Ståstedsanalysen. Vurderings- /utviklingskultur i et skoleeier- /skoleleder- og lærerperspektiv. Tromsø
|
|
- Rebekka Løken
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ståstedsanalysen Vurderings- /utviklingskultur i et skoleeier- /skoleleder- og lærerperspektiv Tromsø
2 Dannelse Børs og katedral Mandatet vårt Gi elevene grunnlag for å gjøre gode valg til beste for seg selv og andre både når det gjelder arbeid, medborgerskap og privatliv
3 Regjeringens mål for grunnopplæringen St.melding Om kvalitet i skolen St.melding På rett vei Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv Alle elever ( ) som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet Alle elever ( ) skal inkluderes og oppleve mestring
4 Stadig høyere krav til kommunene og skolene. Utfordring I: Skolene blir tydeligere enn før bedt om å heve læringsresultatene sine Utfordring II: Skolene blir tydeligere enn før konfrontert med resultatene sine fra eksterne kilder (jf transparens) Utfordring III: Mange kommuner / skoler er i tvil om hvordan de kan forbedre resultatene sine
5 Transparens også for skolen
6 Evalueringskultur
7 Betydningen av kunnskap som samfunnsskapende kraft er stadig tydeligere Skolens pedagogiske kjerne er temmelig resistent overfor eksterne styringstilktak Kommuner flest og lærere flest har tradisjonelt ikke kunnet begrunne praksisen sin ut fra forskning og evaluering Har skolesystemet tapt status i samfunnent m.a. p.g.a. manglende kunnskap om egen status og følgende manglende argumentasjonsog utviklingskraft? Evalueringskultur.. Skolen en ikke-profesjonell kultur?
8 Skolebasert vurdering er hjemlet i forskrift til Opplæringsloven 2-1: 2-1.Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene.
9 Opplæringsloven 13-10, 2. ledd: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane.
10
11 «Kvalitetsvurderingssystemets viktigste funksjon er å være til nytte for skolene og skoleeierne» (Side 147)
12
13 Kvalitetsvurderingssystemet - Utfordringer De kvalitative dataene og prosessene vært lite synlige del av systemet har som en Verktøy til støtte i kvalitetsutvikling har ikke vært synlige en del av systemet Krav om dialog og samarbeid vært utydelig definert som har - iflg OECD 2013
14 Verktøy i Skoleporten «Ulike verktøy, som tilstandsrapporten, ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, støtter nå opp om utviklingen av analysekompetanse og oppfølging av resultatene fra nasjonale prøver i skolen og på skoleeiernivå.»
15 «Kvalitetsvurdering gir kvalitetsutvikling» «( ) det må legges enda større vekt på å utvikle skolenes og skoleeiernes evne til å ta i bruk den kunnskapen som er tilgjengelig i målrettede utviklingsprosesser.» (S. 146)
16 Makt Ekstern vurdering Sentralisering Lukka målstyring Testar Sluttresultat Kontroll Utvikling Desentralisering Open målstyring Prosess Refleksjon Tillit Intern vurdering
17 Vurderingskultur et «must» for alle skoler NB! Eksterne vurderingsdata vil ikke fungere for skoler som ikke har interne vurderingsdata / intern vurderingskultur (Fritt etter Richard Elmore, 2013)
18 Evaluering - Prosesser Resultatene fra eksterne tester, internasjonale evalueringer som PISA, TIMSS og CIVIC og nasjonale prøver har ( ) vist seg å være vanskelig å omsette til utvikling og endret praksis i den enkelte skolen. Summative konstateringer og kartlegginger må transformeres og knyttes til den enkelte skolens kultur. For at evalueringen skal kunne bidra til eller være en støtte i utviklingen av praksisen i relativt autonome skoler, må evalueringene knyttes til prosessene i skolen som system. Roy-Asle Andreassen i boka Kompetent skoleledelse (red. Andreassen / Irgens / Dons, 2010) (s.48)
19 Læring, læring, læring Internasjonal trend å forankre opplæring tettere til det som skjer på egen arbeidsplass Læring skjer primært når den på ulike vis kobles til praksis
20
21 Ståstedsanalysen Ny versjon 2013 Oppbygging De tre fasene
22 Ståstedsanalysen Utviklet i Kunnskapsløftet fra ord til handling (K-FOTH) ( ) Bakgrunn i Hardanger-Voss-regionen Praktikere i samarbeid med U.dir. Gjennomført av ca 700 skoler 2010/2011
23 Ståstedsanalysen Revisjon Utvikling på relaterte områder (ASK-notat ) Revisjon av Elevundersøkelsen som gir data til Ståstedsanalysen. Malen for tilstandsrapporten skal endres i lys av en pågående evaluering av tilstandsrapporten. OECD-rapporten om evaluering og vurdering (2011) følges opp for blant annet å bedre sammenhengene i nasjonalt kvalitetsvurderingssystem I strategi for ungdomstrinnet utvikles det kvalitetsbeskrivelser for klasseledelse, vurdering for læring, lesing, regning og skriving. Ekstern skolevurdering har utviklet en metodikk som benytter kjennetegn på god praksis. Disse fungerer som en viktig referanse i vurderingen av skolene.
