Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! Gardermoen, 7. oktober

Transkript

1 Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! Gardermoen, 7. oktober

2 Innlegget skal handle om Noen grunnlagsperspektiver på nettverk En ide om og noen råd om hvordan et lærende nettverk kan konstrueres. Noen eksempler på hvordan lede og drive et nettverk i u-trinnsatsingen Et forskningsperspektiv på å forstå hvordan ideer reiser mellom nettverk og enkeltskolen (hvis tid )

3 Min bakgrunn relatert til dagens tekst Leder partnerskapet u-trinnsatsingen i Harstad kommune Leder UiU Sør-troms 4 kommuner, 10 skoler Leder nettverk vgs, VFL i Rogaland Partner i MIA-satsingen i Alta kommune, alle skolene Ledet satsingen VFL i 5 kommuner i Sør-Troms Ledet VFL i Nord-Troms og Midt-Troms Skriver forskningsartikler relatert til aksjonsforskning og nettverksutvikling Har forskningsinteresse generelt innenfor nettverk og skoleutvikling Utviklet dialogkonferansen som nettverkets møtearena. Gjennomført om lag 150 dialogkonferanser a 2 dager siden 2001 i ulike nettverk av skoler

4 Sentrale spørsmål i etablering av nettverk Hvem er deltakerne? Hvorfor skal nettverk etableres? Hvordan skal en drive et nettverk?

5 Hvorfor er lærende nettverk relevant for skoleeiere og skoleledere? Som deltaker i et pågående lærende nettverk? Som initiativtaker til et lærende nettverk? Som leder av et lærende nettverk? Som bidragsyter i et lærende nettverk? Som leder på jakt etter nye former for profesjonell utvikling i skolen?

6 Skoleutvikling på fire nivåer Hvordan mobilisere den enkelte arbeidstaker(lærer/leder)for å styrke forandringsprosesser? Hvordan mobilisere team/grupper til å skape forandringer? Hvordan skape forandringsorienterte skoler/organisasjoner? Hvordan kan større sosiale landskap (nettverk, regioner osv) skape grunnlag for forandringer?

7 Hva er de store utfordringene i norsk (og internasjonal) skoleutvikling?

8 Bermudatriangelet (Basert på Lortie 1975) Øyeblikket Privatismen Konservatismen

9 ( Integrasjon/sammenheng er Den læringsrike skolen Kollegialitet Utviklingsorientert

10 Ungdomstrinnsatsingen MESTRING LYST TIL Å LÆRE VARIERTE PRAKTISKE ARBEIDSFORMER ARBEIDSFORMER SKRIVING LESING REGNING VURDERING FOR LÆRING KLASSE LEDELSE

11 Spørsmålet er ikke bare Hvordan det ser ut i dag? Men også hvordan UiU kan bidra til en forandring!!!

12 DE FIRE VEIER TIL PROFESJONELL LÆRING! Profesjonell frihet Datadreven Forandring Nasjonal Styring, mål og resultat ????? Prinsipp for: Hensikt Profesjonalitet Sammenhenger

13 Skolebasert kompetanseutvikling.innebærer blant annet at lærerne samarbeider med kolleger og eksterne, observerer hverandres praksis, samarbeider om å prøve ut ny praksis og vurderer om det fører til ønsket endring. S. 9 Motivasjon og mestring for bedre læring. KD Strategi for ungdomstrinet 2013

14 U-trinn satsingen Direktorat Den laaange oversettelsen! Foresatte Utviklingsveileder UHsektoren skoleleder Ressurslærere??? Skolens utviklingsgruppe Skoleeier elevene kollegiet

