Fra vurdering til praktisk utviklingsarbeid. OU for skoleledere VK 14
|
|
- Hallvard Olsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fra vurdering til praktisk utviklingsarbeid OU for skoleledere VK
2 Dannelse Børs og katedral Mandatet vårt Gi elevene grunnlag for å gjøre gode valg til beste for seg selv og andre både når det gjelder arbeid, medborgerskap og privatliv
3 Regjeringens mål for grunnopplæringen St.melding Om kvalitet i skolen St.melding På rett vei Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv Alle elever ( ) som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet Alle elever ( ) skal inkluderes og oppleve mestring
4 Nasjonal skolevurdering Kvaliteten i norsk skole Høg Trivsel, sosialt miljø, relasjonen elev-lærar Varierande Faglege resultat, organisering av skoledagen, elevmedverknad, arbeidsmåtar, bruk av nærmiljøet Låg Likeverdig og tilpassa opplæring
5 Stortingsmeld. nr 30 ( ) Kultur for læring Kva hemmar kultur for læring? - mangelfulle organisasjonsformer - manglande læring gjennom det daglege arbeidet - føyelege leiarar
6 Hva gjør vi så? Noen gjeldende føringer.
7 Evalueringskultur
8 Evalueringskultur.. Skolen en ikke-profesjonell kultur? Betydningen av kunnskap som samfunnsskapende kraft er stadig tydeligere Skolens pedagogiske kjerne er temmelig resistent overfor eksterne styringstilktak Kommuner flest og lærere flest har tradisjonelt ikke kunnet begrunne praksisen sin ut fra forskning og evaluering Har skolesystemet tapt status i samfunnent m.a. p.g.a. manglende kunnskap om egen status og følgende manglende argumentasjons- og utviklingskraft? (Kilde: Peter Dahler-Larsen: Evalueringskultur (2006))
9 Skolebasert vurdering er hjemlet i forskrift til Opplæringsloven 2-1: 2-1.Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene.
10 Evaluering er en vidensamling, der foretages med henblik på at styre og/eller forbedre en indsats. (Peter Dahler-Larsen: Evalueringskultur (2006))
11
12 Evaluering er en vidensamling, der foretages med henblik på at styre og/eller forbedre en indsats. (Peter Dahler-Larsen: Evalueringskultur (2006))
13
14 Vurderingskultur et «must» for alle skoler NB! Eksterne vurderingsdata vil ikke fungere for skoler som ikke har interne vurderingsdata / intern vurderingskultur
15 «Kvalitetsvurderingssystemets viktigste funksjon er å være til nytte for skolene og skoleeierne» (Side 147)
16 Noen kjernespørsmål Drøfter og reflekterer skoleledere og lærere hva som er god undervisningspraksis? Klarer skoleledere og lærere å identifisere og anerkjenne god undervisningspraksis i egen skole? Vet alle skoleledere og lærere hva som er forbedringspunkter i skolens undervisningspraksis? (Ide fra Michael Fullans All Systems Go (2011))
17 Ståstedsanalysen Revidert versjon august 2013
18
19 SWOT-analyse
20
21 Fra mangetydig kompleksitet til felles forståelse
22 Skolen som kompleks organisasjon «( ) skolen er den mest komplekse organisasjonen som fins. Per Dalin & Hans Gunter Rolff (1991) «Kanskje pedagogikk verkeleg er ( ) den vanskelegaste vitskapen av dei alle (..)» Steinar Bøyum, UiB, Nytt norsk tidsskrift, nr
23 I det hyperkomplekse samfunnet......(...) går hovedmotsætningen mellom dem, der kan, og dem der ikke kan håndtere kompleksitet. (Qvortrup, 2001)
24 KISS!
25 Talk together, plan together, work together that s the simple key. The bigger challenge is how to get everyone doing that.