24 Oppdrag Ståstedsanalysen 2013 Hovedproblemstillinger som ønskes belyst 1. Hvordan videreutvikle Ståstedsanalysen i tråd med lover og forskrifter og samtidig få et enkelt, funksjonelt og nyttig verktøy for skolene i deres kvalitetsvurdering og utviklingsarbeid? 2. Hvordan sikre at Ståstedsanalysen sammen med resten av verktøyene i Skoleporten utgjør tilbud om helhetlig støtte til kvalitetsvurdering og utvikling i sektoren? 3. Hvordan sikre at Ståstedsanalysen er fleksibelt og dynamisk og lett kan tilpasses utdanningspolitiske endringer?
25 Ståstedsanalysen Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering av skolens praksis og resultater i arbeidet med elevenes læring og læringsmiljø. Målet er å finne fram til og prioritere innsatsområder som kan føre til at flere elever lærer mer, gjennomførere og består.
26
27 Ståstedsanalysen Fase 1 (3) Samlet informajon om skolen Ressurser Læringsmiljø Elevresultater Lokale indikatorer Drøfting av datagrunnlaget i fase 1 Datainnsamling fra m.a. Skoleporten
28 Kompetanse og motivasjon Profesjonsutvikling og samarbeid Tilpasset opplæring og vurdering Ledelse Skolens praksis Læringsmiljø og rådgiving Kultur for læring
29 Ståstedsanalysen Fase 2 (3) Egenvurdering av skolens praksis (1 (2)) Hoveddelen Tegn på god praksis / Skolens kollektive praksis
30 Ståstedsanalysen Fase 2 (3) Egenvurdering av skolens praksis (2 (2)) Utdypende egenvurdering (ev) Tegn på god praksis / Skolens kollektive praksis - Klasseledelse - Underveisvurdering - Læreplanarbeid - Grunnleggende ferdigheter - Organisasjonsanalysen
31 /
32
33
34 Ståstedsanalysen Fase 3 (3) Analyse, konklusjoner og tiltak Skolens samlede vurdering og valg av satsingsområder Drøfting av det samlete materialet fra fase 1 og 2 SWOT-analysen
35 SWOT -analysen Strengths Weaknesses Opportunities Threats
36 SWOT-analyse
37 Ståstedsanalysen Fase 3 (3) Analyse, konklusjoner og tiltak Skolens samlede vurdering og valg av satsingsområder Drøfting av det samlete materialet fra fase 1 og 2 Gjennomføring/ Prosesser
38
39 Fra mangetydig kompleksitet til felles forståelse
40 Skolen som kompleks organisasjon «( ) skolen er den mest komplekse organisasjonen som fins. Per Dalin & Hans Gunter Rolff (1991) «Kanskje pedagogikk verkeleg er ( ) den vanskelegaste vitskapen av dei alle (..)» Steinar Bøyum, UiB, Nytt norsk tidsskrift, nr
41 I det hyperkomplekse samfunnet......(...) går hovedmotsætningen mellom dem, der kan, og dem der ikke kan håndtere kompleksitet. (Qvortrup, 2001)
42 KISS!
43 Fra kompleksitet til felles forståelse Fra mål via resultat til forklaring Det enkle relasjonsfenomenet Det doble relasjonsfenomenet Mål resultat Mål prosess resultat (Jf læreplanens konstruksjon; «Vi veit kva som er måla, Vi veit ideelt sett i kva grad dei er nådde.») («Når vi kjenner til kva som har gått føre seg, vil vi betre vere i stand til å forklare dei resultata ein har nådd.»)
44 Om å sortere i en kompleks virkelighet.. - ( ) noe er virkelig i den utstrekning det passer til en definisjon av virkelighet ( ). - ( ) virkelig er hva et tilstrekkelig stort antall mennesker er blitt enige om å kalle virkelig ( ) Etter Forandring; Watzlawick, Weakland & Fish, Gyldendal 1980
45 Lærende fellesskap ( ) læringsorientert evalueringsarbeide (opererer) ofte med deltagerorienterede og dialogprægede metoder. Det gøres også for at øge sandsynligheden for, at evalueringsresultaterne opleves som brugbare for de personer,der er ansvarlige for at udvikle indsatsen. Ejerskab, involvering, refleksjon og relevans er ofte nøgleord i disse processer. (Peter Dahler-Larsen i Evalueringskultur (2006)).
