REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund"

Transkript

1 REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai 2016 Lærende nettverk Torbjørn Lund

2 Reformtiltak og lærende nettverk REAL FAGS- KOMMUNER UiU VFL Språkkommuner

3 Begrunnelser FOR LÆRENDE NETTVERK I hovedsak en PROFESJONSBEGRUNNELSER Men også: STYRINGSBEGRUNNELSE, lokal styring SAMORDNINGSBEGRUNNELSER, de mange aktører RETTFERDIGHETSBEGRUNNELSER, skoler med liten forbedringskapasitet

4 3 grunnleggende forståelser av Kunnskapsutvikling i skolen Ovenfra, utenfra

5 3 bilder på Kunnskapsutvikling i skolen Ovenfra, utenfra Nedenfra

6 Kunnskapsutvikling Ovenfra Det 3. alternativ Lærende nettverk Interaksjon og refleksjon Nedenfra

7 Den største utfordringen for satsingen realfagskommuner! OG, som lærende nettverk kan bidra til å løse.

8 Bermudatriangelet (Basert på Lortie 1975) Øyeblikket Privatiserende Konserverende OM VI IKKE GJØR NOE MED DETTE, SÅ FORBLIR DET SÅNN!

9 Integrasjon/sammenhenger Den læringsrike skolen Kollegialitet Utviklingsorientert

10 En økologi for læring Skoleutvikling Nettverkets struktur Organisering av læring og kunnskapsutvikling Blandet grupper Plenum Skolens utviklingsarbeid Dialoger, Idèer Refleksjon Nye planer Teori God praksis Kritisk praksis Læreren som forsker Lokalt utviklingsarbeid Aksjonslæring Deltakelse Forpliktelse Gjensidighet Objektivering Skolegruppe r Plenum Læring som sosialt samspill

11 GISKE KOMMUNES BUDSKAP KVIFOR DET? Gjelder ikke bare for elever.

12 Students cannot raise their level of achievment until teachers become more effective in their own practice! Teachers can only become more effective in their own practice through disciplined collaboration and inquiry Harris, 2014 Aktiv Utforskning Meningsfullt Samarbeid Harris 2014; Distributed leadership matters

13 Nettverk som alliansebygger i utviklingsarbeid Kunnskapsdeling, hevder Hargreaves, handler om at god praksis i skolene ikke lukkes inne hos enkeltlærere, men blir felles eiendom for flere som dermed kan dra nytte av den. Kunnskapsutvikling, ifølge Hargreaves, handler om å utnytte den sosiale, kulturelle og organisatoriske kapital som finnes i mange skoler for å skape ny praksis: We now understand better than ever that innovation is very often a social, interactive process rather than one of individual creativity, and that networks play a vital role in the creation and the transfer of new knowledge and innovation (Hargreaves, 2004, s ).

14 Hva er nettverkets oppgave? Nettverk konstrueres med tanke på å løse oppgaver på en bedre måte enn den enkelte skole/barnehage makter! Nettverk dannes innenfor oppgaver som har typisk innovasjonspreg!

15 Våre føre-stillinger preger våre handlinger om hvordan Innovasjoner og spredninger skjer uit.no

16 Som eksempelvis denne.

17 Forandringens mystikk Re-fleksiv Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Re-aktiv (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

18 Forandringens mystikk Refleksiv Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Reaktiv (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

19 Forandringens mystikk Refleksiv Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Reaktiv 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?) (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

20 Utfordringer for læring i den organisatoriske konteksten Refleksiv 3. Undersøkelser, gjennom dialoger Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Reaktiv 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?) (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

21 Utfordringer for læring i den organisatoriske konteksten 4. Kreativitet Hvilke ideer kan Prøves? Refleksiv 3. Undersøkelser, gjennom dialoger Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Reaktiv 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?) (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

22 Hva er nettverkets oppgave? Nettverk konstrueres med tanke på å løse oppgaver på en bedre måte enn innenfor den enkelte skoles organisasjon! Nettverk dannes innenfor oppgaver som har typisk innovasjonspreg! Hva er de typiske innovasjonstiltakene i dagens Statped? I hvilken grad vil etablering av et lærende nettverk være hensiktsmessig for å løse disse?

