«Ungdomstrinn i utvikling» Dag Langfjæran
|
|
- Gunnar Davidsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 «Ungdomstrinn i utvikling» Dag Langfjæran dag.langfjaeran@ks.no
2 Lærerens undervisning «Lærere som behersker og bruker flere undervisningsmetoder og som åpner for samarbeid og involvering av elevene, har elever som oppnår bedre resultater. Lærerens evne til å velge metoder tilpasset situasjonen i klasserommet, gjøre innholdet relevant for elevene og tilpasse vanskegraden til elevgruppen og den enkelte elev har stor betydning for om elevene lærer det de skal og opplever mestring.» Kilde: Nordenbo, Sven Erik, Michael Søgaard Larsen, Neriman Tiftikçi, Rikke Eline Wendt og Susan Østergaard (2008): Lærerkompetanser og elevers læring i førskole og skole
3 Hva slags ledelse fremmer profesjonell «undervisning»? Hva slags «undervisning» (ikke lærere) gir elevene best læring? Elevenes læringsarbeid er viktigst v/ Dag Langfjæran dag
4 Stortingsmelding 31:44 Læreren står ikke alene i sitt arbeid, men er en del av et skolefellesskap ledet av rektor. Utfordringene i skolen kan ikke møtes av dyktige enkeltpersoner alene. Det kreves felles innsats fra hele skolen, forankret i skolens ledelse, for å lykkes. v/ Dag Langfjæran dag langfjaeran@ks.no
5 Kommunestyret Skoleeier som «stilas» for skolenes gode arbeid Rådmann / Kommunalsjef Skolelederteam (lederne fra skolene i kommunen) Lederteam (i hver skole) En skoleeier som ivaretar og følger opp Skolene som organisasjoner Skolelederne Lærerne Elevene Avdelingsteam Den enkelte medarbeider v/ Dag Langfjæran dag langfjaeran@ks.no
6 Profesjonell læringsdialog Politisk styringsdialog Styring er et politisk ansvar Ledelse er et administrativt ansvar Gjennomføring er et profesjonelt ansvar v/ Dag Langfjæran dag
7 Viktige forutsetninger for et godt skoleeierskap 1. At skoleeier vet, ikke tror 2. At skoleeier ivaretar og følger opp Skolene som organisasjoner Skolelederne Lærerne Elevene 3. At skoleeier har ambisjoner, og prioriterer og avgrenser målene 4. At skoleeier har gjennomføringsevne og tenker langsiktig 1. Hvordan vet vi? 2. Hva gjør vi for å ivareta og følge opp? 3. Har vi de rette ambisjonene? Er de avstemt i lederlinjen? 4. Hvordan vet vi at vi har gjennomføringsevne og langsiktighet? v/ Dag Langfjæran dag langfjaeran@ks.no
8 «Ungdomstrinn i utvikling» SWOT-analyse
9 SWOT-analyse SWOT = Strengths Weakness Opportunities Threats Styrker Svakheter Muligheter - Trusler Med SWOT-analysen identifiseres interne (styrker og svakheter) og interne og eksterne (muligheter og trusler) faktorer som er fordelaktige og ufordelaktige for å nå målet. Nåtid Intern Hva fungerer bra styrker Hva kan forbedres svakheter Framtid Intern / Ekstern Hva er mulighetene Hva er hindringene v/ Dag Langfjæran dag langfjaeran@ks.no
10 Prinsipper for SWOT-analysen Styrker og svakheter: 1. Fokus på nåsituasjonen til skoleeier / skolen 2. Det kan gjerne være både styrker og svakheter på samme område 3. Der skoleeier / skolen ikke har kunnskap eller informasjon om et område, vil dette være en svakhet 4. Når skoleeier skal vurdere styrker og svakheter kan det på noen områder være aktuelt eller hensiktsmessig å sammenligne seg med andre skoleeiere Muligheter og trusler: 5. Fokus på framtiden og mulige scenarier 6. Vi vurderer hva eller hvem som vil kunne påvirke eller ha betydning for skoleeiers / skolens virksomhet, resultater og måloppnåelse enten i positiv eller negativ retning v/ Dag Langfjæran dag langfjaeran@ks.no
11 SWOT-analyse Styrker (S) Hva er positivt eller verdifullt når det gjelder oppdraget, strategien, forutsetningene, rammevilkårene m.v.?
12 SWOT-analyse Svakheter (W) Hva er mindre bra, negativt eller mangelfullt i dag m.h.t. oppdrag, strategi, interne forutsetninger, prosesser, rammevilkår m.v.
13 SWOT-analyse Muligheter (O) Hvilke muligheter finnes? Hvilke positive konsekvenser kan oppnås ved å utnytte styrker?
14 SWOT-analyse Hindringer (T) Hvilke potensielle farer finnes? Hvilke negative konsekvenser kan komme om svakheter varer ved?
