Ståstedsanalysen. Fra mandat via vurdering til praksis eller. Svein-Erik Fjeld

Transkript

1 Ståstedsanalysen eller Fra mandat via vurdering til praksis Svein-Erik Fjeld

2 Endring, endring, endring. Vi lever i et avgjørende øyeblikk i utdanningens historie; den verden der lærere utøver sin virksomhet, er under dyptgripende forandring ( ). Fra Andy Hargreaves: Læring og undervisning i kunnskapssamfunnet Utdanning i en utrygg tid Abstrakt forlag 2004 ISBN

3 Ståsteds- analysen.. Drøfter og reflekterer skoleledere og lærere hva som er god undervisningspraksis? Klarer skoleledere og lærere å identifisere og anerkjenne god undervisningspraksis i egen skole? Vet alle skoleledere og lærere hva som er forbedringspunkter i skolens undervisningspraksis?

4 Dannelse Børs og katedral Mandatet vårt Gi elevene grunnlag for å gjøre gode valg til beste for seg selv og andre både når det gjelder arbeid, medborgerskap og privatliv

5 Regjeringens mål for grunnopplæringen St.melding Om kvalitet i skolen St.melding På rett vei Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv Alle elever ( ) som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet Alle elever ( ) skal inkluderes og oppleve mestring

6 Stadig høyere krav til kommunene og skolene. Utfordring I: Skolene blir tydeligere enn før bedt om å heve læringsresultatene sine Utfordring II: Skolene blir tydeligere enn før konfrontert med resultatene sine fra eksterne kilder (jf transparens) Utfordring III: Mange kommuner / skoler er i tvil om hvordan de kan forbedre resultatene sine

7 Transparens også for skolen

8 Evalueringskultur

9 Evalueringskultur.. Skolen en ikke-profesjonell kultur? Betydningen av kunnskap som samfunnsskapende kraft er stadig tydeligere Skolens pedagogiske kjerne er temmelig resistent overfor eksterne styringstilktak Kommuner flest og lærere flest har tradisjonelt ikke kunnet begrunne praksisen sin ut fra forskning og evaluering Har skolesystemet tapt status i samfunnent m.a. p.g.a. manglende kunnskap om egen status og følgende manglende argumentasjons- og utviklingskraft? (Kilde: Peter Dahler-Larsen: Evalueringskultur (2006))

10 Skolebasert vurdering er hjemlet i forskrift til Opplæringsloven 2-1: 2-1.Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene.

11 Evaluering er en vidensamling, der foretages med henblik på at styre og/eller forbedre en indsats. (Peter Dahler-Larsen: Evalueringskultur (2006))

12

13

14 Vurderingskultur et «must» for alle skoler NB! Eksterne vurderingsdata vil ikke fungere for skoler som ikke har interne vurderingsdata / intern vurderingskultur

15 «Kvalitetsvurderingssystemets viktigste funksjon er å være til nytte for skolene og skoleeierne» (Side 147)

16 Ståsteds- analysen Revidert versjon august 2013

17 Ståstedsanalysen Utviklet i Kunnskapsløftet fra ord til handling (K-FOTH) ( ) Bakgrunn i Hardanger-Voss-regionen Praktikere i samarbeid med U.dir. Ny versjon kvalitetssikret av U.dir., UH-sektoren, Voss kommune

18 Ståstedsanalysen et verktøy for kompetansebygging «Ulike verktøy, som tilstandsrapporten, ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, støtter nå opp om utviklingen av analysekompetanse og oppfølging av resultatene fra nasjonale prøver i skolen og på skoleeiernivå.»

19 Ståstedsanalysen Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering av skolens praksis og resultater i arbeidet med elevenes læring og læringsmiljø. Målet er å finne fram til og prioritere innsatsområder som kan føre til at flere elever lærer mer, gjennomførere og består.

