Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Linda Merete Svanholm / Oppvekst- og utdanningsavdelingen Deres dato Deres ref. Røros kommune, rådmannen Bergmannsgt RØROS Oversendelse av endelig tilsynsrapport med frist for retting Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sendte 9. desember 2014 ut foreløpig tilsynsrapport til Røros kommune, Brekken skole. Den foreløpige tilsynsrapporten var et forhåndsvarsel etter forvaltningsloven 16. Røros kommune ble gitt frist for å uttale seg til den foreløpige rapporten innen 20. desember Fylkesmannen i Sør-Trøndelag mottok 22. desember 2014 Røros kommune og Brekken skole sine uttalelser til den foreløpige tilsynsrapporten. Vedlagt er endelig tilsynsrapport fra tilsynet. I tilsynsrapporten er Røros kommune gitt frist til å rette lovbrudd som er avdekket i tilsynet, jf. kommuneloven 60 d. Fristen er 15. mars Innen denne fristen må Røros kommune også erklære til Fylkesmannen at det ulovlige forholdet er rettet og redegjøre for hvordan lovbruddet er rettet. Dersom lovbruddene ikke blir rettet innen 15. mars 2015 vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner framkommer av den vedlagte tilsynsrapporten. Fylkesmannen takker for godt samarbeid gjennom hele tilsynsperioden. Med hilsen Jostein Magne Krutvik (e.f.) ass. utdanningsdirektør Linda Merete Svanholm rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg: Endelig tilsynsrapport med dokumentoversikt Embetsledelse og Kommunal og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 2

3 3 ENDELIG TILSYNSRAPPORT Røros kommune, Brekken skole 13. november 2014 Fellesnasjonalt tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

4 4 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 5 Tema for tilsynet Gjennomføring... 5 Avdekkede lovbrudd Innledning Om tilsynet med Røros kommune, Brekken skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Formålet med tilsynet Skolens arbeid med opplæringen i fag Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Fylkesmannens konklusjon Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Fylkesmannens konklusjon Forhåndsvarsel om pålegg om endring Fylkesmannen varsler at følgende pålegg kan bli vedtatt: Skolens arbeid med opplæring i fag Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Varsel om pålegg om retting Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlag... 24

5 5 Sammendrag Tema for tilsynet Temaet for det nasjonale tilsynet er innrettet mot skolens kjerneområde - arbeidet med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. Dette betyr at kommunen som skoleeier sørger for at: elevene får kjennskap til og opplæring i de målene som sentrale myndigheter har fastsatt elevene får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen elevenes utbytte av opplæringen blir vurdert kontinuerlig elevene blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbyttet av opplæringen ikke er tilfredsstillende 1 Gjennomføring Tilsynet med Røros kommune ble åpnet gjennom varselbrev, datert 7. oktober Tilsynet ble gjennomført som et stedlig tilsyn ved Brekken skole den 13. november Tilsynsdagen startet med åpningsmøte hvor alle tilstedeværende lærere og elever deltok. På tilsynsdagen ble tre elever, tre lærere og rektor intervjuet. Avdekkede lovbrudd Det ble avdekket lovbrudd innenfor områdene: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor mottaker av den tilsynsrapporten. Dette er en endelig rapport som inneholder varsel om at det vil bli fattet et enkeltvedtak om pålegg, dersom de lovstridige forholdene ikke blir rettet. Denne forhåndsvarslingen hjemles i forvaltningsloven 16. Kommunen har hatt mulighet til å uttale seg om forhold i foreløpig rapport. Ettersom det fortsatt konkluderes med lovstridige forhold, vil kommunen få en rimelig frist, jf. Kommuneloven 60 d, for å rette disse forholdene før eventuelle pålegg gis. Et pålegg er et enkeltvedtak, og forvaltningsloven krever at enkeltvedtak skal varsles. Kommunen skal sende egenerklæring med nødvendig dokumentasjon når de lovstridige forholdene er rettet. Dersom Fylkesmannen godtgjør at praksis er rettet, så avsluttes tilsynet. Hvis ikke, vil det på det tidspunktet bli gitt pålegg om retting.