15 Oppgave: «½ - SWOT» Vår kommunes forutsetninger for å lykkes med u-trinnssatsingen Gruppen velger ordstyrer / prosessleder
16 Det forventes at skoleledere: utvikler skolen som lærende organisasjon initierer og leder pedagogisk utviklingsarbeid på egen skole, herunder arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling etablerer gode arenaer for kompetansedeling og erfaringsdeling på den enkelte skole og mellom skoler legger til rette for å utnytte tilgjengelig støtte- og veiledningsmateriell deltar i lokale nettverk for skoleledere for å dele erfaring og øke egen kompetanse
17 Det forventes at skoleeiere: støtter skolenes arbeid for å få til mer praktisk og variert undervisning på ungdomstrinnet analyserer skolenes behov og legger til rette for den skolebaserte kompetanseutviklingen samarbeider med, følger opp og legger til rette for at skolelederne og lærerne har tid til å følge opp arbeidet med strategien legger til rette for og deltar i nettverk for kompetansedeling både for lærere og skoleledere deltar aktivt i lokalt og regionalt samarbeid om strategien
18 Arbeidstakerorganisasjonene vil bidra i utviklingen av god klasseromspraksis og undervisningspraksis gjøre strategien kjent i egen organisasjon bidra til spredningen av støtte- og veiledningsmateriell samt støtte deltakelse i kompetanseutviklingstiltakene blant sine medlemmer bidra til å finne frem til og gjøre kjent ulike lederverktøy for oppfølging av lærere
19 ½ - SWOT Vår kommunes forutsetninger for å lykkes med u-trinnssatsingen Gruppen velger ordstyrer / prosessleder
20 «Ungdomstrinn i utvikling» Ledelse av skolebasert kompetanseutvikling organisasjonsutvikling i kommune og skole «Kom nærmere!» - Fra kommunestyre til klasserom
21 Skolebasert kompetanseutvikling Retningsgivende erfaringer fra statlige satsinger (1 av 10) Vurdering og analyse av situasjonen før endringsarbeid settes i gang øker sannsynligheten for at tiltakene fører til målet a) på skolenivå b) på kommune- / fylkeskommunenivå c) på statlig nivå
22 Kvalitetsvurderingssystemet
23 Kvalitetsvurderingssystemets viktigste funksjon «Kvalitetsvurderingssystemets viktigste funksjon er å være til nytte for skolene og skoleeierne» (Side 147)
24 Tydelige krav til skoleeier Skolebasert vurdering er hjemlet i forskrift til Opplæringsloven (forskriftens 2-1 og 2-2) Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. (Forskriftene til opplæringsloven 2-1) Skoleeigaren skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa. (Forskriftene til opplæringsloven 2-2) v/ Dag Langfjæran dag langfjaeran@ks.no
25 Data om Kvalitetsvurdering Nåsituasjon Refleksjoner rundt Erkjenne behov for endring Ønsket situasjon
26 Hva er hensikten med kvalitetsvurdering? Å bearbeide vurderingsresultater på måter som skaper kollektiv innsikt og engasjement (Knut Roald 2012) v/ Dag Langfjæran dag
27 Kvalitetsvurdering som gir kollektiv innsikt og engasjement «Auka tilgang på resultatinformasjon kan bidra til målretta pedagogisk utvikling» «Men kvalitetsvurdering kan også fungere som meiningstomme og kontraproduktive ritual når vurderingsresultat ikkje blir bearbeidde på måtar som gir kollektiv innsikt og engasjement» (Knut Roald 2012) v/ Dag Langfjæran dag
28 Skolebasert kompetanseutvikling Retningsgivende erfaringer fra statlige satsinger (2 av 10) Bruk av analyseverktøyene Ståstedsanalysen Organisasjonsanalysen Tilstandsrapporten skaper arenaer for refleksjon og utvikling av en felles kultur
29 Trenger også: Kartleggingsprøver Kartleggingsverktøy Skoleleder «gjennomfører» i betydningen «har ansvar for» og «tilrettelegger for»
30 Dialog som verktøy i vurderings- og utviklingsarbeid Dialog ikke bare for å oppnå konsensus og tilslutning, men vel så mye for å skape erkjennelser om egen praksis og eget forbedringspotensial aha-opplevelser for å oppnå ny felles kunnskap ambisjoner endringsvilje interne forpliktelser ansvarlighet vi-holdning v/ Dag Langfjæran dag langfjaeran@ks.no
31 Utdanningsdirektoratets begrepsavklaringer Vurderingskultur: Hvordan skolen oppfatter og praktiserer vurdering, hva og hvem vurderingen er rettet mot og hvordan skolen bruker resultatene.
32 Skolens målstruktur Skolens målstruktur er et begrep som brukes om de signalene skolen sender til elevene om hva som er viktig og verdifullt i skolen. (Skaalvik og Skaalvik 2005) Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom skolens målstruktur og hvilke mål elevene har for sitt arbeid i skolen. (Skaalvik 2009)
33 Læringsorientert vs. Prestasjonsorientert målstruktur Læringsorientert målstruktur (Skaalvik og Skaalvik) En læringsorientert målstruktur vil si at skolen sender signaler om at den legger vekt på kunnskap og forståelse, på individuell forbedring og på innsats. Elevene hjelpes til og oppfordres til å sette individuelle mål eller mål for gruppearbeid og deres resultater vurderes i forhold til målene (mestring) og i forhold til tidligere resultater (forbedring og utvikling) Prestasjonsorientert målstruktur (Skaalvik og Skaalvik) En prestasjonsorientert målstruktur betyr at skolen legger størst vekt på resultatene, at elevenes resultater sammenlignes med resultatene til andre elever. En slik målstruktur fremmer egoorientering. Når mestring og suksess forstås relativt, som det å gjøre det bedre enn andre, blir det begrenset hvor mange elever som kan oppleve mestring.
34 Hvordan forklarer elevene skolefaglige prestasjoner? (Skaalvik og Skaalvik 2005) Oppgaveorienterte elever forklarer prestasjoner ved å vise til den innsatsen de har lagt ned Oppgaveorienterte elever har fokus på egen forbedring og vil derfor være tjent med å samarbeide godt med andre Egoorienterte elever forklarer prestasjoner ved å vise til deres evner For egoorienterte elever er det et poeng å bli bedre enn de andre derfor er det om å gjøre å ikke dele det man kan med andre
35 Elevene lærer best når de forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Og når lærer vi profesjonelle best? Lærerne trenger detaljert innsikt i enkeltelevens «læringsreise» (Utdanningsdirektoratet 2009) v/ Dag Langfjæran dag langfjaeran@ks.no
36 Kvalitetsvurderingssystemet
37 Kartlegginger vektlegges i læringsorientert målstruktur I en læringsorientert målstruktur legger en vekt på å følge opp enkeltelevenes læringsreise gjennom systematisk kartlegging (kartleggingsprøver og kartleggingsverktøy) I en prestasjonsorientert målstruktur legger en vekt på å følge opp læringsresultatene i form av eksamensresultater, nasjonale prøver etc. Formålet med kartleggingene er å undersøke om det er elever som trenger ekstra oppfølging i den aktuelle ferdigheten / faget. Lærerne og skolelederne bruker resultatene fra kartleggingsprøvene til å sette i verk nødvendige tiltak for å følge opp elever som har behov for det.
