TILSYNSRAPPORT VEDTAK

Transkript

1 Saksbehandler: Anna Beskow Vår dato: Vår referanse: /230 Deres dato: Deres referanse: Sandnes Friskole AS ved styrets leder Elveosen Sandnes TILSYNSRAPPORT VEDTAK Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Sandnes Friskole AS Org.nr Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO

2 Side 2 av 21 1 Innledning Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Om tilsynsrapporten Kort om Sandnes Friskole AS Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Skolens arbeid med opplæringen i fag rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Virksomhetsbasert vurdering Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratets reaksjoner Pålegg om retting Oppfølgning av tilsynsresultatene Klagemulighet...20

3 Side 3 av 21 1 Innledning Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skoler godkjent etter lov om private skolar med rett til statstilskott (privatskoleloven) av 4. juli 2003 nr. 84, jf. 7-2 første ledd. Det rettslige grunnlaget for tilsynet er privatskoleloven (psl.) med forskrifter og forutsetningene i den enkelte skoles godkjenning i forbindelse med tillatt øvre elevtall og utdanningsprogram. Rettslige plikter etter annen lovgiving og regelverk kontrolleres i den grad privatskoleloven med forskrifter eller skolens godkjenning henviser til det. Dersom det under tilsynet avdekkes forhold i strid med de rettslige kravene som stilles til skolen, kan Utdanningsdirektoratet reagere på dette i henhold til privatskolelovens reaksjonsbestemmelse 7-2a. Mulige reaksjoner etter denne bestemmelsen er pålegg om retting, tilbakeholdelse av statstilskudd, tilbakekreving av statstilskudd og tilbaketrekking av skolens godkjenning. Utdanningsdirektoratets tilsyn med private skoler er offentlig myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I denne rapporten presenteres Utdanningsdirektoratets foreløpige vurderinger og konklusjoner i forbindelse med det tilsynet som er ført med Sandnes Friskole AS, heretter kalt Sandnes Friskole, i perioden fra og med 14. januar 2015 til og med dags dato. 1.1 Tema for tilsynet Det overordnede tema for dette tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Under denne overskriften har Utdanningsdirektoratet kontrollert følgende undertemaer: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, jf. privatskoleloven 2-3 og 3-6 Virksomhetsbasert vurdering, jf. forskrift til privatskoleloven 2-1 Forhold som ikke nevnes i denne rapporten, har ikke blitt vurdert av Utdanningsdirektoratet. 1.2 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Sandnes Friskole AS ble åpnet gjennom brev 14. januar Skolen ble i brevet pålagt å legge fram ulik type dokumentasjon for Utdanningsdirektoratet. Styret har etterkommet Utdanningsdirektoratets pålegg om dokumentasjon. En foreløpig tilsynsrapport ble sendt styret 27. mai I den presenterte Utdanningsdirektoratet sine foreløpige vurderinger og konklusjoner. Styret kunne kommentere på innholdet i den foreløpige rapporten. Utdanningsdirektoratet mottok styrets uttalelse 12. juni 2015.

4 Side 4 av 21 I de tilfeller Utdanningsdirektoratet konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt betegnes dette som brudd på regelverket. Brudd på regelverket følges opp av pålegg om retting eller andre reaksjoner etter privatskoleloven 7-2a. Med brudd på regelverket menes forhold som er i strid med krav som følger av privatskoleloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne og krav som stilles i godkjenningen. Med pålegg menes rettslig bindende krav til skolen om å foreta visse endringer for å rette opp bruddene på regelverket. Hjemmelen for pålegg om retting er privatskoleloven 7-2a første ledd. I egenskap av å være øverste organ etter privatskoleloven, er det skolens styre som er adressat for eventuelle pålegg som gis i tilsynet. 1.3 Om tilsynsrapporten Tilsynsrapporten som vi nå oversender til skolen, er utformet på bakgrunn av opplysninger som blant annet framkommer i: innsendt dokumentasjon fra styret/skolen (se oversikt i vedlegg) intervju med åtte ansatte og fem elever ved skolen informasjon på skolens nettsted Tilsynsrapporten har status som enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd. Enkeltvedtak kan påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Se mer om klageadgang og regler for dette i kapittel 7. 2 Kort om Sandnes Friskole AS Sandnes Friskole ligger i Sandnes kommune i Rogaland. Skolen ble i vedtak av 28. april 2004 godkjent etter friskoleloven for inntil 280 elever på årstrinn. Per 1. oktober 2014 hadde skolen til sammen 116 elever. I perioden januar-juni 2015 mottar skolen kr ,- i statstilskudd (elevtilskudd). Foruten kontroll av skolens årsregnskap har ikke Utdanningsdirektoratet tidligere ført tilsyn med skolen.

5 Side 5 av 21 3 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen 3.1 Skolens arbeid med opplæringen i fag rettslige krav Daglig leder skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Skolen skal drive virksomheten sin etter godkjente læreplaner, jf. privatskoleloven 2-3. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Daglig leder må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. privatskoleloven 4-1. Daglig leder skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til privatskoleloven 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til privatskoleloven 3-1 tredje ledd. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med det trinnet de begynner med karakter, skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Daglig leder må organisere arbeidet for å sikre at undervisningspersonalet informerer elevene om hva de vektlegger i vurderingene av elevenes prestasjoner. Daglig leder skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP-en. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter skolens godkjente læreplan, jf. privatskoleloven 2-3 og forskrift til privatskoleloven 3-1 tredje ledd. Daglig leder må sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. Privatskoleloven 3-6, jf. opplæringsloven 5-5, hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. privatskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06 eller en annen godkjent læreplan. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen, og vise hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. privatskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innholdet i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06 eller en annen godkjent læreplan som skolen er forpliktet til å følge.