23 Nettverksideologien Framtrer i det moderne kunnskaps og innovasjonssamfunnet (kunnskap er fremdrift) Som kritikk mot eksisterende kunnskapstradisjoner (ovenfra og nedenfra) Systemteoretisk utgangspunkt (Samspill og kommunikasjon mellom mennesker) Samspill, spredning, feedback,

24 Kjennetegn på nettverksprosesser Nettverkene lever av impulsene som kommer til det og som dannes i det. Vanskelig å forutsi hva som har effekt på nettverket på forhånd. Det er samhandlinger over tid som forteller noe om nettverkets identitet

25 Nettverk som idè Om du sparker en stein, kan du med ganske stor sikkerhet si hva som skjer Om du sparker en hund, så er derimot forutsigbarheten langt mindre. Nettverksideologi bygger på samhandlinger om det uforutsigbare, det uforklarlige og det konstant uferdige.mens prosjekter handler om det planlagte, det forklarlige, og det ferdige eller i hvert fall det avsluttede

26 Nettverk som nytt begrep i skoleutvikling; med særlig innpass de siste årene. Nettverk blander seg inn i pågående diskusjoner om hvordan organisering av sosiale prosesser skal foregå. Og endrer spillereglene dersom den får mer innflytelse Flere mindre reformer i norsk skole den siste tiden betoner lærende nettverk som utviklingsstrategi eks Vurdering for læring, Læringsmiljøsatsingen Ungdomstrinnsatsingen, Realfagsatsingen, Språkløyper

27 Dialogkonferanser som redskap for kunnskapsutvikling i lærende nettverk

28 Læringsstruktur i dialogkonferansen Jakten på Likheter Teori og praksis bindes sammen Fremstillinger av generaliseringer, felles språk G R P P E R Mixgrupper fra ulike kontekster Arbeidsplass grupper Møter med andres praksis Fortellinger fra skolene. Refleksjoner og nye ideer Narrativ tilnærming Tekstskaping Teori, begreper og modeller Også fra utenfra praksis Eksempler på pågående praksis P L E N U M Jakten på det unike Refleksjoner og utvikling Fremstillinger av det unike

Lærende nettverk som virkemiddel i skoleutvikling en introduksjon.

Lærende nettverk som virkemiddel i skoleutvikling en introduksjon. Språk kommuner, 11. mai 2016 Lærende nettverk som virkemiddel i skoleutvikling en introduksjon. Torbjørn lund, Inst lærerutd og ped,uit torbjorn.lund@uit.no Nettverk vs lærende nettverk i språkkommuner?

Detaljer

(Lærende) Nettverk som arbeidsform en mulighet og en utfordring i realfagkommunesatsingen! Torbjørn Lund

(Lærende) Nettverk som arbeidsform en mulighet og en utfordring i realfagkommunesatsingen! Torbjørn Lund (Lærende) Nettverk som arbeidsform en mulighet og en utfordring i realfagkommunesatsingen! Torbjørn Lund Torbjørn.lund@uit.no Lærende nettverk og dialogkonferanser! En mulig strategi for skoleutvikling

Detaljer

Hva er lærende nettverk, hvordan etablere og utvikle lærende nettverk?

Hva er lærende nettverk, hvordan etablere og utvikle lærende nettverk? Pulje 7, 2. saml Hva er lærende nettverk, hvordan etablere og utvikle lærende nettverk? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Konkretisering, dvs handling!! Tanker fra gårdagen..hvordan

Detaljer

Fra læring i nettverk til implementering i skoler Vurdering for læring og ideer på reiser!

Fra læring i nettverk til implementering i skoler Vurdering for læring og ideer på reiser! Fra læring i nettverk til implementering i skoler Vurdering for læring og ideer på reiser! (U-dir 26. jan, p5) torbjørn.lund@uit.no, Spørsmål som besvares i dette innlegget Hva slags begrunnelser finnes

Detaljer

Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på?

Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på? Oslo, pulje 4 Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Institutt for lærerutdanning

Detaljer

Lærende nettverk og dialogkonferanser mellom skoler som strategi for skoleutvikling, generell og U-trinnsatsingen spesielt.

Lærende nettverk og dialogkonferanser mellom skoler som strategi for skoleutvikling, generell og U-trinnsatsingen spesielt. Lærende nettverk og dialogkonferanser mellom skoler som strategi for skoleutvikling, generell og U-trinnsatsingen spesielt torbjorn.lund@uit.no Skoleutvikling på fire nivåer Hvordan mobilisere den enkelte

Detaljer

Planens betydning i lærende nettverk for skole- utvikling og utvikling i lærebedrifter. Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Torbjørn.lund@uit.

