Stjørdal kommune Stjørdal TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Stjørdal kommune - Halsen skole

Transkript

1 Stjørdal kommune 7500 Stjørdal TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Stjørdal kommune - Halsen skole 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om tilsynet med Stjørdal kommune Halsen skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av brudd på regelverket...22 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Sammendrag Tema og formål Temaet for tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Gjennomføring Tilsynet med Stjørdal kommune ble åpnet gjennom varsel av , og Fylkesmannen gjennomførte et stedlig tilsyn ved Halsen skole Avdekkede brudd på regelverket Det er avdekket tre regelverksbrudd i tilsynet. Gangen i tilsynet Dette er en endelig rapport som inneholder konklusjoner om brudd på regelverket. Kommuneloven 60 d sier at kommunen skal få en rimelig frist til å rette disse, før pålegg blir gitt. Kommunen skal, innen den gitte fristen, sende erklæring med nødvendig dokumentasjon når de lovstridige forholdene er rettet. Dersom Fylkesmannen godtgjør at praksis er rettet, så avsluttes tilsynet da. Hvis ikke, vil det på det tidspunktet bli gitt pålegg. Da settes en endelig frist for retting. 1. Innledning Fylkesmannen åpnet tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen i Stjørdal kommune. Undersøkelsene har vært på skolenivå ved Halsen skole. Felles nasjonalt tilsyn handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er skoleeier som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Skoleeier er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av brudd på regelverket som er avdekket under tilsynet. Fristen er 17. oktober Dersom brudd på regelverket ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Nord-Trøndelag vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 2. Om tilsynet med Stjørdal kommune Halsen skole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn 1 3

4 jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som brudd på regelverket, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at skoleeier som ansvarlig sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende I tilsynet vurderer vi om elevene får dette på Halsen skole. Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Stjørdal kommune ble åpnet gjennom brev Skoleeier er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju, se vedlegg. 3. Skolens arbeid med opplæringen i fag 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til 4

5 opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer et arbeid. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. En elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene, jf. opplæringsloven 5-5. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). Skolen må sikre at elevens opplæring dekker de individuelle opplæringsmålene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/skoleeier gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. 5

6 IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Som dokumentasjon på dette kontrollområdet har vi mottatt oversikt over utviklingsmål for , plan for fellestid for lærere , oversikt over planleggingsdager august 2015, aktivitetsplan for , to eksempler på ukeplaner for 3. og 7. trinn, årsplaner i matematikk, samfunnsfag og kroppsøving for 3. trinn, årsplaner i samfunnsfag, norsk, matematikk, engelsk, naturfag, RLE (KRLE), musikk og kroppsøving for 7. trinn, fire eksempler på elevens profil, oversikt over organiseringen av spesialundervisning, årshjul for kartlegging og spes.ped , samt eksempler på individuelle opplæringsplaner (IOP). Arbeidet er dessuten omtalt i egenvurderingsskjemaene (EVS). Rektor kan sikre dette lovkravet gjennom føringer og kontroll. Det er ingen krav til at disse føringene må være skriftlige. Dette betyr at rektors muntlige føringer kan være tilstrekkelig til å oppfylle dette kravet. En konsekvens av at rektor setter føringer, vil også være at rektor gir tid til arbeid med læreplanen, setter fokus på dette temaet i felles planleggingstid og sørger for at lærerne har nødvendig kompetanse. Rektors kontroll kan f.eks. være å sette frister for når planer skal ferdigstilles, at planene legges på et bestemt område på læringsplattformen eller at rektor gjennomfører skolevandring. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget. Rektor ved Halsen skole setter av tid til arbeid med årsplaner og det er en frist for når planene skal være ferdige. Lærerne jobber sammen på trinn med planene og får gjennom dette mulighet til å reflektere over hva som er progresjon og utvikling av kompetanse i tråd med læreplanen. Skolen har årsplaner i alle fag. Vi ser at årsplanene som vi har mottatt tar utgangspunkt i kompetansemålene for fag i LK06. Rektor har tilgang til alle planer, både årsplaner og ukeplaner, på skolens læringsplattform. Årsplanene skal skrives i en felles mal. I tillegg får vi høre at Stjørdal kommune har utarbeidet lokale læreplaner i fagene matematikk, engelsk og norsk, og at disse ligger til grunn for læreplanarbeidet på skolen i disse fagene. Utover dette får vi høre at rektor årlig er innom alle klasser for å observere undervisningen. Rektor sikrer etter dette at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte 6