20

21

22

23 Detaljert manual

24

25

26 Ståstedsanalysen Fase 1 (3) Samlet informajon om skolen Ressurser Læringsmiljø Elevresultater Lokale indikatorer Drøfting av datagrunnlaget i fase 1 Datainnsamling fra m.a. Skoleporten

27

28

29

30 Tegn på god praksis / Skolens kollektive praksis Ståstedsanalysen Fase 2 (3) Egenvurdering av skolens praksis (1 (2)) Hoveddelen

31

32 /

33

34 Ståstedsanalysen Fase 2 (3) Egenvurdering av skolens praksis (2 (2)) Utdypende egenvurdering (ev) Tegn på god praksis / Skolens kollektive praksis - Klasseledelse - Underveisvurdering - Læreplanarbeid - Grunnleggende ferdigheter - Organisasjonsanalysen - Fag- og yrkesopplæring i skole

35 Ståstedsanalysen Fase 3 (3) Analyse, konklusjoner og tiltak Skolens samlede vurdering og valg Drøfting av det samlete materialet fra fase 1 og 2 SWOT-analysen av satsingsområder

36 SWOT-analyse

37 Ståsteds- analysen Revidert versjon august 2013

38

39 Fra mangetydig kompleksitet til felles forståelse

40 Skolen som kompleks organisasjon «( ) skolen er den mest komplekse organisasjonen som fins. Per Dalin & Hans Gunter Rolff (1991) «Kanskje pedagogikk verkeleg er ( ) den vanskelegaste vitskapen av dei alle (..)» Steinar Bøyum, UiB, Nytt norsk tidsskrift, nr

41 I det hyperkomplekse samfunnet......(...) går hovedmotsætningen mellom dem, der kan, og dem der ikke kan håndtere kompleksitet. (Qvortrup, 2001)

42 Den lærande organisasjonen Organisasjonar sitt føremål er m.a. å redusere kompleksitet ved å vere system som tar avgjerder. (Fritt etter Qvortrup, 2001)

43 KISS!

44 Talk together, plan together, work together that s the simple key. The bigger challenge is how to get everyone doing that.

45 Refleksjon, læring, utvikling Fellesrefleksjon over praksis - et av de få områdene som skaper utvikling - iflg. Trond Ålvik

46 Om å sortere i en kompleks virkelighet.. - ( ) noe er virkelig i den utstrekning det passer til en definisjon av virkelighet ( ). - ( ) virkelig er hva et tilstrekkelig stort antall mennesker er blitt enige om å kalle virkelig ( ) Etter Forandring; Watzlawick, Weakland & Fish, Gyldendal 1980

47 Lærende møter.. Informasjon Monolog Medbestemmelse Lineær saksbehandling Læring / Kunnskap, kompetanse Dialog Medskaping Kvalitetsledelse Det å være fri for ansvar Det å ha og ta ansvar Diskusjon Svarets pedagogikk Diskurs Spørsmålets pedagogikk

48 Produktiv samhandling kjenneteiknar lærande organisasjonar

49

50 Ståstedsanalysen lett å like Evidens vs kunnskapsbasert praksis / kontekstuell handlingskompetanse Konstruktivisme Lærende organisasjon Aksjonslæring Diskurs Deltakerdemokrati Kapasitetsbygging - Organisasjonsutvikling - Profesjonsutvikling - Ledelse

51

52

53 «The most abused educational research finding these days is this: the quality of the teacher is the single most important determinant in the learning of the student.»

54

55 Organisasjonslæring! Skolene har etter lærernes oppfatning vært gjennom en utvikling det siste året. Utviklingen har vært tydeligst på området «Erfaringsdeling og deling». Det er i all hovedsak «skolens organisasjonslæring» som kan tilskrives effekt forhold kalt «Læring mellom lærere», «Observasjon av og refleksjon over undervisning», «Systematisk og målrettet utviklingsarbeid» Målrettet arbeid basert på læring mellom lærere og vurdering av egen praksis «En gavepakke til ungdomstrinnet?» En undersøkelse av den skolebaserte kompetanseutviklingen på ungdomstrinnet i piloten NTNU (SEF s understreking)

56 Lederen som nøkkelperson It should be clear, then, that school improvement is an organizational phenomenon, and therefore the principal, as leader, is the key. (Fullan, M., 2007)

57

58 SWOT-analyse

59 SWOT -analysen Strengths Weaknesses Opportunities Threats

60 SWOT-analyse

61 SWOT-analyse Styrker (S) Hva er positivt eller verdifullt når det gjelder oppdraget, strategien, forutsetningene, eksterne faktorer m.v.?

62 SWOT-analyse Muligheter (O) Hvilke muligheter finnes? Hvilke positive konsekvenser kan oppnås ved å utnytte styrker?

63 SWOT-analyse Svakheter (W) Hva er mindre bra, negativt eller mangelfullt i dag m.h.t. oppdrag, strategi, interne forutsetninger, prosesser, rammevilkår, eksterne faktorer m.v.

64 SWOT-analyse Trusler (T) Hvilke potensielle farer finnes? Hvilke negative konsekvenser kan komme om svakheter varer ved?

65