INKLUDERENDE BARNEHAGE- OG SKOLEMILJØ, SAMLINGSBASERT TILBUD

Transkript

1 INKLUDERENDE BARNEHAGE- OG SKOLEMILJØ, SAMLINGSBASERT TILBUD Underveisevaluering pulje 2 - skole udir.no

2 Sammendrag Det samlingsbaserte tilbudet «Inkluderende barnehage- og skolemiljø» er for barnehager og skoler som ønsker å jobbe med trygge og gode barnehage- og skolemiljø. De som deltar er med på felles nasjonale og fylkesvise samlinger, utviklingsarbeid på egen arbeidsplass, lærende nettverk og får støtte til en lokal ressursperson. Kompetanseutviklingen skal styrke barnehagers, skolers og eieres kompetanse i å skape og opprettholde gode barnehage- og skolemiljø, og forebygge, avdekke og håndtere mobbing og andre krenkelser. Tilbudet skal styrke regelverkskompetansen og den pedagogiske kompetansen til barnehager, skoler, eiere og barnehagemyndigheter, samt kompetanse i å drive kvalitetsutvikling lokalt. Utdanningsdirektoratet har oppsummert erfaringene fra underveisevalueringen fra pulje 2 ved hjelp av spørreskjema til skoleeier og fylkesmennene. Evalueringen tyder på at kompetanseutviklingen har kommet godt i gang i flere av kommunene og at mange allerede har sett tegn til forbedring av praksis. Analyseprosessen i forkant, planen for arbeidet og involveringen av alle ansatte evalueres som god, selv om noen melder om utfordringer knyttet til disse områdene. Involvering av elever og foreldre ser ut til å være en større utfordring. Fylkesmennene har oppsummert erfaringene fra oppstartarbeidet basert på tilbakemeldingene fra kommunene. Tre hovedområder trekkes frem: forberedelser og oppstart av kompetanseutviklingen, forankring ute i skolene, samt å få satt av nok tid på skolene til å skape et godt grunnlag blant personalet for utviklingsarbeidet. Skolenes hovedmål for kompetanseutviklingen kan kategoriseres i to grupper. Målene rettes mot kompetanseheving for personalet, samt å utvikle trygge, gode og inkluderende skolemiljø der elever opplever seg anerkjent og betydningsfulle. Skolene ser flere tegn til forbedring. Fokuset på systematisk arbeid over noe tid gir positive endringer. Flere beskriver en økning i kompetanse om skolemiljø. Personalet har utviklet større bevissthet rundt og fokus på inkludering med felles verdier, holdninger og handlinger. Tid pekes ut som en hovedutfordring fra de fleste kommunene. Dette gjelder tid til å jobbe kollektivt og tid til fordypning, samt å finne felles møtepunkter for samarbeid. I tillegg beskrives utfordringer med å involvere, skape felles forståelse for og forankre utviklingsarbeidet hos alle ansatte. Andre utfordringer handler om å få på plass ressursperson tidlig i kompetanseutviklingen, omsette teori til praksis og involvering. Kommunene ble bedt om å beskrive hva som har vært mest vellykket hittil i utviklingsarbeidet. Her nevner flere et tettere og styrket samarbeid mellom barnehage og skole, fokus på hele løpet og tidlig innsats. Fagsamlinger både på nasjonalt og regionalt nivå trekkes frem, sammen med godt arbeid på enhetene med blant annet refleksjon og erfaringsutveksling støttet opp av teori og forskning. Lokal ressursperson som bidragsyter løftes også frem. Kommunene har gitt tilbakemelding på virkemidlene i kompetanseutviklingen. Både de nasjonale og de regionale samlingene oppleves å ha gitt en merverdi. Samlingene er relevante udir.no 2/15