7 faget, både ved å gi føringer og utøve kontroll. Fylkesmannen konkluderer derfor med at dette lovkravet er oppfylt. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurdering av elevenes kompetanse. Det fremgår av svar i EVS at skolen har en rutine for å ramme inn skoledagen for elevene med mål på tavla. I tillegg setter rektor av tid i årshjulet til arbeid med læreplanen. Vi ser også at det i mottatt dokumentasjon om utviklingsmål for , uttrykkes forventninger til lærerne som for eksempel at elevene skal vite hva de skal lære blant annet gjennom klare mål for læringsøktene. Planen inneholder derfor tydelige bestillinger (føringer) til lærerne. Videre ser vi at skolen bruker ulike planer for å synliggjøre mål mv. for elevene, både ukeplaner og årsplaner. Malen for årsplan inneholder en kolonne for mål og en for vurderingskriterier tilhørende målene. I tillegg inneholder malen en kolonne for metode/læremidler/utstyr, som gir eleven utfyllende informasjon om hva som skal gjøres og på hvilken måte. Også ukeplanene skal føres i en bestemt mal, og også denne inneholder mål og informasjon til elevene om hva som skal vektlegges i vurderingen. Utover dette er Halsen skole med i pulje 5 i Vurdering for læring, sammen med to andre barneskoler i kommunen. Rektor sikrer dermed ved å gi lærerne kompetansepåfyll innenfor dette området. Gjennom vurdering for læring og kollegalæring i utviklingstiden får rektor innsikt i hva som skjer i klasserommet. Generelt er vi av den oppfatning at det jobbes godt med systematikk i vurderingsarbeidet i fellestiden på Halsen skole. Det fremgår både av våre observasjoner gjennom intervju og dokumentasjon at skolen jobber systematisk med refleksjon over praksis knyttet til ulike aspekter ved vurderingsarbeidet, samt at de jobber med tolkningsfellesskap og erfaringsdeling/kollegalæring. Fylkesmannen konkluderer med at rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurdering av elevenes kompetanse. Lovkravet er oppfylt. Rektor skal sikre at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/i faget, og individuelle opplæringsmål i IOP. Når det gjelder kompetansemålene på hovedtrinnet/i faget fremgår det av svarene i EVS at rektor sikrer gjennom å sette av tid slik at alle årstrinn utarbeider årsplaner og gjennom kommunens felles lokale læreplaner. Det reflekteres imidlertid over at man ikke er flink nok til å jobbe på tvers av trinnene med dette. Også i intervju reflekteres det over at man som skole ikke er flink til å sikre at alle mål blir med og at de blir nådd; det er vanskelig å kvalitetssikre hele veien, samt at det ikke er nok å arbeide med dette kun innenfor trinnet det sikrer ikke tilstrekkelig. Vi får høre at det ikke er noen møtepunkter for trinn til å diskutere planer og mål. På den annen side får vi høre at kompetansemålene blir fordelt mellom trinn og at man snakker med de som er på trinn både over og under. På våren gjennomføres overføringsmøter slik at påfølgende trinn får orientering om hva som er gjennomført når det gjelder LK06 innenfor det aktuelle hovedtrinnet. Oppfatningen av rektors sikring på dette området er derfor sammensatt og noe motstridende. Vi ser at dialogen mellom trinnene ved overføringsmøtene hvert år kan bidra til å sikre at ikke kompetansemål glipper ved overgangen til et nytt trinn. Imidlertid får vi høre at lærerne kun arbeider med årsplaner innenfor samme trinn, noe som kan 7

