TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TILSYNSRAPPORT - VEDTAK"

Transkript

1 Saksbehandler: Tone Elisabeth Skavhaug Vår dato: Vår referanse: /1677 Deres dato: Deres referanse: Stiftelsen Steinerskolen på Skjold ved styrets leder Harald Skjolds Veg RÅDAL TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Stiftelsen Steinerskolen på Skjold Org.nr Postadresse: Telefon: E-post: Bankgiro: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Telefaks: Internett: Org.nr.: Schweigaards gate 15 B, Oslo NO Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar

2 Side 2 av 36 Sammendrag Steinerskolen på Skjold er en frittstående skole i Bergen kommune i Hordaland med 135 elever på årstrinn (høsten 2015). Vi har fra februar 2016 gjennomført tilsyn med ungdomstrinnet ved skolen. Temaet for tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og virksomhetsbasert vurdering. Daglig leder gir føringer og legger til rette for lærernes lokale læreplanarbeid. Vi ser at imidlertid at daglig leder ikke har etablert en praksis for å kontrollere at lærerne knytter opplæringen til kompetansemål i det enkelte faget og heller ikke at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene i faget. Videre sikrer ikke daglig leder at lærerne ivaretar elevenes rett til å kjenne til mål og vurderingskriterier. Styret får derfor pålegg om å sørge for at daglig leder sikrer disse elementene. Skolen har innarbeidede rutiner for å utarbeide IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Innholdet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen. Skolen har imidlertid ikke en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP er samordnet med planen for den ordinære opplæringen. Styret får derfor pålegg om å sørge for at skolen etablerer en innarbeidet fremgangsmåte for å ivareta dette. Lærerne gjør mye godt arbeid når det gjelder underveisvurderingen for å øke elevenes læringsutbytte. Vi ser at lærerne veileder elevene om hvilke kompetansemål opplæringen er knyttet til og hvilke vurderingskriterier de legger vekt på i fagene. Elevene får tilbakemeldinger om hva de mestrer i fagene og hva de kan gjøre for å øke kompetansen sin. Skolen involverer elevene i vurderingen av eget arbeid. Skolen gjennomfører halvårsvurdering midt i og i slutten av skoleåret, og elevene får informasjon i halvårsvurderingen om hva de mestrer og hva de må gjøre for å bli bedre i faget. Årsrapporten inneholder ikke en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP. Styret får derfor pålegg om å sørge for at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP. Skolen jobber løpende og systematisk med å vurdere om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen jobber godt med å vurdere og gjennomføre ulike tiltak for elever som har behov for ekstra tiltak innenfor tilpasset opplæring, inkludert å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning. Vi ser at skolen ikke har en innarbeidet fremgangsmåte for at lærerne melder behov for spesialundervisning til daglig leder. Styret får pålegg om å sørge for at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at lærerne melder elever som har behov for spesialundervisning til daglig leder. Skolen har ulike og relevante kilder for å vurdere elevenes måloppnåelse. Vi ser at skolen vurderer om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse. Skolen følger opp endringer som de har iverksatt for å øke elevenes måloppnåelse. Vi ser at skolen har etablert et system som gjør at skolen jevnlig vurderer sin virksomhet, samt at de sørger for en bred og representativ medvirkning i dette arbeidet. Styret fikk frist til 26. august 2016 med å kommentere på den foreløpige rapporten. Vi mottok ikke kommentarer, og vi har nå utarbeidet vedtak der vi ber styret korrigere sin praksis på de punktene vi nevner ovenfor.

3 Side 3 av 36 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Kort om Stiftelsen Steinerskolen på Skjold Om gjennomføring av tilsynet med Stiftelsen Steinerskolen på Skjold Om tilsynsrapporten Skolens arbeid med opplæring i fag Rettslige krav og vurderinger Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Rettslige krav og vurderinger Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Rettslige krav og vurderinger Virksomhetsbasert vurdering Rettslige krav og vurderinger Våre reaksjoner Pålegg om retting Oppfølging av tilsynsresultatene Dere har rett til å klage...35

4 Side 4 av 36 1 Innledning Vi fører tilsyn med skoler som er godkjent etter lov om frittstående skoler (friskoleloven), jf. 7-2 første ledd. I tilsyn kontrollerer vi om skolene oppfyller friskoleloven med forskrifter, forutsetninger i skolens godkjenning, og annet regelverk som friskoleloven med forskrifter eller skolens godkjenning viser til. Dersom skolen ikke følger regelverket, kan vi benytte reaksjoner mot skolen. Vi kan pålegge retting, holde tilbake statstilskudd, kreve tilbakebetaling av statstilskudd eller trekke tilbake skolens godkjenning, jf. friskoleloven 7-2 a. Vi kan i særlig alvorlige tilfeller pålegge karantene rettet mot skolen eller den ansvarlige personen, jf. friskoleloven 7-2 b. Styret er skolens øverste organ, jf. friskoleloven 5-2. Styret er derfor ansvarlig for at skolen følger opp eventuelle reaksjoner og retter brudd på regelverket. Våre tilsyn med friskoler er offentlig myndighetsutøvelse, noe som innebærer at tilsynet skal gjennomføres i samsvar med reglene i forvaltningsretten og offentlighetsloven. 1.1 Kort om Stiftelsen Steinerskolen på Skjold Steinerskolen på Skjold ligger i Bergen kommune i Hordaland. Skolen er godkjent etter friskoleloven 2-1 andre ledd bokstav b "anerkjend pedagogisk retning". Skolen er godkjent for 200 elever på årstrinn. Vi har gjennomført tilsynet med ungdomstrinnet ved skolen. Skolen har i tillegg en helsepedagogisk avdeling. Denne er ikke en del av tilsynet. Per 1. april 2016 hadde skolen 135 elever på årstrinn. I perioden juli-desember 2015 mottok skolen i statstilskudd (elevtilskudd), og for perioden januar-juni 2016 mottar skolen kr i statstilskudd. Foruten årlig kontroll av skolens årsregnskap, har vi tidligere ført tilsyn med "Elevenes rettsikkerhet - styrets ansvar". Dette tilsynet er avsluttet. 1.2 Om gjennomføring av tilsynet med Stiftelsen Steinerskolen på Skjold Vi åpnet tilsyn med Stiftelsen Steinerskolen på Skjold i brev av Dere ble pålagt å levere dokumentasjon til oss. Vi har fått dokumentasjon for å gjennomføre tilsynet. Temaet for tilsynet er Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vi har kontrollert følgende undertemaer: Skolens arbeid med opplæring i fag, jf. friskoleloven 2-3 og 3-6 Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte, jf. friskoleloven 2-3 og 3-6 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning, jf. friskoleloven 2-3 og 3-6 Virksomhetsbasert vurdering, jf. forskrift til friskoleloven 2-1

5 Side 5 av 36 Vi har ikke sett på hvordan dere oppfyller andre krav i regelverket. Vi sendte foreløpig tilsynsrapport til dere 23. juni I den presenterte vi våre foreløpige vurderinger og konklusjoner. Dere fikk anledning til å kommentere innholdet i den foreløpige rapporten innen fristen 26. august Vi har ikke mottatt kommentarer fra dere. 1.3 Om tilsynsrapporten i denne rapporten baserer seg i hovedsak på opplysninger som kommer frem i: 1. dokumentasjonen dere har sendt inn (se oversikt i vedlegg) 2. informasjonen fra våre egne systemer og offentlige registre 3. informasjonen på skolens nettsted 4. intervjuer Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b. Dere kan klage på enkeltvedtaket etter forvaltningslovens regler. Se mer om klagemulighet nedenfor. Tilsynsrapportene er et offentlig dokument. Vi publiserer våre tilsynsrapporter på tilsynsrapporter.udir.no.