3 og gir et godt faglig utbytte. At regionale samlinger er utarbeidet i samarbeid med ressurspersonene og utfra kommunenes behov oppleves positivt. Flere kommuner har gode erfaringer med bruk av de nettbaserte ressursene og mener dette er viktig for utviklingsarbeidet. Særlig nevnes filmer av innleggene på de nasjonale samlingene som videre brukes på skolene med tilhørende refleksjonsoppgaver. Mange har organisert felles nettverk for barnehage og skole, og det vises til ulike måter disse nettverkene er satt sammen på. Felles for nettverkene er at de i nokså stor grad gir merverdi. Noen kommuner trekker frem egne nettverk for ledere som viktig. Bruk av ressurspersonen er et annet virkemiddel som gir en stor merverdi til utviklingsarbeidet. Selv om evalueringen viser at de brukes noe ulikt, er de viktige bidragsytere i utarbeiding av planer og sikring av framdrift i utviklingsarbeidet. Samtidig fungerer de som bindeledd mellom embetene, skoleeier og skoleledere. I tillegg har de en stor rolle med å lede og gi innhold til det lokale arbeidet. Skoleeierne har gitt råd til direktoratet og fylkesmennene for det videre arbeidet med tilbudet. Disse handler om samarbeidet mellom ulike aktører, samt innholdet og strukturen i kompetanseutviklingen. Datagrunnlag Oppsummeringen baserer seg på to spørreskjema fra Utdanningsdirektoratet til deltakende skoleeiere og fylkesmenn. Det er 46 svar av totalt 52 skoleeiere. Av disse er 4 svar fra skoleledernivå. Utdanningsdirektoratet har presisert at det er viktig at skoleeier i forkant av evalueringen er i dialog med ressurspersonene og skolene som er involvert i kompetanseutviklingen for å kunne gi mest mulig utfyllende svar. Vi legger derfor til grunn at skoleeier har evaluert på bakgrunn av dialog med relevante personer. Svarene på de lukkede spørsmålene med svaralternativ til skoleeier er presentert som figurer med tekst. Svarene på de åpne spørsmålene med fritekst til skoleeier er først oppsummert og vurdert av fylkesmennene og deretter oppsummert og kommentert av Utdanningsdirektoratet. Disse svarene er svært ulike både i form og omfang. Noen fylkesmenn har gjengitt skoleeiers svar direkte, mens andre har oppsummert med egne formuleringer. De åpne svarene har derfor i liten grad blitt sammenlignet på tvers av fylker. De har også i liten grad blitt «vektet» eller vurdert etter hvor mye «styrke» som ligger i dem, altså hvor langt eller hvor godt fylkesmennene mener at skolene og/eller skoleeier har kommet i prosessen. Utdanningsdirektoratet har valgt å presentere de åpne svarene som utvalgte eksempler på hva skoleeierne og fylkesmennene har erfart, og hva de fremhever og vektlegger i kompetanseutviklingen. udir.no 3/15

4 1. Oppstarten av utviklingsarbeidet 1.1 Analyseprosessen Skoleeierne ble spurt om i hvilken grad skolene er fornøyd med analyseprosessen i forkant av utviklingsarbeidet. 52 prosent svarer at skolene i «svært stor grad», eller «i stor grad» er fornøyd med analyseprosessen i forkant. 18 prosent svarer «i varierende grad» og til sammen 9 prosent svarer «i liten grad» eller «ikke i det hele tatt» Medskapning og involvering Skoleeierne ble spurt om skolene har lykkes med å involvere de ansatte i planleggingen av utviklingsarbeidet. 44 prosent svarer at skolene har lykkes «i svært stor grad» eller «i stor grad». 48 prosent svarer «i varierende grad», mens 4 prosent oppgir «i liten grad». Til sammen 4 prosent svarer «ikke i det hele tatt» eller «ikke angitt» Plan for utviklingsarbeidet Som deltaker i IBS blir kommunene bedt om å lage en plan for arbeidet i sin kommune. Hver enkelt skole oppfordres også til å lage sin egen plan for dette arbeidet. Skoleeierne ble purt om i hvilken grad skolene opplever planen som et godt verktøy i kompetanseutviklingen. udir.no 4/15

5 72 prosent av skoleeierne svarer at skolene «i svært stor grad» eller «i stor grad» opplever planen som et godt verktøy. 26 prosent svarer «i varierende grad», mens ingen svarer «i liten grad» eller at planen ikke har vært et godt verktøy i det hele tatt. 2 prosent har ikke angitt svar. Direktoratet la ikke til rette for at skoleeier kunne kommentere dette spørsmålet og vi vet derfor ikke om det er kommunens plan eller skolens egen plan som legges til grunn i disse svarene Foreldreinvolvering Skoleeierne ble spurt om i hvilken grad skolene har involvert foreldrene i utviklingsarbeidet. 2 prosent svarer at skolene har lykkes med å involvere foreldrene «i svært stor grad», mens 7 prosent «i stor grad». 61 prosent svarer «i varierende grad», mens 28 prosent svarer «i liten grad». Ingen oppgir at de ikke har involvert foreldrene i det hele tatt. 2 prosent har ikke angitt svar Elevinvolvering Skoleeierne ble spurt om i hvilken grad skolene har involvert elevene i utviklingsarbeidet. udir.no 5/15