8 føre til at det ikke bygges en naturlig progresjon for elevene, samt at det er en risiko for at ikke alle kompetansemål dekkes innenfor de aktuelle årene som læreplanen gjelder for. Vi ser at overføringsmøtene kan fungere som et sikkerhetsnett, ved å fange opp i ettertid det som kanskje allerede skulle ha vært på plass når det gjelder forventet utbytte og faglig utvikling hos elevene. Imidlertid er oppfatningen hos lærerne ved skolen at dette ikke sikres godt nok, da man ikke er flinke nok til å jobbe på tvers av trinnene og sikre at alle mål blir nådd. På denne måten ser vi at de arenaene som det er lagt til rette for, samt de grepene som er ment å skulle sikre helheten i læreplanen (overføringsmøtene, samt fordeling av kompetansemål mellom trinnene), ikke i tilstrekkelig grad sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/i faget. Vi konkluderer derfor med at lovkravet ikke er oppfylt. Når det gjelder de individuelle opplæringsmålene i IOP, får vi høre at rektor har delegert ansvar til spes.ped.koordinatoren. Hun veileder lærerne i utarbeidelsen av IOP og kontrollerer IOP før den godkjennes. Spes.ped.koordinatoren har satt en frist for når IOP skal være ferdig og innleveres til henne. Dette kommer også frem av årshjul for kartlegginger og spes.ped. for Selv om rektor har delegert ansvar til spes.ped.koordinatoren, får vi høre at hun likevel er tett på. Hun leder f.eks. ansvarsgruppemøter og samarbeidsmøter, og følger opp samarbeid med heimene. Det fremgår av oversendt oversikt over organiseringen av spesialundervisningen at skolen før skoleåret foretok en omlegging av spesialundervisningen ved skolen. Før dette var alle elever med vedtak om spesialundervisning ute av klasserommet i alle timer med spesialundervisning, uavhengig av liten eller stor ressurs. Gjennom skolens arbeid med LP fikk skolens ansatte innsikt i forskningen til John Hattie og Thomas Nordahl om at eleven lærer best i et sosialt miljø, dvs. i klassen. Halsen skole foretok etter dette en omlegging av spesialundervisningen, slik at elever med spesialundervisning fortrinnsvis skal ha spesialundervisningen i klassen. Spesialundervisningen er parallellagt med basisfagene på årstrinnet og alle kontaktlærere med elever som har spesialundervisning må selv ha en mindre andel av elevens spesialundervisning. Dette for å bli godt kjent med eleven og ta ansvar for elevens helhetlige opplæring. Rektor har derfor tatt grep for å ivareta elever med spesialundervisning, og vi ser at disse grepene sørger for at kontaktlærerne får en bedre kjennskap til elevens helhetlige opplæring som igjen bidrar til å sikre at opplæringen samlet dekker de individuelle opplæringsmålene i IOP. Fylkesmannen konkluderer med at dette lovkravet er oppfylt. Skolen skal utarbeide IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Gjennom EVS og intervju får vi høre at dette gjøres så snart enkeltvedtak er fattet for elever som får sakkyndig vurdering med tilrådning om spesialundervisning i løpet av skoleåret. For elever som har vedtak om spesialundervisning ved skoleårets start, blir IOP utarbeidet i mai/juni siste skoleår, jf. fristen og årshjulet som nevnt ovenfor. Fylkesmannen konkluderer med at skolen utarbeider IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Lovkravet er oppfylt. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. 8

9 Det fremgår av svarene i EVS at IOP skal speile enkeltvedtaket og at IOP skrives når enkeltvedtaket er fattet. Spes.ped.koordinator kvalitetssikrer at innholdet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket. I ett tilfelle framkommer det at sakkyndig vurdering ligger til grunn for utarbeidelsen av IOP. I intervju får vi høre at det alltid er samsvar mellom sakkyndig vurdering og enkeltvedtaket og at IOP støtter seg på begge disse. Vi får høre at dersom IOP må skrives før enkeltvedtaket er fattet, så må læreren eventuelt endre IOP-en slik at den er i samsvar med enkeltvedtaket. Vi får høre at spes.ped.koordinatoren er tett på og at lærerne får god hjelp av henne. Til sist får vi høre at det av og til viser seg at eleven har behov for mer og at lærerne derfor kan ønske å ta med mer i IOP. Dette for eksempel hvis det er av lærernes oppfatning at PPT ikke har undersøkt eleven i tilstrekkelig grad, eller at det viser seg et større behov etter hvert. Lærerne reflekterer over at man kanskje burde vært flinkere til å gi tilbakemeldinger til PPT om dette. Lærerne synes at det er forholdsvis enkelt å skrive IOP basert på enkeltvedtaket og de mener at de sakkyndige tilrådningene også er blitt bedre med årene. Ved en gjennomgang av oversendt dokumentasjon finner vi eksempler på manglende samsvar mellom enkeltvedtak og IOP. I et av eksemplene er elevens IOP utvidet innholdsmessig i forhold til den rammen som enkeltvedtaket setter, ved at sosiale mål er inkludert. Vi ser også at IOP-en avviker fra enkeltvedtaket ved at IOP-en fastslår at eleven skal ha opplæring i kompetansemål på et lavere hovedtrinn. Her fastslår IOP at eleven skal ha avvik fra LK06, når enkeltvedtaket ikke gjør det. I tillegg er det ikke tydeliggjort hvilken opplæring eleven skal ha i de kompetansemålene som ikke er nevnt i IOP-en; følger eleven den ordinære opplæringa her? I et annet eksempel er det uklart hvilken opplæring i fag eleven skal ha, når han skal ha spesialundervisning i alle fag og i hele undervisningstida. Det er uklart om eleven skal følge den ordinære opplæringa, men kun med en egen (ekstra) lærerressurs. IOP er elever med spesialundervisning sin læreplan og det er helt sentralt at enkeltvedtaket rammer inn elevens opplæring og synliggjør hvilke følger spesialundervisningen får for eleven. I dette tilfellet finner vi at den konkrete IOP-en og enkeltvedtaket samsvarer, men at IOP-en blir utydelig da enkeltvedtaket er upresist i utgangspunktet. IOP-en får derfor en følgefeil. På bakgrunn av dette konkluderer Fylkesmannen med at innholdet i IOP-en ikke samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøring av eventuelle avvik fra LK06. Lovkravet er ikke oppfylt. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. På spørsmål om egne mål svarer alle ja i EVS. Noen skriver at man etter samråd med PPT og spes.ped.koordinator, henter læreplanmål fra andre trinn dersom det er hensiktsmessig for elevens utvikling og tar så inn disse i IOP-en. Som nevnt overfor har vi sett eksempler på avvik i de IOP-ene som vi har fått oversendt, både det at eleven har egne mål for opplæringen (f. eks sosiale mål) og at eleven har kompetansemål på et lavere hovedtrinn. At det beskrives en praksis i EVS for henting av læreplanmål fra andre trinn etter samråd med PPT og spes.ped.koordinator, kan være årsaken til at vi i et av eksemplene finner mål i IOP som ikke fremgår av enkeltvedtaket. Når det gjelder spørsmålet om skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringen sine planer, svarer noen at skolen 9