38 Skolebasert kompetanseutvikling Retningsgivende erfaringer fra statlige satsinger (5 av 10) Kompetanseutvikling virker best dersom den knyttes tett opp til den praksisen som skal endres
39 Vi må være datainformerte, ikke datastyrte
40 Oppgave: Produktiv kvalitetsvurdering Hvordan vil dere sikre at kvalitetsvurderingsarbeidet deres gjennomføres på måter som gir kollektiv innsikt og engasjement? Metodikk: Enten summeoppgave eller: a) Individuell refleksjon & prioritere egne momenter b) Rekkefremlegg i gruppen (korte momenter ett og ett) c) Spørre hverandre for å få klarhet i hva momentene innebærer d) Reflektere sammen over hva momentene innebærer e) Prioritere momentene i gruppen
41 Ståstedsanalysen et verktøy for kompetansebygging «Ulike verktøy, som tilstandsrapporten, ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, støtter nå opp om utviklingen av analysekompetanse og oppfølging av resultatene fra nasjonale prøver i skolen og på skoleeiernivå.»
42 Ståstedsanalysen Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering av skolens praksis og resultater i arbeidet med elevenes læring og læringsmiljø. Analysen sammenstiller data fra lokale undersøkelser og Skoleporten, blant annet resultater fra Elevundersøkelsen og karakterstatistikk, med de ansattes vurdering av skolens praksis. Målet er å finne fram til og prioritere innsatsområder som kan føre til at flere elever lærer mer, gjennomfører og består.
43 Ståstedsanalysen Revidert versjon august 2013 Fase 1 - Innsamlet materiale om skolen Fase 2 - Egenvurdering av skolens praksis Fase 3 - Samlet vurdering
44 Vurderingskultur Eksterne vurderingsdata vil ikke fungere for skoler som ikke har interne vurderingsdata / intern vurderingskultur (Fritt etter Richard Elmore, 2013) (Knut Roald 2012) v/ Dag Langfjæran dag langfjaeran@ks.no
45 Det er det som skjer i klasserommet Det det er det som skjer i klasserommene og i verkstedene som avgjør om skolen endrer seg (Michael Fullan (2001))
46 Oppgave: «Rettvendt kvalitetsvurdering» Hvordan vil dere innrette kvalitetsvurderingsarbeidet slik at det får fokus på det som skjer i klasserommene: Elevenes læringsarbeid Lærernes undervisning Lærernes klasseledelse Læringsmiljøet Metodikk: Individuell refleksjon i 3 minutter prioritere egne momenter Rekkefremlegg i gruppen (korte momenter ett og ett) Spørre hverandre for å få klarhet i hva momentene innebærer Reflektere sammen over hva momentene innebærer Prioritere momentene i gruppen
47 Læring, læring, læring Internasjonal trend å forankre opplæring tettere til det som skjer på egen arbeidsplass Læring skjer primært når den på ulike vis kobles til praksis
48 Fra Prinsipp for opplæringa - fastsatt av KD juni 2006 Skolen og lærebedrifta skal vere lærande organisasjonar og leggje til rette for at lærarane kan lære av kvarandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa.
49 Påvirkningsmuligheter hvor bruker vi energien? Utenfor påvirkningsmulighet Indirekte påvirkningsmulighet Direkte påvirkningsmulighet Modell: Eirik Irgens v/ Dag Langfjæran dag
50 Lærende møter Forvaltningslogikk Læringslogikk Informasjon Læring / Kunnskap, kompetanse Monolog Dialog Medbestemmelse Medskaping Lineær saksbehandling Kvalitetsledelse Det å være fri for ansvar Det å ha og ta ansvar Diskusjon Diskurs Svarets pedagogikk Spørsmålets pedagogikk v/ Dag Langfjæran dag langfjaeran@ks.no
51 Refleksjon, læring, utvikling Felles refleksjon over praksis - et av de få områdene som skaper utvikling - iflg. Trond Ålvik
52 Skolebasert kompetanseutvikling Retningsgivende erfaringer fra statlige satsinger (4 av 10) Skoleomfattende og systematisk kompetanseutvikling gjennom Erfaringsdeling Refleksjon over praksis a) spredning og b) videreutvikling av god praksis
53 Professional Capacity Building Michael. Fullan: «Collective capacity is essential because it produces many more quality teachers who operate in concert.» «Better education, strange as it sounds, is not produced by individual teachers working with one student or one classroom at a time. It is coproduced by teachers and students across years. Learning is a joint effort of lots of people working together on a given day and cummulative over time.» Illustrasjon: J. S. Jøsendal, KS Utdanning M. Fullan , All Systems Go, p71 v/ Dag Langfjæran dag langfjaeran@ks.no
54 Eirik Irgens: Utviklingshjul for en organisasjon i bevegelse v/ Dag Langfjæran dag langfjaeran@ks.no
55 Se omtale v/dosent Knut Roald i KS-rapporten Kom Nærmere! (s. 51) Wells læringssyklus (Etter Ottesen 2007) Skaffe seg nye erfaringer ved å benytte ny kunnskap og forbedret innsikt til forbedring av egne arbeidsprosesser. Jf. John Dewey: Learning by doing Kunnskapsbyggende prosesser kan tilrettelegges ved å benytte en spørrende tilnærming. Jf. John Dewey: Learning by inquiery Wells, C. G. (1999). Dialogic inquiry. Towards a sosiocultural practice and theory of education. New York: Cambridge University Press Bilde 55
56 Kvalitetsdrøftinger uten indre sammenheng Resultatkvalitet Prosesskvalitet Strukturkvalitet Skiftende posisjoner i kvalitetsdrøftinger (Etter Knut Roald 2010) v/ Dag Langfjæran dag langfjaeran@ks.no
57 Skolebasert kompetanseutvikling Retningsgivende erfaringer fra statlige satsinger (8 av 10) Der flere aktører samarbeider, blir resultatet best dersom innhold og prosess reforhandles gjennom hele perioden. Det bør settes av a) tid til å utvikle et felles språk og b) tid til å «oversette» for hverandre hvordan den enkelte oppfatter den konkrete situasjonen
58 Dialog som verktøy Dialog ikke bare for å oppnå konsensus og tilslutning, men vel så mye for å skape erkjennelser om egen praksis og eget forbedringspotensial aha-opplevelser for å oppnå ny felles kunnskap ambisjoner endringsvilje interne forpliktelser ansvarlighet vi-holdning v/ Dag Langfjæran dag
59 Summeoppgave Snu deg til naboen og snakk sammen om Hvor gode er vi til å være i den lærende dialogen lenge nok til at erkjennelsene kommer til oss, og slik at ambisjonene om individuell og kollektiv forbedring trer i forgrunnen?
