Å lede skoleutviklingsarbeid Fra mandat til praksis

Transkript

1 Å lede skoleutviklingsarbeid Fra mandat til praksis Vurdering for læring Pulje 6, 3. samling Svein-Erik Fjeld Oslo

2

3 Endring, endring, endring. Vi lever i et avgjørende øyeblikk i utdanningens historie; den verden der lærere utøver sin virksomhet, er under dyptgripende forandring ( ). Fra Andy Hargreaves: Læring og undervisning i kunnskapssamfunnet Utdanning i en utrygg tid Abstrakt forlag 2004 ISBN

4

5 Nasjonal skolevurdering Kvaliteten i norsk skole Høg Trivsel, sosialt miljø, relasjonen elev-lærar Varierande Faglege resultat, organisering av skoledagen, elevmedverknad, arbeidsmåtar, bruk av nærmiljøet Låg Likeverdig og tilpassa opplæring

6 Stortingsmeld. nr 30 ( ) Kultur for læring Kva hemmar kultur for læring? - mangelfulle organisasjonsformer - manglande læring gjennom det daglege arbeidet - føyelege leiarar

7 Praksis Organisasjon Lagbygging Mandat

8 Organisasjonsdeler som må spille sammen Ofte underfokusert i statlige tiltak og offentlig debatt Rammebetingelser Skolens lærertetthet, tilgang på ressurser, osv. Skolen som virksomhet Kultur, ambisjoner samhandling, organisering, osv God faglig og sosial utvikling for alle elever Individuell kompetanse Fag, pedagogikk, ledelse, osv

9 Ledelse av forandring. Ledelse av forandringsprosesser er viktigere - som lederoppgave enn administrasjon av det bestående. God administrasjon av det bestående kan være like viktig som ledelse for organisasjonen, men dette kan ofte gjøres av andre enn lederne. Det er derfor (kanskje) riktig å si at ledelse av forandringsprosesser er selve kjernen i ledelse

10 Budskapet til lærere, skoleledere og politikere er klart: Prioriter aktiviteter i en konkret skolesammenheng, aktiviteter som er lokalt forankret, samarbeidsbaserte og konsentrerte om praksisutfordringer. Disse aktivitetene har størst positiv virkning på lærernes klasseromspraksis. Hvordan lærer lærere? Profesjonsutviklingsaktiviteter Lærere lærer best på skolen!

11 Vurdering Å lære å lære Et av de viktigste kriteriene for god vurderingspraksis er hvor effektivt den utstyrer eleven med kunnskap i å vurdere egen læring nå og i fremtiden. Prof. Kari Smith, UiB (031106)

12 Elevperspektivet Det er vanskelig å realisere idealet om eleven som hel person uten at lærerne og skolens personale for øvrig bestreber seg på å se verden fra elevenes ståsted. Tom Tiller: Den tenkende skolen (1986)

13 Om å utfordre ( ) (den) tause kunnskapen (kan) bli gjort eksplisitt og utsatt for faglige spørsmål og begrunnelser. Ved å stille krav til begrunnelser og refleksjon vil både den generelle kompetansen utvikles og de spesifikke situasjonene forstås bedre. ( Fritt etter Nova-rapport 19/05 v/ Thomas Nordahl) (SEF s understreking)) 13

14 Muligheter! Utfordringer

15

16

17 Mandatet vårt Dannelse Børs og katedral Gi elevene grunnlag for å gjøre gode valg til beste for seg selv og andre både når det gjelder arbeid, medborgerskap og privatliv

18 HUMANISME OG KRISTENDOM - nokre grunnleggande verdiar * Menneseket er ansvarleg for eigne handlingar * Mennesket må få høve til å utvikle sitt potensiale * Mennesket kan handle på bakgrunn av kunnskap og refleksjon * Mennesket er i stand til å velje fritt og til å tenke rasjonelt * Mennesket søkjer meining * Mennesket er eit sosialt vesen... dersom det får høve til det Vi søkjer gjensidig respekt mellom likeverdige menneske

19

20

21 Kom nærmere tettare dialog og samarbeid Skuleeigar Administrativt nivå Skuleleiarane Lærarane Skuleeigar Administrativt nivå Skuleleiarane Lærarane

22 Organisatorisk sikring «Ingen ide er sterkere enn den organisatorisk sikringen som omgir ideen» NN

23 Profesjonalitet.. «Det er kanskje på tide å innse at det er den profesjonelle organisasjonen som lager profesjonelle lærere og ikke omvendt?» Prof. Johan From, BI, Skolelederen

24 Hva mener dere om dette? - «(det ser ) ut til å være en svakt utviklet organisasjonskultur i norsk skole. Det er en tendens til å betrakte både den daglige undervisingen og lærernes kompetanseutvikling som den enkeltes ansvar.»

