Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på?"

Transkript

1 Oslo, pulje 4 Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Institutt for lærerutdanning og pedagogikk

2 Fra sist.. Ingenting er så teoretisk som en god praksis!! Fra håp til forståelse for hvorfor vi gjør om vi gjør!!» Erik Irgens, 1. saml pulje 5

3 Vurdering for læring De 4 fokusområder Elevens deltakelse Mål og kriterier Fremover meldinger Tilbake meldinger

4 Elevens deltakelse Tilbakemeldinger Mål og kriterier Fremovermeldinger

5 Det formative gjennombruddet MÅL Den sorte boksen RESULTAT

6 International Studier PISA/TALIS results Global ide Vurdering for læring! Kunnskaps dep U-dir Program Vurdering for læring Den enkelte skole Lærl bedrift Skoleiere og lærebedrifter Utviklings Grupper Ledere og lærere Instruktører Lærere NETTVERK!!!!!!!!!!!!!!! Elever og foresatte

7 Den laaange oversettelsen! Direktorat Skoleeier skoleleder utviklingsgruppen Foresatte elevene kollegiet

8 Skoleutvikling handler stort sett om å pakke ut og oversette reformer og andre idèer til den lokale kontekst Skoleutvikling har en a) naturlig utviklingsside (hverdagens forandringer i stort og smått) (Rammer ny vurderingspraksis beinhardt!!!!) b) en prosjektorientert side( eks reformer, K 06- Fra ord til handling,, Lærende Nettverk, Vurdering for læring osv) (Gir en mulighet, men er strategien rett???)

9 Skoleutvikling på tre nivåer Hvordan mobilisere den enkelte arbeidstaker/skoleleder for å styrke forandringsprosessen? Hvordan skaper forandringsorienterte skoler seg selv? Hvordan kan større sosiale landskap (nettverk, regioner osv) skape grunnlag for forandringer?

10 Nettverk som utviklingstiltak Skole 2 Skole 1 Skole 12 Skole 11 Skole 10 Skole 3 Reformen Skole 9 Skole 4 Skole 5 Skole 6 Skole 7 Skole 8

11 Problemstilling:Ledelse som samspill mellom aktørene Rektor Elever, foresatte Gruppeledere, inspektører Andre lærere Prosjektlærere

12 En økologi for læring Skoleutvikling Nettverkets struktur Organisering av læring og kunnskapsutvikling Blandet grupper Plenum Skolens utviklingsarbeid Dialoger, Idèer Refleksjon Nye planer Teori God praksis Kritisk praksis Læreren som forsker Lokalt utviklingsarbeid Aksjonslæring Deltakelse Forpliktelse Gjensidighet Objektivering Skolegrupper Plenum Læring som sosialt samspill

13 Nettverksideologien Framtrer i det moderne kunnskaps og innovasjonssamfunnet (kunnskap er fremdrift) Som kritikk mot eksisterende kunnskapstradisjoner (ovenfra og nedenfra) Systemteoretisk utgangspunkt (Samspill og kommunikasjon mellom mennesker) Samspill, spredning, feedback,

14 Hva er Lærende Nettverk? Nettverket skal være lærende i den forstand at de gjennom dialog, erfaringsutveksling og refleksjon skal skape grunnlag for endring av praksis (Utd.dir )

15 Kunnskapsutvikling Ovenfra Det 3. alternativ Lærende nettverk Interaksjon og refleksjon Nedenfra

16 Nettverksideologiens begrunnelser Utvikle og utnytte kunnskap i nettverket Utvikle egen organisasjon Understøtte organisatorisk utvikling

17 Nettverk som idè Om du sparker en stein, kan du med ganske stor sikkerhet si hva som skjer Om du sparker en hund, så er derimot forutsigbarheten langt mindre. Nettverksideologi bygger på samhandlinger om det uforutsigbare, det uforklarlige og det konstant uferdige.mens prosjekter handler om det planlagte, det forklarlige, og det ferdige

18 Nettverk som komplekse systemer Fokus på enkeltdeltaker/skoler gir oss ingen forståelse av nettverket Samhandlingsmønstrene sier oss noe om hvordan enkeltdeltaker/skoler forholder seg til hverandre Hvordan nettverk fornyer seg og utvikler seg er et vesentlig punkt å forstå Kjennetegn i nettverk forstått som komplekst objekt: Uforutsigbart hva som skaper forandring. Input/virkning vanskelig dimensjon Først og fremst gjensidige forhandlinger over tid som skaper utvikling..dialogkonferansen kan være en slik arena