Planens betydning i lærende nettverk for skole- utvikling og utvikling i lærebedrifter. Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Torbjørn.lund@uit. Planens betydning i lærende nettverk for skole- utvikling og utvikling i lærebedrifter Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Torbjørn.lund@uit.no La oss ta et eksempel fra siste 30 dagers praksis, pulje

Detaljer

Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! Thon hotell, 10. september 2015

Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! Thon hotell, 10. september 2015 Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! Thon hotell, 10. september 2015 torbjorn.lund@uit.no Oppdraget! Lærende nettverk og dialogkonferanser Fra nettverk til skolen en reise

Detaljer

Langt nok og lenge nok til å foreta nye veivalg? Om videreføring av VFL på egen grunn muligheter og begrensinger.

Langt nok og lenge nok til å foreta nye veivalg? Om videreføring av VFL på egen grunn muligheter og begrensinger. Langt nok og lenge nok til å foreta nye veivalg? Om videreføring av VFL på egen grunn muligheter og begrensinger Torbjørn.lund@uit.no Utholdenhet? Utholdenhet i skoleutvikling regnes som en av de viktigste

Detaljer

Hvordan drive nettverk og utviklingsarbeid etter at den nasjonale stasingsperioden er over?

Hvordan drive nettverk og utviklingsarbeid etter at den nasjonale stasingsperioden er over? Hvordan drive nettverk og utviklingsarbeid etter at den nasjonale stasingsperioden er over? torbjorn.lund@uit.no International Studier PISA/TALIS resultater Global idea Assessment for learning Kunnskaps

Detaljer

Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! Gardermoen, 7. oktober

Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! Gardermoen, 7. oktober Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! Gardermoen, 7. oktober 2015. torbjorn.lund@uit.no Innlegget skal handle om Noen grunnlagsperspektiver på nettverk En ide om og noen

Detaljer

Erkjennelsen at det er lang vei fra idè til ny etablert praksis og at det skjer oversettelser hele veien

Erkjennelsen at det er lang vei fra idè til ny etablert praksis og at det skjer oversettelser hele veien Oslo, 18. nov 2011 Spredningsarbeid i nettverk trengs det en NY GIV her også? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Institutt for lærerutdanning og pedagogikk torbjorn.lund@.uit.no Mål Overgangsprosjektet

Detaljer

Nettverk for vurdering for Læring. Fra igangsetting til drive i nettverket. Å lede et nettverk hva er utfordringene?

Nettverk for vurdering for Læring. Fra igangsetting til drive i nettverket. Å lede et nettverk hva er utfordringene? Nettverk for vurdering for Læring Fra igangsetting til drive i nettverket. Å lede et nettverk hva er utfordringene? Eller Mitt liv som nettverksleder Sett opp to mål for din egen læring Lag 6 kriterier

Detaljer

Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! SKU-oktober 2014

Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! SKU-oktober 2014 Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! SKU-oktober 2014 torbjorn.lund@uit.no Innlegget skal handle om Noen grunnlagsperspektiver på nettverk En ide om og noen råd om hvordan

Detaljer

Å lede og utvikle nettverk hva er de gode grepene som kan gjøres og hvilken motstand kan vi forvente? Torbjørn Lund, Univ i Tromsø

Å lede og utvikle nettverk hva er de gode grepene som kan gjøres og hvilken motstand kan vi forvente? Torbjørn Lund, Univ i Tromsø Å lede og utvikle nettverk hva er de gode grepene som kan gjøres og hvilken motstand kan vi forvente? Torbjørn Lund, Univ i Tromsø Fra betraktninger om utfordringer i å lede et nettverk til en teori om

Detaljer

Dialogkonferanser og nettverk mellom skoler som strategi for skoleutvikling.

Dialogkonferanser og nettverk mellom skoler som strategi for skoleutvikling. Dialogkonferanser og nettverk mellom skoler som strategi for skoleutvikling. Torbjørn Lund, Univ. i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Nettverkslæring og dialogkonferanser som redskap for skoleutvikling.

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

Realfagskommuner,

Realfagskommuner, Realfagskommuner, 27.09. 2016 Kompetanseoverføring fra nettverk til barnehage/skole -hvordan kan nettverkene bidra til sammenheng i utviklingsarbeidet? -erfaringer på tvers av kommuner Torbjørn Lund, Universitetet

Detaljer

Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på?

Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på? Sola, sept 2012 Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Institutt for lærerutdanning

Detaljer

Lærende ledernettverk

Lærende ledernettverk Lærende ledernettverk Skoleeiersamling 21.januar 2016 Læreplanverket Gode resultater Nasjonale og, lokale Lokale satsingsområder og nasjonale satsingsområder, prosjekter Organisasjonslæring Organisasjonslæring

Detaljer

Å skape forandringer i klasserommets praksis hva bør vi være oppmerksom på?

Å skape forandringer i klasserommets praksis hva bør vi være oppmerksom på? Å skape forandringer i klasserommets praksis hva bør vi være oppmerksom på? Torbjørn Lund, Uit torbjorn.lund@uit.no Litteraturtips Viviane Robinson: Elevsentrert skoleledelse.» Cappelen Damm 2014 Michael

Detaljer

Vurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler

Vurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler Vurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler Fortiden: M87 Åpen pedagogikk L 97 Forskrift Felles generell del GRS og VGS Kompetansestrategi: Innføring med kursmoduler

Detaljer

Eller; finnes det et liv etter prosjektperioden? Læringens uvurderlige spørsmål; finnes det en underveisvurdering her? Som er fremoverrettet?????

Eller; finnes det et liv etter prosjektperioden? Læringens uvurderlige spørsmål; finnes det en underveisvurdering her? Som er fremoverrettet????? Viktige veivisere for videre utvikling av praksis på skole- og skoleiernivå Eller; finnes det et liv etter prosjektperioden? Læringens uvurderlige spørsmål; finnes det en underveisvurdering her? Som er

Detaljer

Nettverk som mulighet for læring i og mellom skoler og lærebedrifter

Nettverk som mulighet for læring i og mellom skoler og lærebedrifter Nettverk som mulighet for læring i og mellom skoler og lærebedrifter Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Dette innlegget skal handle om Hva som er viktig å tenke på i etablering

Detaljer

Langt nok og lenge nok til å foreta nye veivalg? Om videreføring av VFL på egen grunn muligheter og begrensinger.

Langt nok og lenge nok til å foreta nye veivalg? Om videreføring av VFL på egen grunn muligheter og begrensinger. Langt nok og lenge nok til å foreta nye veivalg? Om videreføring av VFL på egen grunn muligheter og begrensinger. Torbjørn.lund@uit.no Alle kan finne på noe, men å holde det gående krever kløkt og kunnskap!

Detaljer

Hva er sentrale utfordringer og muligheter når nettverk skal inngå som virkemiddel i satsingen språkkommuner? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø

Hva er sentrale utfordringer og muligheter når nettverk skal inngå som virkemiddel i satsingen språkkommuner? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Hva er sentrale utfordringer og muligheter når nettverk skal inngå som virkemiddel i satsingen språkkommuner? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø 3 timer i full ferd mot nettverkstenking 1. Lærende nettverk

Detaljer

Å skape forandringer i klasserommets praksis hva bør vi være oppmerksom på?

Å skape forandringer i klasserommets praksis hva bør vi være oppmerksom på? Å skape forandringer i klasserommets praksis hva bør vi være oppmerksom på? 1. saml, P7, 12.05.16 Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Forventet kunnskap hos de som skal skape forandringer i skolens vurderingspraksis

Detaljer

Speeddating. Wikipedia, 24.04.14

Speeddating. Wikipedia, 24.04.14 SPEED DATING!!!!!!! Speeddating..is a formalized matchmaking process or dating system whose purpose is to encourage people to meet a large number of new people. Its origins are created to Rabbi Yacoov

Detaljer

Hva er sentrale betingelser for at «vurdering for læring» klarer å leve videre etter stasingsperioden? Torbjørn Lund, Uit

Hva er sentrale betingelser for at «vurdering for læring» klarer å leve videre etter stasingsperioden? Torbjørn Lund, Uit Hva er sentrale betingelser for at «vurdering for læring» klarer å leve videre etter stasingsperioden? Torbjørn Lund, Uit Torbjorn.lund@uit.no Tilbakemeldinger Kjennskap til Mål og kriterier Fremover meldinger

Detaljer

Hva er sentrale betingelser for at «vurdering for læring» klarer å leve videre etter stasingsperioden? Torbjørn Lund, Uit

Hva er sentrale betingelser for at «vurdering for læring» klarer å leve videre etter stasingsperioden? Torbjørn Lund, Uit Hva er sentrale betingelser for at «vurdering for læring» klarer å leve videre etter stasingsperioden? Torbjørn Lund, Uit Torbjorn.lund@uit.no Hovedutfordringen; Vurdering for læring for fremtidens skole

Detaljer

Nettverk i utvikling!!! Pulje 3 på nettverksvandring!