6 Side 6 av 21 Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtak om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. privatskoleloven 3-6 første ledd jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. privatskoleloven 3-6 første ledd jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06 eller en annen godkjent læreplan som skolen er forpliktet til å følge, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må også dette komme klart frem i IOP-en. Det må komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge den ordinære opplæringen (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 3.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger I vedtak av 28. april 2004 fikk Sandnes Friskole godkjenning etter den daværende friskoleloven. Skolen skulle følge Læreplanverket for den 10 årige grunnskolen (L97) med enkelte avvik, blant annet en egen læreplan i faget kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL). Etter innføringen av Kunnskapsløftet skulle skolen bruke Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) i grunnskolen, med unntak av avvikene gitt i skolens godkjenning. I LK06 er det utviklingen av elevenes kompetanse som er det sentrale, og derfor angir læreplanene mål for den kompetansen elevene og lærlingene skal ha etter ulike trinn. Skolen må forankre, videreutvikle og tilpasse kompetansemålene lokalt. På Sandnes Friskole utarbeider de en årsplan for hvert fag. Det fremgår av skolens årshjul at årsplanene skal være innlevert innen en bestemt frist. For skoleåret 2014/15 var fristen 19. september Læreren ble minnet om fristen i ledelsens «Ukeinfo» til de ansatte. I intervju opplyste lærerne at ledelsen følger dem opp ved å ha frister for ferdigstillelse av årsplanene, og ved sende ut påminnelser når fristen nærmer seg. Sandnes Friskole har en mal for årsplanene som hver enkelt faglærer bruker til å skrive en plan for sitt fag. Alle planene ligger i Dropbox, hvor alle har tilgang til alle planene. Planene for tidligere år ligger også i Dropbox, slik at lærerne kan gjenbruke deler av planene og samkjøre planene, der det er nødvendig. Skolens mal inneholder felter for tema/uke, lærestoff, læringsmål, kompetansemål, grunnleggende ferdigheter, arbeidsmåter og vurdering. Feltene i malen er obligatoriske, men ut over de obligatoriske feltene har lærerne mulighet til å tilpasse planene til egne behov. Det er blant annet noen forskjeller i hvordan grunnleggende ferdigheter er innarbeidet i planene.

7 Side 7 av 21 Skolens ledelse, som består av rektor og inspektør, leder arbeidet med utforming av årsplaner og kompetansemål på skolen. På planleggingsdagene høsten 2014 ga ledelsen felles informasjon, og det var satt av tid til praktisk arbeid for lærerne. Informasjonen omhandlet utarbeiding av årsplan, kompetansemål og synliggjøring av vurderingsarbeidet. Planarbeidet er viktig på skolen, og ledelsen skaper rom for planarbeidet. I det siste har skolen blant annet hatt fokus på grunnleggende ferdigheter og hvordan de skal innarbeides i planene. Under intervju opplyser rektor at ledelsen ikke kvalitetssikrer planene. Hvis enkelte lærere ber om tilbakemeldinger får de det, men til nå har de ikke hatt praksis for å gjennomgå planene. Skolens inspektør opplyser imidlertid at han gjennomfører stikkprøvekontroller av planene. Der han ser behov for endringer, gir han direkte tilbakemeldinger til læreren. Utdanningsdirektoratet vurderer at en stikkprøvekontroll av planene, sammen med tiltakene beskrevet over, vil være en måte å sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemålene i faget. Rektor kan delegere oppgaver knyttet til kvalitetssikring av planer til andre ansatte ved skolen, så lenge rektor følger opp at oppgavene blir utført på en tilfredsstillende måte. Da rektor ikke er kjent med at inspektøren gjennomfører en slik stikkprøvekontroll, har han ikke den nødvendige informasjon til å påse at lærerne knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget. I sin tilbakemelding av 12. juni 2015 opplyser skolen at de har utarbeidet et nytt terminrapportskjema. Skjemaet skal benyttes av alle skolens lærere til å rapportere at de har gjort forskjellige aktiviteter knyttet til registrering av elevopplysninger, undervisningen, vurdering i fag og annet. Terminrapportskjemaet er knyttet til skolens standarder «Forventninger til fag- og timelærere» og «Forventninger til kontaktlærere». Terminrapporten skal leveres til administrasjonen senest 15. desember og 1. juni. Bruk av en slik terminrapport vil være en måte for skolens ledelse å sikre at lærerne knytter opplæringens innhold til kompetansemålene. Terminrapporten og standardene er nylig utarbeidet. Standardene er forankret i kollegiet og skal være innført på skolen. Det fremgår ikke av skolens tilbakemelding at terminrapporten er benyttet for inneværende termin. Rektor skal sikre at lærerne ivaretar elevenes rett til å kjenne til målene, hva som blir vektlagt i vurderingen av deres kompetanse og hva som er grunnlaget for vurderingen. Kompetansemålene beskriver hva som er målet for opplæringen, mens kjennetegn på måloppnåelse beskriver hva læreren legger vekt på i vurderingen av om målene er nådd. På Sandnes Friskole er kompetansemål og kjennetegn på måloppnåelse formidlet til elevene gjennom årsplanene, ukeplanene og i klasserommet. Høsten 2013 startet de arbeidet med å utvikle en standard for Sandnes Friskole. Standarden inneholder fire prinsipper for god underveisvurdering og flere eksempler på hvordan de skal implementeres i praksis, som for eksempel «læringsmålene må med på ukeplanen», «gi elevene god informasjon om hva som forventes» og tips for utarbeidelse av vurderinger der tilbakemeldinger og fremovermeldinger inngår. Etter at skolen ble med i pulje 5 av Vurdering for Læring, har de satt arbeidet med standarden litt på vent, da de ønsket å øke kompetansen hos hele undervisningspersonalet gjennom arbeidet med Vurdering for Læring. Dette vil gjøre det lettere å involvere hele undervisningspersonalet i arbeidet med å ferdigstille standarden, og sørge for at den blir implementert hos hele personalet. I sin tilbakemelding på varselet har skolen oversendt sine to nye standarder «Forventninger til fag- og timelærere» og «Forventninger til kontaktlærere».