6 Side 6 av 36 2 Skolens arbeid med opplæring i fag 2.1 Rettslige krav Daglig leder skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Skolen skal drive virksomheten sin etter godkjente læreplaner, jf. friskoleloven 2-3. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Daglig leder må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. friskoleloven 4-1. Daglig leder skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til friskoleloven Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til friskoleloven 3-1 tredje ledd. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer et arbeid. Fra og med det trinnet de begynner med karakter, skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Daglig leder må organisere arbeidet for å sikre at undervisningspersonalet informerer elevene om hva de vektlegger i vurderingene av elevenes prestasjoner. Daglig leder skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP-en. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter skolens godkjente læreplan, jf. friskoleloven 2-3 og forskrift til friskoleloven 3-1 tredje ledd. Daglig leder må sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget gjennom opplæringsløpet. Friskoleloven 3-6, jf. opplæringsloven 5-5, sier at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. En elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene, jf. friskoleloven 3-6, jf. opplæringsloven 5-5. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle opplæringsmålene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06 eller en annen godkjent læreplan. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen, og vise hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innholdet i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Dette kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06 eller en annen godkjent læreplan som skolen er forpliktet til å følge. Før skolen/kommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på

7 Side 7 av 36 den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtak om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. friskoleloven 3-6 første ledd jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. friskoleloven 3-6 første ledd jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06 eller en annen godkjent læreplan som skolen er forpliktet til å følge, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må også dette komme klart frem i IOP-en. Det må komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge den ordinære opplæringen (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 2.2 og vurderinger Sikrer daglig leder at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget? Vi får opplyst i intervjuer med ledelsen at den pedagogiske ledelsen i hovedsak er delegert fra styret til pedagogisk komite, men at det likevel er daglig leder som har det overordnede ansvaret for det pedagogiske arbeidet ved skolen. Pedagogisk komite består per i dag av fire lærere. Pedagogisk komite har faste møter på tirsdager. Daglig leder er gjerne med på møter med pedagogisk komite. I disse møtene bruker de blant annet tid på å forberede fellesmøtene som er hver torsdag for alle lærerne. De fordeler fellesmøtene slik at pedagogisk komite er ansvarlig for den pedagogiske delen, og daglig leder har ansvaret for å formidle informasjon av mer praktisk og administrativ karakter. Skolen har sendt inn dokumentet "Skolebasert vurdering" som dokumentasjon til tilsynet. Dokumentet inneholder blant annet et årshjul som beskriver hvem som er ansvarlig for å gjøre hva og til hvilken tid. Det fremgår av årshjulet at ledelsen og lærerne i juni skal starte arbeidet med lokale fagplaner for neste år, og at lærerne i august skal "skrive fagplaner" og "gå gjennom kompetansemål". Ledelsen og lærerne opplyser i intervjuer at skolen fra og med inneværende skoleår har samlet fagplanene på en felles plattform. De bruker OneDrive der det er én mal tilgjengelig for hver klasse. Alle lærerne som har fag i klassen, pedagogisk komite og daglig leder har tilgang til fagplanen i OneDrive. Vi får i intervju opplyst at skolen starter arbeidet med fagplaner for kommende skoleår i mai/juni skoleåret før. Først diskuterer ledelsen og lærerne på trinnmøter og fellesmøter der de tidlig tar stilling til de større aktivitetene for neste år, for eksempel lengre turer der tema kan være jordbruk, sykkel og snøhule. Ledelsen og lærerne bruker etterarbeidsdagene og forarbeidsdagene til å få på plass det meste av fagplanene før skolestart. Lærerne jobber i grupper på trinnene. Fagplanene er som regel ferdig utarbeidet ikke lenge etter at skoleåret har startet.

8 Side 8 av 36 Ledelsen og lærerne opplyser i intervju at de har faste kollegiemøter og trinnmøter hver torsdag, og at det er satt av tid på kollegiemøter til å diskutere fagplanene. Der snakker lærerne på tvers av klasser for hele skolen. Vi får opplyst at dette særlig er aktuelt når lærerne skal planlegge fellesprosjekt på tvers av klassene, som eksempel "øko-uke". Skrivearbeidet skjer ofte på trinnmøter. Ledelsen og lærerne opplyser at én representant fra pedagogisk komite alltid er med på trinnmøter, men at det er først og fremst lærerne som skriver planene. Daglig leder opplyser at lærerne ser på om alle kompetansemålene er dekket, og at hvis noen mangler, prøver de å finne plass til disse i eventuelle udekkede perioder i fagplanen. Daglig leder og pedagogisk komite opplyser i intervju at de ikke kontrollerer at alle kompetansemålene er inkludert i planene. Pedagogisk komite kan se på OneDrive hvilke lærere som eventuelt ikke er ferdig med sin del av fagplanen, og de følger da opp disse lærerne. Pedagogisk komite har først og fremst en støttende funksjon når det gjelder lærernes utarbeidelse av fagplaner. "Skolebasert vurdering" inneholder en prosess- og tiltaksplan som beskriver litt mer detaljert om hva som skal gjøres i løpet av skoleåret. Aktivitetene er delt inn i "læringsutbytte, evaluering, kartlegging, oppfølging", "foreldresamarbeid", "læringsmiljø" og "plan og utviklingsarbeid". Under "plan og utviklingsarbeid" står lokale læreplaner oppført som delvis gjennomført. Dette er utdypet i dokumentet med at "det viser seg vanskelig å utarbeide nye lokale læreplaner for hvert fag, særlig "små" fag som gjerne opptrer med store mellomrom". I intervju fikk vi informasjon om at dette for eksempel handler om deler av kunst og håndverk og faget kor. I intervju får vi opplyst at pedagogisk komite ønsker at kompetansemålene er tema på trinnmøter. Dette er et ledd i arbeidet med å følge med på om lærerne kommer gjennom alle kompetansemålene. Lærerne skal utarbeide skriv for hver periode. Ifølge pedagogisk komite er avtalen for hvert trinn at lærerne formidler skriftlig dersom de ikke kommer gjennom deler av kompetansemålene, slik at de kan bli ivaretatt neste skoleår. Dokumentet fra læreren ligger kun i elevmappene. De har ikke en samlemappe for trinnet. Ledelsen kontrollerer ikke at lærerne gjør dette, men de har tillit til at lærerne gjør det. I intervju får vi opplyst at ikke alle lærerne gjør dette. Lærerne står som ansvarlig for en "halvårsevaluering av fagplaner, herunder oppnåelse av kompetansemål", i januar. Under intervjuer får vi opplyst at evalueringen av fagplanene foregår kontinuerlig på trinnmøtene. Innen januar hvert år skal lærerne ha så god oversikt at de vet hva som gjenstår. Ifølge daglig leder er alle ansvarlig for å følge årshjulet og overholde fristene. Daglig leder kontrollerer ikke at det blir gjort. Daglig leder opplyser i intervju at hans kontroll er den årlige rapporten fra lærerne på slutten av året. Årlig rapport er utformet per klasse etter en fastsatt mal. Årlig rapport er lærernes vurdering av skoleåret, og det er kontaktlærer som er ansvarlig. Daglig leder opplyser at han varsler om fristen for årlig rapport på trinnmøter, og at han har et eget skap for alle permer og rapporter der lærerne setter inn sine årlige rapporter. På bakgrunn av de årlige rapportene fra lærerne, utformer daglig leder en samlet årlig rapport til det siste styremøtet før sommeren. Vi forstår det slik at daglig leder har det overordnete ansvaret for det pedagogiske arbeidet ved skolen, men at pedagogisk komite ivaretar det meste av det daglige arbeidet med utarbeidelsen av fagplaner. Vårt inntrykk er at skolen gjør mye godt arbeid med sine fagplaner. Det er positivt at skolen har en mal for fagplan der alle lærerne skal skrive inn for sine fag. Det virker hensiktsmessig at dette er et felles dokument som alle har tilgang til å se. Pedagogisk komite er tilgjengelig for lærerne for råd og veiledning ved behov. Vi får informasjon om at fagplanene som regel er ferdig utarbeidet ikke så lenge etter skolestart.