10 jobber med dette men at det fortsatt er litt for personavhengig hvordan det blir tilrettelagt. Det kommer imidlertid også frem at skolen sikrer at eleven får timetallet sitt i fagene, ved at spesialundervisningen er parallellagt i forhold til basisfagene på årstrinnet. Kontaktlærer har spesialundervisning i egen klasse i en mindre ressurs. Hensikten er å skape en god relasjon og å ta ansvar for elevens helhetlige opplæring. Både i intervju og gjennom oversendt dokumentasjon får vi høre om at skolen fra skoleåret 2014/15 la om organiseringen av spesialundervisningen og at hovedregelen nå er at spesialundervisningen skal foregå i klassen. Det fremgår av oversendt dokument om organisering av spesialundervisning at elevene tidligere var ute av klasserommet i alle timer spesialundervisning uavhengig av liten eller stor ressurs. Skolen erfarte at det var lite tilpasset opplæring til den enkelte elev i disse gruppene og at elevene var misfornøyde. Ett av grepene som skolen har gjort er at alle kontaktlærere som har elever med spesialundervisning selv må ha en mindre andel av elevens spesialundervisning dette for å bli godt kjent med eleven og ta ansvar for elevens helhetlige opplæring. Tilbakemeldinger fra kontaktlærerne er at de får god kunnskap om elevene og at de også bidrar mer aktivt i utarbeidelsen av elevens IOP. Vi leser også i dokumentasjonen og får høre i intervju at skolen har flere møtearenaer som er med på å sikre samhandling og helhet for enkeltelever. Også i intervju med foresatte får vi høre at elever med spesialundervisning er inne i klassen og at elevene er godt integrert og inkludert. Det fremgår av vurderingene overfor at det i et av eksemplene på IOP-er som vi har fått oversendt er utydelig hvorvidt eleven skal følge den ordinære opplæringen i de kompetansemålene som ikke konkret er nevnt i IOP-en. Utover dette sier alle eksemplene av enkeltvedtak og IOP-er som vi har fått oversendt noe om organiseringen av spesialundervisningen og vi ser at det varierer mellom eneundervisning, opplæring i klassen og på grupperom etc. Det er til dels vanskelig å forstå når eleven skal være inne i klassen eller ute på grupperom. Til tross for dette finner vi at de føringer og grep som skolen har foretatt seg, blant annet det at elevene som hovedregel skal ha spesialundervisning i klassen og at kontaktlærer har ansvar for utarbeidelse av IOP samt har en mindre andel av spesialundervisningen, bidrar til å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringen (klassen) sine planer. Lovkravet er derfor oppfylt. I tillegg konkluderer vi med at IOP-en har egne mål for opplæringen når elevens opplæring skal avvike fra ordinære læreplaner. Også dette lovkravet er oppfylt. 3.3 Fylkesmannens konklusjon Rektor ved Halsen skole sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget. Videre sikrer rektor at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurdering av elevenes kompetanse, samt at opplæringen samlet dekker individuelle opplæringsmål i IOP. Rektor sikrer imidlertid ikke at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/i faget. Halsen skole utarbeider IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning og IOP-en har egne mål for opplæringen når elevens opplæring skal avvike fra ordinære læreplaner. Skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringen (klassen) sine planer. Imidlertid samsvarer ikke innholdet i IOP med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen herunder når det er gjort avvik fra LK06. 10

