KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap. Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS

Transkript

1 KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS

2 Hovedspørsmålet for barnehage og skoleeiere Får barn og unge i vår kommune og fylkeskommune en god barnehage og grunnopplæring? En opplæring som setter dem i stand til å mestre arbeids- og samfunnsliv og til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode i samtid og en usikker og uforutsigbar framtid?

3 Del 1 Skoleeierprogram i et nasjonalt perspektiv

4 Skoleeierskap for bedre gjennomføring og økt kvalitet i grunnopplæringen 1 19 fylker /347 vdg skoler med elever Varig og forpliktende samarbeid for økt gjennomføring og bedre kvalitet i grunnopplæringen kommuner grunnskoler og elever

5 Hvordan kan «oppveksteierskapet være lærende? Hva gjør vi? Hvorfor gjør vi det? Hvordan gjør vi det? Virker det? Hvorfor (ikke)? Hvem er med og bestemmer om ting virker? Hvordan sikrer vi at vi har gode løsninger på felles utfordringer? Hvordan ansvarliggjøres partene?

6 Konsekvenser for egen eierrolle? Hva må vi gjøre? Hva må vi slutte med? Fremtid Hvordan skal vi gjøre det? Hvor lykkes vi?

7 Hvordan vet vi at skole A og skole B er gode skoler? A B

8 Den gode fellesskolen.

9 Andel på trygde- og stønadsordninger (årskull ferdig med grunnskole i 1999, 24 år i 2007)

10 Del 2 Kan politisk og administrativt nivå være effektive pådrivere for god undervisning?

11 Hva sier Kunnskapsløftet som styringsreform? 2006 Større vektlegging av kvalitet og resultatoppfølging Kapasitetsbygging lokalt var et sentralt mål Bakgrunn i stortingsmelding 30 «Kultur for læring» ( ): «For å kunne bruke denne kunnskapen [NKVS] på en god måte, trenger skolen kompetente lærere og skoleledere, som har positive holdninger til endring og utvikling.»

12 Hva sier OECD 1989: Råd til departementet om «å overveie metoder for å etablere og spre normer for undervisningspraksis på en bedre måte.» 2011: Tre råd for å styrke arbeidet med evaluering og vurdering: Tydeleggjør mål og kriterier for hva som er god kvalitet. Fullfør Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) slik at det framstår som et sammenhengende system. Fortsette å bygge evaluerings- og vurderingskompetanse blant lærere, skoleledere og skoleeiere

13 Del 3 Hva kan være gode innganger for styring og ledelse når kulturer og praksis skal endres?

14 Organisasjonskulturelle trekk i norske skoler Forskning dokumenterer en svak utviklet organisasjonskultur i norsk skole. Det er en tendens til å betrakte den daglige undervisningen og lærernes kompetanseutvikling som den enkeltes ansvar. Hvorvidt man ønsker å gi tilbakemelding og hvordan tilbakemeldingen blir gitt, er i stor grad opp til den enkelte. Den systematiske mangelen på tilbakemeldinger fører dermed til en form for ansvarsfraskrivelse, lite læring på organisasjonsnivå og svak profesjonslæring.

15 Ledelse og kollektive skoler «God ledelse gir bedre lærere» «Det mest misbrukte forskningsresultatet for tiden er: «Kvaliteten til læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring»» (Eirik J. Irgens. Gemini.no ) «Kollektivt ansvar innebærer at lærerne deler erfaringer og kompetanse med hverandre, veileder hverandre, planlegger og evaluerer sammen og reflekterer rundt hva som er god undervisning. Lærerne framstår koordinerte i møte med elevene, og jobber mot samme mål fra samme verdigrunnlag. De spiller på lag med hverandre og spiller hverandre gode.» (ibid) Å dra i samme retning ( Michael Fullan)

16 Nødvendig med mer oppmerksomhet mot kunnskapsprosessene I kunnskapssamfunnet handler tydelig ledelse og styring ikke bare om å formulere mål som de ansatte skal nå, men også om å angi retning, sikre eierskap og få til engasjement til prosessene frem mot målet Et kjennetegn på kunnskapsbedrifter som lykkes er at ledere på alle nivåer deltar aktivt i de prosessene som handler om å utvikle ny kunnskap

17 Læring gjennom grunnutdanning vs arbeidsplassen «Det er på arbeidsplassen man blir arbeidsfolk». Fra kvalifikasjon til profesjon K 4-6 år P 6-40 år Kvalifikasjon=student Profesjonalisering=Lærer

18 Fra novise til profesjonell Sterkt regelstyrt Handler intuitivt. Tenker ikke på regler Nybegynner Avansert begynner Kompetent Dyktig Ekspert The skill model - Dreyfus

19 Del 4 Hvor er de største utfordringene på politisk, administrativt og faglig nivå?

20 Vi vet at vi ikke kan...forkynne oss til kvalitet..kjefte oss til kvalitet..informere oss til kvalitet

21 Kjennetegn på eierstyring som bidrar til bedre gjennomføring og økt kvalitet Tillitsbyggende Åpen Systematisk Kunnskapsbasert Resultat- og læringsrelatert Kapasitetsbyggende Forventningsbasert

22 Lykke til