60 Hva bidrar til lærende møteformer? A. Felles språk og begrepsforståelse B. Heterogene arbeidsgrupper C. IGP med rekkeframlegg D. Spørsmål heller enn forslag E. Pauserommet er ikke en god arbeidsplass F. Distribuert ansvar for møteledelse, oppsummeringer og referat IGP med rekkeframlegg Alle møtedeltakerne forbereder seg ut fra definerte problemstillinger Hver deltaker spiller inn sine refleksjoner i rekkefremlegg før åpen drøfting i gruppe. Gruppedrøftinger før plenum Utelate motforestillinger i innledende søkefase Spørre & spørre før innspill / forslag Vurdere det positive før det negative Avtalt kritikkfase På jakt etter sammenhenger og løsningsforslag framfor årsaker Søke prioritering framfor vedtak Rekkeframlegg fra gruppene i plenum v/ Dag Langfjæran dag langfjaeran@ks.no
61 Michael Fullan v/ Dag Langfjæran dag
62 «The most abused educational research finding these days is this: the quality of the teacher is the single most important determinant in the learning of the student.» 2012, s. 15
63 Forholdet mellom individ og kollektiv (1) Kvaliteten på lærerens undervisning er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring. Dette innebærer ikke at en skal fokusere på å utvikle og belønne individuelle lærere. Høyt presterende skoler og skolesystem kjennetegnes av at profesjonsgruppa som kollektiv er i kontinuerlig utvikling. Å skape en enda bedre skole er et spørsmål om å utvikle lærernes profesjonelle kapital med utgangspunkt i skolen som organisasjon. En aktiv profesjonsutvikling er avhengig av en kollektivt orientert kompetanseutvikling knyttet til den enkelte arbeidsplass.
64 Forholdet mellom individ og kollektiv (2) Høyt presterende skoler kjennetegnes av at personalet som kollektiv er i kontinuerlig utvikling. Skal man lykkes med å bygge en enda bedre skole er et av de viktigste grepene å utvikle lærernes profesjonalitet med utgangspunkt i skolen som organisasjon.
65 Overfokusering på kompetanseheving Underfokusering på kompetansemobilisering
66 Forholdet mellom individ og kollektiv (3) Det har tradisjonelt ikke vært skoleledernes oppgave å lede undervisningsaktivitetene. Lederne har først og fremst styrt organiseringen rundt undervisningen. Det som ikke blir ledet direkte, blir skjermet mot innsyn, «forstyrringer» og innvirkning utenfra (jf. teori om løst koblede systemer). Dette kan et stykke på vei forklare hvorfor mange endringer i skolen skjer på overordnet nivå uten reell innvirkning på lærernes praksis.
67 Fem dimensjoner for et virkningsfullt lederskap (V. Robinson) v/ Dag Langfjæran dag
68 Robinsons 5 dimensjoner og 3 ledelseskompetanser v/ Dag Langfjæran dag langfjaeran@ks.no
69 Kom nærmere tettere dialog og samarbeid Forvaltningslogikk Læringslogikk Skoleeier Administrativt nivå Skoleeier Administrativt nivå Skolelederne Lærerne Skolelederne Lærerne
70 Fra kommunestyre / fylkesting til klasserom / verksted «If you leave the small municipalities on their own and if you leave them to mere networking, you will not succeed.» Michael Fullan, Oslo
71 Til «Collaborative Work» / «Part of a high performing team» Fra «Individual teacher and leadership quality» / «Isolated individual» v/ Dag Langfjæran dag langfjaeran@ks.no
72 Oppgave: Læringsorientert målstruktur Hvordan vil dere legge opp arbeidet i egen kommune for å lykkes med at ledere og medarbeidere blir kollektivt utviklingsorienterte? deling og refleksjon over pedagogisk praksis slik at profesjonen utvikler ny felles kunnskap og felles standarder / normer? at skolelederne leder og deltar i lærernes læringsprosesser? Metodikk: Individuell refleksjon i 5 minutter prioritere egne momenter Rekkefremlegg i gruppen (korte momenter ett og ett) Spørre hverandre for å få klarhet i hva momentene innebærer Reflektere sammen over hva momentene innebærer Prioritere momentene i gruppen Skriv og tegn på flippoverarket på gruppebordet (ikke på duken) prosessen... fortsetter
73 Oppgave - Dialogkafé del 2: Bordskifter «Bordvert» sitter permanent ved opprinnelig gruppebord «eier» det som er utviklet på sitt gruppebord beskriver det som er utviklet på sitt gruppebord til «de nye» som kommer til bordet De øvrige Sprer seg på andre gruppebord a) Lytter b) Spør c) Foreslår: Tegn og skriv på flipoverarket på gruppebordet Bytte Bytte og tilbake til opprinnelig bord
74 «Ungdomstrinn i utvikling» Systemfokus Skoleeierrollen
75 Fokus på noen få kjernefaktorer (the simple) Felles for individene og gruppene (the complex) Lederskap som initierer læring og framgang for ansatte og skoler Deling og refleksjon Trekke læring ut fra erfaring «Praksis skaper teori» Simplexity Motion Leadership» De få tingene en må gjøre godt for å få resultater Oppsummering av de 3 andre Intensivere interessentenes læring Raskere kvalitetsforbedring Forbedring for alle elevene på alle skolene The Skinny Whole System Reform Hele systemet i fokus Alle skolene Alle elevene Her: Kommunen & Fylkeskommunen Kilder: Michael Fullan 2010, All Systems Go. Michael Fullan 2009, Motion Leadership. The Skinny on Becomming Change Savvy