9 Side 9 av 36 Vi ser at daglig leder har etablert noen elementer i sitt arbeid med å skulle sikre at lærerne knytter innholdet i opplæringen til kompetansemål i det enkelte faget. Elementene er imidlertid ikke satt i et system som er egnet til at daglig skal kunne sikre dette. Daglig leder har ikke satt noen frist for når fagplanene skal være ferdig utarbeidet. Hverken daglig leder eller pedagogisk komite kontrollerer at alle kompetansemålene blir ivaretatt i fagplanen. De gjennomgår ikke fagplanene i sin helhet, og de tar heller ikke stikkprøver. Ledelsen har heller ingen kontroll med at lærerne faktisk skriftliggjør eventuelle kompetansemål som ikke blir nådd i løpet av skoleåret med tanke på at disse må bli ivaretatt på neste trinn. Ledelsen har ingen særskilt kontroll på at lærerne på 10. årstrinn får ivaretatt eventuelle gjenstående kompetansemål. Daglig leder har ikke en klar fremgangsmåte for å sikre at alle kompetansemålene blir oppfylt hvis en lærer blir fraværende i en hel periode. Vi vurderer at daglig leder ikke sikrer at lærerne knytter innholdet i opplæringen til kompetansemål i det enkelte faget. Sikrer rektor at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til a) mål for opplæringen? b) hva som blir vektlagt i vurdering av elevenes kompetanse? Gjennom dokumentasjonen og under intervjuer med ledelsen og lærerne får vi informasjon om at mange fag undervises i perioder. En periode varer vanligvis i tre til fem uker, avhengig av hvilket fag. Det er faglærer som lager periodeplan. Noen fag er gjennomgående for hele året. I disse fagene er føringen fra ledelsen at det skal foreligge en årsplan. Daglig leder opplyser at elevene skal få informasjon både muntlig og skriftlig om innhold, mål for perioden, kompetansemål og vurderingskriterier på starten av perioden. Periodeplanen sendes vanligvis til foreldrene per e-post av den læreren som er ansvarlig for perioden. Daglig leder får ikke kopi av slike e-poster. Under intervjuer med daglig leder og lærerne får vi informasjon om at periodeplan og årsplan ikke følger noen mal. Planene er ikke tema på trinnmøter. Det er opp til den enkelte lærer å utarbeide disse. Ledelsen opplyser på fellesmøter at lærerne skal utarbeide planene. Daglig leder følger ikke opp at den enkelte lærer gjør dette. Daglig leder forventer at lærerne utarbeider planene når han gir beskjed om det. I den grad daglig leder er involvert i utarbeidelsen av slike planer, handler det om at lærerne selv tar kontakt med spørsmål knyttet til planene. Pedagogisk komite har ingen rolle i dette planarbeidet, med mindre at noen lærere trenger veiledning og oppsøker dem av eget initiativ. Ledelsen gir ingen føringer for hvordan elevene skal gjøres kjent med mål for opplæringen og vurderingskriterier. Ledelsen stoler på at lærerne formidler dette til elevene. De snakker om dette temaet kontinuerlig på torsdagsmøtene. Det foreligger referat fra torsdagsmøtene. Lærerne opplyser i intervjuer at de snakker om periodeplanene hver uke. Alle lærerne går gjennom planene for å samkjøre fagene. Lærerne opplyser at vurderingskriteriene utformes på bakgrunn av et standardskjema for skolen. Skjemaet inneholder informasjon om forventninger til fagene, evaluering på slutten av perioden eller faget. Vurderingskriteriene kommer frem i periodeplanen. Lærerne oppfatter selv at de er mest tydelig på vurderingskriterier i hovedfagene. De formidler kriteriene muntlig til eleven på starten av hver periode, samt at vurderingskriteriene blir en del av arbeidsbøkene. Under intervjuene opplyser lærerne at de gjør dette uten føringer fra ledelsen. De oppfatter at det er slik de har jobbet på ungdomstrinnet i flere år og at ingen trenger å bli minnet på at de skal gjøre det sånn. Elevene opplyser i intervju de får god informasjon om målene i fagene. De synes det stort sett er lett å forstå hva de skal gjøre. Hvis de lurer på noe, så kan de spørre. Når

10 Side 10 av 36 det gjelder informasjon om vurderingskriterier, varierer fra lærer til lærer hvor mye informasjon de får. Elevenes svar i spørreskjemaene som de har besvart i forbindelse med tilsynet, viser at elevene gjennomgående opplever å få informasjon om både mål og vurderingskriterier i alle fagene som vi har fått svar i. I intervjuer får vi opplyst at spesialpedagogisk ansvarlig ikke går gjennom IOP-en med elevene ved å vise frem selve IOP-en, men hun går gjennom hovedtrekkene muntlig. Hun ønsker å bygge elevene opp. Hun vil ikke gå nøyaktig gjennom IOP-en fordi hun tenker at det kan ha negativ effekt på elevenes læring. Foreldrene får en kopi av IOP-en. Lærerne ønsker å gjøre spesialundervisningen så alminnelig som mulig ved å ha fokus på hva eleven kan, og heller inkludere hva de trenger å lære seg på en mer smidig måte. Lærerne mener at elevene når målene ved at de erfarer at de blir flinkere. I spesialundervisningstimene har de lite fokus på konkrete kompetansemål, men fokuserer heller på grunnleggende ferdigheter. Lærerne opplyser at de stoler på at spesialpedagogisk ansvarlig går gjennom målene i IOP-en med elevene. Vi vurderer at daglig leder ikke sikrer at lærerne ivaretar elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevene til kompetanse. Vi begrunner dette med at daglig leder ikke har en systematisk kontroll av at lærerne faktisk formidler mål og vurderingskriterier til elevene. Vi har sett eksempler på periodeplan og fagplan i tilsynet. Vi ser at disse inneholder kompetansemålene for perioden i det aktuelle faget. Videre inneholder periodeplanen informasjon om "evaluering". Under intervju fikk vi informasjon om at dette er å anse som vurderingskriterier. I fagplanen som gjelder for hele året, bruker læreren "vurderingskriterier". Elevene får disse planene utlevert. I tillegg til at elevene får planene skriftlig, gjennomgår lærerne mål og kriterier muntlig. Dette bekrefter elevene under intervjuene. Det varierer om lærerne informerer på begynnelsen av året, eller begynnelsen av perioden. Ut i fra intervjuene med lærerne og elevene, oppfatter vi at elevene får god informasjon om kompetansemålene og vurderingskriterier. Dette er imidlertid noe som lærerne gjør, uten at daglig leder har noen kontroll med at de gjør det. Lærerne sender vanligvis periodeplanene per e-post til foreldrene, men uten kopi til daglig leder. Dersom det hadde vært en fast praksis med at lærerne hadde sendt alle periodeplanene og med kopi til daglig leder, kunne dette være et ledd i daglig leders arbeid med å sikre at alle mål og vurderingskriterier blir formidlet til elevene. Generelt oppfatter vi at det er mye av formidlingen fra lærere til elever som skjer muntlig. Daglig leder har få klare føringer på hvordan lærerne skal formidle kompetansemål og vurderingskriterier til elevene. Daglig leder har ikke noe system for å kontrollere at lærerne faktisk formidler mål og vurderingskriterier. Det samme gjelder elever med IOP. Her er spesialpedagogisk ansvarlig gitt ansvaret for å informere elevene om mål og vurderingskriterier. Skolen har ikke en praksis for å gjennomgå IOP-en med eleven. Daglig leder har ingen kontroll med at dette blir gjort. Lærerne stoler på at spesialpedagogisk ansvarlig går gjennom målene med elevene. Vi vurderer at daglig leder ikke oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Sikrer rektor at opplæringen samlet dekker a) alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget? b) de individuelle opplæringsmålene i IOP?

11 Side 11 av 36 I intervju med ledelsen og lærerne får vi opplyst at skolen har et treårsperspektiv når de utarbeider lokale fagplaner. Som eksempel får vi informasjon om sløyd. Skolen begynner med sløyd i 8. klasse. Dersom de ser at de ikke kommer rekker gjennom alle kompetansemålene i 8. klasse, fortsetter de med disse i 9. klasse. Det kan også skje motsatt, at de rekker gjennom flere mål enn det som var opprinnelig planlagt. Det ligger i de lokale fagplanene at de skal dekke alle målene over tre år. Daglig leder mottar årlig rapport fra lærerne der lærerne skal rapportere blant annet på om de har kommet gjennom kompetansemålene for året. Utenom dette har ikke ledelsen etablert noen kontrollrutiner. Daglig leder opplyser at han ikke foretar noen kontroll på slutten av 10. klasse for å sikre seg at elevene kommer gjennom alle kompetansemålene i fagene. Vi får opplyst at det veldig ofte er slik at læreren følger klassen fra 8. til 10., slik at læreren har oversikt over hva som eventuelt gjenstår av kompetansemål. I de tilfellene der andre lærere skal overta klassen i løpet av hovedtrinnet, praktiserer de overføringssamtaler på etterarbeidsdagene der de deler informasjon om klassen og status i arbeidet med fagplan. Lærerne opplyser selv at de har frihet som lærer til å gjennomføre fagplanen slik det passer dem, samtidig som planene ligger tilgjengelig på OneDrive for alle andre lærere på trinnet, pedagogisk komite og daglig leder. I intervju opplyser pedagogisk komite at avtalen er at lærerne skal skriftliggjøre status for sitt arbeid dersom læreren ikke kommer gjennom alle kompetansemålene. Læreren skal legge dette skrivet i elevmappene. Skolen har ikke en samlemappe for hele trinnet. Ledelsen kontrollerer ikke at lærerne gjør dette. De baserer seg på tillit til lærerne. Daglig leder opplyste at periodeundervisningen gjør at skolen er sårbar for sykdom eller fravær hos lærer. Dersom en lærer er fraværende i hele perioden som er avsatt til et fag eller tema, kan det være vanskelig å få tid til dette senere i skoleåret. I intervjuer får vi opplyst at det er spesialpedagogisk ansvarlig som utarbeider IOP sammen med klasselærer. Det er sjelden faglærerne gjør dette sammen med spesialpedagogisk ansvarlig. Elevene med enkeltvedtak kaller spesialundervisningen for t-timer. I praksis er det slik at elevene selv i stor grad opplever å få påvirke hva de jobber med i t-timene, for eksempel lekser. Dersom eleven skal ha ekstra timer i et fag, er det ofte faglærer som ivaretar denne delen av opplæringen. Vi ser av dokumentasjonen at noen av målene i IOP-en går på tvers av flere fag. Daglig leder gir ingen føringer for hvordan lærerne skal dekke alle kompetansemålene, foruten at det følger av de lokale fagplanene at disse skal dekke alle målene over tre år. I praksis blir dette ivaretatt ved at den samme læreren følger klassen gjennom alle tre årene på ungdomstrinnet med tanke på å sikre at alle kompetansemålene blir nådd. Samtidig har ikke daglig leder noen kontroll med at læreren kommer gjennom hele fagplanen. Skolen baserer seg på tillit til at lærerne sier ifra dersom ikke alle målene blir nådd. Dette er ikke tilstrekkelig til å oppfylle kravet om å sikre at opplæringen samlet dekker alle målene. Daglig leder er lite involvert i spesialundervisningen. Noe av spesialundervisningen skjer sammen med klassen, og noe skjer i liten gruppe, eller én-til-én, sammen med spesialpedagogisk ansvarlig. Daglig leder har ikke noe system for å kontrollere at opplæringen samlet dekker de individuelle opplæringsmålene i IOP. Vi vurderer at daglig leder ikke sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOPen.

