Fylkesmannen i Telemark Desentralisert ordning

Transkript

1 Desentralisert ordning FM kontaktmøte høst

2 Kompetanse for utvikling Kunnskapsløftet Fra ord til handling Ny GIV Ungdomstrinn i utvikling FYR De nasjonale satsingene som er gjennomført i de siste årene, er godt begrunnet, men de er ulikt bygget opp og har ulike temaer. Det er ofte forventet at skolen skal arbeide med flere satsinger samtidig. For en kommune, en fylkeskommune eller en skole kan det være vanskelig å se sammenhengen mellom satsingene og å prioritere hva det er viktig å delta på. 2

3 3

4 Desentralisert ordning Hensikten med satsingen: Gjennom deltakelse i denne ordningen skal skolene settes i stand til å jobbe lokalt med å mestre analyse og tolking av egen praksis, forstå videre utviklingsbehov, sette hensiktsmessige tiltak og koble ny praksis med nåværende praksis på måter som får effekt i læringsarbeidet. 4

5 Sektormålene Elevene skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø Elevene skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha god faglig kompetanse Flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring 5

6 Desentralisert ordning Langsiktig Aksjonsrettet Skole/arbeidsplassbasert Dere har god tid 6

7 Det langsiktige arbeidet Fra sektorbygging til kvalitetsutvikling et kontinuerlig arbeid uten sluttpunkt Med overgang til kvalitetsutvikling som hovedmål for den nasjonale utdanningspolitikken må imidlertid kommunene igjen innta den sentrale rollen i utviklingen av skolen. For at den nye modellen for kompetanseutvikling skal bli vellykket, er det avgjørende at universiteter og høyskoler er med på å diskutere kompetansebehov, gir råd om aktuelle tiltak og leverer innholdet i tiltakene. I den nye kompetansemodellen skal midlene brukes på en måte som styrker samarbeidet mellom universitets- og høyskolen og skolen s14 Velfungerende profesjonsfellesskap er avgjørende for at læreren skal kunne utvikle undervisningspraksisen sin gjennom hele yrkeskarrieren. Det er først når det profesjonelle samarbeidet er orientert mot å utvikle undervisningen at det får betydning for elevenes læringsutbytte. Lærerrollen bør utvikles innenfra. 7

8 May Britt Postholm 8

9 Store saker å jobbe med framover Overordnet del Skolens «grunnlov» Fagfornyelsen Det nye kompetansebegrepet Implementering av Kapittel 9 A Bredde og dybde for å få en helhetlig forståelse av faget Demokrati og medborgerskap Bærekraftig utvikling Folkehelse og livsmestring Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget 9

10 10

11 Skolebasert kompetanseutvikling Refleksjon Evaluering Konsolidering Beslutning Inspirasjon Inspirere = puste liv i Motivere = sette noe i bevegelse Deling Refleksjon Aksjon Utprøving Aksjon Utforme ny modell Gjennomgå ny modell 11

12 Skolebasert kompetanseutvikling 12

13 Fra Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen Det er lærere, skoleledere og skoleeiere som skal ha hovedrollen med å utvikle kvaliteten i skolen. Profesjonen, både skoleledere og lærere, skal ha en aktiv rolle i å definere behov og vurdere hvilke kompetansetiltak som skal gjennomføres. Velfungerende profesjonsfellesskap er avgjørende for at læreren skal kunne utvikle undervisningspraksisen sin gjennom hele yrkeskarrieren. Det er først når det profesjonelle samarbeidet er orientert mot å utvikle undervisningen at det får betydning for elevenes læringsutbytte. 13

14 Desentralisert ordning for kompetanseutvikling May Britt Postholm 14

15 UH-sektor Målet er at barnehager, skoler, kommuner og fylkeskommuner, gjennom samarbeid med universiteter og høgskoler, skal ta ansvar for og ha handlingsrom til å drive kvalitetsutvikling lokalt. Lærerutdanningen (GLU og BLU) skal knyttes tettere til praksis Fylkesmannen legger til rette for effektive og målrettede samarbeid, der representanter for kommunen, skoler, lærere og lærerutdanningene analyserer, prioriterer og planlegger kompetanseutviklingstiltakene for en lengre periode. 15