Lærende nettverk som virkemiddel i skoleutvikling en introduksjon.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Lærende nettverk som virkemiddel i skoleutvikling en introduksjon."

Malene Guttormsen
7 år siden
Visninger:

1 Språk kommuner, 11. mai 2016 Lærende nettverk som virkemiddel i skoleutvikling en introduksjon. Torbjørn lund, Inst lærerutd og ped,uit torbjorn.lund@uit.no

2 Nettverk vs lærende nettverk i språkkommuner? etablere og koordinere lokale nettverk for barnehagelærere- og grunnskolelærere og/eller lærere i videregående opplæring sørge for at ressurspersoner/ressurslærere som kan støtte utviklingsarbeidet i barnehager og skoler blir delvis frikjøpt fra stillingene sine.

3 De 3 viktigste spørsmålene i etablering av lærende nettverk: Hvilken hensikt skal det lærende nettverk ha? Hvem skal og bør delta i det lærende nettverket? Hvordan lede og organisere nettverket for at det bli et lærende nettverk?

4 En økologi for læring Skoleutvikling Nettverkets struktur Organisering av læring og kunnskapsutvikling Blandet grupper Plenum Skolens utviklingsarbeid Dialoger, Idèer Refleksjon Nye planer Teori God praksis Kritisk praksis Læreren som forsker Lokalt utviklingsarbeid Aksjonslæring Deltakelse Forpliktelse Gjensidighet Objektivering Skolegruppe r Plenum Læring som sosialt samspill

5 Kjennetegn på nettverksprosesser Nettverkene lever av impulsene som kommer til det og som dannes i det. Vanskelig å forutsi hva som har effekt på nettverket på forhånd. Det er samhandlinger over tid som forteller noe om nettverkets identitet

6 Hva er nettverkets oppgave? Lærende Nettverk konstrueres med tanke på å løse oppgaver på en bedre måte enn innenfor den enkelte skoles organisasjon! Lærende Nettverk dannes innenfor oppgaver som har typisk innovasjonspreg!

7 Nettverk og systemteori Nettverk handler også om å bringe sammen de som skal bidra til kunnskapsutvikling og forandringer. (Lærere, pedagoger, ledere, eiere osv )

9 Utfordringer i forandringsarbeid Top-down baserte utviklingsarbeid har problem med å nå ned til enkeltskoler og enkeltlærere Tendensen er at sentrale.tilbyr kurs (Value for many and money) for å effektivisere og nå ut til alle samtidig Kursstrategien og klasseromsstrategien harmonerer ikke alltid (from the ballroom to the classroom) Mangler en lokal tilknytning og mening

10 3 grunnleggende forståelser av Kunnskapsutvikling i skolen/barnehagen Ovenfra, utenfra

11 3 bilder på Kunnskapsutvikling i skoler/barnehager Ovenfra, utenfra Nedenfra

12 Kunnskapsutvikling i utdaningssektoren, 3 ulike strategier Ovenfra Nedenfra Det 3. alternativ Lærende nettverk Interaksjon og refleksjon

13 Nettverk som nytt begrep i skoleutvikling; med særlig innpass de siste årene. Nettverk blander seg inn i pågående diskusjoner om hvordan organisering av sosiale prosesser skal foregå. Og endrer spillereglene dersom den får mer innflytelse Flere mindre reformer i norsk skole den siste tiden betoner lærende nettverk som utviklingsstrategi eks Vurdering for læring, Læringsmiljøsatsingen Ungdomstrinnsatsingen, satsingen Realfagskommuner, satsingen Språkkommuner

14 Den største utfordringen for satsingen språkkommuner: Hvilke lokale betingelser for utvikling finnes?

15 Bermudatriangelet (Basert på Lortie 1975) Øyeblikket Privatiserende Konserverende OM VI IKKE GJØR NOE MED DETTE, SÅ FORBLIR DET SÅNN!

