Fra mandat via vurdering. til praktisk utviklingsarbeid

Transkript

1 Fra mandat via vurdering til praktisk utviklingsarbeid Læringsmiljøprosjektet Gardermoen

2 Den pedagogiske fordringen Mennesket er født i avmektighet og er derfor henvist til den andre Den mest fundamentale formuleringen av den pedagogiske ide er stadig vekk at den gir stemme til forestillingen om et krav, nemlig: Du må medvirke til å avhjelpe den andres avmektighet, for den andres avmakt er din avmakt Solidaritet med den andres avmakt handler først som sist om å forholde seg til sin egen gjennomføring Å handle pedagogisk dreier seg om å gjøre den andre mindre avmektig Fra Per Arneberg og Bjørn Overland (red.): PEDAGOGIKK Mangfold og muligheter (s ), N.W.Damm&Søn (2003)

3 HUMANISME OG KRISTENDOM - nokre grunnleggande verdiar * Menneseket er ansvarleg for eigne handlingar * Mennesket må få høve til å utvikle sitt potensiale * Mennesket kan handle på bakgrunn av kunnskap og refleksjon * Mennesket er i stand til å velje fritt og til å tenke rasjonelt * Mennesket søkjer meining * Mennesket er eit sosialt vesen... dersom det får høve til det Vi søkjer gjensidig respekt mellom likeverdige menneske

4 Mandatet vårt Dannelse Børs og katedral Gi elevene grunnlag for å gjøre gode valg til beste for seg selv og andre både når det gjelder arbeid, medborgerskap og privatliv

5 Regjeringens mål for grunnopplæringen St.melding Om kvalitet i skolen St.melding På rett vei Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv Alle elever ( ) som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet Alle elever ( ) skal inkluderes og oppleve mestring

6 Nasjonal skolevurdering Kvaliteten i norsk skole Høg Trivsel, sosialt miljø, relasjonen elev-lærar Varierande Faglege resultat, organisering av skoledagen, elevmedverknad, arbeidsmåtar, bruk av nærmiljøet Låg Likeverdig og tilpassa opplæring

7 Stortingsmeld. nr 30 ( ) Kultur for læring Kva hemmar kultur for læring? - mangelfulle organisasjonsformer - manglande læring gjennom det daglege arbeidet - føyelege leiarar

8 Udir. s støttesystem noen satsinger Bedre læringsmiljø Ungdomstrinn i utvikling Veiledning av nyutdannede lærere Rektorutdanning Styrerutdanning - barnehage Veilederkorpset Vurdering for læring Videreutdanning av ansatte i PPT Faglig etter- og videreutdanning FYR / Fellesfag yrkesretting relevans Hospitering skole arbeidsliv Veksling skole - bedrift

9 Organisasjonsdeler som må spille sammen Underfokusert i statlige tiltak og offentlig debatt Rammebetingelser Skolens lærertetthet, tilgang på ressurser, osv. Skolen som virksomhet Kultur, ambisjoner samhandling, organisering, osv God faglig og sosial utvikling for alle elever Individuell kompetanse Fag, pedagogikk, ledelse, osv

10 Organisatorisk sikring «Ingen ide er sterkere enn organisatorisk sikring som omgir ideen» NN

11 Læring, læring, læring Internasjonal trend å forankre opplæring tettere til det som skjer på egen arbeidsplass Læring skjer primært når den på ulike vis kobles til praksis

12 Skolebasert kompetanseutvikling Nasjonal og internasjonal forskning viser at lærere opplever at egen læring i skolen har størst betydning for deres egen utvikling og for elevenes utbytte av undervisningen. Forskningen viser også at det er vesentlig for medlemmene i en lærende organisasjon å ha en felles visjon, og slik jobbe i felleskap og dele erfaringer for å nå ulike målsettinger. Forbedring av undervisningen bør dessuten bygge på forskningsbasert kunnskap, direkte observasjon, analyse, tilbakemeldinger og ny erkjennelse. Den forskningsbaserte kunnskapen må sees i sammenheng med lærernes egne erfaringer og kjennskap til elevene. Dette skjer gjennom læring i en sosial kontekst, og det blir skolelederens oppgave å legge forholdene til rette for læring i et kollegium, og å sørge for at kunnskapen blir en del av organisasjonen.