Nettverk i utvikling!!! Pulje 3 på nettverksvandring! Nettverk i utvikling!!! Pulje 3 på nettverksvandring! Å lede nettverk i utvikling som utfordring. Hva skjer i forandringens øyeblikk? Hvordan kan vi forstå forandringen? Hvordan håndtere forandringen i

Detaljer

Arbeid i lærende nettverk

Arbeid i lærende nettverk Arbeid i lærende nettverk Ressurslærersamling pulje 2 UiU 11.09.2014 Læring skjer ofte i gapet mellom ulikheter i nettverk Nils Ole Nilsen, UiN Mål for økta Felles forståelse for lærende nettverk Hva innebærer

Detaljer

Velkommen til samling i programnettverket for boligfremskaffelse. Værnes

Velkommen til samling i programnettverket for boligfremskaffelse. Værnes Velkommen til samling i programnettverket for boligfremskaffelse Værnes 24.11.2016 Onsdag 24. november 10.00 15.30 10.00 Velkommen v/husbanken Program for dagen 10.15 Status boligfremskaffelse deltakerkommunene

Detaljer

Vurdering for læring Vest-Agder fylkeskommune. Skoleeier som prosessleder. Hvordan skape arenaer for erfaringsdeling og kunnskapsutvikling?

Vurdering for læring Vest-Agder fylkeskommune. Skoleeier som prosessleder. Hvordan skape arenaer for erfaringsdeling og kunnskapsutvikling? Vurdering for læring Vest-Agder fylkeskommune Skoleeier som prosessleder. Hvordan skape arenaer for erfaringsdeling og kunnskapsutvikling? Vest-Agder fylkeskommune: 10 videregående skoler + SMI-skole Ca.

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

Styringsfart i videre VFL-arbeid v/utviklingsveilederne i Buskerud, Marion Prytz

Styringsfart i videre VFL-arbeid v/utviklingsveilederne i Buskerud, Marion Prytz Styringsfart i videre VFL-arbeid v/utviklingsveilederne i Buskerud, Marion Prytz Buskerudmodellen Sjokolademerker Fokusområder i UIU Tilbud om støtte til alle skoler med ungdomstrinn Klasseledelse, regning,

Detaljer

Fleksibilitet, forandring og forankring - Fremtidens flytende organisering av universiteter og høyskoler. Bjørn Stensaker

Fleksibilitet, forandring og forankring - Fremtidens flytende organisering av universiteter og høyskoler. Bjørn Stensaker Fleksibilitet, forandring og forankring - Fremtidens flytende organisering av universiteter og høyskoler Bjørn Stensaker Sentrale Europeiske reformideer Tidlig versjon av New Public Management: autonomi

Detaljer

Noen innspill til veivisere i det videre arbeidet med VFL. Torbjørn Lund, Univ i Tromsø

Noen innspill til veivisere i det videre arbeidet med VFL. Torbjørn Lund, Univ i Tromsø Noen innspill til veivisere i det videre arbeidet med VFL Torbjørn Lund, Univ i Tromsø Torbjorn.lund@uit.no International Studier PISA/TALIS resultater Global idea Assessment for learning Kunnskaps departementet

Detaljer

Hva har vi gjort for å komme i gang og tilrettelegge for endring av praksis på skolen?

Hva har vi gjort for å komme i gang og tilrettelegge for endring av praksis på skolen? Hva har vi gjort for å komme i gang og tilrettelegge for endring av praksis på skolen? Hva er VfL satsingen på KVS Vurderingsarbeidet er et skoleutviklingsprosjekt. (Fag- og verktøykompetanse). Det er

Detaljer

Lærende nettverk som mulighet for læring og utvikling av god vurderingspraksis. torbjorn.lund@uit.no

Lærende nettverk som mulighet for læring og utvikling av god vurderingspraksis. torbjorn.lund@uit.no Lærende nettverk som mulighet for læring og utvikling av god vurderingspraksis torbjorn.lund@uit.no Dialogkonferanser og nettverk mellom skoler som strategi for skoleutvikling. Torbjørn Lund, Univ. i Tromsø

Detaljer

Ressurslærere og antydninger til støtteposisjon i U-trinnsatsingen!