8 Side 8 av 21 Deltakelsen i Vurdering for Læring har ført til at hele skolen arbeider sammen om å utvikle egen vurderingspraksis. De har i tillegg etablert et nettverk med noen andre skoler i nærområdet. Sammen gjennomfører de storsamlinger der et hovedtema er vurderingskompetanse. Et annet av ledelsens tiltak er å sette av tid til arbeid og diskusjoner på skolen. På skolens planleggingsdager i august 2014 og personalseminaret i november 2014 var vurderingspraksisen et viktig tema. Temaet tas i tillegg opp på personalmøter og i andre sammenhenger. Ledelsen har tett kontakt med lærerne. Gjennom uformelle samtaler og andre kontaktpunkter danner de seg et inntrykk av hvordan hver lærer utfører vurderingsarbeidet og hva de vektlegger i opplæringen. Ledelsen på skolen er kjent med at det er noe varierende praksis hos lærerne, og de arbeider målrettet med å øke kompetansen hos hele undervisningspersonalet. Svarene fra spørreundersøkelsen som ble gjennomført blant fire klasser på skolen viser at det er store ulikheter mellom de enkelte lærerne. Hver klasse svarte på spørsmål om et fag. I en klasse svarte kun 3 av 11 elever ja på spørsmålet om de visste hvilke vurderingskriterier læreren benyttet. Etter Utdanningsdirektoratets vurdering arbeider skolen med å øke vurderingskompetansen på skolen. Tiltakene de har iverksatt og arbeidet de gjør er egnet til å skape en god vurderingspraksis. På det nåværende tidspunktet er de nye føringene for vurdering allikevel ikke implementert blant alle skolens lærere. Skolens ledelse sikrer dermed ikke at hele undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse og hva som er grunnlaget for vurderingen. Det samme gjelder for skolens nye standarder og terminrapporter. Å implementere nye standarder og ny praksis tar tid. Standardene er forankret i personalet, men for den enkelte lærer vil det kunne ta tid å endre egen praksis. Standardene inneholder videre flere elementer som ikke kan være implementert, blant annet knyttet til utarbeidelse av årsplaner og gjennomføring av halvårsvurdering, da standarden er utarbeidet etter at disse aktivitetene ble gjennomført våren Utdanningsdirektoratet vurderer at innføringen av standardene og terminrapporten vil være en måte for skolens ledelse å sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse og hva som er grunnlaget for vurderingen. Flere av kompetansemålene i LK06 strekker seg over flere år. I grunnskolen er det vanlig at kompetansemålene beskriver hvilken kompetanse elevene skal ha etter 4., 7. og 10. årstrinn. Skolen må dermed sørge for at opplæringen dekker alle kompetansemålene i skolens godkjente læreplaner for alle elevene over flere årstrinn. På Sandnes Friskole har de utarbeidet et system med et skjema for fordelingen av kompetansemålene på småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet. I skjemaet for hvert fag er det en beskrivelse av alle kompetansemålene og felter for hvert trinn slik at de enkelt kan fordeles på de enkelte årstrinnene. Dette systemet er nylig etablert, og er ikke fullt ut implementert på skolen. I sin tilbakemelding på varselet opplyser skolen at dette systemet nå er fullt ut implementert på skolen. IOP-ene til den enkelte elev skal samkjøres med klassens planer, og samsvaret mellom IOP og klassens planer vil dermed være dekket av det nye systemet. Det nye systemet er nå implementert på skolen, og skolens ledelse sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP-en.