16 Integrasjon/sammenhenger Den læringsrike skolen Kollegialitet Utviklingsorientert

17 Den nest største utfordringen i realfagskommunesatsingen!

18 Våre «føre-stillinger» preger våre handlinger om hvordan Innovasjoner og spredninger skjer uit.no

19 Som eksempelvis denne.

20 Skoleutvikling på fire nivåer Hvordan mobilisere den enkelte arbeidstaker(lærer/leder/skoleeier)for å styrke forandringsprosessen? Hvordan mobilisere team/grupper til å skape forandringer? Hvordan skape forandringsorienterte skoler/organisasjoner? Hvordan kan større sosiale landskap (nettverk, regioner osv) skape grunnlag for forandringer?

21 Forandringens mystikk Re-fleksiv Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Re-aktiv (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

22 Forandringens mystikk Refleksiv Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Reaktiv (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

23 Forandringens mystikk Refleksiv Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Reaktiv 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?) (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

24 Utfordringer for læring i den organisatoriske konteksten Refleksiv 3. Undersøkelser, gjennom dialoger Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Reaktiv 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?) (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

25 Utfordringer for læring i den organisatoriske konteksten 4. Kreativitet Hvilke ideer kan Prøves? Refleksiv 3. Undersøkelser, gjennom dialoger Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Reaktiv 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?) (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

26 Hvordan få flest mulig med seg? Eksempel på diffusjonsmodell

27 HVORFOR ETABLERE OG DRIVE NETTVERK? Hva er de sentrale begrunnelser for å utvikle og drive nettverk hos dere? 5 minutter individuelt, skrive ned mulige begrunnelser? Deretter runde i gruppen som legger frem begrunnelser. Sammenfallende begrunnelser fokuseres og antall sentrale begrunnelser rammes inn til maks 4

28 Dialogkonferanser som redskap for kunnskapsutvikling i lærende nettverk

29 Utgangspunkt: Dialogiske nettverk Kjennetegnes av Jakten på flerstemmighet Jakten på det unike i hver deltakers representasjon Å unngå monologiske problem-definerere Å avklare den enkeltes engasjement og deltakelse

30 DIALOGKONFERANSER En form for konstruktivistisk læringssituasjon; å utvikle en praksis som engasjerer deltakere i en kontinuerlig dialog med andre, der nye ideer dukker opp, uavhengig av teori eller ideologi utviklet i forkant

31 Læring gjennom dialoger; Wittgenstein: Ingenting er gjemt for oss i utførelse av vår praksis(det bare handler om å få det gjemte fram) Bakhtin: Vi viser vår praktiske forståelse av hverandre i vår spontane respons til hverandre og at slik forståelse er noe uunngåelig nytt. Dialoger er ikke diskusjoner!!

32 Læringsstruktur i dialogkonferansen Teori og praksis bindes sammen G R P P E R Mixgrupper fra ulike kontekster Arbeidsplass grupper Møter med andres praksis Fortellinger fra skolene. Refleksjoner og nye ideer Narrativ tilnærming Teori, begreper og modeller Utenfra eksempler Eksempler på pågående praksis P L E N U M Refleksjoner og utvikling

33 Læringsstruktur i dialogkonferansen Jakten på Likheter Teori og praksis bindes sammen Fremstillinger av generaliseringer, felles språk G R P P E R Mixgrupper fra ulike kontekster Arbeidsplass grupper Møter med andres praksis Fortellinger fra skolene. Refleksjoner og nye ideer Narrativ tilnærming Tekstskaping Teori, begreper og modeller Også fra utenfra praksis Eksempler på pågående praksis P L E N U M Jakten på det unike Refleksjoner og utvikling Fremstillinger av det unike

34 HAR DU FYR LANGS DIN LEI?????? Bermudatriangelet (Basert på Lortie 1975) Presentism Privatism Conservatism OM VI IKKE GJØR NOE MED DETTE, SÅ FORBLIR DET SÅNN!

Like dokumenter

REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund

REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai 2016 Lærende nettverk Torbjørn Lund torbjorn.lund@uit.no Reformtiltak og lærende nettverk REAL FAGS- KOMMUNER UiU VFL Språkkommuner Begrunnelser FOR LÆRENDE NETTVERK I hovedsak