Ressurslærere og antydninger til støtteposisjon i U-trinnsatsingen! Ressurslærere og antydninger til støtteposisjon i U-trinnsatsingen! Torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn Bidragsyter fra UH- sektoren, Univ i Tromsø Harstad kommune, alle skolene deltar i 3M (motivasjon, mestring

Detaljer

Vurdering for læring Hva har vi gjort i Karmøy

Vurdering for læring Hva har vi gjort i Karmøy Vurdering for læring Hva har vi gjort i Karmøy Forberedelse til satsingen. Harstad Informasjon om VFL-satsing sendt alle skolene. Informasjonsmøte for skoleledere Ressurspersonene deltok som observatører

Detaljer

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 Vurdering for Læring - Lofoten Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 ~ region fast -Lofoten ~ - Flakstad kommune 2 skoler - Moskenes kommune 1 skole - Vestvågøy skole 8

Detaljer

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Kirsti L. Engelien Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Stasjonær teknologi i dag: bærbar teknologi Flickr: dani0010 & sokunf Digitale læringsomgivelser? Erfaringsbasert & forskningsbasert kunnskap

Detaljer

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?

Detaljer

Vurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy. Britt-Mona Vang Ressursperson Pulje 1

Vurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy. Britt-Mona Vang Ressursperson Pulje 1 Vurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy Britt-Mona Vang Ressursperson Pulje 1 Etter innlegget er mitt MÅL at du: Kan forklare hva Lærende nettverk er og hvordan en kan bruke dette i utviklingsarbeidet

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September 2011 Egil Weider Hartberg Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Velkommen pulje 4! 18 fylker 127 skoleeiere (inkl. 37 private) 245 skoler

Detaljer

Vurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy. Andreas Holvik og Britt-Mona Vang Ressurspersoner Pulje 1

Vurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy. Andreas Holvik og Britt-Mona Vang Ressurspersoner Pulje 1 Vurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy Andreas Holvik og Britt-Mona Vang Ressurspersoner Pulje 1 MÅL Forstår noen sider av jobben som ressurspersoner Har kunnskap om hvordan en kan drive Lærende

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet

Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet Hvorfor fokus på læringsfremmende vurdering? Inside the black box artikkel

Detaljer

Ressursgruppe på alle skoler: Rektor 1-5 lærere (teamledere, personer som er en ressurs innen vurdering, evt. andre.)

Ressursgruppe på alle skoler: Rektor 1-5 lærere (teamledere, personer som er en ressurs innen vurdering, evt. andre.) 1 ORGANISERING, ROLLER OG ANSVARSFORDELING 1.1 Organisering Ressursgruppe kommune: Elfrid Boine leder ved seksjon undervisning Marit Buvik ressursperson, rådgiver ved seksjon undervisning Ressursskoler:

Detaljer

Hensikten med studien:

Hensikten med studien: Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og

Detaljer

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i samarbeid med et utvalg nord-norske kommuner samt universitetene i Tromsø og Nordland v/ visedekan/dosent

Detaljer

Tomatsuppe med grønnsaker

Tomatsuppe med grønnsaker Her we go Nord! Tomatsuppe med grønnsaker formativ vurdering: Vurdering FOR læring/vurdering SOM læring summativ vurdering: Vurdering AV læring Eller: Læreren er som regel trener, og av og til dommer Når

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

«Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse

«Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse «Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse Brit Bolken Ballangrud Førsteamanuensis Ph.D Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Utdanningsforbundet

Detaljer

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling Vedlegg 2 Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling Modellene og figurene er utviklet i sekretariatet for programmet, eller av våre sentrale samarbeidspartnere, og er hyppig

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Bakgrunn for satsinga * St.meld.22, Stortingsmelding om Ungdomstrinn * Strategi for ungdomstrinn Hva er UiU En nasjonal satsing

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.

Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? 1 Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? En sektor med styringsutfordringer kunnskap for ledelse May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Internasjonale studier

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den

Detaljer

Intervensjonsforskning. - aksjonsforskning eller design-basert klasseromsforskning?