9 Side 9 av 21 Elever med vedtak om spesialundervisning Skolen har et spesialpedagogisk team som har et eget ansvar for de elevene som ikke har et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Teamet består av rektor og en lærer som fungerer som koordinator for spesialpedagogikk (spes.ped.koordinator). Teamet har faste møter hver uke. Sandnes Friskole har et dokument med oversikt over frister for IOP, et skjema med ansvarsfordelingen mellom rektor og spes.ped.koordinator, en årsplan for spes.ped. og en prosedyre for skriving av IOP. I tillegg har skolen en egen mal for IOP. Denne malen er obligatorisk og er tatt i bruk for alle skolens elever med vedtak om spesialundervisning. Skolens spesialpedagogiske team har et overordnet oppsyn med alle skolens IOP-er. IOP-ene kvalitetssikres i tre ledd, av kontaktlærer, spes.ped.koordinator og rektor. Skolen har klare rutiner for elevene med vedtak om spesialundervisning, og rutinene følges i praksis. Alle skolens lærere var kjent med hva de skulle gjøre med elevene som hadde vedtak om spesialundervisning og alle elevene som hadde vedtak om spesialundervisning, fikk en IOP. IOP-en skal utarbeides på bakgrunn av enkeltvedtaket om spesialundervisning og innholdet i IOP-en skal være i samsvar med enkeltvedtaket. Sandes Friskole sin prosedyre og mal tilrettelegger for at koblingen mellom sakkyndig vurdering, enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP er klar og tydelig. Malen henviser gjentatte ganger til at sakkyndig vurdering skal benyttes som grunnlag og at enkeltvedtakets beskrivelse skal være førende for utarbeidingen av IOP-en. Under intervjuene fremkom det at det var mindre avvik fra vedtaket i to IOP-er. I den ene saken gjaldt det et vedtak som gjaldt to skoleår, hvor vedtaket ikke tok høyde for at fagets timeantall var forskjellig på de to trinnene. Den andre saken gjaldt en elev som hadde fått et endret behov for spesialundervisning i løpet av skoleåret. Her hadde skolen kontaktet PPT og fått en ny sakkyndig vurdering, men de hadde enda ikke mottatt det nye vedtaket fra kommunen. Skolens behandling av de to sakene bekrefter at skolen har et bevisst forhold til enkeltvedtak og IOP, og at IOP-ene sjekkes nøye for samsvar med enkeltvedtak. Skolen har sannsynliggjort at elevenes IOP-er er i samsvar med enkeltvedtakene. For de elevene som har avvik fra LK06 eller annen godkjent læreplan fremkommer dette avviket tydelig i IOP-en. Elevens egne mål, både knyttet til enkelte fag og læreplanens generelle del, fremkommer tydelig i IOP-en. Det samme gjelder innholdet i opplæringen. Det fremkommer videre i IOP-en i hvilken grad eleven skal følge klassens plan og når elevens plan fraviker klassens plan. Oppsummering På det nåværende tidspunkt sikrer ikke skolens ledelse at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget, jf. privatskoleloven 2-3 og 4-1, jf. forskrift til privatskoleloven 3-1 og 3-2. Skolens ledelse sikrer ikke at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av elevenes kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen, jf. privatskoleloven 2-3 og 4-1, jf. forskrift til privatskoleloven 3-1 og 3-2. Skolens ledelser sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP-en, jf. privatskoleloven 2-3 og 4-1, jf. forskrift til privatskoleloven 3-1 og 3-2.

10 Side 10 av 21 Skolens arbeid med individuelle opplæringsplaner ved skolen er i samsvar med opplæringsloven 5-5, jf. privatskoleloven 3-6. Skolen utarbeider en IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning og IOP-en er i samsvar med enkeltvedtaket. IOP-en har egne mål for opplæringen når denne skal avvike fra skolens godkjente læreplan, og de har en implementert rutine for å sikre at IOP-en er samordnet med klassens planer. 3.3 Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte rettslige krav Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller fra en annen godkjent læreplan skolen er forpliktet til å følge, eller hvilke mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal kjenne målene for opplæringen, jf. forskrift til privatskoleloven 3-1 tredje ledd. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Lærerne skal forklare målene slik at elevene forstår hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til privatskoleloven 3-1 tredje ledd. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett, eller at elevene kan få den ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til privatskoleloven 3-2. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan være både skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til privatskoleloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha en implementert rutine som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene, og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse i forhold til kompetansemålene i den læreplanen skolen har fått godkjent etter privatskoleloven 2-3, jf. forskrift til privatskoleloven Halvårsvurderingen skal gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Elevene skal få halvårsvurdering uten karakter gjennom hele grunnopplæringen. Dette gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor være både skriftlig og muntlig.