13 Kom nærmere - Hvordan lykkes som skoleeier? Det er behov for. en mer synlig skoleeier et endret kunnskapsgrunnlag i styringen av skolene politikere med ambisjoner, engasjement og innsikt administrativ kompetanse, kapasitet og evne ti å forandre profesjonsutvikling og ansvarliggjøring av skoleledere og lærere

14 Kom nærmere tettare dialog og samarbeid Skuleeigar Administrativt nivå Skuleleiarane Lærarane Skuleeigar Administrativt nivå Skuleleiarane Lærarane

15 Hva gjør vi så? Noen gjeldende føringer.

16

17 Evalueringskultur

18 Skolebasert vurdering er hjemlet i forskrift til Opplæringsloven 2-1: 2-1.Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene.

19 Evaluering er en vidensamling, der foretages med henblik på at styre og/eller forbedre en indsats. (Peter Dahler-Larsen: Evalueringskultur (2006))

20

21

22 Skolen som profesjonell læreorganisasjon Noen kjernespørsmål Drøfter og reflekterer skoleledere og lærere hva som er god undervisningspraksis? Klarer skoleledere og lærere å identifisere og anerkjenne god undervisningspraksis i egen skole? Vet alle skoleledere og lærere hva som er forbedringspunkter i skolens undervisningspraksis? (Ide fra Michael Fullans All Systems Go (2011))

23 Ståsteds- analysen Revidert versjon august 2013

24 Ståstedsanalysen Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering av skolens praksis og resultater i arbeidet med elevenes læring og læringsmiljø. Målet er å finne fram til og prioritere innsatsområder som kan føre til at flere elever lærer mer, gjennomførere og består.

25

26

27 Fra mangetydig kompleksitet til felles forståelse Skolen som lærende organisasjon Lærende møter Refleksjon

28 SWOT-analyse

29 Skolen som kompleks organisasjon «( ) skolen er den mest komplekse organisasjonen som fins. Per Dalin & Hans Gunter Rolff (1991) «Kanskje pedagogikk verkeleg er ( ) den vanskelegaste vitskapen av dei alle (..)» Steinar Bøyum, UiB, Nytt norsk tidsskrift, nr

30 I det hyperkomplekse samfunnet......(...) går hovedmotsætningen mellom dem, der kan, og dem der ikke kan håndtere kompleksitet. (Qvortrup, 2001)

31 Den lærande organisasjonen Organisasjonar sitt føremål er m.a. å redusere kompleksitet ved å vere system som tar avgjerder. (Fritt etter Qvortrup, 2001)

32 Det hyperkomplekse samfund Det lærende samfund (...) kompleksitetsutfordringen er ikke en kamp, der en gang for alle kan vindes. (...) Derfor er målet ikke den totale kontrol. Men den midlertidige balanse. (Lars Qvortrup 2001)

33 KISS!

34 Lærende møter.. Informasjon Monolog Medbestemmelse Lineær saksbehandling Læring / Kunnskap, kompetanse Dialog Medskaping Kvalitetsledelse Det å være fri for ansvar Det å ha og ta ansvar Diskusjon Svarets pedagogikk Diskurs Spørsmålets pedagogikk

35 Refleksjon, læring, utvikling Fellesrefleksjon over praksis - et av de få områdene som skaper utvikling - iflg. Trond Ålvik