12 Side 12 av 36 Utarbeider skolen IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning? I tilsynet har vi mottatt dokumentasjon knyttet til fire individuelle opplæringsplaner (IOP). Vi har mottatt sakkyndig vurdering, enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP. Enkeltvedtakene er fattet i inneværende skoleår. IOP henviser til "vedtak fra skolen v/rektor" og omfang. I tillegg har vi mottatt tre eksempler på årsrapporter med tilhørende dokumentasjon. Det vil si at vi til sammen har sett syv IOP-er. Konkret stilte vi spørsmål om ett eksempel fra dokumentasjonen som viste at enkeltvedtaket var basert på en sakkyndig vurdering som var nesten fire år gammel. Daglig leder og spesialpedagogisk ansvarlig opplyser at enkeltvedtaket i dette konkrete tilfellet baserte seg mer på erfaring og informasjon fra skolen og foresatte, enn innholdet i sakkyndig vurdering. Eleven har fått ny sakkyndig vurdering for inneværende skoleår og ut ungdomstrinnet. Skolen har en mal for IOP som er obligatorisk. Ledelsen opplyser selv at de ideelt sett burde laget alle IOP-er i juni, men som oftest blir det i august. For elever som mottar vedtak om spesialundervisning i løpet av skoleåret, utarbeider skolen IOP etter å ha fattet vedtaket. Det er ingen konkret dato for når IOP skal være på plass, ettersom de utformes individuelt ut i fra når enkeltvedtaket foreligger. Det er spesialpedagogisk ansvarlig som har oversikt over alle IOP-er og følger opp når de utløper. Hun skriver IOPene sammen med klasselæreren, og hun involverer daglig leder i sitt arbeid. Vi har til sammen sett syv eksempler på IOP-er med tilhørende dokumentasjon. Alle IOPene er utarbeidet på bakgrunn av vedtak for ett skoleår. Daglig leder og spesialpedagogisk ansvarlig bekrefter under intervjuer at praksisen er at skolen hvert år utarbeidet IOP for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. Eksemplene vi har sett i tilsynet, understøtter dette. Hverken enkeltvedtaket eller IOP-en er datert, men det fremgår at begge deler gjelder for det samme skoleåret. Vi vurderer at skolen oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Samsvarer innholdet i IOP med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, herunder når det er gjort avvik fra LK06 eller annen godkjent læreplan? Vi har til sammen sett dokumentasjon knyttet til syv IOP-er. Under intervju med ledelsen får vi informasjon om at skolen er delegert myndighet fra Bergen kommune til å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning. I inneværende skoleår har ikke skolen elever med spesialundervisning fra andre kommuner. Daglig leder og spesialpedagogisk ansvarlig skriver enkeltvedtaket i samarbeid, og de skriver det på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen. I intervju opplyser daglig leder at det kan skje at de avviker fra sakkyndig vurdering. Disse avvikene handler om at PPT noen ganger gir anbefalinger som ikke harmonerer med Steinerskolens pedagogikk, eller at sakkyndig vurdering er for gammel. Spesialpedagogisk ansvarlig skriver IOP sammen med klasselærer. Det er sjelden at faglærerne er involvert. Under intervju med daglig leder får vi opplyst at skolen antakelig har formulert seg upresist i både enkeltvedtak og IOP når det gjelder fritak i fag. Vi har i tilsynet sett eksempler på at eleven får fritak i tysk i enkeltvedtaket uten at dette er nevnt i

13 Side 13 av 36 sakkyndig vurdering og uten at dette er kommentert. Videre har vi sett eksempler på at eleven får fritak i tysk i IOP-en når det ikke er nevnt i enkeltvedtaket. Daglig leder opplyser at elevene kan velge bort tysk til fordel for norsk eller engelsk fordypning. Dette er ikke en del av spesialundervisningen, og daglig leder tenker at tysk heller ikke burde vært nevnt i enkeltvedtakene eller IOP-ene. Hverken enkeltvedtakene eller IOP-ene er datert, men det fremgår at begge deler gjelder for det samme skoleåret. Vi ser at det er samsvar mellom enkeltvedtakene og IOP-en når det gjelder omfang og organisering, med unntak av det som gjelder at undervisning i tysk erstattes med norsk eller engelsk fordypning. Dette får imidlertid ingen innvirkning på vår vurdering ettersom eleven etter forskrift til friskoleloven 2A-6 kan velge språklig fordypning i norsk eller engelsk i stedet for opplæring i et ekstra fremmedspråk. Vi oppfatter at skolen selv ser at formuleringen om "fritak i tysk" er uheldig og at de heretter vil håndtere dette på en annen måte. Vi vurderer at skolen oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Har IOP-en egne mål for opplæringen når elevens opplæring skal avvike fra ordinære læreplaner? Ingen av enkeltvedtakene som vi har sett i tilsynet, inneholder avvik fra den ordinære læreplanen. Vi har sett eksempler på IOP-er som inneholder en formulering om fritak fra tysk. Under intervju med daglig leder, fikk vi imidlertid oppklart at dette ikke handler om et fritak fra ordinær læreplan, men elevens mulighet til å velge språklig fordypning i norsk eller engelsk. Vi har derfor ikke noe grunnlag for å vurdere dette spørsmålet som en del av vårt tilsyn. Har skolen en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens planer? I forbindelse med tilsynet har vi mottatt dokumentet "Tiltaksplan for spesialundervisning". Dokumentet inneholder informasjon om lovgrunnlag, kartlegging av elevenes utbytte av opplæringen, tilpasset opplæring og spesialundervisning. I punkt 3.3 fremgår det at klasselærer og spesialpedagogisk ansvarlig er ansvarlig for å utarbeide IOP i august. Det står videre at IOP skal "[u]tarbeides i samarbeid med foresatte. IOP skal blant annet inneholde konkrete tiltak og mål for opplæringen. IOP skal tilpasses den ordinære undervisningen. På u-trinn skal eleven selv være med å vurdere innholdet i IOP". Spesialpedagogisk ansvarlig opplyser at hun tror at "Tiltaksplan for spesialundervisning" er mest hennes rutine. Hun tror ikke at de andre lærerne har kjennskap til den. Hun tror ikke at den er en del av medarbeiderhåndboken. Daglig leder opplyser at dokumentet er nytt, men at det er en skriftliggjøring av tidligere praksis. Dokumentet er ikke delt ut til de ansatte, men det er gjennomgått på ungdomstrinnet. De fleste lærerne henviser til