19 Noen bakgrunnelser for nettverksorienteringen Den desentraliserte og den de - regulerte skole. Den abdiserte skoleeier Konteksten som sentralt utgangspunkt for endring Lærerprofesjonalitet og den doble oppgaven; undervisning og endring som parallelle aktiviteter Kompetanseutvikling på nye spor

20 Hva kjennetegner nettverkstrategien? Den er fleksibel, forandringer kan gjøres relativt raskt. Samarbeidet er horisontalt Bygger på mange enheter og er derfor mindre sårbar Utvikling og spredninger kan skje parallelt Samarbeidet er etterspurt, fra deltakernes problem og faktiske

21 Lærende nettverk i praksisfeltet Jakten i eget terreng som grunnlag for kunnskapsutvikling (erfaringsbegrepet) Handling og tenking/læring som redskap (Dewey) Refleksjon som redskap for å flytte læringsutbyttet inn språk og det bevisste område

22 Hva sier forskning om suksessfulle nettverk Utvikler, støtter opp om og forsterker relasjoner Avklarer tydelige hensikter og engasjement til arbeidet Sikrer frivillig deltakelse Involverer og vedlikeholder skolelederes engasjement Bygger effektive og fleksible kommunikasjonsstrategier Lærer fra alternative perspektiver innen og utenfra skolene Opprettholder ressurser i form av tid, penger og energi McLaughlin (2008, s. 81)

23 En økologi for læring Skoleutvikling Nettverkets struktur Organisering av læring og kunnskapsutvikling Blandet grupper Plenum Skolens utviklingsarbeid Dialoger, Idèer Refleksjon Nye planer Teori God praksis Kritisk praksis Læreren som forsker Lokalt utviklingsarbeid Aksjonslæring Deltakelse Forpliktelse Gjensidighet Objektivering Skolegrupper Plenum Læring som sosialt samspill

24 Dialogkonf. som refleksjonsarena Struktur, fokus Skrive Snakke Perspektivere Lese Kritisk blikk

25 En form for konstruktivistisk læringssituasjon; å utvikle en praksis som engasjerer deltakere i en kontinuerlig dialog med andre, der nye ideer dukker opp, uavhengig av teori eller ideologi utviklet i forkant

26 En økologi for læring Skoleutvikling Nettverkets struktur Organisering av læring og kunnskapsutvikling Blandet grupper Plenum Skolens utviklingsarbeid Dialoger, Idèer Refleksjon Nye planer Teori God praksis Kritisk praksis Læreren som forsker Lokalt utviklingsarbeid Aksjonslæring Deltakelse Forpliktelse Gjensidighet Objektivering Skolegrupper Plenum Læring som sosialt samspill

27 Erfaringslæringens fire stadier Handling og Konkret erfaring (Hva skjer?) Tilrettelegging av ny handling og forsøk på bakgrunn av ny kunnskap Observasjon og Analyse (Hva hendte, hvorfor og hva betyr det) Abstraksjon, generalisering og vurdering (Hva var lurt, hvorfor og Hva har vi lært)

28 Dialogkonferanser som redskap for kunnskapsutvikling i lærende nettverk

29 Wittgenstein: Ingenting er gjemt for oss i utførelse av vår praksis(det bare handler om å få det gjemte fram) Bakhtin: Vi viser vår praktiske forståelse av hverandre i vår spontane respons til hverandre og at slik forståelse er noe uunngåelig nytt.

30 Dialogkonferanser og Lærende organisasjoner Skal fremme endringsprosesser Utvikle kommunikative strukturer i organisasjonen og mobilisere ansatte i en brei skala for deltakelse i utviklingsarbeidet

31 Læringsstruktur i dialogkonferansen Jakten på Likheter Teori og praksis bindes sammen Fremstillinger av generaliseringer, felles språk G R P P E R Mixgrupper fra ulike kontekster Arbeidsplass grupper Møter med andres praksis Fortellinger fra skolene. Refleksjoner og nye ideer Narrativ tilnærming Tekstskaping Teori, begreper og modeller Også fra utenfra praksis Eksempler på pågående praksis P L E N U M Jakten på det unike Refleksjoner og utvikling Fremstillinger av det unike

Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på?

Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på? Sola, sept 2012 Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Institutt for lærerutdanning

Detaljer

Erkjennelsen at det er lang vei fra idè til ny etablert praksis og at det skjer oversettelser hele veien

Erkjennelsen at det er lang vei fra idè til ny etablert praksis og at det skjer oversettelser hele veien Oslo, 18. nov 2011 Spredningsarbeid i nettverk trengs det en NY GIV her også? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Institutt for lærerutdanning og pedagogikk torbjorn.lund@.uit.no Mål Overgangsprosjektet

Detaljer

Dialogkonferanser og nettverk mellom skoler som strategi for skoleutvikling.

