Ungdomstrinn i utvikling. 4. samling i pulje 3 for skoleeiere og skoleledere. Internett: Scandic-Easy (navn, land og tlf)

Transkript

1 Ungdomstrinn i utvikling 4. samling i pulje 3 for skoleeiere og skoleledere Internett: Scandic-Easy (navn, land og tlf)

2 Questback 3.samling

3 Questback 3.samling - bra Det aller meste! Dag Ingvar Jacobsen og Thomas Nordahl var glitrende. At kommunegruppa var saman mot slutten av samlinga og planla konkret framdrift av eige utviklingsarbeid. Innleggene var relevante og det er gode muligheter for å nytte kontakter på tvers av kommuner og skoler. Svært nyttig i den til dels tøffe prosessen vi står i hver dag.

4 Questback 3.samling - endringer Den første dagen ble litt for lang med forelesninger hele dagen til kl For lite tid til refleksjon i grupper UNDERVEIS/i etterkant av teorien? Fare for at det da blir en happening og ikke noe som BRUKES. Tør å gi gruppene bedre tid til diskusjoner. Heller få 15min diskusjoner, enn mange 2minuttere. Foredragene om organisasjonsendring og utviklingsplaner kommer for sent i puljen

5 Questback 3.samling om satsingen God satsing som har fokus på eleven! Viktig og kvalitetsmessig veldig bra påfyll for skoleledelsen og kommune! Er tilbake på jobb med fornyet inspirasjon og faglig innsikt. Synes alle samlingene har vært relevante, gleder meg til den siste - med oppsummering??

6 Rapportering etter endt puljedeltakelse Alle skoleeiere skal levere rapport Rapporten gjennomføres digitalt Eksempelskjemaet kan brukes som støtte til forberedelse og gjennomføring av lokal prosess; kompetanse/nasjonale-satsinger/ungdomstrinn-i-utvikling/pulje- 3/sluttrapport-fra-skoleeiere-i-pulje-3/ Bruk utviklingsveilederne! Tidsfrist: Skoleeier får tilsendt lenke til det digitale skjemaet ca. 1.februar. Fristen for å levere ferdig utfylt skjema til FM er 15. februar 2017.

7 Målsetting for 4.samling Formålet med samlingen er å gi informasjon, faglige innspill og utveksle erfaringer som grunnlag for skoleeierne og skoleledernes fortsatte ledelse av lokalt utviklingsarbeid.

8 Stilas for videre skoleutvikling

9 Støtte til fortsatt skoleutvikling

10

11 Språkløyper tre hovedtiltak gratis nettbaserte kompetanseutviklingspakker - til bruk i fellesskap inspirasjonssamlinger språkkommuner får støtte til ressurspersoner, nettverk og utviklingsarbeid

12 Realfagstrategien

13 Realfagskommuner Ny utlysning 1. desember 2016 Dette er ett av hovedtiltakene i realfagstrategien Kommunen utvikler sin egen lokale realfagstrategi. Kommunene får faglig og økonomisk støtte til nettverksarbeid. Mer informasjon finner dere på flyvebladene!

14 Ny nettside

15

16 Helhetlig og systematisk arbeid med barnehage-, skolemiljø, mobbing og andre krenkelser Å opprettholde og videreutvikle trygge og gode barnehage- og skolemiljøer uten mobbing og andre krenkelser krever helhetlig, langsiktig og systematisk arbeid. I tillegg til arbeid som fremmer et trygt og godt barnehage- og skolemiljø, er det nødvendig med en systematisk innsats rettet mot forebygging og håndtering av mobbing og andre krenkelser. Prinsipper for arbeidet Hele utdanningsløpet fra barnehage til videregående opplæring i sammenheng Tydeliggjøre sammenhengen mellom regelverk og pedagogikk Tilby målrettet og differensiert støtte og veiledning

17 Tilbud om kompetanseutvikling for både barnehage og skole: 1. Forsterket innsats (videreføring av Læringsmiljøprosjektet) 2. Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk 3. Nettbasert kompetanseutvikling (MOOC)

18 Veilederkorps

19 Ståstedsanalysen prosess i tre faser Fase 1: Samlet informasjon/fakta Skolens ressurser, resultater fra Elevundersøkelsen, karakterer og resultater fra nasjonale prøver, samt resultater fra lokale undersøkelser Fase 2: Egenvurdering Tegn på god praksis skolens kollektive praksis Hovedtema og/eller Tilleggstema Fase 3: Samlet vurdering Drøfting av samlet materialet fra fase 1 og 2 SWOT-analyse Valg av satsingsområder Felles drøfting underveis