11 Side 11 av 21 Elever som skal ha karakter, skal også få vurdering uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. Skolen må ha en implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, én gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP-en, jf. privatskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 3.4 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Underveisvurdering Sandnes Friskole har det siste året arbeidet svært aktivt med å forbedre sin vurderingspraksis. De deltar blant annet i pulje 5 i Vurdering for læring og samarbeider med flere andre skoler i Rogaland i et regionalt nettverk. Under personalseminaret i november 2014 var ett av hovedtemaene for turen de fire prinsippene for vurdering og utvikling av skolens vurderingskultur. De gjennomførte blant annet et gruppearbeid, hvor de skulle besvare spørsmål som «Hvordan lager du tydelige mål?», «Hva gjør du for å vite om elevene har forstått målene?» og «Hvordan tilrettelegger du for at elevene dine får gode og forståelige kriterier?». Under intervjuene med lærerne fremkom det videre at de har fortsatt dette arbeidet i det daglige på skolen. Alle i undervisningspersonalet er involvert, men noen har kommet lengre enn andre. Ledelsen på skolen er kjent med at det er noe varierende praksis hos lærerne, og de arbeider målrettet med å øke kompetanse hos hele undervisningspersonalet. Elevene får informasjon om målene i årsplanene, i ukeplanene og muntlig og skriftlig i timene. I forbindelse med tilsynet gjennomførte vi en enkel spørreundersøkelse blant fire av skolens klasser. Hver klasse svarte på spørsmål om et fag. Av de 71 elevene som besvarte spørsmålene, svarte 87 prosent at lærerne forklarte målene i faget, slik at de forstod hva de skulle lære. Det samme fremkom i intervjuene med elevene. Generelt opplevde elevene at de fikk god veiledning i målene for opplæringen, selv om det var noen forskjeller mellom fag og lærerne. Dette gjaldt for elevene som fulgte den vanlige læreplanen og for elevene som hadde IOP. Etter en samlet vurdering mener Utdanningsdirektoratet at skolens praksis er i samsvar med regelverket når det gjelder elevenes rett til veiledning fra lærerne om hvilke kompetansemål fra læreplanen opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med hva som legges vekt på i vurderingen av det enkelte fag. I dokumentasjonen og intervjuene fremkom det mange eksempler på situasjoner der dette ble gjort. Både i spørreundersøkelsen og intervjuene ga elevene uttrykk for at de i stor grad opplever at de vet hva de blir vurdert etter. Det var imidlertid noe variasjon fra fag til fag. Kroppsøving ble trukket frem som et fag hvor det var mindre klare

12 Side 12 av 21 vurderingskriterier. Resultatene fra spørreundersøkelsen bekreftet dette. For faget kroppsøving svarte kun 3 av 11 elever ja på spørsmålet om de visste hvilke vurderingskriterier læreren benyttet. For faget kunst og håndverk svarte 20 av 22 elever ja på samme spørsmål. Samlet for de fire fagene svarte 60 prosent av elevene ja på dette spørsmålet. En viktig del av skolens vurderingspraksis, er at elevene skal få tilbakemeldinger om det de mestrer i fagene og veiledning i hva de må gjøre for å øke egen kompetanse. Svarene på spørreundersøkelsen var noe dårligere her, og det var fremdeles variasjon mellom fagene. I samfunnsfag svarte kun 5 og 7 elever av 22 elever ja på disse to spørsmålene. Samlet svarte 52 prosent av elevene ja på disse to spørsmålene. Elevene skal involveres vurderingen av eget arbeid, kompetanse og faglig utvikling gjennom året. På de to spørsmålene om dette temaet svarte kun 32 prosent av elevene ja. I kroppsøving svarte kun 1 av 11 elever ja på spørsmålet om de fikk være med på å vurdere eget arbeid i faget. Skolen arbeider aktivt med å forbedre og utvikle sin vurderingspraksis, og i mange fag er vurderingspraksisen svært god. Det fremkommer imidlertid tydelig at praksisen er varierende blant ulike lærere og fag. Denne variasjonen innebærer at ikke alle elevene får oppfylt sin rett til underveisvurdering. I sin tilbakemelding på varselet har skolen fremhevet dette arbeidet. De viser blant annet til at de omarbeidet standardene «Forventninger til fag- og timelærere» og «Forventninger til kontaktlærere» for å få med de ulike elementene av vurderingsforskriften. Standardene har blitt behandlet i kollegiet og skal nå være innført på skolen. De har videre utarbeidet en terminrapport som alle lærerne skal benytte. For den enkelte lærer vil terminrapporten fungere som både en påminnelse og egenvurdering. Elevene har rett til en vurderingspraksis i samsvar med regelverket i alle fag, og svarene på spørreundersøkelsen samt intervjuene viser at skolen ikke helt har oppnådd dette. Skolen har iverksatt et godt arbeid for å endre sin praksis, men vi finner ikke det sannsynliggjort at praksisen på det nåværende tidspunktet er endret. Alle lærerne veileder ikke elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget, gir ikke elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene, veileder ikke elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i det enkelte faget og sørger ikke for å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid. Halvårsvurdering Sandnes Friskole gjennomfører halvårsvurdering på høsten og våren. Elevene har først en samtale med kontaktlærer, og ca. to uker senere en samtale med foreldre og kontaktlærer. Det er rektor som administrerer uken for halvårsvurderingene, og han er selv til stede på skolen når samtalene gjennomføres. Tidspunktene for samtalene fremgår av skolens årshjul, og de gjennomføres vanligvis i midten av oktober og mars. Elevene på ungdomstrinnet får karakterer i midten av januar og i juni, med unntak av standpunktkarakterene i skriftlige fag for 10. klasse som gis i mai. Elever på ungdomstrinnet skal ha karakterer i forbindelse med halvårsvurderingen. Dette innebærer at det må være en viss nærhet mellom karakterene og halvårsvurderingen. Karakteren kan gis noe tid etter at halvårsvurdering er gjennomført, men ikke senere enn at karakteren gjenspeiler den kompetansen som ble beskrevet i halvårsvurderingen. Det skal være direkte samsvar mellom halvårsvurderingen og karakteren som fastsettes. Perioden mellom samtalene i mars og oktober og karakterene i januar og juni, er for lang til at dette kravet er oppfylt. Perioden på ca. tre måneder mellom halvårsvurdering og karakterene er så lang at det er vanskelig å si at karakteren gjenspeiler den kompetansen eleven hadde på tidspunktet for halvårsvurderingen. I sin tilbakemelding opplyser skolen at de nå har endret tidspunktet for halvårsvurdering til slutten av