25 Organisasjonslæring! Skolene har etter lærernes oppfatning vært gjennom en utvikling det siste året. Utviklingen har vært tydeligst på området «Erfaringsdeling og deling». Det er i all hovedsak «skolens organisasjonslæring» som kan tilskrives effekt forhold kalt «Læring mellom lærere», «Observasjon av og refleksjon over undervisning», «Systematisk og målrettet utviklingsarbeid» Målrettet arbeid basert på læring mellom lærere og vurdering av egen praksis «En gavepakke til ungdomstrinnet?» En undersøkelse av den skolebaserte kompetanseutviklingen på ungdomstrinnet i piloten NTNU

26

27 Evalueringskultur

28 Skolebasert vurdering er hjemlet i forskrift til Opplæringsloven 2-1: 2-1.Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene.

29 Evaluering er en vidensamling, der foretages med henblik på at styre og/eller forbedre en indsats. (Peter Dahler-Larsen: Evalueringskultur (2006))

30

31 Evalueringskultur.. Skolen en ikke-profesjonell kultur? Betydningen av kunnskap som samfunnsskapende kraft er stadig tydeligere Skolens pedagogiske kjerne er temmelig resistent overfor eksterne styringstilktak Kommuner flest og lærere flest har tradisjonelt ikke kunnet begrunne praksisen sin ut fra forskning og evaluering Har skolesystemet tapt status i samfunnent m.a. p.g.a. manglende kunnskap om egen status og følgende manglende argumentasjons- og utviklingskraft?

32 «Kvalitetsvurderingssystemets viktigste funksjon er å være til nytte for skolene og skoleeierne» (Side 147)

33 Å dele opp helheten Analyse Kvalitet Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som godkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Syntese Nasjonale prøver Grunnskolepoeng Overgang til VGO Gjennomføring VGO Sysselsetting av fagarbeidere Elevundersøkelsen

34 Noen kjernespørsmål Drøfter og reflekterer skoleledere og lærere hva som er god undervisningspraksis? Klarer skoleledere og lærere å identifisere og anerkjenne god undervisningspraksis i egen skole? Vet alle skoleledere og lærere hva som er forbedringspunkter i skolens undervisningspraksis? (Ide fra Michael Fullans All Systems Go (2011))

35

36 Skolen som kompleks organisasjon «( ) skolen er den mest komplekse organisasjonen som fins. Per Dalin & Hans Gunter Rolff (1991) «Kanskje pedagogikk verkeleg er ( ) den vanskelegaste vitskapen av dei alle (..)» Steinar Bøyum, UiB, Nytt norsk tidsskrift, nr

37 I det hyperkomplekse samfunnet......(...) går hovedmotsætningen mellom dem, der kan, og dem der ikke kan håndtere kompleksitet. (Qvortrup, 2001)

38 Den lærande organisasjonen Organisasjonar sitt føremål er m.a. å redusere kompleksitet ved å vere system som tar avgjerder. (Fritt etter Qvortrup, 2001)

39 Lederen som nøkkelperson «t should be clear, then, that school improvement is an organizational phenomenon, and therefore the principal, as leader, is the key.» (Fullan, M., 2007)

40

41 Fasit- eller forhandlings- og undringskultur / forvaltnings- eller kvalitetskultur? Teknologisk / byråkratisk rasjonalitet ( fasitkultur ) Mål, midler og resultater blir oppfattet som entydige og målbare størrelser Tro på det å finne klare svar på det man spør etter Skolenes ledelse sender entydige signaler nedover i systemet og venter entydig resultatinformasjon tilbake slik at avvik mellom mål og resultater kan korrigeres Styring (jf cockpit en) Ansvars-/omsorgsrasjonalitet ( forhandlings-/ undringskultur ) Organisasjonen er preget av flertydige og til dels motstridende mål. De berørte partene nærmer seg sin egen virkelighet i informerte, systematiske, spørrende og lærende fellesprosesser Ledelse (jf et sted dere ikke har vært før )