76 Fokus på noen få kjernefaktorer (the simple) Felles for individene og gruppene (the complex) Enkelhet Felles i det komplekse Ledelse for erfaringsbasert utvikling Lederskap som initierer læring og framgang for ansatte og skoler Deling og refleksjon Trekke læring ut fra erfaring «Praksis skaper teori» De få tingene en må gjøre godt for å få resultater Oppsummering av de 3 andre Intensivere interessentenes læring Raskere kvalitetsforbedring Forbedring for alle elevene på alle skolene Det essensielle Systemfokus Hele systemet i fokus Alle skolene Alle elevene Her: Kommunen & Fylkeskommunen v/ Dag Langfjæran dag langfjaeran@ks.no
77 Skape læringssløyfer i en skolesektor hvor alt henger sammen i et systemisk perspektiv: Etablere lærende møteplasser på alle nivåene, der læring fra ledervandringene på avdelingene deles og reflekteres over i en spørrende kultur for å utvikle ny felles kunnskap. Da kan fortellingene fra praksisfeltet i avdelingene bli kjennetegnet på den reelle skolekvaliteten. Politisk ledelse Rådmannsnivå «Skolesjef» Skolelederteam Rektor m/ skolens lederteam Skoleleder (Avd. team) Medarbeidere / lærere v/ Dag Langfjæran dag langfjaeran@ks.no
78 «Ungdomstrinn i utvikling» SWOT-«lekse» til deltakende skoleeiere og skoleledere til neste samling «Vår kommunes satsing på ungdomstrinnet»
79 Hjemmeoppgave: SWOT Vår skoles / kommunes forutsetninger for å lykkes med u-trinnssatsingen Gjennomfør en fullstendig SWOT på hver ungdomsskole, og deretter på kommunen samlet. Alle relevante parter skal være representert i gruppene.
80 Kommunens plan Et tips til innholdselementer Beskriv hva som skal være de målbare endringene innen juni 2014 for elevene lærerne skoleledelsen kommuneledelsen? Lag «SMARTE» mål Bryt målene ned i delmål Plasser ansvar for hvert delmål Definer milepæler i fremdriften Feire måloppnåelse underveis Evaluer måloppnåelse underveis og til slutt
81 SMARTE-mål virker motiverende i organisasjonen S Spesifiserte (veldefinert / beskriver resultat som skal oppnås) M Målbare (kjennetegn på måloppnåelse og indikator / måleverktøy) A Akseptert av de involverte (felles oppfatning) R Realistiske, men noe å strekke seg etter T Tidsbestemt når målet skal være nådd E Essensielt for organisasjonen Målformuleringer basert på sammenligninger med seg selv, men ikke mot gjennomsnitt som inneholder andres data (f.eks. nasjonale gjennomsnitt) v/ Dag Langfjæran dag langfjaeran@ks.no
82 Ord om endringer «Om du tror du kan eller om du tror du ikke kan, så får du helt rett» «Endring sikrer ikke nødvendigvis framgang, men framgang krever endring.» (Henry Ford) (ukjent) Man trenger ikke være dårlig for å bli bedre Den som slutter å ville bli bedre, slutter å være god (ukjent) (ukjent) v/ Dag Langfjæran dag
«Ungdomstrinn i utvikling» Dag Langfjæran dag.langfjaeran@ks.no
«Ungdomstrinn i utvikling» Dag Langfjæran dag.langfjaeran@ks.no Lærerens undervisning «Lærere som behersker og bruker flere undervisningsmetoder og som åpner for samarbeid og involvering av elevene, har
DetaljerDen Gode Skoleeier i Hedmark og Oppland
Den Gode Skoleeier i Hedmark og Oppland, KS-Konsulent as Skoleeierskap; roller, kvalitet og kvalitetsstrategi Quality Hotel & Resort Hafjell 25. sept. 2014 M. Fullan J. Hattie V. Robinson Knut Roald Gjert
DetaljerSkoleutvikling i praksis fra kommunestyre og fylkesting til klasserom
Skoleutvikling i praksis fra kommunestyre og fylkesting til klasserom Parallellsesjon 6: Om organisasjonsutvikling og å se tiltak i sammenheng Hvordan kan vi utnytte arbeidene til Fullan og Glaze til å
DetaljerKvalitetsvurdering og kvalitetsledelse
Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning Værnes 21. september 2015 Dag Langfjæran dag.langfjaeran@ks.no www.kskonsulent.no
DetaljerKommunene og kvalitetsutvikling i skolen - Aktivt skoleeierskap
Kommunene og kvalitetsutvikling i skolen - Aktivt skoleeierskap UDIRs grunnskolering VK15 Quality Airport hotel Gardermoen 4. november 2014, kl 15.00 17.00 Hva trenger skoleeiere først og fremst av hjelp
DetaljerKommunene og kvalitetsutvikling i skolen - aktivt skoleeierskap
Kommunene og kvalitetsutvikling i skolen - aktivt skoleeierskap UDIRs grunnskolering VK14-4. november 2013, kl 12.30 14.30 Hva trenger skoleeiere først og fremst av hjelp i skoleutviklingsarbeidet og hvordan
DetaljerStåstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen
Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering
DetaljerVefsn 19.11.15 Jørn-Arild Mikkelsen
Vefsn 19.11.15 Jørn-Arild Mikkelsen - Fremmer felles møteplasser for ansatte i din skole elevenes læring? - Hvordan kan møtearenaer i skolen som organisasjon i enda større grad bli en lærings- og utviklingsarena?