20 Tema i egenvurderingen (fase 2) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon Tilpasset opplæring og vurdering Læringsmiljø og rådgiving Kultur for læring Ledelse Profesjonsutvikling og samarbeid Tilleggstema til fordypning: Læreplanarbeid Grunnleggende ferdigheter Underveisvurdering Klasseledelse Fag- og yrkesopplæring Nye tilleggstema fra 2015/16: Pedagogisk bruk av IKT Realfag

21

22

23 Opplag på eksemplarer Sendes ut til alle landets skoler og skoleeiere Digitalt på magasinet.udir.no Søknadsfrist: 1. mars Godkjenning fra skoleeier: 15. mars

24 Mer informasjon på udir.no

25 Gruppeoppgave praksisfortelling Hvordan utfordrer denne praksisfortellingen det fremtidige utviklingsarbeidet på ungdomstrinnet i deres kommune? Bli enige om1-3 suksessfaktorer dere ser som særlig viktige for å lykkes med videre arbeid når dere nå går ut av pulje 3.

26 Vær konkret! I kommunegrupper: Hvordan bruker vi medvirkning og lærende dialog i relasjonen: skoleeierskap og skoleledelsen? skoleledelsen og lærerne? Hvordan kan relasjonen(e) utvikles videre ut fra prinsipper om samskapt læring? Bonusspørsmål: Hvordan balanserer vi medvirkning med å ta ansvar?

27 «Om lærerrollen» Skoleledelsens rolle som mentor for profesjonelle yrkesutøvere som inngår i et profesjonsfellesskap bør styrkes. Skoleledere bør i større grad enn det tilfellet er i dag, være faglige/pedagogiske ledere og ha et klarere ansvar for å styrke skolens profesjonsfellesskap. Dette innebærer å legge til rette for kollektivt arbeid og diskusjon omkring undervisningen, sørge for at lærere tar det ansvaret som profesjonsfellesskapet bør ha, og være oppdatert på forskning og utdanningspolitikk. Ekspertgruppa om lærerrollen (2016),side /rapport-om-laererrollen.pdf

28 Evaluering av Ungdomstrinn i utvikling Fra politisk visjon til virkeligheten i klasserommet Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning

29 En gavepakke til ungdomstrinnet?.de som tar i bruk arbeidsformer som vi med en fellesbetegnelse har kalt organisasjonslæring - som i størst grad vil nå satsingens mål om å forbedre praksisen i klasserommet og videreutvikle skolen som organisasjon. Vi ser tydelig noen kjennetegn når det gjelder skolelederes gjennomslag for å utvikle skolen. Det er ledere som lykkes med å sette felles mål sammen med lærerne. Videre setter de prosjektet inn i en skoleutviklingssammenheng, de gir lærerne konkrete arbeidsoppgaver og er aktive i å følge opp lærernes arbeid mellom og etter samlingene. I tillegg bruker skolelederne tilgjengelige ressurser for å skape tid og rom, slik at det blir muligheter for refleksjon rundt observert undervisning, samt erfaringsdeling og kollegaveiledning.

30 Fasene Resultater INITIERING IMPLEMENTERING INSTITUSJO- NALISERING Tid Tore Skandsen, IMTEC

31 Skoleutvikling i et systemisk perspektiv Politisk skoleeier Administrativ skoleeier Skoleledelse Lærere Elever

32 Statleg politikk og styring Elevanes familie og bakgrunn Skulemiljøet Kommunal politikk, styring og leiing Skulanes leiing Læraranes praksis Elevanes læringsarbeid og læringsutbytte Skuleleiinga si profesjonelle utvikling Andre interessegrupper Klasseromsmiljøet Kenneth Leithwood, Karen Seashore-Louis (2011) Linking Leadership to Student Learning Eivind Glosvik, HiSF

33 Skuleutvikling og resultat i eit systemisk perspektiv Det er nokre samanhengar Det er nokre overlappingar Det er nokre dialogar Knut Roald og Eivind Glosvik, HiSF

34 Ungdomstrinn i utvikling NIFU, side 13

35 Takk for oppmerksomheten!