15 Hvilken rolle har du som skoleleder og skoleeier eller som utviklingsveileder?

16 Eks UH- sin rolle vs skolen sin rolle PROBLEM LØSNINGER VIL KAN BØR

17 3 grunnleggende forståelser av Kunnskapsutvikling i skolen Ovenfra, utenfra

18 Utfordringer i forandringsarbeid Top-down baserte utviklingsarbeid har problem med å nå ned til enkeltskoler og enkeltlærere.den laaaange veien Tendensen er at sentrale.tilbyr kurs (Value for many and money) for å effektivisere og nå ut til alle samtidig Kursstrategien og klasseromsstrategien harmonerer ikke alltid (from the ballroom to the classroom) Mangler en lokal tilknytning og mening

19 3 bilder på Kunnskapsutvikling i skolen Ovenfra, utenfra Nedenfra

20 Kunnskapsutvikling Ovenfra Det 3. alternativ Lærende nettverk Interaksjon og refleksjon Nedenfra

21 3 metaforer for læring Overføringsmetaforen (eks den tradisjonelle kursdagen) Deltakermetaforen (Eks observere andres praksis,) Skapingsmetaforen (eks undersøkende praksisutvikling)

22 Nettverk som nytt begrep i skoleutvikling; med særlig innpass de siste årene. Nettverk blander seg inn i pågående diskusjoner om hvordan organisering av sosiale prosesser skal foregå. Og endrer spillereglene dersom den får mer innflytelse Flere mindre reformer i norsk skole den siste tiden betoner lærende nettverk som utviklingsstrategi eks Vurdering for læring, Læringsmiljøsatsingen Ungdomstrinnsatsingen, Realfagsatsingen

23 Nettverksideologien Framtrer i det moderne kunnskaps og innovasjonssamfunnet (kunnskap er fremdrift) Som kritikk mot eksisterende kunnskapstradisjoner (ovenfra og nedenfra) Systemteoretisk utgangspunkt (Samspill og kommunikasjon mellom mennesker) Samspill, spredning, feedback,

24 Nettverk som idè Om du sparker en stein, kan du med ganske stor sikkerhet si hva som skjer Om du sparker en hund, så er derimot forutsigbarheten langt mindre. Nettverksideologi bygger på samhandlinger om det uforutsigbare, det uforklarlige og det konstant uferdige.mens prosjekter handler om det planlagte, det forklarlige, og det ferdige eller i hvert fall det avsluttede

25 Hva er nettverk? Relasjoner mellom aktører Nettverkets struktur kan si oss noe om aktørers atferd Relasjonsbygging: etablere og vedlikeholde relasjoner til andre aktører Uformelle vs formelle nettverk

26 Løst koplet nettverk

27 Tett koplet nettverk

28 Nettverk som komplekse systemer Fokus på enkeltdeltaker/skoler gir oss ingen forståelse av nettverket Samhandlingsmønstrene sier oss noe om hvordan enkeltdeltaker/skoler forholder seg til hverandre Hvordan nettverk fornyer seg og utvikler seg er et vesentlig punkt å forstå Kjennetegn i nettverk forstått som komplekst objekt: Uforutsigbart hva som skaper forandring. Input/virkning vanskelig dimensjon Først og fremst gjensidige forhandlinger over tid som skaper utvikling..dialogkonferansen kan være en slik arena

29 Hva kjennetegner nettverkstrategien? Den er fleksibel, forandringer kan gjøres relativt raskt. Samarbeidet er horisontalt Bygger på mange enheter og er derfor mindre sårbar Utvikling og spredninger kan skje parallelt Samarbeidet er etterspurt, fra deltakernes problem og faktiske

30 Hvordan lære i nettverk Synliggjør verdien av å delta i fellesskapet Heterogeniteten i nettverk er kilden til læring Lær av rollene du ser dere alle inntar Lær deg å ta utfordringer nettverket som en læringsarena Skap en trygghet i nettverk

31 Nettverkets intensjoner: Å bygge relasjoner og samarbeid mellom de som er involvert Skape arenaer for kollektive refleksjoner som gjør det mulig deltakere fra ulike steder å se seg selv i lys av andre. Utveksle erfaringer mellom ulike organisasjoner (skoler) som redskap for å videreføre forandringer