6 6 Endelig tilsynsrapport for Røros kommune, Brekken skole 2 Innledning Fylkesmannen åpnet 7. oktober 2014 tilsyn med skolenes arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Brekken skole i Røros kommune. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Fristen er satt til den 15. mars Dersom lovbrudd ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Sør-Trøndelag vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 3 Om tilsynet med Røros kommune, Brekken skole Brekken skole er en fådelt barneskole. Dette året er det 27 elever på skolen, hvor elevene i 1. og 2. trinn, 3. og 4. trinn og trinn danner aldersblanda grupper. Ved skolen er det totalt 4,7 årsverk. Rektor har avsatt 60 % av sin stilling til administrasjon. Den siste delen av rektors stilling går til undervisning. Brekken skole har en egen samisk seksjon som har ansvar for språkopplæring i sør-samisk. Skolen startet skoleåret 2013/14 et samarbeid med veilederkorpset. Et av arbeidsområdene det har vært fokusert på i dette samarbeidet er utarbeidelse av skolens lokale læreplaner. Arbeidet er ikke sluttført på tilsynstidspunktet. 3.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringslova 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd. Dette skjer uavhengig av om det er opplæringsloven eller om det er forskrift fastsatt i medhold av opplæringsloven som er brutt. 3.2 Tema for tilsynet Opplæringsloven skal sikre at elle elever får et likeverdig opplæringstilbud av høy kvalitet. Felles nasjonalt tilsyn i perioden handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og retter seg dermed mot skolens kjernevirksomhet. Tilsynet skal derfor rettes spesielt mot krav i opplæringsloven som er særlig sentrale for elevenes utbytte av opplæringen i fag. Hovedtema for det nasjonale tilsynet er tredelt: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler) Forvaltningskompetanse Skolebasert vurdering

7 7 Hovedpunkt ved tilsynet i Røros kommune, Brekken skole er: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, herunder: o Skolens arbeid med opplæringen i fag o Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte o Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning o Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 3.3 Formålet med tilsynet Formålet med tilsynet er å sikre varig etterlevelse av opplæringslovens regler. For å oppnå dette er tilsynet delt inn i tre ulike faser: Fase 1, veiledning - Utdanningsdirektoratets veiledningsmaterielli for å gjøre skoleeier kjent med lovkrav og for å gi støtte til skoleeier i arbeidet med elevenes utbytte av opplæringa - Fylkesmannens samling med tilbud om veiledning i lovkravene og til det skriftlige veiledningsmateriale (våren 2014) Fase 2, egenvurdering - Kommunens egenvurdering av praksis med utgangspunkt i egenvurderingsmaler (vår/høst 2014) Fase 3, tilsyn - Tilsyn undersøkelse på skolenivå som omfatter ett eller flere av deltemaene i tilsynet (høsten 2014) Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at alle elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringa. Dette innebærer at kommunen som skoleeier sikrer at elevene: - får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen - får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen - kontinuerlig får vurdert hvilket utbytte de har av opplæringen - blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbyttet av opplæringen ikke er tilfredsstillende Konsekvenser av svikt på tilsynsområdet Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får et likeverdig opplæringstilbud, ikke får realisert sine muligheter eller får tilstrekkelig utbytte av opplæringen. i

8 8 4 Skolens arbeid med opplæringen i fag 4.1 Rettslige krav Nedenfor oppgir vi de rettslige kravene som gjelder for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. A: Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen som bidrar til at disse målene blir nådd i størst mulig grad ut fra den enkeltes forutsetninger. Rektor må organisere arbeidet slik at dette sikres og blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3. B: Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva som vektlegges når læreren vurderer en prestasjon. C: Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen er kompetansemålene satt for hovedtrinnene og 10. trinn. Rektor må sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget innenfor disse hovedtrinnene i opplæringsløpet. Opplæringsloven 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en IOP. D: Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en IOP for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må framgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. E: IOP skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og den skal synliggjøre eventuelle avvik fra LK06.

9 9 IOP skal vise mål for og innholdet i opplæringen, hvordan opplæringen skal gjennomføres og organiseres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik skal begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innhold i IOP. IOP kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om spesialundervisning. F: IOP må ha egne mål for opplæringen når den avviker fra LK06, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at tilbudet om spesialundervisning ses i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart fram i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring. Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng slik at planene «arbeider» sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av både de som har ansvaret for å utarbeide IOP og for de som gjennomfører opplæringa. 4.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Innledende informasjon Fylkesmannen gjennomførte i 2013 pilottilsyn i Røros kommune på temaet elevenes utbytte av opplæringa. I tilsynet ble det avdekket at skolene i Røros kommune ikke i tilstrekkelig grad relaterte opplæringen til Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). Som ett av flere tiltak for å rette lovbruddet har alle kommunens skoler benyttet seg av veiledning fra veilederkorps i det lokale læreplanarbeid. I forkant av tilsynet ble Fylkesmannen, i samtale med skolefaglig ansvarlig, gitt informasjon om at det lokale læreplanarbeidet ikke ville være ferdigstilt på tilsynstidspunktet. Det stilles imidlertid krav til at opplæringen skal tilrettelegges og gjennomføres etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen som bidrar til at opplæringsmålene blir nådd. For å sikre