46 Refleksjon, læring, utvikling Fellesrefleksjon over praksis - et av de få områdene som skaper utvikling - iflg. Trond Ålvik
47 Lærende møter.. Informasjon Monolog Medbestemmelse Lineær saksbehandling Læring / Kunnskap, kompetanse Dialog Medskaping Kvalitetsledelse Det å være fri for ansvar Det å ha og ta ansvar Diskusjon Svarets pedagogikk Diskurs Spørsmålets pedagogikk
48 Produktiv samhandling kjenneteiknar lærande organisasjonar
49
50
51 Reformere et helt system Sette fokus på hele systemet alle skoler, alle elever klynger, regioner, fylker og nasjoner. (Etter Michael Fullan 2012)
52 Systemhjulet Fra kommunestyre / fylkesting til klasserom / verksted Fra vurderingsprosesser til systemisk utviklingsarbeid
53 Kom nærmere tettere dialog og samarbeid skuleeigar Administrativt nivå Skulelederne Lærerne skuleeigar Administrativt nivå Skulelederne Lærerne
54
55 Skoleeier hvem er det? * Den formelle skoleeieren er kommunestyret / fylkestinget * Skoleeierskapet utøves i stor utstrekning av administrativt nivå på delegert myndighet fra politikerne
56 Skoleeier.. Ole kan ikke lese, og det er ordførerens skyld
57 Skoleeigar sitt ansvar Opplæringslova iflg. * Finansiering av grunnopplæringa * Tenlege skoleanlegg * Oppfylling av elevane sine rettar * Kvalitetssikring og utvikling av opplæringstilbodet * Rett kompetanse og nødvendig kompetanseutvikling (jf. m.a. tilsetjingsmynde og personalansvar) * Forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing
58
59
60 Fasit- eller forhandlings- og undringskultur / forvaltnings- eller kvalitetskultur? Teknologisk / byråkratisk rasjonalitet ( fasitkultur ) Mål, midler og resultater blir oppfattet som entydige og målbare størrelser Tro på det å finne klare svar på det man spør etter Skolenes ledelse sender entydige signaler nedover i systemet og venter entydig resultatinformasjon tilbake slik at avvik mellom mål og resultater kan korrigeres Styring (jf cockpit en) Ansvars-/omsorgsrasjonalitet ( forhandlings-/ undringskultur ) Organisasjonen er preget av flertydige og til dels motstridende mål. De berørte partene nærmer seg sin egen virkelighet i informerte, systematiske, spørrende og lærende fellesprosesser Ledelse (jf et sted dere ikke har vært før )
61 «The most abused educational research finding these days is this: the quality of the teacher is the single most important determinant the learning of the student.» in
62
63 Å være profesjonell.. Å kjempe for den individuelle retten til å sette standarden for eget lærerarbeid, stemmer dårlig med hva som er betingelsene for å bli akseptert som profesjon. (Jorunn Møller 1997)
64 Overfokusering på kompetanseheving? Underfokusering på kompetansemobilisering og bruk?
65 Systemiske forbindeleselinjer Dialog og partnerskap mellom nivåene Felles forståelse og tillit mellom aktører på ulike nivåer Et tydelig og gjennomgående ansvarsregime i kommunene Tillit til prosjektet alle nivåene (jf forankring) Politisk oppfølging og insentiver Kompetanseutvikling på det operative nivået Engasjert innsats fra politikere, skoleledere og lærere Fleksibilitet og åpenhet i forhold til lokale forutsetninger og løsninger
66 Fra kommunestyre / fylkesting til klasserom / verksted «If you leave the small municipalities on their own and if you leave them to mere networking, you will not succeed.» Michael Fullan, Oslo
67 Kapasitet på tvers av nivåene Changing whole education systems for the better, as measured by student achievement, requires coordinated leadership at the school, local authority, and government levels. Systemwide reform becomes possible when educational leaders build collective capacity within schools across the system. and
68 Kommunens plan Et tips til innholdselement Hva skal være de målbare endringene innen juni 2014 for elevene lærerne skoleledelsen kommuneledelsen?