36 Om å utfordre ( ) (den) tause kunnskapen (kan) bli gjort eksplisitt og utsatt for faglige spørsmål og begrunnelser. Ved å stille krav til begrunnelser og refleksjon vil både den generelle kompetansen utvikles og de spesifikke situasjonene forstås bedre. ( Fritt etter Nova-rapport 19/05 v/ Thomas Nordahl) (SEF s understreking)) 48

37 Kommunikasjon Ulike ståsteder.

38 Kommunikasjon Ulike ståsteder.

39 Skolekulturen et sunnhetsbarometer En samarbeidsorientert skolekultur er den kulturen som er best rustet til å utvikle skolens totale læringsmiljø og skape varige forbedringer i skolens pedagogiske praksis. (Dag Roaldset, Bedre Skole nr )

40 Fellesskap og kollektiv kunnskapsutvikling - Innenfor utdanningsfeltet er ( ) lite av kunnskapen «kodifisert» ( ) ( ) - Det er i liten grad utviklet felles standarder for undervisning og vurdering. ( ) - Lærere løser sjelden problemer sammen og har en svak tradisjon for kollektiv kunnskapsutvikling. - ( ) - (Side )

41 «The most abused educational research finding these days is this: the quality of the teacher is the single most important determinant in the learning of the student.»

42

43 Elevene: Hva er gode løsninger? «( ) skolen for mange (elever) er en endeløs rekke med aktiviteter som har uklart formål og hvor de ikke vet hva som skal til for å lykkes. Særlig gjelder dette elever med dårligere forutsetninger.» Henning Fjørtoft, NTNU, Skolelederen

44 Elevene må få tid til fordyping Læreren snakker % av tida. Det blir stilt spørsmål pr dag. 60 % av disse er rene faktaspørmål, 20 % handler om praktisk prosedyre. Mindre enn 5 % dreier seg om meningsutveksling og faglig diskusjon. Læreren venter i snitt under ett sekund på svar. 70 % av svarene elevene gir, tar ca 5 sekunder. Elevene må vite hvilke standarder som gjelder og må involveres dypere i læringsprosessen. Etter prof.gordon Stobart, Skolelederen

45 Om lærareinsemd.. «I møte med foreldre er eg veldig aleine på basis av min eigen praksis. Kan ikkje ein gong vise til andre lærarar sine erfaringar. Vi snakkar ikke same språk, har ikkje same kunnskapsbasen.» Fritt etter nyutdanna lærar og masterstudent under opninga av Kunnskapssenter for utdanning

46 Læreres begrunnelser for valgene sine - Å kunne gi gode begrunnelser for valgene sine, er en del av det å være profesjonell, ( ). - ( ) lærerne bruker «barnas beste» som forklaring på alt de gjør. Men hva som er barnas beste og hvordan dette håndteres, blir vurdert ulikt fra lærer til lærer. - Lærerne handler ut fra godhet, nærhet til og følelser for barnet. De henviser i liten grad til læreplaner, profesjonsetisk plattform eller lovverket i begrunnelsene. - (Lærerne) synes å mangle et vokabular for sitt profesjonelle skjønn og etiske vurderinger. Deres egen privatmoral styrer valgene, ( ) Frøydis Oma, førsteamanuensis HiOA, Forskning.no, ( Kva spontane reaksjonar utløyser dette sitatet?

47

48 «( ) Faglig sterke og motiverte lærere er det viktigste bidraget for at barna skal lære mer på skolen. Men denne strategien handler ikke bare om lærerne. Det er et lagarbeid å bygge en bedre skole. Vi må styrke skolen som lærende organisasjon. Den enkelte lærer må bli en del av sterke profesjonsfellesskap som setter seg faglige mål, deler kunnskap og gir ros og ris. Denne strategien stiller høye krav til lokale skoleledere som må utvikle sine skoler til å bli gode læringsfellesskap. Den krever at skoleeiere kommuner og fylkes-kommuner må være lyttende og åpne, systematiske og langsiktige. Skoleeierne må være klare i sine forventninger til skolen, og de må legge til rette for at lærerne får videreutvikle seg faglig. ( ) «