10 10 dette må det legges til rette for lokalt arbeid med læreplaner i den enkelte kommune og ved den enkelte skole. Lokalt læreplanarbeid ved Brekken skole Brekken skole har igangsatt lokalt arbeid med læreplaner. Ved skolen har arbeidet så langt vært konsentrert om tydeliggjøring av læringsmål på elevenes ukeplaner og utarbeidelse av lokale årsplaner i fagene norsk og matematikk. Begge årsplanene tar utgangspunkt i læreplanmål fra LK06. Arbeidet med å utarbeide årsplanene er i gang, og skolen anser foreløpig planene som interne arbeidsdokumenter. På bakgrunn av dette er planene ikke publisert på skolens læringsplattform eller distribuert til elever og foresatte. Til grunn for Fylkesmannens vurderinger under dette kontrollpunktet ligger egenvurderingsskjema som en viktig informasjonskilde. I tillegg har Fylkesmannen mottatt: årsplaner/periodeplaner i fagene norsk, matematikk og kunst og håndverk ukeplaner Eksempel på IOP og kommunens rutine for utarbeidelse av IOP Årsplaner/periodeplaner Skolens lokale læreplanarbeid foregår i samarbeid med Glåmos skole. Det framkommer ikke i dokumentasjon hvordan Røros kommune som skoleeier ivaretar eller stiller felles krav til hvordan det lokale læreplanarbeidet skal gjennomføres for kommunen sett under ett. Det opplyses i intervjuer at skolens lokale læreplanarbeid i første omgang er konsentrert om fagene norsk og matematikk. Tilsendt dokumentasjon og informasjon gitt i intervju viser at arbeidet med disse to planene tar utgangspunkt i kompetansemålene i LK06. Norsk: Vedlegg 2a, 2c og 2e Plan 2a bygger på kompetansemål etter 7. årstrinn. Kompetansemålene oppgis, og for de fleste kompetansemål er det utformet læringsmål fordelt på og 7. årstrinn. Områdene: «arbeidsmåter, læringsressurser, tid, vurdering er også oppgitt i planen. Disse er utfylt i plan 2c, men ikke i dokument 2a Læringsmålene som oppgis i planene viser i varierende grad sammenheng med kompetansemålet. Noen av målene er knyttet til kompetansen eleven skal oppnå, mens andre mål i større grad er knyttet til aktiviteten, det som skal «gjøres». Et slikt eksempel på kompetansemål nedbrutt til læringsmål er: «vurdere andres muntlige framføringer ut fra faglige kriterier». Læringsmålet til dette kompetansemålet er: «- kunne vurdere en film». Her framstår det som uklart hvordan det oppgitte læringsmålet skal være et steg på veien for å oppfylle kompetansemålet. Sammenhengen mellom årsplan og periodeplan er utydelig og lar seg vanskelig vurdere da periodeplanen ikke henviser/tar utgangspunkt i kompetansemål og læringsmålene er ulike i de to planene. Matematikk: Vedlegg 3a, 3c og 3d Plan 3a bygger på kompetansemål etter 7. årstrinn. Oppbyggingen av planen er ellers den samme som for norskfaget. Arbeidet med å bryte ned kompetansemål til læringsmål er systematisk gjennomført i planen for matematikk. Kombinasjonen mellom

11 11 kompetansemål og læringsmål synliggjør en planlagt progresjon i faget. Imidlertid er det også i denne planen fokus på hva som skal «gjøres» framfor hva som skal læres. Årsplanen, dokument 3d, er en tydeliggjøring av tema og læringsmål. Periodene bygger i stor grad på læreverkets oppbygging og det er vanskelig å se hvordan progresjonen som synliggjøres i plan 3a (med utgangspunkt i kompetansemål) ivaretas når læreboka i så stor grad «styrer» den enkelte periode. Kunst og håndverk: Vedlegg 4a og 4b Årsplanen, dokument 4a, gir en oversikt over hovedfokuset for skoleåret «Design og kultur», organisering og hva som skal gjøres i den enkelte periode. Periodeplanen i tekstil er knyttet til kompetansemål, og oppgir lav og høy måloppnåelse innenfor den enkelte beskrevne kompetanse. I halvårsplanen for «praktisk forming med sløydverktøy» framkommer det ikke hvilket hovedområde fra LK06 dette er knyttet til. Det framkommer heller ikke sammenheng mellom opplæringen og kompetansemålene for faget. Læringsmålene er i stor grad knyttet opp mot bruk av redskaper og bruk av naturens egne materialer og i liten grad til kompetansen elevene skal oppnå. Ukeplaner Ukeplanene blir gjort kjent for elever og foresatte ved at de deles ut hver fredag, samt at de legges ut på skolens læringsplattform. Ukeplanene ved Brekken skole er inndelt i rubrikkene: fag, læringsmål Eleven skal kunne og lærestoff. I ukeplanen framkommer det ikke hvilke kompetansemål undervisningen i det enkelte fag er knyttet opp til i aktuell periode. Læringsmålene som oppgis beskriver i hovedsak læringsaktivitet og i mindre grad mål på læring eller kunnskap. I tillegg til en blanding mellom læringsmål og læringsaktivitet, er mye av innholdet som er beskrevet i ukeplanene knyttet direkte til kapitler/sidetall i de lærebøkene som benyttes i det enkelte fag. Ukeplanen framstår som en beskrivelse av hva som skal gjøres, framfor hva som skal læres. Denne høsten har rektor i skolens fellestid vektlagt at læringsmål skal gjøres kjent og synlig for elevene gjennom ukeplanen. I intervju bekreftes det at rektor følger opp dersom læringsmål ikke framkommer eller er utydelige i ukeplanene. Fylkesmannen kan ikke, på bakgrunn av tilsendt dokumentasjon og dokumentenes status, se at elevene skriftlig blir gjort kjent med kompetansemålene fra. Det stilles ikke krav til at slik informasjon skal gis skriftlig, men det stilles krav til at elevene skal gjøres kjent med hva som skal læres. I intervju med lærerne ble det gitt informasjon om at de fleste lærerne, ved oppstart av undervisningstimer, enten muntlig eller skriftlig informerer elevene om målene for timen. Med bakgrunn i den skriftlige dokumentasjonen og uttalelser i intervju, er det imidlertid grunn til å anta at det foreligger ulik forståelse av kunnskaps- og læringsmål. Dette bekreftes også gjennom utformingen og framstillingen av læringsmål i årsplanen og ukeplanen hvor det som skal læres og aktiviteten som skal gjennomføres oppgis som kunnskaps- og læringsmål.