Dialogkonferanser og nettverk mellom skoler som strategi for skoleutvikling. Dialogkonferanser og nettverk mellom skoler som strategi for skoleutvikling. Torbjørn Lund, Univ. i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Nettverkslæring og dialogkonferanser som redskap for skoleutvikling.

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

Lærende nettverk og dialogkonferanser mellom skoler som strategi for skoleutvikling, generell og U-trinnsatsingen spesielt.

Lærende nettverk og dialogkonferanser mellom skoler som strategi for skoleutvikling, generell og U-trinnsatsingen spesielt. Lærende nettverk og dialogkonferanser mellom skoler som strategi for skoleutvikling, generell og U-trinnsatsingen spesielt torbjorn.lund@uit.no Skoleutvikling på fire nivåer Hvordan mobilisere den enkelte

Detaljer

Hva er lærende nettverk, hvordan etablere og utvikle lærende nettverk?

Hva er lærende nettverk, hvordan etablere og utvikle lærende nettverk? Pulje 7, 2. saml Hva er lærende nettverk, hvordan etablere og utvikle lærende nettverk? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Konkretisering, dvs handling!! Tanker fra gårdagen..hvordan

Detaljer

Fra læring i nettverk til implementering i skoler Vurdering for læring og ideer på reiser!

Fra læring i nettverk til implementering i skoler Vurdering for læring og ideer på reiser! Fra læring i nettverk til implementering i skoler Vurdering for læring og ideer på reiser! (U-dir 26. jan, p5) torbjørn.lund@uit.no, Spørsmål som besvares i dette innlegget Hva slags begrunnelser finnes

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling hvordan kan skoler og ikke bare enkeltlærere forandre praksis. Torbjørn Lund, Univ i Tromsø

Skolebasert kompetanseutvikling hvordan kan skoler og ikke bare enkeltlærere forandre praksis. Torbjørn Lund, Univ i Tromsø Gardermoen, okt -14 Pulje 5 Skolebasert kompetanseutvikling hvordan kan skoler og ikke bare enkeltlærere forandre praksis Torbjørn Lund, Univ i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Innhold En betraktning om Vurdering

Detaljer

Lærende nettverk som virkemiddel i skoleutvikling en introduksjon.

Lærende nettverk som virkemiddel i skoleutvikling en introduksjon. Språk kommuner, 11. mai 2016 Lærende nettverk som virkemiddel i skoleutvikling en introduksjon. Torbjørn lund, Inst lærerutd og ped,uit torbjorn.lund@uit.no Nettverk vs lærende nettverk i språkkommuner?

Detaljer

REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund

REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai 2016 Lærende nettverk Torbjørn Lund torbjorn.lund@uit.no Reformtiltak og lærende nettverk REAL FAGS- KOMMUNER UiU VFL Språkkommuner Begrunnelser FOR LÆRENDE NETTVERK I hovedsak

Detaljer

Nettverk som mulighet for læring i og mellom skoler og lærebedrifter

Nettverk som mulighet for læring i og mellom skoler og lærebedrifter Nettverk som mulighet for læring i og mellom skoler og lærebedrifter Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Dette innlegget skal handle om Hva som er viktig å tenke på i etablering

Detaljer

Nettverk for vurdering for Læring. Fra igangsetting til drive i nettverket. Å lede et nettverk hva er utfordringene?

Nettverk for vurdering for Læring. Fra igangsetting til drive i nettverket. Å lede et nettverk hva er utfordringene? Nettverk for vurdering for Læring Fra igangsetting til drive i nettverket. Å lede et nettverk hva er utfordringene? Eller Mitt liv som nettverksleder Sett opp to mål for din egen læring Lag 6 kriterier

Detaljer

Arbeid i lærende nettverk: Hva er sentrale utfordringer og muligheter når nettverk skal inngå som virkemiddel i skoleutvikling?

Arbeid i lærende nettverk: Hva er sentrale utfordringer og muligheter når nettverk skal inngå som virkemiddel i skoleutvikling? Arbeid i lærende nettverk: Hva er sentrale utfordringer og muligheter når nettverk skal inngå som virkemiddel i skoleutvikling? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Ambisjon med innlegget: Å få frem betydningen

Detaljer

Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! Gardermoen 22.oktober 2014

Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! Gardermoen 22.oktober 2014 Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! Gardermoen 22.oktober 2014 torbjorn.lund@uit.no Innlegget skal handle om Noen grunnlagsperspektiver på nettverk En ide om og noen råd

Detaljer

Planens betydning i lærende nettverk for skole- utvikling og utvikling i lærebedrifter. Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Torbjørn.lund@uit.

