Eit skråblikk. utdanningssektoren. Flesland Svein-Erik Fjeld Læring og vekst

Transkript

1 Eit skråblikk på utdanningssektoren Flesland

2 Skolen som kompleks organisasjon «( ) skolen er den mest komplekse organisasjonen som fins. Per Dalin & Hans Gunter Rolff (1991) «Kanskje pedagogikk verkeleg er ( ) den vanskelegaste vitskapen av dei alle (..)» Steinar Bøyum, UiB, Nytt norsk tidsskrift, nr

3

4 Endring, endring Vi lever i et avgjørende øyeblikk i utdanningens historie; den verden der lærere utøver sin virksomhet er under dyptgripende forandring ( ). Fra Andy Hargreaves: Læring og undervisning i kunnskapssamfunnet Utdanning i en utrygg tid Abstrakt forlag 2004 ISBN

5 Danning Børs og katedral Mandatet vårt Gje elevane grunnlag for å gjere gode val til beste for seg sjølve og andre både når det gjeld arbeid, medborgarskap og privatliv

6 Kultur for læring

7 «( ) å fostre til menneskelighet for et samfunn i utvikling» (Den generelle læreplanen) «Hvis vi sier oss tilfreds med at norske elever gjør det bra i de internasjonale PISAtestene, da krever vi mindre av skolen enn vi bør. Da har vi arkivert formålsparagrafen og den generelle læreplanen i skuffen for innholdsløse festtaler.» Inge Eidsvåg, Forfatter og foredragsholder, gjestelærer ved Nansenskolen Utdanning nr

8

9 Omsorg norsk skoles grunnleggende verdi.. Travis Rudolph i aksjon for Florida Seminoles. Kan jeg sitte her?, spurte fotballsternen Travis Rudolph da ha så skoleleven Bo Paske spiste lunsj alene. Kilde: Aftenposten, Kilde: Aftenposten

10

11 Den pedagogiske fordringen Mennesket er født i avmektighet og er derfor henvist til den andre Den mest fundamentale formuleringen av den pedagogiske ide er stadig vekk at den gir stemme til forestillingen om et krav, nemlig: Du må medvirke til å avhjelpe den andres avmektighet, for den andres avmakt er din avmakt Solidaritet med den andres avmakt handler først som sist om å forholde seg til sin egen gjennomføring Å handle pedagogisk dreier seg om å gjøre den andre mindre avmektig Per Arneberg og Bjørn Overland (red.): PEDAGOGIKK Mangfold og muligheter (s ), N.W.Damm&Søn (2003)

12 Makt Sentralisering Lukka målstyring Testar Sluttresultat Ekstern vurdering Kontroll Utvikling Desentralisering Open målstyring Prosess Refleksjon Intern vurdering Tillit

13 Skulen ein dilemmakultur Det målbare vs det ikkje målbare Det kvantitative vs det som må tolkast Utdanning som investering vs utdanning som omsorg Det rutineprega vs det nyskapande og eksperimentelle Det planlagde vs det uventa Kva vil skje hvis.?

14 John Hattie-feber i norsk skole. (ingen skolepolitisk fasit eller en oppskrift) Men «Vi har igjen fått styrket antakelsen at vi ikke kan endre skolen ved å tilføre ressurser på enkeltomåder eller ved manipulering av enkeltvariabler (som pedagogisk metode, som lærerutdanning, som klassestørrelsen osv.) Kjell Skogen, prof. emeritus, UiO, Bedre skole )

15

16 Det hyperkomplekse samfund Det lærende samfund (Lars Qvortrup 2001) (...) kompleksitetsutfordringen er ikke en kamp, der en gang for alle kan vindes. (...) Derfor er målet ikke den totale kontrol. Men den midlertidige balanse.

17 Feile vs rette utviklingsdrivere

18 Barnehage- og skuleeigarprogrammet Utvikling Utviklande styringsdialog Gode oppvekstvilkår Den gode barnehageog skuleeigar Eigarstyring Strukturell samhandling

19 One size doesn t fit all Nye forventninger kan bare virkeliggjøres i den enkelte skole. ( ) Standardløsninger er dømt til å feile. Dalin/Rolff -91

20 Skuleeigar

21 - Skoleleders innflytelse på skolens læringsmiljø er relativt godt dokumentert i internasjonal forskning. - ( ) - (...) jo mer ledere fokuserer på sine relasjoner, sitt pedagogiske arbeid og sin egen læring knyttet til skolens kjernevirksomhet som omfatter undervisning og læring, jo større er deres innflytelse på elevenes læringsresultat. Skoleledere som fanebærere

22

23

24 Mot en profesjonell skole Kollektiv kapasitet Gjeldende ideelle føringer i norsk skoleutvikling 2017 * Tiltakene skal ha elevenes læring og vekst som endemål * Få, prioriterte mål * Langsiktighet * Sammenheng og samspill mellom alle aktørene i sektoren * Sammenheng mellom de aktuelle tiltakene * Støtte framfor tilsyn / kontroll * Bruk av forskning, indikatorer og data * Aktive skoleeiere og støttende strukturer * Skolene som lærende organisasjoner * Styrking av skoleledelse * Styrking av lærernes individuelle og kollektive kompetanse * Spredning av god praksis * Nettverk * Skolebasert kompetanseutvikling * Veiledning eksternt og kollegabasert

25 Kilde: Helland / L. With / Mausethagen / Alecu Lærernes status, Bedre skole nr 2, 2016

26 Human Capital Index 2017 According to the newly released Human Capital Report 2017, Norway has been ranked the best-performing country in the world when it comes to the training and education of its population.

27 Katedral - Læring og vekst Skolen er samfunnets siste store sjanse for et bedre liv for alle. Det er derfor jeg oppfatter skolen som byens og bygdas viktigste fysiske og psykiske helsestasjon. (Guttorm Fløistad 1996)

28