11 4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2 og Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen. Dette gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Vurderingen kan være både skriftlig og muntlig. 11

12 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Som dokumentasjon på dette kontrollområdet har vi mottatt to eksempler på ukeplaner for 3. og 7. trinn, årsplaner i matematikk, samfunnsfag og kroppsøving for 3. trinn, årsplaner i samfunnsfag, norsk, matematikk, engelsk, naturfag, RLE (KRLE), musikk, og kroppsøving for 7. trinn, fire eksempler på elevens profil, et eksempel på glansbilde/vurdering fra læringspartner, målprøve uke 45, vurderingskriterier i KRLE, ukesluttprøve uke 15, egenvurderingsskjema for bruk ved utviklingssamtale, VFL innspill til forslag veileder målprøver, VFL tema lekser tilbakemeldinger og oppfølging, VFL fellestid uke 47-48, VFL-hjul, VFL trinntid uke 9, plan over fellestid for lærere 2015/16, oversikt over planleggingsdager august 2015, aktivitetsplan , eksempler på IOP-er, to eksempler på årsrapporter for elever med IOP, samt rutiner ved bekymringselever og elever med spesialundervisning. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. I EVS skriver skolen at mål kommer frem av ukeplanen og av årsplanene. I tillegg veileder lærerne om målene muntlig i timen. Kontaktlærer går gjennom ukeplanmålene med elevene enten muntlig eller skriftlig på mandagsmorgen. Også i intervju får vi høre om hvordan elevene veiledes i mål. Noen skriver mål på tavla. Vi får høre at lærerne prøver å snakke om de lange linjene og hva som er formålet med faget; hvorfor skal vi lære engelsk eller hvorfor skal vi lære dette i engelsk? Etter at skolen ble med i Vurdering for læring har skolen jobbet en del med læringsmål. Vi får også høre at det er utfordrende med de langsiktige målene pga. samarbeidet mellom trinnene. Lærerne tror at de er bedre på å veilede om langsiktige mål i generell del av læreplanen, enn når det gjelder læreplaner i fag. I intervju med elevene får vi høre at de får ukeplaner hvor det står hva de skal lære. Alle fag bortsett fra kroppsøving står i ukeplanen. Vi får høre at lærerne til dels også snakker om langsiktige mål, f.eks. hva elevene må kunne før de begynner på ungdomsskolen. Også i intervju med foresatte får vi høre om mål i planer, men at det varierer hvor tydelige målene er i de ulike fagene og på ulike trinn. Utover dette observerer vi at det står både mål og andre gjøremål, beskjeder etc. i ukeplanene, i tillegg til målene som fremgår av årsplanene. Også elever med IOP får veiledning om målene i ukeplanen eller mål i IOP-en. Gjerne veileder lærerne muntlig og konkretiserer målene for de aktuelle elevene. Det er litt forskjellig i forhold til hva IOP-en omhandler hvilken type mål f.eks. Vi får også høre at noen lærere har praksis for å involvere elevene i å finne innganger til målet; f.eks. forslag til arbeidsmåter. Vår konklusjon er etter dette at elevene får veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Lovkravet er oppfylt. 12