Planens betydning i lærende nettverk for skole- utvikling og utvikling i lærebedrifter. Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Torbjørn.lund@uit. Planens betydning i lærende nettverk for skole- utvikling og utvikling i lærebedrifter Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Torbjørn.lund@uit.no La oss ta et eksempel fra siste 30 dagers praksis, pulje

Detaljer

Realfagskommuner,

Realfagskommuner, Realfagskommuner, 27.09. 2016 Kompetanseoverføring fra nettverk til barnehage/skole -hvordan kan nettverkene bidra til sammenheng i utviklingsarbeidet? -erfaringer på tvers av kommuner Torbjørn Lund, Universitetet

Detaljer

Hvordan drive nettverk og utviklingsarbeid etter at den nasjonale stasingsperioden er over?

Hvordan drive nettverk og utviklingsarbeid etter at den nasjonale stasingsperioden er over? Hvordan drive nettverk og utviklingsarbeid etter at den nasjonale stasingsperioden er over? torbjorn.lund@uit.no International Studier PISA/TALIS resultater Global idea Assessment for learning Kunnskaps

Detaljer

Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! SKU-oktober 2014

Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! SKU-oktober 2014 Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! SKU-oktober 2014 torbjorn.lund@uit.no Innlegget skal handle om Noen grunnlagsperspektiver på nettverk En ide om og noen råd om hvordan

Detaljer

Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! Thon hotell, 10. september 2015

Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! Thon hotell, 10. september 2015 Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! Thon hotell, 10. september 2015 torbjorn.lund@uit.no Oppdraget! Lærende nettverk og dialogkonferanser Fra nettverk til skolen en reise

Detaljer

(Lærende) Nettverk som arbeidsform en mulighet og en utfordring i realfagkommunesatsingen! Torbjørn Lund

(Lærende) Nettverk som arbeidsform en mulighet og en utfordring i realfagkommunesatsingen! Torbjørn Lund (Lærende) Nettverk som arbeidsform en mulighet og en utfordring i realfagkommunesatsingen! Torbjørn Lund Torbjørn.lund@uit.no Lærende nettverk og dialogkonferanser! En mulig strategi for skoleutvikling

Detaljer

Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! Gardermoen, 7. oktober

Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! Gardermoen, 7. oktober Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! Gardermoen, 7. oktober 2015. torbjorn.lund@uit.no Innlegget skal handle om Noen grunnlagsperspektiver på nettverk En ide om og noen

Detaljer

Vurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler

Vurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler Vurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler Fortiden: M87 Åpen pedagogikk L 97 Forskrift Felles generell del GRS og VGS Kompetansestrategi: Innføring med kursmoduler

Detaljer

Nettverk. Hanne Jahnsen

Nettverk. Hanne Jahnsen Nettverk Hanne Jahnsen 2017.01.24 Hva skal fylkesmennene gjøre i prosjektet? (Sven Eirik Nilessen 12.01.16) Fylkesmennene: Samle informasjon om utviklingen i kommunene. Gi nødvendig veiledning. Velge ut

Detaljer

Langt nok og lenge nok til å foreta nye veivalg? Om videreføring av VFL på egen grunn muligheter og begrensinger.

Langt nok og lenge nok til å foreta nye veivalg? Om videreføring av VFL på egen grunn muligheter og begrensinger. Langt nok og lenge nok til å foreta nye veivalg? Om videreføring av VFL på egen grunn muligheter og begrensinger Torbjørn.lund@uit.no Utholdenhet? Utholdenhet i skoleutvikling regnes som en av de viktigste

Detaljer

Å lede og utvikle nettverk hva er de gode grepene som kan gjøres og hvilken motstand kan vi forvente? Torbjørn Lund, Univ i Tromsø

Å lede og utvikle nettverk hva er de gode grepene som kan gjøres og hvilken motstand kan vi forvente? Torbjørn Lund, Univ i Tromsø Å lede og utvikle nettverk hva er de gode grepene som kan gjøres og hvilken motstand kan vi forvente? Torbjørn Lund, Univ i Tromsø Fra betraktninger om utfordringer i å lede et nettverk til en teori om

Detaljer

Lærende nettverk som mulighet for læring og utvikling av god vurderingspraksis. torbjorn.lund@uit.no

Lærende nettverk som mulighet for læring og utvikling av god vurderingspraksis. torbjorn.lund@uit.no Lærende nettverk som mulighet for læring og utvikling av god vurderingspraksis torbjorn.lund@uit.no Dialogkonferanser og nettverk mellom skoler som strategi for skoleutvikling. Torbjørn Lund, Univ. i Tromsø