26 Refleksjon, læring, utvikling Fellesrefleksjon over praksis - et av de få områdene som skaper utvikling - iflg. Trond Ålvik
27 Om å sortere i en kompleks virkelighet.. - ( ) noe er virkelig i den utstrekning det passer til en definisjon av virkelighet ( ). - ( ) virkelig er hva et tilstrekkelig stort antall mennesker er blitt enige om å kalle virkelig ( ) Etter Forandring; Watzlawick, Weakland & Fish, Gyldendal 1980
28 Lærende møter.. Informasjon Monolog Medbestemmelse Lineær saksbehandling Det å være fri for ansvar Diskusjon Svarets pedagogikk Læring / Kunnskap, kompetanse Dialog Medskaping Kvalitetsledelse Det å ha og ta ansvar Diskurs Spørsmålets pedagogikk
29 Noen sluttmomenter Skoleeier Skoleleder Lærer Elev Organisasjon Ledelse
30
31 Skoleeier hvem er det? * Den formelle skoleeieren er kommunestyret / fylkestinget / styret * Skoleeierskapet utøves i stor utstrekning av administrativt nivå på delegert myndighet
32
33
34
35 «The most abused educational research finding these days is this: the quality of the teacher is the single most important determinant the learning of the student.» in
36
37 Læreres begrunnelser for valgene sine - Å kunne gi gode begrunnelser for valgene sine, er en del av det å være profesjonell, ( ). - ( ) lærerne bruker «barnas beste» som forklaring på alt de gjør. Men hva som er barnas beste og hvordan dette håndteres, blir vurdert ulikt fra lærer til lærer. - Lærerne handler ut fra godhet, nærhet til og følelser for barnet. De henviser i liten grad til læreplaner, profesjonsetisk plattform eller lovverket i begrunnelsene. - (Lærerne) synes å mangle et vokabular for sitt profesjonelle skjønn og etiske vurderinger. Deres egen privatmoral styrer valgene, ( ) Frøydis Oma, førsteamanuensis HiOA, Forskning.no, (
38
39
40 Elevenes læring Det elevene gjør, er viktigere for læringen enn hva læreren gjør. (Etter Thomas Shuell)
41 Elevene: Hva er gode løsninger? «( ) skolen for mange (elever) er en endeløs rekke med aktiviteter som har uklart formål og hvor de ikke vet hva som skal til for å lykkes. Særlig gjelder dette elever med dårligere forutsetninger.» Henning Fjørtoft, NTNU, Skolelederen
42 Elevene må få tid til fordyping Læreren snakker % av tida. Det blir stilt spørsmål pr dag. 60 % av disse er rene faktaspørmål, 20 % handler om praktisk prosedyre. Mindre enn 5 % dreier seg om meningsutveksling og faglig diskusjon. Læreren venter i snitt under ett sekund på svar. 70 % av svarene elevene gir, tar ca 5 sekunder. Elevene må vite hvilke standarder som gjelder og må involveres dypere i læringsprosessen. Etter prof.gordon Stobart, Skolelederen
43 Organisasjonsdeler som må spille sammen Underfokusert i statlige tiltak og offentlig debatt Rammebetingelser Skolens lærertetthet, tilgang på ressurser, osv. Skolen som virksomhet Kultur, ambisjoner samhandling, organisering, osv God faglig og sosial utvikling for alle elever Individuell kompetanse Fag, pedagogikk, ledelse, osv
44 Fellesskap og kollektiv kunnskapsutvikling - Innenfor utdanningsfeltet er ( ) lite av kunnskapen «kodifisert» ( ) ( ) - Det er i liten grad utviklet felles standarder for undervisning og vurdering. ( ) - Lærere løser sjelden problemer sammen og har en svak tradisjon for kollektiv kunnskapsutvikling. - ( ) - (Side )
45 Profesjonalitet.. «Det er kanskje på tide å innse at det er den profesjonelle organisasjonen som lager profesjonelle lærere og ikke omvendt?» Prof. Johan From, BI, Skolelederen
46 «( ) Faglig sterke og motiverte lærere er det viktigste bidraget for at barna skal lære mer på skolen. Men denne strategien handler ikke bare om lærerne. Det er et lagarbeid å bygge en bedre skole. Vi må styrke skolen som lærende organisasjon. Den enkelte lærer må bli en del av sterke profesjonsfellesskap som setter seg faglige mål, deler kunnskap og gir ros og ris. Denne strategien stiller høye krav til lokale skoleledere som må utvikle sine skoler til å bli gode læringsfellesskap. Den krever at skoleeiere kommuner og fylkes-kommuner må være lyttende og åpne, systematiske og langsiktige. Skoleeierne må være klare i sine forventninger til skolen, og de må legge til rette for at lærerne får videreutvikle seg faglig. ( ) «