42 Motivasjon! Forankring!

43

44 Forankring fryder! «( ) identification motivates people more than information or abstract ideas.»

45 Skolekulturen et sunnhetsbarometer En samarbeidsorientert skolekultur er den kulturen som er best rustet til å utvikle skolens totale læringsmiljø og skape varige forbedringer i skolens pedagogiske praksis. (Dag Roaldset, Bedre Skole nr )

46 Forankring Forankring av en plan betyr at de aktører som skal/må/bør ha ansvar, og som er avhengig av å gjennomføre planen, tiltak m.m., «eier planen»; de har vært med på å utvikle innholdet - og - de er enige i innholdet - de erkjenner sin rolle som iverksetter - de er i stand til å gjøre noe med feltet/tiltakene (Etter Jørgen Amdam)

47 Forankring - ikke en engangsinnsats I løpet av satsingens gang kan grunnlaget for oppslutning og engasjement fra ulike personer og grupper endre seg Forankringen må fornyes etter hvert som horisonten i et utviklingsarbeid fornyes

48 «Faktorer som hindret prosjektene» Kilde: Evaluering av 80 samhandlingsprosjekter nøkler for å lykkes (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (2013)) 1. Omorganisering 2. Dårlig forankring 3. Annet 4. For lite tid 5. Skifte av ledelse 6. Mangel på forbedringskompetanse 7. Dårlig kultur 8. For lite penger 9. For lite personell 10. Dårlig fungerende prosjektgruppe 11. Skifte av ledelse i prosjektet 12. Konflikter 13. Mangel på fagkompetanse 51

49 Samspill - Læring «Skal man endre noe, er det like viktig å utvikle nye relasjoner mellom mennesker som det er å spre ny kunnskap til dem.»

50 Refleksjon, læring, utvikling Fellesrefleksjon over praksis - et av de få områdene som skaper utvikling - iflg. Trond Ålvik

51 Samarbeid Svake og sterke former Småprat og fortelling Utveksling av idear, anekdotar etc. Reproduksjon av status quo Gjensidig hjelp vanlegvis når det blir bedt om assistanse Deling av materiell og undervisningsopplegg Reproduksjon av status quo Reproduksjon av status quo Felles arbeid Lærarar planlegg, underviser, vurderer og utviklar undervisningspraksisen sin saman Status quo bli utfordra Kompetanse-/ organisasjonsutvikling

52 Lærende møter.. Informasjon Monolog Medbestemmelse Lineær saksbehandling Det å være fri for ansvar Diskusjon Svarets pedagogikk Læring / Kunnskap, kompetanse Dialog Medskaping Kvalitetsledelse Det å ha og ta ansvar Diskurs Spørsmålets pedagogikk

53 Om å sortere i en kompleks virkelighet.. - ( ) noe er virkelig i den utstrekning det passer til en definisjon av virkelighet ( ). - ( ) virkelig er hva et tilstrekkelig stort antall mennesker er blitt enige om å kalle virkelig ( ) Etter Forandring; Watzlawick, Weakland & Fish, Gyldendal 1980

54 Kommunikasjon Ulike ståsteder.

55 Kommunikasjon Ulike ståsteder.

56 Kommunikasjon Ulike ståsteder.

57

58 One size doesn t fit all Nye forventninger kan bare virkeliggjøres i den enkelte skole. ( ) Standardløsninger er dømt til å feile. Dalin/Rolff -91

59 Læring, læring, læring Internasjonal trend å forankre opplæring tettere til det som skjer på egen arbeidsplass Læring skjer primært når den på ulike vis kobles til praksis

60 Skolebasert kompetanseutvikling Nasjonal og internasjonal forskning viser at lærere opplever at egen læring i skolen har størst betydning for deres egen utvikling og for elevenes utbytte av undervisningen. Forskningen viser også at det er vesentlig for medlemmene i en lærende organisasjon å ha en felles visjon, og slik jobbe i felleskap og dele erfaringer for å nå ulike målsettinger. Forbedring av undervisningen bør dessuten bygge på forskningsbasert kunnskap, direkte observasjon, analyse, tilbakemeldinger og ny erkjennelse. Den forskningsbaserte kunnskapen må sees i sammenheng med lærernes egne erfaringer og kjennskap til elevene. Dette skjer gjennom læring i en sosial kontekst, og det blir skolelederens oppgave å legge forholdene til rette for læring i et kollegium, og å sørge for at kunnskapen blir en del av organisasjonen.