13 Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. I EVS fremgår det at lærerne forklarer muntlig hva som er viktig i hvert fag, samt at de bruker elevsamtaler, utviklingssamtaler og elevens profil for å veilede eleven i hva det legges vekt på i de ulike fagene. Noen skriver at det blir gjort i enkelte tema/fag. I intervju får vi høre at skolen er blitt mye flinkere til dette og at man er mer bevisst på bruken av kriterier. Vi får høre at vurderingskriterier ofte brukes i forbindelse med presentasjoner og gruppearbeid. Vi får høre at lærerne konkretiserer i kriterier, f.eks. punktum og stor bokstav. Da er det dette som blir vurdert. Vi får også høre om bruk av glansbilder ovenfor elevene. Også elevene beskriver eksempler på at lærerne veileder dem om hva som vektlegges i vurdering i faget. For eksempel forteller de at det i matematikken er viktig hvordan oppgavene blir ført inn, orden etc. Når det gjelder bruken av elevens profil for å veilede elevene om hva det legges vekt på i vurderingen i faget, er dette mer tilbakemeldinger og/eller læringsråd for veien videre. Når man veileder elevene om hva det legges vekt på i vurderingen bruker man andre metoder for å skape forutsigbarhet/transparens for elevene. Eksempler er vurderingskriterier eller kjennetegn på måloppnåelse. Viktig er at denne veiledningen, uansett valg av metode, kommer i forkant av opplæringen/vurderingsarbeidet. I den oversendte dokumentasjonen har vi mottatt et eksempel på glansbilde som inneholder vurderingskriterier for arbeid med leksene hvor målet er at elevene skal føre inn leksene med nøyaktighet og god orden, samt kriterier for hva dette innebærer. Vi har også mottatt et eksempel på vurderingskriterier i KRLE som synes å vise/stille innholdskrav til et konkret arbeid. I tillegg er det en egen kolonne i malen for årsplaner som heter vurderingskriterier, som forteller elevene hva de må kunne. Også på dette området ser vi at skolen jobber godt i fellestid med refleksjon over metodebruk og erfaringsdeling. Fylkesmannen konkluderer med at elevene får veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i fag. Lovkravet er oppfylt. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. I EVS kommer det frem at dette er et satsningsområde for skolen gjennom Vurdering for læring. Lærerne får oppgaver hvor de skal prøve ut metoder i klassen, for så å dele erfaringer og bygge kompetanse. Lærerne gir elevene tilbakemeldinger kontinuerlig i løpet av skoledagen, i tillegg til at det gjennomgås på hver utviklingssamtale. I tillegg kommer det frem av svarene i EVS og i intervju at lærerne veileder elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i fag gjennom muntlige og skriftlige tilbakemeldinger, retting av elevarbeid, elevsamtaler, utviklingssamtaler og gjennom kontrakten som skrives i forbindelse med gjennomgang av elevens profil. Skolen bruker en del tester for å finne ut hvordan elevene ligger an, blant annet kartleggingstester men også gloseprøver og ukesluttsprøver med to eller tre fag. Elevene forteller at det ofte er gjennomgang av leksene og det som er gjort i timene. Da får elevene vite hva de har gjort bra og hva de må rette. Fylkesmannen observerer at skolen gjennom deltakelse i Vurdering for læring har reflektert over bruken av ukesluttprøver/målprøver, samt hvordan man gir fremovermelding til elevene. Elevens profil er skolens verktøy i forbindelse med halvårsvurderingen. I denne får vi høre at eleven får vurdering i alle fag, både 13

14 tilbakemelding og fremovermelding. Vi ser at et eller flere fag mangler i de eksemplene som vi har mottatt. Vi ser både gode eksempler på tilbakemeldinger om elevens kompetanse samt hva eleven må gjøre for å øke sin kompetanse, men også tilbakemeldinger som gjelder elevens innsats eller engasjement i faget. Vi ser at det er stor variasjon mellom fagene og også delvis innad i fag. Til tross for dette så finner vi at flere av tilbakemeldingene er av en slik art at de oppfyller kravene til underveisvurdering. Totalt sett konkluderer Fylkesmannen med at elevene får tilbakemeldinger på hva de mestrer, samt veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Lovkravet er oppfylt. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Formålet med egenvurdering er at elevene reflekterer over og blir bevisst på egen læring. Både gjennom EVS og intervju får vi høre at skolen jobber med elevinvolvering på flere forskjellige måter, f.eks. ved bruk av læringspartner, læringslogg, EXIT-kort, to stjerner og et ønske. I tillegg får vi høre at lærerne i enkelte fag har blitt mye mer bevisst på at elevene skal rette leksene selv, for at de selv skal bli mer bevisst på hva de ikke mestrer. Noen ganger er opplæringsøkter delt i nivå etter hvilke behov elevene har; da må elevene selv vurdere hva de har behov for å øve mer på og velge gruppe etter det. Lærerne oppgir at elevene har stor selvinnsikt. Fylkesmannen har som nevnt overfor mottatt et eksempel på glansbilde for bruk av læringspartner, samt et skjema for utfylling av elev i forkant av utviklingssamtale som lar eleven reflektere til en viss grad over egen læring. Fylkesmannen vurderer at skolen har en bred tilnærming i sitt arbeid med elevenes egenvurdering. Arbeid med elevenes egenvurdering kan ofte bli for instrumentell og smal når det gjelder variasjon og tilnærmingsmåter, men på Halsen skole får vi høre om flere eksempler på hvordan skolen lar elevene reflektere over egen læring særlig ved å utfordre elevene til selv å identifisere egen kompetanse og videre fokusområder. Vi konkluderer derfor med at elevene involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Lovkravet er oppfylt. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. I EVS og intervju får vi høre at skolen har en felles mal for halvårsvurdering: elevens profil (som nevnt ovenfor). Gjennom elevens profil skal alle elever ved Halsen skole få halvårsvurdering og dette gjelder i alle fag og sosiale ferdigheter. Vi får høre at det står mest om basisfagene i elevens profil. I tillegg inngås en kontrakt mellom elev og lærer i forbindelse med utviklingssamtalen. Elevens profil sendes til heimen ved slutten av hvert skoleår. Det stilles krav om en innarbeidet fremgangsmåte og i den forbindelse kan en felles mal bidra til å sikre at halvårsvurderingen inneholder det den skal. I de utfylte eksemplene av elevens profil som Fylkesmannen har mottatt er det gjennomgående størst fokus på fagene norsk, matematikk og engelsk. Felles for disse fagene er at lærerne skriver om elevenes skriftlige og muntlige kompetanse, samt elevens lesekompetanse i norsk og engelsk. Utover dette varierer det veldig i hvilken grad elevens kompetanse i fag og veiledning om hvordan eleven kan øke sin kompetanse, vurderes. Det er også fag som mangler i de eksemplene som vi har mottatt. Som nevnt ovenfor er det stor variasjon på 14