14 Side 14 av 36 "Tiltaksplan for spesialundervisning" i sine svar i egenvurderingsskjemaene. Skolen har en medarbeiderhåndbok der deler av fremgangsmåten er beskrevet. Daglig leder informerer nyansatte om medarbeiderhåndboken. I intervjuer får vi informasjon om spesialpedagogisk ansvarlig og klasselærerne har jevnlig kontakt. Oftest er det slik at klasselærer tar kontakt med spesialpedagogisk ansvarlig for å snakke om samordning av undervisning. Lærerne oppgir at det er en mulighet for å drøfte dette på de faste trinnmøtene. Spesialpedagogisk ansvarlig veksler på hvilke trinnmøter hun er til stede på ettersom møtene avholdes på samme tidspunkt. På trinnmøtene kan de diskutere elevene. De diskuterer i tillegg elevene løpende også utenfor møtearenaene, for eksempel i pausene. Vi får opplyst at spesialundervisningen organiseres slik at elevene aldri går ut av norsktimene. Hvis de går ut av matematikktimene, jobber elevene sammen med spesialpedagogisk ansvarlig med de samme temaene. I praksis er det oftest slik at elevene går ut av tysktimene og bruker disse timene til norsk, engelsk og matematikk. Elevene opplyser i intervjuer at de selv kan påvirke hva de skal jobbe med i t-timene. For de elevene som har større vansker enn bare lærevansker, tenker lærerne at det kan være en fin pause for elevene å bli tatt ut av klassen. Da kan de jobbe med det som klassen for øvrig jobber med. Noen ganger har de tolærer-undervisning, der klasselærer underviser klassen, mens den andre læreren for eksempel tar to elever ut av klassen. Dokumentet "Tiltaksplan for spesialundervisning" er ikke kjent for alle lærerne. Informasjonen om at "IOP skal tilpasses den ordinære undervisningen" er dermed ikke noe som tilflyter alle lærerne via dette dokumentet. Daglig leder opplyser at innholdet i dokumentet er en skriftliggjøring av skolens praksis de senere årene. Gjennom intervjuer får vi opplyst at spesialpedagogisk ansvarlig og klasselærer har jevnlig kontakt om undervisningen for elever med IOP. Formålet med kontakten er å samordne undervisningen. Skolen opplever ofte at elever som har vedtak om spesialundervisning, ønsker å erstatte tysk til fordel for språklig fordypning i norsk eller engelsk. I hovedsak er det spesialpedagogisk ansvarlig som står for spesialundervisningen i språklig fordypning i norsk og engelsk. For disse fagene er det dermed nødvendig med samordning av opplæringen. Vi oppfatter at dette er noe som skjer fortløpende, mest ut fra klasselærernes initiativ. Spesialundervisning i matematikk kommer gjerne i tillegg til ordinær undervisning. I disse timene er det faglærer som står for undervisningen. Faglærer har dermed oversikt over hva som skjer i ordinær undervisning og kan tilpasse spesialundervisningen. Elevene gir uttrykk for at de opplever å ha muligheten til å tilpasse hva de ønsker å bruke t-timene til, selv om spesialpedagogisk ansvarlig har en plan for timene. Vi oppfatter at skolen i praksis sørger for å samordne undervisningen for elever med IOP i stor grad. Vi kan imidlertid ikke se at skolen har en systematisk måte å jobbe med dette på. Vi oppfatter ikke at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som alle lærerne er kjent med. Mye av ansvaret og arbeidet blir overlatt til spesialpedagogisk ansvarlig. Vi vurderer at skolen ikke oppfyller regelverkets krav på dette punktet.

15 Side 15 av 36 3 Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 3.1 Rettslige krav Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller fra en annen godkjent læreplan skolen er forpliktet til å følge, eller hvilke mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal kjenne målene for opplæringen, jf. forskrift til friskoleloven 3-1 tredje ledd. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Lærerne skal forklare målene slik at elevene forstår hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til friskoleloven 3-1 tredje ledd. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett, eller at elevene kan få den ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen. Underveisvurdering skal også bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskrift til friskoleloven Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan være både skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til friskoleloven Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at det i halvårsvurderingen gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene, og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsrapporter må fra og med 8. klasse gjøres skriftlig. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse i forhold til kompetansemålene i den læreplanen skolen har fått godkjent etter friskoleloven 2-3, jf. forskrift til friskoleloven Halvårsvurderingen skal gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Elevene skal få halvårsrapporter gjennom hele grunnopplæringen. Fra og med 8. klasse skal dette gjøres skriftlig, jf. vurderingsordningen for steinerskolene. Skolen må utarbeide rapporter for hvert halvår og ha en innarbeidet fremgangsmåte for at innhold er i samsvar med forskriften og læreplanen for steinerskolene. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en.

16 Side 16 av 36 For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, én gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP-en, jf. friskoleloven 3-6 første ledd, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 3.2 og vurderinger Veileder lærerne elevene om hvilke kompetansemål fra LK06 eller fra annen godkjent læreplan eller hvilke mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til? Vi har mottatt eksempler på årsplan, periodeplan og fagplan. Årsplanen viser en oversikt over alle fagene på hele ungdomstrinnet fordelt på årstrinn, uker og ansvarlig lærer. Periodeplanen viser tema, ansvarlig lærer, tidsrom, innhold, litteratur, mål for perioden, kompetansemål og evaluering. Fagplanen omfatter et helt skoleår. Den viser forventninger til elevene, kompetansemålene og vurderingskriterier. I intervju med daglig leder får vi opplyst at føringen fra ledelsen er at elevene skal få informasjon om mål for perioden før, eller på starten av, hver periode. Den som er ansvarlig for perioden, sender vanligvis periodeplanen per e-post til foreldrene. Daglig leder får ikke kopi av slike e-poster. I egenvurderingsskjema for ledelsen og lærerne fremgår det at lærerne veileder elevene muntlig jevnlig om hva som er målene i faget, i tillegg til at elevene får målene skriftlig. I intervju med lærerne får vi opplyst at elevene får årsplan for fagene som er gjennomgående hele året. For de andre fagene får elevene periodeplaner som inneholder kompetansemålene. Lærerne opplyser at de formidler målene muntlig, og at de skriftlige planene derfor er ganske korte. Gjennom intervjuer og svar på spørreskjema sier elevene at de får både muntlig og skriftlig informasjon om hva de skal lære i faget eller perioden. Elevene opplyser at de får skriftlig informasjon om målene for hver periode. Læreren leser også opp målene samtidig som læreren utdyper og forklarer slik at alle får det med seg. Læreren går gjennom periodene for hele året på begynnelsen av året. Listen over alle periodene henger i klasserommet. Under intervjuer med elevene viste vi frem eksempler på periodeplan og årsplan som vi har mottatt som dokumentasjon, og elevene bekreftet at det er slik planene bruker å se ut. Vi ser at skolen praktiserer skriftlige planer for fagene. Form og innhold varierer ut ifra om faget varer hele året, eller om det er for en periode. Kompetansemålene fremgår av planene. Lærerne formidler innholdet i planene både skriftlig og muntlig til elevene. Gjennom intervjuer og svar på spørreskjema får vi informasjon fra elevene om at de opplever at lærerne forklarer hva som er målene i faget, slik at de forstår hva de skal lære. Vi vurderer at skolen oppfyller regelverkets krav på dette punktet.

17 Side 17 av 36 Veileder lærerne elevene i hva det blir lagt vekt på i vurderingen i det enkelte faget? Vi har mottatt eksempler på periodeplan og fagplan som begge inneholder informasjon om hva som er vurderingskriterier for perioden eller faget. I intervju med daglig leder får vi opplyst at føringen fra ledelsen er at elevene skal få formidlet vurderingskriterier før, eller på starten av, hver periode. Den som er ansvarlig for perioden, sender vanligvis periodeplanen per e-post til foreldrene, men uten kopi til daglig leder. Dersom det hadde vært en fast praksis med at lærerne hadde sendt alle periodeplanene og med kopi til daglig leder, kunne dette være et ledd i daglig leders arbeid med å sikre at vurderingskriterier blir formidlet til elevene. Daglig leder får ikke kopi av slike e-poster. I egenvurderingsskjema for ledelsen og lærerne fremgår at det lærerne informerer elevene om vurderingskriterier i uformelle samtaler underveis i opplæringen. Lærerne henviser videre til periodeplan og perioderapport, samt foreldre- og elevsamtaler. Lærerne opplyser i intervju at de snakker med elevene om hva lærerne vektlegger i sin vurdering. Elevene opplyser under intervju at det varierer hvor flinke lærerne er til å formidle vurderingskriteriene. De får vurderingskriteriene skriftlig, og læreren går gjennom dem muntlig. Det er gjennomgående positive svar i spørreskjemaene når det gjelder om elevene får vite hva læreren legger vekt på når arbeidet blir vurdert. Vi ser at skolen har skriftlige planer for fagene og at vurderingskriterier fremgår av planene. Det varierer om de blir presentert som "evaluering" eller "vurderingskriterier", men innholdsmessig er det det samme. Vi synes ikke det alltid kom godt frem hva eleven faktisk blir vurdert etter. Under intervju med lærerne fikk vi informasjon om at de går gjennom planene for elevene, i tillegg til at de har mye løpende, muntlig dialog med elevene om hva lærerne legger vekt på i elevenes arbeid. Elevene bekrefter dette i intervjuer. Selv om elevene opplever at det varierer hvor flinke lærerne er til å formidle vurderingskriteriene, er det generelt slik at de forstår hva de blir vurdert etter. Vi vurderer at skolen oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Gir lærerne elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene? Vi har mottatt eksempler på perioderapporter, halvårsevalueringer og årsvurderinger. I tillegg har vi mottatt referat fra foreldresamtaler. I egenvurderingsskjema for ledelsen og lærerne fremgår at det lærerne gir elevene muntlige tilbakemeldinger underveis på hva de mestrer i faget. Elevene får tilbakemeldinger i fastsatte utviklingssamtaler hver år. Elevene får skriftlige tilbakemelding i perioderapporter, halvårsevaluering og årsvurdering. Tilbakemelding blir også gitt i foreldre- og elevsamtaler. Lærerne opplyser i intervju at de spesielt etter halvårsevalueringen forteller elevene hva de mestrer i fagene. Lærerne har standardskjema som de bruker i samtalen med elevene. I spørreskjemaene som elevene besvarte i forbindelse med tilsynet, gir elevene uttrykk for at de i all hovedsak opplever at de får tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene.