6 2 prosent av skolene har lykkes med å involvere elevene «i svært stor grad», mens 28 prosent svarer «i stor grad». 57 prosent sier de har lykkes med dette «i varierende grad», og 11 prosent «i liten grad». Ingen svarer «ikke i det hele tatt», og 2 prosent har ikke angitt svar. Graden av foreldre- og elevinvolvering sammenlignet, viser at skolene så langt har lykkes noe bedre i å involvere elevene. Likevel fremstår foreldre- og elevinvolvering som et område med stort forbedringspotensial Interne samarbeidsstrukturer Skoleeierne ble spurt om i hvilken grad det er etablert gode strukturer for det interne samarbeidet i kommunen. Til sammen 65 prosent svarer at det «i svært stor grad» eller «i stor grad» er etablert gode strukturer for samarbeidet internt i kommunen. 22 prosent svarer «i varierende grad», mens 7 prosent «i liten grad». 2 prosent svarer «ikke i det hele tatt», og 4 prosent har ikke svart på spørsmålet. Fylkesmennene ble bedt om å oppsummere og gi eksempler på erfaringer med oppstartsarbeidet ute i kommunene: Forberedelser og oppstart Fylkesmennenes oppsummering viser variasjon i kommunenes opplevelse av oppstarten av kompetanseutviklingen. Mens noen kommuner opplevde å få tidlig og god informasjon i starten, og dermed økt interesse og engasjement i personalet, melder andre at oppstarten var hektisk og preget av at de fikk for lite informasjon og det tok tid udir.no 6/15

7 før de fikk klarhet i hva kompetanseutviklingen gikk ut på. En kommune nevner felles kick-off for alle ansatte som en suksessfaktor for felles fokus og god oppstart. Noen skoler ble valgt ut som deltakere, og har dermed ikke valgt deltakelse utfra egne behov, noe som igjen gjorde involvering i oppstarten noe krevende. Andre kommuner var i andre satsinger eller utviklingsprosjekter som de naturlig knyttet til denne kompetanseutviklingen. Her opplevdes oppstarten mer som en videreføring og fornyelse av det allerede pågående arbeidet. Kommuner som var inne i utviklingsarbeid som ikke kunne knyttes naturlig til denne satsingen, opplevde tid til god oppstart som en utfordring. Forankring Noen skoler melder at de har fått satt av god tid til forankring av utviklingsarbeidet på skolen og har lykkes godt med medskaping og involvering av alle ansatte. I tillegg vises det til at kommunene har utarbeidet gode planer for utviklingsarbeidet. Dette har gitt mulighet til å utvikle felles forståelse og motivasjon. Flere trekker frem lite eller varierende grad av involvering særlig av foreldregruppen, men også elevene. Tidsbruk Flere opplever utfordringer knyttet til å sette av tid til utviklingsarbeidet og forankring både på kommunenivå og ute på skolen. Noen melder at de har ulike utviklingsprosjekter som pågår samtidig som igjen skaper utfordringer. Nok tid har vært avgjørende for om man har positive eller negative erfaringer fra oppstarten av kompetanseutviklingen. 2. Mål og tegn til forbedring 2.1. Hovedmål Skoleeierne ble spurt om hvilke hovedmål skolene har satt seg for utviklingsarbeidet. Fylkesmennene har oppsummert målarbeidet og gitt eksempler fra kommunenes arbeid. Kompetanseheving Mange skoler har hovedmål rettet mot kompetanseheving for de ansatte. Herunder nevnes relasjonskompetanse, fellesskapende undervisning, klasseledelse, autoritative voksne, de voksnes rolle og fellesskapets holdninger og handlinger. Det skal settes fokus på økt kompetanse i relasjonsbygging mellom voksne og elever og mellom elever, og de ansatte skal jobbe for å fremme inkludering i skolehverdagen. Noen ønsker å trygge overganger, og vil opprette kommunalt beredskapsteam og utvikle felles plan mot mobbing og krenkelser for barnehage og skole. Flere har mål om økt kompetanse på forebygging, avdekking og håndtering i tillegg til begrepsforståelse og innsikt i hva mobbing og krenkelser er. Elevenes skolemiljø At skolene skal opprettholde og skape et trygt, godt og inkluderende skolemiljø er også hovedmål som går igjen. Elevene skal oppleve en trygg og forutsigbar hverdag med gode relasjoner. Elevene skal oppleve seg betydningsfulle, anerkjent, involvert og inkludert. Noen har konkrete mål som at tall fra Elevundersøkelsen knyttet til mobbing skal reduseres, og tall knyttet til motivasjon skal økes. udir.no 7/15