12 12 Grunnlag og vurdering av kompetanse Elevene skal i tillegg til å kjenne målene for opplæringa, også vite hva som blir vektlagt i vurderingen av deres kompetanse. I intervjuene og i egenvurderingsskjemaets spørsmål 8, mener Fylkesmannen det framkommer usikkerhet blant lærerne i forhold til hva det innebærer å veilede elevene i hva som vektlegges i vurderingen i det enkelte fag. Gjennom skriftlig dokumentasjon og i intervjuer framkommer det blant annet usikkerhet knyttet til hva som skal vektlegges i vurderingen av elevene. I både muntlig og skriftlig dokumentasjon framkommer det at innsats, ryddighet og aktivitet vektlegges i vurderingen. Fylkesmannen er av den oppfatning at lærerne har ulik oppfatning av, og legger ulikt meningsinnhold i, hva et læringsmål er. På bakgrunn av dette blir det vanskelig å definere hvordan den enkelte lærer skal veilede eleven fram mot målet og hva som til skal vurderes i opplæringa. Annen informasjon: kompetansemål bruk av læreverk Under tilsynet framkom det informasjon om at lærerne har en forventning om at bruk av lærebøker sikrer at opplæringa gjennomføres i tråd med kompetansemål for faget. Fylkesmannen gjør i denne sammenheng oppmerksom på at det ikke lenger eksisterer en godkjenningsordning som eventuelt kunne sikret en slik ivaretakelse. Læreboka kan gjerne være et supplement til opplæringa, men det er læreren som, ut fra kompetansemål i det enkelte fag, skal vurdere når det er mest hensiktsmessig å bruke læreboka og når annet lærestoff må benyttes for at elevene skal nå kompetansemål. Individuell opplæringsplan (IOP), opp mot arbeidet med opplæringa i fag I motsetning til andre elever, stilles det krav om at det utarbeides en individuell opplæringsplan for elever som mottar spesialundervisning. Kravet til den individuelle opplæringsplanen er at den skal sette mål for spesialundervisning og for hvordan den skal gjennomføres. Den individuelle opplæringsplanen skal sikre at kompetansemålene på hovedtrinnet og de individuelle opplæringsmålene dekkes. En elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Den individuelle opplæringsplanen må da ha egne mål for opplæringen når disse avviker fra LK06. Videre må skolen ha implementert en rutine som sikrer at tilbudet om spesialundervisning ses i sammenheng med den ordinære opplæringas (klassens) planer. Brekken skole er i gang med å utarbeide lokale læreplaner. Dette medfører at grunnlaget for å kunne undersøke om den individuelle opplæringsplanen sikrer at tilbudet om spesialundervisning ses i sammenheng med den ordinære opplæringa ikke til stede på tilsynstidspunktet. Om tilsendte IOP Tilsendte IOP inneholder beskrivelse av områdene; kartlegging, organisering, samarbeid, mål, innhold og metode. I den individuelle opplæringsplanen vises det til tilrådning i sakkyndig vurdering, høsten Fylkesmannen har ikke lest sakkyndig vurdering, og uttaler seg ikke om sammenhengen mellom denne og foreliggende IOP. I den individuelle opplæringsplanen framkommer det, under kartlegging, at eleven skal ha undervisning av spesialpedagog fem timer per uke. Det framkommer videre at eleven skal følge den vanlige undervisninga, men med tilpasset opplæring i fagene matematikk, norsk, engelsk og «muntlige fag» hvor det er mye tekst å lese.