13 Side 13 av 21 november. Vi understreker at det er avgjørende at det er direkte samsvar mellom halvårsvurderingen og karakteren som fastsettes. Hvis det skjer endringer mellom halvårsvurderingen og karakter, må det gis en ny halvårsvurdering. Skolen har valgt å benytte en mal for halvårsvurderinger på barnetrinnet. Malen har bokser for informasjon om orden, oppførsel, sosial situasjon, norsk, matte, engelsk, andre fag, annet og arbeidsmål. På ungdomstrinnet benytter de en litt annen mal som har bokser for informasjon om mål, kommentar og karakter for hvert enkelt fag, i tillegg til sosialt, oppførsel og fravær. I forslaget til standard kommer det tydelig frem at halvårsvurderingen må inneholde både vurdering av og fremovermeldinger på elevenes faglige arbeid. Alle faglærerne har ansvar for å fylle ut et skjema for hver elev. Kontaktlærerne følger opp at alle faglærerne har fylt ut skjemaet for sine fag. Hvis noen mangler, purrer de først faglæreren selv. Hvis dette ikke fører frem, kontakter de ledelsen som purrer faglærer. I tillegg informerer ledelsen fortløpende om tidspunkt for samtalene og minner lærerne om at skjemaene skal fylles ut. Dette gjøres blant annet i ukeinfo fra ledelsen og på e-post. Gjennomgangen av de innsendte halvårsvurderingene, viser at vurderingene er oversiktlige og omfatter alle fagene eleven har. De fleste beskriver elevens kompetanse i forhold til kompetansemålene, men de er gjennomgående litt svakere når det gjelder veiledning om hvordan eleven kan øke sin kompetanse i faget. Selv om det er mange gode og konkrete tilbakemeldinger, er det flere eksempler på at tilbakemeldingene er begrenset til utsagn som «kunne vært mer aktiv i timene», «gjøre leksa grundig» og «kunne hatt bedre kondisjon». Denne typen tilbakemeldinger er lite egnet til å gi eleven veiledning i hvordan han eller hun kan øke sin kompetanse i faget. Rektor opplyser at de kommer til å endre malene og legge inn et punkt som gir føringer til lærer om gi tilbakemeldinger som veileder elevene om hvordan de kan øke kompetansen sin. I sin tilbakemelding på varselet har skolen vedlagt nye maler for halvårsvurderingen. I begge malene er det tydelig fremhevet at elevene skal ha tilbakemeldinger om hvordan de kan øke sin kompetanse i fagene. Årsrapport for elever med IOP Etter skolens årsplan for spes.ped. skal det skrives årsrapport for alle elevene med IOP i mai/juni. Spes.ped.koordinator sender ut en e-post med påminnelse om dette. For skoleåret 2013/14 ble e-posten sendt ut 5. mai Det fremgår klart at årsrapporten skal inneholde en vurdering om målene satt for skoleåret er nådd eller ikke. Dette fremgår også i skolens prosedyre for skriving av IOP som har et eget punkt om årsrapporten. Skolen har klare rutiner for utarbeidelse av årsrapport, og rutinene følges i praksis. Alle skolens lærere var kjent med hva de skulle gjøre med elevene som hadde vedtak om spesialundervisning. Oppsummering Sandnes Friskole arbeider aktivt med å forbedre sin vurderingspraksis og den individuelle underveisvurderingen som elevene har krav på. Elevene får veiledning fra lærerne om hvilke kompetansemål fra læreplanen opplæringen er knyttet til. Skolens nåværende praksis når det gjelder at alle lærerne skal veilede elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget, gi elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene, veilede elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i det enkelte faget og sørge for å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid er ikke i samsvar med regelverket, jf. forskrift til privatskoleloven 3-2, 3-11, 3-12 og 3-13, jf. privatskoleloven 3-6, jf. opplæringsloven 5-5.

14 Side 14 av 21 Sandnes Friskole gjennomfører halvårsvurderinger der elevene får informasjon om sin kompetanse i fagene, men skolen sikrer ikke at alle elevene får veiledning om hvordan de kan øke kompetansen sin. For elevene på ungdomstrinnet, må skolen sørge for nærhet i tid mellom halvårsvurdering og karakter, slik at karakterene gjenspeiler den kompetansen som ble beskrevet i halvårsvurderingen, jf. forskrift til privatskoleloven 3-2, 3-11, 3-12 og 3-13, jf. privatskoleloven 3-6, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen har en implementert rutine som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en, jf. forskrift til privatskoleloven 3-2, 3-11, 3-12 og 3-13, jf. privatskoleloven 3-6, jf. opplæringsloven Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning rettslige krav Skolen må ha en implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til privatskoleloven 3-11 fjerde ledd, jf. privatskoleloven 3-6 og opplæringsloven 5-1 og 5-4. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for å vurdere systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha en implementert rutine som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på denne vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. privatskoleloven 3-4a. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. privatskoleloven 3-6 første ledd jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha en implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning, og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til daglig leder. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter privatskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-4, konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. privatskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning starter så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til daglig leder når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning.