15 tilbakemeldingene (og fremovermeldingene) når det gjelder kvalitet, men det er flere som tilfredsstiller kravene til underveisvurdering. Likevel ser vi også at det er flere eksempler som ikke oppfyller kravene, og at det i liten grad reflekteres over elevenes kompetanse i et mellomlangt perspektiv i forhold til hva som er forventet av dem til tidspunktet for halvårsvurdering. Ut i fra de eksemplene på halvårsvurderinger som vi har mottatt, kan vi ikke se at malen for halvårsvurdering alene sikrer at halvårsvurderingen både gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke sin kompetanse. Vi kan heller ikke se at skolen utover dette oppfyller kravene til en innarbeidet fremgangsmåte. Fylkesmannen konkluderer derfor med at dette lovkravet ikke er oppfylt. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. I EVS kommer det frem at spes.ped.koordinatoren kvalitetssikrer at årsrapporten stemmer overens med målene i IOP-en. Årsrapporten skrives ut i fra IOP, og målene vurderes som oppnådd, delvis oppnådd og ikke oppnådd. Ved delvis og ikke oppnådd skal det skrives kommentarer på hvorfor. Dette skal inn i neste års IOP. Rektor har gitt føringer angående når årsrapporten skal være ferdig. Dette er ved samme tid som neste års IOP skal være ferdig utarbeidet, for at det skal være en sammenheng mellom disse dokumentene. De to eksemplene på årsrapporter som vi har mottatt, viser at årsrapporten skrives i en egen kolonne i IOP-en som (foreløpig?) heter halvårsrapport. I denne skriver lærerne som nevnt overfor om målet er nådd, delvis nådd eller ikke nådd. Det at årsrapporten skrives i samme dokument som elevens IOP for det aktuelle året sikrer at målene faktisk blir evaluert og at lærerne må vurdere veien videre/neste år. Fylkesmannen konkluderer med at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. Lovkravet er oppfylt. 4.3 Fylkesmannens konklusjon Lærerne ved Halsen skole veileder elevene om hvilke kompetansemål fra LK06/mål i IOP som opplæringen er knyttet til. Videre veileder lærerne elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget. Elevene får både tilbakemeldinger om hva de mestrer i fagene og lærerne veileder dem om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Lærerne sørger for å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid, og skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. Skolen har imidlertid ikke en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevens kompetanse i fagene, samt veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin. 5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. 15