13 13 Punktet organisering i den individuelle opplæringsplanen deles inn i tre underpunkter. Her framgår følgende: «Pkt. 2.1 Fag/emner/områder der eleven følger klassens plan Kroppsøving, musikk, kunst og håndverk, mat og helse Pkt. 2.2 Fag/emner/områder der eleven følger klassens plan med tilpasset opplegg RLE, samfunnsfag, naturfag, norsk, matematikk, engelsk Pkt. 2.3 Fag /emner/områder der eleven har eget opplegg/avvik fra læreplanmål eget opplegg der skrevet tekst og lesing inngår som en del av læreprosessen. Parallellbok i matematikk.» Kravet om at skolen skal ha en implementert rutine, for å sikre at spesialundervisningstilbudet blir sett i sammenheng med klassens tilbud, omtales i rutinebeskrivelsen fra Røros kommune. Dette gjenspeiles, som tidligere omtalt, ikke i tilsendte IOP fra Brekken skole. I intervjuer beskrives imidlertid en praksis hvor samordning av spesialundervisning og ordinær undervisning avklares i dialog mellom de som underviser eleven. Når det gjelder dette lovkravet, kreves det imidlertid at dette i tillegg skriftliggjøres. Fylkesmannen har ikke sett at slik skriftliggjøring finnes. Punktene 2.2 og 2.3 i tilsendte IOP ser ikke ut til å være i samsvar med det som gjengis fra sakkyndig vurdering. Punkt 4.2 i IOP omhandler hovedmål (fag), delmål og innhold/metode. Delmål tar for seg og beskriver ulike ferdigheter eleven skal tilegne seg. Ferdighetene er generelle og det beskrives ikke hvordan disse ses i sammenheng med den ordinære opplæringa i klassen. Fylkesmannen mener, på bakgrunn av ovennevnte, at det framstår som uklart hvilke mål fra LK06 eleven skal følge og hvilke mål eleven eventuelt ikke skal følge. IOPs varighet Det stilles krav til at det skal framgå av IOP hvilket tidsintervall den gjelder for. I IOP som Fylkesmannen har fått tilgang til, oppgis det at planen gjelder for perioden Det framkommer også i egenvurderingsskjemaet og i intervju med lærere og rektor at det er vanlig å utarbeide individuelle opplæringsplaner med en varighet på tre år. Det framkom også opplysninger om at skolen i dialog med PPT har oppfattet og fått aksept for slik varighet. Det er i lovs form ikke eksplisitt oppgitt hvor lang varighet en IOP kan ha. Skolen plikter imidlertid å utforme en årlig rapport hvor det redegjøres for den opplæringen eleven har fått, samt en vurdering av elevens utvikling. Grunnlaget for vurderingen av elevens utvikling er målene satt i elevens individuelle opplæringsplan. Fylkesmannen viser til opplæringslova 5-5 andre ledd hvor det står: «Skolen skal ein gong i året utarbeide skriftleg oversikt over den opplæringa eleven har fått, og ei vurdering av utviklinga til eleven. Utviklinga til eleven skal vurderast ut i frå måla som er satt i eleven sin individuelle opplæringsplan.» Med bakgrunn i dette vil det være naturlig at en IOPs varighet ikke overstiger ett år. I noen tilfeller kan også dette være for lang varighet, da IOPs varighet må ses i sammenheng med vurderingen av elevens utvikling underveis. Denne vurderingen vil kunne medføre behov, både for å justere, men også i noen tilfeller utarbeide ny IOP. En

14 14 slik justering må imidlertid ikke være så omfattende at den ikke forholder seg til enkeltvedtaket om spesialundervisning og den sakkyndige vurderingen. I tilfeller hvor endringene blir store vil det da utløse behov for ny sakkyndig vurdering. 4.3 Fylkesmannens konklusjon Tilsynet har vist at det lokale læreplanarbeidet ved Brekken skole, for å sikre at opplæringa ved skolen er i tråd med gjeldende lov og regelverk er påbegynt. Skolen har kommet godt i gang med det lokale læreplanarbeidet spesielt i faget matematikk. Her ser man konturene av en årsplan som bygger på kompetansemålene i LK06. I planen er også flere av kompetansemålene brutt ned til læringsmål. Det er så langt ikke god nok sammenheng mellom årsplaner, periodeplaner og elevenes ukeplaner. Fylkesmannen har tro på at slik sammenheng vil bli tydeligere når ferdigstilte årsplaner framstår med tydelige mål på læring. Ved Brekken skole fattes enkeltvedtak for elever med behov for spesialundervisning, og det utarbeides IOP som gjelder for tre år. I eksemplet Fylkesmannen har fått tilgang til, samsvarer ikke IOP med det gjengitte innhold fra sakkyndig vurdering. Opplæringsplanen inneholder heller ikke kompetansemål. Skolen mangler en skriftlig rutine som sikrer at tilbudet om spesialundervisning sees i sammenheng med den ordinære opplæringa, som sikrer at målene i IOP evalueres og som sikrer at IOP oppdateres/justeres på de områdene det er behov for det. Fylkesmannen antar at det i det videre arbeidet med å utarbeide skriftlig rutine, for å sikre at enkeltvedtak har en varighet som ivaretar elevens utvikling og som viser sammenheng mellom elevens individuelle opplæringsmål og klassens ordinære plan, vil være naturlig med et tett samarbeid med kommunens PPT. 5. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. A: Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. B: Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved

15 15 å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. C: Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. D: Elevene skal involveres i eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. E: Skolen må ha en implementert rutine for halvårsvurdering og årsrapportering ved spesialundervisning i alle fag hvor det gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger og årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften.