15 Side 15 av Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Skolen har mange elever med spesielle behov, og de har et stort fokus på at alle elevene skal få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen har et eget årshjul for gjennomføring av ulike kartleggingsprøver, i tillegg til den kartleggingen som foretas av lærerne i klasserommet. Ifølge årsplanen for spes.ped.teamet, skal de informere om de ulike kartleggingene, behandle henvisninger av nye elever, følge opp tiltak og eventuelt henvise videre til PPT der det er nødvendig. Teamet veileder lærerne om faglig opplegg og undervisningsmateriell, både innen spesialundervisning og vanlig klasseundervisning. Teamet har fast kontortid hver mandag hvor de er tilgjengelige for samtaler med lærerne. Det fremkommer i intervjuene med lærerne at dette tilbudet er kjent og blir benyttet. På skolens personalseminar høsten 2014 ble det blant annet nevnt at underveisvurderingen er et redskap i læreprosessen som skal brukes som «grunnlag for tilpasset vurdering». I alle intervjuene kom det frem at lærerne er aktivt opptatt av løpende å vurdere om elevene har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Alle lærerne beskriver at de har egne tiltak de benyttet for å tilpasse arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø. De iverksetter tiltakene der de så behov. Flere mente at størrelsen på klassene gjorde det enklere å tilpasse undervisningen til elevene i klassen. De benyttet seg samtidig av spes.ped.teamet når de hadde behov for ytterligere hjelp. Ved både uformelle og formelle kontakter mellom lærerne og spes.ped.teamet kan enkeltlærere få hjelp til å vurdere aktuelle tiltak og hvordan tiltakene kan iverksettes. Skolen har et stort utvalg tiltak som blant annet lesetrening, bruk av annet læreverk, stasjonstrening i klassen og muntlige prøver i stedet for skriftlige, som de iverksetter der det er behov. For elevene som ikke får tilfredsstillende utbytte av tilpasset opplæring, har skolen en implementert rutine for å melde dette til skolens spesialpedagogiske team. Det er utarbeidet et eget skjema for henvisning til spes.ped.teamet der det blant annet skal beskrives hva problematikken er, hvilke tiltak som er gjort i klassen og hvilke tester som er gjennomført. På baksiden av skjemaet skal spes.ped.teamets oppfølging noteres. Her skal tiltak, tidsramme, dato for ny evaluering, evaluering og videre tiltak føres opp. Teamet har en implementert rutine for sin behandling av denne typen henvisninger, som blant annet inkluderer oppmelding til PPT for vurdering av elevens behov for spesialundervisning der tilpasset undervisning ikke er nok. Dette fremgår av henvisningsskjemaet og årsplan spes.ped. I ansvarsfordeling for spes.ped.teamet er også oppfølging av henvisninger oppført som et eget punkt. Oppsummering Skolen sikrer at den enkelte elevs utbytte av opplæringen blir systematisk vurdert og fulgt opp ved at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. For elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø og det iverksettes tiltak. Lærerne vurderer om elevene har behov for spesialundervisning, og lærerne melder behov for spesialundervisning til det spesialpedagogiske teamet, der rektor er medlem. Skolens praksis er i samsvar med forskrift til privatskoleloven 3-11 fjerde ledd, jf. opplæringsloven 5-1 og 5-4, jf. privatskoleloven 3-4a og 3-6.