DetaljerFYR. Plan - spredning - bærekraft. Fornebu SEF
FYR Plan - spredning - bærekraft Fornebu 12.09. 2013 SEF Dannelse Børs og katedral Mandatet vårt Gi elevene grunnlag for å gjøre gode valg til beste for seg selv og andre både når det gjelder arbeid, medborgerskap
DetaljerKVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG
KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG INFORMASJON FRA HAUGESUND KOMMUNE 22.10.2018 2 DEKOM NORDR AU- representant fra kommunene- hovedtillitsvalgt Prosessmøte med kommunene
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling Pilot Sluttsamling 28.-29.05. 2013 Gardermoen Fra kommunestyre til klasserom Noen momenter U-trinnssatsingen - Pilotavslutning 28.-29.05. 2013 Reformere et helt system Sette fokus
DetaljerStåstedsanalysen. Fra mandat via vurdering til praksis. Tromsø eller. Svein-Erik Fjeld
Ståstedsanalysen eller Fra mandat via vurdering til praksis Tromsø 10.10. 2013 Svein-Erik Fjeld Dannelse Børs og katedral Mandatet vårt Gi elevene grunnlag for å gjøre gode valg til beste for seg selv
DetaljerStåstedsanalysen. Fra mandat via vurdering til praksis eller. Svein-Erik Fjeld
Ståstedsanalysen eller Fra mandat via vurdering til praksis 19.11. 2013 Svein-Erik Fjeld Endring, endring, endring. Vi lever i et avgjørende øyeblikk i utdanningens historie; den verden der lærere utøver
DetaljerKvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning. Marianne Lindheim, KS
Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning Marianne Lindheim, KS Hvem er skoleeier? KS FOU Hvordan lykkes som skoleeier?
Detaljer»Ungdomstrinn i utvikling»
»Ungdomstrinn i utvikling» Fullskalasamling I for skoleeiere og skoleledere 12.-13.06. 2013 Gardermoen »Ungdomstrinn i utvikling» SWOT-analyse 12.-13.06. 2013 Gardermoen Evaluering er en vidensamling,
DetaljerKvalitetsvurdering og kvalitetsledelse
Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning Dag Langfjæran & Jørn-Arild Mikkelsen, KS-Konsulent as Dette foredraget har
Detaljer»Ungdomstrinn i utvikling»
»Ungdomstrinn i utvikling» Fullskalasamling I for skoleeiere og skoleledere 13.-14.06. 2013 Gardermoen »Ungdomstrinn i utvikling» SWOT-analyse 12.-13.06. 2013 Gardermoen Evaluering er en vidensamling,
DetaljerDialogbasert ledelse Kvalitetsutvikling
Dialogbasert Kvalitetsutvikling KS Skoleeierprogram i Østfold 18. oktober 2016 Dag Langfjæran tlf. 41777969 www.kskonsulent.no Tematisk sidenotat Idé 1 Idé 2 Idé 3 Idé 4 Hva er vår viktigste neste utfordring:
DetaljerOrganisasjonsutvikling og Skoleeierrollen
Organisasjonsutvikling og Skoleeierrollen Kommuner som får veiledning av Veilederkorpset 2015 Samling 1: 2. 3. juni 2015 Quality Gardermoen Airport hotel v/ Dag Langfjæran tlf. 41777969 Organisasjonsutvikling
DetaljerSWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov
1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis
DetaljerVurderings- /utviklingskultur i et skoleeier- /skoleleder- og lærerperspektiv. Nord-Trøndelag
Vurderings- /utviklingskultur i et skoleeier- /skoleleder- og lærerperspektiv Nord-Trøndelag 13.05. 2013 Dannelse Børs og katedral Mandatet vårt Gi elevene grunnlag for å gjøre gode valg til beste for
DetaljerOrganisasjonsutvikling og Skoleeierrollen
Organisasjonsutvikling og Skoleeierrollen Kommuner som får veiledning av Veilederkorpset 2014 Samling 1: 13. 14. oktober 2014 Quality Gardermoen Airport hotel v/ Dag Langfjæran tlf. 41777969 Organisasjonsutvikling
DetaljerSkolen er god men hvordan veit vi det? Erling Lien Barlindhaug Avdelingsdirektør, Utdanning
Skolen er god men hvordan veit vi det? Erling Lien Barlindhaug Avdelingsdirektør, Utdanning PISA til besvær PISA utfordringer Norge i verden Forskjeller i skolene Gutter og jenter «Det finns itte lærere
DetaljerStrategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.
Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt
DetaljerOrganisasjonsutvikling og Skoleeierrollen Samling 2
Organisasjonsutvikling og Skoleeierrollen Samling 2 Kommuner som får veiledning av Veilederkorpset 2015 26. 27. januar 2016 Clarion Hotel & Congress Oslo Airport v/ Dag Langfjæran tlf. 41777969 Program
DetaljerRefleksjonsverktøy og prosesser
Refleksjonsverktøy og prosesser Verktøy til hjelp for veilederkorpset utarbeidet av Utdanningsdirektoratet www.udir.no/skoleutvikling 1 Endring skifte av læreplan L-97 vekt på prosesser K-06 vekt på resultat
Detaljer10:30-11:15 Eierne har de noen betydning?
10:30-11:15 Eierne har de noen betydning? 11:30-12:30 Å finne ståstedet og komme seg derifra. Redskaper for ståstedsanalyse og strategier for utvikling v/ Dag Langfjæran dag.langfjaeran@ks.no www.kskonsulent.no
DetaljerFra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering?