47 Organisasjonslæring! Skolene har etter lærernes oppfatning vært gjennom en utvikling det siste året. Utviklingen har vært tydeligst på området «Erfaringsdeling og deling». Det er i all hovedsak «skolens organisasjonslæring» som kan tilskrives effekt forhold kalt «Læring mellom lærere», «Observasjon av og refleksjon over undervisning», «Systematisk og målrettet utviklingsarbeid» Målrettet arbeid basert på læring mellom lærere og vurdering av egen praksis «En gavepakke til ungdomstrinnet?» En undersøkelse av den skolebaserte kompetanseutviklingen på ungdomstrinnet i piloten NTNU
48 Lederen som nøkkelperson It should be clear, then, that school improvement is an organizational phenomenon, and therefore the principal, as leader, is the key. (Fullan, M., 2007)
49 Rektor har den viktigste lederjobben i Norge
50 Skoleledere som fanebærere I - Skoleleders innflytelse på skolens læringsmiljø er relativt godt dokumentert i internasjonal forskning. - ( ) - (...) jo mer ledere fokuserer på sine relasjoner, sitt pedagogiske arbeid og sin egen læring knyttet til skolens kjernevirksomhet som omfatter undervisning og læring, jo større er deres innflytelse på elevenes læringsresultat. 50
51 Om å utfordre ( ) (den) tause kunnskapen (kan) bli gjort eksplisitt og utsatt for faglige spørsmål og begrunnelser. Ved å stille krav til begrunnelser og refleksjon vilbåde den generelle kompetansen utvikles og de spesifikke situasjonene forstås bedre. ( Fritt etter Nova-rapport 19/05 v/ Thomas Nordahl) (SEF s understreking)) 51
52 etablering av evalueringsrutiner vedlikehold av læringsog kompetanseutvikling blant lærerne opplæring av nyansatte etablering av vedlikeholdsrutinerkilde: Nøkkelen til varig endring - ifølge M. Fullan (2001) - (Etter M. Fullan: The New Meaning of Educational Change (2007))
53 Proaktivitet. (Framtid vs nåtid og fortid) "A good hockey player plays where the puck is. A great hockey player plays where the puck is going to be." Wayne Gretzky, (ishockeylegende)
54
Ståstedsanalysen. Fra mandat via vurdering til praksis eller. Svein-Erik Fjeld
Ståstedsanalysen eller Fra mandat via vurdering til praksis 19.11. 2013 Svein-Erik Fjeld Endring, endring, endring. Vi lever i et avgjørende øyeblikk i utdanningens historie; den verden der lærere utøver
DetaljerStåstedsanalysen. Fra mandat via vurdering til praksis. Tromsø eller. Svein-Erik Fjeld
Ståstedsanalysen eller Fra mandat via vurdering til praksis Tromsø 10.10. 2013 Svein-Erik Fjeld Dannelse Børs og katedral Mandatet vårt Gi elevene grunnlag for å gjøre gode valg til beste for seg selv
DetaljerFra vurdering til praktisk utviklingsarbeid. VK15 - Grunnskolering
Fra vurdering til praktisk utviklingsarbeid VK15 - Grunnskolering 051114 Veiledning er det pedagogiske grunnbegrepet Noter deg to-tre momenter som du mener er særlig relevante for veiledningsarbeidet det
DetaljerFra mandat via vurdering. til praktisk utviklingsarbeid
Fra mandat via vurdering til praktisk utviklingsarbeid Læringsmiljøprosjektet Gardermoen 11.02. 2015 Den pedagogiske fordringen Mennesket er født i avmektighet og er derfor henvist til den andre Den mest
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014
U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 1 Hvem dokumenterer hva? Rapporter fra NIFU Rapportering to ganger i året fra NTNU Oppsummering fra samlinger Sluttrapport
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling - fra mandat via vurdering og praksis til resultat Våren 2014 -Pulje 2, 1. samling Utviklingsarbeid i skolen Å sette i verk / gjennomføre en reform Noen teoretiske / forskningsbaserte
DetaljerFYR. Plan - spredning - bærekraft. Fornebu SEF
FYR Plan - spredning - bærekraft Fornebu 12.09. 2013 SEF Dannelse Børs og katedral Mandatet vårt Gi elevene grunnlag for å gjøre gode valg til beste for seg selv og andre både når det gjelder arbeid, medborgerskap
DetaljerVurderings- /utviklingskultur i et skoleeier- /skoleleder- og lærerperspektiv. Nord-Trøndelag
Vurderings- /utviklingskultur i et skoleeier- /skoleleder- og lærerperspektiv Nord-Trøndelag 13.05. 2013 Dannelse Børs og katedral Mandatet vårt Gi elevene grunnlag for å gjøre gode valg til beste for
Detaljer»Ungdomstrinn i utvikling»