16 Side 16 av 21 4 Virksomhetsbasert vurdering 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt og utdypet de rettslige kravene for tilsynet med virksomhetsbasert vurdering. Alle de rettslige kravene bygger på privatskoleloven 5-2 tredje ledd, jf. forskrift til privatskoleloven 2-1. Skolen skal vurdere hvilket kunnskapsgrunnlag som kreves for å vite om alle elevgruppene når målene i læreplanen, og bruke grunnlaget til å vurdere om de når målene. Skolen skal jevnlig vurdere om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til at elevene når målene i den læreplanen skolen har fått godkjent etter privatskoleloven 2-3, jf. forskrift til privatskoleloven 2-1. For at skolen skal kunne vurdere om elevene når målene, må de etablere et kunnskapsgrunnlag. Skolen må vurdere hvilket grunnlag som gir et godt bilde av om alle elevgruppene når målene. I tillegg til egne kilder og undersøkelser kan Elevundersøkelsen, nasjonale prøver og eksamensresultater være aktuelle kilder. Når skolen har fått et kunnskapsgrunnlag, må de bruke dette til å vurdere i hvilken grad elevene når målene for opplæringen. Skolen kan for eksempel sammenligne måloppnåelsen med tidligere målinger for skolen eller gjennomsnittlig nivå kommunalt og nasjonalt. Dette kan gi skolen et grunnlag til å reflektere over i hvor stor grad elevene har nådd målene, og om det er behov for endringer. Skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen basert på konklusjonen om elevenes måloppnåelse fra relevante kilder. Den virksomhetsbaserte vurderingen skal gi skolen informasjon om deres arbeid og organisering bidrar til at elevene når målene i læreplanen. Hvis skolen konkluderer med at måloppnåelsen ikke er god nok, må skolen vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. Vurderingen skal identifisere hvilke endringer som best kan øke måloppnåelsen for elevene. Det er derfor viktig at kunnskapsgrunnlaget er relevant. Skolen skal iverksette endring dersom den virksomhetsbaserte vurderingen viser behov for dette. Hensikten med den virksomhetsbaserte vurderingen er å øke måloppnåelsen på skolen. Når skolen gjennom vurderingen avdekker mangler og forbedringsområder, må den sørge for å iverksette nødvendige endringer for å øke måloppnåelsen. Skolen skal ha en bred og representativ medvirkning i arbeidet med virksomhetsbasert vurdering. Skolen må involvere alle berørte parter på skolen i både analysen og arbeidet med konklusjonen. Det er særlig viktig å involvere lærerne. De gjennomfører opplæringen og er de som har best kunnskap om den opplæringen skolen gir. For å kunne vurdere årsaken til en eventuelt utilstrekkelig måloppnåelse, er synspunkter fra lærerne nødvendig. Skolen kan involvere elevene i arbeidet med virksomhetsbasert vurdering. Skolen vurderer for øvrig hvem som skal delta ut fra temaene som berøres. Skolen skal ha en rutine for når den virksomhetsbaserte vurderingen skal gjennomføres, og den skal samsvare med rettskrav knyttet til gjennomføringen (kunnskapsgrunnlag, måloppnåelse, relevans, vurdering av virksomheten, iverksetting av endring og medvirkning).

17 Side 17 av 21 Den virksomhetsbaserte vurderingen må planlegges og utføres systematisk. Skolen må gjennomføre virksomhetsbasert vurdering jevnlig, jf. forskrift til privatskoleloven 2-1. For å sikre at dette blir ivaretatt, må skolen ha en implementert skriftlig rutine for når den virksomhetsbaserte vurderingen skal foretas. En forsvarlig virksomhetsbasert vurdering er en nødvendig forutsetning for at skolene skal kunne avdekke eventuelle behov og iverksette nødvendige tiltak. I utgangspunktet skal vurderingen gjennomføres årlig, men det må anvendes skjønn hvor tidsbruk vurderes opp mot forsvarlighet Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som gir føringer for hvordan de skal ivareta rettskravene knyttet til gjennomføringen. 4.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Virksomhetsbasert vurdering er skolens jevnlige vurdering av egen virksomhet og måloppnåelse. Dette innebærer at skolen må vurdere hvordan tilstanden på skolen er. Skolen må vurdere hvordan deres organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til, eller hindrer, at elevene når målene i læreplanene. Sandnes Friskole gjennomfører årlig flere undersøkelser, prøver og annet som gir dem informasjon om elevenes måloppnåelse. De har blant annet analysert egen vurderingspraksis ved å gjennomføre egenvurderingsdelen av ståstedsanalysen, sett på resultatene av Elevundersøkelsen og Lærerundersøkelsen og sammenlignet egne resultater med resultater fra kommunen og lignede skoler. På elevnivå har skolen grundige kartlegginger. I tillegg til nasjonale prøver og Elevundersøkelsen gjennomfører skolen egne kartleggingsprøver, særlig innen norsk og matematikk. De vurderer også resultatene fra eksamen på 10. trinn og informasjonen resultatene gir dem om elevenes avslutningskompetanse i de ulike fagene. Denne informasjonen benytter de til å justere undervisningen på 8. og 9. trinn. Rektor opplyser at skolen jobber for at alle lærerne skal bruke informasjonen om egne elever til den daglige justeringen av egen undervisning og kommunikasjon med elevene. På bakgrunn av resultater fra kartleggingsprøver, nasjonale prøver og tilbakemeldinger fra lærerne, arbeider de kontinuerlig med organiseringen av undervisningen. I både dokumentasjonen skolen har sendt inn og under intervjuene fremkommer det at skolen har sett behov for å utvikle egen vurderingspraksis. De har iverksatt flere tiltak for å imøtekomme dette behovet og deltar blant annet i pulje 5 av satsningen Vurdering for Læring. Skolen involverer aktivt lærerne i utviklingsarbeidet. De besvarer Lærerundersøkelsen, deltar i gjennomganger av de ulike resultatene, de tilpasser undervisningen sin til elevene når resultatene fra nasjonale prøver tilsier det, de arbeider med utvikling av skolens vurderingspraksis og er generelt opptatt av å utvikle skolen til det beste for elevene. Dette bekreftes av opplysningene som gis i intervjuene. Sandnes Friskole er opptatt av å utvikle seg til det beste for elevene, og de jobber med mange ulike kilder og på mange måter for å få til en positiv utvikling. Svært mange av disse elementene kan inngå som en del av en virksomhetsbasert vurdering, og mye av det arbeidet skolen allerede gjør, vil være en naturlig del av en virksomhetsbasert vurdering. Samlet sett mangler skolen allikevel det overordnede blikket som kjennetegner en virksomhetsbasert vurdering. En virksomhetsbasert vurdering krever en helhetlig, overordnet og systematisk tilnærming til skolens vurdering av i hvilken grad