61 Overfokusering på kompetanseheving? Underfokusering på kompetansemobilisering og bruk?

62

63 Skolekultur hva er det?. det dypere laget av grunnleggende antakelser og ideer som er felles for medlemmene i en organisasjon. Kollektive normer, verdier og virkelighetsoppfatninger som har vokst fram gjennom medlemmenes samhandling over tid (skolens ritualer, historier, myter, symboler, språk og talemåter eller sjargong ) Antakelsene og ideene er ikke-uttalte/tause/ubevisste De representerer en tatt-for-gitt-holdning når det gjelder organisasjonens syn på seg selv og omgivelsene «Det er slik vi gjør det her» Dette er hjertet i skolekulturen og det som gjør det så vanskelig å endre skolen

64

65 Skolekultur og endringsarbeid Skolekulturen er en nøkkelfaktor for skoleutvikling. Som regel vil det være nødvendig å videreutvikle skolens kultur om ulike utviklingstiltak skal forankres i skolen og bidra til varige og positive praksisendringer. (Berg 1999/Roaldset 2013)

66 (April 2014)

67 Mikropolitikk de strategiene enkeltpersoner og grupper i organisasjoner bruker for å fremme sine interesser ved sin autoritet og innflytelse (SEF-oversetting etter Hoyle (1982)) I organisasjoner finnes en «underverden», som er lite undersøkt. ( ) Likevel det er et favoritttema i en organisasjons småprat jf temaene «skjult agenda», «skolens mafia», «ledelsen», «kommunen», «fylket» etc. Temaene er lite diskutert i formelle sammenhenger (møter, kurs, konferanser etc.), men er ofte temaer i baren på kveldstid. (Frtt etter Hoyle (1986))

68 Ledelsens betydning for kulturens innhold Leadership is culture-influencing activity, the management of meaning (Alvesson,M: Understanding organizational culture (2001)) Schein (2010) hevder at ledere er de viktigste kulturskapere i organisasjonen, fordi det er de som har mest makt til å prege organisasjonen med sine virkelighetsdefinisjoner. (Dag Roaldset, Bedre Skole nr )

69 Tydelig lederskap - «( ) det er en indirekte sammenheng mellom det skoleledelsen gjør som faglig leder av lærerfellesskapet og elevenes læringsresultater.» - «( ) jo mer ledere fokuserer på sine relasjoner, sitt pedagogiske arbeid og sin egen læring om skolens kjernevirksomhet, desto større er deres innflytelse på elevenes læringsresultater (Kilde: Forskning viser , Udir.)

70 En skole kan preges av flere kulturer og subkulturer Kodebærere De som personifiserer den dominerende kulturen Sterke uformelle ledere Den uformelle styringen i skolen er like viktig i mange skoler - ofte sterkere enn den formelle styringen av skolen

71 Kulturelle ytringer til nytilsatte lærere.. «Pass deg for rektor! Hun virker veldig hyggelig og imøtekommende, med det er bare utenpå. Du vil snart se hvordan hun egentlig er.» «Her liker vi best å jobbe mest mulig alene og som vi selv vil. Må vi samarbeide av og til, vil vi iallfall velge våre samarbeidspartnere selv.» «Skolekulturen hos oss er stabil og trygg. Den har vært sånn i 20 år, så det gjelder bare å bli sosialisert inn i den og godta den som den er.» «På denne skolen er det to sterke kulturer, en barnetrinnskultur og en ungdomstrinnskultur, så du må passe deg for barnetrinnslærerne. De prøver å forstå elevene i hjel, uten å stille faglige krav til dem.» Kilde: Dag Roaldset, Bedre Skole nr