Intervensjonsforskning. - aksjonsforskning eller design-basert klasseromsforskning? Intervensjonsforskning - aksjonsforskning eller design-basert klasseromsforskning? Mette Nordby mette.nordby@nmbu.no 10.06.16 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Først litt om aksjonsforskning

Detaljer

EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE

EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE s deltakelse i EU-prosjektet, skoler i Sandnes og Helsingborg, Sverige. 2012 2014 Prosjektets hovedmål: Øke elevenes læringsutbytte. Ett av prosjektets

Detaljer

Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl

Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter Thomas Nordahl 14.03.17 Foreldrenes utdanningsnivå og elevenes skolefaglige prestasjoner Mer enn 3 års høyere utdannning 537 1-3 års høyere utdanning

Detaljer

Fra teori til praksis. Helga Bognø

Fra teori til praksis. Helga Bognø Fra teori til praksis Helga Bognø - Må lære av arbeidslivet Forskningsminister Tora Aasland (SV): Det har vært for stor avstand mellom teori og praksis ved studiene. Studier ved høgskoler og universitet

Detaljer

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer

Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv

Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Ungdomsskolekonferansen Gyldendal kompetanse Jarl Inge Wærness 15.09.2014 There is only one 21st century skill We need to produce people who know how to act

Detaljer

Drivere og utfordringer i nettverk

Drivere og utfordringer i nettverk Drivere og utfordringer i nettverk 2+2= Klarhet i formål Oversikt over ressurser Handtering av uenighet Etablering av spilleregler Regi Utvikling av lærende team ++ Bastø / kriminalomsorgen/politi/nav/buf-etat

Detaljer

Rauma. Lederveiledning 16. September 2015

Rauma. Lederveiledning 16. September 2015 Rauma Lederveiledning 16. September 2015 Status og veien videre etter oppstarten Hva var utgangspunktet? Hva var hensikten eller formålet? Oppstartssamlinga 11. august. Hva jobber dere med? Hvordan jobber

Detaljer

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervisning? 1. Hva sier forskning om kjennetegn på god undervisning? Visible learning, John Hattie 2. Hva synes

Detaljer

Ressurspersonsamling for Språkkommuner. 20. og 21. september 2016 på Gardermoen

Ressurspersonsamling for Språkkommuner. 20. og 21. september 2016 på Gardermoen Ressurspersonsamling for Språkkommuner 20. og 21. september 2016 på Gardermoen Program onsdag 21.september Hva kjennetegner ressurspersonrollen? Forankring av arbeidet Språkarbeid Ressurspersoner Hva innebærer

Detaljer

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 13. DESEMBER 2016 Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 28.11.206 Jorunn Vindegg Førsteamanuensis HIOA Kjennetegn ved sosialt arbeid Beskrives som et ungt fag med utydelige grenser og et

Detaljer

Teoretisk og empirisk grunnlag

Teoretisk og empirisk grunnlag VFL Udir 07.03.17 Teoretisk og empirisk grunnlag Sosiokulturell og konstruktivistisk læringsteori (Vygotsky, Bruner, Dewey) Motivasjonsteori Teori om læring i organisasjoner (Senge, Hargreaves, Fullan,

Detaljer

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret Språkløyper et løft for språk, lesing og skriving Unni Fuglestad, Lesesenteret Mål for Språkløyper Alle barn og elever sine språk-, lese- og skriveferdigheter skal bli styrket Delmål Språkmiljøet i barnehagen

Detaljer

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling 17. november 2015 Utdanningsdirektoratet Radisson Blue Gardermoen Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016 Vurdering for læring Første samling for pulje 7, dag 2 13. mai 2016 Program dag 2 08:30 09:15 Innledning v/utdanningsdirektoratet 09:15 09:30 Pause 09:30 11:30 (inkl. pause) Learning and Assessment. Changing

Detaljer

Improvisasjon - om å leve i usikkerhet. Erlend Dehlin Improvert forsker & rådgiver

Improvisasjon - om å leve i usikkerhet. Erlend Dehlin Improvert forsker & rådgiver Improvisasjon - om å leve i usikkerhet Erlend Dehlin Improvert forsker & rådgiver Kompleksitet skaper kreativitet Fysisk og sosial risiko: Oppvarmingslek Implikasjoner fra leken: Kaosteori: Alt henger

Detaljer

Vurdering for læring 6. samling for pulje og 17. januar 2017

Vurdering for læring 6. samling for pulje og 17. januar 2017 Vurdering for læring 6. samling for pulje 6 16. og 17. januar 2017 Satsingen Vurdering for læring (2010 2018) Målsetting: Å videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Sortland ungdomsskole