8 2.2. Tegn til forbedring Skoleeierne ble spurt om skolene ser tegn til forbedring som en følge av utviklingsarbeidet. 85 prosent svarer at de ser tegn til forbedring. Ingen svarer nei, mens 13 prosent svarer at det i varierende grad er tegn til forbedring. 2 prosent har ikke angitt svar. Skoleeiere som gir tilbakemelding om at det er varierende tegn på forbedring som følge av utviklingsarbeidet, kommenterer at kompetanseutviklingen er en del av et langsiktig arbeid og at dette derfor er for tidlig å vurdere. Av de som svarer ja på spørsmål om tegn på forbedring som følge av utviklingsarbeidet, er det flere likheter i kommentarene: Personalet Flere opplever en større bevissthet rundt ansattes felles ansvar for arbeidet med gode relasjoner og betydningen av holdninger og handlinger rundt inkludering. Kunnskap, nye perspektiver på skolemiljø og felles forståelse av mobbing og krenkelser, har ført til at voksne er mer profesjonelle og proaktive i sin rolle i arbeidet med skolemiljø. Kompetanseheving Flere opplever økt kompetanse på skolemiljø, mobbing og krenkelser. Noen trekker frem at utviklingsarbeidet så langt har ført til bedre rutiner og håndtering av 9 A-saker. Noen viser også til økt kompetanse og bevissthet blant elevene rundt sin betydning for et inkluderende skolemiljø. Systematisk arbeid Flere kommuner viser til at positive endringer er en følge av at det i større grad har vært systematikk i arbeidet med skolemiljøet. Særlig gjelder dette i forbindelse med forebygging og avdekking av mobbing og krenkelser Utfordringer i utviklingsarbeidet Skoleeierne ble bedt om å beskrive de største utfordringene i utviklingsarbeidet til nå. Fylkesmennene har oppsummert og beskrevet eksempler fra kommunenes arbeid: Tid Tid meldes inn fra samtlige embeter som en hovedutfordring. Det oppleves utfordrende å sette av tid til forankring, til å involvere alle ansatte og til å jobbe kollektivt med god kontinuitet og sammenheng. udir.no 8/15

9 Personalet Å få synliggjort at kompetanseutviklingen er for hele skolen og alle ansatte, samt å skape felles forståelse hos alle ansatte er utfordringer som nevnes. Noen peker på utfordringer med å finne felles møtepunkter slik at alle får tilgang på samme informasjon og kunnskap, og videre legge til rette for gode prosesser i hele personalet som sikrer at arbeidet har god framdrift. Involvering Flere viser til utfordringer med elev- og/eller foreldreinvolvering med vekt på å finne hensiktsmessige og gode samarbeidsformer. De skolene som trekker frem dette som en utfordring sier at foreldre kan være informert om, men ikke en aktiv deltaker i utviklingsarbeidet Suksesser i utviklingsarbeidet Skoleeierne ble bedt om å beskrive hva som har vært mest vellykket i utviklingsarbeidet til nå. Fylkesmennene har oppsummert og beskrevet eksempler fra kommunenes arbeid: Samarbeid Flere kommuner melder om et tettere og styrket samarbeid både mellom skoler og mellom skoler og barnehager. Noen nevner også et godt samarbeid med PPT. Kompetanseheving satt i system med utgangspunkt i felles kunnskapsgrunnlag og samarbeid har bidratt til å se et helhetlig løp for barn og unge som videre bidrar til et større fokus på tidlig innsats. Samlinger Særlig de nasjonale, men også de regionale samlingene blir trukket frem av flere som vellykket i utviklingsarbeidet så langt. I tillegg nevnes gode læringsøkter med bruk av ulike arbeidsmåter og kursing på de enkelte skolene som viktige faktorer for god utvikling, og som bidrag til å skape engasjement hos de ansatte. Kunnskap og holdninger Noen viser til at utviklingsarbeidet så langt har ført til kompetanseheving på flere nivå; både ledere, ansatte og elever. Arbeidet med voksenrollen, med holdninger, relasjonelt arbeid, bevisstgjøring og fokus på inkludering blir også nevnt. 3. Virkemidler i kompetanseutviklingen 3.1. Nasjonale samlinger Skoleeierne ble spurt om i hvilken grad de nasjonale samlingene har gitt merverdi til utviklingsarbeidet. udir.no 9/15