72 Hvordan skal en gå fram for å kartlegge skolekuturen? Kvalitative metoder (f.eks. intervjuer og observasjoner) Kvantitative metoder (f.eks. spørreskjemaer) Eksterne blikk / veiledning

73 DET GENERELLE KLIMAET VED SKULEN Det følgjande «termometeret» kan vere eit utgangspunkt for ein samtale om det generelle klimaet ved skulen. Det kan gjere oss merksame på både verdfulle trekk, som vi ønskjer å halde på og utvikle vidare, og mindre verdfulle trekk, som vi vil gjere noko med. Set ring rundt den verdien / det talet som du tykkjer stemmer best med dine inntrykk. VARME TREKK KALDE TREKK STØTTANDE FIENDTLIEG VENNLEG UVENNLEG TILFREDSSTILLANDE UTILFREDSSTILLANDE ROLIG STRESSA ENTUSIASTISK UINSPIRERT PRODUKTIVT UPRODUKTIVT SAMARBEIDANDE MOTARBEIDANDE AKSEPTERANDE AVVISANDE INTERESSANT UINTERESSANT VELLUKKA MISLUKKA TRYGT UTRYGT KREATIVT LITE OPPFINNSOMT Forhold som dreg klimaet i negativ retning: Forhold som dreg klimaet i positiv retning: Dette kan gagne klimaet:: Dette kan eg bidra med:

74 Normer handlingsanvisninger, uformelle, tause regler for vanlig, akseptert oppførsel i skolekulturen Normer i skoler som forbedrer seg 1) Felles mål «vi vet hvor vi skal» 2) Felles ansvar for det å lykkes «vi må bli bedre» 3) Kollegialitet «vi jobber sammen om dette» 4) Kontinuerlig forbedring «vi kan bli bedre» 5) Livslang læring «alle kan lære» 6) Risikovillighet «vi lærer ved å forsøke noe nytt» 7) Støtte «det finnes alltid noen som kan hjelpe oss» 8) Felles respekt «alle kan bidra med noe» 9) Åpenhet «vi kan diskutere forskjellene våre» 10)Feiring og humor «vi føler at vi er gode» (Oversatt fra Stoll & Fink (1996))

75

76

77 Skoleeier hvem er det? * Den formelle skoleeieren er kommunestyret / fylkestinget / styret * Skoleeierskapet utøves i stor utstrekning av administrativt nivå på delegert myndighet

78 Skoleeigar sitt ansvar iflg. Opplæringslova * Finansiering av grunnopplæringa * Tenlege skoleanlegg * Oppfylling av elevane sine rettar * Kvalitetssikring og utvikling av opplæringstilbodet * Rett kompetanse og nødvendig kompetanseutvikling (jf. m.a. tilsetjingsmynde og personalansvar) * Forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing

79

80 Skoleeiers mulige handlingsrepertoar noen momenter * Årlige skolepolitiske meldinger * Holdningsarbeid, for eksempel antimobbing * Årshjul med milepæler * Kompetanseheving for ansatte * Dialogmøter med skolene * Egen kvalitetskomite for skole * Nasjonale prøver * Brukerundersøkelser * Sammenligning av skoler for analyse og prioritering * Hyppige politiske drøftinger om skole * Nye skolebygg og rehabilitering av gamle * Politisk vedtatt kvalitetsplan for skole 91

81

82 Lærerne liker jobben sin og den er viktig. (Kilde: Undersøkelser gjort på oppdrag fra Unio og Utdanningsforbundet ( )) Ni av ti lærere er fornøyd med yrkesvalget sitt, ( ). Kun én prosent sier de er direkte misfornøyd med yrkesvalget, mens 94 prosent av de spurte er enten ganske fornøyd eller svært fornøyd med valget

83 A good teacher has a love of teaching A great teacher has a love of learning (Vikrant Parsai)

84 «The most abused educational research finding these days is this: the quality of the teacher is the single most important determinant in the learning of the student.»