Fra teori til praksis Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering? Varaordfører Sven Olsen Haugesund kommune 08.11.2013 informasjon fra Haugesund kommune 1 God vurdering? Hvordan? Skoleeier? Budsjettramme
DetaljerSkolepolitisk dag Nissedal kommune
KVALITET OG SKOLEUTVIKLING Fordi flere kan lære mer 2. september 2013 Skolepolitisk dag Nissedal kommune v/ Dag Langfjæran - 41 777 969 - dag.langfjaeran@ks.no KVALITET OG SKOLEUTVIKLING Skolepolitisk
DetaljerHvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
DetaljerSkolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013
Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser
DetaljerKOMMUNE-/SKOLELEDERSAMLING. Trondheim 6. mai 2015
KOMMUNE-/SKOLELEDERSAMLING Trondheim 6. mai 2015 STÅSTEDSANALYSEN FOR SKOLER MÅL FOR ØKTEN Se analyser i en utviklingssammenheng Forberede arbeidsprosesser i et kollegium Hvordan administrere analysene
DetaljerTellinger og fortellinger; verktøy for kvalitetsvurdering- og utvikling, jf opplæringsloven og F. 2-1
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tellinger og fortellinger; verktøy for kvalitetsvurdering- og utvikling, jf sloven 13-10 og F. 2-1 6. mai 2015 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
DetaljerHvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter
DetaljerVurdering for læring i organisasjonen
Vurdering for læring i organisasjonen Det er viktig at skoleeiere, skoleledere og lærebedrifter (ev opplæringskontor) reflekterer over hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering. På denne
DetaljerRefleksjonsverktøy og prosesser
Refleksjonsverktøy og prosesser Verktøy til hjelp for veilederkorpset utarbeidet av Utdanningsdirektoratet www.udir.no/skoleutvikling 1 Endring skifte av læreplan L-97 vekt på prosesser K-06 vekt på resultat
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014
U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 1 Hvem dokumenterer hva? Rapporter fra NIFU Rapportering to ganger i året fra NTNU Oppsummering fra samlinger Sluttrapport
DetaljerKommunestyrets rolle Hva gode skoleeiere gjør
KVALITET OG GODT SKOLEEIERSKAP 23. april 2013 Fordi flere kan lære mer Kommunestyrets rolle Hva gode skoleeiere gjør v/ Dag Langfjæran - 41 777 969 - dag.langfjaeran@ks.no Utvikling av skoleeierskap NESTE
DetaljerKvalitetsrapport og bruk av informasjon v/dag Langfjæran, KS-Konsulent
Første samling 26.-27. september 2016 Scandic Sunnfjord Hotel, Førde Lokalt ansvar for kvalitetsutvikling i skular og barnehagar Kvalitetsrapport og bruk av informasjon v/dag Langfjæran, KS-Konsulent 27.
DetaljerSkolebasert vurdering og elevenes utbytte.
Skolebasert vurdering og elevenes utbytte. Et praksiseksempel på hvordan man kan jobbe systematisk med kvalitetsvurdering og dialog som verktøy i utviklingen av skolen. 13-10 Forsvarlig system «Kommunen/fylkeskommunen
DetaljerLokale forutsetninger og planarbeid. Ungdomstrinn i utvikling - Pulje 3, første samling Våren 2015
Lokale forutsetninger og planarbeid Ungdomstrinn i utvikling - Pulje 3, første samling Våren 2015 SWOT-analyse (Strengths Weaknesses Opportunities Threats) Norsk skoleutvikling Nokre gjeldandeføringar
DetaljerMIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
DetaljerKvalitetsvurdering: eksempler på verktøy
Kvalitetsvurdering: eksempler på verktøy Jarl Inge Wærness / Conexus Conexus AS Grønland 32 B, 3045 Drammen post@conexus.no www.conexus.no Telefon: 02182 Oppdragsgivere: Utdanningsdirektoratet 18 fylkeskommuner
DetaljerFra vurdering til praktisk utviklingsarbeid. OU for skoleledere VK 14
Fra vurdering til praktisk utviklingsarbeid OU for skoleledere VK 14 131014 Dannelse Børs og katedral Mandatet vårt Gi elevene grunnlag for å gjøre gode valg til beste for seg selv og andre både når det
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerSamling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large
Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar 2012 Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large Målsetting for satsingen Overordnet målsetting er å videreutvikle en vurderingskultur
Detaljer- Strategi for ungdomstrinnet
- Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap
DetaljerBarnehagene som lærende organisasjoner
Fylkesmannen i Vestfold Barnehageforum, fredag 25. april 2014 Barnehagene som lærende organisasjoner Jarlsberg Konferansesenter, Tønsberg v/ Dag Langfjæran dag.langfjæran@ks.no 41 777 969 Hvorfor skal
DetaljerFokus og sammenheng i arbeidet med skoleutvikling lokalt
Prosess Hvordan kan vi utnytte Fullans arbeid til å skape sammenheng og fokus i arbeidet med skoleutvikling lokalt? v/ Dag Langfjæran KS konsulent Erfaringer fra praksisfeltet v/ Severin Roald Ståstedsanalysen
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerUngdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder
Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Velkommen pulje 4! 18 fylker 127 skoleeiere (inkl. 37 private) 245 skoler
DetaljerKommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport
Vår dato: 23.11.2012 Vår referanse: 2012/5682 Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport Dette dokumentet inneholder informasjon om planer og
DetaljerSkoleporten og analyse og prosessverktøy
Skoleporten og analyse og prosessverktøy Ståstedsanalysen Skoleeier- swot Tilstandsrapporten Ekstern vurdering Veilederkorpset 1 Men først noen betraktninger: Var det dette dere trodde at det var? Veilederkorpset
DetaljerNasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis
Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis Møte om eksamen og vurdering i Molde 15.02.13 Hedda Birgitte Huse, seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet Forskning
DetaljerMål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng
Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerSkoleeierskap som fremmer skoleutvikling og profesjonell undervisning. Marlen Faannessen
Skoleeierskap som fremmer skoleutvikling og profesjonell undervisning «Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning» Hvordan aktivt skoleeierskap kan bidra til
DetaljerSkoleeierskap og kvalitetsutvikling
Skoleeierskap og kvalitetsutvikling Forventningsbasert ansvarsstyring og ansvarsdialog Telemark 24.01.2013 Arne Rekdal Olsen spesialrådgiver utdanningsavdelingen KS Spesialrådgiver avdeling Utdanning i
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.
Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter
DetaljerLedelse på alle nivå i Kultur for læring. Hilde Forfang, SePU
Ledelse på alle nivå i Kultur for læring Hilde Forfang, SePU Kultur for læring skal prege alle som arbeider med og i skolen, fra skoleeiere ut til den enkelte lærer. Prosjektet er planlagt slik at pedagogisk
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling - fra mandat via vurdering og praksis til resultat Våren 2014 -Pulje 2, 1. samling Utviklingsarbeid i skolen Å sette i verk / gjennomføre en reform Noen teoretiske / forskningsbaserte
DetaljerSkoleeierskap, kvalitetssystem, system for oppfølging og tilstandsrapporten. Kommuner som får veiledning av Veilederkorpset 2016
Skoleeierskap, kvalitetssystem, system for oppfølging og tilstandsrapporten Kommuner som får veiledning av Veilederkorpset 2016 31. mai 2016 Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen v/ Dag Langfjæran tlf.
DetaljerErfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.
Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete
DetaljerSystemisk kvalitetsarbeid i Sigdalsskolen. Kari Anita Brendskag
Systemisk kvalitetsarbeid i Sigdalsskolen Kari Anita Brendskag Sigdal kommune Sigdal kommune Hvordan kan skoleeier arbeide med systemisk kvalitetarbeid i skolene for å sikre elevenes læringsutbytte? Ole
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. Skolebasert kompetanseutvikling
Ungdomstrinn i utvikling Skolebasert kompetanseutvikling Innhold for dagen: Informasjon SWOT Gallerivandring Spørsmål Mål: gi dere informasjon om ungdomstrinnsatsningen og mulighet for refleksjon. Meld.
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:
Ungdomstrinn i utvikling 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett: Questback 1.samling - oppsummering Delen om organisasjonslæring ved Knut Roald får svært gode tilbakemeldinger Skoleeiere
DetaljerLedelse av læreres læring
Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag
DetaljerPer-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge
Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -
DetaljerKollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15
Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og
DetaljerOppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet
Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Mål for samlingen Felles fokus som utgangspunkt for videre lokalt arbeid: Lokalt arbeid med læreplaner
DetaljerSkoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid. Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang
Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang The glue that binds the effective drivers together (Fullan, 2011) Vektlegging av forbedringsarbeid i skolen
DetaljerVeilederrollen i praksis!
Ungdomstrinn i utvikling Nettverk for utviklingsveiledere Samling 1: 6.-7. februar 2014 Quality Airport Hotel, Gardermoen Veilederrollen i praksis! Jørn-Arild Mikkelsen 17 år som leder i Bergen kommune
DetaljerTid og rom. Erik Nordgreen
Tid og rom. Erik Nordgreen Teamenes oppgaver FAGLIG. 1. Bidra med kunnskap om å utvikle et godt læringsmiljø for elever og voksne. 2. Bistå med å utvikle kollektive arbeidsprosesser. 3. Helhetlig tilnærming
DetaljerVurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017
Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017 Oppdrag: Hva har vi fått til? Hva ville vi gjort annerledes? Veien videre Skolene i Nedre Eiker 3.200 elever 6 barneskoler 3-550 elever 3-200 elever 3 ungdomsskoler
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring
Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving Strategi for ungdomstrinnet 1 Innhold Innledning... 3 Mål og indikatorer...
DetaljerStåstedsanalysen. Vurderings- /utviklingskultur i et skoleeier- /skoleleder- og lærerperspektiv. U-trinn Pilot 28.05. 2013
Ståstedsanalysen Vurderings- /utviklingskultur i et skoleeier- /skoleleder- og lærerperspektiv U-trinn Pilot 28.05. 2013 Evalueringskultur Transparens også for skolen Betydningen av kunnskap som samfunnsskapende
DetaljerBedre læringsmiljø. Fra mandat via vurdering til praksis. Værnes SEF
Bedre læringsmiljø Fra mandat via vurdering til praksis Værnes 17.09. 2013 SEF Skolebasert kompetanseutvikling Nasjonal og internasjonal forskning viser at lærere opplever at egen læring i skolen har
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring
Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving Strategi for ungdomstrinnet 1 Strategi for ungdomstrinnet 1 Forord Forord
DetaljerOrganisasjonsutvikling og Skoleeierrollen
Organisasjonsutvikling og Skoleeierrollen Kommuner som får veiledning av Veilederkorpset 2014 Samling 2: 12. 13. februar 2015 Quality Gardermoen Airport hotel v/ Dag Langfjæran tlf. 41777969 Dag 1: 12.
DetaljerEnhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1
Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter
DetaljerUngdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark
Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Bakgrunn for satsinga * St.meld.22, Stortingsmelding om Ungdomstrinn * Strategi for ungdomstrinn Hva er UiU En nasjonal satsing
Detaljer«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder
«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder 1 «Ungdomstrinn i utvikling» Disposisjon: Innledning: Noen rammer og forskningsfunn
DetaljerUNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014
UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 FORMÅL Formålet med ressurslærersamlingene er at de skal: bidra til at dere som ressurslærere kan støtte og veilede kolleger
DetaljerAnalyseverktøy. Vurderingskultur. Lærende fellesskap. Leveringskultur. Turid S. Mykkeltvedt
Analyseverktøy Vurderingskultur Lærende fellesskap Leveringskultur Turid S. Mykkeltvedt Endring, endring, endring. Vi lever i et avgjørende øyeblikk i utdanningens historie; den verden der lærere utøver
DetaljerSkoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt
Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene
DetaljerAnalyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen
Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling 2013-17.med varig endringsarbeid som mål Analysearbeid, rapporter, læreplaner Udir s definisjon: Hva er skolebasert kompetanseutvikling (SKU)? Skolebasert kompetanseutvikling innebærer
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015
Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring
Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving Strategi for ungdomstrinnet 1 Forord For første gang på 40 år har en regjering
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016
Vurdering for læring Første samling for pulje 7, dag 1 12. mai 2016 Velkommen til pulje 7! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering - Satsingen Vurdering for læring - Nasjonale prøver,
DetaljerDialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet
Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Skolelederdagene 2012 Jorunn Møller og Eli Ottesen Prosjektets formål Å undersøke om det nye styrings- og forvaltningssystemet fungerer i tråd med intensjonene.
DetaljerUngdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle
Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS
DetaljerEnhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1
Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser
DetaljerNasjonal satsing på Vurdering for læring
Nasjonal satsing på Vurdering for læring Oppfølgingskonferanse i Karmøy 2012 Reidunn Aarre Matthiessen og Dag Johannes Sunde Mål for satsingen har vært å legge til rette for at skoleeier, skoler og lærebedrifter
Detaljer