49 Organisasjonslæring! Skolene har etter lærernes oppfatning vært gjennom en utvikling det siste året. Utviklingen har vært tydeligst på området «Erfaringsdeling og deling». Det er i all hovedsak «skolens organisasjonslæring» som kan tilskrives effekt forhold kalt «Læring mellom lærere», «Observasjon av og refleksjon over undervisning», «Systematisk og målrettet utviklingsarbeid» Målrettet arbeid basert på læring mellom lærere og vurdering av egen praksis «En gavepakke til ungdomstrinnet?» En undersøkelse av den skolebaserte kompetanseutviklingen på ungdomstrinnet i piloten NTNU

50

51 Elevenes læring Det elevene gjør, er viktigere for læringen enn hva læreren gjør. (Etter Thomas Shuell)

52 Prosjektplan en momentoversikt Prosjekteier Bakgrunn for prosjektet Tema / område for prosjektet Konkretisering av prosjektområdet Mål (overordnete) Kjennetegn på gode resultater Tiltak Tidsramme (inkl. milepæler) Deltakere i prosjektarbeidet (m.a. fordeling av oppgaver / ansvar) Samarbeidspartnere Resultatvurdering (jf vurdering i f.t. mål / kjennetegn på gode resultater) Oppfølgingstiltak (f.eks. spredning) Diverse / kommentarer

53 Kommunens / skolens plan Tips til innholdselementer Beskriv hva som skal være de målbare endringene innen (dato) elevene lærerne for skoleledelsen kommuneledelsen

54 Fellesskap og kollektiv kunnskapsutvikling - Innenfor utdanningsfeltet er ( ) lite av kunnskapen «kodifisert» ( ). - ( ) - Det er i liten grad utviklet felles standarder for undervisning og vurdering. - ( ) - Lærere løser sjelden problemer sammen og har en svak tradisjon for kollektiv kunnskapsutvikling. - ( ) - ( ) (det er ) også lite systematisk kunnskapsutvikling mellom utdanningsforskere og praksisfeltet. (Side )

55 Profesjonalitet.. «Det er kanskje på tide å innse at det er den profesjonelle organisasjonen som lager profesjonelle lærere og ikke omvendt?» Prof. Johan From, BI, Skolelederen

56 Verdien av gode vaner «Skoler er for lite byråkratiserte og rutiniserte.» ( ) «Gode vaner kan ( ) institusjonaliseres. «( ) «( ) det er for få gode vaner i skolens organisasjon.» Prof. Johan From, BI, Skolelederen

57 Ledelsens betydning for kulturens innhold Leadership is culture-influencing activity, the management of meaning (Alvesson,M: Understanding organizational culture (2001)) Schein (2010) hevder at ledere er de viktigste kulturskapere i organisasjonen, fordi det er de som har mest makt til å prege organisasjonen med sine virkelighetsdefinisjoner. (Dag Roaldset, Bedre Skole nr )

58 Skoleledere som fanebærere I - Skoleleders innflytelse på skolens læringsmiljø er relativt godt dokumentert i internasjonal forskning. - ( ) - (... ) jo mer ledere fokuserer på sine relasjoner, sitt pedagogiske arbeid og sin egen læring knyttet til skolens kjernevirksomhet som omfatter undervisning og læring, jo større er deres innflytelse på elevenes læringsresultat. 78

59 Lærere i skoler som lykkes godt, har et felles rammeverk for undervisning (iflg Viviane Robinson (metaanalyse 2011)) * Forskjellige lærere forsterker det samme budskapet * Lærerne bruker samme begrepsapparatet for å kommunisere om skolefaglige saker * Lærerne vet hvordan de skal skape forbindelse til det som har vært tatt opp tidligere * Lærerne forbereder undervisningen sin basert på felles evaluering

60 Talk together, plan together, work together that s the simple key. The bigger challenge is how to get everyone doing that.

61

62