10 87 prosent svarer at de nasjonale samlingene har gitt merverdi «i svært stor grad», eller «i stor grad». 13 prosent svarer «i varierende grad», mens ingen oppgir «i liten grad» eller «ikke i det hele tatt». Vi ba fylkesmennene beskrive kort hvordan kommunene og de selv opplever utbyttet av de nasjonale samlingene. Kommunene har ikke gitt noe mer utfyllende svar enn det som vises i figuren. Flere av fylkesmennene beskriver samlingene som viktige for oppfølgingen av kommunene, og at samlingene er en god arena for nettverksbygging og kontaktflateetablering. Noen nevner også at samlingene gir faglig input og inspirasjon til de regionale samlingene Regionale samlinger Skoleeierne ble spurt om i hvilken grad de regionale/fylkesvise samlingene har gitt merverdi til utviklingsarbeidet. 65 prosent av skoleeierne svarer at samlingene «i svært stor grad», eller «i stor grad» har gitt en merverdi til arbeidet. 30 prosent svarer «i varierende grad», mens 2 prosent svarer «i liten grad». Ingen svarer «ikke i det hele tatt». 2 prosent svarer at de ikke har deltatt på samlingene. Flere av fylkesmennene kommenterer at de regionale samlingene har vært planlagt i dialog og samarbeid med kommunene slik at samlingene har vært relevante utfra deres behov. En større andel av de ansatte får delta på disse samlingene, som igjen gir et bedre utgangspunkt for å jobbe skolebasert. Ressurspersonene blir her trukket frem som en viktig samarbeidspartner. udir.no 10/15

11 3.3. Organisering av lærende nettverk Skoleeierne ble spurt om hvordan de lærende nettverkene er organisert i kommunene. 43 prosent svarer at nettverkene er organisert med barnehage og skole sammen, mens 24 prosent svarer at de er organisert hver for seg. I tillegg har 33 prosent svart at det er organisert på andre måter. Organiseringen av nettverkene varierer fra kommune til kommune. Noen har egne ledernettverk der barnehage og skole er sammen, mens nettverksarbeidet for øvrig foregår hver for seg. En kommune har nettverk på ledernivå der PPT, skolehelsetjenesten og barnevern er med i nettverket i tillegg til barnehage og skole. Flere trekker frem ressurspersonen som en suksessfaktor for et vellykket arbeid i nettverkene Utbytte av lærende nettverk Skoleeierne ble spurt om i hvilken grad arbeidet i lærende nettverk har gitt merverdi til utviklingsarbeidet. 59 prosent svarer at nettverkene «i svært stor grad», eller «i stor grad» har gitt merverdi. 37 prosent svarer «i varierende grad», mens 4 prosent svarer «i liten grad». Ingen svarer «ikke i det hele tatt» eller at de ikke har deltatt. Det er få kommentarer knyttet til opplevelsen av selve utbyttet av arbeidet i lærende nettverk. Noen trekker frem at muligheten for å i større grad kunne jobbe i samarbeid med barnehagene gir merverdi til utviklingsarbeidet Deltakelse i den skolebaserte kompetanseutviklingen Skoleeierne ble bedt om å svare på i hvilken grad alle ansatte deltar i den skolebaserte kompetanseutviklingen udir.no 11/15

12 72 prosent svarer at alle de ansatte «i svært stor grad» eller «i stor grad» deltar i den skolebaserte kompetanseutviklingen. 26 prosent svarer «i varierende grad» og 2 prosent svarer «i liten grad» Arbeidsformer og aktiviteter Skoleeierne ble spurt om hvilke arbeidsformer og aktiviteter skolene har tatt i bruk i den skolebaserte kompetanseutviklingen. Arbeidsformene og aktivitetene som nevnes mest er: Observasjon/skolevandring og kollegaveiledning Kollegagrupper med øving på ferdigheter, deling av praksisfortellinger og refleksjon Drøfting av teori/forskning og case Felles møter med faglig input (artikkellesing og leseoppdrag i forkant av felles diskusjoner) PPT som observerer og veileder Lesson Study, IGP-metodikk, lærende møter 3.7. Erfaringer med bruk av ressurspersonen(e) Skoleeierne ble bedt om å gi eksempler på erfaringer med bruk av ressurspersonen(e). Fylkesmennene har oppsummert og plukket ut erfaringer på bruk av ressursperson(e) som de fant mest interessante: Samlinger Ressurspersonen har flere steder medansvar for regionale samlinger. De er et bindeledd mellom nettverkene og fylkesmennene, og de kommer med ønsker og innspill til hva de regionale samlingene bør inneholde. Lokalt arbeid Ressurspersonen(e) har en viktig rolle i utarbeiding av planer og som pådriver i kompetanseutviklingen. De bidrar til fremdrift og koordinering av arbeidet, og fungerer som et bindeledd mellom ulike nivå. Ressurspersonen veileder både ledere og det øvrige personalet, og for noen fungerer de som en refleksjonspartner. Ressurspersonene bidrar med faglig påfyll, i noen kommuner også ut mot elev- og foreldregruppa Nettbaserte ressurser Skoleeierne ble spurt om i hvilken grad skolene har hatt nytte og støtte av de nettbaserte ressursene på udir.no 12/15