69 «Prinsipper for en tidsriktig vurderingspraksis» Vurderingen. må basere seg på deltakerdemokratiske idealer som berøres, skal høres») («den må gjennomføres åpne dialoger forutsetter møtesteder kommunikasjon gjennom for må gå ut fra at det er mulig for deltakerne i fellesskap å skape ny kunnskap om det de vurderer
70 Ståstedsanalysen lett å like Evidens vs kontekstuell handlingskompetanse Konstruktivisme Lærende organisasjon Aksjonslæring Diskurs Deltakerdemokrati «Soft governance» Kapasitetsbygging - Organisasjonsutvikling - Profesjonsutvikling - Ledelse
71 Ambisiøse aspirasjoner / mål Leveringskart Reform- vilje Innsats uten virkning Endring Status quo Forbedrete Leveringskvalitet resultater Vellykket levering Ambisiøse leveranser
72 Behovet for varig utviklingsarbeid - We do pilot projects - We decleare them a success - We stop doing them - We start another project Fritt etter prof. Ben Levin, University of Toronto,
73 Det er det som skjer i klasserommet og i verkstaden som avgjer om skolen endrar seg (Michael Fullan (2001))
74
75 Film 1
76 Film 2
77 Innovasjonsprosesser i norske kommuner Suksessfaktorer Evnen til å se åpninger eller skape åpninger for å fange opp gode ideer er avgjørende Innovasjonsprosesser krever pådrivere, men for å komme fra ide til innovasjon må det samarbeides bredt De ansatte må ha kompetanse til å se løsninger utover etablerte tjenestestrukturer (jf mellomromskompetanse ) Ledere på ulike nivå må engasjeres i prosessen og mellomlederne er en nøkkel Politisk støtte og forankring må til Innovasjon krever noe risikovilje eller is i magen Tillit er sentralt. Uten tillit ingen grobunn for innovasjon (Norut Tromsø Rapport nr )
78 Lojalitet Lojale medarbeidarar er ein føresetnad for eit vellukka utviklingsarbeid. Sidan utviklingsarbeid til sist skal kome heile organisasjonen til gode,er det heile personalet sitt ansvar å medverke positivt i prosessen. Dette tyder ikkje at alle treng vere like aktive heile tida, men det er ikkje akseptabelt at nokon melder seg ut, er likegyldige eller tilogmed motarbeider. (Etter Per Kvist)
79 Faglige læringsfellesskap vs prestasjonsorienterte øvingsssekter Omformar kunnskap Felles undersøkingar Kunnskapsbasert Situert visse Lokale løysingar Felles ansvar Kontinuerleg læring Praksisfellesskap Overfører kunnskap Påtvungne krav Styrt av resultat Falsk visse Standardiserte bruksrettleiing Vørdnad overfor autoritetane Intense enkelttiltak Ytingsorienterte sekter
80 Konklusjoner hos Hattie Det er læreren og lærerens interaksjon med elevene som har sterkest effekt på elevenes læring. Læreren må kunne se læring gjennom øynene til elevene og på den måten gjøre både undervisningen og læring synlig for eleven selv. Vi trenger lærere som overveier og drøfter egne praksis ut fra forskningsbasert kunnskap og som er direkte og engasjerte i undervisningen. Hattie gir ingen anbefalinger om økt ressursinnsats alene, fritt skolevalg eller bestemte organiseringsprinsipper i skolen. Læring handler om det som foregår i undervisningen, ikke om det som er utenfor læringsarenaen.
81 Ståstedsanalysen i U.trinnssatsingen «Fylkesmannen og GNISTprosjektlederne kan bidra til at kommunene tar i bruk Ståstedsanalysen som et verktøy for kvalitetsvurdering og organisasjonslæring. Ståstedsanalysen er et frivillig verktøy, og vi har ikke satt som en forutsetning at skolene må bruke den i ungdomstrinnsatsingen. Vi mener imidlertid at verktøyet vil styrke satsingens fokus på skolebasert kompetanseutvikling.» «På sikt bør bruk av Ståstedsanalysen innarbeides i skolering av både GNIST-prosjektledere, utviklingskoordinatorer og ekspertlærere.» U.dir.-notat (internt)
Ståstedsanalysen. Fra mandat via vurdering til praksis. Tromsø eller. Svein-Erik Fjeld
Ståstedsanalysen eller Fra mandat via vurdering til praksis Tromsø 10.10. 2013 Svein-Erik Fjeld Dannelse Børs og katedral Mandatet vårt Gi elevene grunnlag for å gjøre gode valg til beste for seg selv
DetaljerVurderings- /utviklingskultur i et skoleeier- /skoleleder- og lærerperspektiv. Nord-Trøndelag
Vurderings- /utviklingskultur i et skoleeier- /skoleleder- og lærerperspektiv Nord-Trøndelag 13.05. 2013 Dannelse Børs og katedral Mandatet vårt Gi elevene grunnlag for å gjøre gode valg til beste for
DetaljerStåstedsanalysen. Vurderings- /utviklingskultur i et skoleeier- /skoleleder- og lærerperspektiv. U-trinn Pilot 28.05. 2013
Ståstedsanalysen Vurderings- /utviklingskultur i et skoleeier- /skoleleder- og lærerperspektiv U-trinn Pilot 28.05. 2013 Evalueringskultur Transparens også for skolen Betydningen av kunnskap som samfunnsskapende
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling Pilot Sluttsamling 28.-29.05. 2013 Gardermoen Fra kommunestyre til klasserom Noen momenter U-trinnssatsingen - Pilotavslutning 28.-29.05. 2013 Reformere et helt system Sette fokus
DetaljerStåstedsanalysen. Vurderings- /utviklingskultur i et skoleeier- /skoleleder- og lærerperspektiv. Vest-Agder
Ståstedsanalysen Vurderings- /utviklingskultur i et skoleeier- /skoleleder- og lærerperspektiv Vest-Agder 07.06. 2013 Dannelse Børs og katedral Mandatet vårt Gi elevene grunnlag for å gjøre gode valg til
DetaljerStåstedsanalysen. Fra mandat via vurdering til praksis eller. Svein-Erik Fjeld
Ståstedsanalysen eller Fra mandat via vurdering til praksis 19.11. 2013 Svein-Erik Fjeld Endring, endring, endring. Vi lever i et avgjørende øyeblikk i utdanningens historie; den verden der lærere utøver