Detaljer

Speeddating. Wikipedia, 24.04.14

Speeddating. Wikipedia, 24.04.14 SPEED DATING!!!!!!! Speeddating..is a formalized matchmaking process or dating system whose purpose is to encourage people to meet a large number of new people. Its origins are created to Rabbi Yacoov

Detaljer

Noen innspill til veivisere i det videre arbeidet med VFL. Torbjørn Lund, Univ i Tromsø

Noen innspill til veivisere i det videre arbeidet med VFL. Torbjørn Lund, Univ i Tromsø Noen innspill til veivisere i det videre arbeidet med VFL Torbjørn Lund, Univ i Tromsø Torbjorn.lund@uit.no International Studier PISA/TALIS resultater Global idea Assessment for learning Kunnskaps departementet

Detaljer

Styringsfart i videre VFL-arbeid v/utviklingsveilederne i Buskerud, Marion Prytz

Styringsfart i videre VFL-arbeid v/utviklingsveilederne i Buskerud, Marion Prytz Styringsfart i videre VFL-arbeid v/utviklingsveilederne i Buskerud, Marion Prytz Buskerudmodellen Sjokolademerker Fokusområder i UIU Tilbud om støtte til alle skoler med ungdomstrinn Klasseledelse, regning,

Detaljer

Vurdering for læring Vest-Agder fylkeskommune. Skoleeier som prosessleder. Hvordan skape arenaer for erfaringsdeling og kunnskapsutvikling?

Vurdering for læring Vest-Agder fylkeskommune. Skoleeier som prosessleder. Hvordan skape arenaer for erfaringsdeling og kunnskapsutvikling? Vurdering for læring Vest-Agder fylkeskommune Skoleeier som prosessleder. Hvordan skape arenaer for erfaringsdeling og kunnskapsutvikling? Vest-Agder fylkeskommune: 10 videregående skoler + SMI-skole Ca.

Detaljer

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 Vurdering for Læring - Lofoten Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 ~ region fast -Lofoten ~ - Flakstad kommune 2 skoler - Moskenes kommune 1 skole - Vestvågøy skole 8

Detaljer

Lærende nettverk en mulig strategi i rammeplanarbeidet

Lærende nettverk en mulig strategi i rammeplanarbeidet Lærende nettverk en mulig strategi i rammeplanarbeidet Torbjørn Lund torbjorn.lund@uit.no Sandvika, 7. spt 2017 Min bakgrunn relatert til dagens tekst Ledernettverk Nittadal kommuner, innføring av my Rammeplanen

Detaljer

Vurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy. Andreas Holvik og Britt-Mona Vang Ressurspersoner Pulje 1

Vurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy. Andreas Holvik og Britt-Mona Vang Ressurspersoner Pulje 1 Vurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy Andreas Holvik og Britt-Mona Vang Ressurspersoner Pulje 1 MÅL Forstår noen sider av jobben som ressurspersoner Har kunnskap om hvordan en kan drive Lærende

Detaljer

Å skape forandringer i klasserommets praksis hva bør vi være oppmerksom på?

Å skape forandringer i klasserommets praksis hva bør vi være oppmerksom på? Å skape forandringer i klasserommets praksis hva bør vi være oppmerksom på? Torbjørn Lund, Uit torbjorn.lund@uit.no Litteraturtips Viviane Robinson: Elevsentrert skoleledelse.» Cappelen Damm 2014 Michael

Detaljer

Vurdering for læring Hva har vi gjort i Karmøy

Vurdering for læring Hva har vi gjort i Karmøy Vurdering for læring Hva har vi gjort i Karmøy Forberedelse til satsingen. Harstad Informasjon om VFL-satsing sendt alle skolene. Informasjonsmøte for skoleledere Ressurspersonene deltok som observatører

Detaljer

«Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse

«Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse «Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse Brit Bolken Ballangrud Førsteamanuensis Ph.D Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Utdanningsforbundet

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring Ressurssamling pulje 2 Oslo 28. og 29. november 2011 Dagens program Kort om evalueringen fra siste samling Mål for denne samlingen Oppsummering av underveisrapportene

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder «Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder 1 «Ungdomstrinn i utvikling» Disposisjon: Innledning: Noen rammer og forskningsfunn

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015 Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 2 10. april 2015 10. april Program for dag 2, første samling pulje 6 Kl. 09.00 09.30 Kl. 09.30 11.00 (inkl. pause) Kl. 11.00 11.30 Kl. 11.30 12.30 Kl.