32 Hva kjennetegner skapere og ledere av nettverk? Kunne sette sammen og få nettverk til å handle Strukturert og med analytiske evner Finne potensialer for læring Lete etter og dyrke frem ulikhet Stor grad av selvinnsikt knyttet til preferanser om læring og kunnskaping Relasjonsskapende Mot

33 Lærende nettverk som strategi for skoleutvikling Legger vekt på den lokale mening og kontekst sin betydning Tar tid og er en utfordring å organisere, lede og fokusere Kan støtte opp om og bidra til vedvarende og utholdende utviklingsarbeid Kan bidra til vedvarende kapasitet for å lære av egne og andres erfaring Kan bidra til å linke sammen innovasjoner og etablerte praksiser(rutiner)

34 In education, networks promote the dissemination of good practice, enhance the professional development of teachers, support the capacity building in schools, mediate between centralised and decentralised structures, and assist in the process of re-strcturing and re-culturing educational organisations and systems. Hopkins 2000, p. 1

35 Kunnskapsbygging som interaksjoner Kunnskapsbygging som interaksjon Mellom teori og praksis (den medierende diskurs) Mellom deltakelse i diskusjoner og plenum(språklige handlinger) Mellom tekst og kontekst Mellom ulike praksiser Mellom fortiden og framtiden (refleksjon og innovasjon)

36 Ideskaping i nettverk Der skal være mulighed for at sende balloner opp, men der skal være en snor i ballonen.. Susanne Hoeck i Innovation gennom netværk (2005)

37 Mulig utvikling av lærerkvalifikasjoner i lærende nettverk Bevisst forhold til den utvidede lærerrollen, som underviser og utvikler/lærende(profesjonsperspektivet) Utvidet interesse for nettverkets objekt(eks IKT, nye vurderingsformer i undervisning og læring)(fagperspektivet) Sosiale /ferdigheter/kompetanse (det relasjonelle perspektivet) Handling/språk kompetanse (det kognitive perspektivet) Forskerkompetanse, systematikk, langsiktighet, grundighet,(utviklingsperspektivet) Formidlingskompetanse(spredningsperspektivet)

38 En økologi for læring Skoleutvikling Nettverkets struktur Organisering av læring og kunnskapsutvikling Blandet grupper Plenum Skolens utviklingsarbeid Dialoger, Idèer Refleksjon Nye planer Teori God praksis Kritisk praksis Læreren som forsker Lokalt utviklingsarbeid Aksjonslæring Deltakelse Forpliktelse Gjensidighet Objektivering Skolegrupper Plenum Læring som sosialt samspill

39 Nettverkets møteplass: Dialogkonferanser som redskap for kunnskapsutvikling i lærende nettverk

40 Forandringens mystikk Re-fleksiv Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Re-aktiv (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

41 Forandringens mystikk Refleksiv Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Reaktiv (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

42 Forandringens mystikk Refleksiv Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Reaktiv 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?) (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

43 Utfordringer for læring i den organisatoriske konteksten Refleksiv 3. Undersøkelser, gjennom dialoger Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Reaktiv 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?) (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

44 Utfordringer for læring i den organisatoriske konteksten 4. Kreativitet Hvilke ideer kan Prøves? Refleksiv 3. Undersøkelser, gjennom dialoger Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Reaktiv 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?) (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

45 Fra Louise Hayward Change is underdesigned!!!!

46 Fra Louise Hayward Space; er det mulig å uttrykke sin praksis, finnes det en arena? Voice: hvordan uttrykkes forandringene? Audience:Finnes det noen som lytter til våre forandringer, arenaens oppbygging Influence: finnes det noen som støtter opp om forandringen?