85

86 «( ) Faglig sterke og motiverte lærere er det viktigste bidraget for at barna skal lære mer på skolen. Men denne strategien handler ikke bare om lærerne. Det er et lagarbeid å bygge en bedre skole. Vi må styrke skolen som lærende organisasjon. Den enkelte lærer må bli en del av sterke profesjonsfellesskap som setter seg faglige mål, deler kunnskap og gir ros og ris. Denne strategien stiller høye krav til lokale skoleledere som må utvikle sine skoler til å bli gode læringsfellesskap. Den krever at skoleeiere kommuner og fylkeskommuner må være lyttende og åpne, systematiske og langsiktige. Skoleeierne må være klare i sine forventninger til skolen, og de må legge til rette for at lærerne får videreutvikle seg faglig. ( ) «

87 «( ) et stort pedagogisk potensial i lærersamarbeid og lærersamtaler» «( ) pedagogiske samtaler er en sentral del av læreres trinnteamsamarbeid. Lærere mener at drøftende og analyserende samtaler er av særlig betydning for utvikling av undervisningen.» «Samtidig er det funnet at samtalene i hovedsak består av praktiske avklaringer og overføring av informasjon.» «Det kan stilles kritiske spørsmål ved hvilken bevissthet lærere har om grunnlaget for valg som blir foretatt, og om egen teorianvendelse.» (UiO )

88 Fellesskap og kollektiv kunnskapsutvikling - Innenfor utdanningsfeltet er ( ) lite av kunnskapen «kodifisert» ( ) ( ) - Det er i liten grad utviklet felles standarder for undervisning og vurdering. ( ) - Lærere løser sjelden problemer sammen og har en svak tradisjon for kollektiv kunnskapsutvikling. - ( ) - (Side )

89 Læreres begrunnelser for valgene sine - Å kunne gi gode begrunnelser for valgene sine, er en del av det å være profesjonell, ( ). - ( ) lærerne bruker «barnas beste» som forklaring på alt de gjør. Men hva som er barnas beste og hvordan dette håndteres, blir vurdert ulikt fra lærer til lærer. - Lærerne handler ut fra godhet, nærhet til og følelser for barnet. De henviser i liten grad til læreplaner, profesjonsetisk plattform eller lovverket i begrunnelsene. - (Lærerne) synes å mangle et vokabular for sitt profesjonelle skjønn og etiske vurderinger. Deres egen privatmoral styrer valgene, ( ) Frøydis Oma, førsteamanuensis HiOA, Forskning.no, (

90

91

92

93 Elevmedvirkning Rett til innvirkning og medbestemmelse Jf f. eks. FN s erklæring om menneskerettighetene og FN s barnekonvensjon Demokrati Demokratiet må stadig vinnes på nytt! Læring Mer læring, mindre undervisning

94 Det er det som skjer i klasserommet og i verkstaden som avgjer om skolen endrar seg (Michael Fullan (2001))

95 Elevenes læring Det elevene gjør, er viktigere for læringen enn hva læreren gjør. (Etter Thomas Shuell)

96 Elevene: Hva er gode løsninger? «( ) skolen for mange (elever) er en endeløs rekke med aktiviteter som har uklart formål og hvor de ikke vet hva som skal til for å lykkes. Særlig gjelder dette elever med dårligere forutsetninger.» Henning Fjørtoft, NTNU, Skolelederen

97 Elevene må få tid til fordyping Læreren snakker % av tida. Det blir stilt spørsmål pr dag. 60 % av disse er rene faktaspørmål, 20 % handler om praktisk prosedyre. Mindre enn 5 % dreier seg om meningsutveksling og faglig diskusjon. Læreren venter i snitt under ett sekund på svar. 70 % av svarene elevene gir, tar ca 5 sekunder. Elevene må vite hvilke standarder som gjelder og må involveres dypere i læringsprosessen. Etter prof.gordon Stobart, Skolelederen

98 Ting tar tid.. Den gamle klasseundervisningen leksehøring, spørsmål og svar i samlet klasse er ikke godt egnet til å interessere elevene og tar for mye kostbar tid av skolehverdagen (Normalplanen av 1939)

99

100 Læring på jobben % av den kunnskapen vi har om jobben vi gjør, har vi lært av kollegene vi arbeider sammen med Vi oppnår de beste læringsresultatene ved å veilede kolleger, løse oppgaver / problemer og å diskutere arbeidet. Approach % Lecture 5 Reading 10 Audiovisuals 20 Demonstration 30 Discussion 50 Practice by doing 75 Teaching others 90 Kilde: Preskill, Hallie (2008): Evaluation s Second Act: A Spotlight on Learning (American Journal on Evaluation, vol. 29, nr. 2. s. 131)

