God start og god forankring av Skolebasert kompetanseutvikling. Dosent Nils Ole Nilsen

Transkript

1 God start og god forankring av Skolebasert kompetanseutvikling Dosent Nils Ole Nilsen

2 Innhold Li< om Skolebasert kompetanseutvikling ved UiN Erfaringer fra Piloten Om arbeidet med ståstedsanalysen og skolens handlingsplan i prosjektet

3 15 skoler i pulje 1 ved UiN

4 Tverrfaglig Prosjektgruppe UiN Nils Ole Nilsen (pedagogikk, skoleutvikling og ledelse) Marit KrogtoJ (skriving) Trond Lekang (pedagogikk og veiledning) May Line Tverbakk (lesing) Pål Jom (regning) Wenche Rønning (pedagogikk og klasseromsforskning)

5 Prosjektet er presentert i personalseminar Vi har etablert egen forskningsgruppe Workshop med professor Ulla Runesson, Høgskolan i Jønkøping om Learning studies i desember Studenter involveres i prosjektet, gjennom undervisning i fag, praksis og gjennom forskning på bachelor/masternivå Tverrfaglig FoU- prosjekt som resulterte i boka: KraJtak for lesing i fag Forankring UiN

6 Kompetanseguide for praksis

7 Kompetanseguide for praksis oppgaver

8 God oppstart Erfaringer fra Piloten

9 Li< om endringsarbeid i skolen. noen påminnelser Som skoleleder og lærer i grunnskolen blir man i dag mø< med krav [l forventninger om endring og utvikling. Ha respekt for læreren i diskursen om skoleutvikling, men..u\ordre skolelederen om ;lre<elegging for endringsarbeid. Husk at de fleste lærerne har liten kunnskap om endringsarbeid Utviklingsarbeid, endringsarbeid, intervensjon, innovasjon, program, modell, [ltak eller prosjekt begrepene er mange, men hva innebærer de?

10 Læringsmodeller i satsingen Lærende organisasjoner der lærende ne<verk og dialogkonferanser er vår hovedstrategi og aksjonsforskning og Learning Studies er vår forskningspla_orm

11 Forventninger - skoleledere Sentrale myndigheters forventninger [l skoleledere: utvikler skolen som lærende organisasjon ini[erer og leder pedagogisk utviklingsarbeid på egen skole, herunder arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling etablerer gode arenaer for kompetansedeling og erfaringsdeling på den enkelte skole og mellom skoler legger [l re<e for å utny<e [lgjengelig stø<e- og veiledningsmateriell deltar i lokale ne<verk for skoleledere for å dele erfaring og øke egen kompetanse h<p:// skoleledere- - - Ungdomstrinn- i- utvikling/

12 Diskuter to og to: u\ordringer for Skoleleder som hundefører vs skoleleder som førerhund Tre kategorier skoler: Skoler som ikke kommer i gang, men bare e<erspør kurs for personalet Skoler som starter godt, men arbeidet dør ut når UH ikke er te< på Skoler som i løpet av piloten er på vei [l å innføre nye ru[ner og arbeidsmåter og fortse<er den posi[ve utviklinga skoleledelse

13 Om arbeidet med ståstedsanalysen og skolens handlingsplan i prosjektet

14 Vårt første møte med skolene - ståstedsanalysen Fase 1: Innsamlet informasjon om skolen Ressurser Læringsmiljø Elevresultater Lokale undersøkelser Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Kompetanse og mo[vasjon Tilpasset opplæring og vurdering Læringsmiljø og rådgiving Kultur for læring Ledelse Profesjonsutvikling og samarbeid Skolen kan ut fra sine prioriteringer også velge mellom følgende ;lleggstemaer: Underveisvurdering Klasseledelse Læreplanarbeid Grunnleggende ferdigheter Fag- og yrkesopplæring i skole Organisasjonsanalysen Fase 3: Analyse, konklusjon og ;ltak

15 Hva blir satsingen videre her?

16 Oppsummering ståstedsanalyse.diskusjonsgrunnlag for teamene

17

18

19

20

21

22

23 Hvordan lage handlingsplan når ståstedsanalysen er gjennomført?

24 Vi har invitert [l workshop Skolene skal møte med sine prosjektgrupper De skal ha forberedt seg [l workshopen ut fra ståstedsanalysen skal de presentere skolens problems[lling Vi skal definere effektmål i prosjektet beskrevet effekt juni 2014 Vi skal definere [ltak for å oppnå ønsket effekt Vi skal lage milepælsplan med RESULTATFORLØP Eksempel prosjektmandat Løpsmark skole

25 Takk for meg!