16 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte slik at lærerne vurderer systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være kjent og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en fremgangsmåte som er kjent og innarbeidet blant lærerne slik at de vurderer og melder behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Som dokumentasjon på dette kontrollområdet har vi mottatt rutiner ved bekymringselever og elever med spesialundervisning, årshjul for kartlegginger og spes.ped for 2015/16, oversikt over organiseringen av spesialundervisningen, samt et eksempel på en ukesluttprøve og en målprøve, og et utfylt eksempel på en pedagogisk rapport. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Med løpende menes at læreren skal være årvåken og følge med på elevens utbytte av opplæringen. Dette skjer kontinuerlig i læringsarbeidet. I tillegg til den løpende vurderingen må læreren vurdere elevens utbytte systematisk, blant annet gjennom mer forutsigbare sjekkpunkter som for eksempel kartleggingsprøver, nasjonale prøver og halvårsvurderingen. I EVS vises det til kartleggingsprøver, SOL, gloseprøver, ukesluttprøver, kapittelprøver, lesetester og regneprøver, samt oppfølging av lekser. Rektor skriver at lærerne jevnlig gjennomfører skolens bestemte kartleggingsprøver. Dersom resultatene på testene bekymrer, tar lærer kontakt med ledelsen. Eleven kan da drøftes i pedagogisk team, 16

17 hvor lærerne kan få forslag til tiltak eller det kan drøftes om eleven skal henvises til PPT. Møte i ped.team skjer annenhver uke. Deltakere er rektor, fagleder, spes.ped.ansvarlig og skolens PPT-kontakt. Også i intervju vises det til kartleggingsprøver så som Carlsten, M-prøver mv. I tillegg får vi høre om løpende observasjon av elevenes utbytte i hverdagen. Vi får høre at lærerne gjerne drøfter med spes.ped.koordinatoren før behov meldes til ped.teamet. Spes.ped.koordinatoren skal kjenne til alle saker og alt drøftes med henne. Dersom resultatene på testene vekker stor bekymring, tar skolen gjerne kontakt med heimen og så vurderes det sammen hva man skal gjøre videre. Det er utviklet rutiner for dette som alle skal kjenne til, jf. rutiner ved bekymringselever og elever med spesialundervisning. Halsen skole er en LP-skole og har brukt LP-gruppe i tre år. Lærerne mener at de er blitt mer løsningsorienterte etter arbeidet med LP. Lærerne mener at de har god oversikt over «gråsoneelevene». Noen elever har i større grad sosiale utfordringer enn faglige, og lærerne reflekterer over at skolen kanskje mangler tiltak til disse elevene. Elevene forteller at lærerne gir god hjelp og at læreren kan spørre om alle har forstått, for så enten å gjennomgå stoffet på nytt eller å forklare på nytt kun for den ene eller de få som ikke har forstått. Elevene forteller videre at det føles trygt å si fra dersom man ikke har forstått og at elevene noen ganger hjelper hverandre. Det beskrives i oversendt rutine ved bekymringselever og elever med spesialundervisning, at skolen når kontaktlærer eller foresatte er bekymret for en elev faglige, sosialt eller psykisk, skal sette inn tiltak umiddelbart. Videre fremgår det at man skal drøfte bekymring med foresatte og evt. spes.ped.koordinator, og presentere tiltak for foreldre. Man skal bruke et skjema som heter Vurdering i forhold til bekymringselever. Vi har ikke mottatt et eksempel på dette skjemaet. Videre fremgår at det skal skrives en tilpasset opplæringsplan (TOP), hvor man skal skriftliggjøre tiltak og vurderinger. Det er ikke oppgitt hvem som har ansvar for å skrive TOP-en. Vi har ikke mottatt eksempel på en TOP. Dersom de iverksatte tiltakene ikke har forventet effekt, skal man drøfte bekymringen med spes.ped.koordinator og vurdere om bekymringen skal tas opp i ped.team eller tverrfaglig team. Tverrfaglig team består av skolelege, helsesøster, familieteam, barnevern, PPT-kontakten, spes.ped.koordinatoren og ledelsen, og gjennomføres fem ganger per år, jf. mottatt dokumentasjon om organiseringen av spesialundervisningen. Videre fremgår det av rutinen ved bekymringselever og elever med spesialundervisning, at tiltak kan bestå av tiltak i klassen og tilpasset opplæring, samt henvisning til PPT og videre utredning. Det fremgår at ved en eventuell henvisning til PPT skal kontaktlærer skrive en pedagogisk rapport hvor man både skal reflektere over hva som kan være problemet, samt legge ved resultater fra diverse kartleggingsprøver mv. Utover dette viser Fylkesmannen til oversendt årshjul for kartlegginger og spes.ped, som f.eks. viser at elevene på trinn i ukene i 2015 gjennomførte Carlstens leseprøve. Det fremgår også av denne at det skal settes inn tiltak for elever under kritisk grense. Totalt sett får Fylkesmannen høre at skolen både løpende og systematisk vurderer om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dette sikres gjennom en innarbeidet fremgangsmåte. Lovkravet er oppfylt. 17