at de også får skjema for utfylling i forkant av kontaktmøtene. I EVS og 13

14 gjennom intervju fremkommer det at Lånke skole veksler i metodebruken og tilpasser også egenvurderingen ut fra alder og modenhet. Lærergruppene formidler i intervju at de erfarer at egenvurderingen er enklere for elevene dersom det er utformet klare kriterier, med beskrivelser av kvalitetskjennetegn på et arbeid. Elevene involveres også i vurderingsarbeid gjennom å rette andres, og eget arbeid. Når de retter eget arbeid, utfordres de til å finne sammenhenger; f.eks. hvorfor gikk det som det gikk, hva kan jeg gjøre annerledes neste gang? I årsplanen i kroppsøving så vi at elevene ble involvert i planleggingen av undervisningen, og at de selv ut fra mål i LK06 skulle planlegge et undervisningsopplegg, og gjennomføre det for de andre. Aktiviteten skulle avsluttes med tilbakemelding fra lærer og medelever. Deltakelse i slike prosesser kan gi elevene gode muligheter til å reflektere over egen læring, og til å bli bevisst på hvilke aktiviteter som fremmer læring i tråd med målene. Fylkesmannen konkluderer med at elevene involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. 4.3 Fylkesmannens konklusjon Lærerne ved Lånke skole veileder elevene om målene som opplæringen er knyttet til, hva det legges vekt på i vurderingen i fag, samt sørger for å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid. Videre gir lærerne elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fag, samt hva de må gjøre for å øke kompetansen sin. I tillegg har skolen en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en, og at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevens kompetanse i fag og veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin. 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte slik at lærerne vurderer systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende 14

15 utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være kjent og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Lærerne har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en fremgangsmåte som er kjent og innarbeidet blant lærerne slik at de vurderer og melder behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Som dokumentasjon på dette kontrollområdet har vi mottatt mal for pedagogisk rapport for skolen, et eksempel på utfylt pedagogisk rapport, kartleggingsoversikt, årshjul for planleggingstid og plan over samarbeidstid. Skolen skal ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Med løpende menes at læreren skal være årvåken og følge med på elevens utbytte av opplæringen. Dette skjer kontinuerlig i læringsarbeidet. I tillegg til den løpende vurderingen må læreren vurdere elevens utbytte systematisk, blant annet gjennom mer forutsigbare sjekkpunkter som for eksempel kartleggingsprøver, nasjonale prøver og halvårsvurderingen. Lånke skole følger en kartleggingsplan. Her er det noen obligatoriske kartlegginger på utvalgte trinn i fagene norsk, engelsk og matematikk samt en oversikt over andre kartlegginger som skal brukes dersom man må undersøke elevens læringsutbytte nærmere. Gjennom intervju framkommer at kartleggingsplanen er godt kjent blant lærerne, og at denne følges. Skolen gjennomfører også et møte kalt «klasselærerråd» i forkant av kontaktmøtene høst og vår. Her drøftes utbyttet av opplæringen hos alle elever. Vi ser også av dokumentet «Plan for samarbeid på Lånke skole» at det jevnlig er satt av tid til å drøfte bekymringer rundt enkeltelever. Utover dette er det mange uformelle drøftinger som finner sted på teamene, og elever kan også drøftes med spes.ped.-koordinator og ledelse og videre i tverrfaglig team. Skolen har ikke denne rutinen nedfelt skriftlig, men det bekreftes i intervju at dette er den innarbeidede handlingsrekken på Lånke skole. Fylkesmannen konkluderer etter dette at Lånke skole har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. 15

16 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Det framkom i intervju og i EVS at skolen jevnlig vurderer den ordinære opplæringen som gis og hvordan man bedre kan tilpasse for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte. Eksempler som gis er organisering av elever i mindre grupper, bruk av elevens interesser som inngang til læringen, vektlegge relasjonen mellom lærer og elev, tilby lesekurs, tilpasse mengde på elevens ukeplan, benytte PC og lytte til elevens egen oppfatning av hvordan han eller hun lærer best. Skolen bruker den såkalte LP-metoden (læringsmiljø og pedagogisk analyse) for å analysere opprettholdende faktorer. Fylkesmannen ser at dette kan være en god metode for å analysere egen praksis, både når det gjelder vurderingspraksisen, læringsmiljøet og arbeidsmåtene. Gjennom en slik analyse i fellesskap, kan man finne måter å tilpasse den ordinære opplæringen bedre slik at elever får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fylkesmannen ser at skolen har en praksis for å «vende speilet mot seg selv», og vurderer alternative måter for å tilpasse opplæringen på, både når det gjelder arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø. Vi har også fått eksempler i intervju og i EVS, som viser at nødvendige tiltak blir igangsatt. Fylkesmannen vurderer derfor at dette lovkravet er oppfylt. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. Ved Lånke skole er det som tidligere nevnt en tydelig handlingsrekke for drøftinger knyttet til bekymring av elevers utbytte av opplæringen, og dialogen mellom lærerne, spes.ped-koordinator og ledelse er nær. Det fremgår av svarene i EVS og intervju at lærerne etter å ha prøvd å tilpasse den ordinære opplæringen på flere måter, melder behov for spesialundervisning til rektor eller spes.ped-koordinator. Meldingen går alltid via rektor før den sendes til PPT. Fylkesmannens vurdering er at denne praksisen gjennomsyrer hele organisasjonen. Utover dette konstaterer vi at vi har mottatt eksempel på vedtak om spesialundervisning, samt at det fremgår av GSI at skolen har elever med spesialundervisning. Fylkesmannen konkluderer med at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning, og at det ved behov for spesialundervisning meldes til rektor. 5.3 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen konkluderer med at Lånke skole har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Videre vurderer skolen egne arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø, og gjennomfører tiltak i de tilfeller det avdekkes at elever ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning, og hvis så er tilfelle, meldes dette til rektor 16