Detaljer»Ungdomstrinn i utvikling»
»Ungdomstrinn i utvikling» Fullskalasamling I for skoleeiere og skoleledere 13.-14.06. 2013 Gardermoen »Ungdomstrinn i utvikling» SWOT-analyse 12.-13.06. 2013 Gardermoen Evaluering er en vidensamling,
Detaljer»Ungdomstrinn i utvikling»
»Ungdomstrinn i utvikling» Fullskalasamling I for skoleeiere og skoleledere 12.-13.06. 2013 Gardermoen »Ungdomstrinn i utvikling» SWOT-analyse 12.-13.06. 2013 Gardermoen Evaluering er en vidensamling,
DetaljerProgram for skoleeiere og skoleledere i pilot «Ungdomstrinn i utvikling» Svein-Erik Fjeld
Skoleledelse suksessfaktorer og fallgruver Program for skoleeiere og skoleledere i pilot «Ungdomstrinn i utvikling» Svein-Erik Fjeld 31.01. 2012 Dagens program Kl 0830 0945: Skoleledelse noen momenter
DetaljerBedre læringsmiljø. Fra mandat via vurdering til praksis. Værnes SEF
Bedre læringsmiljø Fra mandat via vurdering til praksis Værnes 17.09. 2013 SEF Skolebasert kompetanseutvikling Nasjonal og internasjonal forskning viser at lærere opplever at egen læring i skolen har
DetaljerFra vurdering til praktisk utviklingsarbeid. OU for skoleledere VK 14
Fra vurdering til praktisk utviklingsarbeid OU for skoleledere VK 14 131014 Dannelse Børs og katedral Mandatet vårt Gi elevene grunnlag for å gjøre gode valg til beste for seg selv og andre både når det
DetaljerSkolebasert vurdering og elevenes utbytte.
Skolebasert vurdering og elevenes utbytte. Et praksiseksempel på hvordan man kan jobbe systematisk med kvalitetsvurdering og dialog som verktøy i utviklingen av skolen. 13-10 Forsvarlig system «Kommunen/fylkeskommunen
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling - fra mandat via vurdering og praksis til resultat Våren 2014 -Pulje 2, 1. samling Utviklingsarbeid i skolen Å sette i verk / gjennomføre en reform Noen teoretiske / forskningsbaserte
DetaljerFra vurdering til praktisk utviklingsarbeid. VK15 - Grunnskolering
Fra vurdering til praktisk utviklingsarbeid VK15 - Grunnskolering 051114 Veiledning er det pedagogiske grunnbegrepet Noter deg to-tre momenter som du mener er særlig relevante for veiledningsarbeidet det
DetaljerAnalyseverktøy. Vurderingskultur. Lærende fellesskap. Leveringskultur. Turid S. Mykkeltvedt
Analyseverktøy Vurderingskultur Lærende fellesskap Leveringskultur Turid S. Mykkeltvedt Endring, endring, endring. Vi lever i et avgjørende øyeblikk i utdanningens historie; den verden der lærere utøver
DetaljerHelhet og sammenheng Kvalitetsvurdering
Helhet og sammenheng Kvalitetsvurdering Mål for kvalitet i utdanningssektoren Det er fastsatt politiske, overordnede sektormål nasjonalt : 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende
DetaljerNy Giv. U.dir.s system. for. kvalitetsutvikling. Svein-Erik Fjeld, Holmenkollen Park Hotel,
Ny Giv og U.dir.s system for kvalitetsutvikling Svein-Erik Fjeld, Holmenkollen Park Hotel, 15.06.12 Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Arbeidsøkt 15.06. 2012 Evalueringskultur Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet
DetaljerFYR. Plan - spredning - bærekraft. Fornebu SEF
FYR Plan - spredning - bærekraft Fornebu 12.09. 2013 SEF Dannelse Børs og katedral Mandatet vårt Gi elevene grunnlag for å gjøre gode valg til beste for seg selv og andre både når det gjelder arbeid, medborgerskap
DetaljerKVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG
KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG INFORMASJON FRA HAUGESUND KOMMUNE 22.10.2018 2 DEKOM NORDR AU- representant fra kommunene- hovedtillitsvalgt Prosessmøte med kommunene
DetaljerStåstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen
Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering
DetaljerDen Gode Skoleeier i Hedmark og Oppland
Den Gode Skoleeier i Hedmark og Oppland, KS-Konsulent as Skoleeierskap; roller, kvalitet og kvalitetsstrategi Quality Hotel & Resort Hafjell 25. sept. 2014 M. Fullan J. Hattie V. Robinson Knut Roald Gjert
DetaljerFokus og sammenheng i arbeidet med skoleutvikling lokalt
Prosess Hvordan kan vi utnytte Fullans arbeid til å skape sammenheng og fokus i arbeidet med skoleutvikling lokalt? v/ Dag Langfjæran KS konsulent Erfaringer fra praksisfeltet v/ Severin Roald Ståstedsanalysen
DetaljerHvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
DetaljerDialogbasert ledelse Kvalitetsutvikling
Dialogbasert Kvalitetsutvikling KS Skoleeierprogram i Østfold 18. oktober 2016 Dag Langfjæran tlf. 41777969 www.kskonsulent.no Tematisk sidenotat Idé 1 Idé 2 Idé 3 Idé 4 Hva er vår viktigste neste utfordring:
DetaljerTilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015
Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015 Krav til skoleeier Opplæringsloven 13-10: skoleeier skal ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i lov
DetaljerFra mandat via vurdering. til praktisk utviklingsarbeid
Fra mandat via vurdering til praktisk utviklingsarbeid Læringsmiljøprosjektet Gardermoen 11.02. 2015 Den pedagogiske fordringen Mennesket er født i avmektighet og er derfor henvist til den andre Den mest
DetaljerHvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
DetaljerLevanger kommune Rådmannen Barnehage- og skoleutvikling
Barnehage- og skoleutvikling En viktig oppgave for folkevalgte i Levanger kommune Kommunens overordnede mål Fra KS eierstrategi: Kommunesektoren forvalter et stort ansvar. Læringsløpet, fra barnehage til
DetaljerStrategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.
Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant
DetaljerSkolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013
Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser
DetaljerMål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng
Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt
DetaljerKULTURSKOLEDAGENE HELL KVALITET...?
KULTURSKOLEDAGENE HELL 24. november 2016 KVALITET...? Hvorfor er det viktig å ha en diskusjon om kvalitet i kulturskolen? Er vi ikke gode nok??? Du trenger ikke være syk for å bli bedre Fra Skoletinget
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerUngdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder
Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Velkommen pulje 4! 18 fylker 127 skoleeiere (inkl. 37 private) 245 skoler
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerSWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov
1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis
DetaljerLokale forutsetninger og planarbeid. Ungdomstrinn i utvikling - Pulje 3, første samling Våren 2015
Lokale forutsetninger og planarbeid Ungdomstrinn i utvikling - Pulje 3, første samling Våren 2015 SWOT-analyse (Strengths Weaknesses Opportunities Threats) Norsk skoleutvikling Nokre gjeldandeføringar
Detaljer- Strategi for ungdomstrinnet
- Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap
DetaljerKvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning. Marianne Lindheim, KS
Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning Marianne Lindheim, KS Hvem er skoleeier? KS FOU Hvordan lykkes som skoleeier?
DetaljerOverordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune
Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS
DetaljerNasjonal satsing på Vurdering for læring
Nasjonal satsing på Vurdering for læring Oppfølgingskonferanse i Karmøy 2012 Reidunn Aarre Matthiessen og Dag Johannes Sunde Mål for satsingen har vært å legge til rette for at skoleeier, skoler og lærebedrifter
DetaljerHvordan arbeider Utdanningsdirektoratet, og hvordan kan kommuner og fylkeskommuner gjøre seg nytte av oss?
Hvordan arbeider Utdanningsdirektoratet, og hvordan kan kommuner og fylkeskommuner gjøre seg nytte av oss? Divisjonsdirektør Erik Bolstad Pettersen 17. September 2014 Sektormål for grunnopplæring Alle
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerSystemrettet arbeid og implementering. PPT og skoleeiers oppgaver og roller
Systemrettet arbeid og implementering PPT og skoleeiers oppgaver og roller Innhold Implementering Kjernekomponentene Kommunikasjon mellom aktørene (PP-tjeneste, skoleeier og fylkesmann) Systemarbeid Relasjoner
DetaljerUngdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle
Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS
DetaljerVeilederkorps - Velkommen til skoleeiersamling i VK juni 2015
Veilederkorps - Velkommen til skoleeiersamling i VK15 2.-3.juni 2015 Mål for samlingen Formålet med samlingen er å gi faglige innspill, dele erfaringer og stimulere til refleksjon - som grunnlag for skoleeierne
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling 2013-17.med varig endringsarbeid som mål Analysearbeid, rapporter, læreplaner Udir s definisjon: Hva er skolebasert kompetanseutvikling (SKU)? Skolebasert kompetanseutvikling innebærer
DetaljerNasjonal satsing Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring
Nasjonal satsing 2009-2014 Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Godt læringsmiljø en rettighet og en forutsetning Skolen har ansvar for at
DetaljerKULTURSKOLEDAGENE NORD
KULTURSKOLEDAGENE NORD 6. 7. OKTOBER 2016 KVALITET...? Hvorfor er det viktig å ha en diskusjon om kvalitet i kulturskolen? Er vi ikke gode nok??? Du trenger ikke være dårlig for å ha et ønske om a bli
DetaljerUngdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet
Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Hva ønsker Norge å oppnå? Hva gjør vi med det vi vet? Hvorfor? Hva gjør
DetaljerLedelse på alle nivå i Kultur for læring. Hilde Forfang, SePU
Ledelse på alle nivå i Kultur for læring Hilde Forfang, SePU Kultur for læring skal prege alle som arbeider med og i skolen, fra skoleeiere ut til den enkelte lærer. Prosjektet er planlagt slik at pedagogisk
DetaljerErfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.
Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune
Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune 2014-2015 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 13/1008 Anne Kristin Bryne Tlf: 70 16 28 25 JournalID: 15/65374 E-post: postmottak@alesund.kommune.no
DetaljerHaugesundskolen. Strategiplan 2014-18
Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side
DetaljerVivi Bjelke, Samling for skoleeiere og skoleledere i pilot skoleåret 2012/13
Vivi Bjelke, vbj@udir.no Samling for skoleeiere og skoleledere i pilot skoleåret 2012/13 Internasjonal lærdom om vellykket endring Innholdssiden: 1. Sette standarder (målestokk, norm) (Standards) 2. Vurdere
DetaljerSkoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt
Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene
DetaljerRevisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet
Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det
DetaljerEndelig tilsynsrapport
Fylkesmannen i Buskerud Oppvekst og utdanningsavdelingen Endelig tilsynsrapport Tilsyn med kommunenes årlige tilstandsrapport Kongsberg kommune INNHOLD: 1. Tema for tilsynet... 3 2. Gjennomføring av tilsynet...
DetaljerEit skråblikk. utdanningssektoren. Flesland Svein-Erik Fjeld Læring og vekst
Eit skråblikk på utdanningssektoren Flesland 04.10. 2017 Skolen som kompleks organisasjon «( ) skolen er den mest komplekse organisasjonen som fins. Per Dalin & Hans Gunter Rolff (1991) «Kanskje pedagogikk
DetaljerSøknad til Skoleeierprisen for 2016
Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør
DetaljerSYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE
SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE I SIGDAL KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal sak 08/45 20.6 2008 Revidert av Kommunestyret i Sigdal i sak 11/76 2011 Innledning Arbeidet med kvalitetsutvikling
DetaljerKvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet
Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet
DetaljerKVALITETSMELDING 2015
KVALITETSMELDING 2015 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst 7.12.2015 Kommunestyret 28.1.2016 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2015/6728-1 RÅDMANNENS INNSTILLING:
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Mål for samlingen Felles fokus som utgangspunkt for videre lokalt arbeid: Lokalt arbeid med læreplaner
DetaljerEndelig tilsynsrapport
Fylkesmannen i Buskerud Oppvekst og utdanningsavdelingen Endelig tilsynsrapport Tilsyn med kommunenes årlige tilstandsrapport Flå kommune INNHOLD: 1. Tema for tilsynet... 3 2. Gjennomføring av tilsynet...
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerKvalitet i grunnopplæringen Strategisamling RFF Agder
Kvalitet i grunnopplæringen Strategisamling RFF Agder 25.4.2012 Halvard Berg 1 Mål for kvalitet i grunnopplæringen St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen,
DetaljerRefleksjonsverktøy og prosesser
Refleksjonsverktøy og prosesser Verktøy til hjelp for veilederkorpset utarbeidet av Utdanningsdirektoratet www.udir.no/skoleutvikling 1 Endring skifte av læreplan L-97 vekt på prosesser K-06 vekt på resultat
DetaljerEndelig tilsynsrapport
Fylkesmannen i Buskerud Oppvekst og utdanningsavdelingen Endelig tilsynsrapport Tilsyn med kommunenes årlige tilstandsrapport Drammen kommune INNHOLD: 1. Tema for tilsynet... 3 2. Gjennomføring av tilsynet...
Detaljer.den gode skole i Strand! Plan for kvalitetssikring. Forsvarlig system ved Ryfylke læringssenter...sammen om læring, utvikling og trivsel!
.den gode skole i Strand! Plan for kvalitetssikring. Forsvarlig system ved Ryfylke læringssenter...sammen om læring, utvikling og trivsel! 1 Opplæringslova 13-10. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren
DetaljerEndelig tilsynsrapport
Fylkesmannen i Buskerud Oppvekst og utdanningsavdelingen Endelig tilsynsrapport Tilsyn med kommunenes årlige tilstandsrapport Flesberg kommune INNHOLD: 1. Tema for tilsynet... 3 2. Gjennomføring av tilsynet...