16 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Brekken skole har lagt ved eksempler på årsplaner i matematikk, norsk og kunst- og håndverk, og i tillegg har Fylkesmannen fått eksempler på ukeplaner. Årsplanene har som tidligere nevnt henvisninger til kompetansemål i fagene norsk og matematikk. Dette gjelder kun delvis for faget kunst og håndverk. Ukeplaner I ukeplaner for 5. og 6. årstrinn, finnes eksempler på læringsmål i fagene norsk, matematikk, engelsk, RLE, samfunnsfag, kroppsøving og kunst- og håndverk. For ukeplan som foreligger for uke 39 er det under læringsmål størst fokus på temaet det arbeides med, mens det i planen for uke 44 tydeligere framkommer hvilke mål som settes for læring i perioden. Gjennom intervju fikk vi beskrevet en praksis hvor mål i tillegg kommuniseres muntlig eller skriftlig til elevene i oppstart av undervisningsøkt. Flere lærere viste også til at læreverkets målformuleringer ble brukt for å gi elevene informasjon om hva som skulle læres i den enkelte undervisningsøkten. Elevene skal i tillegg til å kjenne målene for opplæringa vite hva som blir vektlagt i vurdering av deres kompetanse. I egenvurderingsskjemaene og i intervjuene framkommer det at elevene til en viss grad gjøres kjent med hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetanse gjennom den løpende veiledningen som foregår i undervisningssituasjonen. Intervjuene viser at noen lærere vektlegger måten eleven gjør arbeidet på framfor vurdering av elevens kompetanse. I ukeplanene er det ingen opplysninger til elevene om hva som skal vurderes. Elevene er imidlertid kjent med at de ved slutten av hver periode som den enkelte ukeplan gjelder for skal gjennomføre en ukentlig test. Det er ikke etterspurt hvordan skolen arbeider med resultatet fra testene og hvordan disse kan bidra til økt kompetanse hos eleven. Fylkesmannen har fått tilgang til maler som brukes i skriftlig tilbakemelding til elevene. Malene gjengir ulike ferdigheter, men inneholder ikke beskrivelser som gir elevene informasjon om kompetansen i faget og hva det legges vekt på. En vurdering av elevens kompetanse skal inneholde tilbakemelding som gir informasjon om hva eleven kan gjøre for å øke sin kompetanse i faget. Mange av tilbakemeldingene i den skriftlige dokumentasjonen beskriver i stor grad vurdering som knyttes til hvordan elevene arbeider, elevens interesse for arbeidet og selve aktiviteten. Ovennevnte viser trolig en usikkerhet i lærergruppa i tilknytning til hvordan vurdering av kompetanse og framovermelding best mulig skal knyttes til kompetansemål og derigjennom bidra til utvikling ved at elevene får tilbakemelding på faglig mestringsnivå, og veiledning i hva som vil øke elevens kompetanse. Halvårsvurdering Halvårsvurderingen er en del av den lovpålagte systematiske underveisvurderingen, og det stilles krav til at skolen har etablert rutine for hvordan den ønsker å gi elevene halvårsvurdering. Fylkesmannen har fått tilsendt beskrivelse av slik rutine. Brekken skole har gjennomføringsrutinene på plass. Dokumentasjonen Fylkesmannen har fått tilsendt viser at beskrivelse av elevens kompetanse i halvårsvuderingen veksler mellom beskrivelse av kompetanse og andre