101 Korleis byggje ein profesjonell pedagogisk felleskultur på skulen? et Det beste utgangspunktet for lærarane si vidareutvikling av eigen praksis er observasjon av undervisninga til andre lærarar. eutdeeste (R, Elmore m.fl.) To gode metodar «Lesson study» (forskningstime) «Instructional rounds»

102 Aktivitetspedagogikk Samarbeidslæring / Læring gjennom samarbeid (jf t.d.: )

103

104

105 Kommunens / skolens plan Tips til innholdselementer Beskriv hva som skal være de målbare endringene innen (dato) elevene lærerne for skoleledelsen kommuneledelsen

106 Prosjektplan en momentoversikt Prosjekteier Bakgrunn for prosjektet Tema / område for prosjektet Konkretisering av prosjektområdet Mål (overordnete) Kjennetegn på gode resultater Tiltak Tidsramme (inkl. milepæler) Deltakere i prosjektarbeidet (m.a. fordeling av oppgaver / ansvar) Samarbeidspartnere Resultatvurdering (jf vurdering i f.t. mål / kjennetegn på gode resultater) Oppfølgingstiltak (f.eks. spredning) Diverse / kommentarer

107

108 Leveringskart Ambisiøse aspirasjoner / mål Reformvilje Innsats uten virkning Status quo Endring Forbedrete Vellykket levering resultater Ambisiøse leveranser Leveringskvalitet

109

110 Relasjoner, relasjoner, relasjoner / Verdien av samarbeid Vi dannes til mennesker bare ansikt til ansikt, bare hjerte til hjerte Johan Heinrich Pestalozzi ( )

111 Katedral - Læring og vekst Skolen er samfunnets siste store sjanse for et bedre liv for alle. Det er derfor jeg oppfatter skolen som byens og bygdas viktigste fysiske og psykiske helsestasjon. (Guttorm Fløistad 1996)

112

113 Skolebasert kompetanseutvikling Nasjonal og internasjonal forskning viser at lærere opplever at egen læring i skolen har størst betydning for deres egen utvikling og for elevenes utbytte av undervisningen. Forskningen viser også at det er vesentlig for medlemmene i en lærende organisasjon å ha en felles visjon, og slik jobbe i felleskap og dele erfaringer for å nå ulike målsettinger. Forbedring av undervisningen bør dessuten bygge på forskningsbasert kunnskap, direkte observasjon, analyse, tilbakemeldinger og ny erkjennelse. Den forskningsbaserte kunnskapen må sees i sammenheng med lærernes egne erfaringer og kjennskap til elevene. Dette skjer gjennom læring i en sosial kontekst, og det blir skolelederens oppgave å legge forholdene til rette for læring i et kollegium, og å sørge for at kunnskapen blir en del av organisasjonen.

114 K 06 Fra ord til handling Konklusjoner (2011) 1. Pedagogisk og organisatorisk utvikling er to sider av samme sak 2. En ansvarlig, tydelig og kompetent skoleledelse er avgjørende for å få til planlagt endring 3. En sterk, kompetent og ansvarlig skoleeier er en viktig forutsetning for skoleutvikling 4. Inspirasjon og støtte utenfra er ofte nødvendig for å tenke nytt og komme videre i utviklingen 5. Lærernes kompetanse, motivasjon og engasjement er en forutsetning for å få til varig endring 6. Vurdering og analyse av situasjonen før endringsarbeid settes i gang øker sannsynligheten for at tiltakene fører til målet 7. For å få til varig endring, kreves langsiktighet og utholdenhet 8. Det er avgjørende at utviklingsarbeid er forankret hos de viktigste interessentene og aktørene 9. Ulike tiltak må settes i gang parallelt, og flere virkemidler må tas i bruk for å få fart på utviklingsarbeidet 10. Det er viktig at staten fortsatt har trykk på behovet for skoleutvikling for både å støtte og utfordre skoleeier lokalt

115 Utdanningsdirektoratet