Detaljer

Velkommen til samling i programnettverket for boligfremskaffelse. Værnes

Velkommen til samling i programnettverket for boligfremskaffelse. Værnes Velkommen til samling i programnettverket for boligfremskaffelse Værnes 24.11.2016 Onsdag 24. november 10.00 15.30 10.00 Velkommen v/husbanken Program for dagen 10.15 Status boligfremskaffelse deltakerkommunene

Detaljer

Arbeid i lærende nettverk

Arbeid i lærende nettverk Arbeid i lærende nettverk Ressurslærersamling pulje 2 UiU 11.09.2014 Læring skjer ofte i gapet mellom ulikheter i nettverk Nils Ole Nilsen, UiN Mål for økta Felles forståelse for lærende nettverk Hva innebærer

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

Når praksiser skal ut på reise hva kan vi forvente av muligheter og motstand? Torbjørn.lund@uit.no

Når praksiser skal ut på reise hva kan vi forvente av muligheter og motstand? Torbjørn.lund@uit.no Når praksiser skal ut på reise hva kan vi forvente av muligheter og motstand? Torbjørn.lund@uit.no Vurdering for læring De 4 fokusområder Elevens deltakelse Mål og kriterier Fremover meldinger Tilbake

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015 Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver

Detaljer

EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE

EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE s deltakelse i EU-prosjektet, skoler i Sandnes og Helsingborg, Sverige. 2012 2014 Prosjektets hovedmål: Øke elevenes læringsutbytte. Ett av prosjektets

Detaljer

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? 1 Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? En sektor med styringsutfordringer kunnskap for ledelse May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Internasjonale studier

Detaljer

Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large

Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar 2012 Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large Målsetting for satsingen Overordnet målsetting er å videreutvikle en vurderingskultur

Detaljer

Ledelse av læreres læring

Ledelse av læreres læring Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag

Detaljer

Utviklingsarbeid på arbeidsplassen

Utviklingsarbeid på arbeidsplassen Utviklingsarbeid på arbeidsplassen Fagsamling FM 041115 trond.lekang@uin.no Få kunnskap om hvilke utfordringer det er ved å drive utviklingsarbeid på arbeidsplassen Få kunnskap om kollektiv tenkning og

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Velkommen, pulje 6! 9. februar Skoleeiermøte Kl. 09.30 10.00 Kl. 10.00 11.30 Kaffe, te og rundstykker Velkommen v/ Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Eller; finnes det et liv etter prosjektperioden? Læringens uvurderlige spørsmål; finnes det en underveisvurdering her? Som er fremoverrettet?????

Eller; finnes det et liv etter prosjektperioden? Læringens uvurderlige spørsmål; finnes det en underveisvurdering her? Som er fremoverrettet????? Viktige veivisere for videre utvikling av praksis på skole- og skoleiernivå Eller; finnes det et liv etter prosjektperioden? Læringens uvurderlige spørsmål; finnes det en underveisvurdering her? Som er

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 2 Utdanningsdirektoratet 16.12.2010 Avdeling for vurdering Program Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning og erfaringer

Detaljer

4. Utviklingsplan

4. Utviklingsplan 4. Utviklingsplan 2017-2019 4.1 Visjon Med fokus på elevens evner og talenter! 4.2 Overordnet mål Eidskog ungdomsskole har tydelige og motiverte klasseledere, som bevisst bruker variert undervisning, og

Detaljer

Å skape forandringer i klasserommets praksis hva bør vi være oppmerksom på?

Å skape forandringer i klasserommets praksis hva bør vi være oppmerksom på? Å skape forandringer i klasserommets praksis hva bør vi være oppmerksom på? 1. saml, P7, 12.05.16 Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Forventet kunnskap hos de som skal skape forandringer i skolens vurderingspraksis

Detaljer

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett: Ungdomstrinn i utvikling 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett: Questback 1.samling - oppsummering Delen om organisasjonslæring ved Knut Roald får svært gode tilbakemeldinger Skoleeiere

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.

Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter

Detaljer

Nettverk i utvikling!!! Pulje 3 på nettverksvandring!

Nettverk i utvikling!!! Pulje 3 på nettverksvandring! Nettverk i utvikling!!! Pulje 3 på nettverksvandring! Å lede nettverk i utvikling som utfordring. Hva skjer i forandringens øyeblikk? Hvordan kan vi forstå forandringen? Hvordan håndtere forandringen i

Detaljer

Vurdering for læring 6. samling for pulje og 17. januar 2017

Vurdering for læring 6. samling for pulje og 17. januar 2017 Vurdering for læring 6. samling for pulje 6 16. og 17. januar 2017 Satsingen Vurdering for læring (2010 2018) Målsetting: Å videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som

Detaljer

Vurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy. Britt-Mona Vang Ressursperson Pulje 1

Vurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy. Britt-Mona Vang Ressursperson Pulje 1 Vurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy Britt-Mona Vang Ressursperson Pulje 1 Etter innlegget er mitt MÅL at du: Kan forklare hva Lærende nettverk er og hvordan en kan bruke dette i utviklingsarbeidet

Detaljer

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk SPRÅKKOMMUNER Samling for ressurspersoner 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk Det handler om å sette seg (hårete)mål September 2017 Landets første språkkommuner er i sentrum Det skal

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Prosjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune

Prosjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune HiNesna 13.11.09 FUTIL Fra undervisning til læring Prosjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune SKOLENE I SAMARBEID Ytteren skole: 280 elever 26 lærere 11 assistenter 3 i administrasjon

Detaljer

Lærende ledernettverk

Lærende ledernettverk Lærende ledernettverk Skoleeiersamling 21.januar 2016 Læreplanverket Gode resultater Nasjonale og, lokale Lokale satsingsområder og nasjonale satsingsområder, prosjekter Organisasjonslæring Organisasjonslæring

Detaljer

BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen

BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING Oslo 2. og 3. september 2013 Hanne Jahnsen Hensikt og mål (Fra oppdragsbrev og rammeverk ) Å bidra til varig endring og videreutvikling av skolen

Detaljer

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE 1 pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE Organisering og lokal forankring Ressursperson i Meløy Meløy kommune Marit Buvik Marit.Buvik@meloy.kommune.no Ekstern ressurs i nettverket Universitetet i Nordland

Detaljer

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling Vedlegg 2 Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling Modellene og figurene er utviklet i sekretariatet for programmet, eller av våre sentrale samarbeidspartnere, og er hyppig

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Skolekultur, lærende organisasjoner, effektive grupper, læreres læring gjennom samarbeid

Skolekultur, lærende organisasjoner, effektive grupper, læreres læring gjennom samarbeid Skolekultur, lærende organisasjoner, effektive grupper, læreres læring gjennom samarbeid Ledersamling LP 8 Trondheim 18.6.2013 Nina Grini og Torunn Tinnesand Tidsplan Kl 14:00 15:00: Skolekultur, ledelse

Detaljer

Rauma. Lederveiledning 16. September 2015

Rauma. Lederveiledning 16. September 2015 Rauma Lederveiledning 16. September 2015 Status og veien videre etter oppstarten Hva var utgangspunktet? Hva var hensikten eller formålet? Oppstartssamlinga 11. august. Hva jobber dere med? Hvordan jobber

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Langt nok og lenge nok til å foreta nye veivalg? Om videreføring av VFL på egen grunn muligheter og begrensinger.

Langt nok og lenge nok til å foreta nye veivalg? Om videreføring av VFL på egen grunn muligheter og begrensinger. Langt nok og lenge nok til å foreta nye veivalg? Om videreføring av VFL på egen grunn muligheter og begrensinger. Torbjørn.lund@uit.no Alle kan finne på noe, men å holde det gående krever kløkt og kunnskap!

Detaljer

Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik.

Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik. Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik. 04.02.16 Bergen/Flesland Fører det vi gjør til økt læring

Detaljer

KOMMUNE/-SKOLELEDERSAMLING FYLKESMANNEN I SØR- TRØNDELAG 5. MAI 2015

KOMMUNE/-SKOLELEDERSAMLING FYLKESMANNEN I SØR- TRØNDELAG 5. MAI 2015 KOMMUNE/-SKOLELEDERSAMLING FYLKESMANNEN I SØR- TRØNDELAG 5. MAI 2015 «Lærende nettverk som middel for målrettet og læringsorientert fokus over tid» Om erfaringer i Malvik og Nearegionen v/ester Sandtrø

Detaljer

Ressursgruppe på alle skoler: Rektor 1-5 lærere (teamledere, personer som er en ressurs innen vurdering, evt. andre.)

Ressursgruppe på alle skoler: Rektor 1-5 lærere (teamledere, personer som er en ressurs innen vurdering, evt. andre.) 1 ORGANISERING, ROLLER OG ANSVARSFORDELING 1.1 Organisering Ressursgruppe kommune: Elfrid Boine leder ved seksjon undervisning Marit Buvik ressursperson, rådgiver ved seksjon undervisning Ressursskoler:

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport

Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport Vår dato: 23.11.2012 Vår referanse: 2012/5682 Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport Dette dokumentet inneholder informasjon om planer og

Detaljer

(Wiliam, 2007, s. 187)