47 Læring gjennom dialoger; Wittgenstein: Ingenting er gjemt for oss i utførelse av vår praksis(det bare handler om å få det gjemte fram) Bakhtin: Vi viser vår praktiske forståelse av hverandre i vår spontane respons til hverandre og at slik forståelse er noe uunngåelig nytt. Dialoger er ikke diskusjoner!!

48 Dialogiske nettverk Kjennetegnes av Jakten på flerstemmighet Jakten på det unike i hver deltakers representasjon Å unngå monologiske problem-definerere Å avklare den enkeltes engasjement og deltakelse

49 DIALOGKONFERANSER En form for konstruktivistisk læringssituasjon; å utvikle en praksis som engasjerer deltakere i en kontinuerlig dialog med andre, der nye ideer dukker opp, uavhengig av teori eller ideologi utviklet i forkant

50 Læringsarkitektur Arkitekturbegrepet Designbegrepet Læringsarkitektur: Måten skoler og barnehager (organisasjoner) skaper arenaer og muligheter som enten hemmer eller fremmer læring for deltakerne, og hvilke grunnleggende prinsipper, antagelser eller grunnmurer disse bygges på

51 Læringsstruktur i dialogkonferansen Teori og praksis bindes sammen G R P P E R Mixgrupper fra ulike kontekster Arbeidsplass grupper Møter med andres praksis Fortellinger fra skolene. Refleksjoner og nye ideer Narrativ tilnærming Teori, begreper og modeller Utenfra eksempler Eksempler på pågående praksis P L E N U M Refleksjoner og utvikling

52 Læringsstruktur i dialogkonferansen Jakten på Likheter Teori og praksis bindes sammen Fremstillinger av generaliseringer, felles språk G R P P E R Mixgrupper fra ulike kontekster Arbeidsplass grupper Møter med andres praksis Fortellinger fra skolene. Refleksjoner og nye ideer Narrativ tilnærming Tekstskaping Teori, begreper og modeller Også fra utenfra praksis Eksempler på pågående praksis P L E N U M Jakten på det unike Refleksjoner og utvikling Fremstillinger av det unike

53 Dialogkonferanser: premissser Ideskaping og refleksjon Enkelkrets og dobbeltkretslæring /gjør vi tingene rett? Vs gjør vi de rette tingene?

54 Dialoger handler om likeverdighet og stemmers muligheter

55 Den demokratiske dialog som ideal Discourse rules/orientales: (Gustavsen og Shotter 1992) Dialogen er basert på prinsippet om gi og ta, ikke enveis kommunikasjon Alle som er berørt av temaet som diskuteres skal ha mulighet til å delta. Deltakerne er pliktig til å hjelpe hverandre til å være aktiv i dialogen Alle deltakerne har samme status på dialogarenaen Arbeidserfaring/praksiserfaring er utgangspunktet for deltakelse I det minste noe av erfaringene fra praksis som den enkelte har med seg i dialogen må ses som relevant. Det må være mulig for alle deltakerne å få forståelse av temaet som diskuteres

56 Betydningen av struktur i samtalen Ordstyrer velges og leder møtet Referent velges og lager notat fra diskusjonen. Referatet leveres inn. Ordet går rundt etter tur slik at alle deltakerne bidrar. Drøft punkt 1 først. Deretter pkt.2. Ordstyrer; se til at tiden rekker til begge deler. Like mye tid til hver deltaker til å presentere sine fortellinger fra egen praksis. Det er alles ansvar å se til at alle deltar i diskusjonen.

57 De gode rådene 1. Inkluder både lærere og skoleledere 2. Ha et klart formål og filosofi med nettverket 3. Nettverkslæring er både formell og uformell 4. Forandring i skolen trenger ulike metoder 5. Bruk teori til å reflektere over praksis 6. Tenk ledelse som noe annet enn ledere, det skjer mye ledelse i nettverk 7. Lag gode strukturer for kommunikasjon 8. Tenk at nettverk skal bidra til personlig og skolens kapasitetsbygging