17 6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må en innarbeidet fremgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven 2-8. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skoleeier har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte som sikrer dette. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Som dokumentasjon på dette kontrollområdet har vi mottatt Trondheim kommunes kartleggingsprøve for flerspråklige elever, to eksempler på enkeltvedtak, vurderingsskjema i morsmål samt en underveisvurdering for elev med særskilt språkopplæring. Stjørdal kommune har to definerte mottaksskoler; Halsen skole og Stokkan ungdomsskole. Det er disse skolene som gjennomfører mottakssamtale, og også kartlegger elevene i første fase. Etter denne mottakssamtalen og kartleggingen, fattes et enkeltvedtak der det framgår om eleven har rett på særskilt språkopplæring, og om de har det, hvorvidt det også er behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. De fleste elevene som får innvilget rett til særskilt språkopplæring, mottar tilbudet i innføringstilbud på en av de to definerte mottaksskolene. På grunn av denne strukturen i Stjørdal kommune, er det få elever som ankommer som nye elever på de andre skolene. De tilbakeføres til sin nærskole etter ett eller to år i innføringstilbudet. Gjennom EVS og i intervju får vi høre at Lånke skole har god hjelp fra Halsen skole i overgangsfasen. Rektor ved Lånke skole fatter enkeltvedtak på grunnlag av kartlegginger og vurderinger som er utført på Halsen skole, og utover selve 17

18 overføringen er det også et godt samarbeid med mottaksskolen bl.a. når det gjelder tilgang til morsmålslærere. I forbindelse med vurderingen av rett til særskilt norskopplæring, skal også behovet for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring vurderes. Lånke skole støtter seg på vurdering og kartlegging utført på Halsen skole. I intervju og EVS framkommer at skolen nærmest «automatisk» gir morsmålsopplæring for de vurderer det som en viktig støtte i norskopplæringen. Det synes derfor som at behovsprøvingen av morsmålsopplæring, er gjort på et mer overordnet nivå; at så lenge en elev har særskilt norskopplæring, tilbys også morsmålsopplæring. Vi ser av opplysninger gitt i EVS, og i intervju at morsmålslæreren inngår i et «trekantsamarbeid» med læreren som underviser i grunnleggende norsk og kontaktlæreren/faglæreren i andre fag. Morsmålslæreren brukes for å forberede elever på nye begreper det skal undervises i; altså som en variant av tospråklig fagopplæring, samt til selve opplæringen i morsmål. Kravet på dette området er at det skal finnes en innarbeidet fremgangsmåte. Stjørdal kommune har en modell for mottakssamtale og kartlegging i startfasen, herunder også en vurdering av behov for morsmål og tospråklig fagopplæring. I modellen legges ansvaret for dette arbeidet til to av kommunens skoler. Fylkesmannen vurderer det slik at Stjørdal kommune har en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk, herunder også en vurdering av behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Fremgangsmåten sikrer at dette skjer i forkant av at vedtak om særskilt språkopplæring fattes. Skolen skal kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for denne overgangen. Vi har sett eksempler på skriftlige vurderinger som viser at skolen løpende vurderer elevens ferdigheter i norsk. Skolen gjennomfører også kartlegginger av mer systematisk karakter, slik som Trondheimstesten og Utdanningsdirektoratets kartleggingsverktøy for flerspråklige elever. Gjennom intervju framkommer at dersom rektor er i tvil om elevene har tilstrekkelige ferdigheter i norsk, så fatter hun heller vedtak om å fortsette den særskilte språkopplæringa enn å vedta opphør. 6.3 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen konkluderer med at Stjørdal kommune, herunder også Lånke skole, har en innarbeidet framgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk for å vurdere hvorvidt eleven har rett på særskilt språkopplæring. Herunder vurderes også hvorvidt eleven har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Fylkesmannen konkluderer også med at norskferdighetene til elever med vedtak om særskilt språkopplæring blir kartlagt underveis i opplæringen. 7. Konklusjon om brudd på regelverket og frist for å rette Fylkesmannen har i kapittel 3 konstatert ett brudd på regelverket. I denne rapporten gis Stjørdal kommune frist til å rette brudd på regelverket, jf. kommuneloven 60 d. 18