(Wiliam, 2007, s. 187) Skoleutvikling blir altfor ofte presentert som et frynsegode som del av en pakke vi tilbyr lærere som kompensasjon slik at de skal føle seg bedre i jobben. (Wiliam, 2007, s. 187) Vurdering Organisasjonslæring

Detaljer

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016 Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag 1 6. og 7. mars 2016 Tilbakemeldinger fra 3. samling Hva er mest utfordrende med elevinvolvering og egenvurdering? - Svar fra deltakerne i pulje 7 Å motivere

Detaljer

Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis

Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis Møte om eksamen og vurdering i Molde 15.02.13 Hedda Birgitte Huse, seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet Forskning

Detaljer

Gro Skoglund Ressurslærer Språk og leseveileder Masterstudent: Lesing-skriving UIO. RESSURSLÆREREN Den viktige fortsettelsen

Gro Skoglund Ressurslærer Språk og leseveileder Masterstudent: Lesing-skriving UIO. RESSURSLÆREREN Den viktige fortsettelsen Gro Skoglund Ressurslærer Språk og leseveileder Masterstudent: Lesing-skriving UIO RESSURSLÆREREN Den viktige fortsettelsen Vurderingsprosjekt Høgskolen i Lillehammer Det «GNISTRET» før GNIST/UIU Vurderingsprosjekt

Detaljer

Sortland ungdomsskole

Sortland ungdomsskole Sortland ungdomsskole nybygg 2011 6 baser med 3 klasserom 14 klasser 353 elever fra 7 skoler 47 lærere 11 assistenter Organisering Sortland: Egen oppvekstavdeling med oppvekstsjef. Rektor enhetsleder Sortland

Detaljer

Læringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver

Læringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver Læringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver Læringsmiljøprosjektet pulje III Gardermoen 31.mars 2016 Hanne Jahnsen 9-1 Leiing Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing.

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling

Kollektiv kompetanseutvikling Kultur for læring Kollektiv kompetanseutvikling 20.9.2017 Mette Marit Jenssen Sitat rektor: «Vi har nok kompetanse på vår skole til å lage verdens beste ungdomsskole, hvis vi deler den» Deling av kunnskap

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016 Vurdering for læring Første samling for pulje 7, dag 1 12. mai 2016 Velkommen til pulje 7! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering - Satsingen Vurdering for læring - Nasjonale prøver,

Detaljer

Hvordan tilrettelegge for og følge opp skolebasert kompetanseutvikling

Hvordan tilrettelegge for og følge opp skolebasert kompetanseutvikling Hvordan tilrettelegge for og følge opp skolebasert kompetanseutvikling Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 328 lærerårsverk 13 skoler Fra 2002 2 nivåmodell med balansert målstyring

Detaljer

Bedre skole og bedre lærerutdanning

Bedre skole og bedre lærerutdanning Universitetsskolene Bedre skole og bedre lærerutdanning 2 1 bedre skole bedre lærerutdanning 3 INTEGRERING AV FORSKNING I SKOLE OG LÆRERUTDANNING 4 2 Fase 1 : Planlegging Fase 2 : Konstituering Fase 3

Detaljer

BARNEHAGELEDERE BÆRUM KOMMUNE 2.NOV 2017 https://www.youtube.com/watch?v=5s0ucjpqzjg&t=86s

BARNEHAGELEDERE BÆRUM KOMMUNE 2.NOV 2017 https://www.youtube.com/watch?v=5s0ucjpqzjg&t=86s BARNEHAGELEDERE BÆRUM KOMMUNE 2.NOV 2017 https://www.youtube.com/watch?v=5s0ucjpqzjg&t=86s Hvilket barn var du? Filosofen Flink pike Urokråka Sjefen Dagen i dag Starter Lærende nettverk-teori Erfaringsdeling

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

EUREKA Digital

EUREKA Digital EUREKA Digital 4-2009 HVORDAN BIDRA TIL SAMARBEID OG NETTVERK RUNDT TOSPRÅKLIG OPPLÆRING? En rapport fra et studium i tospråklig opplæring og det utviklingsarbeidet dette studiet genererte Guri Martens

Detaljer

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Hedmark 2. Hvordan VFL ble koblet opp til hverdagen

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Ledelse av en skole i utvikling Vesterålen.

Ledelse av en skole i utvikling Vesterålen. Ledelse av en skole i utvikling 111017 Vesterålen trond.lekang@nord.no Dagens tema: Læring i profesjonelle læringsfellesskap Lærende nettverk Ledelse som setter spor Fullans teorier om ledelse Egen forskning

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/948-1 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/948-1 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/948-1 Klageadgang: Nei DELTAKELSE I PROSJEKT "VURDERING FOR LÆRING" Administrasjonssjefens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer