TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim

Transkript

1 TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2016 Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim 1

2 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Fakta om skolen Elever og ansatte Elevenes forutsetninger Spesialundervisning Læringsmiljø Læringsresultater Nasjonale prøver Avgivertall Skoleutvikling SFO Veiledning og samarbeid med PIT, og litt om de fysiske forhold Vedlegg 1 Elevundersøkelsen

3 1 Sammendrag Tilstandsrapporten for Kroer skole er laget for å vise resultater og utviklingsarbeid for 2016, og konkretiserer hvordan skolen har arbeidet for å nå lokale mål. Felles kommunal plan for pedagogisk utvikling er en overordnet plan som ligger til grunn for skolens lokale mål og tiltak. Denne rapporten om skolen er en oppsummering og analyse av ressursbruk, læringsresultater, læringsmiljø, og utviklingsarbeid i Elevundersøkelsen 2016 viser mange gode resultater. Skolen jobber aktivt for å fremme et godt psykososialt skolemiljø. Årets resultater på nasjonale prøver er svake. Annen kartlegging viser at elevene presterer bedre enn det de klarte å vise på nasjonale prøver. Vi har likevel satt i gang tiltak, spesielt på lesing, for å sikre fortsatt fremgang. Utviklingsarbeidet på Kroer skole knytter seg til satsningen «Synlig læring», med fokus på felles forståelse av gode vurderingsformer, lesing i alle fag og sosial kompetanse. 3

4 2 Fakta om skolen 2.1 Elever og ansatte Indikator og nøkkeltall Antall elever Årsverk for undervisningspersonale 8,9 10,3 9,6 12,9 12,3 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning , ,8 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet, og baserer seg på skolens årlige GSI-rapportering. 2.2 Elevenes forutsetninger Foreldrenes utdanningsnivå er lavt i forhold til gjennomsnittet i Ås kommune og nasjonen. 2.3 Spesialundervisning Andel elever som får spesialundervisning trinn , trinn ,4 Tallene er hentet fra Skoleporten/Utdanningsdirektoratet, og baserer seg på skolens årlige GSI-rapportering 18,6 Skolens egenvurdering Antall elever som får spesialundervisning har økt. Skolen har flere elever som trenger % oppdekking av assistent og spesialpedagog. Dette utfordrer økonomien vår, og vil fortsatt gjøre det i overskuelig framtid. Vi har også grupper av elever på trinn som får spesialundervisning. I tillegg har vi en liten gruppe elever på som får timer til særskilt språkopplæring. Skolen bruker store ressurser på spesialundervisning, og er rask med å sette inn tiltak når vi får barn med enkeltvedtak. Disse barna blir imidlertid stående, i ganske mange tilfeller, med enkeltvedtak om spesialundervisning i mange år. Vi har et økende antall barn med vedtak om spesialundervisning, og økende omfang. Veien videre Kroer skole har et samarbeid med PPS ved PIT- teamet i forhold til elever med vansker innen autismespekteret. Assistentene har fått satt av en time hver uke til samarbeid og erfaringsdeling, og de får veiledning fra PIT. Dette opplever de som veldig nyttig, og det fører til økt kompetanse i personalet. Vi må se på organiseringen av spesialundervisningen for å se om vi kan utnytte ressursene bedre. Vi har veldig mange elever med IOP, og samtidig som vi ivaretar de individuelle opplæringsbehovene må vi se om vi kan gjøre det mer effektivt. Vi kommer til å ha mange elever som trenger 100 % oppdekking av assistent og spesialpedagog i mange år fremover, det vil derfor være vedvarende økonomisk vanskelig uten tilførsel av ekstra midler. 4