17 17 vurderinger som er knyttet til hvordan eleven gjør oppgavene. Tydelig veiledning i hvordan eleven kan øke sin kompetanse i faget, blir da ikke i tilstrekkelig grad ivaretatt. For elever som mottar spesialundervisning, gjelder på samme måte som for alle andre elever reglene for vurdering beskrevet i forskrift til opplæringsloven. I tillegg skal det for disse elevene utarbeides årsrapport. Årsrapporten skal inneholde en beskrivelse av opplæringen som er gitt, og en vurdering av elevens utvikling; herunder en vurdering av elevens kompetanse ut fra mål i IOP, og en veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin i fagene. I eksemplet på årsrapport som Fylkesmannen har fått tilgang til, gis en beskrivelse av gjennomført opplæring. Årsrapporten viser til noen få spredte eksempler på beskrivelser av elevens kompetanse i fagene, men det mangler også her veiledning om hvordan eleven kan øke sin kompetanse. Involvering av elevene i læringsarbeidet Elevene skal involveres i eget læringsarbeid blant annet gjennom å vurdere egen kompetanse, arbeid og faglige utvikling. Brekken skole har i redegjørelse beskrevet rutine for gjennomføring av underveisvurderingen. I det følgende vil hver enkelt rutine beskrives og vurderes; Ukeplanen Planene inneholder rubrikken «Læringsmål. Eleven skal kunne:». Det er avsatt plass for hvert enkelt fag i planen. I ukeplanene er kompetansen formulert som tydelige læringsmål for noen fag, mens kompetanse i større grad beskriver det som skal gjøres i andre fag. Elevene skal blant annet vurdere egen kompetanse. Ved at læring beskrives som aktiviteten vil elevenes mulighet til å vurdere egen kompetanse reduseres. Egenvurdering/ukentlig vurderinger Det opplyses at elevene gjennomfører egenvurdering opp mot læringsmål hver uke. Denne vurderingen gjøres enten skriftlig eller muntlig. De ukentlige vurderingene ligger til grunn for elevsamtale og individuell utviklingsplan. Fylkesmannen har fått tilsendt eksempler på skriftlig egenvurdering, og har også gjennom intervjuene fått informasjon om hvordan elevens egenvurdering gjennomføres. Det er utarbeidet skjema for elevenes egenvurdering. Disse skjemaene har tre graderinger hvor eleven vurderer egen opplevelse av kompetanse på det enkelte området. Områdene som vurderes har sammenheng med arbeidet gjennom uka. I den ukentlige egenvurderingen blir elevene bedt om å vurdere områder knyttet til kompetanse, men også til aktiviteter. Elevsamtale/individuell utviklingsplan Dokumentene Fylkesmannen har fått tilsendt viser at Brekken skole har et system som viser god sammenheng mellom elevsamtale og utviklingssamtalen. Skjemaene for disse samtalene fokuserer på at elev og foresatte skal ta stilling til både faglige og sosiale områder. For å dokumentere at samtalen er gjennomført, skriver kontaktlærer elevens navn og dato for samtalen inn i eget skjema. Skjemaet leveres til rektor. Elevsamtale gjennomføres av kontaktlærer og dokumentet «forberedelse til utviklingssamtalen» ligger til grunn. Kontaktlærer og foresatte fyller i forkant av utviklingssamtalen ut skjemaet. Utviklingssamtalen munner ut i individuell utviklingsplan for hver enkelt elev. I forbindelse med faglig fokus, blir dette området inndelt i «Sterke

18 18 sider» og «Hva kan du bli bedre i?» Det framgår av skjemaet at aktuelle mål for perioden og grunnleggende ferdigheter skal beskrives for det enkelte fag. I dokumentasjonen er lærers forberedelsesskjema til utviklingssamtalen vedlagt. Under rubrikken «Lærers vurdering» skal lærer gi tilbakemelding på elevens kompetanse i det enkelte fag. Tilbakemeldingene er i stor grad positivt formulert og beskriver i noen grad kompetansen eleven har oppnådd i det enkelte fag. Det er imidlertid vanskelig å se en tydelig sammenheng mellom kompetansen som beskrives og kompetansemålene i læreplanen. Videre er mange av vurderingene som gjøres knyttet til hvordan eleven utfører arbeidet. Eksempler som kan nevnes her er fokus på hvordan eleven: fører oppgavene, arbeider, elevens aktivitet og interesse for faget. I noen sammenhenger vises det til at eleven har «god forståelse», det beskrives imidlertid ikke hva eleven har forståelse for. Videre vises det også til «flotte besvarelser», men det framkommer ikke hva eleven har mestret i disse besvarelsene. Fylkesmannen er av den oppfatning at Brekken skole har et system som er egnet til å gi elevene tilbakemelding. Det er imidlertid behov for å arbeide videre med å avklare hvilke tilbakemeldinger som skal gis for å sikre at eleven får begrunnet informasjon om sin faglige kompetanse med sikte på å stimulere til faglig utvikling. 5.3 Fylkesmannens konklusjon På Brekken skole får elevene i noen grad informasjon, gjennom læringsmål, om hvilke kompetansemål opplæringen er knyttet til. Elevene får i mindre grad kjennskap til hva det legges vekt på i vurderingen i fag. Skolen ivaretar ikke i tilstrekkelig grad kravet til at elevene skal få tilbakemeldinger som viser hva de mestrer og hva de må gjøre for å øke kompetansen sin i faget. Brekken skole har ikke en implementert rutine for halvårsvurdering og årsrapportering for spesialundervisning som oppfyller kravet til å formidle hva elevene mestrer i faget og hva eleven må gjøre for å øke kompetansen sin i faget. Elevene får være med å vurdere egen utvikling, men områdene elevene vurderer er ikke i tilstrekkelig grad knyttet opp mot kompetansen for fagene. 6. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 6.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. A: Skolen må ha en implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for systematisk å vurdere om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