DetaljerKVALITETSMELDING SKOLE 2013
KVALITETSMELDING SKOLE 2013 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 13.11.2013 Kommunestyret 12.12.2013 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2013/6056-5 RÅDMANNENS
DetaljerVurdering for læring i organisasjonen
Vurdering for læring i organisasjonen Det er viktig at skoleeiere, skoleledere og lærebedrifter (ev opplæringskontor) reflekterer over hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering. På denne
Detaljeramk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar
amk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar Melding til Stortinget Fleksibel disponering av fag- og 3mefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing Frafall vgo Synkende motivasjon Hvorfor forbedre
DetaljerUngdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark
Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Bakgrunn for satsinga * St.meld.22, Stortingsmelding om Ungdomstrinn * Strategi for ungdomstrinn Hva er UiU En nasjonal satsing
DetaljerKollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15
Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014
U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 1 Hvem dokumenterer hva? Rapporter fra NIFU Rapportering to ganger i året fra NTNU Oppsummering fra samlinger Sluttrapport
DetaljerOrganisasjonsutvikling. som. kollektiv kapasitetsbygging
Organisasjonsutvikling som kollektiv kapasitetsbygging Læringsmiljøprosjektet, Udir Pulje 3, 2. samling Gardermoen 08.02. 2017 Svein-Erik Fjeld Svein-Erik Fjeld Læring og vekst . «Vi bør ikke starte med
DetaljerUTVIKLING AV ET DIALOGBASERT POLITISK STYRINGSSYSTEM FOR GRUNNSKOLEN I LUNNER KOMMUNE - DEN GODE SKOLEEIER
Arkivsaksnr.: 15/2056 Lnr.: 16966/15 Ark.: 000 Saksbehandler: skolefaglig rådgiver Jan Woie UTVIKLING AV ET DIALOGBASERT POLITISK STYRINGSSYSTEM FOR GRUNNSKOLEN I LUNNER KOMMUNE - DEN GODE SKOLEEIER Lovhjemmel:
DetaljerSkolebasert vurdering i Lierneskolen
2015 Skolebasert vurdering i Dokumentet beskriver system for skolebasert vurdering og kvalitetsutvikling ved skolene i Lierne. Patrik Lundgren Oppvekst- og kultursjef 30.04.2015 Innledning Lierne kommune
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:
IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:
DetaljerMål. Nasjonale indikatorer
Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe
DetaljerSkolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud
Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling lykkes best når både ledelse og ansatte
DetaljerKommunens kvalitetssystem. Opplæringsloven
Kommunens kvalitetssystem Opplæringsloven VEDTATT I HOVEDUTVALG FOR OPPVEKST OG KULTUR 24.11.2015 Innhold 1. Bakgrunn og oppbygging... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Opplæringsloven... 3 1.3 Hovedelementer i
DetaljerStrategi for utvikling av ungdomstrinnet
Strategi for utvikling av ungdomstrinnet Om skolebasert kompetanseutvikling og tilsetting av Utviklingsveiledere Lasse Arntsen Utdanningsdirektør, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Strategi for ungdomstrinnet
DetaljerPer-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge
Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. 4. samling i pulje 3 for skoleeiere og skoleledere. Internett: Scandic-Easy (navn, land og tlf)
Ungdomstrinn i utvikling 4. samling i pulje 3 for skoleeiere og skoleledere Internett: Scandic-Easy (navn, land og tlf) Questback 3.samling Questback 3.samling - bra Det aller meste! Dag Ingvar Jacobsen
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet. Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom)
Skolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom) Nyvågar 17.10.2018 Maja Henriette Jensvoll Maja.H.Jensvoll@nord.no Eleven i
DetaljerTil medlemmer av Oppvekst- og kulturkomiteen MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på
Til medlemmer av Oppvekst- og kulturkomiteen MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Onsdag 18.05.2016 kl. 18:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan
DetaljerTilstandsrapporten. Bruk av tilstandsrapporten som del av kvalitetssystemet for skolene i Levanger kommune. Levanger kommune Rådmannen
Tilstandsrapporten Bruk av tilstandsrapporten som del av kvalitetssystemet for skolene i Levanger kommune Samling 13. og 14. mai 2013 1 Kvalitetssystem for skole i Levanger Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren
DetaljerArbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen
www.malvik.kommune.no Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen Kristel Buan Linset Hommelvik ungdomsskole kristel.linset@malvik.kommune.no 29.11.2012 1 29.11.2012
DetaljerEVALUERING AV ARBEIDET MED RAPPORT OM KVALITET OG VURDERING I GRUNNSKOLEN - PROSESS OG RESULTAT
Arkivsaksnr.: 16/1889 Lnr.: 17212/16 Ark.: 000 Saksbehandler: skolefaglig rådgiver Jan Woie EVALUERING AV ARBEIDET MED RAPPORT OM KVALITET OG VURDERING I GRUNNSKOLEN - PROSESS OG RESULTAT Rådmannens innstilling:
DetaljerKvalitet i opplæringen - hvordan vurdering kan bidra til kvalitetsutvikling
Kvalitet i opplæringen - hvordan vurdering kan bidra til kvalitetsutvikling Denne fagartikelen forklarer hvordan kvalitetsvurdering i utdanningssektoren kan bidra til kvalitet og kvalitetsutvikling i opplæringen.
DetaljerVidereføring av satsingen Vurdering for læring
Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014 2017. Nasjonal satsing til elevens gode Fra Fylkesmannen: rådgiver Berit Aarnes NASJONAL SATSING- til elevenes gode Sluttrapport fra pulje 4 veien videre
DetaljerUtdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl
Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerOrganisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017
Med vilje til utvikling Organisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017 Organisasjonsutvikling - hvordan man får en organisasjon
Detaljer