18 Side 18 av 36 Elevene opplyser i intervjuer at de får tilbakemeldinger på prestasjoner, prøver og arbeidsbøkene. De opplever å få gode muntlige tilbakemeldinger underveis i timene, men at det varierer noe fra lærer til lærer. Elevene trekker frem faste samtaler med kontaktlærer der de snakker om hva elevene mestrer i alle fagene og hvordan de kan bli bedre. Perioderapportene, halvårsevalueringene og årsvurderingene inneholder alle informasjon om hva elevene mestrer i fagene. Vi ser imidlertid at det varierer fra fag til fag hvor konkret de skriftlige tilbakemeldingene er. Vi hører imidlertid gjennom intervjuer med lærerne og elevene at mye av formidlingen skjer muntlig. Elevene opplever at de stort sett får god informasjon om hva de mestrer i fagene. Lærerne har mye løpende dialog med elevene, og i tillegg gjennomfører de faste, planlagte samtaler. Vi vurderer at skolen oppfyller regelverkets krav på dette punktet. Veileder lærerne elevene om hva de må gjøre for å øke kompetansen sin i det enkelte faget? Vi har mottatt eksempler på perioderapporter og halvårsvurderinger. I tillegg har vi mottatt eksempler på referat fra foreldresamtaler. I egenvurderingsskjema svarer ledelsen og lærerne at lærerne formidler fremovermeldinger gjennom muntlig tilbakemelding underveis i timene, halvårsrapporter, vitnemål, foreldre- og elevsamtaler og daglig kommunikasjon. Lærerne opplyser i intervju at de gir fremovermeldinger i flere situasjoner. Som eksempel nevner de elevsamtalene, konferansetimene og uformelle samtaler. Veldig mye av fremovermeldingene blir gitt muntlig fra lærerne til elevene. Noen av lærerne gir fremovermeldinger etter hver hovedfagsperiode i tillegg. I spørreskjemaene som elevene besvarte i forbindelse med tilsynet, gir elevene uttrykk for at de i all hovedsak opplever at de får informasjon om hva de må gjøre for å bli bedre i faget. Elevene opplyser i intervjuer at de får tilbakemeldinger på prøver og arbeidsbøkene med beskjed om hva de eventuelt må rette, eller jobbe mer med. De opplever at de får flere tilbakemeldinger de gangene klassen deles i to. Noen fremovermeldinger får elevene skriftlig, mens resten får de muntlig. De opplever at lærer gir fremovermeldinger på ulike måter. Elevene trekker også frem faste samtaler med kontaktlærer der de snakker om hva elevene mestrer i alle fagene og hvordan de kan bli bedre. Før disse samtalene har kontaktlæreren snakket med faglærerne, slik at han kan videreformidle informasjon fra disse. Det er ikke alle elevene opplever disse samtalene som like nyttige. De ønsker mer konstruktive fremovermeldinger og ikke bare ros. Perioderapportene har et eget punkt om hva eleven bør forbedre. Vi ser at det er ulik grad av hvor konkrete fremovermeldingene er. Halvårsevalueringene inneholder fremovermeldinger i noen av fagene. Disse meldingene er generelt lite konkrete og oppmuntrer ofte elevene til å fortsette sitt gode arbeid. Referatene fra foreldresamtalene viser at fremovermeldinger har vært en del av samtalen. Fremovermeldingene i den skriftlige dokumentasjonen er ikke tilstrekkelig til å oppfylle kravet om at lærerne må veilede elevene om hva de må gjøre for å øke kompetansen sin i det enkelte faget. Det er imidlertid ikke noe krav om at fremovermeldingene må være

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Tone Elisabeth Skavhaug Vår dato: Vår referanse: 26.09.2016 2016/1648 Deres dato: Deres referanse: Drottningborg Vgs AS ved styrets leder Drottningborg 20 4885 GRIMSTAD TILSYNSRAPPORT -

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Tone Elisabeth Skavhaug Vår dato: Vår referanse: 07.03.2017 2016/5564 Deres dato: Deres referanse: Norges Toppidrettsgymnas Kongsvinger AS ved styrets leder Markensvegen 7 2212 KONGSVINGER

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Frode Reitan Vår dato: Vår referanse: 18.01.2017 2016/5620 Deres dato: Deres referanse: Kristen VGS Vennesla AS ved styrets leder Vigeland Brugs Veg 3 4708 VENNESLA TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Tone Skavhaug Vår dato: Vår referanse: 03.02.2016 2015/4771 Deres dato: Deres referanse: Danielsen ungdomsskole Haugesund AS ved styrets leder Tømmerdalen 21 5533 HAUGESUND TILSYNSRAPPORT

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Cecilie Geelmuyden Vår dato: Vår referanse: 06.04.2017 2016/5587 Deres dato: Deres referanse: Steinerskolen i Vestfold ved styrets leder Furumoveien 2 3142 VESTSKOGEN TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Linn Kvinge Vår dato: Vår referanse: 20.09.2017 2016/6079 Deres dato: Deres referanse: Stiftelsen Rudolf Steinerskolen Nesodden ved styrets leder Tangenveien 300 1456 NESODDTANGEN Norge

Detaljer

Vadsø kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vadsø kommune - Vadsø barneskole

Vadsø kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vadsø kommune - Vadsø barneskole Vadsø kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Vadsø kommune - Vadsø barneskole 18.04.2017 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Froland kommune Froland skole. TIL: Froland kommune KONTAKTPERSON I KOMMUNEN:

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Froland kommune Froland skole. TIL: Froland kommune KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Froland kommune Froland skole TIL: Froland kommune KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Kommunalsjef Rune Kvikshaug-Taule FYLKESMANNENS TILSYNSGRUPPE:

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Skolebasert vurdering. Alta kommune Sandfallet ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Skolebasert vurdering. Alta kommune Sandfallet ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Skolebasert vurdering Alta kommune Sandfallet ungdomsskole 26.06. 2015 Innholdsfortegnelse: Sammendrag... 3 1. Innledning... 5 2. Om tilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Farsund kommune ved rådmann Postboks Farsund

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Farsund kommune ved rådmann Postboks Farsund Farsund kommune ved rådmann Postboks 100 4552 Farsund TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Farsund kommune Farsund barne- og ungdomsskole skole Innholdsfortegnelse Sammendrag...

Detaljer

Saksbehandler: Jørn Danielsberg Vår dato: Vår referanse: /3514 Deres dato: Deres referanse: TILSYNSRAPPORT.

Saksbehandler: Jørn Danielsberg Vår dato: Vår referanse: /3514 Deres dato: Deres referanse: TILSYNSRAPPORT. Saksbehandler: Jørn Danielsberg Vår dato: Vår referanse: 30.08.2017 2017/3514 Deres dato: Deres referanse: Stiftelsen Bærum Montessoriskole ved styrets leder Ballerud Alle 1 1363 HØVIK TILSYNSRAPPORT Spesialkompetanse

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Måsøy kommune Havøysund skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Måsøy kommune Havøysund skole FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Måsøy kommune Havøysund skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2.

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Frode Reitan Vår dato: Vår referanse: 21.01.2015 2015/4954 Deres dato: Deres referanse: Natur videregående skole ved styrets leder Strømsveien 323a 1081 OSLO TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Skolens

Detaljer

Hasvik kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Hasvik kommune - Hasvik skole

Hasvik kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Hasvik kommune - Hasvik skole Hasvik kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Hasvik kommune - Hasvik skole Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Hasvik

Detaljer

TILSYNSRAPPORT VEDTAK

TILSYNSRAPPORT VEDTAK Saksbehandler: Anna Beskow Vår dato: Vår referanse: 24.06.2015 2015/230 Deres dato: Deres referanse: Sandnes Friskole AS ved styrets leder Elveosen 8 4323 Sandnes TILSYNSRAPPORT VEDTAK Skolens arbeid med

Detaljer

Porsanger kommune. v/ rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Porsanger kommune Lakselv ungdomsskole

Porsanger kommune. v/ rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Porsanger kommune Lakselv ungdomsskole Porsanger kommune v/ rådmann TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Porsanger kommune Lakselv ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Flatanger kommune Rådmann Rune Strøm 7770 Flatanger ENDELIG TILSYNSRAPPORT av 1.2.2016 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Flatanger kommune - Lauvsnes skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag...