Sortland ungdomsskole Sortland ungdomsskole nybygg 2011 6 baser med 3 klasserom 14 klasser 353 elever fra 7 skoler 47 lærere 11 assistenter Organisering Sortland: Egen oppvekstavdeling med oppvekstsjef. Rektor enhetsleder Sortland

Detaljer

Studentaktiv læring med sosiale nettverk

Studentaktiv læring med sosiale nettverk Studentaktiv læring med sosiale nettverk www.public.asu.edu no.wikibooks.org Colourbox Læringsfestivalen 10.05.2016 Petter Kongsgården teach-ict.com http://t.co/wkemubvtpt" Jeg har en plan for innlegget

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Lærerrollen sett utenfra og innenfra Sølvi Mausethagen

Lærerrollen sett utenfra og innenfra Sølvi Mausethagen Lærerrollen sett utenfra og innenfra 18.11.16 Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no 18.11.2016 Ekspertgruppa om lærerrollen Hvorfor et ekspertutvalg? Nye krav og forventninger Men også en knute

Detaljer

Innhold. Kapittel 4 Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap... 53 Innledning... 54 Kjennetegn ved profesjonelle læringsfellesskap...

Innhold. Kapittel 4 Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap... 53 Innledning... 54 Kjennetegn ved profesjonelle læringsfellesskap... Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Innledning... 13 Hvorfor et undersøkende blikk på skolens praksis?... 14 Formål og problemstillinger... 14 Målgrupper... 15 Bokas teoriramme og forskningsperspektiv... 16

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling -skolebasert kompetanseutvikling 3.november 2015 sektormål: Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter Alle skal inkluderes og oppleve mestring Alle skal gjennomføre videregående

Detaljer

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk SPRÅKKOMMUNER Samling for ressurspersoner 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk Det handler om å sette seg (hårete)mål September 2017 Landets første språkkommuner er i sentrum Det skal

Detaljer

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Mette Bunting Førstelektor Institutt for Pedagogikk Innhold Hva er veiledning? Hva er observasjon? Praktiske eksempler og

Detaljer

Å lykkes med et skoleprosjekt

Å lykkes med et skoleprosjekt Å lykkes med et skoleprosjekt Sandvika, 24.09.2008 v/gro Kjersti Gytri rektor Eventyret i skogen.. Bakkeløkka ungdomsskole Åpnet høsten 2002 Ligger på Fagerstrand på Nesodden 270 elever Skolebyggprisen

Detaljer

organisasjonsanalyse på tre nivåer

organisasjonsanalyse på tre nivåer organisasjonsanalyse på tre nivåer Makronivået -overordnede systemegenskaper- Mesonivået avgrensete enheter, avdelinger, kollektiver Mikronivået -individer og smågrupper- Høyere nivå gir rammer og føringer

Detaljer

Prosjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune

Prosjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune HiNesna 13.11.09 FUTIL Fra undervisning til læring Prosjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune SKOLENE I SAMARBEID Ytteren skole: 280 elever 26 lærere 11 assistenter 3 i administrasjon

Detaljer

Konstruktivistisk Veiledning

Konstruktivistisk Veiledning Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30

Detaljer

Styringsparadokser: Digitalisering krever endring av praksis

Styringsparadokser: Digitalisering krever endring av praksis Styringsparadokser: Digitalisering krever endring av praksis Thomas Hoholm Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for helseledelse Digitalisering krever endring av praksis Behov for

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

KOMMUNE/-SKOLELEDERSAMLING FYLKESMANNEN I SØR- TRØNDELAG 5. MAI 2015

KOMMUNE/-SKOLELEDERSAMLING FYLKESMANNEN I SØR- TRØNDELAG 5. MAI 2015 KOMMUNE/-SKOLELEDERSAMLING FYLKESMANNEN I SØR- TRØNDELAG 5. MAI 2015 «Lærende nettverk som middel for målrettet og læringsorientert fokus over tid» Om erfaringer i Malvik og Nearegionen v/ester Sandtrø

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Ski kommunes plan for arbeidet med. Vurdering for læring

Ski kommunes plan for arbeidet med. Vurdering for læring Ski kommunes plan for arbeidet med Vurdering for læring 2016 18 Ski kommunes plan for arbeidet med Vurdering for læring 2016 18 Ski kommune deltar i pulje 7 i den nasjonale satsingen Vurdering for læring

Detaljer