»Ungdomstrinn i utvikling» Fullskalasamling I for skoleeiere og skoleledere 12.-13.06. 2013 Gardermoen »Ungdomstrinn i utvikling» SWOT-analyse 12.-13.06. 2013 Gardermoen Evaluering er en vidensamling,
DetaljerLokale forutsetninger og planarbeid. Ungdomstrinn i utvikling - Pulje 3, første samling Våren 2015
Lokale forutsetninger og planarbeid Ungdomstrinn i utvikling - Pulje 3, første samling Våren 2015 SWOT-analyse (Strengths Weaknesses Opportunities Threats) Norsk skoleutvikling Nokre gjeldandeføringar
Detaljer»Ungdomstrinn i utvikling»
»Ungdomstrinn i utvikling» Fullskalasamling I for skoleeiere og skoleledere 13.-14.06. 2013 Gardermoen »Ungdomstrinn i utvikling» SWOT-analyse 12.-13.06. 2013 Gardermoen Evaluering er en vidensamling,
DetaljerBedre læringsmiljø. Fra mandat via vurdering til praksis. Værnes SEF
Bedre læringsmiljø Fra mandat via vurdering til praksis Værnes 17.09. 2013 SEF Skolebasert kompetanseutvikling Nasjonal og internasjonal forskning viser at lærere opplever at egen læring i skolen har
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling Pilot Sluttsamling 28.-29.05. 2013 Gardermoen Fra kommunestyre til klasserom Noen momenter U-trinnssatsingen - Pilotavslutning 28.-29.05. 2013 Reformere et helt system Sette fokus
DetaljerÅ lede skoleutviklingsarbeid Fra mandat til praksis
Å lede skoleutviklingsarbeid Fra mandat til praksis Vurdering for læring Pulje 6, 3. samling Svein-Erik Fjeld Oslo 02.12. 2015 Endring, endring, endring. Vi lever i et avgjørende øyeblikk i utdanningens
DetaljerLedelse på alle nivå i Kultur for læring. Hilde Forfang, SePU
Ledelse på alle nivå i Kultur for læring Hilde Forfang, SePU Kultur for læring skal prege alle som arbeider med og i skolen, fra skoleeiere ut til den enkelte lærer. Prosjektet er planlagt slik at pedagogisk
DetaljerStåstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen
Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering
DetaljerStåstedsanalysen. Vurderings- /utviklingskultur i et skoleeier- /skoleleder- og lærerperspektiv. Vest-Agder
Ståstedsanalysen Vurderings- /utviklingskultur i et skoleeier- /skoleleder- og lærerperspektiv Vest-Agder 07.06. 2013 Dannelse Børs og katedral Mandatet vårt Gi elevene grunnlag for å gjøre gode valg til
DetaljerStåstedsanalysen. Vurderings- /utviklingskultur i et skoleeier- /skoleleder- og lærerperspektiv. U-trinn Pilot 28.05. 2013
Ståstedsanalysen Vurderings- /utviklingskultur i et skoleeier- /skoleleder- og lærerperspektiv U-trinn Pilot 28.05. 2013 Evalueringskultur Transparens også for skolen Betydningen av kunnskap som samfunnsskapende
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerKVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG
KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG INFORMASJON FRA HAUGESUND KOMMUNE 22.10.2018 2 DEKOM NORDR AU- representant fra kommunene- hovedtillitsvalgt Prosessmøte med kommunene
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Mål for samlingen Felles fokus som utgangspunkt for videre lokalt arbeid: Lokalt arbeid med læreplaner
DetaljerFra mandat via lagbygging. til praktisk utviklingsarbeid
Fra mandat via lagbygging til praktisk utviklingsarbeid Vurdering for læring - Pulje 5, tredje samling Oslo 14.04. 2015 Praksis Organisasjon Lagbygging Mandat Organisasjonsdeler som må spille sammen Ofte
DetaljerStåstedsanalysen. Vurderings- /utviklingskultur i et skoleeier- /skoleleder- og lærerperspektiv. Tromsø
Ståstedsanalysen Vurderings- /utviklingskultur i et skoleeier- /skoleleder- og lærerperspektiv Tromsø 27.05. 2013 Dannelse Børs og katedral Mandatet vårt Gi elevene grunnlag for å gjøre gode valg til beste
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling 2013-17.med varig endringsarbeid som mål Analysearbeid, rapporter, læreplaner Udir s definisjon: Hva er skolebasert kompetanseutvikling (SKU)? Skolebasert kompetanseutvikling innebærer
DetaljerArbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen
www.malvik.kommune.no Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen Kristel Buan Linset Hommelvik ungdomsskole kristel.linset@malvik.kommune.no 29.11.2012 1 29.11.2012
DetaljerStrategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.
Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt
DetaljerHvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015
Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Mål for FYR 2014-2016 Målet med FYR er å forbedre yrkesrettingen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram for å øke elevenes motivasjon
DetaljerSkolebasert vurdering og elevenes utbytte.
Skolebasert vurdering og elevenes utbytte. Et praksiseksempel på hvordan man kan jobbe systematisk med kvalitetsvurdering og dialog som verktøy i utviklingen av skolen. 13-10 Forsvarlig system «Kommunen/fylkeskommunen
DetaljerSkoleledelse og elevenes læring
1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerEit skråblikk. utdanningssektoren. Flesland Svein-Erik Fjeld Læring og vekst
Eit skråblikk på utdanningssektoren Flesland 04.10. 2017 Skolen som kompleks organisasjon «( ) skolen er den mest komplekse organisasjonen som fins. Per Dalin & Hans Gunter Rolff (1991) «Kanskje pedagogikk
DetaljerHvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015
Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Mål for FYR 2014-2016 Målet med FYR er å forbedre yrkesrettingen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram for å øke elevenes motivasjon
DetaljerUngdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder
Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Velkommen pulje 4! 18 fylker 127 skoleeiere (inkl. 37 private) 245 skoler
DetaljerNy Giv. U.dir.s system. for. kvalitetsutvikling. Svein-Erik Fjeld, Holmenkollen Park Hotel,
Ny Giv og U.dir.s system for kvalitetsutvikling Svein-Erik Fjeld, Holmenkollen Park Hotel, 15.06.12 Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Arbeidsøkt 15.06. 2012 Evalueringskultur Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet. Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom)
Skolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom) Nyvågar 17.10.2018 Maja Henriette Jensvoll Maja.H.Jensvoll@nord.no Eleven i
DetaljerUtdanningsforbundet og KS om lærerrollen
Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og
DetaljerOppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet
Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en
DetaljerMål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng
Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt
DetaljerDen Gode Skoleeier i Hedmark og Oppland
Den Gode Skoleeier i Hedmark og Oppland, KS-Konsulent as Skoleeierskap; roller, kvalitet og kvalitetsstrategi Quality Hotel & Resort Hafjell 25. sept. 2014 M. Fullan J. Hattie V. Robinson Knut Roald Gjert
Detaljer- Strategi for ungdomstrinnet
- Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap
DetaljerSkolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud
Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling lykkes best når både ledelse og ansatte
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015
Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver
Detaljer«Leiarutfordringar knytt til ein framtidig digital/teknologisk skuleog barnehagekvardag»
«Leiarutfordringar knytt til ein framtidig digital/teknologisk skuleog barnehagekvardag» Skuleleiarkonferansen 2016 Loen 4. oktober Bård Fløde IT-Forum OU «Framtid» Ludvigsenutvalet og barnehage? Eli Gundersen:
DetaljerKvalitetsvurdering og kvalitetsledelse
Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning Værnes 21. september 2015 Dag Langfjæran dag.langfjaeran@ks.no www.kskonsulent.no
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant
DetaljerKompetansepakken. Høgskolen i Innlandet
Kompetansepakken Høgskolen i Innlandet Hvor er vi i prosessen nå? Modul 1 ferdig pilotert Pilotering modul 2, 3 og 4 625 lærere 138 skoleledere/skoleeierrepresentanter/uh Modul 0 åpner 1. oktober på https://kompetanse.udir.no/
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerOrganisasjonsutvikling. som. kollektiv kapasitetsbygging
Organisasjonsutvikling som kollektiv kapasitetsbygging Læringsmiljøprosjektet, Udir Pulje 3, 2. samling Gardermoen 08.02. 2017 Svein-Erik Fjeld Svein-Erik Fjeld Læring og vekst . «Vi bør ikke starte med
DetaljerUNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014
UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 FORMÅL Formålet med ressurslærersamlingene er at de skal: bidra til at dere som ressurslærere kan støtte og veilede kolleger
DetaljerKartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl
Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle
DetaljerKultur for læring. Thomas Nordahl