Detaljer

Felles nasjonalt tilsyn Friskolene. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Virksomhetsbasert vurdering Unn Elisabeth West

Felles nasjonalt tilsyn Friskolene. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Virksomhetsbasert vurdering Unn Elisabeth West Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Friskolene Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Virksomhetsbasert vurdering Unn Elisabeth West Det felles nasjonale tilsynet: FNT offentlige og frittstående

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT A Skolens arbeid med elevenes utbytte av Opplæringen B Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Lund kommune Lund ungdomsskole 13.06.2016 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Frode Reitan Vår dato: Vår referanse: 25.06.2015 2015/934 Deres dato: Deres referanse: Stiftelsen Østerbo videregående skole ved styrets leder Østerbo 1764 HALDEN TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Detaljer

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Sør-Varanger kommune ved rådmann FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Sør-Varanger kommune - Bjørnevatn skole 26.05. 2016 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Endelig TILSYNSRAPPORT

Endelig TILSYNSRAPPORT Endelig TILSYNSRAPPORT Tilsyn med skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen Ringerike kommune Veienmarka ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse... 1 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Ringerike

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Jørn Danielsberg Vår dato: Vår referanse: 04.05.2017 2016/7567 Deres dato: Deres referanse: Montessoriskolen i Stavanger AS ved styrets leder Skipsbyggergata 19a 4077 HUNDVÅG TILSYNSRAPPORT

Detaljer

Tana kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Tana kommune - Tanabru skole

Tana kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Tana kommune - Tanabru skole Tana kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Tana kommune - Tanabru skole 10.04.2017 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

Til Karasjok kommune. v/rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Karasjok kommune Karasjok skole

Til Karasjok kommune. v/rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Karasjok kommune Karasjok skole Til Karasjok kommune v/rådmann FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Karasjok kommune Karasjok skole 20. mai 2015 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Namsskogan kommune 7890 Namsskogan ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Namsskogan kommune - Namsskogan skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Del 1: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Del 2: Skolebasert vurdering. Sandnes kommune - Iglemyr skole

TILSYNSRAPPORT. Del 1: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Del 2: Skolebasert vurdering. Sandnes kommune - Iglemyr skole TILSYNSRAPPORT Del 1: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Del 2: Skolebasert vurdering Sandnes kommune - Iglemyr skole Dato: 11.11.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Fredrikstad kommune Nøkleby skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Fredrikstad kommune Nøkleby skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering Fredrikstad kommune Nøkleby skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Fredrikstad kommune Gressvik ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Fredrikstad kommune Gressvik ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering Fredrikstad kommune Gressvik ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Gjerdrum kommune Gjerdrum barneskole

Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Gjerdrum kommune Gjerdrum barneskole Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Gjerdrum kommune Gjerdrum barneskole 20. februar 2015 2 Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2.

Detaljer

Endelig TILSYNSRAPPORT

Endelig TILSYNSRAPPORT Endelig TILSYNSRAPPORT Tilsyn med skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen Nore og Uvdal kommune Rødberg skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Nore og Uvdal kommune

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Utdannings- og barnehageavdelingen

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Utdannings- og barnehageavdelingen Utdannings- og barnehageavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Vegårshei kommune - Vegårshei skule Vår referanse: 2014/1606 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Inger Helland

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Balsfjord kommune Storsteinnes skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Balsfjord kommune Storsteinnes skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Balsfjord kommune Storsteinnes skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Balsfjord kommune Storsteinnes skole...

Detaljer

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Felles nasjonalt tilsyn- «Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa» Bjugn kommune, Botngård skole

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Lillehammer

Detaljer

Endelig TILSYNSRAPPORT

Endelig TILSYNSRAPPORT Endelig TILSYNSRAPPORT Tilsyn med skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen Røyken kommune Frydenlund skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Røyken kommune Frydenlund

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Orerønningen ungdomsskole Postboks 10 3191 Horten ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Horten kommune Orerønningen ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Renate Grytnes Vår dato: Vår referanse: 15.09.2015 2015/3149 Deres dato: Deres referanse: Stiftelsen Farsund Kristne grunnskole ved styrets leder Postboks 139 4552 FARSUND TILSYNSRAPPORT

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Finnmark fylkeskommune Kirkenes videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Finnmark fylkeskommune Kirkenes videregående skole Til Finnmark fylkeskommune v/ fylkesrådmannen TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Finnmark fylkeskommune Kirkenes videregående skole 27.05. 2016 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Båtsfjord kommune - Båtsfjord skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Båtsfjord kommune - Båtsfjord skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Båtsfjord kommune - Båtsfjord skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Båtsfjord kommune Båtfjord

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolens forvaltningskompetanse Hå kommune Varhaug skule Dato: 23.06.2017 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Fredrikstad kommune Gudeberg barne- og ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Fredrikstad kommune Gudeberg barne- og ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering Fredrikstad kommune Gudeberg barne- og ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2.

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Karmøy kommune - Åkra ungdomsskole A Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen B Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging 1 Innhold 1. Om tilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Del 1: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Del 2: Skolebasert vurdering. Sandnes kommune Høyland ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Del 1: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Del 2: Skolebasert vurdering. Sandnes kommune Høyland ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Del 1: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Del 2: Skolebasert vurdering Sandnes kommune Høyland ungdomsskole Dato: 11.11.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 2. Om

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder. Utdannings- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Fylkesmannen i Vest-Agder. Utdannings- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Fylkesmannen i Vest-Agder Utdannings- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Marnardal kommune Laudal oppvekstsenter Innholdsfortegnelse Sammendrag...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Aust-Agder fylkeskommune Arendal videregående skole. TIL: Aust-Agder fylkeskommune

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Aust-Agder fylkeskommune Arendal videregående skole. TIL: Aust-Agder fylkeskommune TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Aust-Agder fylkeskommune Arendal videregående skole TIL: Aust-Agder fylkeskommune VÅR REFERANSE: 2016/10197 KONTAKTPERSON I FYLKESKOMMUNEN:

Detaljer

Namsos kommune Postboks 333 Sentrum 7801 Namsos TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Namsos kommune - Vestbyen skole

Namsos kommune Postboks 333 Sentrum 7801 Namsos TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Namsos kommune - Vestbyen skole Namsos kommune Postboks 333 Sentrum 7801 Namsos TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Namsos kommune - Vestbyen skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag...3 1. Innledning...4

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Nord-Aurdal kommune

Detaljer

FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND

FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING 19.01.16 HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND 1 Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene skal i 2014-2017 gjennomføre et felles

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Del A: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Del B: Skolebasert vurdering

TILSYNSRAPPORT. Del A: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Del B: Skolebasert vurdering TILSYNSRAPPORT Del A: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Del B: Skolebasert vurdering Rogaland fylkeskommune Vågen videregående skole Dato: 10.02.17 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Forvaltningskompetanse - avgjørelser om særskilt tilrettelegging

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Forvaltningskompetanse - avgjørelser om særskilt tilrettelegging TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Forvaltningskompetanse - avgjørelser om særskilt tilrettelegging Eigersund kommune Grøne Bråden skole 1 Innhold: 1. Innledning... 4 2.

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Fagerheim skole Postboks 10 3191 Horten ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Horten kommune Fagerheim skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Lillehammer kommune - Ekrom skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Lillehammer kommune - Ekrom skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Lillehammer kommune - Ekrom skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Lillehammer kommune Ekrom

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vestre Toten kommune ved rådmann Bjørn Fauchald postboks 84, 2831 Raufoss

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vestre Toten kommune ved rådmann Bjørn Fauchald postboks 84, 2831 Raufoss Vestre Toten kommune ved rådmann Bjørn Fauchald postboks 84, 2831 Raufoss TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Vestre Toten kommune Raufoss ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Hof kommune Hof skole Vår ref: 2014/1568 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Hof kommune

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Rygge kommune Halmstad barne- og ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Rygge kommune Halmstad barne- og ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, skolebasert vurdering og kommunens forsvarlige system for å vurdere og å følge opp kravene Rygge kommune Halmstad barne- og ungdomsskole

Detaljer

Oversendelse av foreløpig tilsynsrapport - forhåndsvarsel om vedtak

Oversendelse av foreløpig tilsynsrapport - forhåndsvarsel om vedtak FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMARKKU FYLKKAMANNI Oppvekst- og utdanningsavdelingen Bajåsddan- ja oahpahusossodat Deanu gielda/tana kommune Rådhusveien 24 9845 Tana OTTATT 17 MAR2017 Deres ref Deres dato

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Fylkesmannen i Finnmark. Styret for de samiske videregående skolene

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Fylkesmannen i Finnmark. Styret for de samiske videregående skolene Styret for de samiske videregående skolene Fylkesmannen i Finnmark TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino 21. november

Detaljer

Stjørdal kommune Stjørdal TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Stjørdal kommune - Halsen skole