19 19 B: Skolens rutine må for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, sikre at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø tilknyttet den enkelte elev blir vurdert, og skolen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. C: Skolen må ha en implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning. 6.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurdering Til grunn for Fylkesmannens vurdering under dette kontrollpunktet ligger det utfylte egenvurderingsskjemaet, i tillegg har Fylkesmannen mottatt: årshjul som viser obligatoriske kartlegginger for skolene i Røros kommune redegjørelse for hvordan Brekken skole følger opp den gjennomførte kartleggingen Årshjulet og redegjørelsen viser at Brekken skole har et system for hvordan de skal fange opp og følge opp elever som ikke har tilstrekkelig utbytte av den ordinære opplæringa. Årshjulet skolen har utarbeidet viser den skriftlige rutinen som skal ligge til grunn for den systematiske vurderinga av om eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringa. I tillegg til obligatoriske kartlegginger skal også lærerens underveisvurdering bidra til å vurdere om eleven har tilstrekkelig utbytte av opplæringa. Intervjuene ved Brekken skole viser at lærerne er klar over dette og de er tydelige på at dersom de opplever at en elev ikke har tilstrekkelig utbytte, snakker de med en gang med en annen lærer eller med rektor. Selv om rutinen ikke er skriftlig, framkommer det i intervju at slike bekymringer kan drøftes i de månedlige møtene med PPT eller i LP-grupper hver andre uke. Opplæringsloven 5-4 stiller krav til at skolen, for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringa, har rutine som sikrer at: arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø i tilknytning til den enkelte elev blir vurdert. Ut fra dette må skolen vurdere

20 20 og eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset ordinær opplæring for å imøtekomme elevens behov. Framgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Det kan ikke på bakgrunn av intervjuene og egenvurderingen konkluderes med at de ansatte ved Brekken skole i tilstrekkelig grad er kjent med hva det innebærer å vurdere arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø i tilknytning til elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringa. Imidlertid framkommer det at lærere er kjent plikten de har til å informere dersom de opplever elever som ikke har tilstrekkelig utbytte av opplæringa. Forholdene ved skolen er små og tette og dette medfører at slike utfordringer raskt blir drøftet både med kolleger og rektor. Når framgangsmåten for dette ikke er skriftliggjort og innarbeidet i personalet, vil den enkeltes lærers vurdering av situasjonen for den enkelte elev være avgjørende for om bekymring meldes. På bakgrunn av dette vil elevenes rett bli ivaretatt ulikt fra lærer til lærer og det vil i prinsippet kunne innvirke på den likeverdige behandlingen eleven skal møte uavhengig av hvilken lærer, skole eller kommune eleven får sin opplæring i. Skolens organisering og arbeid i LP-grupper vil imidlertid kunne være et fora hvor dette arbeidet i enda større grad kan struktureres og tydeliggjøres. Fylkesmannen har fått tilgang til dokumentet «Huskeliste prosedyrer ved behov for spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning», utarbeidet av PPT i Holtålen og Røros. I huskelisten beskrives det at bekymring skal meldes i notat til rektor av kontaktlærer og at dette kan skje gjennom hele året. Informasjon i intervju tilsier at denne henvendelsen skjer muntlig ved Brekken skole. Egenvurderingen og tilsendt dokumentasjon beskriver samme praksis. På bakgrunn av dette anbefales det at Røros kommune som skoleeier, bidrar til å utarbeide skriftlig rutine på området for å sikre elevenes rettigheter på dette området. Fylkesmannen anser at skolens rutine for å vurdere og melde behov for elever som har behov for spesialundervisning blir ivaretatt. Det finnes rutine som beskriver hvordan blant annet pedagogisk rapport skal utfylles og det gjennomføres månedlige møter med PPT for å ivareta elever som har behov for spesialundervisning. Fylkesmannen har ikke sett skriftlig rutine for dette arbeidet og anbefaler at slik rutine blir utarbeidet og innarbeidet i personalet. Det er viktig å se dette i sammenheng med vurderingen som blir gjort for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen har i tillegg til prosedyren «Vurdering av tilfredsstillende utbytte» og mal for pedagogisk rapport, et årshjul og en skriftlig prosedyre som viser «Obligatoriske kartlegginger for skolen i Røros». Planen viser tidspunkt for gjennomføring, ferdighet som skal kartlegges, for hvilket trinn og hvem som er ansvarlig. I egen redegjørelse er det beskrevet at resultatet fra kartleggingene skal gjennomgås på teamet sammen med spesialpedagogisk koordinator. I etterkant av denne gjennomgangen skal resultatene vurderes eventuelle tiltak skal iverksettes. Opplysninger i intervjuene bekrefter at dette er en kjent rutinene. Imidlertid framkommer det ikke opplysninger som på en strukturert måte viser hvordan resultatene eventuelt fører til vurdering av arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø med tanke på justeringer som kan føre til at eleven får tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringa. 6.3 Fylkesmannens konklusjon Brekken skole har rutine for hvordan obligatoriske kartlegginger skal gjennomføres, men ikke en implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk vurderer om elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. I intervju framkommer det at lærerne, dersom