Kultur for læring Thomas Nordahl 20.09.17 Innhold Hva er kultur i skolen og hvordan kan den endres? Kultur for læring i Hedmark Kultur i skolen (Reeves, 2009) Kultur kan defineres som; den måten vi gjøre
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Thomas Nordahl
Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Thomas Nordahl 02.06.15 Forskningsbasert kunnskap om læring Evidens er spørsmål om hva som virker, forstått som hvilke resultater har vi av ulike innsatser
DetaljerVurdering for læring i organisasjonen
Vurdering for læring i organisasjonen Det er viktig at skoleeiere, skoleledere og lærebedrifter (ev opplæringskontor) reflekterer over hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering. På denne
DetaljerKvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen
Tvedestrand kommune Kvalitetsplan 2017-2020 Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen 1 Innhold Skolens kjerneoppgave er elevenes læring...3 Mål for Tvedestrandskolen...3 Forventninger...3 Særlige oppgaver
DetaljerHvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
DetaljerHvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
DetaljerDEN GODE FINNMARKSSKOLEN
PEDAGOGISK PLATTFORM DEN GODE FINNMARKSSKOLEN Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av respekt, tillit og fritt for mobbing og krenkelser. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal oppleve
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerLedelse av lærernes digitale læring. Torill Røeggen, rektor Ullern vgs
Ledelse av lærernes digitale læring Torill Røeggen, rektor Ullern vgs Hva skal jeg snakke om Hvem er jeg og Ullern vgs? Hvordan jobbe for å få til et læringsfellesskap Kollektive arenaer for læring Balansen
DetaljerHva kjennetegner et godt læringsmiljø?
Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Quality Airport Hotel, Gardermoen 10.-11. februar 2015 Svein Nergaard Læringsmiljøsenteret Betydningen av læringsmiljøet En film-snutt om skolens mål Et godt læringsmiljø
DetaljerUtdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl
Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.
DetaljerNytt læreplanverk Ida Large, Udir
Nytt læreplanverk 2020 Ida Large, Udir Spørsmål underveis? https://padlet.com/udir/loen Jeg skal snakke om Status i arbeidet med nye læreplaner Ambisjonene med fagfornyelsen Litt om pågående høring Hva
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. 4. samling i pulje 3 for skoleeiere og skoleledere. Internett: Scandic-Easy (navn, land og tlf)
Ungdomstrinn i utvikling 4. samling i pulje 3 for skoleeiere og skoleledere Internett: Scandic-Easy (navn, land og tlf) Questback 3.samling Questback 3.samling - bra Det aller meste! Dag Ingvar Jacobsen
DetaljerKS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap. Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS
KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS Hovedspørsmålet for barnehage og skoleeiere Får barn og unge i vår kommune og fylkeskommune
DetaljerAnsvarliggjøring av skolen
Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten
DetaljerMIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
DetaljerKollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15
Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og
DetaljerProgram for skoleeiere og skoleledere i pilot «Ungdomstrinn i utvikling» Svein-Erik Fjeld
Skoleledelse suksessfaktorer og fallgruver Program for skoleeiere og skoleledere i pilot «Ungdomstrinn i utvikling» Svein-Erik Fjeld 31.01. 2012 Dagens program Kl 0830 0945: Skoleledelse noen momenter
DetaljerKollektiv kompetanseutvikling
Kultur for læring Kollektiv kompetanseutvikling 20.9.2017 Mette Marit Jenssen Sitat rektor: «Vi har nok kompetanse på vår skole til å lage verdens beste ungdomsskole, hvis vi deler den» Deling av kunnskap
DetaljerBarnehage- og skolebasert kompetanseutvikling
Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling 17. november 2015 Utdanningsdirektoratet Radisson Blue Gardermoen Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling
DetaljerSkolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013
Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser
Detaljer«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder
«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder 1 «Ungdomstrinn i utvikling» Disposisjon: Innledning: Noen rammer og forskningsfunn
DetaljerLevanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010
Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Driftskomite 4. mai 2011 Bjørg Tørresdal 1 Rapport om tilstanden i opplæringen Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø.
DetaljerLæringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver
Læringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver Læringsmiljøprosjektet pulje III Gardermoen 31.mars 2016 Hanne Jahnsen 9-1 Leiing Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing.
DetaljerSWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov
1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:
Ungdomstrinn i utvikling 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett: Questback 1.samling - oppsummering Delen om organisasjonslæring ved Knut Roald får svært gode tilbakemeldinger Skoleeiere
DetaljerKvalitetsplan for Balsfjordskolen
Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING
Detaljer«Voldamodellen» Struktur for kunnskapsutvikling kultur for kunnskapsutvikling KUNNSKAPSLØFTET. Bedre. vurderingspraksis Vurdering for Ungdomstrinn
Bedre vurderingspraksis Vurdering for Ungdomstrinn i utvikling UIU DeKomp «Voldamodellen» DESENTRALISERT KOMPETANSEUTVIKLING FRÅ «FAGFORNYELSE» TIL «FAGFORNØYELSE»? Kari Leikanger Buset Struktur for kunnskapsutvikling
DetaljerNye karriereveier og forventninger til ledelse i skolen. Hedvig Abrahamsen, Kristin Helstad, Eli Lejonberg
Nye karriereveier og forventninger til ledelse i skolen Hedvig Abrahamsen, Kristin Helstad, Eli Lejonberg Nye forventninger Bakteppe: Betydning av profesjonsfellesskap Det profesjonelle samarbeidet ved
DetaljerSkolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl
Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever Thomas Nordahl 04.10.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens kunnskapssamfunn Felles mål og retning Kollektiv læring Bruk av resultater En forskningsinformert
DetaljerLedelse i skolen. Krav og forventninger til en rektor
Ledelse i skolen Krav og forventninger til en rektor Innledning Skoleledelsen, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innvirkning på læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte. Dette forutsetter utøvelse
DetaljerLedelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU
Ledelse av et inkluderende læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU Disposisjon Begrepet læringsmiljø Læringsmiljø og læringsutbytte Skole hjem samarbeid Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene
DetaljerDylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv
Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Ungdomsskolekonferansen Gyldendal kompetanse Jarl Inge Wærness 15.09.2014 There is only one 21st century skill We need to produce people who know how to act
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.
Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
Detaljer4. Utviklingsplan
4. Utviklingsplan 2017-2019 4.1 Visjon Med fokus på elevens evner og talenter! 4.2 Overordnet mål Eidskog ungdomsskole har tydelige og motiverte klasseledere, som bevisst bruker variert undervisning, og
DetaljerHonningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling.
Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling. 1. Bakgrunn for og forankring av satsingen Satsingen er forankret i Strategi for ungdomstrinnet og er ett av hovedtiltakene etter Meld.22
DetaljerUngdomstrinn i Utvikling
Ungdomstrinn i Utvikling Hvor står vi? Tilnærming gjennom hovedfunn PISA mm Hovedbilde: stabilitet Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen
DetaljerLedelse av læreres læring
Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag
DetaljerOrganisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017
Med vilje til utvikling Organisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017 Organisasjonsutvikling - hvordan man får en organisasjon
DetaljerVurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS. Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk
Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk Lærerens glede Tillit Faglig og pedagogisk selvutvikling Frihet Byråkratiets
DetaljerKultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark
Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark Kultur for læring overordnede målsettinger: De faglige resultater i grunnskolen i Hedmark skal heves og elevene skal forberedes på framtidens samfunns-
DetaljerHva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015
Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/
DetaljerUngdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark
Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Bakgrunn for satsinga * St.meld.22, Stortingsmelding om Ungdomstrinn * Strategi for ungdomstrinn Hva er UiU En nasjonal satsing
DetaljerFylkesmannen i Telemark Desentralisert ordning
Desentralisert ordning FM kontaktmøte høst 2017 1 Kompetanse for utvikling 2005 2008 Kunnskapsløftet Fra ord til handling 2005 2009 Ny GIV Ungdomstrinn i utvikling FYR De nasjonale satsingene som er gjennomført
Detaljer