13 57 prosent av skoleeierne svarer at skolene «i svært stor grad» eller «i stor grad» har hatt nytte og støtte av de nettbaserte ressursene. 35 prosent svarer «i varierende grad», mens 9 prosent svarer «i liten grad». Ingen svarer «ikke i det hele tatt». Det er få utfyllende svar eller forklaringer rundt disse tilbakemeldingene, men de nettbaserte ressursene nevnes av flere under erfaringer med bruk av virkemidlene i kompetanseutviklingen. Her kommenterer flere kommuner at de nettbaserte ressursene har høy kvalitet og at materiellet på sidene er nyttige. Særlig trekkes filmene og tilgang på presentasjonene fra de nasjonale samlingene frem som viktige for støtte og videreføring av kunnskap til hele personalet Erfaringer med bruk av virkemidlene i kompetanseutviklingen Skoleeierne ble bedt om å gi generelle kommentarer om erfaringer med bruk av virkemidlene i kompetanseutviklingen. Struktur Strukturen med nasjonale og regionale samlinger og samarbeid iblant annet nettverk som gir støtte til det lokale arbeidet oppleves positivt. Samlingene, sammen med de nettbaserte ressursene, tilfører merverdi til det lokale arbeidet. Innholdet på de nasjonale og regionale samlingene er relevant og nyttig med dyktige foredragsholdere. Samlingene er viktig drahjelp i implementeringen på egen arbeidsplass. At tilbudet har sentrale føringer, men med stor grad av lokal frihet trekkes også frem som positivt. Nettbaserte ressurser De nettbaserte ressursene oppleves som nyttige og gir god støtte i implementeringen på skolene. Særlig bemerkes at det er positivt at presentasjoner og filmer av foredragene er tilgjengelig på udir.no i etterkant, da disse blir brukt i det lokale arbeidet. Virkemidler Ressurspersonen nevnes også av noen som et viktig virkemiddel. I tillegg pekes det på ny kunnskap om ulike arbeidsformer i den skolebaserte utviklingen som nyttig. Virkemidlene oppleves som egnet til å styrke samarbeidet og sette fokus for kompetanseutviklingen ute på skolene. Ressurspersoner, nettverkssamlinger, kommunale nettverk og den digitale ressursbanken på nettsiden til direktoratet gir god bredde i virkemidlene. udir.no 13/15

14 4. Råd til Fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet Skoleeierne ble bedt om å gi råd til den videre gjennomføringen av tilbudet, både til fylkesmennene og til Utdanningsdirektoratet. Innhold og virkemidler i kompetanseutviklingen Mange svarer at både innhold og virkemidlene i kompetanseutviklingen er gode og bør fortsette slik som nå. Derimot nevner noen at det faglige innholdet på nasjonale samlinger og regionale samlinger bør koordineres slik at disse ikke blir for like. Mange gir gode tilbakemeldinger på nettressursene til direktoratet, og det nevnes at man bør øke bruken av de nettbaserte ressursene i kompetanseutviklingen. Det er forslag om å knytte refleksjonsspørsmål til filmene. Flere ønsker erfaringsdeling og praksisfortellinger, samt bedre tid til refleksjon underveis på de nasjonale og regionale samlingene. Andre aktører PP-tjenestens rolle i kompetanseutviklingen bør defineres tydeligere. Hva PP-tjenesten som samarbeidspartner skal, eller kan, bidra med har vært underkommunisert. I tillegg nevnes mobbeombud og jurister som interessante og relevante foredragsholdere på samlinger. udir.no 14/15

15 udir.no