Stjørdal kommune Stjørdal TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Stjørdal kommune - Halsen skole Stjørdal kommune 7500 Stjørdal TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Stjørdal kommune - Halsen skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vevelstad kommune Vevelstad sentralskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vevelstad kommune Vevelstad sentralskole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Vevelstad kommune Vevelstad sentralskole 05.01.17 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Vevelstad

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Rauma kommune ved rådmann Oddbjørn Vassli Vollan 8A 6300 Åndalsnes ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Rauma kommune - Åndalsnes ungdomsskole Sak 2017/320 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Snåsa kommune 7760 Snåsa TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Snåsa kommune - Snåsa skole

Snåsa kommune 7760 Snåsa TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Snåsa kommune - Snåsa skole Snåsa kommune 7760 Snåsa TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Snåsa kommune - Snåsa skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Snåsa

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Arendal kommune - Asdal skole. Vår referanse: 2014/109

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Arendal kommune - Asdal skole. Vår referanse: 2014/109 Utdannings- og barnehageavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Arendal kommune - Asdal skole Vår referanse: 2014/109 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Spesialkonsulent Terje

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Porsgrunn kommune ved rådmannen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Porsgrunn kommune - Brattås skole 13. januar 2016 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om

Detaljer

Endelig tilsynsrapport

Endelig tilsynsrapport Endelig tilsynsrapport Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Fauske kommune Finneid skole 10.12.14 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 5 2. Om tilsynet med Fauske kommune

Detaljer

Endelig TILSYNSRAPPORT

Endelig TILSYNSRAPPORT Porsgrunn kommune ved rådmann Endelig TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Porsgrunn kommune Kjølnes ungdomsskole 21. desember 2015 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen, fag- og timefordeling etter LK-06S og tilbud av fremmedspråk og valgfag

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen, fag- og timefordeling etter LK-06S og tilbud av fremmedspråk og valgfag TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen, fag- og timefordeling etter LK-06S og tilbud av fremmedspråk og valgfag Tysfjord kommune Storjord oppvekstsenter Innholdsfortegnelse Sammendrag...3

Detaljer

Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Nord-Odal kommune Postmottak Herredsvegen 2 2120 SAGSTUA Vår dato Vår referanse 21.03.2017 2017/895 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Anne Lise Slåtsveen Feiring, 62 55 14 17 632.0

Detaljer

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Renate Grytnes Vår dato: Vår referanse: 07.09.2015 2015/3152 Deres dato: Deres referanse: Lisleherad Montessoriskole Sa ved styrets leder Bjarne Hansens Vei 22 3680 NOTODDEN TILSYNSRAPPORT

Detaljer

Endelig tilsynsrapport

Endelig tilsynsrapport Endelig tilsynsrapport Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Grane kommune Grane barne- og ungdomsskole 24.02.2015 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Stokke kommune Postboks 124 3161 Stokke ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Stokke kommune Ramsum skole 2014/1566 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Evje og Hornnes kommune Evje ungdomsskule. Vår referanse: 2015/110

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Evje og Hornnes kommune Evje ungdomsskule. Vår referanse: 2015/110 Utdannings- og barnehageavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Evje og Hornnes kommune Evje ungdomsskule Vår referanse: 2015/110 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Rådgiver

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder. Utdannings- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Fylkesmannen i Vest-Agder. Utdannings- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Fylkesmannen i Vest-Agder Utdannings- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Sirdal kommune - Tonstad skole 2014 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1.

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Steigen kommune Steigenskolen Nordfold

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Steigen kommune Steigenskolen Nordfold TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Steigen kommune Steigenskolen Nordfold 01.09.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Steigen kommune Steigenskolen

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Fylkesmannen i Telemark Til Bamble kommune ved rådmannen ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Bamble kommune Langesund ungdomsskole 16.mai 2017 1 1. Innledning...5

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

ENDELIG TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Saksbehandler: Johanne Fjellestad Eikenes Vår dato: Vår referanse: 13.03.2014 2013/5991 Deres dato: Deres referanse: 13.01.2014 Stiftelsen Oslo Montessoriskole ved styrets leder Postboks 92 Slemdal 0710

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder. Utdannings- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Fylkesmannen i Vest-Agder. Utdannings- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Fylkesmannen i Vest-Agder Utdannings- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Felles nasjonalt tilsyn 2015 Flekkefjord kommune Flekkefjord ungdomsskole

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Akershus fylkeskommune Sørumsand videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Akershus fylkeskommune Sørumsand videregående skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Akershus fylkeskommune Sørumsand videregående skole 20. januar 2016 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 5 2. Om tilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Etnedal kommune Etnedal skule

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Etnedal kommune Etnedal skule TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Etnedal kommune Etnedal skule 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Etnedal kommune Etnedal skule... 4 2.1 Fylkesmannen fører

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering Råde kommune - Spetalen skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 4 1. Innledning... 5 2. Om tilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Bodø kommune Hunstad ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Bodø kommune Hunstad ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Bodø kommune Hunstad ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Bodø kommune Hunstad ungdomsskole...

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Siljan kommune ved rådmann Jan Sætre Sentrumsveien 22, 3748 Siljan ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Siljan kommune - Midtbygda skole 15.06.2015 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Felles nasjonalt tilsyn 2016 Vennesla kommune Vennesla ungdomsskole

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Brønnøy kommune - Salhus skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Brønnøy kommune - Salhus skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Brønnøy kommune - Salhus skole 17.02.2017 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Brønnøy kommune Salhus

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Tønsberg kommune Byskogen skole. Vår ref: 2014/6998

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Tønsberg kommune Byskogen skole. Vår ref: 2014/6998 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Tønsberg kommune Byskogen skole Vår ref: 2014/6998 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Tønsberg kommune

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering. Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering. Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering Bergen kommune - Mjølkeråen skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...

Detaljer

Stjørdal kommune 7500 Stjørdal TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Stjørdal kommune Lånke skole

Stjørdal kommune 7500 Stjørdal TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Stjørdal kommune Lånke skole Stjørdal kommune 7500 Stjørdal TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Stjørdal kommune Lånke skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Møre og Romsdal Fylkeskommune Utdanningsavdelinga v/ Sverre Hollen Fylkeshuset ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Møre og Romsdal Fylkeskommune Romsdal videregående

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Skjervøy kommune Skjervøy ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Skjervøy kommune Skjervøy ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Skjervøy kommune Skjervøy ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Skjervøy kommune Skjervøy

Detaljer

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer: Hva er FNT? Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkesmennene fører tilsyn med det samme temaet Perioden er 2014-2017 Utdanningsdirektoratet har ansvaret for tilsynsopplegget og fylkesmennene gjennomfører

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Rana kommune Lyngheim skole 11.05.15

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Rana kommune Lyngheim skole 11.05.15 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Rana kommune Lyngheim skole 11.05.15 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Rana kommune Lyngheim

Detaljer

FORELØPIG TILSYNSRAPPORT

FORELØPIG TILSYNSRAPPORT Gran kommune v/rådmannen Rådhusvegen 39 2770 Jaren FORELØPIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Gran kommune Fredheim skole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Elevenes utbytte av opplæringen. Pilotering av felles nasjonalt tilsyn Stavanger kommune Tasta skole

TILSYNSRAPPORT. Elevenes utbytte av opplæringen. Pilotering av felles nasjonalt tilsyn Stavanger kommune Tasta skole TILSYNSRAPPORT Elevenes utbytte av opplæringen Pilotering av felles nasjonalt tilsyn 2014 2017 Stavanger kommune Tasta skole 1 Innhold 1. Pilotering av felles nasjonalt tilsyn 2014-2017... 3 2. Gjennomføring

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Oslo kommune Skullerud skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Oslo kommune Skullerud skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Oslo kommune Skullerud skole 17. juni 2015 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 5 2. Om tilsynet med Oslo kommune Skullerud

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Eidsberg kommune - Eidsberg ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Eidsberg kommune - Eidsberg ungdomsskole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering Eidsberg kommune - Eidsberg ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Lardal kommune Lardal barneskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Lardal kommune Lardal barneskole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering Lardal kommune Lardal barneskole 1 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 4 1. Innledning... 5 2. Om tilsynet med

Detaljer

Endelig tilsynsrapport

Endelig tilsynsrapport Endelig tilsynsrapport Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Fauske kommune Vestmyra skole 15.12.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 5 2. Om tilsynet med Fauske kommune Vestmyra skole...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Lødingen kommune Lødingen barneskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Lødingen kommune Lødingen barneskole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Lødingen kommune Lødingen barneskole 11.12.2015 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Lødingen kommune

Detaljer

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer: Hva er FNT? Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkesmennene fører tilsyn med det samme temaet Perioden er 2014-2017 Utdanningsdirektoratet har ansvaret for tilsynsopplegget og fylkesmennene gjennomfører

Detaljer