5 3 Læringsmiljø Gjennom Elevundersøkelsen gis elevene årlig mulighet til å si sin mening om blant trivsel, støtte fra lærerne, motivasjon og mestring, arbeidsro, faglige utfordringer og mobbing på skolen. Dette er viktig informasjon om skolen som skal bidra til et bedre læringsmiljø for elevene. Elevundersøkelsen gjennomføres hvert år for trinn på Kroer skole. Vedlagt ligger de offentlige resultatene for 7. trinn for 2016/17. Ytterligere tallmateriale fra Elevundersøkelsen ligger åpent på Elevene på trinn melder om stor grad av trivsel. Vi har små grupper, så om en elev melder om dårlig trivsel så gir det store utslag på statistikken. Det som meldes om er saker vi vet om, og har tiltak på. Det at vi har små klasser gir oss god oversikt over elevene, og mulighet til å være raskt inne med vedtak og sette i gang tiltak. Det jobbes systematisk og kontinuerlig med klassemiljø ut i fra skolens handlingsplan mot mobbing, og skolens plan for arbeid med sosial kompetanse følges gjennom året. Vi har Solsamlinger hvor hele skolen samles for å starte på et nytt tema hver 6. uke. Det er tema som empati, selvhevdelse, selvkontroll, ansvarlighet, samarbeid og gode arbeidsvaner. Temaet jobbes videre med på alle trinn i perioden mellom Solsamlingene, og de voksne veileder i forhold til tema på situasjoner i friminuttene også. Resultatene viser fremgang fra i fjor på at elevene opplever støtte fra lærer, støtte hjemmefra og at skolen har felles regler. Vi har også god fremgang på vurdering for læring. Dette har vært et satsingsområde i utviklingsarbeidet på skolen. Vi har en tilbakegang på trivsel, og på faglige utfordringer. De er særlig jentene som opplever at de ikke har nok faglige utfordringer. Elevene på 7. trinn opplever langt høyere grad av arbeidsro enn gjennomsnittet i Norge, men lavere enn nasjonalt gjennomsnitt på om de får nok faglige utfordringer. Jentene skårer noe høyere på støtte fra lærerne, og litt lavere på forventninger og støtte hjemmefra. Jentene opplever høyere grad av arbeidsro, og skårer lavere på at de får nok utfordringer. Skolens egenvurdering Kroer skoles praksis med å forberede elevene før elevundersøkelsen er blitt mer lik på trinnene. Lærerne går igjennom deler av elevundersøkelsen og avklarer hva de legger i ulike spørsmål og begrep i undersøkelsen. Skolens ledelse har i økende grad tatt i bruk resultatene fra Elevundersøkelsen for videre prosessarbeid med skolens personal. Dette for å skape en felles refleksjon over hva som er bra, hva som ikke er bra, og hvorfor. Skolen har ulik praksis rundt hvordan resultatene jobbes videre med i den enkelte klasse. Vi er fornøyd med at elevene svarer på stor grad av trivsel, lite mobbing, og lite mobbing på sosiale medier. Når elevene trives i et trygt miljø, er det gode forutsetninger for læring. Veien videre Kroer skole har utarbeidet felles rutiner for forberedelser, gjennomføring og etterarbeid av Elevundersøkelsen for å sikre en mest mulig lik praksis på skolen. Kroer skole ønsker at resultatene skal være et tallmateriale sammen med andre opplysninger skal hjelpe oss i det videre arbeidet med læringsmiljøet og tilpasset opplæring. For en skole med så få elever på hvert trinn er det viktig å alltid se resultatene sammen med annen informasjon vi har. En enkelt elevs svar gir store utslag hos oss. 5

6 4 Læringsresultater 4.1 Nasjonale prøver Nasjonale prøver på 5. trinn måler den kompetansen eleven har tilegnet seg på trinn. Kroer skole er på grunn av små trinn sårbar for enkeltprestasjoner. Derfor vil det være en usikkerhet knyttet til gjennomsnittet, og hva det forteller oss. Det blir ikke riktig å ha for stort fokus på å sammenligne Kroer skole med de andre skolene i Ås kommune, men viktig for oss å se resultatene fra nasjonale prøver i sammenheng med annen informasjon om skolen. Vi hadde ingen elever med fritak fra nasjonale prøver. Fra 2014 er gjennomsnittet fastsatt til 50 skalapoeng (nasjonalt nivå) både i engelsk, lesing og regning 1. Kroer skole ligger likt med Ås kommune og det nasjonale snittet i regning. I lesing og engelsk ligger Kroer skole betydelig lavere enn snittet i Ås kommune. Vi har for mange elever på mestringsnivå 1. Fordeling på mestringsnivå sortert på fag er vedlagt. Vi ser at vi har hatt en tilbakegang fra i fjor på lesing og engelsk. Resultater fra skoler, kommuner og fylker ligger åpent på 1 Skala for visning av resultater på nasjonale prøver er endret fra Det er derfor ikke mulig å sammenligne resultatene med 2013 eller tidligere år. 6

7 4.2 Avgivertall For Kroer skole er det få elever avgivertallene baserer seg på. Det er likevel hyggelig at de både i engelsk, lesing og regning ligger over snittet for nasjonen. Skolens egenvurdering Årets resultater er svake. Vi har også andre kartlegginger av eleven, og vi har satt inn tiltak for å jobbe med leseferdighetene på trinnet. Små trinn gjør at det er vanskelig å si noe om skolens resultater sier noe om Kroer skole generelt generelt, men da lesing er en nøkkelferdighet er det spesielt viktig å jobbe for at alle elevene blir kompetente lesere. Vi har derfor jobbet med lesing i alle fag på alle trinn etter at vi fikk resultatene på nasjonale prøver. Veien videre Det skal utarbeides felles rutiner på skolen for forberedelse, gjennomføring og etterarbeid av nasjonale prøver. Vi skal mer systematisk bruke veiledningsmaterialet til de nasjonale prøvene, samt analyseverktøyet i PAS for å tilpasse opplæringen og sikre at elevene får de faglige utfordringene de skal, og at elevene tilegner seg tilstrekkelige leseferdigheter. For å heve engelskresultatene på 5. og 8. trinn har Ås kommune lagt om fag- og timefordelingen og styrket engelskfaget med 40 årstimer på trinn. Lærerne på mellomtrinnet skal gjennomføre årlig de nasjonale prøvene i engelsk på 8. trinn, for å sikre at de kjenner det faglige nivået som forventes av elevene når de begynner på ungdomsskolen. Vi har en lærer som startet videreutdanning i engelsk høsten Skoleutvikling Synlig læring Målet for utviklingsarbeidet ved Kroer skole er at elevene forstår og kan gjøre rede for hva de lærer, hvordan de ligger an, og hva som er neste steg. Et annet mål er at elevene skal kunne tolke vurderingsresultater og handle ut fra denne forståelsen. Dette fordrer at vi jobber med å utvikle elevenes bevissthet om sammenhengen mellom vurdering og læring, og at lærere og elever utvikler et felles språk om læring. For lærerne handler dette om å videreutvikle sin vurderingspraksis. Vi har gjort dette gjennom felles teori om vurdering for læring, brukt ressursene som ligger på udir.no om vurdering, og gjennom erfaringsdeling. Vi har jobbet med kompetanseheving i personalet gjennom erfaringsdeling og videreutvikling av praksis med vurdering. Dette har vi blant annet gjort gjennom arbeid med dialogkafeer. I siste halvdel av året har vi også jobbet med lesing i alle fag. Dette kom til som et resultat av svake resultater på nasjonale prøver. Vi har sett på hva vi har av ressurser på skolen, og delt erfaringer og ideer for leseopplæring. Dette vil fortsatt være fokus inn i Dette arbeidet tar vi med inn i jobbing med «Den gode timen på Kroer», som vil være utviklingsarbeid på Kroer skole i

8 Skolens egenvurdering Vi har funnet en god form på utviklingsarbeidet. Det har vært et mål å få til kompetanseutvikling mellom lærerne, og det skjer nå. Vi jobber videre med tema som kom fram i Ståstedsanalysen, det er derfor noe alle lærere på skolen har et eierforhold til. Veien videre Vi skal jobbe videre med utviklingsarbeidet vårt i lesing og vurdering i 2017 også. På Kroer skole er det bare en lærer på hvert trinn+ faglærere. Det vil derfor fortsatt være viktig å legge til rette for samarbeid og erfaringsdeling, samt utvikling av kompetanse i profesjonelle fellesskap i den tiden vi har avsatt til fellestid. Vi skal fortsatt bruke PULS til å trekke inn resultater av kartlegginger og undersøkelser for å gi retning til utviklingsarbeidet. 6 SFO Kroer Sfo har ca 60 barn, 12 fra Bjørnebekk. Skolen har en egen lokal trivselsundersøkelse for elevene på trinn. Der blir de også spurt om trivsel på Sfo. Årets undersøkelse viser stor grad av trivsel på Kroer Sfo. De ansatte har hatt et utviklingsarbeid hvor de har laget en teamkontrakt som tar for seg roller, ansvarsfordeling, rutiner og myndighetsfordeling innenfor rollene. Barna på Kroer Sfo skal oppleve trygghet og møte voksne som viser dem respekt. I likhet med i skoletiden, har de voksne felles holdninger og følger felles regler og rutiner ovenfor barna. Vi legger vekt på at maten på Kroer sfo skal være variert og sunn. Vi har to-tre varme måltider pr uke og i tillegg blir det servert frukt og/eller grønnsaker hver dag. 7 Veiledning og samarbeid med PIT, og litt om de fysiske forhold. Kroer skole har et godt samarbeid med PPS/ PIT. Vi har flere barn med spesielle behov, og har fått veiledning fra PIT for å kunne jobbe best mulig med den enkelte. Dette har vært nyttig kompetanseheving for de ansatte. Vi har klart å lage et ukentlig møtepunkt for assistentene som jobber med elever med lignende utfordringer. Her deler de erfaringer, og får komme med ønsker om tema for veiledning fra PIT, og også observasjon ved behov. Dette tror vi er et viktig tiltak for ansatte som står i krevende og ofte ensomme jobber. Kroer skole er preget av et etterslep på vedlikehold. I løpet av året er Gamlestua pusset opp utvendig, og den er blitt veldig fin. Når det gjelder skolekjøkkenet, gymgarderobene og elevtoalettene i Huset og Låven er disse modne for oppgradering. 8

9 Vedlegg 1 Elevundersøkelsen 9